Tømmerrenna i Vennesla - en av Norges best besøkte turstier

Du kan gå tømmerrenna en vei (4 km) og deretter ta Setesdalsbanen ned (fra stoppested Beihølen). Du kommer opp via en trapp til damanlegget ved Beihølen. Se også muligheten til å kombinere sykkel med tog.

Ved Steinsfossen i Vennesla ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner, som er om lag fem kilometer lang. Sammen med Setesdalsbanen og den eldre kraftutbyggingen i vassdraget utgjør tømmerrenna et enestående kulturlandskap i Otra i dag. Tømmerrenna er i dag mye brukt som tursti og er den lengste tømmerrenna i landet.

Steinfossen tømmerrenne ble bygget i tidsrommet 1954-1957, og lagt ned som tømmerrenne for transport av tømmer i 1981. Stiftelsen Steinsfossen ble opprettet for å ta vare på kulturminnet som renna utgjør, og har greid å ta vare på kulturminne ved avkastning av et fond som ble gitt som gave ved nedleggelsen av renna og opprettelsen av stiftelsen. Kilde: Agder fylkeskommune

Etter at kraftverket på Steinsfossen ble bygd, ble elven tørrlagt deler av året. Ifølge vassdragsloven hadde tømmeret førsterett til bruk av elven. Kristiansand elektrisitetsverk måtte derfor betale for byggingen av tømmerrenna, og kostnadene var på ca. 1 million kroner. Det var Fellesfløtningen i Otra som stod for selve byggearbeidene. Pilarene er av stål, og er gamle jernbaneskinner fra Setesdalsbanen. Tømmerrenna ble tatt i bruk vinteren 1958/59. Den er ca. 4 km lang og strekker seg fra Steinsfoss til Beihølen. Rennen går stort sett gjennom skogen, men går også over to broer og gjennom en tunell. Broene er 100 og 120 meter lange og tunellen er 100 meter lang. I dag er den ikke i bruk som noe annet enn en "annerledes" turløype. En tur langs tømmerrenna inkluderer også opplevelsen av en rekke jettegryter, damanlegget og ruinene ved Kringsjå. I tillegg går rennen ved siden av Setesdalsbanen, som er en museumsjernbane med damplokomotiv. Stiftelsen Tømmerrenna driver vedlikehold. Det er gitt midler til vedlikehold, men det er åpenbart at det trengs mye mer ressurser i årene som kommer. (Kilde: Turkart utgitt av Vindbjart og Vennesla Historielag)  

Kilde:  Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer, Vennesla kommune

Historien bak tømmerrenna fra Beihølen til Steinsfossen

Tømmerrenna fra Beihølen til Steinsfossen ble påbegynt i 1952. Renna var ferdig og klar for tømmerfløting i juni 1957 og prisen var ca 1 millioner kroner. Hele fem år tok det til den var ferdigstilt og det var ingen anleggsvirksomhet i vinterhalvåret. Steinsfossen kraftstasjon ble ferdigbygd i 1957. Vanninntaket til Steinsfossen kraftstasjon var fra Beihølen, noe som igjen gjorde at tømmerfløting mellom Beihølen og Steinsfossen da ble umulig pga manglende vannføring. Som kompensasjon for dette ble tømmerrenna bygd.

Venneslagutten Sigurd Aas hadde tømmerrenna som diplomoppgave ved NTH (nå NTNU) i Trondheim. Han prosjekterte, kostnadsberegnet og var byggelder for tømmerrenna. Den siste tømmerstokken som ble fløtet i renna er ikke sikkert dokumentert, men antakeligvis i 1976/1977. Tømmerrenna var ikke mye i bruk til fløting i løpet av de 20 årene. Alf Hodnemyr (f. 1937) mener det aldri har vært tømmer transportert i renna. Fra 1977 overtok lastebiler tømmertransport til de ulike bedriftene. Sigurd Aas er far til Olga Margrete, Steinar og Karsten Aas.

En stiftelse Steinsfossen Tømmerrenne overtok i 1984 tømmerrenna vederlagsfritt fra everket og mottok kr 800 000 som det ville koste å rive tømmerrenna. Beløpet skulle brukes til vedlikehold av renna. Tømmerrenna er i dag et meget populært turområde i det til dels vernede området ved Paulen og Kringsjå. En skikkelig turistattraksjon er det blitt. Kilde: Vennesla historielag

Etter at kraftverket på Steinsfossen ble bygd, ble elven tørrlagt deler av året. Ifølge vassdragsloven hadde tømmeret førsterett til bruk av elven. Kristiansand elektrisitetsverk måtte derfor betale for byggingen av tømmerrenna, og kostnadene var på ca. 1 million kroner. Det var Fellesfløtningen i Otra som stod for selve byggearbeidene. Pilarene er av stål, og er gamle jernbaneskinner fra Setesdalsbanen. Tømmerrenna ble tatt i bruk vinteren 1958/59. Den er ca. 4 km lang og strekker seg fra Steinsfoss til Beihølen. Rennen går stort sett gjennom skogen, men går også over to broer og gjennom en tunell. Broene er 100 og 120 meter lange og tunellen er 100 meter lang. Kilde: Kulturminneplanen.

Les mer om tømmerrenna her og her

Kringsjå kraftstasjon

Kringsjå kraftstasjon ble bygget på Kringsjå ved elva Otra i Vennesla kommune like før 1900. Det var handelsmenn fra Kristiansand som startet byggingen av kraftstasjonen. I 1957 ble stasjonen nedlagt, og i 1969 var alle bygningene revet.

Kringsjå er et historisk område helt sør i Iveland kommune. Et lite samfunn som eksisterte i ca. 60 år basert på aktiviteten rundt Kringsjå kraftstasjon. Egen skole ble tatt i bruk i 1916. På slutten av 60-tallet var alle bygninger revet. I dag består området av mange kulturminner, ruiner og rester av aktiviteten rundt kraftstasjonen. Kringsjå var et viktig industrisamfunn og det var et fint folkeliv der.

Kringsjå holdeplass: Kringsjå Kraftanlegg åpnet 21. november 1900. Dette var det første kraftverket i Otra, og var i drift frem til Steinsfossen kraftstasjon åpnet i 1957. I 1930 åpnet Kringsjå holdeplass, med gangvei over dammen til Kringsjå som ligger på østsida av Otra. Bua som står på holdeplassen i dag kommer sannsynligvis fra Kiledalen, noen kilometer nord for Hægeland stasjon, brukt som hvilebu for baneavdelingen. Kilde: Wikipedia og godtur.no

Kringsjå kraftverk var eit kraftverk i Iveland som utnytta fallet i Paulenfoss i Otra. Det private selskapet AS Kristianssands Fossefald stod bak utbygginga, som var det første elektrisitetsverket i Kristiansand. Kraftverket vart starta i 1900 og lagt ned i 1957. Sidan vart bygningane rivne og anlegget og området sperra av med gjerde. I 2010 drukna ein mann då han fall ned i eit fem meter djupt turbinrøyr som stod att etter den gamle kraftstasjonen. I 2013 tok Agder Energi opp eit arbeid med å opne det gamle anlegget og bygge eit amfi der som kunne brukast av alle. Steinane frå den gamle demningen vart brukte i amfiet. Samstundes blei det lagt til rette for Kringsjå turområde. Nasjonal Sykkelrute nr. 3 går forbi Kringsjå kraftverk. Kilde: Setesdalswiki

Les mer her og se bilder her.

Om tømmerrenner

En tømmerrenne (også kalt fløterrenne) er en anlagt innretning av treverk, metall eller mur, i form av en vannførende kanal eller renne, som var bygget for å gi tømmerstokker hjelp forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold. Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.

Unntaksvis forekom tømmerrenner i form av akvedukter eller tunneler, for å forkorte strekningen, eller endog for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneller er 3.170 meter lang, og finnes mellom Vestvannet og Visterflo i Sarpsborg kommune. Den lengste er tømmerrenna i Vennesla. Idag fløtes ikke lenger tømmer langs vannveiene, og mange tømmerrenner er i forfall.

En forutsetning for at en tømmerrenne skulle virke, var jevn og stabil tilgang av vann i fløtningsperioden. Det ble derfor ofte anlagt fløtningsdammer på et egnet sted ovenfor der tømmerrenna startet. En annen forutsetning var at det måtte være tilstrekkelig fall i rennen slik at tømmer ikke skulle stoppe opp. Engebret Soot var en ekspert på bygging av kanaler, sluser og tømmerrenner, og på strekninger av hans tømmerrenner var fallet på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning).

På Notodden i Telemark ligger en av Nord-europas lengste eksisterende tømmerrenner. Denne strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og Tinnfos.  Den er 4193 meter lang.

Også ved Steinfoss i Vennesla ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert rennen, som er nærmere 4 km. lang

Kilde: Wikipedia

Om Paulen gård

Se her.