Attraksjonene og naturområdene på Jomfruland

Aasvik Brygge er ett av to fergeanløpssteder på Jomfruland. Her finner vi også Okidokk Mat & Drikke, og noen meter bort fra brygga ligger Jomfruland Camping. Hos Gundersen på Saltverksmyra like i nærheten kan du leie ridehest.

Eikeskogen i landskapsvernområdet på Øitangen finnes et flott kulturlandskap med frodig, gammel edelløvskog. Om våren dekkes skogbunnen av et praktfullt hvitveisteppe. I tillegg til hvitveis, er edelløvskogen levested for mange sjeldne arter av planter, insekter og fugler.

Friluftskirken. Ankerplassen friluftskirke er et nydelig lite området i begynnelsen på nedre del av eikeskogen. Området ble gitt til kirkelig aktivitet på midten av 70-tallet. Det var Anker Sørensen som var giveren, han var den siste fastboende på Jomfrulands Hovedgård. Hvert år er det gudstjenester her, ofte også brylluper sommerstid, dåp og konfirmasjon. I området er det også funnet gamle tufter fra tidligere tider. En ikke tidfestet, men uplyndret gravplass mener ekspertene skal ligge midt i denne idylliske friluftskirken.

Galleri Skagerak har normalt åpent hver sommer, men i år på grunn av Covid-19-situasjonen er galleriet stengt. Det meldes fra galleriet at det er mulig det blir noen pop-up-utstillinger i løpet av sommeren.

Hasselgården ligger nydelig til med utsikt over Jomfrulandsrenna. Disponibel robåt. Bademuligheter. Hasselgården har 3 boenheter på ca 50m2, tilsammen 12 sengeplasser.

Hovedgården var tidligere øyas eneste gård. I tillegg var det husmenn og strandsittere (dvs hus uten jord). Gården har vært eid av forskjellige adelsslekter, bl.a. av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, som besøkte øya i 1696, av storborgere og av loser. På 1800-tallet ble gården delt i en rekke gårdsbruk slik at det på det meste var 10 gårder på øya. I dag er bare 5 gårder i aktiv drift, Gårdene har blitt færre, men større. Befolkningen har ofte kombinert flere yrker som gårdsdrift, sjøfart, losing og fiske. I dag er turisme en viktig attåtnæring. Våningshuset på Hovedgården er brent flere ganger. Det nåværende huset er oppført i 1907 i sveitserstil.

Hovedgården leies ut til overnatting og selskaper. Da bor du i et sjarmerende sveitserhus fra 1907 på øyas eldste gård. Standarden er enkel, men både spisestue og finstue har 100 år gamle tak- og veggdekorasjoner og prismekroner i taket. I tillegg har huset hage og utsikt over sjøen.

Jomfruland Camping AS tilbyr utleie av hytte, campingvognplass og bobilplass.
Campingplassen har 5 hytter (u/bad/wc) og 3 hytter (m/bad/wc) til utleie. Disse leies fortrinnsvis ut på ukesbasis i skoleferien. Normalt har man kunne sette opp telt på campingplassen, men i år er det dessverre ikke har kapasitet til å ha telt i sommer grunnet korona og uvissheten rundt dette.

Jomfruland fyr

Midt inne på den langstrakte og idylliske øya Jomfruland utenfor Kragerø kneiser to fyrtårn høyt til værs over det flate ralandskapet og viser vei for skipstrafikken på Telemarkskysten.

Jomfruland fyr er ett av Norges eldste fyr. Opprettelsen og plasseringen av Jomfruland fyr ble foreslått av Fyrkommisjonen allerede i 1828. Fyret inngår i rekken med kystfyr som ble bygget på den tiden. Helt siden 1839 har det særpregede fyret lyst opp leia i skjærgården her. Den flate moreneøya ligger som en beskyttende barriere for Kragerø innenfor.

Det gikk med 250 000 murstein til bygginga av tårnet og lyktehuset ble laget av Nes Jernverk. Fra starten av besto stasjonen av et mursteinstårn med tilhørende våningshus, uthus og jordkjeller. Fyrlinsa av 2. orden var av fransk fabrikat, som i så mange andre norske fyr. Fyrstasjonen er plassert på øyas høyeste punkt, og fyrlyset er synlig 20 nautiske mil unna.

Fyrvokterene og deres familier bodde her

På det meste har det bodd tre familier på Jomfruland fyrstasjon. Livet til fyrvokterne og deres familier var ikke på langt nær så isolert som familiene på mange andre fyr. Fyret ligger like ved skolehuset og øya hadde både butikk og post. Kommunikasjonen inn til Kragerø var god og trygg det meste av året, selv om tålmodigheten nok ble satt på prøve enkelte isvintre. Jomfruland fyr ble automatisert og avbemannet i 1991.

To fyr, to stilarter

Jomfruland fyrstasjon er et særpreget anlegg med to høye fyrtårn ved siden av hverandre, og med beliggenhet i det flate ra-landskapet på Jomfruland. De to fyrtårnene, et hvitkalket teglsteinstårn fra 1839 og et hvitmalt støpejernstårn fra 1938, representerer ingeniørkunst fra to forskjellige perioder og viser utviklingen i fyrarkitekturen. En kuriositet vi kan nevne er at under okkupasjonsårene i siste verdenskrig var begge fyrtårnene malt i kamuflasjefarger.

Fyret i skogen

Fyrstasjonen ligger omkranset av skog. Dette gjør at fyrstasjonen ikke er så værutsatt som mange andre fyrstasjoner langs kysten.

Besøk fyret

Jomfruland er godt besøkt i turistsesongen, og de årlige sommerutstillingene som blir arrangert i fyrvokterboligen er et populært besøksmål. Sommersesongen 2020 vil det ikke være mulig å gå inn i fyret som tidligere. Dette skyldes Covid-19-situasjonen. Uansett, fyret er fint å oppsøke selv om man ikke kan gå inn i det, og i fyrmesterboligen vil det være både være kunstutstilling og utstilling om øyas historie og attraksjoner.

Gamletårnet

Gamletårnet fra 1838 har fantastisk utsikt! Når restriksjonene for Covid-19-situasjonen blir opphevet kan man bli med opp de 89 trappetrinnene og se Jomfruland fra 22 meters høyde! Det nye tårnet fra 1939 ligger rett ved siden av og er fortsatt i drift, ikke med tåkelur som tidligere, men med automatisert lys. Forskjellige gjenstander fra disse tårnenes historie er utstilt både ute og inne, bilde av tårnene i kamuflasjefarge under 2. verdenskrig og souvernirer er å finne oppe i tårnets betjente billettrom.

Inngangsbilletter er inkludert i prisen for guidingen.

Jomfruland fuglestasjon er åpen for alle fugleinteresserte!

Ønsker du å treffe andre med samme interesse, lære mer om fugler, vårt arbeid og å oppleve en fantastisk natur? Kom og besøk oss da vel! Vi arrangerer omvisninger og tar imot besøkende
i fugletårnet! Overnatting på fuglestasjonen er forbeholdt medlemmer av Norsk Ornitologisk Forening og
må reserveres på forhånd! Medlemmer av NOF/Telemark har forrang.

Jomfruland hestesenter og besøksgård tilbyr oppstalling, rideundervisning og rideleirer. Vi har åpent hver dag for gårdsbesøk - her kan du bla. hilse på mange forskjellige dyreslag. Inngangspris 50 kr. Marte Jore Gundersen Tlf 45264976, 92286550 Epost marte_jg@hotmail.com Hjemmeside ->>>

Opplev vakre Jomfruland fra hesteryggen! Bestill ridetur til deg selv, familien eller vennegjengen! Turen legges opp slik at den passer for deg/dere.Vi tar imot bestillinger i alle helger, helligdager og ferier. Fra tidlig vår til sen høst! Send oss en melding for bestilling, priser eller spørsmål, eller sjekk ut våre tjenester på Facebook-siden: https://www.facebook.com/Jomfruland-Turridning-219146945343653/

Jomfruland kirkegård ligger i hjertet av eikeskogen og ble opprettet i år 2000. Da hadde Velforeningen i mange år jobbet for å få dette til. Kirkegården er kommunal, men Velet hadde alt ansvar for oppbyggingen og tar i dag ansvar for vedlikeholdet. Her fins egne regler for type gravstøtter og hvor folk skal graves ned. Området har etter all sannsynlighet vært en gammel pestkirkegård. Stedet for kirkegården er gitt av Hasselgården, som også eier store deler av resten av den flotte eikeskogen på øya.

Kjemperøysa. Tre flintgjenstander, en dolk (ca 2200 f.Kr.), en tykknakket øks og en meisel (ca 2800 f.Kr.) er funn som forteller at Jomfruland har en historie som går over 4000 år tilbake i tiden. Kjemperøysa er det mest kjente minnesmerke fra Jomfrulands fortid. Fritt på det høyeste punktet 500 m syd for Løkstad gård var den i sin tid synlig fra sjøen fra begge sider (åsrøys eller kystrøys). Gravhaugen ble dessverre ødelagt under siste krig da tyskerne bygde en bunkers i den, og ytterligere rasert da bunkersen ble revet. Omrisset av røysa er tydelig, 20-30 cm høy og 20 meter i diameter.

Kråka. På nordspisen av Jomfruland ligger Kråka som består av grunnfjell. Området er rikt på fugler.

Kubukta er en grunn bukt med innenforliggende strandeng med beitende kyr – derav navnet! Kan oppvise stort mangfold i vadefugler, spurvefugl, vannfugl med mer. En dam på strandenga kan tiltrekke seg uvanlige andearter vår og høst. Bukta utafor er også verdt en sjekk!

Kystledhytta på Jomfruland åpnet kystledhytta i 2008 på den nedlagte deccastasjonen ved Tårnbukta på Jomfruland. Kystled er et overnattingstilbud for alle. Det er enkelt, billig og beslektet med selvbetjeningshytter på fjellet, som noen vil kjenne til. Hytta har plass til åtte personer. Det er to soverom med til sammen fire køyesenger. Info og booking her ->>>

Okidokk Mat & Drikke v/ Aasvik brygge. Med gode råvarer, smil og super service, lover vi en god opplevelse for liten og stor. Nyt deilige salater, blingser og småretter, steinovnsbakt italiensk pizza eller grillet burger med spennendene tilbehør. Vår hyggelig bar har alle rettigheter og uteservering med god oversikt over båttrafikken i Jomfrulandsrenna. Vegg-i-vegg ligger vårt bakeriutsalg der du hver morgen kan kjøpe knallferske brød og andre bakervarer. Vi har også kaker og is, smoothies og friske juicer, te, kaffe og litt godterier og brus. Glutenfri pizza og brød får du selvsagt også. Vi tilbyr take-away og kan lage blingser og smørbrød til selskaper eller arrangementer. Telefon: 949 77 915 (sesong) 908 55 928. Følg oss på Facebook for åpningstider: https://www.facebook.com/OKIDOKK/

Rullesteinstranda. Den karakteristiske rullesteinstranda på Jomfruland har internasjonal naturhistorisk verdi som en avsetning fra siste istid. Rullesteinstranda på Jomfruland er den lengste åpne rullesteinstranda i Skagerrakområdet.

Saltstein. Flere steder på øya stikker det opp odder med fine isskurte svaberg. Dette er eldgamle gneiser, omdannet i dypet under høye fjellkjeder for en milliard år siden. I fjellet ser du også merker etter isens skuring i form av skuringsstriper og furer, og noen steder også flotte spylerenner dannet av høyt vanntrykk under isen.

Sykkelutleie. Rett nedenfor Tårnene, øverst i Tårnbakken holder "SykkelKnut" til! Her kan du leie deg en sykkel, eller flere og oppleve denne unike øya fra sykkelsetet! Leie for timer eller dager. Sykler repareres også i nytt sykkelverksted! Følg SykkelKnut på facebook: https://www.facebook.com/sykkelknut/ Åpningstider fra ca. april til oktober. Ønskes sykkel utenom sesongen, ordnes det som oftes også!

Skadden. Sydspissen av øya består stort sett av naken rullestein. Det finnes også vindpint kratt hvor uvanlige spurvefugler kan dukke opp. Den ytterste odden er sjøfuglreservat med ferdselsforbud i hekketida. Tidligere fantes en større sjøfuglkoloni her, mens nå er det få hekkende par. Vannfugler er områdets spesialitet. Særlig dykkere kan det være mye av, men også praktærfugl sees nesten hvert år. Husk å sjekke både utsida og innsida av øya! I Løkstadbukta er det velbeitet strandeng, også her med mye vannfugl i farvannet. Ofte finnes også rastende spurvefugl og enkelte vadere.

I Tårnbukta på yttersida av øya finnes ofte mye oppskylt tang og tare, som kan trekke til seg mye fugl. Selve bukta kan være særlig spennende ved sterk pålandsvind med blant annet ulike endre og måker. Flere sjeldenheter er blitt sett i Tårnbukta, mest på høsten. Eksempler er isabellasteinskvett, vannpiplerke og svartstrupe.

Tårntjernet - inspirerer kunstnere før og nå
Jomfruland har lenge vært et attraktiv oppholdssted og inspirasjonskilde for kunstnere. Ikke rent få malere har hentet sine motiver herfra opp gjennom årene. Jomfruland fyr ble gjennom Teodor Kittelsen en del av norsk kunsthistorie. Kittelsen, som var fra Kragerø, oppholdt seg i perioder på Jomfruland. I 1893 kom hans serie med bilder fra øya. Et av de mest kjente er «Nøkken», som han så i det lille tjernet like ved fyret - «tårntjernet». Det trollske tjernet med nøkkerosene ligger ikke langt fra fyrtårnene. 4.juli 2001 ble stien åpnet for rullestolbrukere. Stien går fra fyrmesterboligen og rundt Tårntjernet. Rundt tjernet er det tilrettelagt for rullestol og barnevogn, samt benker for en liten pust i bakken om det trengs. Fint område for medbrakt mat og drikke. Se opp for Nøkken! Hvordan viste Kittelsen at skumle vanntroll kunne ha lasergrønn farge strålende ut av sine øyne? Vi snakker jo om et maleri malt i 1904….

Øitanges turisthytter. På nordspissen av Jomfruland finner du DNTs hytter på Jomfruland, midt i hjertet av nasjonalparken, tilbys gode overnattingsmuligheter og herlige turomgivelser. Øitangen er opprinnelig et gammelt gårdstun som leies av DNT Telemark.Husk at overnatting må bookes på forhånd. De 4 utleieenhetene har til sammen 53 sengeplasser + muligheter for ekstra madrasser. Utleieområdet har store uteplasser, badestrand og brygge. Se mer info her ->>>

Historie

I gamle sagn om øya berettes det at Jomfruland en gang lå under vann og var bebodd av havfolk. I et annet sies det at havfruer en gang for veldig lenge siden hadde sitt tilholdssted på øya. I vår korte beretning om øyas historie, velger vi å tillegge kun det aller første utsagnet sikker troverdighet, for det som i dag er Jomfuland lå faktisk lenge under havets overflate – til landet sakte hevet seg etter å ha vært tynget av enorme ismasser gjennom mange istider.

Av is og hav

Tekst: Geo Norwegica

De siste 2.6 millioner år av jordas historie er kjennetegnet av en serie istider. Den siste store istiden, den vi vet mest om, var på sitt største for rundt 20.000 år siden. Heldigvis ble det varmere, isen smeltet og trakk seg tilbake til et stykke inn på Norges fastland.

Havvann fulgte etter den smeltende isen. Når isdekker smelter, skjer det i rykk og napp, med kaldere perioder innimellom. En av disse kalde periodene under siste istid har satt ekstra tydelige spor etter seg.

For rundt 12.800 år siden vokste innlandsisen kraftig, helt fram til dagens Jomfruland. Isen sto på havets bunn, og foran breen avsatte is og breelver stein, grus og leire, fraktet fra store deler av Sørøst-Norge.

Iskanten sto her i flere hundre år, og da isen omsider trakk seg helt tilbake, ble det liggende en rygg igjen på havbunnen. Ryggen kaller vi for Raet, og vi finner spor etter den rundt hele Skandinavia.

Da isen forsvant, begynte landmassene å heve seg igjen, og toppen av Raet nådde etter noen tusen år havnivå. På Jomfruland skjedde dette for rundt 4000 år siden.

Bølger, havstrømmer og stormer sorterte og vasket ut finere materiale, steiner ble slått mot hverandre og rundet. Fortsatt kan man høre bølgene flytte på steinene nede i vannkanten.

Gamle spor etter våre forfedre

De eldste spor etter mennesker på øyene går tilbake til ca. 2000 år f.Kr., men fast bosetning er av noe yngre dato. Mer dokumentert aktivitet finner vi fra middelalderen med kombinasjon av sjøfart, losvirksomhet, fiske og jordbruk. De to fyrtårnene og restene av Deccastasjonen på Jomfruland, så vel som nøytralitetsvaktstasjonen på Stråholmen og fortøyningsplasser og havneanlegg for båter, er viktige kulturminner fra sjøfart, fiske og forsvar.

Slik ble Jomfruland dannet

Tekst: Geo Norwegica

Under siste istid som startet for ca 117 000 år siden, var hele Skandinavia dekket av en tykk iskappe. Da isen etter hvert begynte å smelte ble det dannet store smelteelver som fraktet mengder av stein, sand og grus ut i havet foran iskanten.

På Saltstien på utsiden stikker det ut en odde med grunnfjell fra jordas oldtid. Bergarten er gneiss, og man kan se spor etter isens skuring i form av striper og furer. Noe grunnfjell kommer også til syne på Kråka (nordspissen av øya) og ved camping… — På Saltstien på utsiden stikker det ut en odde med grunnfjell fra jordas oldtid. Bergarten er gneiss, og man kan se spor etter isens skuring i form av striper og furer. Noe grunnfjell kommer også til syne på Kråka (nordspissen av øya) og ved campinggplaasen på innsiden. Fotograf: Øyvind Berg - CC BY-SA 4.0

Smeltingen skjedde i rykk og napp. Ved kalde perioder stoppet smeltingen helt opp og isbreen vokste. Det er dette geologene kaller breframstøt. Den kalde perioden som er bakgrunn for dannelsen av Raet startet for ca 12 800 år siden og varte i vel 1000 år. Denne tiden kalles Yngre Dryas, og da det var som kaldest sto isbreen mer eller mindre stille her vi i dag finner Jomfruland, for 12 650-12 350 år siden. Da sto altså iskanten der hvor Mølen og Jomfruland ligger i dag, og man kan finne spor etter iskanten rundt hele Skandinavia.

Alt det løse materialet som var blitt fraktet fram til brefronten på slutten av Yngre Dryas ble liggende igjen som en undersjøisk rygg da isen smeltet tilbake. I dag er dette den markerte moreneryggen som vi kaller Raet. Havet sto langt over det som i dag er Jomfruland, ca 135 meters vanndyp regner geologene med at det var. Illustrasjon: Trond Haugskott

Slik blir et ra til. Mange har sikkert ikke det helt klare bildet hva et ra er? Enkelt forklart er et ra en rygg med stein - altså stein som har blitt presset oppover av en iskappe slik som på bildet. Slik som illustrasjonen her viser et tenkt tilfe… — Slik blir et ra til. Mange har sikkert ikke det helt klare bildet hva et ra er? Enkelt forklart er et ra en rygg med stein - altså stein som har blitt presset oppover av en iskappe slik som på bildet. Slik som illustrasjonen her viser et tenkt tilfelle hvor Jomfrulandsryggen er presset opp til havnivå. Bølgene slo mot yttersida og vasket ut finstoffet. Derfor finner vi rullesteinstrender på utsiden av Jomfruland, mens det er sandstrender på innsiden. Det er også områder med flygesand. Under lagene med rullestein og sand er det flere titalls meter dyp, opprinnelig morene, som i hovedsak består av moreneleire. Illustrasjon: Trond Haugskott

På Jomfruland er Raet lett synlig. Det gjelder spesielt rullesteinstranda på utsida, men også de ubevokste strandvollene inne på øya. Dette er den lengste strekningen av Raet i Sør-Norge som er lett synlig og dessuten er lett tilgjengelig. Blant rul… — På Jomfruland er Raet lett synlig. Det gjelder spesielt rullesteinstranda på utsida, men også de ubevokste strandvollene inne på øya. Dette er den lengste strekningen av Raet i Sør-Norge som er lett synlig og dessuten er lett tilgjengelig. Blant rullesteinene kan vi finne bergarter fra store deler av Østlandsområdet. Vi kan følge Ra-ryggen både over og under vann langs kysten av Telemark og i nabofylkene. Den kan også følges fra Norge gjennom Sverige til Finland og videre til Russland. Illustrasjon: Trond Haugskott

Da vekten av isdekket forsvant, hevet landet seg etter hvert opp, ganske raskt til å begynne med, og fortsatt hever landet seg noen millimeter hvert år. Da morenen ved Jomfruland nådde bølgebasis og opp til havnivå, bearbeidet bølgene materialet i raet og vasket ut de fineste partiklene. Resultatet er de flotte rullesteinsstrendene på utsiden av øya.

Hvis man ser godt etter, kan man også se naturlige "hakk" oppover langs rullesteinsstrendene. Dette er merker etter tidligere tiders havnivå, de markerer tidligere strender. Her sto stormbølgene og vasket under kraftige hundreårsstormer. Slike gamle strandlinjer er flotte naturmonumenter og vitner om at jorda aldri er helt i ro.