Den intenst gulgrønne ulvelaven inneholder giften vulpinsyre.
Ulvelav – den vakre giften
Ulvelaven er nok et av Grenselandets mest fotograferte motiver. Hvem kan motstå å ta fram kameraet når man ser et tørrtre eller gamle låver, helt dekket av den intenst gulgrønne laven? Og uvanlig er den også. Ikke i Grenselandet, men i resten av Skandinavia. Den regnes som en rødlistet art – det vil si en art som risikerer å bli utryddet om ikke særskilte forholdsregler tas. Å verne Gernselandet mot utnyttelse er en slik viktig forholdsregel som forhåpentligvis kan redde både ulvelaven og mange andre utrydningstruede organismer.
En vakker soldyrker
Ulvelaven trives på grånende, solbelyste tørrfuruer, så derfor er Grenselandets glisne gammelskoger og myrkanter perfekte. Mange skoger i det øvrige Skandinavia er blitt for tette og skyggefulle, først og fremst på grunn av planting, igjenvoksing og brannbekjempelse. Og det er få steder der ulvelavens favorittunderlag finnes i så stor grad som i Grenselandet – riktig mye av gammel, solbelyst, død ved.
Ikke tygg på den!
I gamle dager la folk ut kjøttbiter med knust glass og pulverisert ulvelav for å forgifte ulv og rev. Laven inneholder vulpinsyre som lammer åndedrettsorganene. Glasset var der for å lage sår i dyrenes tarmer slik at giften skulle trenge lettere inn. Ulvelaven er så giftig at de som håndterte ulvelavpulveret, var nødt til å bruke munnbeskyttelse.
Grenselandets mest fotograferte motiv?