Det meste ble bygget i gråstein. Maskiner og utstyr ble fraktet med Setesdalsbanen til Grovane og derfra videre med hestekraft. Fra starten av hadde stasjonen 2 turbiner, generatorene hadde en ytelse på 660 kW. Den 23 km lange overføringslinja til Kristiansand var datidens lengste i Norge.
Salget av strøm gikk i starten seint. Salget økte gradvis og den første utvidelsen av anlegget ble gjennomført i 1904. Etter hvert ble det inngått flere større industrikontrakter, og det ble nødvednig med ytterligere utvidelser.
Kristiansand kommune overtok driften av anlegget i 1914 og Kristiansand Elektrisitetsverk ble grunnlagt.
Når ombyggingen i 1915 var ferdig hadde anlegget en ytelse på 6000 kW med fire turbiner. Det ble i senere tid installert ytteligere to turbiner.
18 desember 1957 ble kraftstajonen nedlagt og ansatte ble overført til Steinsfossen Kraftverk.
Det var hardt arbeid ved anlegget. Sjefen var maskinmester. Under seg hadde han 12-14 ansatte. Det var 2 maskinpassere i karftstasjonen til en hver tid. På damanlegget var det en damvokter og en eller flere hjelpere.
En større ulykke skjedde ved Kringsjå, en damvokter druknet da han falt i fossen(Ole Henriksen).
De fleste arbeiderne bodde i verkets egne boliger. To hus ble bygd før oppstarten. I hus nr 1 bodde basikmesteren. Det var også hans kontor. Det var også leilighet og rom for to montører i 2.etg.
I hus nr 2 var det to leiligheter og et tilbygg med leilighet som ble kalt "tilhengeren".
Det var kummerlige boforhold for damvokteren med familie. Maskinmesteren søker til Kristiansand om penger til å bygge flere hus.
I 1920-21 ble det bygd to nye hus på vestsiden av kraftstasjonen. Her var det to leiligheter i hvert hus. Det var også uthus med boder og utedoer.
Det var også høsehus ved et par av husene. Stall til hester var ved uthuset til hus 2. Et fjøs med plass til et par kyr og noen griser hadde de også.
På det meste bodde det ca 50-60 mennesker i det lille samfunnet vet Kringsjå.
I 1912 gjorde Iveland kommune vedtak om at det skulle bevilges penger til lærerlønn. Kraftverket måtte selv står for å bygge skolen og utstyr. Kommunen tok også forbehold om at barn fra Kuarstøø og Paulen skulle gå på denne skolen. Skolehuset stod ferdig i 1917.
Det var et godt fellesskap blant folket på Krinsjå. Det var en stor felles postkasse, om idag står der, Der kunne man treffes til en hyggelig passiar. Det var også sammenkomster på skolen og på "torvet" der brødbilen og fiskebilen etterhvert dukket opp ukentlig. Landhandleren på Grovane leverte også etterhvert varer med egen bil.
Cachen er plassert i bakkenivå. Det er fare for at du kanskje står oppå den, den er gjemt under bakken, ikke i noen ruiner, litt bortenfor Hus nr 1. Den inneholder loggbok og noen bytteting. Du må selv ta med egen penn/blyant.
Det finnes noen veier inn til området, men personlig synes jeg veien om den gamle tømmerrenna er finest. Ligger også noen andre cacher langs tømmerrenna.
Er du der i skumringstid sies det at det spøker ved ruinene, tør du gå rundt da?