17. mai, en dag for å takke
Et land med et brennende kristenfolk, vil aldri bli avkristnet.
17. mai er en dag for takknemlighet. Vi har vunnet førstepremien i livets store basar som får bo i Norge. Men takknemligheten må følges av ydmykhet.
Det er lett å bli revet med av stemningen på nasjonaldagen. Rammen er så vakker med våren som bryter frem, flaggene, festpyntede mennesker og barnetog. Vi har all grunn til å føle stolthet og begeistring, men størst grunn har vi til å føle takknemlighet, fordi vi får leve i frihet, i et av verdens rikeste land.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Visst er både velstanden og styresettet resultat av hardt arbeid: «Fedrene har kjempet og mødrene har grett», som det heter i nasjonalsangen. Men salmen understreker også at «Vårherre stille lempet, så vi vant vår rett.» Uten Guds velsignelse ville vi ikke vært der vi er i dag. Derfor er nasjonaldagen en dag for å takke.
17. mai er en god dag for å dele det vi har fått. En dag der vi som fellesskap kan vise raushet og inkludere både mennesker som sliter og folk som av ulike grunner har kommet til Norge fra andre deler av verden.
Nordmenn med annen etnisk bakgrunn må slippe å føle seg som tilskuere til feiringen. Derfor er det flott at 17. mai-komiteen i Oslo i år ledes av Shoaib Sultan, rådgiver i Antirasistisk senter. Han er en flott representant for det mangfoldige Norge.
Og det er flott når mennesker med bånd til andre verdenshjørner, går med sine nasjonaldrakter i 17. mai-togene. Det blir som når noen går med telemarksbunad og noen med bunad fra Sogn: Man signaliserer røtter, samtidig som man feirer fellesskapet og nasjonen Norge. Vi bør lære av USA: Mangfold er ikke en trussel mot vår egen identitet.
17. mai er også en dag for refleksjon og ettertanke. For det vi har fått, kan vi også miste.
Dagen skrev i går at høyreekstreme bevegelser og partier kan utgjøre en trussel mot europeiske demokratier. Disse partiene utnytter den tillit demokratiet bygger på, til å svekke demokratiet innenfra.
22. juli 2011 ble en påminnelse om at vi må være på vakt mot høyreekstreme krefter også i Norge. Og samtidig ble vi stilt på en krevende prøve: For hvordan skal vi klare å forebygge terror, med alt det innebærer av restriksjoner og overvåkning, uten å svekke det demokratiet vi så gjerne vil beskytte?
Det er ikke bare de ekstreme som truer demokratiet. Vår egen likegyldighet og metthet er kanskje en større trussel. Vi må aldri ta demokratiet for gitt. De demokratiske idealene må holdes levende og videreføres til neste generasjon. Derfor er Aftenpostens aksjon «Min stemme», der de skal samarbeide med andre norske redaksjoner for å få ungdom til stemmeurnene til høste, så verdifull.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De demokratiske idealene vil imidlertid stå sterkere hvis de kan hvile på et moralsk fundament som handler om tillit, ærlighet og integritet - kort oppsummert i De ti bud.
Det er vår påstand at når kristentroen svekkes i folket, da svekkes også demokratiet.
Som kristenfolk kan vi velge å la sekulariseringen gjøre oss motløse - eller vi kan med Guds hjelp ta opp kampen. Et land med et brennende kristenfolk, vil aldri bli avkristnet.
