Agder Energi | Museumsordningen

Kringsjå dam

Dammen ble anlagt av den norske stat og det private Kristiansand Fossefald og Elektricitetsverk AS. Sistnevnte ble senere overtatt av Kristiansand kommune. Staten kjøpte, etter forslag fra stortingsmann og ingeniør (senere statsminister) Gunnar Knudsen, halvparten av fallrettighetene til Paulenfossen i 1895 for kr 23 245 (i dagens kroneverdi 1,5 millioner). Dette var den første fallrettigheten staten kjøpte for å produsere elektrisitet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA — Kringsjå dam. Foto: Jon Atle Eie/NVE.

Elektrisiteten skulle brukes til Setesdalsbanen, en jernbanestrekning mellom Kristiansand og Byglandsfjord. Da Kristiansand Fossefald og Elektricitetsverk AS noen få år senere bygde Kringsjå kraftverk, måtte de lage en separat åpning i dammen for å sikre at staten ved behov kunne benytte seg av sin halvpart. Åpningen er anlagt på vestsiden av dammen. Staten benyttet seg imidlertid aldri av disse fallrettighetene, fordi Setesdalsbanen ble anlagt for et dampdrevet lokomotiv.

Dammen er steinmurt i sin helhet, over 100 meter lang og på sitt høyeste 8,5 meter. Dammen er ikke lenger i bruk til kraftproduksjon, da Kringsjå kraftverk ble nedlagt i 1957. I dag står dammen, enkelte ruiner etter den gamle kraftstasjonen, den gamle steintippen og noen hustufter etter kraftverkssamfunnet tilbake. Kommunen har utpekt Kringsjå-området som et velegnet turområde rikt på kulturminner etter blant annet kraftverket og jernbanen.

Les mer om kraftutbygging i Agder: Da Sørlandet så lyset.

Vurdering

Dammens separate del i vest forteller om statens første engasjement for å sikre seg elektrisitet til infrastruktur mot slutten av 1890-tallet. Relasjonen til politikeren Gunnar Knudsen, sentral i forbindelse med konsesjonslover og opprettelsen av NVE, gir damanlegget en spesiell historie. Dette markerer på sett og vis starten på Statkrafts virksomhet. Dammen er representativ for tidlig privat kraftutbygging på Sørlandet.