NVIM
KALKOVNANE VED ODDA SMELTEVERK
Stavanger, november 2013
_DSC5585.jpg
1
NORSK VASSKRAFT- OG INDUSTRISTADMUSEUM
dokumentasjonsprosjektet
2
Kalkovnane, Kokstørka og Blandingshuset ved Odda Smelteverk
BAKGRUNNEN FOR DOKUMENTASJONSPROSJEKTET
_DSC5615.jpg
3
_DSC5579.jpg
Kalkovnane, Kokstørka og Blandingshuset ved Odda Smelteverk OM
DOKUMENTASJONSPROSJEKTET
for bygningene 46, 47, 49, 50, 51, 52, 55, 56, 57, 57A, 59 og 204 (nummerert etter Odda Smelteverks nummersystem for bygningene) Kalkovnane utgjør ett ledd i ei produksjonslinje med flere forgreininger. Heftet innledes med oversikt over bygningene ved anlegget, generell historie og om produksjonen ved hele anlegget. Dette plasserer kalkovnane historisk, i internasjonal industriell sammenheng og i egen produksjonslinje.
_DSC5643.jpg
Spesielle tema omtales i egne artikler skrevet av forsker ved NVIM, dr.oecon. Elisabeth Bjørsvik og mangeårig driftsingeniør ved Odda Smelteverk, Halvor Johan Bådsvik. Cand. scient. innen organisk kjemi Walter Jaggi, prosessingeniør ved Odda Smelteverk, står for en omfattende fagartikkel om produksjonen.
_DSC5593.jpg
Intervjuene ble gjort ved å gå produksjonslinja på fabrikken, vise i handling på stedet hvilke prosesser som hørte til der og snakke om og forklare det vi så. Walter Jaggi (WJ), intervjuet, fotograf og fotoarkivar ved NVIM, Harald Hognerud (HH) fotograferte og film- og media-arbeider ved NVIM, Dag Endre Opedal (DEO) gjorde filmopptak av intervjuene og det som ble omtalt. Medarbeider ved NVIM, Frode Olsen, har skrevet ut intervjuene som tekst. Intervju-tekstene er direkte utskrift av det som ble sagt på plassen, uten noe fortolkning. Dermed oppnår en at selve utsnittene er uten forvrengning. Og den muntlige kulturen på plassen kommer fram. Intervju-tekstene framgår innrammet i farge tilhørende hver av informantene. Foto, film med lyd og de utskrevne intervjuene utgjør nå en del av NVIM`s arkivmateriale. Alle fotoene i heftet er merket med NVIM`s nummer. Alle svart/hvitt-bilder er fra NVIM`s fotoarkiv. Alle foto uten angivelse av fotograf er tatt av Harald Hognerud. Andre foto er merket med fotografens navn. Hans Åbotsvik har gitt billedtekster til de av fotoene som har billedtekst, vist i kursiv. Avdelingsleder på Innsamling, dokumentasjon og forskning ved NVIM, Siri Jordal har funnet fram arkivmateriale og samtidsmateriale om Kalkovnane. Sivilarkitekt MNAL Gro Lavold, mangeårig konsulent på industriarkitektur i Odda/Tyssedal, er leder for prosjektet og har bistått ved intervjuene. Randi Bårtvedt, direktør ved NVIM, er prosjektansvarlig.
4
INNHOLD Bakgrunnen for dokumentasjonsprosjektet. Tilsagnsbrev fra Riksantikvaren s. Om heftet for dokumentasjonsprosjektet. Gro Lavold Innholdsfortegnelse heftet Odda Smelteverks (OS) hovedkart over bygninger Bygningsnummer jfr. OS`eget system og betegnelse bygning , prosjektets bygninger uthevet Hefte utgitt ved kommunens jubileum i 1963, “Odda 50 år” The Manufacture of Calsium Carbide and Nitrogen Products, Alby Utd. Carbide Factories Limited Odda Smelteverk - en oversikt. Elisabeth Bjørsvik Råstoff Kalkstein, kalk og kalkovner brukt ved Odda Smelteverk. Halvor Johan Bådsvik Odda Smelteverk. Kort beskrivelse med hovedfokus på betydning av kalkovn og kokstørke Dokumentasjon april 2012, foto-oversikt. Harald Hognerud De som er intervjuet i prosjektet Råstoff, 54 Råstofflageret, Skalltaket Transport råstoff, Kalkgangen Transport og bearbeiding råstoff, Knusestasjon kalk Transport og bearbeiding råstoff, Knuse- og omlastingsstasjon kalk Transport råstoff, til Døgnsilo Kalkovn 57 Døgnsilo for Kalkovn Produksjon, Kalkovn 1 og 2 Produksjon, Kontrollrom Kalkovnane (47) Produksjon, Døgnsilo Kalkovn (57) til Kübel Produksjon, Kübelen 51 Kalkovn 1 og 2 Plan 7 51Kalkovn 1 og 2 Plan 6 51 Kalkovn 1 og 2 Plan 5. Øvre brennernivå 51 Kalkovn 1 og 2 Plan 4. Nedre brennernivå 51 Kalkovn 1 og 2 Plan 3 51 Kalkovn 1 og 2 Plan 2 47 Bygning for heismaskineri ved Kalkovn 2 og 3, tidligere Kontrollrom 51 Kalkovn 1 og 2 Plan 1, Kjølehus 51 Kalkovn 1 og 2, Kjølebelte 51 Kalkovn 1 og 2, Kjølelager (59), Kjølebelte 51 Kalkovn 1 og 2, Oljetanker til brennerne
5
3 4 5 6 7 8 9 12 18 19 22 84 85 86 90 91 92 94 97 98 100 106 111 115 120 127 135 143 146 147 154 155 157 161
CO2-gass til Dicy`en, Dynaflowen CO2-gass til Dicy`en, Dynaflowen Rensing og videreforedling, Filterkakene Kalk, Transportbelte til Blandingshus Koks, 49 Kokstørka Koks, fra Skalltak til Tørka Koks, Filterhus i 49, “Det gamle elektrofilteret” Kontrollrom, 49 Kokstørke Koks, Filterhus 2 Koks og kalk, 50 Blandingsrom for råvarematerialer CO2, 204 Kompressorhus 57 Døgnsilo for kalkstein i Priestovnen (1956) 46 Priestovn maskinhus (1948) Påbygget hus over topp Kalk,Viftehus Transport, Smørebua og hus nederst i Kokskanalen Nedkjøring og konkurs Konflikt Konflikt lokalt Konflikt regionalt Konflikt nasjonalt Konflikt internasjonalt Konflikten i media Riving Riving Kokstørka Riving Blandingsrom Riving Priestovnen Riving Kalkovnane Medarbeidere i prosjektarbeidet
162 164 166 167 170 171 174 181 182 185 207 210 213 219 223 224 226 235 239 240 243 246 247 248 252 255 258 271
OS`hovedkart - bygningsnr
forstørret utsnitt s.82
OSV-samkopi-1.jpg
6
OS bygningsnr.jpg
DSC_3844.jpg
DSC_3846.jpg
DSC_3883.jpg
DSC_3872.jpg
Bygningene som omhandles av prosjektet, er rammet inn med rødt.
7
i-os-kk001nø.jpg
i-04410.jpg
i-os-kk002nø.jpg
i-os-kk005-056s.jpg
i-os-kk011nø.jpg
i-os-kk006n.jpg
hefte utgitt ved odda kommunes jubileum i 1963, “Odda 50år”
8
i-os-kk017sø.jpg
i-os-kk018sø.jpg
i-os-kk016s.jpg
9
10
i-04073 i-os-g091
i-os0305 11
Internasjonal kompetanse, teknologi og kapital
Odda Smelteverk En oversikt
I 1906 startet Alby United Carbide Factories og North Western Cyanamide Company planlegging og bygging av henholdsvis kalsiumkarbidfabrikk og kalsiumcyanamidfabrikk i Odda. Bak selskapene stod britiske interesser.5 En av drivkreftene i etableringene og
Norsk industrialisering etter 1900
fabrikkenes første direktør var den svenske ingeniøren Albert Petersson med doktorgrad fra
Norge opplevde en eventyrlig industrivekst i årene 1896 til 1920.1 Veksten kom i en rekke
universitetet i Zürich. Han arbeidet ved anlegg på Kontinentet før han kom til Alby
industrier, og kraftkrevende industri spilte en viktig rolle. Landets store fortrinn på et
karbidfabrikk i Sverige som ble bygd i årene 1898-1900. Her var han direktør frem til 1906 og
internasjonalt marked for kraftkrevende produkter var rikelige mengder vannkraft som også
utviklet Albyovnen, en kontinuerlig enfaseovn med påsetting av råmaterialer på toppen og
var rimelig å bygge ut. Flere internasjonale undersøkelser fra perioden før 1920 bekrefter dette.2 Kull gikk fra å være energikilde til å bli råvare i kraftkrevende industri.
tapping av flytende karbid i bunnen.6 Denne ble også kalt Swedischer Ofen. Fabrikkens geografiske beliggenhet midt i landet skapte etter hvert begrensinger for virksomheten.7 Første generalforsamling i Alby United Carbide Factories ble avholdt i London i 1907.8 På
Dette industrielle gjennombruddet var Odda en del av. I løpet av få år på begynnelsen av
dette tidspunkt var selskapet også engasjert i karbidverket i Meraker som hadde sin historie
1900-tallet endret stedet karakter fra å være et bondesamfunn til å bli et industrisamfunn som
tilbake til 1898.
leverte industriprodukter fremstilt ved nye elektrokjemiske prosesser til internasjonale
Karbid til belysning
markeder. Lokaliseringen ble beskrevet slik i 1909:
Kalsiumkarbid var et viktig produkt i seg selv. Det blir dannet i en reaksjon mellom koks og kalkstein i en elektrisk reduksjonsovn hvor flytende karbid tappes ved en temperatur på ca.
The calcium-carbide factory at Odda, on the Sondre Fjord, in Norway, which it is our purpose to describe, is interesting from the point of view of national economics as well as of electrical chemistry. Indeed, the works constitute a further evidence of the influence of water-power on the redistribution of industries, as we have here in the Odda Works of the Alby United Carbide Factories, Limited, one of the largest establishments of this kind in the world, constructed with British capital at a point hitherto unknown, except as a tourist centre, and carried on with material which lias to be imported, the only explanation of the choice of site being the existence of water-power.3
Artikkel av Elisabeth Bjørsvik, 2009. Bjørsvik har hovedfag i historie ved UiB, og er utdannet dr.oecon ved Norges Handelshøyskole i økonomisk historie. Artikkelen ble skrevet på oppdrag fra Hordaland fylkeskommune. Bjørsvik er medforfatter for flere bøker.
2000 grader celsius. Karbid reagert med vann gir acetylengass. Første anvendelse av acetylengass var til belysning. Den kommersielle produksjonen av karbid startet i Spray, i North Carolina, i 1891.9 I årene som fulgte ble kalsiumkarbidfabrikker bygd i vannkraftrike områder.10 Norge var ikke noe unntak. I 1898 kan vi lese at det fantes 18 fabrikker rundt om i verden, og som de fremste nevnes karbidfabrikkene i Niagara Falls og Foyers i Skottland.11 Produksjon av kalsiumkarbid ble etter få år lagt ned ved Foyers, og Storbritannia kom til å
I tillegg til kraftressursene fra Tyssovassdraget kan forhold som isfri havn, flere nasjonale
basere sitt behov på import fra Skandinavia.12 Innen få år ble etterspørselen etter acetylengass
kalksteinsbrudd og personlige nettverk forklare lokaliseringen av industrien.4
til belysning redusert som følge av elektrisitetens gjennombrudd. Resultatet ble overproduksjon og mange fabrikker lagt ned i årene rundt 1900.
1
Venneslan, Christian, Eventyrlig industrivekst, i Bore, Ragnhild Rein og Tor Skoglund (red.), Fra håndkraft til høyteknologi, norsk industri siden 1829, Statistiske analyser, ssb, juni 2008, s. 45-66. 2 Pring, J.N, The Electric Furnace, in Monographs of Industrial Chemistry, Longmans, Green & Co, 1921, s. 408. 3 Engineering, 1909, s. 1. 4 I en beskrivelse av anlegget fra 1909 opplyses det at kalksteinen kom fra Skaftun, nær Bergen, og Levanger, nær Trondheim. Kullet ble importert fra Wales. Engineering, London, 1909. Det offisielle navnet på Skaftun er i dag Skaftå, og Skaftå kalkgruver ligger ved Bruvik på Osterøy.
1 12
5
The Economist, September 21, 1907, The Economist, March 27, 1909. www.runeberg.org/nfca/0397.html 7 Ahlgren, Sven Olof & Lena Knutson Udd, Karbidtilverkningen vid Stockvikverken, 2008, s. 12. 8 The Economist, September 21, 1907. 9 Pring, J.N, 1921, s. 102. 10 The Gartside Report 1907-1908, s. 124. 11 Thomsen, G.F, Acetylene Gas and Calcium Carbide, Liverpool, 1898. 12 Aftalion, Fred, A history of the international chemical industry, Philadelphia, 1991, s. 68. 6
2
I Teknisk Ukeblad i 1908 finnes en oversikt over følgende karbidfabrikker i Norge:
De første fabrikkene for produksjon av cyanamid ble etablert i 1905 i Piano d´Orta i Italia og
Notodden, Hafslund, Borregaard, Meraker og Ihlen i Trondheim. Under bygging var da
Westeregeln i Tyskland. Produksjonen i Westeregeln var ikke vellykket og ble lagt ned etter
fabrikker i Odda og Kragerø.
kort tid.17
De kjemiske reaksjonene og prinsippene ved karbidfremstillingen er ikke spesielt kompliserte,
De første cyanamidfabrikkene
men det kan være problematisk siden prosessene foregår ved så høy temperatur. I prinsippet
Noen land hadde fått i gang cyanamidproduksjon før 1909. En oversikt som vist i tabell 1.0
har karbidfremstilling vært utforandret siden tidlig på 1890-årene. Endringene kom i det
oppgir at det rundt om i verden da fantes syv slike anlegg, mens ti til var under bygging.
smeltetekniske som forbedringer i ovnsteknologi og på salgssiden.13 Dette siste ser vi første gang eksempel på med kalsiumcyanamid som et nytt og viktig produkt allerede det første
Tabell 1.0 Etablerte cyanamidfabrikker og fabrikker under bygging i årene omkring 1909, i tonn
tiåret på 1900-tallet.
Etablerte Produksjonskapasitet Under bygging Produksjonskapasitet Odda 12 000 Kroatia, to fabrikker 8 000 Briançon 3 750 Italia, to fabrikker 7 000 Martigny 3 750 Bayern, Tyskland 12 500 Piano d´Orta 5 000 Niagara, Canada 5 000 Bromberg18 2 500 Osaka, Japan 4 000 Westeregeln 5 000 Andre 12 000 Knapsack 5 000 Kilde: The Manufacture of Calcium Carbide at the Odda Works of the Alby United Carbide Factories, Engineering, 1909
The World’s greatest Fix I 1898 holdt den britiske vitenskapsmannen William Crookes et foredrag der han hevdet at de naturlige forekomstene av nitrogengjødsel i form av Chilesalpeter var i ferd med å uttømmes. En annen bruk var i produksjon av sprengstoff. Etterspørselen etter Chilesalpeter fra de europeiske landene var stor og økende, og rundt 1900 var den årlige produksjonen rundt to millioner tonn per år. Det store spørsmålet ble hvordan luftens nitrogen kunne utnyttes
Oddafabrikken hørte altså til førstefaseanleggene for cyanamid og var det med størst
industrielt. I de første årene på 1900-tallet ble det utviklet to forskjellige prosesser for
produksjonskapasitet. Samtidig var større cyanamidfabrikker under bygging. I Norge var det
industriell utnyttelse av luftas nitrogen til blant annet gjødsel. Den ene var Birkeland-Eydes
kun her det ble cyanamidproduksjon. I juni 1908 besøkte den tyske keiseren Odda. Han fikk
lysbueprosess med produktet Norgessalpeter og bedriften Norsk Hydro. Den andre var Frank-
omvisning på fabrikkene.19 Prosessen var som kjent tysk.
Caro-prosessen (cyanamidprosessen) utviklet av de to tyske kjemikerne Adolph Frank og Nikodem Caro på slutten av 1800-tallet.14 Karbid reagert med nitrogen ga kalsiumcyanamid.
Opplysningene i tabellen over er hentet fra en beskrivelse av Odda-fabrikken. En av flere
Disse prosessene, sammen med Haber-Bosch-metoden, inngår i det som er blitt omtalt som
andre kilder vi har sammenlignet med er liste over leveranser av nitrogengassanlegg
The World’s greatest Fix.
15
(Lindeanlegg) fra den tyske produsenten Linde Gesellschaft AG, dvs. anlegget der nitrogengassen ble fremstilt. Denne bekrefter at Odda hørte til førstefaseanleggene.20 Noen
Kalsiumcyanamid hadde flere anvendelser: både som nitrogengjødsel direkte og som
produsenter brukte en såkalt Claude-prosess i stedet for Linde, og er således ikke direkte
innsatsfaktor i kjemisk industri. Behandlet med vanndamp under trykk fikk en ammoniakk
sammenlignbar med Oddafabrikken. Frem mot 1914 ble fabrikkene i Odda utvidet og dermed
som ble brukt til fremstilling av ammoniumsulfat og ammoniumnitrat. Begge var brukt som
økte produksjonskapasiteten for både karbid og cyanamid. Tilsvarende utvikling fant sted
16
kunstgjødsel og ammoniumnitrat inngikk også som komponent i sprengstoff.
også ved anlegg i andre land. Trostberg i Tyskland ble således bygget for større kapasitet enn Odda. Opplysningene i leveransene av Lindeanlegg tyder imidlertid på at Odda med 17
Ernst, Frank A, Fixation of Atmospheric Nitrogen, London 1928, s. 14-15. Bromberg finnes både i Preussen (i dag Polen med navnet Bydgoszcz) og Østerrike. Bydgoszcz er det større stedet og har kjemisk industri i dag. 19 The Economist, January 2, 1909. 20 Geliefterte Anlagen zur Erzeugung von Sauerstoff und Stickstoff, Gesellschaft für Linde´s Eismaschinen Aktiengesellschaft.
13
18
Østbye, Rolf, Strukturproblemer og industriforpliktelser, Lehmkuhlforelesning 1967, NHH. 14 www.cyanamide.com/cyanamide/content/history.html 15 Leigh, G.J, The World´s Greatest Fix, A History of Nitrogen and Agriculture, Oxford University Press, 2004. 16 Manne, Rolf, Kjemiske bedrifter. Fra utvikling av kjemisk og metallurgisk industri i Norge, versjon 0.5, s. 144.
3 13
4
utvidelser av anlegget 1911-1912 gjenvant sin posisjon som den største cyanamidfabrikken
fra 1906 med 500 tonn, via 630 000 tonn i 1922 til 1 452 000 tonn i 1929-1930.26 Veksten
frem til første verdenskrig.21 Samtidig gir andre oversikter ulik informasjon om
gjenspeilet seg i antall fabrikker som var nær fordoblet fra 1913 til 1928, fra 15 til 28.27
produksjonsvolum og antall fabrikker i perioden. Fra konkurs til Hafslund-Meraker-Odda-gruppen Storbritannia hadde ikke egen karbid- eller cyanamidproduksjon. Britisk engasjement i
I 1921 gikk fabrikkene for karbid og cyanamid i Odda konkurs. I Norge ble årene etter første
fabrikkene i Odda i perioden før første verdenskrig må derfor sees i en slik sammenheng.
verdenskrig særlig vanskelige. En internasjonal etterkrigsdepresjon med fallende produksjon
Rask utvidelse i Odda viser stor fremtidsoptimisme hos de britiske aksjonærene. Anlegget ble
og priser kombinert med en kontraktiv pengepolitikk gjorde det problematisk for mange
utvidet fra å produsere 32 000 tonn karbid årlig til 80 000 tonn. For cyanamidfabrikken gikk
næringsgrener. De ekspansive prosjektene til Nitrogen Products and Carbide Company hadde
utvidelsen fra 12 000 tonn til rundt 70 000 tonn.22 Selskapet Nitrogen Products & Carbide
også undergravet konsernets finansielle stilling.
Company ble etablert i 1913 og overtok cyanamidselskapets aksjer. Slik vi forstår det i aksjeinnbydelsen skulle selskapet utvikle og samordne aktiviteter innen nitrogenproduksjon.
I 1924 ble Odda Smelteverk A/S etablert med utgangspunkt i karbid- og cyanamidfabrikkene.
Planen var å bygge ut vannkraftressurser på Island og i Norge for å bli ledende innen karbid
Hafslund-Meraker-Odda-gruppen ble en viktig karbidaktør på det europeiske markedet. En
og nitrogenholdige produkter. Limited,
som
hadde
23
Dette selskapet hadde igjen interesser i Nitrate Products,
rettighetene
for
Ostwald-prosessen
som
kunne
omforme
forklaring var et lite hjemmemarked og tilgang til billig energi. I tillegg hadde Hafslund og Odda konkurransefordeler som isfri havn.28 På både karbid og cyanamidsiden ble det inngått
kalsiumcyanamid via ammoniakk til ammoniumnitrat.24
avtaler med andre europeiske produsenter om fordeling av markeder og kvoter.
Med nitrogenproduksjon ved Norsk Hydro etter Birkeland-Eyde-prosessen og i Odda etter
En viktig konsekvens av den såkalte Helsingørprotokollen fra 1924, var at kraftmengden fra
cyanamidprosessen var Norge før første verdenskrig ett av de virkelig store landene innen slik
kraftselskapet AS Tyssefaldene ble delt mellom de tre Odda-selskapene Det Norske
industriell produksjon.25
Zinkkompani A/S, Det Norske Nitridaktieselskap og Odda Smelteverk A/S. Maksimal produksjon av karbid kom derfor ikke over 50 000 tonn. Slik var situasjonen frem til 1967 da kraftanlegget Tysso II stod klar.
Første verdenskrig og verdensproduksjonen av cyanamid på 1920-tallet Første verdenskrig økte behovet for produksjon av nitrogen innen det enkelte lands egne grenser ut fra jordbrukshensyn og ikke minst krigsproduksjon. Eksisterende anlegg ble bygd
Cyanamidproduksjonen kom i gang igjen våren 1925. En gjennomgang av årsmeldingene
ut og nye fabrikker så dagens lys. I 1913 tok Tyskland i bruk en tredje prosess for
viste rask produksjonsøkning. I 1927 var således produksjonen av karbid 30 000 tonn og
nitrogenproduksjon, Haber-Bosch metoden. Denne metoden kom til å dominere fra slutten av
cyanamid 31 500 tonn. Året etter var produksjonen av cyanamid på 54 000 tonn. Markedene
1920-tallet. Energiforbruket var mye lavere enn både Birkeland-Eydes lysbueprosess og
var i nære og fjerne strøk. Land som Island, England, Danmark, Belgia, Chile, Bolivia, Peru,
cyanamidprosessen. Lysbueprosessen ble utkonkurrert utover på 1920-tallet. Norsk Hydro
Australia, USA, New Zealand, Sør-Afrika, Vest-Afrika, Russland og India fantes på
gikk over til Haber-Bosch-metoden. Produksjonen av cyanamid økte på 1920-tallet. I et
ordrelistene. Den store depresjonen 1929 til 1933 slo også inn i norsk økonomi. Fra
amerikansk jordbruksblad fra 1932 finner vi at samlet verdensproduksjon for cyanamid økte
Smelteverkets årsmeldinger ser vi blant annet at produksjonen stoppet et halvt år fra høsten 1931 til våren 1932.
21
Gelieferte Anlagen zur Erzeugung von Sauerstoff und Stickstoff, Gesellschaft für Linde´s Eismaschinen Aktiengesellschaft. 22 Cyanamidproduksjonen i Odda og Alby ble oppgitt til 90 000 tonn. Av dette hadde Alby en kapasitet på 18 000 tonn. The Economist, November 29, 1913. 23 The Economist, May 13, 1913. 24 The Economist, November 30, 1912. 25 Jones, Grinnell, Nitrogen, its fixation, its use in peace and war, 1920, s. 417.
26
American Hortigraphs & Agronomic Review, November-December 1932. Frank, Ernst, 1928, s. 16. 28 Sogner, Knut, Norwegian Capitalists and the Fertiliser Business: The Case of Hafslund and the Odda Process, i Travis, S, Harm G. Schröter, Ernst Homburn, Peter J.T. Morris, Determinants in the Evolution of the European Chemical Industry 1900-1936, Kluwer Academic Publishers, 1998, s. 243. 27
5 14
6
”Erling Johnson fikk lite ut av sine patenter, men prosessen han utviklet hører til blant de mest betydningsfulle innovasjoner i Norge i vårt århundre. Norsk Hydro fikk stor nytte av Johnsons arbeid. Etter andre verdenskrig skulle fullgjødsel bli selskapets viktigste produkt og et hovedområde for Hydros satsing.”33
Trollmjøl og Kalkkvelstoff Odda til hjemmemarkedet På 1920- og 1930-tallet ble det jobbet mer aktivt for å øke cyanamidets andel på det norske nitrogengjødselsmarkedet. Cyanamid ble markedsført som Trollmjøl og Kalkkvelstoff Odda. Trollmjøl var et støvfint pulver som kombinerte det å være ugrasmiddel og plantegjødsel. Den første effekten var nemlig å svi av ugraset. Når cyanamid reagerte med vann og luft ble den ufarlig for plantene og virket dermed som gjødsel.
Modernisering på 1930-tallet Fabrikken ble modernisert på 1930-tallet. Totalt 324 cyanamidovner med en kapasitet på 1300 kilo skulle installeres og dermed erstatte 604 ovner med en kapasitet på 400 kilo. Disse var
Lokale innsatsfaktorer Mens kullet ble importert, ble kalksteinen hentet fra lokale brudd: Skaftå på Osterøy og Mosterhavn kalksteinsbrudd på Bømlo. Årsrapportene fra 1925 og 1926 viser at kalksteinen da kom fra Skaftå. I løpet av året ble det brutt 52 600 tonn kalkstein og 50 til 60 mann var sysselsatt. Etter 1960 gikk en over til import også av kalkstein. Den kom da fra Wales.
også av Frank-Caro-typen med vertikale ovner og satsvis produksjon. Ved noen anlegg på Kontinentet tok en etter hvert i bruk rulleovner for kontinuerlig produksjonsprosess. Hvorvidt rulleovnene erstattet helt eller fungerte som et supplement til Frank-Caro-ovnene er usikkert.34
Oddaprosessen = fullgjødsel I 1928 tok sjefskjemiker Erling Johnson ved Smelteverket også Odda-navnet ut i verden gjennom sitt patent på fullgjødsel, dvs. kunstgjødsel som inneholdt de tre stoffene nitrogen, fosfor og kalium.29 Dette viser at forskning var en viktig del av virksomheten ved fabrikkens laboratorium. Patenter knyttet til produktutvikling finner vi også fra tidligere år.
På 1930-tallet ble det også inngått avtaler med Det Norske Aktieselskap for Elektrokemisk Industri (i dag Elkem) angående utnyttelse av Søderbergs kontinuerlige elektroder i karbidproduksjonen. I 1937 ble Smelteovn I startet og erstattet dermed de 12 første enfaseovner av Albyovnen. Smelteovn I var en åpen trefase Elkem-ovn med tre Søderbergelektroder i trekant. Søderbergelektroder er en viktig del av industrihistorien som en
Odda-prosessen ble tatt i bruk i flere land og fullgjødsel produsert på denne måten nådde et betydelig produksjonsvolum. Et eksempel er året 1960/61 med et samlet volum på 233 000 tonn.30 En årsak til at Smelteverket ikke tok i bruk prosessen selv var at den ikke produserte salpetersyre som var et viktig råmateriale i gjødselen. En annen årsak var strategier i 31
Hafslund-selskapene. Odda-prosessen var beskyttet av flere patenter. Det ble solgt patenter til blant annet IG Farben (senere BASF). Norsk Hydro forsøkte å gå utenom patentene ved å gjøre en liten modifikasjon.32 I boken som omhandler forskning og utvikling i Norsk Hydro i forbindelse med bedriftens 90 års jubileum kan vi lese følgende:
norsk oppfinnelse og fremdeles i bruk. Britisk eierskap I 1937 ble samtlige aksjer i Odda Smelteverk A/S solgt til British Oxygen Company. Selskapet som produserte gasser for industrielle formål, fikk ikke godkjent egen kalsiumkarbidproduksjon i Storbritannia. På 1930-tallet forelå det slike planer, men myndighetene satte foten ned for utbygging av de nødvendige vannkraftressursene.35 Det var derfor karbidproduksjonen mer enn cyanamidproduksjonen som forklarte British Oxygen sitt oppkjøp.36 Etter første verdenskrig var britisk industri nemlig rask med å overta Haber-Bochmetoden.37
29
www.my-basf-story.basf.com Her presenterer Frederik Wynants ved Odda-fabrikken i Antwerpen, Belgia, My Odda adventures som sin BASF-historie i forbindelse med BASF sitt 140 års jubileum. 30 Sogner, Knut, 1998, s. 240. 31 Sogner, Knut, 1998. 32 Andersen, Ketil Gjølme og Gunnar Yttri, Et forsøk verdt, Forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år, Universitetsforlaget, 1997, s. 120-124.
7 15
33
Andersen, Ketil Gjølme og Gunnar Yttri, 1997, s. 124. Ved anlegget i Trostberg, Tyskland, fantes både rulleovner og vertikale ovner. 35 The Economist, May 29, 1937. 36 The Economist, June 25, 1960. 37 Leigh, G.J, 2004, s. 152. 34
8
På slutten av 1930-tallet ble det i verdenssammenheng produsert rundt 1,5 millioner tonn
være verdens største eksportør. Av en total eksport på 200 000 tonn eksporterte Norge dette
karbid, der 60 prosent gikk til cyanamid, 20 prosent til sveising, 15 prosent til organisk
året 57 000 tonn. Det fantes da seks produsenter i landet og av disse stod Odda Smelteverk for
syntese og fem prosent til belysning.38
50 prosent.43 Nye kraftressurser - nye muligheter
Karbid → cyanamid → dicyandiamid 39
Et vendepunkt i bedriftens historie ble utbyggingen av kraftanlegget Tysso II som stod klar i
Produksjonen var imidlertid bare halvparten av kapasiteten. En stadig mindre del av
1967. Forberedelsene for å mestre en høyere karbidproduksjon omfattet blant annet
karbidproduksjonen gikk nå til cyanamid. En internasjonal oversikt fra 1951 antyder at 50
ombygging av en kalkovn etter Union Carbide sine tegninger. Nå kunne produksjonen økes.
prosent gikk til organisk syntese og 30 prosent til cyanamid.40
Samme år økte karbidproduksjonen fra 50 000 tonn til 85 000 tonn. Odda Smelteverk kunne
I 1947 var det 39 cyanamidfabrikker i 17 land med en kapasitet på 1,5 millioner tonn.
nå gå inn på det nye markedet for kalsiumkarbid til avsvovling av jern og stål. I 1974 var
For Odda sin del gjenspeilet markedsendringene seg ved at i 1951 startet produksjonen av
produksjonen av kalsiumkarbid 110 000 tonn, kalsiumcyanamid 51 000 tonn og 15 000 tonn
dicyandiamid. Dette produktet ble i det vesentligste brukt til produksjon av plastråstoffet
dicyandiamid. Eksporten av karbid var betydelig. Odda Smelteverk markedsførte seg som
melamin. British Oxygen Company hadde bygd sin egen melaminfabrikk, slik at det meste av
verdens største eksportør.44
dicyandiamiden produsert i Odda gikk dit. En stor modernisering ble gjennomført på 1950tallet: nytt Lindeanlegg, ny importkai med siloer, ny lossekran, ny Pohlig taubane, nytt
På dette tidspunkt var arbeidet med finansiering av Ovn III i gang. Ovnen på 50 MW skulle
råstofflager ”skalltaket”, og to nye kalkovner. I 1956 stod karbidovn II klar, som var en
utvikles hos Elkem med tillegg av prosessovnsteknologi fra Odda. Prosjektet bød på tekniske
trefase Elkemovn av samme størrelse som ovn I. Den var lukket, slik at støvutslippene ble
problemer og japanske fagfolk fra karbidprodusenten Denki Kagaku bidro i rådgivining og
redusert. De siste enfaseovnene ble nå revet. Samme år kom også Mågeli kraftverk i Tyssedal
endelig utforming av ovnen. Diskusjonen med produsent og bedriftseiere vedrørende
i gang. Karbidproduksjonen lå på rundt 50 000 tonn. I et normalår gikk det 35 000 tonn til
utbedringskostnadene avslørte at British Oxygen Company var i tvil om karbidmarkedets
cyanamid og dicyandiamid. Ovn I ble bygd om til en lukket ovn i 1960.41
utvikling og dermed også Odda Smelteverk sin rolle. I 1982 begynte Ovn III sin kontinuerlige karbidproduksjon. Ovn III var den første utenfor Japan med tappemaskiner. Ovnen var
Norges største eksportør av kalsiumkarbid
beregnet for en belastning på 50 MW og en årsproduksjon på 133 000 tonn. Den ble
I løpet av årene fra 1907 til 1958 hadde verdens produksjon av kalsiumkarbid økt 41 ganger.
prøvebelastet på opp mot 60 MW uten at det oppstod spesielle driftsproblemer. Halvor Johan
Den norske karbidproduksjonen hadde ikke hatt en tilsvarende utvikling. Mens Norge hadde
Bådsvik, sivilingeniør og tidligere teknisk direktør ved Smelteverket, er rimelig sikker på at
en produksjon i 1956 på 44 000 tonn, lå Frankrike og Vest-Tyskland på henholdsvis 264 000
ingen annen karbidovn har vært belastet over 50 MW. Ovn III må derfor med rette kunne
tonn og 880 000 tonn.42
kalles verdens største karbidovn.45
Verdenshandelen med karbid hadde alltid vært liten. Karbid krever omhyggelig emballasje
I 1998 solgte det britiske selskapet aksjene til det amerikanske Philip Brothers. Verket gikk
ettersom det ikke tåler vann. Transportkostnadene ble fort store. I 1958 ble Norge oppgitt å
konkurs i 2003.
38
Flood, Håkon, Kjemi. Riss av kjemien og dens tilknytning til teknikk og industri, Grøndahl & Søns Forlag, 1946. 39 Leigh,G.J, 2004, s. 153. 40 Statistikk i Bådsvikarkivet, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum. 41 Beskrivelsen er fra sivilingeniør Halvor Johan Bådsvik. 42 Dette var under den kalde krigen. Det er usikkert hvor god informasjon en hadde om produksjonen i Østblokken.
43
British Oxygen Research and Development Limited, Calcium Carbide and Acetylene, A Review of World Production, 1958. Statistikk i Bådsvikarkivet, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum. 44 Beskrivelse fra sivilingeniør Halvor Johan Bådsvik. 45 Beskrivelse fra sivilingeniør Halvor Johan Bådsvik.
9 16
10
Det finnes trolig få spor igjen av de første cyanamidanleggene som ble bygget rundt om i
Odda Smelteverk i en nasjonal og internasjonal sammenheng Kalsiumkarbid var blant de aller første elektrokjemiske produkter i industriell produksjon. Norges samlede produksjon av kalsiumkarbid var trolig betydelig i internasjonal sammenheng i perioden før første verdenskrig.46 Produksjonen ble etter hvert relativt beskjeden, samtidig som vi fortsatt var en viktig eksportør.47 For Storbritannia var norsk kalsiumkarbid viktig. The British Oxygen Company fikk sin kalsiumkarbid fra Odda Smelteverk. Fra midten av 1970tallet og frem til produksjonsstopp i 2002 var Odda Smelteverk den eneste norske produsenten av dette produktet.48
verden.
Trostberg
i
Bayern,
Tyskland,
er
fremdeles
i
virksomhet.
Her
er
kalsiumkarbidfabrikken 15 kilometer unna kalsiumcyanamidfabrikken. Vi har så langt ikke funnet tilsvarende anlegg som Odda Smelteverk. Noen av de første anleggene ble lagt ned etter få år. Dette gjaldt både anlegget i Westeregeln og Bromberg. I Tyskland ble også en del anlegg ødelagt helt eller delvis under andre verdenskrig.51 Cyanamidfabrikken ved Niagara Falls ble revet i 1995.52 Vi mangler opplysninger om fabrikker i Briançon i Frankrike, Martigny i Sveits og Piano d´Orta i Italia. Om cyanamidindustrien i Italia har vi funnet følgende beskrivelse fra 1926:
Smelteverkets historie er knyttet til industriell utnyttelse av luftens nitrogen i årene etter 1900.
The actual trend lies rather in the direction of synthetic ammonia, though calcium cyanamide is still manufactured in very considerable quantities, especially in Terni.53
Sammen med Birkeland-Eydes lysbueprosess utgjorde cyanamidprosessen gjennombruddet for slik industriell fremstilling. Mens Norgessalpeter nesten utelukkende ble produsert i Norge, ble det i løpet av få år fra 1905 og fremover bygd cyanamidfabrikker i flere land. Samlet oppnådde cyanamid en større produksjon enn Norgessalpeter.
Fabrikken i Terni er i dag et filmstudio der utstyret er fjernet.54 Shawinigan i Canada som ble bygget noe seinere, ble lagt ned på midten av 1980-tallet.55
Odda Smelteverk hørte til førstefaseanleggene for cyanamid, bygd i perioden 1905-1909. Det var i noen år også det største anlegget etter produksjonskapasitet. Også i en senere fase i nitrogengjødselens historie spilte Odda Smelteverk en rolle med utviklingen av fullgjødsel gjennom Oddaprosessen. Dette er, i likhet med cyanamidproduksjonens historie i Norge, en nesten glemt historie. 49
Etter 1930-tallet ble det også gjort moderniseringer i cyanamidanlegget ved Odda Smelteverk. Vi har ikke sett på hva disse endringene omfattet. Vi har heller ikke gjort systematiske undersøkelser av hva som finnes igjen av eldre karbidanlegg, dvs. anlegg bygd i perioden før første verdenskrig.
Odda, Meraker og Albyfabrikken i Sverige, hørte alle til The Alby United Carbide Factories. I Meraker ble karbidproduksjonen etter hvert lagt om til et silisiumsmelteverk. I Alby ble det cyanamidproduksjon fra 1912. Fabrikkene her ble lagt ned allerede i 1945. Andre svenske karbid- og cyanamidanlegg ble også lagt ned. I dag er det slik produksjon ved Stockvik som startet opp i 1941.50
Utarbeidet av Elisabeth Bjørsvik, desember 2009 46
The Journal of Industrial and Engineering Chemistry, January 1913, s. 75. For 1911 eksporterte Norge og Sverige mer enn de andre landene det ble gitt informasjon om. Grunnen til at tallene for Norge og Sverige er slått sammen, er trolig at Alby United Carbide Factories hadde fabrikker i Odda og Alby, Sverige. 48 Notodden ble lagt ned i 1953 og Hafslund i 1967. På karbidfabrikkens område i Kragerø ble Tangen skipsverft etablert (1952-2003). Norsk Hydro produserte karbid på Herøya 1956-1971. De hadde en kapasitet på 100 000 tonn per år og produksjonskjeden var da karbid – acetylen – kloretylen. 49 Se Sogner, Knut, 1998, s. 239-240. 50 Ahlberg, Sven Olof & Lena Knutson Udd, Karbidtilverkningen vid Stockvikverken, 2008. 47
11 17
51
Knapsack ble kraftig ødelagt, Lamer, Mirko, The World Fertilizer Economy, Stanford University Press, 1957, s. 311. 52 Niagara Falls Review, March 1995. 53 Industrial and Engineering Chemistry, October 1926, s. 999. 54 www.yara.com/en/about/history/stories/nitrogen_pioneer_inter.html 55 Informasjon fra Halvor Johan Bådsvik.
12
RÅSTOFF
027 i-kk-album2-48.jpg
RÅSTOFF
VANNKRAFT Hardangervidda vest, Skjeggedal, Tyssedal
RÅSTOFF
KALKSTEIN Ca3CxYz2 Skaftå på Osterøy og Mosterhavn:1924 - 1960 Nord-Møre, Trøndelag England Wales Frankrike Gotland
027 NVIM-aa0010.jpg Arvid Aga i-os-kk021.jpg
i-os-kk022.jpg
RÅSTOFF
KOKS NnxNnNnx metallurgisk koks petrolkoks antrasitt (kull), etterhvert brukt kun i elektrodemassen
Page 1 of 1
RÅSTOFF koks__www.ua.all.biz_img_ua_catalog_1230759.pdf
ARBEIDSKRAFT, KOMPETANSE
Koks_Brennstoff_Wikipedia.jpg
Bygdene i Hardanger, rallare fra Bergensbanen, Østfold, svensker Etterhvert egenrekruttering. Ingeniører og funksjonærer fra hele landet, utdannet i Tyskland og senere ved NTH Eiernes, BOC´s, eget system, dvs. England
18
Kalkstein, kalk og kalkovner brukt ved produksjon av kalsiumkarbid i Odda.
det ble satt i drift og dekket det meste av Oddas kalksteinsbehov fram til 1960.
Artikkel av Halvor Johan Bådsvik, 2012. Bådsvik er utdannet sivilingeniør ved NTH i 1953. Ansatt ved Odda Smeltevrk AS i 1966 som driftsansvarlig for kalk/karbidavdelingen. Fra 1973 teknisk sjef og stedfortreder for administrerende direktør. Fra 1979 teknisk direktør og medlem av Styret. Bådsvik var som teknisk sjef ansvarlig for byggingen av Ovn III i årene 1976-78.
Kalkstein, som er det viktigste råmaterial til produksjon av kalsiumkarbid, ble fra oppstart i 1908 brent til kalk i 5 kalkovner av Fanehjelms konstruksjon for indirekte fyring. Kapasiteten var 30 tonn brent kalk pr. ovn og døgn. Fanehjelms ovnene var et framtredende trekk i bygningsmassen på Smelteverket fram til de ble revet i 1957. Fra da av ble kalksteinen brent til kalk i Priestovnen og 2 Warmestelle ovner. Warmestelle ovnene ble senere ombygget til HC (høykapasitet) kalkovner, som viste seg som et minst like dominerende trekk i kalk/karbidområdet som Fanehjelms ovnene. Kalksteinen som brukes til karbidproduksjon består av ca 98% kalsiumkarbonat (CaCO3).Ved oppvarming i kalkovn til ca 1000 0C spaltes kalsiumkarbonat til kalk (CaO) og CO2. Kalk og tørket koks blandes i rett forhold og mates inn på karbidovn. CO2 gassen slippes ut av systemet som en del av avgassen fra kalkovnene. Fra starten av i 1908 og fram til konkursen i 1921, kom kalksteinen fra et lokalt kalksteinsbrudd i Skaftå på Osterøy. Etter oppstart av det nye selskap Odda Smelteverk AS i 1924, var det nødvendig å sikre kalksteins-forsyningene. Albys kalksteinsbrudd Skaftå og Mosterhavn ble kjøpt av Odda Smelteverk i desember 1924 sammen med Albys tidligere kalksteinslekter «Sørfjorden». Skaftåbrud-
19
I 1951 startet produksjonen av dicyandiamid (dicy) på Odda Smelteverket. Råmaterial til denne produksjon er kalsiumcyanamid i vanndig oppløsning.Ved produksjonen av dicyandiamid er det nødvendig med tilførsel av CO2 gass for utfelling av kalsiumkarbonat fra den vanndige løsningen. CO2 gass fra kalkbrenningen er naturlig å bruke. Fanehjelms ovnene var ikke konstruert for dette, og det ble bestemt å investere i en oljefyrt sjaktovn, en Priestovn til erstatning for Fanehjelms ovner. Kapasitet 6000 kg kalkstein/time som etter brenning ga ca 3000 kg kalk/time eller 72 tonn kalk per døgn. Priestovnen løste oppgaven med å levere CO2 gass til dicy-prosessen, men av problemer kan nevnes for høyt og ujevnt innhold av restkarbonat i kalken, sammensintring av kalk i brennsonen og lav termisk effekt. I 1953 var kalksteinssituasjonen lite oppmuntrende. Fra tid til annen var kalksteins-gangen på Skaftå isprengt mye gråstein og smalnet faretruende av. Det var tydelig at forekomsten ikke ville kunne møte Oddas behov lengre enn et begrenset antall år. Heller ikke kalkstein levert fra Mosterhavn var tilfredsstillende. Dette kalksteinsbruddet ble derfor nedlagt 1.januar 1956, og anlegg og rettene der måtte selges billig.
av kulldioksyd gass ( CO2) til dicyproduksjonen. Kapasiteten på hver av disse kalkovnene var ca 100 tonn kalk per døgn. Sammenlignet med de tidligere brukte kalkovner ved Odda Smelteverk, ga Warmestelle ovnene vesentlig høyere termisk effekt, høyere innhold av CO2 i avgassen som var gunstig for dicyprosessen, og ikke minst var kalken av jevnere i kvalitet og hadde lavere innhold av restkarbonat, (ubrent kalkstein). Trefaseovn 2 ble satt i drift i januar 1956. Ovn 2 var en lukket karbidovn, den første i sitt slag ved Odda Smelteverk. Karbidovnsgassen (CO) skulle brukes til kalkbrenning samt til fyring av dampkjelanlegget i dicyfabrikken, En annen uforutsett ulempe var at den lukkede karbidovnen viste seg å være mer kresen på stykkstørrelsen av kalken, og på samme tid ga kalkbrenningen visse problemer. Det tok flere år før kalkbrenningsproblemene på Priestovnen ble løst, og i årene 1955/58 ble av disse årsaker forbruket av kalkstein pr. tonn karbid 25% høyere enn normalt. En måte var å sikte ut småfallen kalk og kalkstein, og mange tusen tonn kjørtes til den nye avfallstippen på Hjøllo. En annen årsak til kalkproblemene var at den norske kalksteinen ikke tålte brenningen i de nye høyere sjaktovner.
Odda Smelteverk hadde omkring 1955 ganske kort tid på seg til å modernisere det gamle, foreldede og sterkt nedslitte anlegget. BOC og Oddas ledelse hadde i lengre tid diskutert i detalj hvilke deler av anlegget som burde moderniseres i første omgang. Dette førte fram til vedtak om en etter forholdene ganske stor moderniseringsplan. Selskapet ble gitt rett til å utføre en del nyanlegg/moderniseringer, blant annet anskaffelse av 2 nye kalkovner levert av firmaet Warmestelle Steine und Erden.
I mindre og mindre grad kunne Skaftåbruddet dekke behovet, og det ble nødvendig med kjøp fra kalksteinsbrudd på Nordmøre. Et av disse var Glærum. Samtidig undersøktes diverse forekomster i Trøndelag, så som kalksteinsforekomsten på Smelteverkets eiendom Kverkillen. En stor og lovende forekomst ble funnet ved Skreppåsen i Verdal, og en sikret seg opsjon på utnyttelse av denne forekomst. 1958/59 ble et godt år, med rikelig mengder kraft og stor produksjon. Men kalksteinsproblemene økte. Kvantum kalkstein fra Skaftå ble mindre for hvert år.
Warmestelle-ovnene er sjaktovner hvor kalksteinen blandes med en riktig mengde hard grov koks som ga den nødvendige varmetilførsel. De nye kalkovner ble utformet med tanke på levering
Bedriften festet seg ved mulige leveringer under langsiktige kontrakter fra et stort dagbrudd i det nordlige Wales. I perioden 1958-1960 var jeg tilsatt som forskningsingeniør ved Odda Smelteverk..
i-04065.jpg
i-os0284.jpg
i-os0319.jpg
En oppgave jeg fikk var å utvikle en undersøkelsesmetode for kalkstein for å finne fram til forekomster som var best egnet til å bli brukt som råmaterial for produksjon av kalsiumkarbid. Testmetoden som ble utviklet viste klart at kalksteinen fra nordlige Wales var den kalkstein som egnet seg best. (Utstyret som ble utviklet samt rapporter som beskriver metoden og testresultater, finnes fortsatt på Smelteverket). Mye tid ble også brukt til å analysere problemer og muligheter med de 2 kalkovnstyper Priestovn og Warmestelleovn. Dette er omtalt i rapporten: Work Research on the Limeburning at Odda Smelteverk A/S , 29 th September 1959.
i-os0314.jpg
Fra 1961 var karbidovn 1 og 2, begge i drift som lukkede smelteovner for produksjon av ca 50.000 tonn karbid/år. Dette tilsvarte den i-os0143.jpg
i-os-g028.jpg
20
beregnede kapasitet på smelteovnene, normal kapasitet på de 2 Warmestelleovner samt tilgjengelig kraftmengde. Tysse 2 utbyggingen ble behandlet og godkjent av stortinget i juni 1962. Anleggsarbeidene ble satt i gang i mars 1964. Dette ville gi Odda Smelteverk betydelig mer elektrisk kraft, totalt 317 GWH/år. På Odda Smelteverk begynte planleggingen med å kunne nyttiggjøre seg den økte disponible kraftmengde. Styret i Odda Smelteverk tok et løft og bevilget 2,1 millioner kr til ombygging av en av Warmestelleovnene til HC ovn (høykapasitetsovn) av Union Carbide utførelse. Ombyggingen var basert på en endret og mer kontrollert tilførsel av gass og olje til brennsonen gjennom vannkjølte stålbjelker.
i-os-fn26-3-2.jpg
Ved denne ombygging kunne vi forvente en betydelig økning av kapasiteten til ca 240 tonn kalk/døgn for en ovn. Dette var tilstrekkelig kalkmengde til den forventede økte karbidproduksjon. I tillegg ville vi få bedre kalkkvalitet, spare brensel og bemanning samt mer enn doble produksjonskapasiteten . Det kan også nevnes at det ble bestilt ny kokstørke av type etasjetørke med elektrofilter for rensing av avgassen fra tørka. Fra Union Carbide ble det kjøpt lisens på det såkalte hulelektrode (HE) system for innmating av finkornige råmaterialer på karbidovnene gjennom elektrodene. Jeg ble tilsatt som driftsingeniør ved Odda Smelteverk 1.september 1966 med ansvar for kalk/karbidavdelingen. Ombyggingen av den første Warmestelleovn til HC ovn og oppstarting av denne, var klart til Tysso 2 kraft kom på nettet. Økning av lasten på smelteovnene kunne starte.Ved starten av HC ovnen, var det erfarne spesialister fra Union Carbide til stede. Tom Lopuszinski fra Union Carbide, var den som hadde ansvaret fra Union Carbide sin side. Han var en internasjonal spesialist på kalk og karbid, og jeg har hatt kontakt med ham vedrørende dette fagområde helt fram til i dag. I løpet av 1967-1970 viste det seg at ovnslasten på karbidovnene 1 og 2 kunne økes over den belastning som var planlagt i forbindelse med øket tilgang på elektrisk kraft. Ovnslasten kom opp i 23-24 MW på hver ovn. Karbidmarkedet var til stede, vi kunne selge mer karbid enn det vi kunne produsere. Warmestelle ovn 2 ble bygget om til HC ovn, og kalkovnskapasiteten var etter det slik at vi hadde nok til høyere karbidproduksjon.
21
Grunnlaget for å bygge en karbidovn 3 var til stede. Byggingen av ovn 3 ble satt i gang i mai 1976 og ovnen startet i slutten av februar 1978. Beregnet årlig produksjonskapasitet på ovn 3 var 133.000 tonn karbid. Med begge HC kalkovnene i drift var det rikelig kapasitet til å dekke kalkbehovet. Skulle dette behovet dekkes med Warmestelle ovner, ville det vært nødvendig med 5 ovnsenheter. En ville heller ikke kunne nyttiggjøre seg gass fra karbidovnen til å kunne dekke hele varmebehovet ved kalkbrenningen. I over 30 år var så godt som all kalkstein til Odda Smelteverk levert fra Nord-Wales. Etter hvert begynte bedriften å se seg om etter andre konkurransedyktige leverandører. En av disse var Tilcon Ltd. i Yorkshire, England. Fra Gotland ble det også tatt inn en del prøvepartier, det samme fra Skreppåsen i Verdal. De siste driftsårene ved Odda Smelteverk ble det tatt inn betydelige kvanta kalkstein fra Frankrike. De tre steder i verden hvor jeg kjenner til at HC kalkovner benyttes i forbindelse med karbidproduksjon er: Odda Smelteverk, Union Carbide i Ashtabula i USA og Denki Kagaku i Japan. En kan også merke seg at disse 3 karbidprodusenter har vært blant de aller fremste i verden. Odda, 03.12.2012 Halvor Johan Bådsvik
Artikkel av Walter Jaggi, 2012. Jaggi er cand.scient. innen organisk kjemi fra NTH. Han var ansatt ved OS med arbeidsområde kalsiumcyanamidprosess og utvikling av PCC-anlegget, senere Alex Stewart og REC Wafer. Jaggi er nå ansatt ved Ramboll Oil & Gas AS.
Odda Smelteverk
Kort beskrivelse med hovedfokus på betydning av kalkovn og kokstørke
Walter Jaggi 03.06.12
Artikkelen gjengis slik den forelå 03.06.2012.
03.06.2012
22
Walter Jaggi
[Skriv inn tekst]
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Forord
Innholdsliste.
I det etterfølgende er det laget en kort beskrivelse av hele prosessen ved Odda Smelteverk. For koks og kalk er det laget en mer omfattende beskrivelse der det også er forsøkt å gi en beskrivelse av hjelpetrinnene. I forhold til første versjon er dokumentet mer gjennomarbeidet, men alle sider kan fremdeles forbedres både med hensyn til layout, tekst og bilder.
1.
Introduksjon og enkel prosessbeskrivelse
s 8
1.1
s 8
Prosessbeskrivelse korteste versjon
1.2 Produksjonen ved Odda Smelteverk
I kapittel 1.1 er det laget en prosessbeskrivelse på enkleste nivå. Kapittel 1.2 omfatter en mer helhetlig beskrivelse av produksjonsflyten, bygd på status i 1990 der i tillegg til hovedproduktene også momenter rundt CO gass og CO2 gass er tatt med. På dette tidspunktet ble det utarbeidet en rapport med summering av produksjonsforhold, med fokus på å etablere referanseverdier for CO 2 utslipp. Året 1990 er trolig et godt referanseår for beskrivelse av Odda Smelteverk i sin helhet, idet dette var en av de siste årene med høy kalsiumkarbid produksjon, og alle prosesstrinnene var relativt nær nominell produksjonskapasitet.
s 13
1.2.1 Innledning
s 13
1.2.2 Kjemisk grunnlag for kalsiumkarbid prosessen
s 14
1.2.3 Råstoffene
s 15
1.2.4 Produksjonstall referert til 1991
s 15
1.3 Referanser
Kalkovn og kalkbrenning er beskrevet i kapittel 2. Herunder har jeg brukt noen dokumenter jeg laget på slutten av tiden ved Odda Smelteverk som basis for beskrivelsen. Noen korreksjoner må gjøres, idet dokumentet i hovedsak var skrevet for drift med propangass på kalkovnen, etter at kalsiumkarbid ble lagt ned.
2.
Versjon 2
s 16
Kalkstein og kalkbrenning 2.1 Innledning
s 17
Reduksjonsmaterialer generelt og koks er beskrevet i kapittel 3.
2.2 Kalkbrenning ved Odda Smelteverk
s 18
Siden beskrivelser av de øvrige områdene til dels var tilgjengelige, har jeg tatt med en beskrivelse av kalsiumkarbid prosessen i kapittel 4, kalsiumcyanamid prosessen i kapittel 5, dicyandiamid prosessen i kapittel 6 og litt om utslipp og deponier i kapittel 7. Regner med at disse ikke nødvendigvis skal inngå i sluttproduktet.
2.3 Beskrivelse av prosessen
s 18
Ellers har jeg brukt en god del av bildene på cd fra Harald. Redigering er ikke gjort videre profesjonelt, men illustrerer noen eksempler på sammenheng mellom bilde og tekst på spesifikke steder i prosessen. Kapittel 7 og 8 vedrørende produksjonstall og utslipp er tanken å danne et bilde av bedriften på dette området. Deler av teksten er fra en oppsummering gjort etter nedleggelse av karbid. Med litt omskriving kunne man vise eksempler på typiske driftstall og utslipp, med utvalgte grafiske eksempler.
1 23
2.3.1 Råvarelager
s 19
2.3.2 Innkjøring til døgnsilo
s 22
2.3.3 Kübel transport
s 22
2.3.4 Kalkovnen 2.3.4.1 Silotopp
s 23 s 25
2.3.4.2 Gassuttak
s 25
2.3.4.3 Forvarmingssone
s 26
2.3.4.4 Brenn-sone
s 26
2.3.4.5 Øvre brenner nivå
s 26
2.3.4.6 Nedre brennernivå
s 27
2.3.4.7 Kjølesone
s 27
2.3.4.8 Avgassvifte og Syklon
s 28
2.3.4.9 Dynaflow
s 29
2.3.4.10 Dicyandiamid vasker
s 30
2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
2.3.4.11 Dicyandiamid kompressorer
s 31
2.3.4.12 Avløpspumper
s 33
2.14.1 Ubrent CaCO3 i brent kalk
s 47
2.3.4.13 Reserveskorstein
s 33
2.14.2 Måling av CO2 med kalsimeter
s 48
2.3.4.14 Utmating av kalk
s 33
2.14.3 Måling av reaktivitet, T60
s 48
2.3.4.15 Kjølesilo
s 33
2.14.4 Bestemmelse av aktiv CaO i brent kalk
s 48
2.3.4.16 Piggvals
s 34
2.14.5 Grundigere analyse av Kalkstein
s 49
2.3.4.17 Sikt Fin-kalk
s 34
2.14.5.1 Fasthetsegenskaper til råstein
s 49
2.3.4.18 Kalksiloer
s 35
2.14.5.2 2Fasthetsegenskaper under kalsineringsprosessen
s 49
2.3.4.19 Finkalk siloer
s 35
2.14.5.3 Kalsineringshastighet
s 50
2.3.4.20 Prøvetaking av brent kalk
s 35
2.14 Analyser Kalkovn
s 47
2.14.6 Resultater fra testen
s 50
2.4 Kjemisk innhold og
s 36
2.14.6.1 Slitefasthet
s 50
2.5 krystallstruktur kalkstein
s 37
2.14.6.2 Trykkfasthet
s 50
2.6 Stykkstørrelse til kalkstein
s 38
2.14.6.3 Fasthetsegenskaper
s 51
2.7 Kornstørrelse til kalsiumkarbonat i kalkstein
s 38
2.14.6.4 Visuell inspeksjon av prøver
s 51
2.8 Kjemisk reaksjon ved kalsinering av Kalkstein
s 38
2.14.6.5 Resultater kalsineringshastighet
s 51
2.9 Energi til brenning av kalkstein
s 39
2.10 Litt om Kalkbrenning
s 40
3. Reduksjonsmaterialer
s 61
2.10.1 Spalting av kalkstein – kalsineringen
s 41
3.1 Koks
s 61
2.10.2 Oppvarming av reaksjonssona til spaltingstemperatur
s 42
3.1.1 Petroleum koks
s 62
2.10.3 Transport av CO2 gass fra reaksjonssone
s 43
3.1.2 Metallurgisk koks
s 63
2.14.7 Konklusjon
s 51
2.11 Oppholdstid i varm sone og brenningsgrad
s 43
3.2 Stykkstørrelse
s 63
2.12 Materialflyt i ovnen
s 45
3.3 Svovelinnhold
s 64
2.13 Drift av kalkovn
s 45
3.4 Fuktighet
s 65
2.13.1 Driftskontroll Kalkovn
s 45
3.5 Flyktige komponenter
s 65
2.13.2 Produksjonsrate
s 46
3.6 Askeinnhold
s 66
2.13.3 Forbrenningskontroll
s 46
3.7 Fix C som mål for karboninnhold
s 66
2.13.4 Brennstoff fordeling
s 46
3.8 Reaktivitet
s 66
2.13.5 Luftfordeling
s 47
3.9 Koks tørke
s 67
2.13.6 Avgasstemperatur
s 47
3
24
4
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
3.10 Referanser
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
s 70
4. Kalsiumkarbid produksjon
s 71
Versjon 2
4.11 Noen viktige Måltall
s 88
4.12 Kalsiumkarbid og CO2 ved Odda Smelteverk AS 4.13 Litteraturhenvisninger
s 89 s 93
4.1 Innledning
s 71
4.2 4.2 Kjemiske reaksjoner under fremstilling av kalsiumkarbid
s 73
4.3 Drift av ovnen
s 76
5.1 Maling av kalsiumkarbid råstoff
s 95
4.3.1 Mengde gass fra prosessen
s 76
5.2 Preparering av råvare sats på Fyllstasjon
s 96
4.3.2 Underkoksing
s 76
5.3 Kalsiumcyanamid produksjon
s 97
4.3.3 Overskudd av koks
s 77
5.4 Avkjøling og knusing
s 100
4.3.4 Hullelektrode
s 77
5.5 Litteraturhenvisninger
s 101
4.4 Søderberg elektroden
s 78
4.4.1 Strømleder
s 78
4.4.2 Geometriske og mekaniske forhold
s 78
4.4.3 Mantel og ribber
s 78
4.4.4 Elektroden som karbonkilde
s 79
4.4.6 Mekanisk staking
s 79
4.4.6 Elektrodens prosess
s 79
4.4.6.1 Prosessen under baking
s 79
4.4.6.2 Sone der massen mykner
s 79
4.4.6.3 Sone for baking
s 80
4.4.7 Krav til fysikalske egenskaper
Versjon 2
s 80
4.4.7.2 Mekanisk styrke
s 80
4.5 Enkel modellbeskrivelse av prosessen fra litteraturstudie
s 82
4.6 Venturi Anlegg
s 84
4.7Tapping av karbid
s 85
4.8 Avkjøling
s 85
4.9 Knusing og sikting
s 86
4.10 Fordeling mellom Salg og videreforedling
s 88
s 94
6. Dicyandiamid Prosessen
s 102
6.1 Råmaterialer
s 103
6.2 Reaksjonstrinnet under produksjon
s 103
6.2.1 Absorbsjon av CO2 gass i moderlut
s 103
6.2.2 Karbonisering
s 103
6.2.3 Dimerisering
s 104
6.3 Gassrenseanlegg (CTP )
s 105
6.4 Larox trykkfilter
s 106
6.5 Poleringsfiltrering
s 107
6.6 Krystallisasjon av dicyandiamid
s 108
6.7 Filtrering av krystaller
s 109
6.8 Sentrifugering
s 110
6.9 Tørking av dicyandiamid
s 111
6.10 Pakking
s 112
6.11 Noen anvendelser for dicyandiamid
s 113
6.12 Litteraturhenvisninger
s 114
7. Driftsanalyser og utslipp Odda Smelteverk 1990-2001
s 114
s 80
4.4.7.1 Elektrisk ledningsevne
5. Kalsiumcyanamid prosessen
7.1 Driftsanalyser
s 114
7.1.1 Reduksjonsmaterialer
5
25
s 114
6
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
7.1.2 Kalkovn 7.1.3 Kalsiumkarbid produksjon
s 114 s 114
7.1.4 Kalsiumcyanamid
s 115
7.1.5 Dicyandiamid
s 115
7.2 Land deponier
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
1.1
s 116
7.2.2 Hjøllo tippen
s 116
7.3 Utslipp til luft
s 117
7.4 Utslipp til Sørfjorden
s 118
7.5 . Innhold utslippskilder fra Odda Smelteverk AS
s 118
Versjon 2
Prosessbeskrivelse korteste versjon
Beskrivelsen samsvarer med brosjyre som Odda Smelteverk AS anvendte til første prosessinformasjon overfor eksterne aktører de siste årene (1). For å knytte link til øvrige deler av dokumentet er det gitt en henvisning til med dybdemateriale. Figur 1.1 ble brukt sammen med denne beskrivelsen. Figur 1.1.2 viser den samme informasjonen, men er av eldre dato, og med finere layout, mens figur 1.1.3 har litt mer fokus på prosesstrinnene, og utelater transport trinnene.
s 116
7.2.1 Ragde tippen
1.1.1
Import kai.
Hoved-råstoffene til fremstilling av kalsiumkarbid er kalkstein, petroleum koks og metallurgisk koks. Transport av råvarer til import kai ved Odda Smelteverk foregikk med skip. Intern transport fra import-kai til råvarelagre foregikk med taubane. 1.1.2 Kalkovn. Kalkstein blir transportert fra råvarelageret til kalkovnen hvor steinen blir brent ved høy temperatur. Energi til brenningen kommer fra CO gass fra kalsiumkarbid smelteovnen. Avgasser er CO2. En tredjedel av gassen går til Dicyandiamid fabrikken og inngår i produksjonen., en tredjedel blir brukt til tørking av koks, og en tredjedel går direkte til luft. Kalkovn er beskrevet i mer detalj i kapittel 2.
7.5.1 Kalkovn 7.5.2 Venturi problematikk 7.5.3 Knusing, klassering og pakking av brent kalk
1.1.3 Kokstørke.
7.5.4 Kokstørke
Metallurgisk koks og petroleum koks blandes og tørkes i kokstørka. Koksen tørkes til under 1 % fuktighet. Energi til tørkingen er CO gass fra smelteovnen og varm avgass fra kalkovnen. Reduksjonsmaterialer og kokstørke er beskrevet i mer detalj i kapittel 3.
7.5.5 Karbid produksjon 7.5.6 Kalsiumcyanamid produksjon
1.1.4 Kalsiumkarbid Smelteovn.
7.5.7 Dicyandiamid produksjon
Brent kalk og koks blandes og mates inn til smelteovnen. Ved en temperatur på om lag 2000 0C reagerer blandingen kjemisk, og blir til kalsiumkarbid. Ovnsenergi er elektrisk kraft. Det forbrukes 3100 kWh for å produsere 1 tonn karbid. Avgass fra smelteovnen er CO gass som brukes som brenngass på kalkovn, i kokstørke og til fyring av gasskjele på dicyandiamid anlegget. Bruksområde for kalsiumkarbid er i hovedsak fremstilling av acetylengass. De finere graderingene brukes som tilsetningsstoff for avsvovling av i jern og stålindustrien. En andel av kalsiumkarbiden videreforedles via kalsiumcyanamid til dicyandiamid. Kalsiumkarbid og smelteovn er beskrevet i kapittel 4. 1.1.5 Kalsiumcyanamid produksjon. Kalsiumcyanamid fremstilles i hovedsak fra finmalt kalsiumkarbid og nitrogen. Prosessen foregår i egne ovner og reaksjonstider er om lag 2 døgn. Kalsiumcyanamid er hoved råstoff til fremstilling av dicyandiamid. Kalsiumcyanamid fremstilling og egenskaper er beskrevet i mer detalj i kapittel 5. 1.1.6 Dicyandiamid produksjon. Til fremstilling av dicyandiamid brukes kalsiumcyanamid, CO2 fra avgass fra kalkovnen og vann. Bruksområde for dicyandiamid er produksjon av plaststoffer, brannherder i tekno-industrien og malingsindustrien, medisiner, sprengstoff, vaskemidler osv. Dicyandiamid egenskaper og prosessflyt Kalkovn er beskrevet i mer detalj i kapittel 6. 1.1.7 Ferdigprodukter.
7
26
8
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
Kalsiumkarbid pakkes i dunk og containere og fraktes til eksportkai med terminaltraktor. Dicyandiamid pakkes i sekk og big bag. Produktene fraktes over hele verden.
Figur 1.1.2 Blokkdiagram for Odda Smelteverk versjon 2.
Figur 1.1.1 Blokkdiagram for Odda Smelteverk AS
9
27
10
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
1.2 Produksjonen ved Odda Smelteverk 1.2.1 Innledning. Prosessen for fremstilling av kalsiumkarbid er en av flere metallurgiske prosesser som anvender prinsippet for karbotermisk reduksjon. Karakteristisk for disse prosessene er at de gjør seg nytte av at karbon sin tiltrekningskraft til oksygen øker med stigende temperatur, mens det for metalloksider er motsatt. Slik kan karbonmaterialer ved høy temperatur virke som reduksjonsmiddel til fremstilling av metaller, legeringer og kjemiske forbindelser fra metalloksider. Karbonmaterialer anvendes som reduksjonsmiddel i metallurgiske produksjonsprosessene for fremstilling av materialer som -
Ferrosilisium og silisium Ferromangan og silikomangan Aluminium
Kjemiske reaksjoner under fremstillingene til hver av disse prosessene medfører en mengde CO/CO 2 gass som er direkte proporsjonal til mengde produkt produsert. Figur 1.2.1 viser hvordan bindingen mot karbon øker ved høyere temperatur, mens trenden er motsatt for de respektive metalloksidene som brukes til fremstilling av metaller, legeringer og kalsiumkarbid.
Figur 1.2 .1 Viser hvordan karbon binder seg sterkere til oksygen, mens trenden er motsatt for metalloksider (PIL (2). Hver av disse prosessene er meget kraftintensive, og av denne årsak ble produksjon etablert nær kraftkilden. Odda Smelteverk var den siste gjenværende kalsiumkarbid produsenten i Norge. Ovnen som var i bruk de siste årene hadde en ytelse på 50 MW. Praktisk talt alle ovner av en slik størrelse er lukka, noe som muliggjør effektiv gassrensing og energigjenvinning. Nominell produksjonskapasitet referert til 1991 var på 1350000 tonn/år, men virkelig produksjon var de siste årene 100 000 tonn/år eller lavere. Referert til tall fra 1991 utgjorde dette om lag 4 % av produksjonen i den vestlige verden, og 12 % av produksjonen i vest Europa.
Figur 1.1.3 Produksjonsdiagram Odda Smelteverk AS
11
28
12
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Av produsert mengde ble 40-75 % solgt til acetylen gass produksjon, mens 25-60 % videreforedlet via kalsiumcyanamid til dicyandiamid og helt på slutten av produksjonstiden hydrogencyanamid. I tråd med at kalsiumkarbid markedet ble stadig redusert, ble stadig høyere andel av kalsiumkarbiden prosessert videre internt, opp mot praktisk høyeste grense (om lag 60 % ).
Versjon 2
1.2.3 Råstoffene. Odda Smelteverk har anvendt importert kalkstein som basis for kalsiumkarbid produksjon, med en renhet på 98 % CaCO3. Kalksteinen spaltes (brennes) til brent kalk (CaO) før den tilsettes til kalkovnen. Som reduksjonsmiddel anvendes petroleumskoks og metallurgisk koks, som også ble importert. Reduksjonsmaterialene må først tørkes før de går inn i prosessen.333Karbonmaterialenes innhold av karbon kan oppgis som total karbon (Ctotal) og som fast karbon (Cfix).
Kalsiumkarbid er også et effektivt avsvovlingsmiddel for flytende jern og stål, men dette marked var Odda Smelteverk i liten grad inne på.
1.2.2 Kjemisk grunnlag for kalsiumkarbid prosessen.
Differansen mellom fast karbon og Cfix, gir innholdet av karbon i form av flyktige forbindelser. Det flyktige karbonet gjør ikke nytte for seg i prosessen, men resulterer som annet karbon i CO2 utslipp. Lavest mulig utslipp av CO2 fordrer derfor lavest mulig innhold av flyktige bestanddeler. Typiske kvaliteter ved Odda Smelteverk var;
Kalsiumkarbid er en kjemisk forbindelse mellom jordalkaliemetallet kalsium (Ca) og karbon (C). Den kjemiske formelen er CaC2, som betyr at et kalsium atom er bundet til to (2) karbonatom. På vektbasis inneholder ren kalsiumkarbid 37,5 % karbon. Handelskvaliteten av kalsiumkarbid er imidlertid ikke ren CaC2, men en blanding av CaC2, brent kalk (CaO) samt mindre mengde av diverse følgestoffer som kommer inn sammen med de forskjellige råstoffene til prosessen. I tillegg dannes en del forurensninger under prosessenes forløp. Handelskvaliteten for kalsiumkarbid kan typisk inneholde 80 % CaC2.
Karbonkilder Metallurgisk koks Petroleum koks
Ctotal 91 % 95 %
Cfix 90 % 86 5
Cflyktig 1% 9%
1.2.4 Produksjonstall referert til 1991.
Råstoffer til produksjonen av kalsiumkarbid er kalkstein (CaCO3) og karbonmaterialer. Før kalkstein tilføres til smelteovnen må den brennes til brent kalk (CaO). Dette utføres på kalkovnene. Dette er en kjemisk prosess som krever kontinuerlig energitilførsel, og denne energien kan skaffes ved å brenne CO gass fra smelteovnen og/eller ved bruk av fossile energikilder som koks og olje.
I forbindelse med etablering av grenseverdier for CO2 utslipp, ble alle bedrifter med utslipp av CO2 pålagt å kartlegge utslippsgrenser fra et valgt referanseår. SINTEF (3) utførte i denne forbindelse en slik evaluering for Odda Smelteverk. Årene etter dette tidspunktet er oppsummert i prosessbeskrivelse utarbeidet for siste driftsperiode (4), med fokus på driftsanalyser og vurdering av alternative fremtidige prosess scenarier.
Under brenningen avspalter kalksteinen CO2 gass; CaCO3 + energi --> CaO + CO2
For produksjon av et tonn kalsiumkarbid medgår om lag 950 tonn, som tilsvarer 1750 kg kalkstein (CaCO3), og om lag 620 kg tørre reduksjonsmaterialer. Normalt ble det brukt like store mengder petroleum koks og metallurgisk koks. Videre går det med om lag 20 kg elektrodemasse og om lag 3080 kWh/tonn elektrisk energi. Fra reduksjonsmaterialene dannes det 1090 kg CO2, og i tillegg kommer 760 kg CO2 fra brenning av kalkstein. Til sammen utgjør det om lag 1850 kg CO2 pr tonn 80 % kalsiumkarbid produsert. Produksjonsmengder pr tonn 80 % kalsiumkarbid er vist i tabell 1.
I det neste prosesstrinnet fremstilles kalsiumkarbid fra brent kalk og reduksjonsmaterialer i form av karbon (C). Til fremstillingen brukes kun fossile karbonkilder, i hovedsak koks eller antrasitt. Også i denne prosessen utføres kjemisk arbeid, i form av at de kjemiske bindingene mellom kalsium (Ca) og oksygen (O) brytes, og erstatter det ene oksygen atomet med to (2) karbonatomer. Et karbonatom går dessuten med til å binde oksygenet til CO gass; CaO + 3C = CaC2 + CO
Tabell 1.1 Produksjonstall basert på status 1991.
Omsetningen er energikrevende og må gjennomføres på et høyt temperaturnivå under kontinuerlig tilførsel av elektrisk energi.
Råstoff Kg totalt %C total Kg C Kg CO2 Kalkstein 1750 760 Metallurgisk koks 310 91 282 Elektroder 20 20 Sum karbon i råstoff 597 Sum karbon i kalsiumkarbid 300 CO2 fra karbonholdig råstoff 297 CO2 pr tonn kalsiumkarbid 1850 Elektrisk kraft 380 Energi i ovnsgassen 1830 Kalsiumkarbidovnen tilføres brent kalk og tørre reduksjonsmaterialer i riktig forhold. I tillegg tilføres elektrisk energi. To tredjedeler av tilsatt karbon bindes i kalsiumkarbiden, mens en tredjedel danner CO gass. Utviklet CO gass utgjør 700 kg samt 70 kg fra de flyktige komponentene, til sammen 770 kg CO pr tonn 80 % kalsiumkarbid.
Karbonet er en helt nødvendig byggekloss (reaktant) ved fremstilling av kalsiumkarbid, men inngår ikke som kilde for termisk energi. Det fremgår at reaksjonslikningen at 2/3 av tilført karbonet vil bindes i kalsiumkarbiden og transporteres/eksporteres med denne. Den siste 1/3 av tilsatt karbon danner CO gass. CO gassen fra kalsiumkarbid utvikler varme ved videre forbrenning med luftens oksygen, og danner CO2. Ved lukket ovnsdrift, vil CO gassen samles opp og kan utnyttes til diverse energikrevende formål. Mest nærliggende formål ved Odda Smelteverk var til brenning av kalkstein til brent kalk og til tørking av koksen til smelteprosessen. Under enhver omstendighet ender denne tredjedelen som CO2 utslipp i lokalitetene der kalsiumkarbiden produseres.
13
29
14
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
2. Kalkstein og kalkbrenning.
CO gassen fra smelteovnen ble ledet via et gassvaskeanlegg ut til forbruksstedene. Forbrukssteder var kalkovnen og kokstørken, samt en gasskjele som ble anvendt ved høy last. Mer enn 90 % av gassens brennverdi ble anvendt i andre prosesstrinn ved Odda Smelteverk. På årsbasis ble typisk 2-3000 tonn CO faklet eller forbrent i luft uten gjenvinning.
2.1 Innledning. Kalkbrenning til bygningsformål kan historisk spores tilbake til like etter vår tidsregning begynte. Tidlig ble det oppdaget at kalk var et godt bindemiddel i mørtler for muring av stein. Senere ble kalk brukt sammen med gips til pussing og til monumentale byggverk. Alt for 5000 år siden kjente egypterne til kunsten å brenne kalkstein og leske den brente kalken med vann til mørtel-bindinger for bygningsformål.
Kalsiumkarbid tappes flytende ut av ovnen, og størkner i tappevogner. Deretter blir karbidblokkene knust og siktet i flere fraksjoner. Kalsiumkarbid til salg pakkes i metall dunker og container, mens kalsiumkarbid til intern viderefordeling via kalsiumcyanamid til dicyanamid og i en kort periode på slutten av produksjonstiden også til produksjon av hydrogencyanamid. Kalkovnene ble fyrt med CO gass fra smelteovnen. I tillegg ble en mindre mengde olje brukt ved oppstart av prosessen når kalsiumkarbid ovnen ikke er i drift og dermed CO gass ikke var tilgjengelig.
Kalk til bruk i kjemiske virksomhet utviklet seg senere, men er i stadig utvikling. Anvendelse av kalk til utsmelting av metaller kan spores tilbake til 1565 i «De Re Metalica» av Agricola (1).
I tillegg til CO2 fra forbrenningsprosessen dannes 440 kg CO2 når 1 tonn kalkstein spaltes etter reaksjonen; CaCO3 + varme CaO + CO2
I Norden kom fremstilling av kalk først i gang på slutten av 1800 tallet for å dekke nye behov innen kjemisk og metallurgisk industri.
(1)
Kalk regnes som en av de vesentlige basismaterialene i den komplekse industrielle verden, og viktigheten kan måle seg med produkter som salt, svovel, jernmalm og fossile brennstoffer. Kalkstein anvendes i jordbruk, vannrensing, sukkerproduksjon, papirindustri, legemiddelindustri og miljøretta tiltak. Figur 2.1 viser noen av de mange anvendelsene av kalk og kalkstein i ulike former.
0
Den CO2 rike avgassen fra kalkovnen kunne ha en temperatur opp til 250 C. Om lag 1/3 av den varme gassen gikk til kokstørken der den gav fra seg varme før den ble sluppet ut til luft, og den siste tredjedelen gikk til Dicyandiamid prosessen, for styring av pH i prosessen, samt utfelling av kalsiumhydroksid delen i væskefasen som CaCO3. Kokstørken ble også fyrt med CO gass fra smelteovnen. Dessuten ble som nevnt i tillegg varmeinnholdet i gassen fra kalkovnen utnyttet. Videre reaksjonsgang ved produksjon av dicyandiamid var følgende; 1) CaO + 3C = CaC2 + CO 2) CaC2 + N2 = CaCN2 + C 3) CaCN2 + C + H2O = H2CN2 + (CaCO3 + C) 4) H2CN2 + H2CN2 = H4C2N4
(2) (3) (4) (5)
Reaksjon 2 viser kalsiumkarbid prosessen, reaksjon 3 viser kalsiumcyanamid prosessen og reaksjon 4 viser første trinnet av dicyandiamid prosessen. Fritt karbon ble dannet i kalsiumcyanamid prosessen og inngikk i teknisk kalsiumcyanamid. Reaksjon 4 og 5 foregår i Dicyandiamid prosessen. Av reaksjon 4 ser man at biproduktet fra dicyandiamid bestod av kalsiumkarbonat og fritt karbon (CaCO3 + C). I Dicyandiamid prosessen brukes foruten kalsiumcyanamid og vann, CO 2 gass fra kalkovnen og damp produsert i en olje/gassfyrt dampkjel. Produksjon av 1 tonn Dicyandiamid med utgangspunkt i 80 % kalsiumcyanamid forbruker om lag 1,3 tonn CO2 gass fra kalkovnen.
1.3 Referanser: 1) Brosjyrer for presentasjon av bedriften anvendt de siste årene 2) PIL skolen. Production of Ferro-alloys and Calcium Carbide part 1 Equipment and processes 3) SINTEF Metallurgi 1991.07-06 “ Kalsiumkarbid og CO2” Arbeid utført i forbindelse med referanseår for CO2 kvoteutslipp fra Odda Smelteverk AS. 4) 01.11.15 «Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk AS. Walter Jaggi. Hefte laget for elever til eksamen i VK1 Kjemi og Prosess
15
Figur 2.1 Noen anvendelser for Kalkstein (2).
30
16
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
2.2 Kalkbrenning ved Odda Smelteverk.
Versjon 2
Lager og transport av kalkstein.
Odda Smelteverk har brent kalk i industriell målestokk i 96 år. Som ved flere andre steder der kalkbrenning har foregått, er prosessen blitt betraktet som triviell og enkel. Av denne årsak har det ved flere produksjonssteder i liten grad vært gjort omfattende undersøkelser av prosessene (1).
• • • • •
Prosessen betraktes av mange som enkel og elementær. Likevel er det mange kompliserte forhold relatert til å oppnå en god prosess. Mange tekniske data er kjent, men det er likevel mange praktiske forhold å ta hensyn til som medfører at kalkbrenning blir en prosess som krever bred erfaring (1).
Kapasitet og utnyttelse av lagerplass Innkjøring i døgnsilo sikting/plassering av understørrelse (sub) Kübel (kapasitet/styring/virkemåte) Steintyper (ulike leverandører)
Energi til brenning av kalkstein (kalsinering).
Prosesstrinnet for brenning av kalk kalles for kalsinering. Kalsinering er kanskje den mest grunnleggende og tilsynelatende en av de enkleste kjemiske reaksjoner,
• • • •
Imidlertid er det likevel mange komplekse momenter, og det er mulig å brenne dårlig kalk i gode anlegg og med gode råvarer dersom man ikke mestrer variablene godt nok. Generelt er tre (3) faktorer grunnleggende viktig for kalk-brenning: • • •
Gass fra kalsiumkarbid ovnen (sammensetning/trykk/Energi innhold/mengde) Energifordeling (øvre/nedre brennernivå) Energibehov til prosessen (teoretisk og virkelig) Hjelpekraft (vifter/Kübel/motorer)
Prosessens kjemi.
Steinen må varmes opp til spaltingstemperaturen Minimum temperaturen (i praksis noe høyere) må holdes ved en viss varighet Karbondioksid gassen (CO2) må transporteres ut fra reaksjonssonen på kontinuerlig basis
• • • •
Ved kalkbrenning til kjemiske formål etterstreber man å brenne kalken så langt at gjenværende CaCO 3 er 1-2 %. Kravet til brenningsgrad for anvendelse til kalsiumkarbid produksjon har en videre toleransespesifikasjon. En kontrollert restmengde ubrent på under 5 % har mange fordeler for driften, men i løpet av de siste årene i drift, forekom restmengde på over 20 % jevnlig, noe som medførte flere driftsforstyrrelser videre i prosessen. En hovedårsak til dette var stadig lavere produksjonsmengde.
Forklare motstrøms prinsippet Krav til temperatur og oppholdstid Spaltingsreaksjon (beskrivelse) Prøvetaking (lett-brent/død-brent kalk)
Drift av kalkovnen • • • • •
Samtidig må kalkens maksimale temperatur ikke overstige en øvre grense for å unngå sekundære reaksjoner med kalkens forurensninger, eller det kan inntre fysiske forandringer i kalken som er dannet
Regulering av CO gass og luft Produksjonsmengde; Kübel/syklustid vekter Visuell inspeksjon/spetting av ovnen Oppkjøring og nedkjøring av anlegget og nødstopp Sug/stykkstørrelse/varmefordeling
Renseanlegg for kalkovnen.
En kalk som er brent på denne måten har en høy reaktivitet og betegnes som lettbrent kalk.
• • • • •
Hardbrent kalk er lite reaktiv. Ved dødbrent er all CaCO3 omdannet til CaO, og brenningen fortsetter så lenge at kornene i brent kalk (CaO) har begynt å sintre sammen. Etter at kalsiumkarbid produksjonen ble lagt ned, ble det i en kort periode forsøkt å brenne kalkstein til markedet for brent kalk, ved bruk av propangass som energikilde. I løpet av den korte perioden dette pågikk, ble vist at lot seg gjøre å tilfredsstille de strengere produktkravene i kortere perioder. En stor utfordring i denne perioden var at man ikke hadde kontinuitet i råvare tilgang. Etter en stans i produksjonen tok det flere døgn før man var i nærheten av markedskrav igjen.
Syklonbatteri; prinsipp og virkemåte Dynaflow; prinsipp og virkemåte Visuell inspeksjon av utslipp Konsesjonsgrense Dicy vasker/kompressor
Sikkerhet. • •
2.3 Beskrivelse av prosessen.
Verneutstyr CO gass
I det etterfølgende er prosesstrinnene fra råvarelager til brent kalk silo beskrevet i mer detalj.
For å oppnå en optimal drift av prosessen, er det viktig med kunnskap og erfaring på flere områder. Hovedmomenter er oppsummert i det etterfølgende (1,3,4);
2.3.1 Råvarelager.
Lageret for kalkstein ble disponert av kalkovnavdeling. Stein-kjører fra transportavdeling plasserte kalkstein etter anvisning fra ansvarlig operatør på kalkovn (luke 3 - 8). Luke 1 og 2 ble bare brukt i spesielle tilfeller. Ved tipping på luke 1 og 2 måtte dette tas opp med avdelingsleder kalk og transport.
17
31
18
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
I leveringsperioden (4 - 5 uker) ble steinen plassert jevnt over hele lageret. Lageret ble tømt fra ene siden, slik at det ble laget plass til neste steinkvalitet. Figur 2.3.1-1 viser trinnene fra kalklager til døgnsilo. Forbrukslager ble etterfylt med båt via taubane i henhold til produksjonstakt. Lagerbevegelsen ble styrt etter produksjonsplan for kalsiumkarbid.
Figur 2.3.1-2 Mating av kalkstein fra rå-lager. Kritiske momenter: • Over-størrelse stein • Understørrelse stein • Unngå trimming av lager
Figur 2.3.1-1 Transport av kalk fra kai til rå-lager.
2.3.2 Innkjøring til døgnsilo. Under kalksteinslageret går det en kanal med et stort gummi- transportbånd som mates med kalkstein fra 9 tappeluker. Prinsippet virker slik at en tappeluke senkes ned mot beltet, og når beltet starter, mater en vibrator kalksteinen ned mot beltet. Dette gummibeltet er 1 m bredt, og har en kapasitet på 150 tonn/time. Oppe ved brua over råvarelagrene lastes kalksteinen over fra belte R-6 til tverrbelte R7 og inn på subb-sikt. Se figur 2.3.1-2.
19
Operatøren kjørte stein fra luke 1 (sør) og mot nord til hele lasten var brukt. Steinen ble kjørt via belter over subbsikt med lysåpning 25 mm, til døgnsilo. Når steinkjøringen var ferdig, ble subb kjørt over vekt til egen silo. Finsiktet var installert for å fjerne understørrelse av kalkstein, som ville medføre fare for tett ovn. Den fra-siktede subbstørrelse ble transportert sydover til de to subb- siloene helt syd på smelteverkstomten. Kalksteinen ble tappet ned på kanalbelte R-3, på R-4 gikk den i omkast til R-5 som matet direkte videre til R-6. Dette beltet førte steinen videre til subbsikt (virbrasjonssikt) og på R13 til de tre døgnsiloene. Fra subbsikten ble understørrelsen (subbus) matet på R-14 til to mellomsiloer. Etter at innkjøringen av kalkstein var ferdig, ble subben matet ned på R-4 og ført til de to subbsiloene helt i vestenden av anlegget, hvorfra subben kunne mates ned på lastebil. På grunn av støy ut til omkringliggende områder ble det ikke kjørt stein til døgnsiloer mellom kl. 23.00 og 0600. Subbsilo ble tømt av maskinkjører etter behov. Figur 2.3.2-1.
32
20
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Vekt Kübel: Som en ekstra sikkerhet ble det lagt inn en grense på maksimum og minimum tid for fylling. Dette for å unngå at det ble fylt så mye i Kübelen at man fikk fast-kjøring. Så lenge vekta var intakt, ville fylling pågå til Kübelen var full (l-H 1 -6800 kg), uavhengig av hva fylletiden ble satt til. Dersom vekta sviktet, kunne fylling kjøres på tid.
Prosedyre for dette var: -
Ta utvalg på vekt, vri om nøkkelen og ta utvalg på D 5- grenser. Videre tas utvalg på D 1,som settes til 0 kg, nøkkel av. Kybelen kan nå fylles på tid. Normal fylletid 80-85 sek. Hver Kübelen veier inn en mengde tilsvarende omlag 4,2 tonn kalkstein.
Kritiske momenter:
Opphengs-bolt for åpning av Kübel kan løsne. -
Figur 2.3.2-1 Innkjøring til døgnsilo og prinsippskisse for sikt i tilsvarende kategori.
2.3.3 Kübel transport.
2.3.4 Kalkovnen.
Odda Smelteverk A/S benyttet sjaktovner til brenning av kalkstein. Ovnen bestod av en høy stålsylinder med innvendig ildfast fôring. Kalksteinen ble fylt i på toppen, og matet ut i bunnen som ferdig-brent kalk. To store vifter sugde luft, brennstoff og avgasser gjennom ovnen. Lufta ble sugd inn i utmatingslukene i bunnen, og bevirket slik avkjøling av den ferdig-brente kalken. Denne luften var også oksygenkilde til forbrenningen, og slik fikk man også en forvarming av forbrenningsluften. Figur 2.3.4-1 viser bilde av kalkovn, mens figur 2.3.4-2 viser materialflyt kalkovn.
Fra tre døgnsiloer med total kapasitet på 485 tonn, ble kalksteinen matet ved hjelp av vibrasjonsmater til Kübelen. Vibrasjonsmateren var utstyrt med sikteduk, slik at det ble tatt ut litt finstoff også her. Kübelen roterte under fyllingen for å gi jevn innmating. Hver innveiing tilsvarte 4,2 tonn. Kübelen ble heist opp i en heissjakt, og kjørt inn over kalkovnen, der den ble sluppet ned gjennom et slusesystem for å unngå at det kom falskluft inn i ovnen. Innkjøring av kalkstein med kybelen foregikk automatisk, styrt av nivåvakter i ovnen. Pådrag ble satt fra kontrollrom kalkovn. Figur 2.3.3.1 viser Kübelen.
Figur 2.3.4-1 Kalkovnen
Figur 2.3.3.1 Kübel transport til kalkovnen
vekt på tallerkenen - Denne måtte jevnlig kalibreres. bremsesystem på løpekatten på toppen av ovnen Luftlekkasje. Denne kan påvirke mengde falskluft inn i systemet. Rengjøring. Dette er viktig også med hensyn på falskluft inn i systemet.
21
33
22
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
2.4.4.1 Silotopp.
De øverste 3,2 m av sjaktovnen utgjorde en silo for kalkstein, der steinnivået ble styrt automatisk av en nivåvakt. Dette var en materialbuffer før selve ovnen. Nivået ble holdt mest mulig konstant.
2.3.4.2 Gassuttak.
Under toppsiloen var gassuttaket, som bestod av to stålrør med vannkjølte bjelker tvers over sjakten. Disse stålrørene stod i forbindelse med avgassviftene som besørget undertrykket som sugde gassen gjennom ovnen. Hver av avgassviftene hadde en kapasitet på 73400 Nm3/time (1). Normalt ønsket man et trykk tilsvarende 130 – 160 mm VS. Ønskelige forhold måtte generelt vurderes nøye i forhold til; • Steinkvalitet • Stykkstørrelse • Pakningsgrad • Masseflyt • Avgassanalyser • Kvalitet avgass og forskjell mellom gasskvalitet kalkovn og Dicyandiamid Figur 2.3.4.2 viser bilde av gassuttak.
Kritiske momenter:
Figur 2.3.4.2 Nivå for gassuttak fra kalkovn.
Figur 2.3.4-2 Materialflyt og energi kalkovnen (4)
23
34
24
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
2.3.4.6 Nedre brennernivå.
2.3.4.3 Forvarmingssone.
På nedre brennernivå var det to (2) brenner beamer à 16 brennere, altså til sammen 32 brennere. Figur 2.3.4.6 viser nedre brennernivå.
Under gassuttaket var de neste 7,3 m kalt forvarmingssonen. Her ble kalksteinen varmet sakte opp til kalsineringstemperaturen. Når steinen hadde nådd kalsineringstemperaturen, begynte kalsineringssonen i ovnen. Det var i denne sonen at all brenning av kalk og produksjon av CO2 foregikk (se neste kapittel). Gassen ble fordelt inn i brenn-sonen gjennom gassdyser med nøye tilpassa åpning. Trykkfallet gassen får gjennom dysene var avgjørende for flammelengden under forbrenningen Dette var i sin tur avgjørende for hvordan varmen spredde seg rundt dysen. En jevn og fin varmefordeling var viktig for å få steinen jevnt brent. Som forklart under neste kapittel vil for høy temperatur lokalt kunne død-brenne kalken, og i verste fall sintre sammen og skape utfordringer med materialflyten.
2.3.4.4 Brenn-sone.
De neste om lag 3,3 m utgjorde kalsineringssonen. Det var her selve kalsineringen foregikk. Forvarmingssonen sluttet der kalsineringssonen begynte. Kalsineringen begynner i praksis ved 950 0 C. Denne lengden vil derfor variere med temperaturen i ovnen. Brennstoff ble tilført i to soner av ovnen, øvre og nedre brennernivå.
2.3.4.5 Øvre brenner nivå.
På øvre brennernivå var det installert tre (3) brenner beamer à 20 gassbrennere, altså til sammen 60 brennere. Som brennstoff ble i hovedsak CO gass fra kalsiumkarbid prosessen benyttet, samt olje under oppstart av prosessen). Normalt ønsket man at 70-80 % av energien tilført på øvre brennernivå. Figur 2.3.4.5 viser bilder fra øvre brennernivå
Figur 2.3.4.6 Nedre brennernivå.
2.3.4-7 Kjølesone.
De nederste 4,6 m av sjakten utgjorde kjølesonen. Uteluft ble sugd inn gjennom utmatingsåpningene og trukket oppover i kalkfyllingen, som da avgav sin varme til luften som i brenn-sonen virket som forbrenningsluft. Figur 2.3.4.7 Kjølesone for brent kalk. NB! Bilde mangler
Figur 2.3.4.5 Øvre brennernivå
25
35
26
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Den del av avgassen som ikke Dicyandiamid prosessen ikke kunne gjøre bruk av, ble først renset i Dynaflow anlegget før den ble sluppet ut til luft. Etter HC-viftene ble avgassen trukket som gjennom en av de to Dynaflow anleggene. Her ble gassen våtvasket i et venturi-trinn hvor vannet klebet seg til støvpartiklene.
HC-vifte I og II sugde ut avgassen fra kalkovnen. I l luften fulgte det også med kalkstøv som måtte fjernes før gassen ble levert til dicyandiamid fabrikken eller til Dynaflow. Syklonanlegget fungerte som første trinn i rensingen. Her gikk avgassen gjennom 8 sykloner hvor det groveste støvet ble skilt ut. Prinsippskisse for en syklon er vist i vedlagt figur. Støv som ble separert ut, ble skrudd via en slusemater ned i en beholder. Under beholderen sitter en klaffmater som mater til en oppblåsingsvifte. Derfra blåses støvet opp til finkalksilo. Syklonanlegget kontrollert jevnlig av operatørene. Kapasitet for avgassvifter er gitt i tabell 2.3.4.8. Figur 2.3.4.8.1 viser prinsipp.
Utskillingen i slike anlegg skjer i tre faser. Støvholdig luft passerer først et vannslør. Deretter bringes gassen inn i en vaskeseksjon. Siste seksjonen er en sentrifugalutskiller som danner bunnen i den lyddempa skorsteinen. Vaskevann tilføres gjennom stråle-dyser i innløpet, og medstrøms med luften. Ved vannstrålens anslag mot en plate anbrakt på tvers i luftstrømmen frambringes et slør av vann som dekker åpningene mellom platen og ytterveggene og som danner første væskefase. I den etterfølgende vaskeseksjonen vil luftstrømmen, som i vanlig Venturi vasker, bli akselereres til høye hastigheter og bryte opp vaskevannet i fine dråper. Den relative hastighetsforskjellen mellom vanndråpene og støvet vil sammen med andre sekundære effekter føre til kollisjoner og kontakt hvorved støvet fuktes og agglomereres til større støvklumper som skilles fra ved sentrifugalutskilleren. Den ene siden av Venturi halsen med etterfølgende diffusor hadde form av et stillbart spjeld. Med dette kan Venturi åpningen stilles. Våtutskillerens effekt er primært en funksjon av tilført energi i de soner der vann og luft er i blanding, det vil si av luftstrømmens trykkfall gjennom vaskeren. Ved hjelp av dette stillbare spjeld kunne trykkfallet innstilles til et optimalt resultat. I sentrifugalutskilleren ble støv og vann felt ut som et lettflytende slam mot ytterveggen og ledet gjennom en spalte til dreneringsstussen og videre til utløp og pumpetank. Luften passerte en sylindrisk dråpefanger som rettet strømmen radielt og unnviker aksielt gjennom endeveggen. Avløpsvannet (effluenten) gikk til resirkulasjonstank nummer 2 via en vannlås.
Tabell 2.3.4.8 Kapasitet avgassvifter kalkovn. HC vifte 1 73270 640 285 1440 0,659
HC vifte 2 73270 795 330 1500 0,705
Vifte 1 + 2 73270 1435 615 0,680
Kritiske momenter: • •
Versjon 2
2.3.4.9 Dynaflow.
2.3.4.8 Avgassvifte og Syklon.
Mengde m3/h Sug mm VS BHP RPM Tetthet g/l
Kalde nedløpsrør fra syklon indikerte at skruer var tette. Sjekke kjettinger og skruer med hensyn på driftsstans.
Prinsippet for Venturi vaskeren er vist i vedlagt figur. Etter utskilling gikk rensevannet via rørledning til sjø. Operatørene regulerte et spjeld foran dynaflow viften slik at det ikke gikk urenset avgass opp gjennom reserveskorsteinen til luft. Dette gjaldt for Dynaflow 2. Dynaflow 1 var ikke utstyrt med reguleringsspjeld. Operatørene kontrollerte vannmengde og trykkfallmåler hvert skift. Data for disse ble notert i dags-rapport for kalkovn hvert ettermiddagsskift, og i rapport til laboratoriet hvert skift. Viftehjulene ble rengjort med høytrykksspyler ved behov.
Kritiske punkter. Dynaflow vasker og resirkulasjonsanlegget er så sterkt integrert i hverandre at de overvåkes under ett. Viktigste driftsdata er undertrykk og temperatur foran vasker. Hyppig inspeksjon av vaske- og resirkulasjonsprosess var viktig, selv om dette også ble overvåket på skjermbilde. Dyseseksjon ble åpnet en gang hver uke for fjerning av fast stoff som grodde fast i overgangen mellom tørr og fuktig fase. Her var det viktig å tilpasse prosessen på en slik måte at mengde vann pumpet ut var litt større enn mengde inn. Ellers ville store mengde friskt vann gå til Djupvik deponi). I fall pumpene stoppet, gikk vannet til avskjærende kloakk. Trykkmåling med parafinfylt U-rør ble kontrollert på hvert skift. Ved trykk under nedre nivå 440 mm VS) var systemet tett. Da Kontroller man spjeldåpning eller om vanndyser er tette.
Figur 2.3.4.8.1 Avgassvifte og syklon sett ovenfra. NB Mangler bra detaljbilde her.
Figur 2.4.9-‐1 Dynaflow. NB Mangler bra bilde her
27
36
28
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
Referanser Linker 1) http://www.dynaflow-inc.com/Products/Filtration/DynaPerm.htm 2) http://www.springairsystems.com/service/manual/Dynaflow_Installati on_Maintenance_Manual_2010.pdf Akutt utslipp støv til luft. Konsesjon. 2.3.4.10 Dicyandiamid vasker.
Etter HC-vifter ble avgass som skulle leveres til dicyandiamid fabrikken renset i et vasketårn. Gassen ble sugd gjennom vasketårnet av kompressorene for kompresjon av gass til Dicyandiamid. I vasketårnet ble gassen spylt med vann og støvpartikler ble skilt ut. Rensevannet ble resirkulert eller gikk til Dynaflow 2. Vannforsyningen til vasketårnet var innrettet slik at det automatisk ble tilsatt ferskvann dersom pumpe for resirkulering stoppet. Trykkfallet i ledning etter vasketårnet ble avlest og noterts i døgnrapport på hvert ettermiddagsskift. Figur 2.3.4.10.1 viser prosessflytskjema for prosessen. Tabell 2.3.4.10 viser sammensetning for gassen. Tabell 2.3.4.10 Gassen til dicyandiamid anlegget hadde typisk følgende sammensetning; Komponent Karbondioksid Karbonmonoksid Oksygen Nitrogen Kompressor
Kjemisk forbindelse CO2 CO O2 N2 Overtrykk for transport
Figur 2.3.4.10-1 Prosessflytskjema rensing og avkjøling av CO 2 gass til bruk i Dicyandiamid (1).
Andel 28-32 % 1,0-2,0 % Om lag 5 % 60-66 % 1 bar
Kritiske punkter / kvalitetspåvirkende forhold
Høy temperatur på vaskevann er indikasjon på avvik i vaskevann systemet. I verste fall slår kompressorene ut, og man får driftsstans.
2.3.4.11 Dicyandiamid kompressorer.
Avgass fra vasketårnet ble komprimert ved hjelp av kompressorer. Ved å komprimere gasser, oppnås trykk som kan brukes til sending av gassen videre til inn til Reaksjonskarene på Dicyandiamid. Man hadde tilgjengelig 2 Elmo kompressorer og 2 Nessco kompressorer. Kompressorene sugde kalkovnsgass fra vasketårnet og trykker gassen gjennom rørledninger til reaksjonskarene på Dicyandiamid prosessen. Gassen ble først trukket gjennom en vannfilm for å hindre at gassen går i retur. Medrevet vann ble automatisk skilt ut i en vannutskiller. Vannmengde til kompressorene skulle være 14 - 15 m3 pr. time. Trykket på gassen ble styrt fra dicyandiamid fabrikken gjennom reguleringsventiler. Prinsippskisse for en kompressor er vist i vedlagt figur. Ved stans i tilførselen av gass til kompressorene medførte umiddelbar stans for reaksjonstrinnet til Dicyandiamid prosessen. Ved for lav gassmengde kunne det i enkelte tilfeller oppnås effekt av å øke vannmengde noe. Gassen ble komprimert til et overtrykk på 1 bar for transport til reaksjonskarene på Dicyandiamid anlegget. Figur 2.3.4.11 viser prinsippskisse av «Liquid ring gas compressor». Det måtte føres kontinuerlig kommunikasjon med Dicyandiamid avdelingen vedrørende drift av kompressorer. Til grunn for valgt strategi må følgende tas med i betraktingen; • Driftsforhold Kalkovn • Avgass sug • Topptemperatur Kalkovn • Gasskvalitet kalkovn og Dicyandiamid
29
37
30
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk •
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Mengde avgass fra kalkovn
Versjon 2
8381677&page=6&tbnh=123&tbnw=179&ndsp=26&ved=1t:429,r:13, s:119 Kritiske momenter: 2.3.12 Avløpspumper.
Vannet fra vasketårnet og kompressorer gikk til en kum. Herfra ble vannet resirkulert tilbake til vasketårnet og dynaflow II. Fra dynaflow II gikk vannet til kloakkledning og ut i sjøen. Dynaflow I anvendte kun rent vann. Figur 2.3.12 Avløpspumper – NB! Bilde mangler
2.3.13 Reserveskorstein.
Reserveskorsteinen fungerte som en fordeler av kalkovnsgass til de enkelte forbrukssteder. Forbrukssteder var i all hovedsak dicyandiamid prosessen, men periodevis var også Dynaflow våtvaskerne i bruk. Ved driftsavbrudd på forbruksstedene gikk kalkovnsgassen urenset til luft. Dette var det bare anledning til å gjøre i 4 % av driftstiden på kalkovn. Utslipp ble rapportert til SFT.
Figur 2.3.4.11 Prinsippskisse for «Liquid ring» Kompressor. NB Mangler bra bilde her. Prinsippskissen er generell, og ikke spesifikk for kompressor ved Odda Smelteverk.
Figur 2.3.14 Reserveskorstein NB Mangler bra bilde her
Link til kompressorer; 1) http://www.google.no/search?q=liquid+ring+compressor&hl=no&pr md=imvns&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ei=wEFzT5SxG Onm4QSWnOG2Bw&sqi=2&ved=0CDoQsAQ&biw=1213&bih=617 2) http://www.google.no/search?q=liquid+ring+compressor&hl=no&pr md=imvns&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ei=wEFzT5SxG Onm4QSWnOG2Bw&sqi=2&ved=0CDoQsAQ&biw=1213&bih=617 #hl=no&tbm=isch&sa=1&q=Elmo+liquid+ring+compressor&oq=El mo+liquid+ring+compressor&aq=f&aqi=&aql=&gs_l=img.12...22986 2l231366l0l232786l5l5l0l0l0l0l133l475l4j1l5l0.frgbld.&bav=on.2,or.r_ gc.r_pw.r_qf.,cf.osb&fp=e8fd47684d74f4dc&biw=1213&bih=617 3) http://www.dwirajaya.co.id/LRC_F&B.htm 4) http://www.google.no/imgres?q=liquid+ring+compressor&start=119 &hl=no&sa=X&biw=1213&bih=617&tbm=isch&prmd=imvns&tbnid =6dyDtLQ8WKeH8M:&imgrefurl=http://www.garo.it/inglese/Compr essori%2520Anello%2520liquido/Principio_di_funzionamento_comp ressore.htm&docid=eTLUhaWbjgHIM&imgurl=http://www.garo.it/inglese/Compressori%252520Anell o%252520liquido/immagini/compress1.jpg&w=530&h=365&ei=60Fz TCZLYOg4gTWzeWXDw&zoom=1&iact=hc&vpx=900&vpy=136&du r=6467&hovh=186&hovw=271&tx=85&ty=207&sig=10478458104134
31
2.3.14 Utmating av kalk.
Produsert brent kalk ble matet ut av ovnen med fire hydraulisk drevne skuffer som fylte opp fire vekter à 75 kg i hver syklus rundt ovnen. Et utmatingsbord var plassert i bunnen av kalkovnene. Disse matet ned i vektbeholdere (75 kg). Matingen av kalk skjedde etter innstilt syklustid. Tid for en sekvens ble stilt inn av operatør i henhold til prosessforhold i ovnen. Vektene ble tømt i en kon og gikk på vibratorer videre via et kjølebelte til kjølesilo. Styring av prosessen ble utført fra kontrollrommet på kalkovnen. Kritiske punkter • Fast-kjøring i konen. Denne måtte kontrolleres visuelt minst fire (4) ganger i skiftet. • Skjev utmating kunne føre til variabel og dårlig kvalitet på produktet • Visuell observasjon av kvalitet
Figur 2.3.15 Utmating av brent kalk. NB Mangler bra bilde her
2.3.15 Kjølesilo.
Fra kalkovnen ble brent kalk kjørt via kjølebelte til kjølesilo. Kjølesiloen var utstyrt med to (2) vifter som blåste kald luft inn i bunnen av siloen. I tillegg var den utstyrt med strekkplatemåler. Fra kjølesiloen ble brent kalk matet ut via belter til piggvals knuser. Utmatingen fra kjølesiloen ble styrt av strekkplatemåleren. Når denne gav signal om full silo, startet beltet under kjølesiloen og matet ut brent kalk. Beltet ble styrt av et tidsrele, og når tiden var gått til null stopper beltet.
38
32
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Kritiske momenter: • • •
•
drift av vifter Jevn utmating av kalk Temperaturmåling. Høy temp. kunne tyde på driftsavvik Vifte. Skjermbilde (temperatur). For varm kalk kan ødelegge gummibelter.
Versjon 2
Unngå blindsone på sikt
Figur 2.3.17 Prinsippskisse sikteprosess
2.3.18 Kalksiloer.
2.3.16 Piggvals.
Kalken ble så transportert til kalksiloene. Silo 3 rommet 60 tonn og silo 4 rommet70 tonn. I nødsfall kunne også silo 5 også benyttes. Utmatingen fra siloene ble styrt fra kontrollrom kalkovn (?). Mengde i siloene ble målt kontinuerlig via prosessdatasystemet.
Etter kjølesiloen ble brent kalk matet frem til piggvalsen. Her ble kalkstein med over-størrelse knust ned til en akseptabel størrelse for bruk i smelteovnen. En piggvalse består av 2 valser med pigger som ruller mot hverandre og knuser over-størrelse av brent kalk. Ønsket størrelse varierte gjennom tidene, men typiske spesifikasjoner kunne være fra 40 -80 mm eller fra 30-90 millimeter. Prinsippet er vist i vedlagt figur 2.3.16-1 (6).
2.3.19 Fin-kalk siloer.
Kritiske punkter: • Fast-kjøring av piggvalsen på grunn av fremmedlegemer. • Unngå stor mengde over-størrelse
Finkalken ble transportert til egne siloer. I alt var det 3 finkalksiloer, silo I rommet 35 tonn og silo II rommet 26 tonn maksimalt fulle, mens silo 5 rommet 35 tonn. Utmatingen fra siloene ble styrt fra kontrollrom på kalkovnen (?). Silo 5 matet til belte for transport sammen med grovmaterialene. Måling av mengden i siloene ble bestemt ved at det senkes ett lodd ned til finkalken og frimålet avleses, og sammenlignes med en mengdetabell tilpasset den spesifikke siloen.
Kritiske momenter: 2.3.20 Prøvetaking av brent kalk. Prøvetakersystemet bestod av et spjeld under belte 56 som åpnet og det slapp ned en mengdeinnstilt prøvemengde fra beltet til en mølle. Etter maling i mølla gikk prøven gjennom et splittapparat til prøvebeholder. Operatører på kalkovnen stilte inn syklus for prøvetaking i henhold til utmating på kalkovn. Prøven ble analysert av operatører på kalkovn og resultatene ble oversendt til kontrollrommet på ovn III i hende i løpet av de 2 første timene av skiftet. Prøvene ble analysert i henhold til instruks fra laboratoriet ved Odda Smelteverk. Resultatet av prøven ble også registrert i et SPS regnearket lagra på k\fellsebruk\SPS-kalkovn\ for fellesbruk for bedriften.
Figur 2.3.16-1 Generell Prinsippskisse for Valseknuser (6).
2.3.17 Sikt Fin-kalk. Etter piggvals ble brent kalk kjørt via belte til finkalksikt. Her ble fin-kalk siktet fra grovkalken og ble deretter kjørt til en av to siloer. Fin-kalk til silo 1 gikk via vibrasjonsmater, til silo 2 via spjeld og fritt fall i silo 1, til silo 5 via spjeld og skrue. Grovkalk til silo 4 går via spjeld og fritt fall til silo, til silo 3 via vibrasjonsmater. Kritiske momenter: • •
Unngå tett sikt Unngå hull i sikteduk
33
39
34
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
2.4 Kjemisk innhold kalkstein. Kalksteinen Odda Smelteverk anvendte som råstoff, inneholdt 96-98 % kalsiumkarbonat, sammen med en del andre kjemiske stoffer. Kalsiumkarbonat foreligger som krystaller med størrelse mellom 525 mikrometer (1 mikrometer = 0,0000001 m) størrelse (1). Forurensninger kalsiumkarbonat ligger ofte mellom kalsiumkarbonat krystallene. En typisk sammensetning er som vist nedenfor; Kalsiumkarbonat, CaCO3:
96 – 98 %
Silisiumoksid, SiO2:
< 1,5 %
Magnesiumoksid, MgO:
< 1,0 %
Aluminiumoksid +Jernoksid (Al2O3/Fe2O3):
< 0,8 %
Det kjemiske innholdet påvirker både driftsforhold, brenningsgrad og kvaliteten til sluttproduktet. Figur 2.4-1 viser kalkstein før brenning.
Figur 2.5.1 Krystallstruktur kalkstein (kalsitt).
Link til videre lesning: 1) http://en.wikipedia.org/wiki/Calcite
2.6 Stykkstørrelse til kalkstein.
Figur 2.4-1 Kalkstein
Forskjellige stykkstørrelser har vært anvendt gjennom tidene. Union Carbide anbefalte i sin tid 75-150 mm størrelse. I henhold til de totale driftsforholdene ved Odda Smelteverk ble den øvre den av denne spesifikasjonen erfaringsmessig regnet som for stor til at kalksteinen fikk nok tid i kalsineringssonen til å bli tilstrekkelig brent. I perioder ble spesifikasjon tilsvarende 40 - 80 mm anvendt. Periodevis også 30 – 90 mm. For alle spesifikasjoner anvendt har det forekommet både over-størrelse og understørrelse som man har måttet håndtere praktisk i prosessen. Figur 2.6.1 viser hvordan man kan forestille seg at brenningsgraden har blitt for ulike størrelser av kalkstein som har hatt samme oppholdstid og betingelser i kalsineringssonen.
2.5 Krystallstruktur kalkstein. Kalsiumkarbonat finnes i flere former i naturen. Strukturen til kalksteinen som ble anvendt ved Odda Smelteverk var kalsitt, som er vist i figur 2.3 nedenfor. Kalsitt er den mest stabile av krystallformene for CaCO3. Kalsitt strukturen er trigonal-romboedrisk, men romboedrisk form er svært sjelden observert. En rekke forskjellige krystallvaner finnes (tilsvarer former innenfor samme hovedstruktur). Krystallstrukturen til kalksteinen som ble anvendt ble ikke undersøkt på regelmessig basis, men var likevel et av de viktigste momentene da fundamentet for prosessen ble lagt i tidlig tid. Kalsitt strukturen er vist i figur 2.5-1 nedenfor.
35
40
36
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Vedlagt figur viser hvordan mengde CO2 varierer med mengde produsert kalk ved en bestemt mengde ubrent i kalken. CO2 fra brenningen utgjør omlag 2/3 av den totale mengde. Den resterende mengde kommer fra brenning av propan og/eller olje. Reaksjonen må kontinuerlig tilføres energi, og blir derfor endoterm. Det trengs teoretisk minst 850 0C for kalsinering (brenning) av kalkstein til kalk. I praksis trengs en høyere temperatur fordi man er avhengig av å varme hele steinen som skal brennes, opp til temperaturen der reaksjonen kan skje (> 900 0C). For å få et godt resultat av brenningen må temperaturen i sonen der reaksjonen skjer ligge over 900 0C og under 1100 0C. Herunder er det viktig å merke seg at reaksjonen til enhver tid skjer kun i det tynne sjiktet som illustrert på figuren. Temperaturen til omgivelsene må være høyere for å oppnå dette. Ved høyere temperatur enn 1150 0C i reaksjonssonen risikerer man dødbrent kalk. Dette er forklart under avsnittet om brenningsgrad. Slik kan man oppsummere at kalken vil brennes i den del av ovnen der temperaturen ligger mellom 950-1100 0C.
2.9 Energi til brenning av kalkstein. Figur 2.6.1 Eksempel på mulig brenningsgrad ved samme tid i ovnen, men ulik steinstørrelse (4).
Hoved energikilde til brenning av kalkstein ved Odda Smelteverk AS var CO gassen fra kalsiumkarbid ovnen. Gassen inneholdt i hovedsak karbonmonoksid. Typisk sammensetning for gassen var som vist i tabell 2.9, basert på typiske driftsforhold tidlig på 1990 tallet.
2.7 Kornstørrelse til kalsiumkarbonat i kalkstein.
Tabell 2.9 Typisk innhold gass fra kalsiumkarbid
Selve kalsiumkarbonat krystallene i steinen, som utgjør 96-98 % av totalt innhold, vil være atskillig mindre enn stykkstørrelsen til steinen, typisk 5-25 mikrometer (1). Størrelse til disse krystallene er meget avgjørende for egenskapene til steinen. Det er eksempelvis stor forskjell på egenskapene under brenning for stein med store krystaller i forhold til stein med små krystaller. Fransk kalkstein, som man benyttet de siste årene, hadde relativt fin kornstørrelse, mens kalkstein fra Verdal som var brukt de siste månedene, hadde en noe grovere kornstørrelse (1, 4). Dette medfører blant annet at Verdal steinen er lettere å brenne, og har mindre mekanisk styrke etter brenningen.
Komponent Karbonmonoksid Hydrogen gass Metan gass Nitrogen gass Karbondioksid gass Oksygen gass
Andel 70 % 20 % 9% 1% 0,1 %
Sammensetningen i gassen varierte noe med råvare blandingen for koksmaterialer, og driftsforholdene på kalsiumkarbid ovnen.
2.8 Kjemisk reaksjon ved kalsinering av Kalkstein.
Brennverdien tilsvarte om lag 2700 kcal/m3 gass. Grovt regnet ble det gjort tilgjengelig 450 Nm3/tonn kalsiumkarbid produsert (1)
Brent kalk (CaO) forekommer ikke i naturen, men fremstilles gjennom brenning av kalkstein i en sjaktovn. Kalkstein består i hovedsak av kalsiumkarbonat (CaCO3). Ved oppvarming til over 900 0C brennes denne til kalk under avspalting av CO2;
Reaksjonene som gir energien er følgende; CO + ½ O2 CO + energi
Kjemisk reaksjon;
2
Kalkstein + energi
---->
CaCO3 + Energi ---->
Kjemisk formel CO H2 CH4 N2 CO2 O2
Brent Kalk CaO
CH + 2 O CO + 2 H O
+ Karbondioksid
4
2
2
2
Ved oppstart etter en stans på kalkovnen og kalsiumkarbid ovnen var det ikke gass fra kalsiumkarbid ovnen tilgjengelig. Energikilde til brenningen var da olje. Etter nedleggelsen av kalsiumkarbid prosessen ble det anvendt propangass som energikilde. Forbrenningsreaksjonene som skjer med
+ CO2
37
41
38
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
Kjølesonen, der den brente kalken avgir sin varme til forbrenningsluften. Figur 2.10.1 viser en prinsippskisse for kalkovn. På venstre side er det vist en eldre kalkovn, mens høyre side er HC kalkovnene ved Odda Smelteverk AS fra kompendium Trygve Fodnes (1).
komponentene i olje er relativt lik reaksjonen under forbrenning av propan, og dette kan dermed tjene som eksempel for denne driften: Reaksjonen som skjer under forbrenning av propan er som følger; Propan + Oksygen
Karbondioksid + Vann + Energi
Propan:
C3H8 (g)
+ 7/2 O2 (g)------>
3 CO2 (g) + 4 H2O (g) + 11000 KCal/kg
Energien man får frigjort, er kalkulert til 10721 kCal/kg propan ut fra øvre brennverdi for propan. Som fremgår, får vi CO2 fra både brenning av propan og av kalkbrenningen. CO2 fra propan utgjør omlag 1/3 av den totale mengde CO2. Oksygen til forbrenningen kom fra luft. I luft er det imidlertid nesten fem ganger så mye nitrogen som oksygen Dette medføre CO2 konsentrasjonen blir tynnere ved stort luftoverskudd. Vedlagt figur viser massestrømmene inn til og ut fra kalkovnen. Gassen ble fordelt inn i brenn-sonen gjennom gassdyser med nøye tilpassa åpning. Trykkfallet gassen får gjennom dysene var avgjørende for flammelengden under forbrenningen Dette var i sin tur avgjørende for hvordan varmen spredde seg rundt dysen. En jevn og fin varmefordeling var viktig for å få steinen jevnt brent. Som forklart under neste kapittel vil for høy temperatur lokalt kunne død-brenne kalken, og i verste fall sintre sammen og skape utfordringer med materialflyten.
Figur 2.10.1 Prinsippskisse kalkovn
2.10.1 Spalting av kalkstein – kalsineringen. Spaltingen av CaCO3 foregår mellom 800-950 0C, og for beregning av varmebehovet er det den spesifikke varme man må ta hensyn til. En kalkstein som er utsatt for brenning, men som ikke er brent, består av en CaCO3 kjerne som er omgitt av et CaO sjikt (1).
2.10 Litt om Kalkbrenning. Hastigheten til spalting av kalkstein til brent kalk og karbondioksid kan variere en del, avhengig av kvaliteten til steinen med hensyn på; • • • • • • •
Spaltingen foregår i grensesjiktet mellom CaO og CaCO3 kjernen. Under prosessens gang forskyver grensesjiktet seg stadig lengre innover mot midten av kalksteinen inntil hele kjernen er forsvunnet
Kjemisk innhold kalkstein Stykkstørrelse kalkstein Kornstørrelse Kalsiumkarbonat i kalksteinen Temperaturfordeling i ovnen Materialflyt i ovnen Fordeling av brennstoff (CO gass / Olje) etc.
Inne i CaO laget er det da en ren CO2 atmosfære på grunn av reaksjonen CO2 diffunderer ut fra grensesjiktet der den dannes, og ut til overflaten av steinen. Temperaturen til grensesjiktet vil derfor være lik den temperaturen som svarer til atmosfæretrykket av CO2 inne i kalksteinen. Figur 2.10.1 viser prinsipielt hvordan kalsineringen starter på overflaten.
Brenningen starter på ytterflaten av en stein, og går gradvis innover i kjernen av steinen. Figur 2.10.1 illustrerer den gradvise retningen for reaksjonen. En kalksjaktovn kan deles inn i tre (3) hoveddeler. Forvarmingssonen: kalksteinen blir varmet opp til så nær dissosiasjonstemperaturen som mulig Brenn-sonen, der den egentlige teknologiske kalkbrenningen foregår
39
42
40
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
kalksteins klump (se figur). Varme må etterhvert da også transporteres gjennom dette laget. Dette er normalt det trinnet som er mest krevende.
2.10.3. Transport av CO2 gass fra reaksjonssone. Under brenningen frigjøres CO2 gass. Gassen dannes på grensen mellom brent kalk og ubrent kalkstein (se figur). Denne må hele tiden transporteres ut av steinen for at reaksjonen skal fortsette. Dette krever at gasstrykket inne i steinen må være stort nok til at CO 2 gassen forsvinner ut. Gasstrykket er temperaturavhengig, og dette er også en delårsak til at det kreves høyere temperaturen 850 0C (se figur som viser CO2 gasstrykket som funksjon av temperaturen).
2.11 Oppholdstid i varm sone og brenningsgrad. For å oppnå et godt resultat for brenning av kalkstein kreves en kontrollert oppholdstid for hver stein i varm sone. Oppholdstiden vil variere med driftsforholdene totalt sett. Tabell 2.11 viser estimert gjennomsnitts oppholdstid i kalkovnen basert på 50 MW last for ovn 3, og kalkbrenning for å supplere råmaterialer til denne produksjonsmengden (1).
Figur 2.10.1 Prinsippskisse start av kalsineringen av en stein på overflaten (5).
Tabell 2.11 Oppholdstid i brenn-sone ved 50 MW last på kalsiumkarbid ovn.
Så snart en stein er dekket med et sjikt av CaO, må det overskuddsvarme til for å transportere varme inn til den ubrente kjernen. For å få den nødvendige varmemengden inne i kjernen, må det derfor være en temperaturforskjell mellom overflate og kjernen av steinen.
Beskrivelse Effektiv sjaktlengde Lengde brenn-sone Effektivt tverrsnitt ovnssjakt Romvekt kalkstein Døgnproduksjon brent kalk Gjennomsnitt oppholdstid brenn-sone
Nødvendig varmemengde er sammensatt av følgende fire ledd; • • •
•
Energi for å varme opp CaO sjiktet. Basert på en gjennomsnittstemperatur på 1088 0C er denne på 25 kCal/kg CaCO3. Energi for å holde den endoterme reaksjonen i grensesjiktet vedlike. Denne mengde er 377 Kcal/kg CaCO3. Energi for å varme opp CO2 som dannes ved grensesjiktet fra 900 0C til overflatetemperaturen, ettersom overflatetemperaturen stiger fra 900- 1150 0C. Denne energien er omlag 17 Kcal/kg CaCO3. Energi til å øke temperaturen i CaCO3 kjernen til reaksjonstemperaturen. Denne er beregnet til om lag 18 Kcal/kg CaCO3.
Nødvendig oppholdstid stiger vesentlig når steinstørrelsen blir større, fordi varmen som kreves går senere gjennom det dannede CaO sjiktet. Vedlagt figur illustrerer en forskjell på dette (se figur 2.11). Ved Odda Smelteverk etterstrebes det å oppnå et gjenværende kaliumkarbonat innhold på 3 – 7 % (dvs i gjennomsnitt omlag 5 % ubrent). Av praktiske årsaker kreves også en viss overvarme, men denne må ikke bli for høy i lokale soner av ovnen. Når reaksjonen starter, dannes det et lag av brent kalk (CaO) på overflaten av steinen. Dette laget vokser seg stadig tykkere inn mot kjernen etterhvert som reaksjonen skrider frem, helt til CaCO3 kjernen er forsvunnet. Samtidig forsvinner CO2 fra den samme grenseflaten (se figur), og slik øker også CO2 konsentrasjonen i avgassen. Kalken må være skikkelig brent, men ikke dødbrent. Dersom man brenner all en fullstendig, vil de minste steinene bli dødbrent. Når steinen er dødbrent, er kornene brent tett sammen.
I praksis kommer også varmetap til omgivelsene inn. Totalt medfører dette et energibehov tilsvarende omlag 1200 kCal/kg brent kalk som produseres. Det som skjer under brenningen kan deles inn i følgende viktige deltrinn, som må skje jevnes mulig hele tiden for å få et godt resultat;
2.10.2 Oppvarming av reaksjonssona til spaltingstemperatur.
Død-brenning oppstår når steinen får en lang oppholdstid i soner av ovnen der temperaturen er høyere enn 1150 0C. Dette kunne medføre sammen-brenning av kalk som hindret materialflyten. Dette medfører store driftsforstyrrelser, og man får en dårlig kvalitet på kalken. Det som skjer med en stein som blir dødbrent er at de fine små krystallene fester seg tettere samme, og delvis smelter sammen. Slik blir andel åpne porer i steinen mindre, og dette nedsetter også kvaliteten til mange formål. Det er
Steinen må varmes opp til spaltingstemperaturen. Dette betyr at varme må transporteres til overflata av kalksteinen slik at temperaturen blir over 900 0C. Derfra må varme transporteres videre innover i steinen. Etterhvert som reaksjonen starter, vil det dannes et sjikt av brent kalk på ytre del av hver
41
Lengde 18,4 meter 3,3 meter 7,0 meter 1,0 tonn/m3 350 tonn/døgn 1,6 timer
43
42
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2 Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
herunder verdt å merke seg at temperaturen inne i steinen ikke vil overskride denne temperaturen før all kaliumkarbonat er brent til kalk. Figur 2.11-1 illustrerer ulik brenningsgrad for kalkstein. Figur 2.11.2 viser ulike kvaliteter som resultat av ulike betingelser under brenningen.
Versjon 2
2.12 Materialflyt i ovnen. Materialflyten i ovnen var svært viktig med hensyn på tilpasning av oppholdstid for kalksteinen i brenn-sona. En utfordring var herunder at det var ulik hastighet for steinen i ulike deler av ovnen. Undersøkelser utført i tidlige tider har vist at hastigheten vil være størst i sentrum, og mindre langs fòringsmaterialene ved sideveggen. Det kan også skje at ulike steinstørrelser skiller seg fra hverandre, eller at man får ansamling av grov eller fin stein på bestemte områder i ovnen. Dette var også en hovedårsak til at det ble er lagt meget høy fokus på spetting av ovnen hver time for å sikre at materialflyten var tilfredsstillende..
2.13 Drift av kalkovn. I tillegg til produksjon av brent kalk til kalsiumkarbid produksjon besørget kalkovnen CO2 gass til Dicyandiamid prosessen. For å oppnå et økonomisk tilfredsstillende resultat er man samtidig avhengig av at man klarer å produsere en kalk med høy kvalitet. Dette betyr at man samtidig må lage en brent kalk med lavere enn 10 % ubrent CaCO3, og helst også ned mot 5 %. Samtidig er det en økonomisk fordel for ODDA SMELTEVERK A/S å produsere så lav mengde brent kalk som mulig, for å få ned CO2 prisen. Forhold rundt dette ble kommunisert med Dicyandiamid avdelingen. I det etterfølgende er noen av de viktigste momentene under drift av kalkovn gjort kort rede for. Hovedkilde til oppsummeringen er hentet fra Fodnes(1), med supplerende informasjon fra kilde (4) og (5).
2.13.1 Driftskontroll Kalkovn.
Figur 2-11-1 Illustrasjon av brenningsgrad Ønskelig kvalitet er lettbrent (til venstre i bildet) (5).
Grunnleggende prinsipp for drift av denne vertikale kalkovnen er å kontrollere varmestrømmen inni ovnen ved hjelp av regulering av propangass tilførselen. Produksjonsplan kalsiumkarbid var direkte avgjørende for produksjonsbehovet av brent kalk. I tillegg måtte prosessforhold tilpasses slik at CO2 gassen som ble anvendt til Dicyandiamid prosessen holdt en tilfredsstillende kvalitet til dette formålet. Ønsket energitilførsel reguleres via styringsmaskin på kontrollrom gjennom å stille pådraget på ønsket verdi for respektive øvre og nedre brennernivå. Vedlagte figurer viser hvilke energimengder ulike pådrag på øvre og nedre nivå gir. Samtidig er fordeling mellom øvre og nedre nivå illustrert.
2.13.2 Produksjonsrate. Produksjonsrate ble beregnet hver annen time på kontrollrom kalkovn for å kontrollere om materialflyten var tilfredsstillende. Følgende faktorer ble utregnet; Antall Kübler *12*4,2* Ubrent (%) X =
Figur 2-11-2 Enkel illustrasjon av ulik brenningsgrad (4)
--------------------------------------------24
43
44
44
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
overskudd av oksygen i den nedre kalsineringssone og forbrenningen ble, som en følge, langsommere. Temperaturen mellom øvre og nedre brennerbeamer ble holdt litt høyere enn spaltingstemperaturen til CaCO3 for å sikre nødvendig overskuddsenergi.
Forholdet sier noe om mengde produsert. I tillegg vurderes energi forholdet;
Brennstoff fordelingen var erfaringsmessig best når 70-80 % av den totale energi tilføres på øvre nivå, og 20-30 % på nedre nivå.
Energi tilført (KCal/t)*1006 E =
I tilfeller der brensel andelen til de nedre brennerbeamer var høyere enn 30 % av total energimengde tilført, oppstod fare for at å få produsere dødbrent kalk og videre å lage smeltet kalk. Den vertikale ovnen hadde en tendens til overtrekk langs siden av ovnsveggen. Av denne årsak var det ønskelig å gi mer brennstoff til sidebrennerne, sammenlignet ned de andre brennerne.
------------------------------------X
Ønsket verdi for energiforholdet var typisk 1,2. Ved for lavt forhold, ville kalken være for lite brent. For høy verdi medførte fare for sammen-brenning.
2.13.5 Luftfordeling.
2.13.3 Forbrenningskontroll.
I likhet med brensel fordelingen ble det innført mer luft til øvre kalsineringssone enn til de andre. Luftspjeldene til de øvre brennerbeamene og kjølebeamen ble åpnet fullstendig mens spjeldene til de nedre beamene vanligvis ble holdt lukket.
Avgassens sammensetning ble overvåket online i styringssystemet. Andel uforbrent ble forsøkt holdt i området 7-1,2 %, og andel oksygen ble holdes lavere enn 4 %.
Ved bruk av brenselolje ble luftspjeldene til den nedre brenneren åpnet litt. Luften for den nedre brenneren ble tatt fra kjølebeamen. Det var viktig å holde luftoverskuddet så lavt som mulig, da dette fortynnet CO2 konsentrasjonen. Høy konsentrasjon CO2 av var en av de viktigste faktorene som var avgjørende for prosesstiden i reaksjons- trinnet i Dicyandiamid prosessen.
Betingelsene beskrevet ovenfor viste seg erfaringsmessig å være gunstige brenn-forhold i ovnen. Overvåkning av analysatorene var et viktig punkt for å følge med på endringer i ovnen. Eksempelvis var høy andel CO2 i gassen avhengig av at det foregikk kontinuerlig god spalting av CaCO3. Motsatt tydet lav CO2 % på at man hadde høy andel CaCO3 rest i kalken.
2.13.6 Avgasstemperatur.
Dersom uforbrente stoffer i avgassen ble holdt på om lag 1 % og oksygen over 4 %, kunne tidvis kanal-dannelse eller tilstopping av brennere forekomme. Når oksygenet i avgassen plutselig avtok, var dette en indikasjon på at det var oppstått heng i materialflyten i ovnen. I slike tilfeller økte man suget noe, og brennstoffet ble redusert med om lag 20 %, og broen (henget) ble fjernet med jernstenger (forskjellige spett med spesialtilpasset utforming for å komme inn til det aktuelle området der henget var lokalisert). Når broen(e) var fjernet, ble andel uforbrente stoffer i avgassen redusert sammen med oksygen. I tillegg til manuell spetting ble det laget en egen innretning med automatisk spetting, styrt med trykkluft. Spesielt i løpet av de siste månedene ble denne brukt mye.
Avgass temperaturen var avhengig av både varme i øvre del av ovnen og mengde sug fra avtrekksviftene. I praksis møtte man en begrensing ved omlag 400 0C. Ved høyere temperatur enn dette, ville forvarmingssonen bli for kort. For høy topptemperatur medførte også at man tapte mye energi her.
2.14 Analyser Kalkovn.
2.13.4 Brennstoff fordeling.
I det etterfølgende er det gitt en kort beskrivelse av analysemetoder som ble brukt for brent kalk. I tillegg er det gitt et eksempel på hvilke bruk av ekstern analysepartner under periode med driftsproblemer knyttet til kalkovnsdrift i forbindelse med en råvare last av Walisisk kalkstein.
En av de vanskeligste delene av jobben på kalkovnen bestod i å oppnå en fornuftig fordeling av brennstoffet i ovnen. I og med at inspeksjonsmuligheter var dårlige, måtte man være bevisst på å tilegne seg praktiske erfaringer og målepunkt.
2.14.1 Ubrent CaCO3 i brent kalk. I det etterfølgende er de mest vanlige metodene for interne analyser av kalkstein kort beskrevet. verdien.
Basert på erfaringer ved Odda Smelteverk var det sannsynlig at lufta, gassen og varmen som ble sugd opp gjennom ovnen møtte størst motstand i sentrum og gikk lettest ute langs veggene. Dette skyldes segregering og den såkalte veggeffekten. Det ble ofte for lite varme ytterst, fordi det lett danner seg heng mellom beam og fôring, og i kroken mellom beam og fòring. For å øke produksjonskapasiteten til ovnen var det nødvendig å tilføre en stor del varme til øvre kalsineringssone, der kalsineringen starter, og heve temperaturen i avgassen. Siden kalsineringen ikke blir avsluttet fullstendig i denne sona, smeltet ikke kalken selv om temperaturen i avgassen heves. På den annen side var det ikke
45
45
46
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
Denne testmetoden var viktig i siste perioden med kalkbrenning, da brent kalk skulle leveres til kalk marked.
2.14.2 Måling av CO2 med kalsimeter. Dette er en alternativ metode til den vi anvender i dag.
Analysen gir et mål for andel CO2 som kan frigjøres fra en prøve. En finmalt brent kalk prøve overføres til et tørt reagensglass. Prøven tilføres saltsyre gradvis kontrollert gjennom titreringsutstyr for nøyaktig avlesning, og blandes godt i et lukket system. Da vil også kalsiumkarbonat resten reagere med saltsyre etter reaksjonen;
2.14.5 Grundigere analyse av Kalkstein. Periodevis ble mer omfattende analyseprogram utført for kartlegging av karakteristiske egenskaper til de kalksteinskvalitetene som ble anvendt. I det etterfølgende er et eksempel på en analyse utført av Sintef i 1987 (7). Bakgrunn for undersøkelsen var dårlige driftsforhold i forbindelse med en nyankomment walisisk kalkstein. Analyseprogrammet i det etterfølgende omfatter de kvalitetene som var mest relevante å anvende ved Odda Smelteverk.
Kalsiumkarbonat + saltsyre - kalsiumklorid + vann + karbondioksid CaCO3 + 2HCl ---> CaCl2 + H2O + CO2 En indikator med omslagspunkt I riktig pH område ble brukt til avlesning av nøyaktig mengde HCl nødvendig til å fullføre reaksjonen. Fra forbruk HCl (saltsyre) kunne mengde rest CaCO3 beregnes.
• • • •
2.4.3 Måling av reaktivitet, T60.
Fransk kalkstein (Fransk) Engelsk kalkstein (Tilcon) Walisisk kalkstein (Wales I) Walisisk kalkstein (Wales II)
Program for undersøkelser.
Analysen gir et mål for hvor lett den produserte brent kalk reagerer med vann;
2.14.5.1 Fasthetsegenskaper til råstein.
Brent kalk + vann ---> kalsiumhydroksid + varme
Fasthetsegenskapene til råstein kan måles ved en standard trommeltest med 4-10 mm materiale. Finstoffandelen etter tromling bestemmes og brukes som mål for slitefasthet. I tillegg utføres en trykktest med kalksteinsterninger på 35*35*35 mm.
CaO + H2O ---> Ca(OH)2 + Varme En spesialtilpasset Thermos fylles med nøyaktig 600 ml vann med temperatur 20 0C. Et røreverk sørger for god omrøring. Nøyaktig 150 g brent kalk tilsettes, og det settes på lokk. Start tidtaking når brent kalk tilsettes. Deretter måles tiden det tar for å oppnå 60 0C. I tillegg leses topptemperaturen av. Testmetoden var viktig i siste perioden med kalkbrenning, da brent kalk skulle leveres til kalk marked.
2.14.5.2 Fasthetsegenskaper under kalsineringsprosessen. Testen består av å brenne de ulike kalksteinskvalitetene i en kammerovn i luft ved følgende betingelser;
2.14.4 Bestemmelse av aktiv CaO i brent kalk.
• • •
Denne analysen benyttes til å få et mål på andel CaO som er tilgjengelig i kundens prosess. En nøyaktig mengde finmalt brent kalk tilsettes til en konisk kolbe. Prøven løses opp i sukkerholdig vann gjennom flere deltrinn. Da overføres brent kalk til kalsiumhydroksid;
1000 0C med varighet 7 timer 1150 0C med varighet 4,5 timer 1300 0C med varighet 3 timer
Etter testen utføres visuell undersøkelse. Fastheten til produktene bestemmes ved shatter test, som består av at om lag 50 mm kalk-biter slippes fire (4) ganger ned på en stålplate fra en høgde tilsvarende 1,83 m. Etter denne testen siktes materialet med lysåpning ½ tommer, ¼ tommer og 2 mm. Shatter verdien beregnes på følgende måte;
CaO + H2O ---> Ca(OH)2
a = % igjen på ½ tommer sikt
Prøven tilsettes så indikator. Ved titrering mot saltsyre av kjent konsentrasjon finnes mengde CaO gjennom reaksjonen;
b = % minus ½% gjennom ¼ mm sikt
Kalsiumhydroksid + Saltsyre reagerer til Kalsiumklorid + vann
Shatter verdien = a + 3/5 b + 1/5c
Ca(OH) 2
Minus 2 mm fraksjonen rapporteres som fin-kalk.
+ 2 HCl ---> CaCl2 + H2O
47
46
48
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
2.14.5.3 Kalsineringshastighet.
2.14.6.4 Visuell inspeksjon av prøver.
Kalkterninger med størrelse 35*35*35 mm av de forskjellige kvalitetene som testes brennes samtidig i en kammerovn til om lag 50 % omsetning. Relativ brenningshastighet vurderes visuelt på grunnlag av størrelsen av ubrent kjerne hos de tre kvalitetene.
Fransk kalkstein. Praktisk talt ingen oppsprekking etter brenning ved 1000 0C og 1150 0C. Mer oppsprekking og delvis oppsmuldring ved 1300 0C, noe som kan ha sammenheng med oppvarmingshastigheten til brenntemperaturen.
2.14,6 Resultater fra testen. 2.14.6.1 Slitefasthet.
Tilcon kalkstein.
Resultatene av trommeltesten er gitt som % andel finstoff (-16 mesh, 1,18 mm) etter 2500 omdreininger. Tabell 2.15.6.1 viser resultater for slitefasthet.
Praktisk talt ingen oppsprekking etter brenning ved 1000 0C og 1150 0C. Mer oppsprekking og delvis oppsmuldring ved 1300 0C, noe som kan ha sammenheng med oppvarmingshastigheten til kalsineringstemperaturen.
Tabell 2.15.6.1 Resultater slitefasthet. Kvalitet Fransk Tilcon Wales I Wales II
16 mesh 8,2 % 7,8 % 5,6 % 5,4 %
Wales I kalkstein. Praktisk talt ingen oppsprekking etter brenning ved 1000 0C og 1150 0C. Moderat oppsprekking etter brenning ved 1300 0C
Wales II kalkstein.
2.14.6.2 Trykkfasthet.
Betydelig oppsprekking under brenning ved alle temperaturer i det utførte programmet. Kalken faller sammen til mindre biter, dog uten å pulveriseres.
Fire terninger a 35*35*35 mm ble trykktestet for hver kvalitet. Lasten ble økt i underkant av 200 kg pr sekund til gjennombrudd. Tabell 2.15.6.2 viser resultater for trykkfasthet Tabell 2.15.6.2 Resultater trykkfasthet. Kvalitet Fransk kalkstein Tilcon kalkstein Wales I kalkstein Wales 2 kalkstein
1 (tonn) 9,25 11,80 18,35 11,30
2 (tonn) 9,25 11,15 13,15 15,00
3 (tonn) 11,20 10,55 17,35 9,55
4 (tonn) 11,85 16,00 15,70 16,90
2.14.7 Resultater kalsineringshastighet.
Gjennomsnitt 10,39 12,38 14,00 13,20
Kalksteinsterninger a 35*35*35 mm av de fire kvalitetene ble brent samtidig i kammerovn i ½ time ved 950 0C. Fotografier av bruddflater er vist i vedlegg 3. Det ble tatt sikte på 50 % omsetning, og tid og temperatur ble valgt etter å ha utført en forsøksbrenning. Oppholdstiden viste seg likevel å bli noe for kort, og resulterende omsetning var nærmere 25 %. Basert på testen var det ikke mulig å observere innlysende forskjeller mellom kvalitetene.
2.14.6.3 Fasthetsegenskaper. Resultater fra shatter test etter brenningsforsøk. Temperatur 0C 1000 0C
1150 0C
1300 0C
Kilde Fransk Tilcon Wales I Wales II Fransk Tilcon Wales I Wales II Fransk Tilcon Wales I Wales I
Shatter (%) 90,2 98,1 90,7 89,5 96,0 96,7 86,9 80,4 83,4 85,8 93,1 96,0
2.14.7Konklusjon fra SINTEF undersøkelse .
Finkalk % 3,4 0,5 3,9 3,2 1,3 0,8 4,8 5,4 3,3 8,2 1,3 1,2
Standard målemetoder for fasthetsegenskaper til råstein og brent kalk har ikke gitt utslag som skiller de ulike kvalitetene nevneverdig fra hverandre. Dette gjelder for trommelfasthet, trykkfasthet og shatter-test. Wales II kalkstein skiller seg likevel fra de andre kvalitetene på grunn av forholdsvis omfattende oppsprekking under brenningen (se bilder i vedlegg 2). Under oppsprekkingen dannes flere mindre kalk-biter, men dannelse av egentlig fin-kalk ble ikke observert. Denne oppsprekkingen ble imidlertid ikke avdekket under standard testene for fasthetsegenskaper. Sprekkanvisninger kan også sees som brune streker i snittflatene til den ubrente Wales II kalksteinen. Oppsprekkingen kan føre til til-tetting
49
47
50
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
av chargen og økt trykkfall over ovnen, som videre påvirker både gassforhold og materialflyt for faststoff.
Figur 2.14-2 Kalsinering Fransk kalkstein 1300 0C og Tilcon kalkstein 1000 0C.
Figur 2.15-1Fransk kalkstein etter kalsinering 1000 0C og 1150 0C.
51
48
52
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
Figur 2-14-4 Kalsinering Wales I kalkstein 1000 0C og 1150 0C.
Figur2-14-3 Kalsinering Tilcon kalkstein 1150 0C og 1300 0C.
53
49
54
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Figur 2-14-5 Kalsinering Wales I 1300 0C og Wales II kalkstein 1000 0C.
Versjon 2
Figur 2-14-6 Wales II kalkstein 1150 0C og 1300 0C.
55
50
56
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Figur 2.14.7 Resultater reaktivitetstest fransk kalkstein og Tilcon ved 900 0C (0,5 hr).
Figur 2.14.8 Reaktivitetstest 950 0C Wales I og Wales II kalkstein (0,5 hrs).
57
51
58
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2 Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
2.15 Referanser
Versjon 2
3. Reduksjonsmaterialer.
1) Trygve Fodnes «Kalk» prosesskompendium 2) «Kalkpermen» Franzefoss Kalk AS Januar 2003 3) Morten Ruud « Utvikling av IT basert læringsmiljø for kalkbrenning» Hovedfagsoppgave i pedagogisk informasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen og Høgskolen Stord/Haugesund. August 1995. 4) 01.11.15 «Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk AS. Walter Jaggi. Hefte laget for elever til eksamen i VK1 Kjemi og Prosess 5) prod21321878130730.PhD_Thesis__Low_SO2_emission_preheaters_for_cemnet_production,_Martin_H agsted_Rasmussen[1] 6) Ignatowitz Kjemi og prosess. Pensum VK 1 7) SINTEF rapport Sverre Olsen 1987-06-22 « Undersøkelse av kalkstein»
Prosessen for fremstilling av kalsiumkarbid er en av flere metallurgiske prosesser som anvender prinsippet for karbotermisk reduksjon. En fellesfaktor for disse prosessene er at de utnytter at karbon har en sterk tiltrekningskraft til oksygen ved høyere temperatur til å fremstille metaller, legeringer eller kjemiske forbindelser fra metalloksider. Samme grunnprinsipp anvendes ved flere metallurgiske prosesser for fremstilling av metaller, legeringer eller kjemiske forbindelser fra metalloksider. Tilgang til vasskraft var grunnlaget for etablering av flere metallurgiske produksjonsprosesser i Norge tidlig på 1900 tallet • • • • •
Jernoksid (FeO) for fremstilling av råjern Manganoksid (MnO) for fremstilling av ferromangan og silikomangan Kvarts (SiO2) for fremstilling av silisium, ferrosilisium Aluminiumoksid (Al2O3) for fremstilling av aluminium Brent kalk (CaO) fra kalkstein (CaCO3) for fremstilling av kalsiumkarbid
Figur 3.1 viser hvordan den kjemiske bindingsstyrken endrer seg som funksjon av temperaturen for metalloksidene (2). Hver av disse prosessene er meget kraftintensive, og av denne årsak ble produksjon etablert nær kraftkilden. Karbonmaterialer spiller en helt sentral rolle i den metallurgiske industrien som reduksjonsmiddel. Naturlig forekommende karbonmaterialer omfatter; • • • • •
Grafitt Kull Antrasitt Råolje Treflis
Alle disse materialene har vært anvendt som reduksjonsmidler til de forskjellige metallurgiske prosessene, eller blitt utviklet til nye produkter. Aller viktigst har vært kalsinert antrasitt, char kull, petroleum koks, elektrodemasse og tamping paste. Odda Smelteverk har anvendt antrasitt, metallurgisk koks og petroleum koks (1). Antrasitt ble kun brukt i eldre tid, og ble senere for dyrt. I det etterfølgende er hovedfokus lagt på disse forbindelsene.
Figur 3.1 Viser hvordan karbon binder seg sterkere til oksygen, mens trenden er motsatt for metalloksider.
59
52
60
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
3.1 Koks. Koks virker som reduksjonsmateriale og karbonkilde under fremstilling av kalsiumkarbid. Odda Smelteverk benytter to forskjellige kokskilder, metallurgisk koks og petroleumskoks (1). Når koksen kommer inn som råstoff kan den inneholde inntil 17 % fuktighet som først må fjernes. Derfor tørkes koksen til < 2 % fuktighet før karbid ovnen. I tidligere tider ble det også brukt antrasitt.
3.1.1 Petroleum koks. Petroleum koks er et av produktene man får fra bearbeiding av de tyngste fraksjonene fra destillasjonsprosessen ved oljeutvinning (fraksjonene med høyest kokepunkt). Råmaterialet til fremstilling av petroleum koks består av kompliserte og langkjeda karbonforbindelser. Ved oppvarming til om lag 500 0C lages grønn koks. Ved videre oppvarming til 12-1300 0C dannes petroleum koks.
Figur 3.1.2 Petroleum koks
Prosessen for fremstilling kalles «coking». Løsningen som petroleum koks utvinnes fra, inneholder mange relativt store organiske molekyler. Som produkt inneholder petroleum koks en vesentlig andel flyktige komponenter (se kapittel 3.4 for nærmere beskrivelse). Prosessen består av flere trinn, der blant annet termisk cracking for å bryte de store molekylene ned til mindre molekyler.
Figur 3.1.3 Antrasitt
3.1.2 Metallurgisk koks. Metallurgisk koks produseres ved å varme opp kull uten luft tilgjengelig. Oppvarmingen resulterer i at fuktighet og flyktige forbindelser drives av. En viktig forutsetning for at koks kan brukes som reduksjonsmiddel er at innholdet av aske re relativt lavt, samt at den mekaniske styrken er tilstrekkelig høy til å unngå oppsmuldring under transport til ovnen, og i selve ovnsblandingen (chargen). Dette betyr at koksen også må tåle trykket som utøves av de andre materialene i chargen uten å smuldre opp.
Figur 3.1.1 Metallurgisk koks.
3.2 Stykkstørrelse.
Figur 3.1.1 Petroleum produkter
Stykkstørrelsen er sentral med hensyn på å oppnå riktig porøsitet og ledningsevne i råvareblandingen (chargen). Typisk størrelse ved Odda Smelteverk var 1-2 mm(?).
61
53
62
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2 Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
3.3 Svovelinnhold.
Versjon 2
3.4 Fuktighet.
Svovelinnholdet er viktig fordi det medfører dannelse av gasser som forurenser atmosfæren, og medfører korrosjon og slitasje på utstyr. Svovel reagerer med oksygen i luften og danner svoveldioksid. En del kullkvaliteter inneholder betydelige mengder svovel. Kravene om å redusere svovel utslipp er strenge, og det medfører at mange prosesser må ha egne renseanlegg som håndterer problemet. Mesteparten av svovelinnholdet vil imidlertid gå inn i karbid produktet (om lag 85 %). Det er også krav til kontrollert lavt svovel innhold i produkter fra Odda Smelteverk.
Fjerning av gjenværende fuktighet i råmaterialene er en energikrevende prosess det må tas hensyn til når energibalanse for prosessen settes opp. Fuktighet må også tas med ved beregning av massebalanse for prosessen. Under oppvarming av antrasitt og kull vil fuktigheten i materialet drives av ved om lag litt over 100 0C. I tillegg vil det være en del fuktighet bundet som krystallvann, som krever enda høyere temperatur. Energien som medgår til å fjerne restfuktighet må tas med i energibalansen for prosessen, under planlegging av råvareblanding.
Reaksjonen kan skrives;
3.5 Flyktige komponenter.
Svovel + Oksygen Svoveldioksid
Flyktige komponenter er organisk kjemiske forbindelser som består av hydrogen, metan, svovel forbindelser og polyaromatiske hydrokarboner. Når reduksjonsmaterialene varmes opp, vil flyktige komponenter presses ut. Høyt og ujevnt innhold av organisk material vil kunne forstyrre driften vesentlig. For en del av forbindelsene, spesielt PAH, som står for Poly Aromatiske Hydrokarboner, er det meget strenge utslippsgrenser på grunn av høy helsefare (2).
S + O2 SO2
Metallurgisk koks har typisk 5-10 % flyktige komponenter, mens petroleum koks kan ha inntil 30 % flyktige komponenter. Oversikt over andel flyktige komponenter er sentralt for å kalkulere eksakt karboninnhold i råvarene. Karboninnholdet må tilpasses andelen av andre råstoffer, først og fremst brent kalk. Eksempel på flyktige komponenter i form av polyaromatiske forbindelser er gitt i figur 3.5.1 og 3.5.2 nedenfor.
Figur 3.3-1 SO2 viser molekylet Svoveldioksid reagerer videre med oksygen i luften og danner svoveltrioksid. Svoveldioksid + oksygen Svoveltriksid SO2 + ½ O2 SO3
Figur 3.3.2 SO3 molekylet Svoveltrioksid (SO3) reagerer med fuktighet i luften og danner svovelsyre (H2SO4), som generelt er hoved bestanddelen i sur nedbør. Høyt svovelinnhold finnes i hovedsak i antrasitt og petroleum koks Fuktighet/Vann + Svoveltrioksid H 2O
+ SO3 =
Figur 3.5.1 Eksempel på Poly Aromatiske Hydrokarboner (PAH).
Svovelsyre
H2SO4
Figur 3.3.3 H2SO4 molekylet
Figur 3.5.2 Eksempel på flyktig komponent
63
54
64
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2 Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
3.6 Askeinnhold.
Versjon 2
3.9 Koks tørke.
Askeinnholdet består av oksider av jern, aluminium og silisium etter reaksjonen i ovnen, som forurenser kalsiumkarbiden. Dette er materiale som følger faststoff delen gjennom hele prosessen, frem til filterkake /Odda Kalk, og i tillegg gikk inn i kalsiumkarbid kundenes prosesser
Koks som anvendes til kalsiumkarbid bør inneholde maksimum 1 % fuktighet. Koks som kommer fra råvarelagrene hadde typisk et vanninnhold fra 12-15 %. Differansen ble fjernet i en vertikal silotørke. Koksområdet bestod av følgende prosess deler:
Typisk sammensetning med hensyn på askeinnhold kunne være; • • •
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12.
Aluminiumoksid Al2O3 Jernoksider Fe2O3 / FeO / Fe3O4 Silisiumoksid SiO2
Innholdet varierer med råvare kvaliteten. Stor andel av aske i ulike produkter kan ha svært negativ effekt for enkelte anvendelser. Innholdet av aske er viktig for flere av karbidkundene som produserer acetylengass. For andelen av kalsiumkarbid som ble videreforedlet via kalsiumcyanamid til dicyandiamid gikk askeinnholdet inn i filterkaka som ble deponert til Sørfjorden.
3.7 Fix C som mål for karboninnhold.
Råmateriale for karbon materialer Tappeluker for karbonmaterialer – separate luker for petroleumskoks og metallurgisk koks Justerbare vibrasjonsmatere for petroleumskoks Transport bånd nr 10 med båndvekt Transportbånd 4-6-7 til tørke 1 eller 2 To kokstørker av samme type, men ulik størrelse Brenn kammer for fyring med CO gass Kokssikt (om lag 6 mm sikteduk) Transportbånd begerverk for tørr koks til siloer Kokssiloer Pneumatisk transportsystem for fra-siktet petroleum koks og metallurgisk koks Avsugsvifte
De to kokstørkene er i prinsipp og virkemøte like, men den nyeste er noe større enn den eldste (3).
Fix C er et mål for hvor mye karbon som tilføres i forhold til total mengde tilført av karbonkilde. Spesielt får materialer med stor andel av flyktige forbindelser og/ eller aske-innhold lav fix C.
Tørkene er av typen Dawson – Fawcett type vertikal silotørke, der bare utmatingsanordningen har bevegelige deler. Brenn kammeret var opprinnelig utstyrt for både olje og gassfyring. Etter dårlige erfaringer med oljefyring ble det etter hvert bare fyrt med CO gass. Figur 3.9.1 viser bilde av kokstørken og isometrisk tegning for kokstørke, siloer og elektrofilter. Figur 3.9.2 viser prinsippskisse for etasjetørker, mens figur3.9.3 gir en enkel prinsippbeskrivelse av elektrofilteret for håndtering av finstøv.
Også fuktigheten virker inn. I kalsiumkarbid måtte prosessen denne tilpasses sammen med andel ubrent i kalkstein. Fuktigheten medfører realkjoner som avgir gass, og kan medføre ukontrollerte gasslommer i Råvareblandingen. I tillegg medfører det økt energiforbruk, både gjennom energi forbrukt til reaksjonen, samt Tapt energi ved i gassen som blåses ut.
Kokstørke 1.
Beregning av Fix C var en viktig del av produksjonsplanleggingen for prosessen.
• • • • • • • •
3.8 Reaktivitet. Hastigheten for reaksjonen mellom karbon og karbondioksid gir en pekepinn på reaktiviteten til et karbonmateriale;
Nominell kapasitet: 10 tonn/hr av koks størrelse 10-20 mm Inngående fuktighet: 10-20 % Utgående fuktighet: 1% Grunnflate: 7*10: 2,15*3,05 m Høyde: Total høyde over bakken: 19,5 m Silo høyde: 4 m Silo volum: 12 m3 Høyde for hver seksjon: 2,3 meter
Karbon + karbondioksid = karbonmonoksid C + CO2
=
2CO
Ulike karbonmaterialer har ulik evne til å reagere i smelteovnen.
65
55
66
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
Figur 3.9.2 Generell prinsippskisse av en etasjetørke fra Ignatowitz (4).
Figur 3.9.1 Bilde og isometrisk tegning av Kokstørke.
Figur 3.9.3 Prinsipp for elektrofilter
67
56
68
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
4. Kalsiumkarbid produksjon.
Referanser og Linker: 1) 2) 3) 4) 5) 6)
Trygve Fodnes Prosesskompendium kalsiumkarbid PIL skolen. Production of Ferro-alloys and Calcium Carbide part 1 Equipment and processes Driftsinstruks kokstørke Ignatowitz « Prosesskjemi – Anlegg og utstyr» http://no.wikipedia.org/wiki/Sur_nedb%C3%B8r http://www.google.com/imgres?q=antrasitt&hl=no&biw=1055&bih=537&gbv=2&tbm=isch& tbnid=V1h1Jxf1OjUOvM:&imgrefurl=http://www.ua.all.biz/no/g1230759/&docid=PJDthWyf 1axpJM&itg=1&imgurl=http://ua.all.biz/img/ua/catalog/1230759.jpeg&w=600&h=398&ei=h z1wT6jzKOP4gSYnqG_Ag&zoom=1&iact=hc&vpx=437&vpy=186&dur=1970&hovh=183&hovw=276 &tx=68&ty=198&sig=109888454451711917475&page=3&tbnh=149&tbnw=193&start=24& ndsp=15&ved=1t:429,r:7,s:24
4.1 Innledning. Odda Smelteverk AS produserte kalsiumkarbid fra 1905 frem til juni 2002. Den siste ovnen i drift hadde en kapasitet på om lag 130 000 tonn kalsiumkarbid pr år, men på grunn av markedsforhold har den årlige produksjonen siden 1990 vært holdt vesentlig lavere, og spesielt de siste årene av driftsperioden, så lav som det praktisk lot seg gjøre å produsere med en ovn på denne størrelsen (4). Typisk årsproduksjon etter dette tidspunktet har vært om lag 80 -100 000 tonn/år, hvorav 35-50 000 tonn har vært videreforedla via kalsiumcyanamid til Dicyandiamid. Kalsiumkarbid fremstilles i en lukket trefase ovn med kontinuerlige Søderberg elektroder (1). Råvarer til kalsiumkarbid produksjon er brent kalk (CaO) og karbon som reduksjonsmiddel i form av metallurgisk koks og petroleum koks. Total kjemisk reaksjon er som følger;
CaO + 3 C
= CaC2 + 2 CO (g)
(1)
En enkel skisse av prosessen er vist I figur 4.1.1, mens figur 4.1.1 viser materialflyt.
Figur 4.1.1 Enkel beskrivelse prosessflyt (4).
69
57
70
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Figur 4.1.2 Illustrasjon av inngående og utgående prosesstrømmer (4).
Figur 4.1.3 Kalsiumkarbid ovnen fra (6)
4.2 Kjemiske reaksjoner under fremstilling av kalsiumkarbid. Karbid er et fellesnavn for kjemiske forbindelser mellom metaller og karbon. Sammenliknet med andre metallkarbider, som eksempelvis silisiumkarbid (SIC) som består av sterke kovalente bindinger som resulterer i utmerkede mekaniske egenskaper for SIC, har Kalsiumkarbid en helt forskjellig bindingsstruktur og dermed helt andre egenskaper. Kalsiumkarbid består av bindinger mellom Ca2+ og en trippelbinding mellom to karbonatomer. Trippel og dobbel bindinger er vanlige innen organisk kjemi, og stoffer som inneholder slike bindinger karakteriseres ved å være meget reaktive. Teknisk kalsiumkarbid er ikke ren CaC2, men består av en likevekts blanding mellom CaC2 og CaO, samt noen metalloksider, avhengig av renheten i råstoffene til prosessen og eventuelle forurensninger dannet under fremstillingsprosessen (2).
71
58
72
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Styrken til kalsiumkarbid kan lett bestemmes gjennom å tilføre en kontrollert mengde vann til en forsiktig til en kontrollert mengde kalsiumkarbid. Ved å måle acetylen gassmengden som utvikles, får man en direkte indikasjon på styrken.
CaC2 + 2 H2O ---> Ca(OH)2 + C2H2 (g)
I tillegg er det kjent at karbon i fast form kan diffundere inn i gitteret til brent kalk (CaO) og danne eutektisk kalsiumkarbid. CaO i kontakt med fast karbon i smelta kalsiumkarbid (CaC2) gjør følgende kjemiske reaksjoner mulig;
(2)
Hovedreaksjonen for fremstilling av kalsiumkarbid kan skrives; Brent kalk + karbon = Kalsiumkarbid + karbonmonoksid gass = CaC2 + 2 CO (g)
(1)
(1)
Denne partielle (delvis) omdanningen av CaO til CaC2 er av stor betydning for kalsiumkarbid prosessen, da det dannes en smeltefase av CaO2. Når denne synker ned i krateret, tar den opp mer CaO, og danner mer smeltefase. Avsluttende reaksjon i smeltefasen væskefasen og svak kalsiumkarbid og koks går dermed raskere og til mer komplett omdanning.
CaO (l) + 3C = CaC2 (l) + CO
(5)
2 CaO + CaC2 = 3 Ca (g) + 2 CO (g)
(6)
Kommersiell kalsiumkarbid har en styrke på 300 liter acetylen/kg kalsiumkarbid, som har et smeltepunkt tilsvarende 2100 0C. Eutektisk punkt ligger ved 240 liter acetylen/kg kalsiumkarbid med smeltepunkt 1760 0C. Eutektisk smelte består av om lag 32 % Ca= og 68 % kalsiumkarbid. For å oppnå en rask og komplett reaksjon, må temperaturen i smelta ligge på over 2000 0C.
Reaksjonene som skjer er spesielt energi-krevende, og mest sannsynlig styrt av den kontinuerlige energitilførselen.
En del av forurensningene kalsiumkarbiden vil resultere i tap og høyere strømforbruk, og kan i spesielle tilfeller medføre prosessforstyrrelser. Herunder gjelder spesielt metalloksidene SiO 2, Al2O3, FO, og Omgå.
Utilstrekkelig energitilførsel resulterer i delvis reagert koks klumper og porøs kalsiumkarbid, som regelmessig kan observeres under tapping av kalsiumkarbid.
Eutektisk blanding.
Energi tilførselen til prosessen avhenger av elektrodeposisjonen og strøm/spenning forholdet (energikonsentrasjonen). Tilstrekkelig varme (temperatur) er også i stor grad avhengig av hvordan tappingen av kalsiumkarbid fra ovnen utføres. Flere kjemiske reaksjoner er mulige. I en av disse dekomponerer kalsiumkarbid ved for høy temperatur lokalt i prosessen;
(4)
I en kalsiumkarbid smelte vil det alltid være en likevekt mellom kalsiumkarbid (CaC 2) og kalsiumoksid (CaO). Likevekten vil være direkte avhengig av temperaturen i smelta. Ved lav temperatur er det ikke mulig å lage sterk kalsiumkarbid.
(2)
Ca (g) + 2 C = CaC2 (l)
Å oppnå en porøs råvareblanding (charge) i ovnen under fremstillingsprosessen er av stor viktighet for å oppnå et godt resultat. En stor andel av den totale energien til prosessen medgår til å spalte CaO til Ca gass. Av denne årsak er det viktig å sikre at denne energien ikke går tapt gjennom utblåsning av gass fra chargen eller at gassen går ut gjennom kanaler og tuneller. En for tett charge kan medføre brodannelser og reaktive forhold lokalt i ovnen som skaper ubalanse. Vesentlig brodannelse i en kalsiumkarbid ovn kan medføre en farlig situasjon gjennom at kalsiumkarbiden som er dannet overopphetes. Ved 2300-2400 0C oppstår fare for eksplosjon som en følge av dette.
En kontinuerlig flyt av kalsium gass passerer elektrodespissen, og absorberes i koksen i det tilgrensende prosessområdet etter reaksjonslikningen;
(3)
Kalsiumkarbid dannelsen kan starte ved 1670 0C. Imidlertid oppstår det ved 1950 0C en damptrykk over kalsiumkarbiden som medfører at kalsiumkarbid kan spaltes igjen.
Den høye temperaturen oppnås ved elektrodespissen. Her produseres kalsium damp (Ca (g) gjennom dekomponering av brent kalk (CaO);
2 C (s) + Ca (g) = CaC2 (s).
CaO (l) + C = Ca (g) + CO
Reaksjonen som danner kalsiumkarbid er nr 3, som i prinsippet kan foregå direkte, eller i to separate deltrinn, enten som summen av reaksjon 1 og 2 (1+2) eller som summen av reaksjon 2 og 4 (2+4).
Reaksjonen krever svært høy temperatur og kontinuerlig energitilførsel. Figur 4.1 viser bindingsstyrken mellom de forskjellige metalloksidene som anvendes som råvarer til fremstillingsprosessene i den metallurgiske bransjen i Norge. Som fremgår av figuren, ligger CaO høyest på grafen, og er dermed mest energikrevende.
CaO (s) + C (s) = Ca (g) + CO (g)
Versjon 2
CaC2 Ca (g) + 2C (s)
Kommersiell kalsiumkarbid har typisk styrke mellom 280 - 300 l /kg acetylen, som korresponderer til et innhold på 76,5-80 % CaC2 (kalsiumkarbid).
CaO + 3 C
En blanding av to stoffer som har lavere smeltepunkt enn hvert av de rene stoffene og noen annen blanding av dem, og hvor den faste fasen har samme totale sammensetning som smelten.
73
59
74
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
4.3 Drift av ovnen.
4.3.3 Overskudd av koks.
Flere forhold er viktige for god drift av en kalsiumkarbid ovn (1). Jevn nedsynking av råmaterialene er sentralt, samt god fordeling av gass, tilstrekkelig lange elektroder og korrekt elektrode posisjon. I tillegg er det viktig med en relativt kald ovnstopp, slik at det blir gode arbeidsforhold på selve ovnsbrettet. Med disse betingelsene på plass, får man også det laveste tapet og beste økonomien. Flere momenter er sentrale for å oppnå optimale forhold. Gode prosedyrer for tapping er av stor viktighet. Relativt hyppig tapping er som påpekt ovenfor viktig. Balansen mellom hyppighet for tapping og styrke til tappet kalsiumkarbid må vurderes kontinuerlig. Siden temperaturen under tappingen er høy, er det lett å tappe for stor mengde, som medfører for stor varmetap i ovnen. De neste tappingene kan ha for lav temperatur, og lavere styrke, og i tillegg kan det oppstå overskudd av koks i tappa materiale, som videre skaper driftsforstyrrelser som tar tid å rette opp.
Overskudd av koks er av like stor alvorlighet som underskudd av koks (1). Ved et moderat overskudd av koks, vil man trolig produsere kalsiumkarbid med et noe høyere smeltepunkt. Kalsiumkarbiden som tappes er imidlertid mer rigid i sammensetning og vanskeligere å tappe. Videre medfører det at elektrodene (eller strømstyrken ved fast elektrodeposisjon) går opp, og det oppstår fare for utblåsning, varm ovnstopp, tap av energi og råmaterialer og problemer med tapping. I tillegg til feil råvare forhold kan overkoksing oppstå gjennom at det har etablert seg forhold med for lav temperatur på grunn uheldige driftsforhold, eller ubalansert tapping. Tapping av kalsiumkarbid med lavere styrke vil da skje. Dersom forholdene ikke korrigeres for, vil det etter hvert oppstå koksoverskudd., som gir sterkere kalsiumkarbid styrke for tappet materiale, men mer vanskelig håndtering av tappingen. Koks forlater da ovnen uten å ha reagert kjemisk sammen med svak og uren kalsiumkarbid. Slike driftsforhold tar lang tid å korrigere. I tillegg kan problemet forsterkes gjennom at det er lett å anta at feil råvareblanding er årsaken.
Det store produktvolumet i kalsiumkarbid ovnen og den gode konduktiviteten (ledningsevnen) medfører bevegelse for elektrodene dersom prosessen styres etter konstant strømstyrke eller konstant impedans. I perioder har man valgt en alternativ styringsfilosofi ved å holde elektrodene i faste posisjoner, og godta variabel kvalitet (styrke) på tappa materiale. Bakdelen med denne driftsfilosofien er at det medfører høy sekundær strøm, høy induktiv oppvarming og veldig varme elektroder
4.3.4 Hullelektrode. Hullelektroden er mye bruk i kalsiumkarbid produksjon (2). Elektroden er utstyrt med et sentralt rør med diameter på om lag 10 cm som går langs elektroden.
4.3.1 Mengde gass fra prosessen.
En av hensiktene med hullelektroden er å utnytte de finere fraksjonene fra bearbeidelsen av råstoffene til prosessen. Mest vanlig er kalk (CaO) og koks C med størrelse mellom 0-7 mm. Materialet styres direkte til arching sonen (lysbue). Materialene påvirker ikke porøsiteten til chargen. Ved bruk av noe høyere koks/kalk forhold i hullelektroden sammenlignet med råvareblandingen, kan man oppnå vesentlig reduksjon av forbruk av elektrodemasse. En ytterligere fordel med hullelektroden er at man kan oppnå raskere korreksjon av chargen enn gjennom hovedmassene som tilføres. Figur 4.3.1 viser en skisse av hulelektrode.
Fra reaksjonen som foregår dannes det karbonmonoksid i proporsjonal mengde til produsert mengde kalsiumkarbid: CaO (s) + C (s) = Ca (g) + CO (g) For hvert mol av kalsiumkarbid (CaC2) dannes et mol av CO gass. Feil råvare tilsats (chargering)
Figur 4.3.1 Hul-elektrode prinsipp
For kalsiumkarbid er prosessen det i hovedsak brent kalk (CaO) og koks (C) som reagerer til kalsiumkarbid. Erfaringsmessig trens 620 kg koks (med om lag 88 % fix C) for hvert tonn brent kalk (CaO). Forholdet innbefatter et overskudd av CaO som løser seg i smelten og går inn i produktet. En god kvalitet kalsiumkarbid inneholder typisk 82 % CaC2.
4.3.2Underkoksing. Underskudd av koks vil medføre fortynning av materialet som tappes (1). Innholdet av CaC2 blir da lavere i produktet som tappes. Tapping av dette materialet er normalt lettere å utføre. I tillegg medfører underskudd av koks økt motstand, som i sin tur medfører at elektrodene går ned, eller dersom elektrodeposisjonen er fast, går strømstyrken ned. Hvis avviket blir stort nok, blir det vanskelig å holde oppe ovnslasten.
75
60
76
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
4.4.4 Elektroden som karbonkilde.
4.4 Søderberg elektroden.
Under prosessen forbrukes en del elektrodemasse til de kjemiske reaksjonene som skjer under prosessen. Bidraget er relativt beskjedent i forhold hovedkilden, men må tas med under en total massebalanse. Viktigere er det imidlertid at stort forbruk av elektrode belaster prosessen rundt baking av elektroder. Dette er generelt en meget kritisk prosess.
For søderberg elektroden er det spesielt viktig å oppnå best mulig ledningsevne samt god mekanisk styrke (1). De viktigste funksjonene til Søderberg elektroden er summert i det etterfølgende;
Figur Søderberg elektroden
4.4.1 Strømleder.
4.4.5 Mekanisk staking.
Hovedoppgaven til elektroden er å virke som elektrisk leder av strøm fra trafoer til kjernen av ovnen, der de kjemiske reaksjonene og prosessen skjer (1). Strømmen omsettes til varme i prosessens kjerne gjennom motstanden råmaterialene (brent kalk og karbon) utøver mot strømgjennomgangen. Elektrodespissen vil være omgitt av et gassformet hulrom hvor en stor andel av strømmen går i lysbue mellom elektrode og bunn. Det er ofte vanlig å dele strømfordelingen inn i to soner;
Bevegelse av elektroden gir også et bidrag til mekanisk bevegelse i ovnsblandingen. Dette kan bevirke tendens til sammen-baking og heng, og dermed eksplosjonsfare gjennom ansamling av gass.
• •
4.4.6 Elektrodens prosess.
øvre sone med fast charge Nedre del med lysbue og bad
Karakteristiske trekk for søderberg elektroden er;
4.4.2 Geometriske og mekaniske forhold.
• • • • •
De fleste driftsparameterene vil være fastlåst i en smelteovn;
• • • •
Diameter ovnspotte Elektrodeavstand Elektrodediameter Pottehøyde
Kontinuerlig prosess Behov for jevn tilførsel av råvarer. Kvaliteten til råvarene er meget kritisk Prosessbetingelser må kontrolleres nøye for å unngå elektrodebrudd Produktet fra enhetstrinnet kan defineres som evnen til å lede strøm fra elektrodebakkene og ned i ovnssmelten.
4.4.6.1 Prosessen under baking.
Ved de fleste elektrometallurgiske prosesser vil elektrode posisjonen være regulerbar (1,2). Det beste for prosessen er imidlertid om man klarer å holde denne i en fast posisjon, men dette vil avhenge sterkt av kontrollen man har over motstandsforholdene i prosessen, og disse vil være meget prosessavhengige. Strømmen vil alltid følge minste motstands vei.
Fast sone.
Elektrodemassen tilsettes i fast form.
4.4.3Mantel og ribber.
4.4.6.2 Sone der massen mykner.
Mantelen virker som forskaling for elektrodemassen før den flyter ut til den er ferdig bakt. Videre skal mantelen lede strøm i til elektroden fra kontaktbakkene. Ribber på innsiden av mantelen bidrar også til strømledningen, samt sikrer mekanisk binding til elektroden.
Elektrodemassen mykner ved 80-100 C, og vil da flyte ut og fylle hele mantel avsnittet (1). Under dette trinnet er det ekstremt viktig at man unngår segregering. Typisk kan lettflytende bestanddeler (finstoff og bindemiddel) flyte ut mot ribbene, mens grovere materiale samles i midten. Resultatet blir utilstrekkelig baking ut mot mantel og i verste fall fare for bløtbrudd, mens man i midten får svakere elektrode på grunn av for lite bindemiddel.
77
61
78
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
4.4.6.3 Sone for baking.
Versjon 2
Baking av elektroden er eksempel på en prosess der elektrodemassen sintres til fast elektrode. Se side
Ved 4 - 500 0C starter en forkoksing av bindemiddelet. Bindemidler drives av, og prosesstrinnet forsetter inntil man har oppnådd maksimal styrke ved omlag 900 0C. Ideelt sett skal man nå ha nådd enden av elektrodeholderen. Elektroden holdes nå på plass av sin egen selvbærende styrke.
211.
Elektrisk ledningsevne endres drastisk under forløpet. Elektrodemassen er praktisk talt isolerende, mens elektroden ved 900 0C kan bære hele elektrodestrømmen. I øvre del av elektroden står mantel og ribber for strømoverføringen. Slik overføres strømmen gradvis til den bakte elektrode. Link: 1) http://www.pyrometallurgy.co.za/InfaconX/045.pdf 2) http://www.pyrometallurgy.co.za/InfaconX/058.pdf 3)
4.4.7 Krav til fysikalske egenskaper. De viktigste kravene med hensyn til fysikalske egenskaper for en elektrode er; • •
Elektrisk ledningsevne Mekanisk styrke
4.4.7.1 Elektrisk ledningsevne.
Figur
Man ønsker at den bakte elektrode skal ha best mulig ledningsevne. Kritiske faktorer er Link: 1) http://www.graphiteindia.com/carbon.htm
Grafittiseringsgrad antrasitt (krav til råvare) Porøsitet i den bakte elektroden Ledningsevnen til karbonmaterialer stige med økende temperatur, men en godt ledende elektrode vil likevel lede strøm 10 - 100 ganger tregere enn eksempelvis stål. • •
4.4.7.2 Mekanisk styrke Elektrodene utsettes for store termiske og mekaniske spenninger under prosessen. Det er følgelig helt sentralt å tilrettelegge for å oppnå gode mekaniske egenskaper for elektroden. Mekanisk styrke avhenger av faktorer som • • • • •
Temperaturfordeling under baking Kornstørrelse og størrelsesfordeling råstoff Grad av segregering Andel bindemiddel og fordeling av bindemiddel Kjemisk sammensetning
Prosesstype:
79
62
80
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
4.5 Enkel modellbeskrivelse av prosessen fra litteraturstudie. Odda Smelteverk utførte på 1980 tallet et FoU prosjekt i samarbeid med SINTEF Metallurgi for å kartlegge reaksjonsmekanismer i prosessen for fremstilling av kalsiumkarbid. Hensikten med arbeidet var å fremskaffe et godt grunnlag for bedre prosesskontroll. Arbeidet bestod av et omfattende litteraturstudie med flere delrapporter (3). Et av resultatene fra arbeidet var en beskrivelse av hvor i prosessen de ulike trinnene skjer. Kjemisk beskrivelse: Man går ut fra at kalsiumkarbid dannelsen skjer via kalsium damp (Ca(g)) i en to trinns prosess, kombinert med kalsiumkarbid spalting. Reaksjonsligninger i systemet er som følger; CaO + C Ca (g) + CO (g)
(1)
Ca(g)+ 2C (s) CaC2
(2)
2 CaO + CaC2 (l) 3 Ca (g) + CO
(3)
Termisk regnes det med at det dannes følgende soner I prosessen;
399
0
I: Forvarmingssone med temperatur 200 – 800 C
Figur 4.5.1 Modell som viser soner i kalsiumkarbid ovnen (3).
II: Fortsatt forvarming 800-2000 0C
Elektriske forhold
0
III: Lysbuen med temperatur på om lag 4000 C (maksimum 20 cm) IV: Hoved reaksjonssone med temperatur 2000 C< t< 2300 C
Strømteknisk forutsettes gode blandingsforhold i smelten uten turbulens, og med diffusjon av CaO (oppløst) til koksoverflaten med reaksjon (1) som hastighetsbestemmende reaksjon.
V: Samlesone for smelte med temperatur 1900 0C<t<2000 0C. Man regner med at kalsiumkarbid dannelsen skjer utelukkende ved temperatur over 2000 0C.
CaO konsentrasjonen ved overflaten av koks (eventuelt kalk partikler) antas å tilsvare likevekt. Diffusjonsmodeller for kulemodell presenteres,
Figur 4.5.1 viser skisse av sonenes plassering.
Energetisk baseres totalforbruket NW på tre (3) ledd;
0
0
• • •
Joulesk varme i elektrodesystem Produsert proporsjonal energi Varmetap for reaktor
Elektrisk beskrivelse
81
63
82
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
4.6 Venturi Anlegg.
Versjon 2
Prosesstype: Mekanisk separasjon i begge tilfeller. Se henholdsvis side 425 og 267 – 269. Link: 1) http://www.dgewittenberg.de/produktkatalog/daten/englisch/katalog/kolonnen/dge_vw.pdf
På karbid ovnen ble det produseres CO gass (karbonmonoksid). Siden ovnen var lukket kunne gassen gjenvinnes. Gassen ble vasket i Venturi vaskere (1).
7) http://en.wikipedia.org/wiki/Venturi_scrubber
Venturi vaskere er høy ytelses vasker for fjerning av støv, uorganiske og organiske forurensninger i gasser. Vaskevannet fordeles jevnt over tverrsnittet med spray montert vertikalt i forhold til gassen som skal renses. Skjærkreftene til gassen bidrar til å få distribuert vaskevannet i fine dråper. Det er mulig å separere støvpartikler ned til 0,1 millimeter avhengig av design og utforming.
4.7Tapping av karbid.
Venturi vaskere kan brukes for en rekke prosesser for binding av forurensninger i væskefase.
Prosedyren for tapping av ovnen er av avgjørende betydning for godheten til ovnsdriften. Bulktettheten til smelta og tappa kalsiumkarbid er relativt lav, og elektrisk ledningsevne til tappa kalsiumkarbid er god, slik at elektrodene posisjonene lett kan påvirkes ved uhensiktsmessig tapping. Det høye smeltepunktet, spesielt for den sterke kalsiumkarbiden kan lett medføre dårlig kommunikasjon mellom smeltebadene under de tre elektrodene. Ved balansert prosess bør de tre smeltebadene kommunisere, slik at kvaliteten som tappes har mest mulig lik kvalitet fra de tre elektrodene. Av denne årsak bør kalsiumkarbid ovner tappes relativt ofte. En kalsiumkarbid ovn med mye smeltefase blir lett ustabil, og potensielt farlig. Med en ovnslast tilsvarende 50 MW (maksimum kapasitet) produseres 15-20 tonn pr time tonn kalsiumkarbid. Tapping foregår ved hver av de respektive elektrodene, som normalt tappes etter tur. Det store volumet som tappes og den høye temperaturen under tappingen medfører store krav til utstyret som anvendes under tappingen, samt konstruksjonen av utstyret i tilgrensende område. Tapping av karbid skjer fra tre tappe-hull ved bestemte tidsintervall, avhengig av hvor høy last det er på ovnen.
Figur 4.6-1Prinsippskisse Venturi vasker.
Her ledes gassen gjennom vann for å fjerne støv som er dratt med fra ovnen. For å sikre at all gass kommer i kontakt med vann, settes vannet til i en kon. Gassen går derfra til henholdsvis kalkovnen og kokstørken, der den benyttes som brensel, gjennom at den eksoterme reaksjonen mellom CO og oksygen i luft skjer; Karbonmonoksid + Oksygen
går til karbondioksid Figur 4.7-1 Tapping av kalsiumkarbid
CO
+ ½ O2
-->
CO2 + Energi
4.8 Avkjøling.
Etter at gassen har gått gjennom, inneholder vannet slam, og pumpes så videre til et fortykner anlegg der det tilsettes en flokkulant (polymer) som hjelper med til å felle ut faststoffet. Overløpet fra fortykkerne er fjernet for slam, og går som utslipp til sjø. Det konsentrerte slammet tilsettes en ny flokkulant (polymer), behandles videre i en sentrifuge for av-vanning, tilsettes en ny polymer / flokkulant, og pumpes så inn i brenn-sona på kalkovnen.
83
Avkjøling i blokker på ringbanen i X timer. Deretter i kjølehall i ytterligere 10 timer. Under avkjølingen skjer det en krystallisasjon av karbid krystaller fra karbid smelte (se vedlagt figur). Prosesstype: Det som skjer under tappingen er en avkjølingskrystallisasjon. Krystaller av kalsiumkarbid felles ut under avkjølingen, i likevekt med CaO (brent kalk).
64
84
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
4.9 Knusing og sikting. Karbid blokkene knuses til en størrelsesfordeling mellom 5 mm og 80 mm i tre ulike knusere; • • •
Esch (Kon knuser) Symo (Kon knuser) Svedala (kjeft knuser)
Prosesstype: Mekanisk bearbeidelse. Side 203 Ignatowitz (5). Sikting foretas stort sett med vibrasjonssikter, men det benyttes også en Rotex sikt. Følgende hovedfraksjoner; • • • • •
4 - 7 mm 7 - 15 mm 15 – 25 mm 25 – 50 mm 50 - 80 mm
Figur 4.10.2 Prinsippskisse rotex sikt. Prosesstype: Mekanisk bearbeidelse. Ignatowitz Side 254- 255 (5).
Figur 4.6.1 viser enkel prinsippskisse for kon knuseren og kjeft knuseren. Rotex sikt er vist i figur 4.10.2.
Figur 4.10.1 Prinsippskisse for Kon knuser og kjeftknuser fra Ignatowitz (5).
85
65
86
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
4.10 Fordeling mellom Salg og videreforedling. Kalsiumkarbid fordeles mellom salg og videreforedling via kalsiumcyanamid til Dicyandiamid. Fordelingen er om lag 50 % til hver del, de siste årene med drift med målsetninger om stadig høyere grad av videreforedling.
4.12 Kalsiumkarbid og CO2 ved Odda Smelteverk AS Prosessen for fremstilling av kalsiumkarbid er en av flere prosesser som anvender prinsippet for karbotermisk reduksjon. En fellesfaktor for disse prosessene er at de utnytter at karbon har en sterk tiltrekningskraft til oksygen ved høyere temperatur til å fremstille metaller, legeringer eller kjemiske forbindelser fra metalloksider. Samme grunnprinsipp anvendes ved de metallurgiske produksjonsprosessene for fremstilling av materialer som
Den beste kalsiumkarbiden går til salg, og den dårligste andelen til videreforedling. Karbid selges til Acetylen markedet og til avsvovling. Henvisninger: • • •
-‐ -‐ -‐
Videofilm opptak Bildemateriale FOU rapporter
Ferrosilisium og silisium Ferromangan Aluminium
Hver av disse prosessene er meget kraftintensive, og av denne årsak ble produksjon etablert nær kraftkilden.
4.11 Noen viktige Måltall.
Odda Smelteverk var den siste gjenværende kalsiumkarbid produsenten i Norge. Ovnen som var i bruk de siste årene hadde en ytelse på 50 MW. Praktisk talt alle ovner av en slik størrelse er lukka, noe som muliggjør effektiv gassrensing og energigjenvinning. Nominell produksjonskapasitet referert til 1990 var på 1350000 tonn/år, men virkelig produksjon var de siste årene 100 000 tonn/år eller lavere. Referert til tall fra 1990 utgjorde dette om lag 4 % av produksjonen i den vestlige verden, og 12 % av produksjonen i vesteuropa. Av produsert mengde ble 40-75 % solgt til acetylen gass produksjon, mens 25-60 % videreforedlet via kalsiumcyanamid til dicyandiamid og helt på slutten av produksjonstiden hydrogencyanamid. Kalsiumkarbid er også et effektivt avsvovlingsmiddel for flytende jern og stål, men dette marked var Odda Smelteverk i liten grad inne på.
Viktige måltall for utføring av justeringer i prosessen var følgende; % ubrent CaCO3 i brent kalk % CO2 til Dicyandiamid Fuktighet i koks Fix C i koks % CaC2 (l/kg) Krafttall Elektrodeforbruk Utslippstall Figur 4.11 viser eksempel på grafiske trender. • • • • • • • •
Kjemisk grunnlag for kalsiumkarbid prosessen. Kalsiumkarbid er en kjemisk forbindelse mellom jordalkaliemetallet kalsium (Ca) og karbon (C). Den kjemiske formelen er CaC2, som betyr at et kalsium atom er bundet til to (2) karbonatom. På vektbasis inneholder ren kalsiumkarbid 37,5 % karbon. Handelskvaliteten av kalsiumkarbid er imidlertid ikke ren CaC2, men en blanding av CaC2, brent kalk (CaO) samt mindre mengde av diverse følgestoffer som kommer inn sammen med de forskjellige råstoffene til prosessen. Andelskvaliteten kan typisk inneholde 80 % CaC2. Råstoffer til produksjonen av kalsiumkarbid er kalkstein (CaCO3) og karbonmaterialer. Før kalkstein tilføres til smelteovnen må den brennes til brent kalk (CaO). Dette utføres på kalkovnene. Dette er en kjemisk prosess som krever kontinuerlig energitilførsel, og denne energien kan skaffes ved å brenne CO gass fra smelteovnen og/eller ved bruk av fossile energikilder som koks og olje. Under brenningen avspalter kalksteinen CO2 gass; CaCO3 + energi CaO + CO2 I det neste prosesstrinnet prosesstrinnet fremstilles kalsiumkarbid fra brent kalk og reduksjonsmaterialer i form av karbon (C). Til fremstillingen brukes kun fossile karbonkilder, helst koks eller antrasitt. Også i denne prosessen utføres kjemisk arbeid, i form av at de kjemiske bindingene mellom kalsium (Ca) og oksygen (O) brytes, og erstatter det ene oksygen atomet med to (2) karbonatomer. Et karbonatom går dessuten med til å binde oksygenet til CO gass;
87
66
88
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
CO2 pr tonn kalsiumkarbid Elektrisk kraft Energi i ovnsgassen
CaO + 3C = CaC2 + CO Omsetningen er energikrevende og må gjennomføres på et høyt temperaturnivå under kontinuerlig tilførsel av elektrisk energi. Karbonet er en helt nødvendig byggekloss (reaktant) ved fremstilling av kalsiumkarbid, men inngår ikke som kilde for termisk energi. Det fremgår at reaksjonslikningen at 2/3 av tilført karbonet vil bindes i kalsiumkarbiden og transporteres/eksporteres med denne. Den siste 1/3 av tilsatt karbon danner CO gass.
Kalsiumkarbid tappes flytende ut av ovnen, og størkner i tappevognene. Deretter blir karbidblokkene knust og siktet i flere fraksjoner. Kalsiumkarbid til salg pakkes i metall dunker og container, mens kalsiumkarbid til intern viderefordeling via kalsiumcyanamid til dicyanamid og i en kort periode på slutten av produksjonstiden hydrogencyanamid.
Odda Smelteverk bruker importert kalkstein som basis for kalsiumkarbid produksjon, med en renhet på 98 % CaCO3. Kalksteinen spaltes (brennes) til brent kalk (CaO) før den tilsettes til kalkovnen. Som reduksjonsmiddel anvendes petroleumskoks og metallurgisk koks, som også ble importert. Reduksjonsmaterialene må først tørkes før de går inn i prosessen.
Kalkovnene fyres med CO gass fra smelteovnen. I tillegg brukes en mindre mengde olje ved oppstart av prosessen når kalsiumkarbid ovnen ikke er i drift.
Karbonmaterialenes innhold av karbon kan oppgis som total karbon (Ctotal) og som fast karbon (Cfix) Differansen mellom fast karbon og Cfix, gir innholdet av karbon i form av flyktige forbindelser. Det flyktige karbonet gjør ikke nytte for seg i prosessen, men resulterer som annet karbon i CO2 utslipp. Lavest mulig utslipp av CO2 fordrere derfor lavest mulig innhold av flyktige bestanddeler. Typiske kvaliteter ved Odda Smelteverk var; Cfix 90 % 86 5
I tillegg til CO2 fra forbrenningsprosessen dannes 440 kg CO2 når 1 tonn kalkstein spaltes etter reaksjonen; CaCO3 + varme CaO + CO2
Cflyktig 1% 9%
Den CO2 rike avgassen fra kalkovnen kan holde 250 0C. Om lag 1/3 av den varme gassen går til kokstørken der den gir fra seg varme før den slippes ut til luft, og den siste tredjedelen går til Dicyandiamid prosessen, for styring av pH i prosessen, samt utfelling av kalsiumhydroksid delen i væskefasen som CaCO3.
Produksjonstall
Kokstørken fyres også med CO gass fra smelteovnen. Dessuten utnyttes som nevnt varmeinnholdet i gassen fra kalkovnen.
For produksjon av et (1) tonn kalsiumkarbid medgår om lag 950 tonn, som tilsvarer 1750 kg kalkstein (CaCO3), og om lag 620 kg tørre reduksjonsmaterialer. Normalt ble det brukt like store mengder petroleum koks og metallurgisk koks. Videre går det med om lag 20 kg elektrodemasse og om lag 3080 kWh/tonn elektrisk energi. Fra reduksjonsmaterialene dannes det 1090 kg CO2, og i tillegg kommer 760 kg CO2 fra brenning av kalkstein. Til sammen utgjør det om lag 1850 kg CO2 pr tonn 80 % kalsiumkarbid produsert. Produksjonsmengder pr tonn 80 % kalsiumkarbid er vist i tabell 1.
Reaksjonsgang ved produksjon av dicyandiamid er følgende; 5) CaO + 3C = CaC2 + CO 6) CaC2 + N2 = CaCN2 + C 7) CaCN2 + C + H2O = H2CN2 + (CaCO3 + C)
Tabell Produksjonstall Råstoff Kalkstein Metallurgisk koks Elektroder Sum karbon i råstoff Sum karbon i kalsiumkarbid CO2 fra karbonholdig råstoff
Kg totalt 1750 310 20
1850
380 1830
CO gassen fra smelteovnen ledes via et gassvaskeanlegg ut til forbruksstedene. Det er kalkovnen og kokstørken, samt en gasskjele som er i bruk ved høy last. Mer enn 90 % av gassens brennverdi ble anvendt i andre prosesstrinn ved Odda Smelteverk. På årsbasis ble typisk 2-3000 tonn CO faklet eller forbrent i luft uten gjenvinning.
Råstoffene
Ctotal 91 % 95 %
Versjon 2
Karbidovnen tilføres brent kalk og tørre reduksjonsmaterialer i riktig forhold. I tillegg tilføres elektrisk energi. To tredjedeler av tilsatt karbon bindes i kalsiumkarbiden, mens en tredjedel danner CO gass. Utviklet CO gass utgjør 700 kg samt 70 kg fra de flyktige komponentene, til sammen 770 kg CO pr tonn 80 % kalsiumkarbid.
CO gassen fra kalsiumkarbid utvikler varme ved videre forbrenning med luftens oksygen, og danner CO2. Ved lukket ovnsdrift, vil CO gassen samles opp og kan utnyttes til diverse energikrevende formål. Mest nærliggende formål ved Odda Smelteverk var til brenning av kalkstein til brent kalk og til tørking av koksen til smelteprosessen. Under enhver omstendighet ender denne tredjedelen som CO2 utslipp i lokalitetene der kalsiumkarbiden produseres.
Karbonkilder Metallurgisk koks Petroleum koks
%C total
Kg C
91
282 20 597 300 297
Reaksjon 1 viser kalsiumkarbid prosessen, reaksjon 2 viser kalsiumcyanamid prosessen og reaksjon 3 viser første trinnet av dicyandiamid prosessen. Fritt karbon dannes i kalsiumcyanamid prosessen og inngår i teknisk kalsiumcyanamid. Av reaksjon 3 ser man at biproduktet fra dicyandiamid består av kalsiumkarbonat og fritt karbon (CaCO3 + C). I Dicyandiamid prosessen brukes foruten kalsiumcyanamid og vann, CO2 gass fra kalkovnen og damp produsert i en olje/gassfyrt dampkjel. Produksjon av 1 tonn Dicyandiamid med utgangspunkt i 80 % kalsiumcyanamid forbruker om lag 1,3 tonn CO2 gass fra kalkovnen. Figur 4.12.1 nedenfor viser
Kg CO2 760
89
67
90
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
Litteraturhenvisninger kalsiumkarbid prosessen.
grafer for henholdsvis total mengde CO2 produsert, mengde CO2 absorbert i filterkake gjennom Dicyandiamid prosessen og mengde utslipp til luft fra perioden 1990-2001.
1) Trygve Fodnes «Prosesskompendium kalsiumkarbid 2) PIL skolen. Production of Ferro-alloys and Calcium Carbide part 1 Equipment and processes 3) SINTEF Metallurgi 1991.07-06 " Kalsiumkarbid og CO2" Arbeid utført i forbindelse med referanseår for CO2 kvoteutslipp fra Odda Smelteverk AS. 4) Ignatowitz Kjemi og prosess VK1 5) 01.11.15 "Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk AS. Walter Jaggi. Hefte laget for elever til eksamen i VK1 Kjemi og Prosess
Figur 4.12.1
91
68
92
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
5.1. Maling av kalsiumkarbid råstoff.
5. Kalsiumcyanamid prosessen.
Råstoffene til prosessen er teknisk kalsiumkarbid (CaC2 + CaO+ diverse andre forurensninger), retur kalsiumcyanamid (CaCN2 + C), flusspat (CaF2) og nitrogen. I første trinnet males råvarene fra klumpstørrelse til en gunstig kornstørrelse og størrelsesfordeling i en tre kammers kombinert stav- og kulemølle. Alle råstoffene til prosessen tilsettes før mølla, slik at man i tillegg til maling får en blandeeffekt. Viktige oppgaver i prosesstrinnet består i hovedsak av;
Kalsiumcyanamid representerer det første videreforedlings produktet basert på kalsiumkarbid treet, som ble anvendt ved Odda Smelteverk. Da fabrikken kom i Odda, var den en av de største i sitt slag, og avlastet den første krisen innen kalsiumkarbid produksjon. Produktet var i sin tid et viktig bidrag til jordbruket, da det på den tiden var mangel på andre viktige produkter som Chile salpeter. Kalsiumcyanamid er også første produktet der man klarte å binde nitrogen fra luft. Både Albert Petersson og Erling Johnson var involvert i arbeidd med kalsiumcyanamid. Albert Petersson under oppstart og implementering av prosessen, mens det ser ut til at E Johnsson var aktiv med hensyn på arbeid mot anvendelser inne gjødsel området. Det var også sannsynligvis under FoU arbeid med kalsiumcyanamid at ideen til Odda prosessen kom. Det er imidlertid herunder flere momenter som må verifiseres nærmere før man er sikker på hvem som bidrog til hva. I det etterfølgende er det gitt en kortfattet beskrivelse av hoved prosesstrinnene i fremstilling av kalsiumcyanamid (1).
• Drift av skruer, begerverk og mølle • Peiling av råvare- og ferdigvare siloer • Innstilling og kontroll av råvarevekter for innveiing av kalsiumkarbid, flusspat og retur kalsiumcyanamid • Gassalarmer eksplosjonsfare (acetylen) Fokus punkter i prosessen er vist på vedlagt figur.
Prosesstype: Tre kammers stav – og kulemølle. Mekanisk bearbeidelse. Ignatowitz S 205 (3)
Figur 5.1 Kalsiumcyanamid prosessen (1).
Figur5.1 Prinsipp stav og kulemølle.
93
69
94
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
5.2 Preparering av råvare sats på Fyllstasjon.
Versjon 2
5.3 Kalsiumcyanamid produksjon.
På fyllstasjonen fylles finmalt råstoffblanding (se under punkt 1) i stålkurver fòret med papir (1). Formålet er å oppnå en pulverpakning som gir godt grunnlag for en kontrollert reaksjon mellom kalsiumkarbid og nitrogengass på ovnsbrettet. Arbeidet på området stiller generelt store krav til nøyaktig håndverk, spesielt under innsettingen av ovner. Åpne stålkurver fôres med krepp-papir og fylles av karbid feed fra silo. Stålkurver fylt med om lag 1100 kg råmaterialer transporteres så til et ovnsbrett der reaksjon mellom kalsiumkarbid og nitrogen foregår, med en krane. Viktige oppgaver i prosesstrinnet består i hovedsak av;
• • • •
Stålkurvene fra fyllstasjonen transporteres til et ovnsbrett ved hjelp av en krane (1). På ovnsbrettet produseres Cyan (kalsiumcyanamid) gjennom å la kalsiumkarbid reagere med nitrogengass. De fylte retortene settes inn i en ovn som er foret med ildfaste materialer. På toppen av ovnen settes et lokk med et hull for en grafitt elektrode og et luftehull for avgass. Nitrogen kommer inn gjennom 4 små hull plassert omlag 25 cm fra bunnen av ovnene. Ovnene startes gjennom at en del av pulveret varmes opp til over 1000 0C gjennom grafitt elektroder. Etter at pulveret nærmest elektrodene har nådd tilstrekkelig temperatur
Manuell/automatisk kjøring av fyllstasjon Klargjøring av ovner som skal fylles Prøvetaking av kalsiumkarbid Analyse av styrke kalsiumkarbid
(om lag 1000 0C), er reaksjonen så eksoterm (varmegivende) at den blir selvbærende. Strømmen slås da av, og reaksjonen går av seg selv.
Figur 5.3.1 Reaksjon under produksjon av kalsiumkarbid (1).
Figur 5.2.1 Bilde fra fyllstasjon kalsiumcyanamid. Prosesstype : Ovn ( Kjemisk reaktor). Sterkt eksoterm reaksjon.
95
70
96
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
• Tenning av ovn (innsetting av grafitt
Figur Vektøkning som funksjon av tid
elektrode og tilkobling av denne) • Visuell vurdering av om ovnen er startet. Reaksjonen blir da selvbærende, og strømmen slås av • Uttak av ferdige ovner fra brett • Uttak av ovner med krane
Figur 5.3.2 Kalsiumcyanamid ovn (2).
Eksempel på hvordan en ovn reagerer. Reaksjonen i en ovn starter normalt i øvre del av ovnen, og forplanter seg gradvis nedover, for så å bli ferdig til slutt i bunnen. På prøveovnen er det installert 6 temperaturmålinger (to i øvre del, to midt i ovnen og to ved bunnen), samt en vekt, slik at det her går an å følge med prosessen. Vedlagt figur fra et av forsøkene i prøveovn viser eksempel på hvordan temperatur utvikling og vektøkning kan foregå. Utflating av kurven viser når ovnen er ferdig. Vektøkningen kommer av at nitrogen foreligger som gass i råstoffet, men bindes til fast stoff under prosessen. For temperatur-målingene er det verdt å merke seg at målingen skjer i enden av den ildfaste steinen, slik at den reelle temperaturen inne i selve ovnen er høyere enn det som måles her. Målingen gir likevel god tilbakemelding både på når reaksjonen begynner i denne delen av ovnen og når reaksjonen er ferdig i den delen målingen er (utflating av kurven) (2). Det er også tatt med en illustrasjon av hva som skjer dersom man får problemer med strømmen for en av ovnene. Dette er et av de første utvalgte punktene for å oppnå bedre utbytte, og er samtidig en klar potensiell bidragsyter til drittovner. Viktige oppgaver i prosesstrinnet består i hovedsak av;
• Kontroll av løfteutstyr og kran før bruk • Innsetting av råmaterialer i ovner med kran
97
71
98
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
5.5 Litteratur kalsiumcyanamid prosessen
5.4 Avkjøling og knusing.
1) 01.11.15 «Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk AS. Walter Jaggi. Hefte laget for elever til eksamen i VK1 Kjemi og Prosess 2) WJ «Status report process development calcium cyanamide 1999» 3) Ignatowitz Prosess og kjemi VK1
Etter en reaksjonstid på om lag 2 døgn tas ovnene ut som sintra blokker på omlag 1400 kg, der vektøkning skriver seg fra reaksjonen som skjer (se under forrige punkt) binder opp nitrogen. Disse for-knuses til klump i en automatisert Nordberg knuser, og transporteres til en Jeffery hammermølle for finmaling. Finmalt kalsiumcyanamid benyttes deretter som hovedråstoff til fremstilling av henholdsvis hydrogencyanamid og dicyandiamid, som begge fremstilles internt ved Odda Smelteverk. Viktige oppgaver i prosesstrinnet består i hovedsak av;
• Drift av automatisert Nordberg forknuser. • Drift av lamellbelte, samt Jeffery hammermølle
• Prøvetaking kalsiumcyanamid • Peiling av kalsiumcyanamid silo • Ettersyn med Beth og Luhr filtre
Knusing foregår i en Jeffrey Hammermølle (se side 203)
Figur 5.4.1 Prinsippskisse hammermølle (3).
99
72
100
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
6. Dicyandiamid Prosessen.
I reaksjonskar utstyrt med kraftige røreverk løses kalsiumcyanamid i vann (moderlut), mens CO2 gass fra kalkovnen blåses inn i bunnen av reaktoren ved hjelp av trykk fremskaffet av kompressorer. For å holde temperaturen under kontroll under den eksoterme reaksjonens gang, er reaksjonskarene utstyrt med kjølespiraler. Prosessen er delt i to separate trinn, karbonisering og dimerisering, og foregår satsvis. Vedlagt skisse viser hvordan prosessen er utformet (2).
Råmaterialer til Dicyandiamid fremstilling er som følger (1);
• •
Versjon 2
6.2 Reaksjonstrinnet under produksjon.
6.1 Råmaterialer • •
Kalsiumcyanamid (8 tonn/charge) Vann (tynn moderlut) Kvalitet CO2 gass fra kalkovn Absorbsjonsevne for CO2 gass
6.2.1 Absorbsjon av CO2 gass i moderlut. For å gjøre seg nytte av CO2 gassen er man avhengig at den absorberes (bindes) i væskefasen. Gassen (CO2) fordeles inn i reaksjonskarene gjennom små dyser. Det dannes små gassbobler som så må få tid til å binde seg i væskefase. En variabel andel CO2 gass vil bare gå rett gjennom og videre til CTP anlegget (1). Mange faktorer kan virke inn på dette;
Figur 6.1 viser et enkelt blokkdiagram over hoved-trinn i prosessen.
Gassens sammensetning (spesielt % CO2) Gasstrykket (i stor grad avhengig av mengde) Størrelsen til gassboblene som introduseres i karene Viskositeten til moderluten Nivå i karene Strømningsprofilet under omrøringen (kan være avgjørende for pH profilet) pH lokalt i karene der gassen kommer inn (CO2 absorbsjon er meget pH avhengig)
• • • • • • •
Den kjemiske reaksjonen som skjer, kan skrives ;
CO2 (gass) ---> CO2 (væske) + energi Status: Vedlagt graf viser CO2 styrke i tiden etter oppstart. Dette bør bli et viktig fokusområde i tiden fremover.
6.2.2 Karbonisering. Figur 6.1 Enkel prosessflyt Dicyandiamid (2)
Første trinnet i dicy prosessen tar sikte på å løse opp kalsiumcyanamid i vann (moderlut) og reagere denne med CO2 gass. Som midlertidige produkter fra dette trinnet får vi fritt cyanamid og kalsiumkarbonat. I dette prosesstrinnet skjer flere kjemiske reaksjoner, men en forenklet totalreaksjon kan skrives som vist og illustrert nedenfor;
101
73
102
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Under disse driftsbetingelsene vil to og to hydrogencyanamid molekyler sammen til et dicyandiamid molekyl. Slik får man rå-løsningen som senere skal bli til Dicyandiamid krystaller etter at utfelt kalsiumkarbonat (CaCO3 + C) (filterkaken) er skilt fra. Figur 6.2.3 illustrerer dette;
Figur 6.2.2 Karboniseringstrinnet Dicyandiamid produksjon (2)
Figur 6.2.3 Dimerisering.
Noen viktige parametere: Måltall og kritiske parametere:
pH (7,8) temperatur (50 0C) Gassmating (kommunikasjon med kalkovn angående antall kompressorer i forhold til kalkovnsdrift og RK drift)
• • •
• •
•
Ønskede driftsbetingelser opprettholdes gjennom å styre innmatingshastigheten etter online pH måling, mens ønsket temperaturnivå oppnås ved kjøleeffekten på reaksjonskarene.
6.3 Gassrenseanlegg (CTP). Avgass fra reaksjonskarene gir dårlig lukt, som er en forstyrrelse for hele Odda samfunnet. Rotårsak til dette er forurensninger som; Typisk sammensetning i gassen som renses var (1); Komponent Kjemisk formel Andel
6.2.3 Dimerisering. Neste reaksjonstrinn er dimerisering av hydrogencyanamid.
Karbonmonoksid Acetylen Hydrogensulfid Fosfin Ammoniakk
Når omlag 20 % av Cyan matingen gjenstår, stenges Cyan matingen. Den resterende mengde Cyan mengde mates inn først på slutten av karboniseringen for å få en hurtig pH og temperatur stigning. Dette trinnet foregår under følgende driftsvilkår; pH = 9 Temperatur : 80 0C. Ingen CO2 mating.
• • •
Karboniseringstid Forbruk Cyan/tonn Dicyandiamid Produksjonsmengde
CO C 2H 2 H 2S PH3 NH3
3-4 % 0,35-0,45 % 150 ppm 20 ppm 100 ppm
som delvis kommer sammen med CO2 gassen fra kalkovnen, men i hovedsak kommer fra forurensninger i kalsiumcyanamid råstoffet. Avgass ledes inn i et forbrenningsanlegg via en frekvensstyrt vifte. Renseanlegget har tre forbrenningskamre som vekselvis er i bruk. Forbrenningen foregår ved om lag 850 0C. Etter rensing går gassen gjennom en varmeveksler, og kjøles til om lag 150 0 C, mens varme fra kjølingen benyttes til oppvarming av vann til kjel.
103
74
104
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
6.5 Poleringsfiltrering.
Avgass fra reaksjonskarene behandles i et renseanlegg. Prinsippet er forbrenning i et brenn-kammer. Prinsipp skisse er vist i vedlagt figur. Prosesstype:
For å fjerne alle gjenværende partikler i sterkluten, går den gjennom et LFC trykkfilter. Dette blir så rå-løsningen for utfelling av Dicyandiamid krystaller (sterklut). Prinsippskisse for denne type filtre er vist i vedlagt figur.
Kjemisk Reaktor (se side 406-417 Ignatowitz)
Måltall og kritiske parametere: • Driftstid CTP skal være > 90 % med hensyn på miljø målsetning
Prosess:
Mekanisk separasjon, s 45 T Fodnes Kompendium, side 272 (3).
Måltall og kritiske parametere:
6.4 Larox trykkfilter.
Etter at reaksjonstiden er ferdig går reaksjonsblandingen via buffertanker til filtrering på Larox filtrer. Prinsippet er trykkfiltrering. Her skilles fast stoff fra væske og vi får filterkake (om lag 87 % kalsiumkarbonat og 13 % karbon), samt sterklut. Filterkaka inneholder etter dette prosesstrinnet om lag 20 % fuktighet og om lag 1-1,5 % nitrogen. Siden filterkaken er i hovedsak slippes ut til fjorden, er det strenge krav til lavt innhold av nitrogen. Nitrogen i filterkaka vil stjele oksygen fra Sørfjorden, og det vil i sin tur kunne ødelegge vannforholdene innerst i Sørfjorden. Tap av nitrogen medfører også et prosesstap. For hvert tonn Dicyandiamid som produseres, får man omlag 4,5 tonn filterkake. Omlag 60 % av nitrogen i filterkaken foreligger som Dicyandiamid. Da vil man for hver % Nitrogen i filterkaken tape omlag 135 kg Dicyandiamid pr tonn produsert. En del av filterkaken selges i dag som Oddakalk. Videre jobbes det også med å fremstille et rent kalsiumkarbonat (CaCO3) av filterkaken (PCC). Prinsipp for dette trinnet er Mekanisk separasjon, se vedlagt skisse, og side 272 - 275 Ignatowitz).
Figur poleringsfilter
Uløst for Dicyandiamid prøve fra tørke
•
Måltall og kritiske parametere: Teknisk tilstand Beltefilter Lutbalanse Vaskeeffekt Fuktighet i filterkake Nitrogen i filterkake Sporelementer i filterkake
• • • • •
• Figur
105
75
106
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
6.6 Krystallisasjon av dicyandiamid.
6.7 Filtrering av krystaller.
Dicyandiamid krystaller fremstilles gjennom avkjølingskrystallisasjon i Oslo krystallkar. Krystalliseringssløyfen består av krystallkarene, store sirkulasjonspumper og en vannkjølt varmeveksler som bevirker drivkraft for utfellingen gjennom avkjøling av den sirkulerende lut. Sterkluten fra poleringsfiltrene er nesten metta når den kommer inn til krystallkarene. Sterklut og svaklut i forholdet 40 - 60 pumpes inn i krystallkar sløyfen. Ved å avkjøle løsningen i en varmeveksleren, oppnås utfelling av Dicyandiamid krystaller inne i krystallkarene.
Krystaller tappes fra kontinuerlig fra krystallkarene, og filtreres på vakuum to ulike vakuum filtre (henholdsvis beltefilter og top feed filter). Krystallene må gjennom et rensetrinn før tørking. Dette gjøres ved sentrifugering. Vaskevannet går sammen med vaskevann fra sentrifuger til samletank for svaklut. Prosesstype: Mekanisk separasjon, side 275 –276.
Noen Måltall og kritiske parametre:
Moderluten sirkuleres med stor hastighet i en sirkulasjonssløyfe bestående av en sirkulasjonspumpe, en kjøler og krystallkaret. Krystaller tappes kontinuerlig, og det tilføres ny moderlut kontinuerlig. Prosessen er et eksempel på termisk separasjon, side 308 – 310
-‐ -‐ -‐
Vakuum under filtrering Fordeling av materiale Fuktighet etter filtrering (bør være < 40 %)
Figur
Figur 6.6
Måltall og kritiske parametere: Krystallseng Krystallpunkt DT Krystallkar
• • •
Figur Oslo krystallisator
107
76
108
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
6.8 Sentrifugering.
6.9 Tørking av dicyandiamid.
Det er strenge krav til renhet fra kundene. For å rense krystallene for forurensninger i moderluten, slemmes krystallene opp i vann, og skilles fra væske igjen gjennom sentrifugering. Vaskevannet går sammen med lut fra beltefilter og topfeed filter til svaklut tank. Prosesstyper: Mekanisk separasjon, Side 267
Dicyandiamid krystaller fra sentrifugene tørkes i Forberg tørker. Ved tørking blir væske som hefter til stoff overført til gass ved fordunsting eller fordamping, og dampen blir ledet bort. Fuktigheten foreligger på forskjellige måter i materialet.
Noen Måltall og kritiske parametre:
6.9.1 Overflatefuktighet
Figur
Foreligger som tynn film på stoffet, og utgjør hoveddelen av fuktigheten før tørkingen.. Fjernes lettest, og er aldri noe praktisk problem.
6.9.2 Fuktighet i Kapillar og porer. Fuktighet som ligger i porer og sprekker er noe vanskeligere å fjerne. Krever ofte en del høyere temperatur. Eksempelvis trengs det ofte over 100 0C for å fjerne vann.
6.9.3 Vann bundet i krystallene. Dette vannet er relativt sterkt bundet til stoffet, og krever vanligvis ekstra energi eller temperatur. Det kan herunder være snakk om vesentlig høyere temperaturer. For bundet krystallvann trengs ofte 150 – 350 0C. Denne typen vann har vi ikke i Dicyandiamid materialet.
6.9.4 Konveksjonstørking. Tørking av Dicyandiamid skjer ved hjelp av Konveksjonstørking. Her tilsettes en satser på 100 kg, som tørkes satsvis ved hjelp av luft som er varmet opp til om lag 150 0C ved hjelp av damp. Stoffet som skal tørkes (Dicyandiamid), røres rundt med padlere. Nødvendig varme overføres av strømmende luft. Lufta tjener både til å tilføre varme, og som mottaker av dampen som oppstår under tørkeprosessen. Tørt stoff inneholder under 0,5 % vann. Temperaturen ved enden av tørkingen er om lag 150 0C. Prosesstrinnet er skissert i vedlagt figur. Prosesstype: Termisk separasjon, Konveksjonstørking, s 298. Noen Måltall og kritiske parametre:
Fuktighet Tørketid Tørketemperatur ved enden av prosessen
• • •
109
77
110
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
6.10 Pakking.
6.11 Noen anvendelser.
Fra tørkene transporteres produsert Dicydiamid til siloer ved hjelp av sendere.
Noen anvendelser av Dicy er;
Versjon 2
Måltall og kritiske parametere: Fuktighet Uløst Smeltepunkt Turbiditet DMF
• • • • •
Flammebeskyttelse Papirforedling Fargeri hjelpemiddel Formaldehyd fanger Farger og lakk Stabilisator i ulike produkter I landbruk Eksplosiver Farmasi
• • • • • • • •
• Beregningseksempel Dicyandiamid.
111
78
112
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Litteratur referanser
Versjon 2
7. Driftsanalyser og utslipp Odda Smelteverk 1990-2001
1) Prosess kompendium Trygve Fodnes 2) 01.11.15 "Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk AS. Walter Jaggi. Hefte laget for elever til eksamen i VK1 Kjemi og Prosess
For oppfølging av prosesstrinnene ved Odda Smelteverk måtte mange drifts-parametere følges opp nøye. En del av disse er kort kommentert i dette kapittelet, basert på oppsummeringer av arbeid med forskjellige drifts scenarioer utført de siste fem (5) årene.
7.1 Driftsanalyser 7.1.1 Reduksjonsmaterialer For reduksjonsmateriler var flere parametere viktige; • • • •
Svovel innhold Aske innhold Fix C ( karbon innhold) Fuktighet
Fuktighet i koks er parameteren som ble analysert mest hyppig, og som er lettest tilgjengelig. Figur 7.1 viser typiske analysedata for fuktighet i koks i perioden 1990-2001.
7.1.2 Kalkovn
Viktigste måtallet på kalkovnen var ubrent mengde i kalkstein. Andel ubrent CaCO3 var variabel gjennom de siste driftsårene. Ideell mengde er under 5 %, men på grunn av lav drift var andelen i lange perioder over 20 %. Figur 7.1.2 viser perioden oppsummert.
Figur 7.1.2 Andel ubrent CaCO3 i brent kalk
7.1.3 Kalsiumkarbid produksjon. Flere måltall var viktige for styring av kalsiumkarbid prosessen; • • • • • • • •
113
79
% ubrent CaCO3 i brent kalk % CO2 til Dicyandiamid Fuktighet i koks Fix C i koks % CaC2 (l/kg) Krafttall Elektrodeforbruk Utslippstall
114
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Eksempel på driftsanalyser fra 1990-2001 for de mest sentrale er vist i figur 7.1.3.1 nedenfor.
Figur 7.1.5 Utvalgte Dicyandiamid analyser 1990-2001 7.2 Land deponier 7.2.1 Hjøllotippen 1 (Ragde) Ragdetippen var i bruk fra produksjonen ved Odda Smelteverk AS starta i 1908, og frem til 1948-‐49. Denne tippen ligger like nord for tippen som ble anvendt etter 1948. Det var ingen kravtil kartlegging i perioden Ragdetippen var i bruk. Det foreligger heller ingen resultat fra senare undersøkelser. I perioden deponiet var i bruk, var det kalsiumcyanamid av kalsiumkarbid derivatene som ble produsert, idet Dicyandiamid prosessen ble startet i 1952. Sener har området vært i bruk som bensinstasjon. Slik blir forurensninger en kombinasjon mellom de to anvendelsene. Figur 7.1 viser Ragdetippen.
Figur 7.1.3.1 Utvalgte måltall kalsiumkarbid. 7.1.4 Kalsiumcyanamid For kalsiumcyanamid prosessen var det viktigste måltallet Cyan N, som angir andel kalsiumcyanamid pr vektinnhold. I gode driftsperioder var det mulig å oppnå stabilt nivå på rundt 21 %. I perioder med ustabil drift på kalsiumkarbid, og med hyppige driftsforstyrrelser i kombinasjon med utfordringer med hensyn på å følge opp vedlikehold, og trening av nytt mannskap, var det kun unntaksvis at dette nivået var mulig å oppnå. Figur 7.1.4 viser driftsanalyser for Cyan N fra 1990-2001.
7.2.2 Hjøllo tippen
Faststoff deponiet på Hjøllotippen ligger på østsiden av Opo elven og vart ble brukt etter 1948. Området der Hjøllo tippen ligger i dag, var tidlegere del av en gård som blei kjøpt opp av OddaSmelteverk AS. Hjøllo tippen har fungert som deponi for Odda Smelteverk AS frå 1948-‐49 frem til produksjonen opphørte i 2003. Området har et totalt omfang på 40 000 m , og har en høgde på i overkant av 26 m på høyeste punkt. Hjøllo tippen ligger på et område som er tilnærmet trekanta. Det ene hjørnet peker nordover, mens de to andre hjørnene peker mot nordvest og sør-‐øst. Tippen blir avgrensa av en fjellside i øst og av elva Opo i vest. I sør er
Figur 7.1.4 Cyan N analyser 1990-2001
2
7.1.5 Dicyandiamid
Flere måltall var viktige i hver av de respektive delene av prosessen. I denne korte oversikten tas med Cyan N som inngående analyse, forhold mellom forbruk kalsiumcyanamid og antall tonn dicyandiamid produsert, og utbytte. Figur 7.1.5 viser Cyan N og utbytt for perioden 1990-2001.
115
80
116
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
det busetting. Selve tippen er avlang og ligger i Nord -‐ Sør retning. Bortsett fra området som er i ferd med å bli fylt ut, er tippen stort sett dekka av gress. Ned mot elven er det planta en del tre. Et nettinggjerde avgrenser tippens område, på en slik måte at de to eldste lagene kommer utenfor inngjerdingen. På det eldste laget er det også bygd et brakkehus i den sørlege delen av tippen. På den eine sida av deponiet som grenser mot elva finn ein òg ein fisketeig med ei lita fiskehytte (1 m2), sett opp av det lokale fiskerlaget. Hjøllo tippen har fungert i mer enn 50 år, men det er kun de siste 15 årene med drift (systematisk registrering startet i 1988-‐89) at avfallsmengde er blitt registrert. Dette medfører at det er vanskelig å gi et nøyaktig bilde av det totale innholdet. Fra og med dette tidspunkt er komponentane Koksstøv, finkalk, kalksteinssubb, filterstøv, FeSi, og avfall fra Dicy/kai registrert meir nøyaktig registrert. Det er utført en kvalifisert vurdering av ulike komponenter og mengder for årene 1924-‐1989, som her er kopla sammen med mer sikre data fra dei siste 15 årene. Vedlegg 6.2 viser en oversikt over komponentene som er sendt til Hjøllotippen i tiden den har vært i drift. Mengder for hver av komponentene er kalkulert og lagt til rette for i en eigen database, som må gjennomgå kvalitetssikring før eventuell publisering blir aktuelt.
Figur 7.3.1 Estimert CO2 utslipp Odda Smelteverk AS. Figur 7.3.2 C
Figur 7.1 Fuktighet i koks (1)
Noen typiske tall for utslipp til luft fra Odda Smelteverk er som følger;
7.4 Utslipp til Sørfjorden
Støv (kalk/koks/kalsiumkarbid/kalsiumcyanamid (110 tonn) Svoveldioksid (SO2) (4,7 tonn/år) Karbondioksid (115 000 tonn/år) CH4 (0,304 tonn/år) VOC (0,75 tonn/år) As (0,717 tonn/år) Cd (29,4 kg/år) Cu (6,12 kg/år) Hg (0,095 kg/) Pb (54,2 kg/år)
7.5 . Innhold utslippskilder fra Odda Smelteverk AS. For å gjøre vurderingen lettere, er det lagt ved en enkel prosessbeskrivelse av anleggene til Odda Smelteverk. Da disse fremdeles må kunne karakteriseres som " under arbeid", bes det om at disse kun benyttes som uoffisielt støttemateriale.
7.5.1 Kalkovn. Analysepunkter forblir uforandret. Kjemisk sammensetning for prosesstrømmer som slippes ut forandres vesentlig;
Som eksempel på grafisk fremstilt utslipp, er estimert CO2 utslipp vist i figure 7.3 nedenfor.
• • • •
Versjon 2
7.3 Utslipp til luft
• • • • • • • • • •
117
81
Tilførsel av Venturislam er opphørt. Fjerning av Venturislam har bidratt også til å stabilisere driftsvilkår og prosesskontroll på kalkovn Reduksjon i produksjonsmengde fra 200 tonn/døgn til omlag 150 tonn/døgn Nært sagt all CO2 gass går nå gjennom RK Dicy. Slik blir driftstid for Dynaflow anleggene vesentlig lavere og utslippsmengde mindre.
118
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk •
Versjon 2
Versjon 2
Nye målepunkter med hensyn på komponenten INSTOV i samband med bearbeidelse av kalk til kalkmarked. Disse er under arbeid, men ikke implementert. Stati\us er vis i bilag.
7.5.4 Karbid produksjon. Karbid produksjonen opphørte med virkning fra 15 juli dette år. Dette betyr at samtlige utslippskomponenter til respektive luft og vann utgår (typiske verdier fra 1990 tallet er angitt):
7.5.2 Venturi problematikk Det må avklares hvordan Odda Smelteverk skal forholde seg til pålegg om årlig måleprogram fra kalkovn vedrørende definisjon av bedriftens Venturi slam som spesialavfall.
Utslipp til luft : • • •
7.5.2 Knusing, klassering og pakking av brent kalk.
PAH SS Utslipp av overgangsmetaller fra dette trinnet opphører; Cd : Cu :
I forbindelse med at man nå går over fra å bruke brent kalk (CaO) som råstoff til karbid produksjon, til å slege kalk på markedet vil den produserte brent kalk gå gjennom en etterbehandlingssløyfe. Denne arbeides det med for tiden, i kombinasjon med markedsarbeid. Detaljert prosessflyt er ikke på plass ennå, men deler av det eksisterende karbid pakkeriet vil bli tatt i bruk Vedlagte blokkskjema viser foreløbig status herunder. I dette området vil et også eventuelt komme inn nye målepunkter for komponenten INSTOV.
Hg Pb: Zn :
Referanse til avvik siste årene:
Referanse til avvik siste årene:
Det vises generelt til grafiske analyser.
Det vises generelt til grafiske analyser.
Utslipp til luft:
7.5.3 Kokstørke.
• • • • •
Koks området har vert tilknyttet karbid fabrikken. Alle utslippspunkter tilknyttet koksområdet utgår. Dette medfører en endring under ; • • •
bidrag til tungmetallbalanse (ref) Målepunkt for INSTOV Kokstørke utgår. Mange overutslipp har hatt sitt utspring her de siste årene. Tilførsel av elektrofilter støv fra kokstørke til Hjøllo tipp opphører (se grafisk fremstilling for mengder de siste årene). Foruten generell reduksjon i mengde til avfallstipp.
Tappegass Hovedskorstein Karbid pakkeri Hulelektrode Utslipp av overgangsmetaller fra dette trinnet opphører; Cd : Cu : Hg
Referanse til avvik siste årene:
Pb:
Alle utslipp fra denne delen er opphørt. Det vises generelt til grafiske analyser for årlige mengder.
Zn :
119
82
120
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Prosessbeskrivelse Odda Smelteverk
Versjon 2
Versjon 2
7.5.5 Kalsiumcyanamid produksjon. Kalsiumcyanamid produksjon opphørte med virkning fra 15 juli dette år. Dette medfører at.alle utslippspunkter med opphav under Kalsiumcyanamid produksjon opphører-
7.6. Beredskapsplan og industrivern.
Mulig nye punkter med hensyn på støv under anlegg for innmating. Endringen vil medføre en vesentlig bedring av indre miljø, samt at hovedkilden for avviket for støv fra transport og knusing, som for året 2001 var meget høy.
Odda Smelteverk har, med bakgrunn i implementerte prosessendringer søkt om plkassering i klasse 3 m.h.p. industrivern. Er foreløpig plassert i klasse 2 av DBE. Beslutningen er påklagd, og er under behandling.
Referanse til avvik siste årene: Det vises generelt til grafiske analyser
7.5.6 Dicyandiamid produksjon. Dicyandiamid produksjonen er uforandret. De to største utfordringene på miljøsiden har de siste årene vert Nitrogen utslipp og lav driftstid for luktrenseanlegg (CTP anlegg). Prosesstrinnene forblir uforandret, men det finnes tre faktorer som potensielt kan gi bedring når man har fått stabilisert prosessen;
CTP. •
•
Innkjøpt kalsiumcyanamid råstoff inneholder ikke rest karbid. Dette var en vesentlig rotårsak til lav driftstid gjennom ustabil og høy brennverdi, samt fint støv som ble transportert gjennom reaksjonskarene med CO 2 gassen og tetta de keramiske filtrene der. Dette medførte hyppig behov for rengjøring, med påfølgende driftsstans i flere døgn. Grunnlag for mer stabil gassmengde og kvalitet fra kalkovnen gjennom at man eliminerer de sykliske svingningene fra karbidovnen som hadde sitt naturlige opphav i sekvenser diskontinuerlig tapping, men som ofte bel forsterket av urolig ovnsdrift.
Nitrogen utslipp. • •
Mengde filterkake blir omlag lik pr tonn kalsiumcyanamid produsert. Imidlertid vil høyere Cyan N gi en vesentlig mindre mengde filterkake pr tonn Dicy. Mulighet for å ta i bruk prosessutstyr fra hydrogencyanamid anlegget for å redusere nitrogen i vaskevann på Larox filter.
Referanse til avvik siste årene: Det vises generelt til grafiske analyser.
121
83
122
dokumentasjon april 2012
Foto-oversikt
54 Råstofflageret / Skalltaket 55 Knusestasjon 56 Omlastingstasjon
Døgnsilo Priestovn
50 Blanderom, filteranlegg for Ovn111
Transport til kokstørka
57 Døgnsilo kalkovn
Kübelen
50 Blanderom, bånd under silo
46 Priestovnen 49 Kokstørkeanlegg
50 Blanderom, 50 Blanderom, brikettanlegg t.h. interiør golvnivå
204 CO2 gasskompressorhus
47 Kontrollrom kalkovner
Elektrofilter, Filterhus 2
01-i-os-oversikt-foto.jpg
84
51 og 52 Kalkovnane / HC-ovnene
59 Kjølehus, kjølebelte
DE SOM ER INTERVJUET i prosjektet Hans Åbodsvik, driftstekniker (HÅ) Odda Smelteverk 1969-2003
GL: Men du kunne ha vært omtrent kor som helst på fabrikken du? Du kan liksom alle ovnane og operasjonane. HÅ: Ja, her? Altså ovn III og hit? GL: Ja. HÅ Det tror eg eg skal kunna det meste. GL: Ja, så du kunne ha lagd karbid for å sei det sånn? Gjort alle operasjonane som skulle te for å laga karbid? HÅ: Om ikke akkurat laga, så vet eg nå i alle fall åssen man ska gjøre det. GL: Alle… HÅ: Ja. Det tror eg. Eller håper det i alle fall.
Arvid Buttedal, elektriker (AB) Odda Smelteverk 1970-2002
WJ: Og ka tid begynte du å jobba på smelteverket? AB: Då var eg 17 år, så eg måtte ha underskrift av foreldrene mine. Då begynte eg i læra på elektroverkstedet på Odda Smelteverk. WJ: Og kor lenge var du der? AB: Eg var der til… det er jo ikkje heilt sikkert då… 2001…2002…? Ja. WJ: Ja. Du trivdes med det arbeidet? AB: Eg var godt fornøyd der ja. Mye gode kolleger og… ja. WJ: Ja. Har du hatt fleire stillingar på smelteverket? AB: Ja. Eg starta jo som læregutt når eg var 17 år då. Og eg tok jo fagbrev som elektrikar, og så var eg skiftledar til siste slutt omtrent. Det var heilt på tampen når alle visste at det var ikkje meir. WJ: Fekk du god opplæring i dei forskjellig oppgavene du…? AB: Ja, eg gjorde jo det. Og det var jo stort sett et godt mijø, og du kunne snakka med kem som helst og ingen… ja. Det var et godt miljø. Eg trivdes godt
Ivar Nistad, vaktelektriker (IN) Odda Smelteverk 1966-1983
IN: Eg begynte som 19- åring, De ordna det mesta uansett. Bedriften gjekk jo 24 timar i døgnet heila året, og vi hadde alltid løsningar. Eg lærte å vikla elektromotorar som ikkje er så mange som kan i dag, eg fekk lov å bli stasjonsvakt som avløysar der nede, og eg var med på høyspent. Eg var med på den utviklingen som då var på Odda Smelteverk, for det var nemlig den perioden eg var her, det var då de bygde de to kalkovnane, moderniserte de til det de er i dag. Det var da de bygde kokstørko, det var då de bygde Ovn III, og det var då de moderniserte dicyfabrikken og det var då vi fikk ny krane på kaien og alt dette her. I den perioden eg var ansatt her så blei alle disse tingene gjort. Eg var med på det, for vi hadde alltid sånn at elektroavdelingen var med på den utviklingen, for vi skulle jo ivareta det etterpå når firmaene var reist.
85
Einar Lund, driftskoordinator (EL) Odda Smelteverk 1974-2003
EL: .... Men det som husker som var veldig spesielt på den tida, det var det politiske engasjementet til de som jobba her. Det var veldig sterk fagforening. Så du hadde ikkje komt innanfor porten før du blei tatt kontakt med og spurt om du ville… eller ikkje ville… de forventa at du skulle melda deg inn i fagforeninga på fritida. WJ: Var det mange spesielle saker dåkke… EL: Ja, den gangen så var det stort engasjement på alt. Men det er akkurat det som er så spesielt, det at Smelteverket, det var oss. Det var ikkje direktøren eller ledelsen, men det var liksom vi som jobba her som var Smelteverket. Alt som skjedde følte vi oss ansvarlig for. Derfor var engasjementet så stort med de tingene som pågikk her inne og.
Knut Nistov, vedlikeholdsleder (KN) Odda Smelteverk 1977-1983
KN: Eg huska jo ikkje noe særlig, men etter hvert som du går inn her så husker du meir og meir altså. HÅ: Jo, eg husker absolutt det meste. KN: Ja, eg gjør jo det eg og merkelig nok når eg kommer inn. ..... KN: Det er løye det ka en kommer på... WJ: Ja, da er heilt sikkert. KN: Eg huska jo ingen ting eg før eg kom inn. WJ: Ja, du vil vel kanskje starta opp igjen i neste uka no. KN: Ja, det er rett før no.
RÅSTOFF DSCN3101.jpg
SKALLTAKET
_DSC5926.jpg
OS-2009-089.jpg
OS-2009-090.jpg
i-os-f06-26.jpg
i-os-fn07-3-2.jpg
HH: I rålageret så var det forskjellige typer kalkstein? KN: Ja på forskjellige plassar og sånt da, men de prøvde å samla litt, at det lå litt sånn sortert då, … Kom det ein båtlast der så la de han der, så kom det ny båt så la de den der og så hvis det var motsatt så blei det… Altså, det var ikkje noen sånn spesiell plass i siloane. HH: Nei. KN: Men de visste kor den siste båtlasta var. Så de tok av det og hvis det var noe dårlig så kanskje de blanda det litt ut og. Men de hadde to typar koks då. De hadde Antrasitt og vanlig koks. WJ: Det var i prinsippet to typar kalkstein og, Fra Frankrike og… KN: Ja, i prinsippet så er det jo forskjellige typar, for vi fikk jo fra forskjellige plassar, men kalkstein er jo kalkstein. Det gikk nå bare inn samma veien, men koks og antrasitt, det var jo blandingsforhold som du måtte ha inn på… WJ: Ja, det var et mykje fastare blandingsforhold der, men en kjørte enten engelsk eller fransk, men eg trur ikkje det var fullt så kritisk å blanda. KN: Nei, eg trur ikkje det. WJ: Nei, det var meir drift kalkovnen i buffer enn på karbid. Men på koks så var da jo veldig strikt.
86
IN: Eg jobba på Odda Smelteverk i 17 år. Og eg kan godt si det sånn at eg då slutta og begynte på en an arbeidsplass, og eg har jo då hatt min karriere litt her og litt der, men eg vil si at hjerta mitt satt alltid igjen i denna karbidfabrikken. Og det var der eg begynte i arbeidslivet sjølv om eg var løpargutt på et bilverksted i min ungdom og, men det var her hjerta mitt satt og det vil si enda så har en minner og veldig gode kolleger og gode følelsar for denna fabrikken her, for eg hadde tross alt far min som jobba her i 40 år, bror min som jobba her i vel 20 år, og eg sjølv jobba her i 17 år. Og hvis du legger det i sammen, så nærmer vi oss kanskje 80 år. Så det er jo ikkje så lite bare innenfor familien.Vi har vært med og sørga for denna bedriften. WJ: Bror din, Arvid, var jo til siste dag, eller nesten siste dag vel? IN: Ja, det var han. Han var de siste årene på steinkaien, eller vi kaller det importkaien då. Så der var han og transporterte i land massane fra båtane og så var han kranførar og så var han med å… vi kjørte det jo opp i vagger då opp i siloane her oppe. Skalltaket. WJ: Så huskar eg og at han var med på ein… eller han kjørte båt på en kalkekspedisjon til Huglo for å sjå på og mulig henta kalkstein derfra. De gjorde ein liten test på da. Vi reiste med båten hans for å henta kalkstein fra Huglo, og så brente vi han her. Men han var så… han smuldra for mykje. Det var dei heilt siste månadane.
IN: Hvis du ser der oppe, så ser du den boden der oppe, der satt det en mann og så etter at taubanen som då skulle tippa vaggene. Og der satt en mann og passte på. Men de siste årene så blei det automatisert og då var det ikkje personar der oppe, men du kan tenka deg du kom på arbeid og gikk opp der og satt et heilt skift og passte på og så at detta gjekk greit. For det måtta jo tømmast ikkj sant. Du kunne ikkje gå med ei full vagga i retur. Og da hadde du ei svær stang som gjekk ut som klarte å gå ut og vippa den vaggo. Men de siste årene var det ikkje det. Då blei det automatisert, og då så de en på en skjerm nede på steinkaien. WJ: Ja, på steinkaien de så på da ja. Det var ikkje her oppe. IN: Nei. Det var på steinkaien. Men steinkaien hadde ansvaret for den transporten. WJ: Ga dei beskjed opp her sånn at noken her gjorde det, eller måtte dei fra steinkaien opp… IN: Nei, du kan si de hadde ansvaret for steinen opp her de, de som var her i produksjonen.Vi var ikkje meir folk enn vi trengte, og… WJ: Ja, de måtte jo passa her. IN: Det var jo han som var kalkovnsformann eller bas, han hadde jo og ansvaret for han som var her på kokstørko. Yes. Har vi fått med oss det vi skal?
IN: Men detta greiene her, det skal sikkert være koks… det eter. Det eter opp jernet innvendig. WJ: Ja, koksen… spesielt petroleumskoksen er ikkje god der. IN: Nei, den er ikkje god der altså. WJ: Nei. Sånn at eg ville og ha fjerna… IN: Ja, koss det her er innvendig, det lurer eg sterkt på. DEO: Det var vel mye, var det ikkje det? WJ: Ka? DEO: Mye inni? WJ: Ja, eg holdt på å sei inni kokstørka var det litt vanskelig å få et bilde av kor mykje det var, men i kalkovnen og kalksiloar, der var det rimelig fullt. Begge kalkovnane er fulle. IN: Det gjør ikkje noe. Det har ikkje egentlig noen betydning, fordi at om det ligger der, så gjør det ikkje noe. Den er heilt ufarlig den kalksteinen. Det er disse foringane. 87
i-os-kk020nø.jpg
i-os-kk004-054nv.jpg
i-os-f05-01.jpg
i-os-f05-19.jpg
BESKRIVELSE AV FABRIKKBYGNINGENE ODDA SMELTEVERK A/S, ODDA Karbidfabrikken. Bygningsnummer etter ”General map”
54 Råstofflager (1956) Lageret har et 8 cm tykt skalltak av betong, 164 m langt og 30 m bredt med en pilhöyde på 5.30 m. Det bæres av takribber, 60 cm x 90 cm ved söylene og mellom disse av 3 mindre ribber 20 cm x 40 cm. Taket er understöttet av 7 par armerte betongsöyler, 118 cm x 80 cm tverrsnitt ved terreng og 70 cm x 80 cm ved toppen og gjennomsnittlig 15 m höye. For vestre langside er de 4 förste söyler fra syd fört lengre ned enn de andre. For söyle 1 er bunnen på kote 7.65. For söyle 2 kote 7.40 . For söyle 3 kote 7.20. For söyle 4 kote 7.00. For de 3 nordligste söyler er bunnen på kote 10.15 for nr. 5, kote 10.20 for nr 6 og 9.90 for nr. 7. Terrenget ved söyle 1 er på kote 13.65 og faller til kote 11.85 ved söyle nr. 7.
i-os-f05-37.jpg
Avstanden mellom söylene i lengeretning er 24 m midte til midte. Tversover er avstanden 28.60 m mellom söylenes indre flate. Toppen av söylene er forbundet tversover med strekkstag av forspent jernbetong, 40 cm x 40 cm i tverrsnitt.
13.50 m sydover langs östre side. Innenfor oljetankene er på en lengde av ca. 37.50 m ingen vegg, men deretter fortsetter, den med en innkjöringsåpning på 3 m, ca. 41 m inntil östre söyle.
I lengderetningen er det langsgående randdrager på hver side, 100 cm ned fra takskjegget og 15 cm tykk.
Der er 2 tversgående vegger. En mellom söylepar 6 og en 12 m söndenfor söylepar 5. Disse vegger danner skillet mellom de forskjellige sorter råstoffer, og består av adskilte armerte betongelementer, slik at de eventuelt kan flyttes.
I nordre ende er taket utkraget nordover 14 m fra syvende og siste söylepar og i söndre ende 4.5 syd over fra förste söylepar. Gulvet er av betong, unntatt for de 2 söndre felter for kalkstein hvor der er finplanert. Under gulvet er det i hele lengden en kanal 2.55 m höy og 2.50 m bred for transportbånd R3. Fra nordre ende og sydover langs vestre side i en lengde av 80 m er der en betongforstötningsvegg, med en innkjöringsåpning på 3 m. Likeledes er der en vegg, 9.50 m lang på nordre ende og så på skrå 24.80 m til forbi östre söyle 7. Herfra
88
Langs midten av bygningen er det over strekkstagene en gangbro 164 m lang og 3 m bred innvendig mellom 20 cm x 20 cm betongkanter. Broen er opphengt i 38 med mer rundtjern festet i takribbene. Ca. 4 m under strekkstagene er det en annen 6 m bred gangbro langs vestre langside for understöttelse av 2 transportbånd. Gangbroen fortsetter 3 m bred fra siloene mellom söylene 3 og 4 og til nordre ende av lageret hvor den utvides til 5.85.
I nordre ende er strammetårn for taubanen. Det er 18 m höyt og 8 m x 4 m i tverrsnit med betongtrapper til tops, hvor der er et hus 22 m langt og 8.5 m bredt som taubanevaggene passerer igjennom. Husets höyde er 4.5 m og likesom tårnet er det av betong med flatt tak, papptekket. (12 m2 + 187 m2)
i-os-f05-16.jpg
AB: GL: AB: GL: WJ:
Söndre ende av lageret har gavlvegg av armert betong. En del av den er felles med knusestasjonen. Resten av veggen östenfor stasjonen er nederst
Ja. Og her har du jo omkastarane da. På enden der. Ke du seie? Er ikkje omkastar det då eller noe sånt? Omkastar? Ja, da trur eg er riktig. i-os-f36-27
i-os-f06-15.jpg
i-os0347.jpg
i-os-f06-07.jpg
i-os-f05-06.jpg 89
av armert betong til en höyde av 7 m over terreng. Överst består den av glatte asbestcementplater på stålkonstruksjon.Veggen fortsetter rundt syd-östre hjörne og nordover i en lengde av 4 m fram til söyle nr. 1 i råstofflageret.
TRANSPORT RÅSTOFF i-os-f08-22.jpg
KULVERT UNDER SKALLTAKET
i-os-f08-27.jpg
WJ: Og da huskar eg ___ tenka på Gotlandskalk. Då med fekk den, då var da så mykje oppspekk, og då var det et fæla styr med å få vekk den… AB: Ja ja ja. Jækla ___ veit du. WJ: Og då trur eg me kjørte… hadde kjøretøy med ___ luka tilpassa så de fikk riktig spredning. GL: Da bare skyfla du ting ned i holet? AB: Ja. GL: Og så landa det på beltet? AB: Ja. WJ: Og sørga for at det så nokenlunde greit ut, eg holdt på å sei med miksen eller fordelingen av da som lå der og ka som datt ned. i-os-f08-24.jpg
i-os-f08-25.jpg
GL: Har dette båndet et spesielt navn? Kalte dåkke det noge? AB: Det var vel bare kalk… WJ: Eg veit ikkje om noke spesifikt anna enn kalkgangen eller mulig… AB: Kalkgangen ja.
90
TRANSPORT OG BEARBEIDING RÅSTOFF
KNUSESTASJON KALK
OS-2009-086.jpg
BESKRIVELSE AV FABRIKKBYGNINGENE ODDA SMELTEVERK A/S, ODDA
55 Knusestasjon (1956) Bygningen danner en del av veggene i söndre ende av råstofflageret og står i rett vinkel til dette.
Bygningen er 12.50 m lang og 5.60 m bred (70 m2) et gulv på kote 13.70, som er det samme som for utenforliggende terreng.Ved gulv kote 20.50 er bygningen forlenget östover med 4.0 m, således at den samlede störrelse her blir 16.50 m x 5.60 m. (92 m2) Denne forlengelse er utkraget med en betongsöyle i syd-östre hjörne. På gulv kote 20.50 er montert en knuser. Et annet gulv er på kote 23.50, hvor en siktetrommel er montert. I gulv kote 20.50 er en heiseluke 2.30 m x 3.90 m, som er dekket med löse planker. (34) 196 . 15 3000 m3
Mellom kote 14.15 og kote 20.50 under knuseren er en silo for knust kalkstein. Siloen er 5.10 m x 4.60 m innvendig og ca. 6.35 m höy med konisk bunn og har en kapasitet av ca. 100 m3. Under gulv på kote 23.50 er 2 siloer for oppsamling av returstoff, först og fremst kalksteinsubbus. Bygningens tak er på kote 28.25 og er svakt heldende vestover i lengderetningen. Over den östre del er et oppbygg, 1.50 m höyt. Under taket er montert en löpekran. Taket er av betong, tekket med papp og isolert med treullplater.
Knusestasjon kalk ikke i bruk siden 1980-90-åra pga fikk kjøpt kalkstein i riktig størrelse. Viser til punkt 1007 på skjema 25-328 på s.94.
Kjelleren går fra bygningens östre vegg og er 8.20 m x 4.10 m (34 m2)utvendig vegg med topp av tak på kote 13.00. Gulvet ligger på kote 8.40 og kjelleren står i forbindelse med transportbeltekanalen under råstofflageret. I kjellertak over skjæringspunkt R3-R4 er en heiseluke, 1.50 m x 2.0 m. Bygningen er av armert betong.
91
TRANSPORT OG BEARBEIDING RÅSTOFF
KNUSE- OG OMLASTINGSSTASJON
i-os-kk007n.jpg
KN: ...... Og kalken gikk heilt opp, og den gikk då heilt opp i det bygget heilt… oppe med veien, oppe med enden der. GL: Blei han gjort noge med den der oppe? KN: Sikta ut. Subben blei sikta ut i enden der oppe. i-os0142.jpg
i-os-kk24-056sv, HH
Der var 4 sikter totalt fra Skalltaket, via Døgnsiloen og til Subben blei tatt ut. (KN)
i-os-kk23-056s, HH
Subben: Finstoff ble ikke tatt ut undervegs fra beltet fra Skalltaket til Kalkovnen, men kom tilbake fra Døgnsiloen. i-os-f48-13, LOS 92
OS-2009-077.jpg
OS-2009-078.jpg
BESKRIVELSE AV FABRIKKBYGNINGENE ODDA SMELTEVERK A/S, ODDA
56 Omlastningsstasjon for transportbånd R 4 til R 5 (1956) Under stasjonen er en bygning med gulv på kote 15.00 ca. 14.30 som er i plan med terrenget, hvor det er innkjörsel for lastebiler som henter utsiktet finstoff. Bygningen har 3 vegger, den nordre ende er åpen. Störrelsen er 12 m x 5 m og höyden 6.00 m til kote (60 m2) 21.00. Sideveggene er av armert betong, mens den söndre er av ½ steins tegl, fra 60 cm over gulvet til en höyde av 3.15 m. Fundamenter er fört ned til kote –13.60.
OS-2009-080.jpg
Denne bygning danner den vestre understöttelsen for omlastningsstasjonen, som går 14.00 m lengre östover hvor den er understöttet av et söylepar fört ned til kote + 13.40.
OS-2009-081.jpg
Gulvet i stasjonen er på kote 21.0 og den totale lengde er 19.0 m (14.0 + 5.0) og dens bredde er 5.50 (utvendig). Heiseluke i gulv på kote 21.0 av störrelse 1.60 m x 4.00 m, dekket med löse planker. I den vestre del over bygningen ligger gulvet på kote 23.90 i en lengde av 5.0 m. Under er silo for utsiktet avfall. Denne er på 4.60 m x 5.10 m og 4.35 m höy, innvendig mål og med en tversgående vegg på 20 cm del i 2 lommer, hver med en kapasitet av 30 m3. Bunnene er skrå. Over gulvet på kote 23.30 ligger et annnet gulv på kote 26.00 og her er endepunktet for R 4. Kort löpekran under tak ved övre ende av R 4. (30 + 30 = 60 m3) Taket skråner oppover fra kote 26.00 i den östre ende til kote 28.81 i den vestre.
OS-2009-092.jpg
Mellom stasjonen (bygning 56) og knusestasjonen (bygning 55) er 2 innebyggede broer, hver 28.50 m lange for transportbånd. De er b egge 2.10 m höye og 3.40 m brede, innvendige mål. Broene er understöttet på midten av et söylepar hvor fundamentene er fört ned til kote + 13.10 . Den överste bro for R 5 på kote 23.58 er svakt stigende mot knusestasjonen og den nederste for R 4 stiger fra kote 13.70 ved knusestasjonen opp til kote 21.00 ved omlastingsstasjonen. Alle konstruksjoner er av armert betong. 194 m2 800 m3
93
TRANSPORT RÅSTOFF i-os-f06-17.jpg
TIL DØGNSILO KALKOVN
i-os-f06-18.jpg
i-os-f06-23.jpg
Vibrasjonssikt i overgangen Døgnsilo til Kalkovn (punkt 1013 på skjema 25-328 s.95)
94
i-os-f06-14. (1008 p책 skjema)
95
i-os-kk025-054nv.jpg
i-os-kk026-054v.jpg
Overgang Døgnsilo til Kalkovn (punkt 1015 på skjema 25-328 s.95)
DSCN3162.jpg
i-os-kk027-054sv.jpg
i-os-kk029-054ø.jpg
i-os-kk030-054v.jpg
96
i-os-kk031-057nv.jpg
i-os-kk033-057v.jpg
BESKRIVELSE AV FABRIKKBYGNINGENE ODDA SMELTEVERK A/S, ODDA
57 Dögnsilo for kalkovn (Wärmestelle) (1956) Siloen ligger vest for råstofflageret, ut fra söyle 3 og 4. Toppen ligger på kote 25.00. Den er 13 m lang, 6.5 m bred med innvendig höyde av 6.50 m (85 m3), og er delt i 3 rom ved 2 tverrvegger. Et rom for större stein med kapasitet av ca. 170 m3, et rom for mindre stein, ca. 120 m3 og et rom for koks, ca. 100 m3. Den er understöttet av 4 söyler med tverrsnitt 100 cm x 60 cm. Under siloen er tappetuter fra de forskjellige rom med forbindelse til ”Kübel”. Denne Kübelen förer de nöyaktig avveide mengder kalkstein og koks opp til toppen av ovnen. Over siloen er et rom med gulv på kote 25.00. Det er 16 m langt, 6.50 m bredt og 5.50 m (104 m2) höyt med en löpekran i hele lengden. Den har et overheng på 3 m utenfor siloen på söndre ende, hvor der i gulvet er en åpning på 2.30 m x 3.65 m for oppheising av maskineri etc. Fra gulv kote 25.00 går en innebygget bro, 4.00 m bred og 2.30 höy, innvendige mål, og 12.00 m lang (48 m2) ned til en siktestasjon med gulv på kote 21.00. Denne bygning ligger parallell med råstofflageret og delvis innenfor dette. Den er 11.30 m lang, 5.00 m bred og 6.00 m höy. Den er på 2 etasjer. På det nederste gulv, kote 21.00 er startsted for transportbånd R 13 som går opp til siloen. På det överste gulv på kote 23.50 er montert en vibrasjonssikt. Huset er understöttet av 2 söyler, 60 cm x 60 cm i bunnen og ökende til 60 cm x 80 cm i toppen. Alle bygningsmessige konstruksjoner er av armert betong. Söylefundamentene er fört ned til kote – 8.30. (500 m3)
i-os-kk032-051n.jpg
i-os-kk010ø.jpg
97
PRODUKSJON
i-os-kk036-051nø i-os-051-57-59-kalkovn
i-os-kk035-051ø.jpg
98
KALKOVN 1 OG 2
i-os-kk037-051nv.jpg
i-os-f48-22, Lars Ove Seljestad (LOS)
i-os-f48-23 (LOS)
99
PRODUKSJON
KONTROLLROM KALKOVNANE (47)
i-os-kk034-051sø
i-os-047-kontrollrom-kalk-farge.jpg
i-os-kk039-047ø.jpg
i-os-kk040-047n.jpg
100
i-os-kk041-047n.jpg
i-os-kk042-047nø.jpg
AB: Det var jo vi som hadde alle de trykknappane. Det var våras jobb å bora inn. Men noe blei kjøpt. Ferdig tavler, og det er nok detta, ferdig kjøpte, og noe lagde vi sjølv. Alt etter som behovet var.
i-os-kk043-047sø.jpg
i-os-kk044-047sv.jpg
WJ: ...... Eg bare ser da ligger her nett sånn som da lå når vi slutta. ...... Eg er overraska… hvis du ser her Hans, det er jo nett de papirene som lå her siste dagen. At det ikkje er fjerna eller forsvunnet. i-os-fn25-1-1.jpg
101
i-os-kk052-047v.jpg i-os-kk050-047v.jpg i-os-kk049-047nv.jpg
i-os-kk048-047nø.jpg i-os-kk047-047ø.jpg i-os-kk045-047ø.jpg i-os-kk046-047ø.jpg
HÅ: Inn til kybel? .....Her er steinen .... Det er jo en del plasser her som ikke du normalt brukte. Så det gikk den veien. beltet opp der, … men det var i gamle dager når vi kjørte for mye på ___, så var den gjerna stor, så der var det ei mølla blant ant, knuser tror eg også det var så då kunne kjøra han ned igjen, og så rundt kan du si. .... og så ned der i døgnsiloen. Og så hadde vi en sånn finsilo der, den grå der, det er ifra gamle dager. Det er lenge siden. Det var der koksen kom. Då de blei brukt til koks. Så her var døgnsiloen, og så gikk det over til kybelen ikke sant, og her ser du da lukene. Her kunne du følga med om at lukene gikk eller ikke. Og de pilene viste kybelen, hvilken vei han gikk. GL: Å ja, de lyst de? HÅ: Ja. Når kybelen kom opp så lyste den pila. Og den pila, og den pila. Og når han gikk motsatt, så gikk den, den og den. Og her er da luka. Det viste om han var oppe, og du visste også når han gikk igjen. Og så
gikk det då ned til der vi så… GL: Metallbåndet? HÅ: Ja. Det er metallbåndet, mellomsiloen her, og til og med det er metall, så går han over på den gummi… Her er mølla, så går han videre opp der som vi skal gå nå, og så går han over på sikt. Her er en del sikter for å få… ikke sånn at du knuser det, men på den mølla så knuser du en del ting, så då går han på et sikt, at du får rette fraksjonen. Da kunne du kjøra det beltet att og fram, så du kunne kjøre han i silo en eller to eller… Ja, i alle fall de siloene. GL: Ein, to, tri, fir, fem… HÅ: Ja. Og da hadde du finsikte og… til finsilo. Så det var strengt talt kossen de kjørte. Og her er då litt vifter og sånn som også er tegna inn. Her har du gassen inn. Her fortalte du kor god gassen var. Du kunne lesa det av, om du hadde 2700 eller du hadde 2500 kalorier, det var det det gikk i. WJ: Ja, eg trur det er kaloriar ja.
HÅ: Så gikk det då over, og her er då ovnen, ikke sant. Det er samme ovnen egentlig. Og så kom han då inn her på brennernivå. GL: Ka viser den rullen med papir inni der? HÅ: Ja, det er kjølinga. WJ: Temperaturen må det være ja, på kjølevannet. HÅ: Og her er då til luften, syklon, den som vi var oppe og så, ___ helt oppe på toppen. Her er då vifta… de viftene tror eg ikke de brukte noe, eg tror det er bare de viftene her. GL: Ja, det er gassen som skal bort til dicyen? HÅ: Ja, det er det. Det her er sikkert til dicyen. GL: Og den… HÅ: Ja. Det er det. Kompressoren. De kompressorene som stod der før. Og her har du da en del trykkfall og sånne ting som du stilte. Og alt som ble kjørt ut på kjølesilo blant ant. Ka sto der? WJ: Der sto det avgasstemperatur, ovn II. HÅ: Ja. Du kunne lesa av ke temperaturen var helt 102
oppe på toppen av ovnen. Og der er vel avgassbeam og… ja. Beam nord og syd. I tillegg på slutten så hadde de jo skjermer så de… Det var jo egentlig ganske bra utbygd på slutten, for at du kunne sitte her på kalkovnen og se ka som foregikk på dicyen eller nede i smeltehuset, eller du kunne sitte i smeltehuset og sitte og se på kalkovnen. ___parameter. Det var ___. WJ: Men den her, det er vel en fuktighetsmåler? GL: Ventil for gass over tak står det under… WJ: Eg lurte på da var noke utslippsrelatert. HÅ: Eg huskar ikkje. Det begynner å bli 20 år. WJ: Eg meinar da var sånne som en tok vare på nemlig disse her rullane her. WJ: Ja, muligens for myndighetene. DEO: Men den er jo registrert av museet, så da vet en jo ka det der er. Det har jo fått nummer og alt. HÅ: Nei, vi satt inn ein sånn hver dag. WJ: Ja. Ein dreiv jo og målte fuktighet i luft
i-os-kk053-047n.jpg
i-os-kk054-047v.jpg
IN: Ja, det var litt artig å komma inn i detta kontrollrommet. Detta var jo faktisk ikkje noe særlig forandring siden den gangen eg forlot bedriften. Og eg begynte då på Odda Energi som arbeidsleder den gangen. Eg forlot som elektrikar her, for eg hadde høyspentkunnskap i tillegg. For det var noe som de ønska. Så eg ser jo då at prosessanlegget og det som du ser på tavlene her, det er ikkje noe særlig foandra fra den gangen. Og detta er kontrollrommet som du styrte då prosessen ifra. Og ser vi jo då heile prosessen her med begge ovnane ikkje sant, og vi ser jo transportbeltene, vi ser jo skalltaket og innmatingen og alt her. Så her styrte de alt ifra, og det gjekk veldig, veldig bra. Du må huska på det var stein en behandla. Men det var så bra tillaga at detta gjekk året rundt, 24 timar i døgnet. WJ: Har du vært med og satt opp disse tavlene? IN: Ja, eg har det. Denna perioden då detta vart bygd, då var eg med. Og då kan du si det at det var et samarbeid med Siemens som var inne her den gangen, og elektrikarane då… ei viss gruppa av elektrikarane på bedriften som var med. Og vi skulle jo då etterpå overta det og vedlikeholda det og drifta det, og då måtte vi og væra med i den prosessen.
i-os-kk055-047n.jpg
103
WJ: Da var ein fin læreperiode da tenker eg. IN: Ja, vi blei veldig kunnskapsrik på det faget du holdt på med. Og når du ser innover her, her var jo baskontor og den slags innover her. Og så gjekk det i enden her, så var det i alle fall dør inn til gasskompressorhuset den gangen eg var her. Og det veit eg ikkje om det er no. WJ: Da er nok kanksje.Vi kan jo sjekka da. DEO: Nei. Det er sveist igjen. WJ: Kjenner du alle instrumentene her du? IN: Men detta var jo meir eller mindre instrumentavdeling. Altså detta var jo då instrumentavdelingen som då styrte disse tingene her. Detta her var mer elektrosido. Detta var jo då utmatningen av vektene og sånt i ovnen som du ser, disse som du ser her sant. Så då var detta… eg vil jo si at det var ganske godt intakt. Hvis en skal då beholda kalkovnane så bør jo og detta beholdast. Det er jo ikkje tvil om.
i-os-kk057-047ø.jpg
i-os-kk056-047v.jpg
i-os-kk058-047n.jpg
Garderober, kontor og gang innenfor Kontrollrommet
i-os-kk059-047s.jpg
\i-os-kk060-047v.jpg
i-os-kk061-047ø.jpg
104
i-os-kk062-047s.jpg
i-os-kk063-047n.jpg
Der de tok prøver på kalk og koks, Labb.
i-os-kk064-047sø.jpg
i-os-kk065-047sv.jpg
i-os-kk066-047v.jpg
i-os-kk067-047nø.jpg
105
PRODUKSJON i-os-kk069-057nv.jpg
DØGNSILO KALKOVN (57) TIL KÜBEL
i-os-f06-29.jpg
BESKRIVELSE AV FABRIKKBYGNINGENE ODDA SMELTEVERK A/S, ODDA
57 Dögnsilo for kalkovn (Wärmestelle) (1956) Siloen ligger vest for råstofflageret, ut fra söyle 3 og 4. Toppen ligger på kote 25.00. Den er 13 m lang, 6.5 m bred med innvendig höyde av 6.50 m (85 m3), og er delt i 3 rom ved 2 tverrvegger. Et rom for större stein med kapasitet av ca. 170 m3, et rom for mindre stein, ca. 120 m3 og et rom for koks, ca. 100 m3. Den er understöttet av 4 söyler med tverrsnitt 100 cm x 60 cm. Under siloen er tappetuter fra de forskjellige rom med forbindelse til ”Kübel”. Denne Kübelen förer de nöyaktig avveide mengder kalkstein og koks opp til toppen av ovnen.
i-os-f06-27.jpg
Over siloen er et rom med gulv på kote 25.00. Det er 16 m langt, 6.50 m bredt og 5.50 m (104 m2) höyt med en löpekran i hele lengden. Den har et overheng på 3 m utenfor siloen på söndre ende, hvor der i gulvet er en åpning på 2.30 m x 3.65 m for oppheising av maskineri etc. Fra gulv kote 25.00 går en innebygget bro, 4.00 m bred og 2.30 höy, innvendige mål, og 12.00 m lang (48 m2) ned til en siktestasjon med gulv på kote 21.00. Denne bygning ligger parallell med råstofflageret og delvis innenfor dette. Den er 11.30 m lang, 5.00 m bred og 6.00 m höy. Den er på 2 etasjer. På det nederste gulv, kote 21.00 er startsted for transportbånd R 13 som går opp til siloen. På det överste gulv på kote 23.50 er montert en vibrasjonssikt.
i-os-f06-30.jpg
Huset er understöttet av 2 söyler, 60 cm x 60 cm i bunnen og ökende til 60 cm x 80 cm i toppen. Alle bygningsmessige konstruksjoner er av armert betong. Söylefundamentene er fört ned til kote – 8.30. (500 m3)
106
i-os-f06-28.jpg
i-os-f06-31.jpg
Avsugsvifta på toppen av Døgnsiloen for å hindre “røyk” og gass.
107
i-os-kk071-057nv.jpg
i-os-kk073-057nø.jpg
i-os-kk072-057v.jpg
Venstre utslipp: sikte ut til hjullaster, subb som oppstår i transportgang
i-os-kk074-057sø.jpg
108
HÅ: (Materialen) blir mata fram her i sånn vibrasjonssikt. Du sikta ut finmassen her, så kommer da steinen ned i den. Det største inni der som går fram og blir ført fram til… du ser han kanskje hvis du kommer her… ___ kjørt fram så at det kommer inn til den der tobben der, og den tobben, den begynte å gå rundt hele tiden. Og når den har fått… eg tror det var fem tonn så stoppa materialtilførselen og den går tilbake og kuben får da beskjed om at han gå opp og levera oppe på toppen av ovnen. Det er det. Det var sånn materialen gikk da. Her ser du jo faktisk at siktet… WJ: Ja, du ser grovsiktet. Trinnene. HÅ: Det var vel finsikta som kom ut igjen der. WJ: Og den fina materialen, kor gjekk da hen? HÅ: Det gikk vel stort sett på tipp. Her.
i-os-kk075-057ø.jpg
i-os-kk076-057ø.jpg
i-os-kk078-057nø.jpg
i-os-kk077-057ø.jpg
109
IN: Ja, vi kan si det at her som vi står no så gjorde vi en stor utskiftning på innkjøringen av detta Skalltaket og massane inn til kalkovnanen og inn til døgnsiloen. Og då hadde vi lagd detta sjølv på verkstedet, vi skulle skifta ut panelen, og det viste seg det at det var en del feil, og då var vi en to-tre døgn på arbeid, for då måtte vi få detta i gang igjen for då og vi måtte tvangskjøra det, og vi ordna opp i det og fikk det i gang igjen. Så hvis vi ser rundt oss her så står vi akkurat under døgnsiloen med rennene som då leverer inn i kybeltransporten der, og Skalltaket der kalkstein og råsteinslageret er, der var det ikkje folk kan du si ant enn på dagtid. Så vi fylte den siloen her oppe med stein som de hadde da til neste dag når de kom på arbeid. Så derfor så er detta døgnsilo. Og her er då virbrasjonsrennene som mata inn på kybeltransporten nede i der. Så detta måtte bare gå det. Og då måtte vi væra her om det var mekanikarar eller det var elektrikar. Og detta var vår arbeidsplass. Og når vi fikk den til å gå då fekk vi lønning. WJ: Var du med kanskje heilt i starten på disse HCovnane og du då eller? IN: Det kom jo amerikanarar her og var med på den ombyggingen. Og da var det så kritisk under oppstarten og det var så mye problemer at folk lå i soveposar her inne, og eg husker så godt at amerikanarane brukte så veldig mye snus. Det var eg ikkje vant til. Så vi andre vi røykte kanskje, men de andre brukte veldig mye snus. Og då… men at det gikk seg til og alle stod på og fekk det til. WJ: Kan du fortella litt om en typisk arbeidsdag på Smelteverket? Da kan jo være forskjellige tider, men… IN: Ja, eg vil si det sånn at det føltes som vi hadde stempla inn, då var vi på arbeid. Og kom vi opp i garderoben, og der var det benkar langs skapene, og der satt vi og prata om morningen og skifta på oss klær og sånt. Og så var det opp på verkstedet, og der fikk vi oss en god kopp kaffi, mens arbeidslederen då stod og delte ut arbeidsoppgavene.Vi hadde det veldig sosialt. Og vi var ofta to og to mann i sammen, men det var sånn det var pga sikkerhet og alt. Du vet driften inneholdte mye forskjellige områder med gass og sånt. Kanskje ein måtte måla gass mens den andre jobba.
IN: Du skjønner det at folk var jo så fortvila her i Odda for det var lyd ikkje sant, så her måtte en heile tida passe på å ha gummimatter. WJ: Ja, riktig. Så ikkje da blei bråk. IN: Eg får nesten frysninger når eg ser det altså. Så den gjekk rondt. Den derre der. Og då gjekk den sånn og så ___ han massane sånn at det blei… sant. Og her inne er jo maskinhuset. Eg veit ikkje om den døra er låst eller om ho er åpen. WJ: Den er låst trur eg. IN: ___ automatikken. Her er litt ombygd då frå den gangen eg jobba her. Men her står då fyringsanlegget for detta her. Men den gang eg var ansatt her, då var det et… kan du si et bord her så du kunne styra det manuelt. Og det hendte vi måtte kjøra ei heil natt hvis ikkje vi fant feilen. Men det var ikkje tvil om det, vi lå her og håndkjørte det og juksa det til for å få massar inn i ovnen for å holda bedriften gåande, så sånn samvittighet hadde vi som var ansatt på Smelteverket. Det var vår bedrift, så det må folk væra klar over.
110
IN: Altså, døra til det maskinhuset… om vi skal bry oss om det, men du ser disse her jernkonstruksjonane til detta greiene her. Altså folk snakke om at det er så rusta, men det er jo bare rust utenifra det. Og det er jo klart at hvis du ser der oppe så ser du utmatningsvektene der oppe. De dreiv og dro ut kalksteinen og då ned på transportbeltet som då gikk under her. Og der ser du armaturer og alt er jo intakt stort sett oppover her, så det skulle ikkje væra så mye arbeid å lyssetta sjølve ovnen. Noen armaturer kan jo sikkert væra i ustand, men de kan jo koplast vekk. Men i alle fall lyssetta ovnen med de som er her i dag, mesteparten kan nok væra intakt. Det vil fremstå på ein litt an måte enn det dessverre gjør i dag. WJ: Absolutt. IN: Og så ser eg det er masse slangar og alt som henger her… Det er sånn luft som vi hadde her som vi måtte blåsa litt her og der. WJ: Ja, da kunne jo vært fjerna. IN: Men ellers så er det jo klart at opprydning må jo til. Men når det gjelder den sjakta du ser for kybeltransport, den der, den trur eg vi finner ikkje så mange andre plassar, med den typen innmatning. Den gjekk opp og så stoppa han der, og så fekk han beskjed på om han skulle gå på ovn I eller ovn II og tømma seg. WJ: Og så gjekk han inn i huset. IN: Han gjekk inn i huset og så fekk han beskjed, og så gjekk han øve og så gjekk han ned, og så åpna lukene seg og så tømte han seg. Så kan du tenka deg i vær og vind og kulde og alt detta skulle gå heile tida. WJ: Og så kom da kanskje snø inn på sida og is og… IN: Ja. Så akkurat det her trur eg ikkje du finner… for andre plassar der kan eg tenka meg de har et langt transportbelte opp og inn i ovnen. Men her har du en heilt an konstruksjon, som eg trur ikkje finst andre plassar. Eg kan ikkje tenka meg det. Så det vil eg si er litt spesielt. .... IN: Det er jo å finna de kablane som tilhører lysene så kunne en jo ha kobla på. Noen armaturer kan jo ha fått en liten kortslutning, men du koble vekk det. Og mye av det her kan du jo bare… Hvis du hadde hatt et høytrykks… med retta stoffet her så kunne du blåsa det ganske reint heila greio. For du kan bare ta slangane opp og begynna på toppen, og så la det renna nedover. Men altså folk trur jo det at det holder på å detta ned, men så dårlig er det absolutt ikkje. Det har eg ingen som helst tru på.
PRODUKSJON i-os-kk079-051v.jpg
i-os-kk083-051n.jpg
KÜBELEN
i-os-kk080-051n.jpg
_DSC6103.jpg
i-os-kk082-051v.jpg
Kübelen sto på vektcelle som utløste Kübelen når den var fullasta.
111
KN: Ja, det som var mye her, det var jo den kybelen som gikk heilt opp på toppen der og vi skifta jo hjulene på toppen og sånne ting, vaier skifta vi… Og det var jo store jobbar. Mye folk i arbeid, og kraner og alt. Og det var egentlig en jobb som gikk jamnt og trutt. WJ: Men blei det gjort mest på rutine eller hendte det og at du måtte ta akutt? KN: Det var helst på rutine.Vi var flinke til å passa på det altså. Ja. WJ: Det var jo ganske kritisk da vel for du kunne ikkje ha så veldig lang stans. KN: Det var ikkje noen lang stans du kunne ha på det nei. WJ: Nei. Men vi kan jo gå bort til kybelen kanskje? Så ser vi kanskje punktene som en… KN: Den står der enda ja. WJ: Den står der enda ja. KN: Ja, det som var arbeidet her, det var jo hjulgangane som gikk rundt, den her gikk jo rundt, og så var det stag i midten. Det skifta de jamnlig. For heile greio henger etter den. GL: Men korfor går han rundt den veien? KN: Jo, han går rundt fordi at han skal fordela stoffet oppi da. Så her kom det belte ut der, det der beltet kjøre ut, og så kommer det inn her. Og så går den rundt, og så fordeler det vekta på heile denna. GL: Er det gummi det som ligger oppi? KN: Ja. Bare for det ikkje skal bråka sånn. For du vet det var jo støy fra naboar og sånn. Og pluss sikkert litt slitasje og, men det var helst for bråket sin del da. WJ: Det var jo ei støysone. GL: Han blir styrt av dei skinnene på sio her? KN: Ja. Gl: Og heist av vaiarane? KN: Ja. GL: Så når du seier skifta hjul, så er det de her oppe? KN: Ja, da er det heilt oppe på toppen. Da er det ikkje bare oppå toppen, då er det heilt oppe på toppen då. Så der oppe har vi hatt mange timar. WJ: Og då var dåkke et par stykker i lag då vel? KN: Ja, i hvert fall. Kanskje tre og både fira og. Det spørs akkurat kor mye det var og sånn selvfølgelig. Og der og, når vi skifta det staget så måtte vi skjæra av boltane inni der, eller mutrane inni der, så kjørte vi han litt opp og så satt vi på et nytt stag og senka vi han ned sånn mens vi holdt sånn og sikta nede da. Og da hjulgangane ned her var det jo mye med og. WJ: Ja. Kor ofta gjorde dåkke denna jobben trur du sånn grovt sett? KN: Stort sett ved hver sommarstans.
i-os-kk085-051v.jpg
WJ: Ka vil du sei var da mest kritiska på kalkovnen i utgangspunktet? AB: Ja, ka kunne det være då? Det som var mest kritisk var vel kanskje når kybelen skar seg. Det hendte jo det at den ikkje kom skikkelig nedpå kransen og litt sånt. Då blei det jo stopp veit du. Då blir det bom stopp. WJ: Då blir det bom stopp med ein gang ja. Og det får jo etter hvert konsekvensar. AB: Ja, det kan få… Det hendte jo det vi måtte til med mobilkranar og hjelpa til å fora da på igjen. GL: Hadde en kran som nådde heilt opp på toppen der? AB: Ja, mobilkran. Og det står jo en vinkel på der og trur eg. GL: Kor ofta kom der en kybel? AB: Den gikk kontinuerlig den. WJ: Den gikk kontinuerlig til den hadde fylt 4,5 tonn. Men så var da jo og noke med utmating i forhold til karbid…
i-os-kk086-051nø.jpg
i-os-kk087-051n.jpg
i-os-kk088-051v.jpg
i-os-kk089-051v.jpg
Styrerom for Kübelen, sentral.
112
AB: Ja. Og den tok vel et par tonn. WJ: Eg trur at gjennomstrøm på kalkovn skulle være noe sånn som 40 i last… 1,6 timar… altså… AB: For å brenna kalken. WJ: Ja for å brenna kalken. Ja, da kan en jo tibakerekna da og. Men det blir nok i hvert fall ein gang i halvtimen. AB: Ja, det blir det heilt sikkert. WJ: Da blir det nok. AB: Vi var jo oppe i 50 Megawatt veit du. WJ: Ja, då var da nok kanskje enda meir. Mens når vi kjørte lavare, da var det sånn typisk 33-36 dei siste årena. Før da var da kanskje rundt 38. Og 38 var nok og raskare enn halvtimen. Trur eg. GL: Og fra en kalkstein lå i skalltaket og til han var i smelteovnen så kunne da gå bare tre timar? WJ: Nei, vi snakkar om gjennom kalkovnen. GL: ___? WJ: Ja, gjennom brentsona på kalkovnen riktig nok. Eg må sjekka litt nøyare opp på da tallet om da kan væra bare den varme sona av kalkovnen og, at ikkje da er med fordelen. Men det er nokre reknestykker der som… AB: Ja, det er nok det. Men du veit jo når da var god drift så gikk da jo som smurt veit du. Men da skulle jo veldig lite til før at da… da dro med seg med ein einaste gang. Nett som influensa det. Når ein førsta får det så får resten det og. WJ: Dei siste årene så var vi vel så måtte vi vel prøva å kjøre lavare enn da som var gunstig. At en burde nesten hatt 36. I hvert fall. Det var relativt lange perioder der vi ikkje,,, Og da sliter jo heile fjøla likt.
IN: Det som var veldig spesielt her, det var den såkalte kybeltransporten, så blei den transportert av råmasse opp i sjakta her og inn der, og der var det av og til en del problemer. Så eg har hatt noen netter oppi her for å holda detta gåande, og vi hadde og en kabel som gikk på toppen som var veldig sårbar om vinteren. Den kunne knekka. Og då måtte vi opp der og skøyta kanskje i 16 kuldegrader. Det var gaske tøft, men vi følte veldig for fabrikken. WJ: Så er det vel og sånn at den kunne ikkje stå lenge før heile Smelteverket stod heller? IN: Nei, du vet stoppa det for eksempel ovnen måtte ut, men den gangen hadde du ovn I og ovn II… Hvis den eine ovnen gjekk så hadde du likavel gass til å driva kalkovnen. Når ovn III kom i drift… og hvis den datt ut så stoppa jo heile serien. For den leverer jo gass til kalkovnane. Og kalkovnane leverte då… den kalkovnsgassen blei då levert ned til dicyfabrikken og den prosessen der nede. Så detta hang veldig sammen, så det var veldig viktig å holda i drift. Men den gangen vi hadde ovn I og II då hadde du… når den eine ovnen var ute så var den andre inne, så hadde du ikkje så sårbart, men når ovn III kom aleina… Og det var jo en spesiell historie, for det smalt jo, det rant hol i han. Og faktisk så hadde eg vakt den natta. Og eg husker formann Natås ringte til meg ”Ivar du må komma med ein gang. Det har gått hol i ovnen.Vi har ikkje strøm. Alt lyset er gått”. Og så sir eg til han: ”Du må ikkje spøka med det” sir eg. ”Det er sant”. Og så kikka eg ut vinduet for eg budde på Ragde, og så ser eg røyken. Og då var det ikkje lenge før eg var der. WJ: Ka måtte dåkke gjera da? Da var jo en spesiell hendelse… IN: Da kjørte vi i gang igjen ovn I og ovn II, og da var det å henta skinnegangen som var transportert ut på tippen. Den lå på lager. Så var det inn igjen, få i gang ovn I og ovn II, og kjøra i gang prosessen og så blei den ovn III reparert, og så var det japanera som var med då og murte opp innmaten i den. Og de var veldig nøye på det. Til og med vatn brukte de temperaturmålar for å se at vatnet skulle væra så å så… for det var ein… Men det var ingen som blei permittert eller noe sånt. Det var ingen… altså, her var vi alle i arbeid.
DSC_4023
Ovn III,
Ovn II
og Ovn I
113
i-os0143
IN: .... Og den ovnen, den gikk så det suste. Og det er klart at alle nye ting er det lett at det er feil. Men eg kan og fortella at når det gjelder de to unike ovnane som er her og står som et fyrtårn her i Odda, for eg trur ikkje vi finner noe lignande ovnar rundt om i verden med ein sånn kybeltransport og innkjøring og det som står her og så kan det godt se ut som om det er rusta og elendig, men det er det ikkje. Og eg i alle fall meiner at detta er i alle fall ein av de tingene som bør egentlig stå igjen her inne etter at Smelteverket er stoppa. Og det er sånn at når den eine ovnen gjekk så skifta de fòring på den andre og ordna den og gjorde den klar til produksjon mens den andre gjekk. Derfor så var det to ovnar her. Så de veksla på det.
i-os0310
i-os0734
i-os0118
114
KALKOVN 1 OG 2 (51) PLAN 7
i-os-kk090-051ø.jpg
04-i-os-051-plan 7, fotostandpunkt.jpg
115
i-os-kk091-051ø.jpg
i-os-kk095-051ø.jpg i-os-kk092-051s.jpg
i-os-kk093-051sø.jpg
i-os-kk094-051sø.jpg
116
HÅ: (...) Ke, vil du høyere? DEO: Er det noe viktig høyere? HÅ: Det er ikke noe viktigere, men eg bare lurte på om du vil høyere. DEO: Ja, hvis det går an å gå på toppen, så skal eg nok på toppen, men vi trenger ikkje å gjøre det no. Eg har tid til sånt etterpå og eg, å ta sånne oversiktsbilder og sånt. HÅ: Nei, for du har muligheten her. Her har du muligheten, for ikke sant, når de måtte reparere ting oppe, så gikk de opp her ___. Så hvis du en gang vil opp der så er det mulig. WJ: Var det ofte en måtte ___? HÅ: Nei, det gikk veldig stabilt. WJ: Det var vel gjerne sånn rutinestans på årsbasis eller…? HÅ: Ja.
i-os-kk099-051n.jpg
i-os-kk098-051ned.jpg
i-os-kk097-051n.jpg
i-os-kk096-051n.jpg
Heissystem for 책 bestemme hvilken av de to Kalkovnene K체belen skulle mate.
117
i-os-kk100-051n.jpg
i-os-kk102-051n.jpg
i-os-kk104-051s.jpg
Trakta som Kübelen ble plassert nedpå ved fylling på toppen av ovnen.
i-os-kk106-051sø.jpg
i-os-kk104-051s.jpg
HŨ: Ser du kuben står der nede? GL: Ja. HÅ: Så kom han opp, blei sentrert i de der. Oppi der. GL: De gaflane? HÅ: Ja. Og så gikk han innover. Den plata her, den blei ført bakover. Eller først kom kuben ned her, og kuben satt ned på den, så kjørte han den plata bakover med en motor, og når han har slett og stått i noen sekunder så lukka den, kuben kjørt ned, så åpna et speld eller sånn derre vogga nede, så det er sånn dobbel… for at ovnen skulle være tett, så måtte vi først sleppa den, og når den var lukka så kunne du åpna den og sleppa materialen ned gjennom… GL: Som ei slags sluse. HÅ: Ja. Og slepte det ned, så gikk det jo x antall minutter til neste gang han kom opp og leverte. Og når begge ovnene gikk så gikk han jo en gang på den ovnen, og så gikk han på den andre. Så det var jo sånn det var.
KN: For der er… Og der og var jo ei luka som gikk med et kjede som blei ført fram og tilbake da når kybelen kom og starta så gikk detta automatisk da. I takt med signaler då. Så det var jo sånn som vi holdt med heile tida da. GL: Det kjedet må jo ha vore… KN: Det var aldri noe tull med det. Det var aldri noe tull med det.Vi hadde litt tull med den luko, det hadde vi. Det var ikkje den luko, men den luko under. For det var to luker. Ei som var åpen… når du åpner den øverste, så den nederste blir lukka. Så går den igjen igjen, og så åpner den og slepper ned igjen. HH: For at det skulle holde på varmen? KN: Holde på varmen og trekket. At ikkje det blei… GL: Vindfang? KN: Ja.Vindfang ja.
i-os-f07-20.jpg
Fra Trakta gikk kalksteinen ned i en beholder som skulle holde Kalkovenen tett, som en “vannlås”.
118
GL: Ka skjedde då i den fysste kammeret eller ka kalle dåkke det? Den fysste plassen etter slusen? HÅ: Nei, altså i prinsippet så er kalkovnen bare et vedrør. GL: Ok. Så det er toppen av røyret? HÅ: Ja. Og midt på røret så har du brennerne. Så det som skjer då, det er jo at når steinen kom litt lenger ned vil du ha varmeveksla, ikke sant. Du har jo varm gass som skal kjøles ned og stein skal begynne å varmes opp. .......... HÅ: ___. Ja, hele ovnen funka jo som en motstrømsovn. Du suger inn all luft, og det helt i bunnen av ovnen. Ikke sant, når du kommer nedenfor brennesonen så skal du jo helst ha kald kalk. Når den er ferdig så skal den helst være så kald som mulig. Og då kjøler du ned kalken samtidig som du varma opp lufta, så dermed så ville du jo ha steinen så varm som mulig oppi her også.
Slusa, det skal ikke komme luft ovenfra og ned. i-os-kk107-051sø.jpg
i-os-kk108-051n.jpg
i-os-kk109-051sv.jpg
Spjeld som åpnes fra Trakt og ned i Ovnen.
119
KALKOVN 1 OG 2
PLAN 6
i-os-kk111-051ø.jpg
05-i-os-051-plan 6, fotostandpunkt.jpg
120
i-os-kk112-051ø.jpg
i-os-kk114-051n.jpg
Kalkstein CaCO3 brennes med O2 og det lages ideelt 44% CO2+56% CaCO. For å antenne brukes eksplosiv gass, CO-gass som er restprodukt fra produksjonen i Ovn III. Antenningen skjer med tilførsel av O2 i brennesonen midtvegs oppe i ovnen. Nede kommer det inn kald luft. Den avkjøler glødende, ferdig brent kalk som er på veg ned og til utmating. Oppe mates kald kalkstein inn. Den forvarmes ved hjelp av utgående, oppadstigende CO2 som er dannet i brennsonen. Forvarmingen av kalksteinen, kjøler da også ned gassen. Trekker avgasser av og lufta ned i Multisykloner. Lufta kommer inn og går inn i multisyklonene. Får trykkfall i multisyklonene, så støvet ramler ned. Og gasssen gårvidere. Gassen over tak, noe renses og går til Dicy`en. Pga har brent kalksteinen får enda høyere CO2, fordi CO2 i lufta som brennes, men også 44% CO2 i kalksteinen (CaCO3) og 56% CaCO (kalk).
i-os-kk113-051n.jpg
Kompressoren trykker gassen ned til Dicy`en.
HÅ: (........... ) Og her kom då det ut… den gassen ut, den kom gjennom her. Og her var det jo en hel del spjeld når du spjelda ut og inn de forskjellige ovnene. Men du spjelda då… hvis den ovnen her gikk så gjkk det gjennom en sånn syklon, for du ville ha ut så mye finstoff som mulig så du ikke dro det ned til dicyen. Så her blei det då filtrert og under de så var det då skruer ___. GL: Ka gjorde en med finstoffet? HÅ: Ja, finstoffet ble brukt blant annet i hulelektrodene på ovnen, og hulelektroden er jo et rør, et firtoms rør så du blanda finstoff og koks som du brukte på…. WJ: For då kunne du ha inntil en viss andel inni for å… HÅ: Ja, du kjørte jo en viss mengde, så vi
i-os-kk115-051nø.jpg i-os-kk116-051n.jpg
multisykloner ned her
Det at lufta varmes gir økt volum og dermed trykk, og sammen med vifta på toppen trekkes CO2`en til Multisyklonene og videre til Vaskere. Så til Kompressorhuset. Der trykkes gassen til Dicy`en.
filter 121
stilte skruer sant så mye du ville ha. GL: Men når du seie at finstoffet ville me ikkje ha inni ovnen, ka e det andra då? HÅ: Nei, altså den gassen her, den skal ikkje til ovnen. Den skal ned til dicyen. Og der skal du felle ut, og då vil du ikkje ha… GL: Der skal du bare ha gassen… selvfølgelig. WJ: Og finstoffet, det er vel delvis støv som kommer inn og delvis… GL: Ja. Så det er ikkje kalsium som en trenger. HÅ: Nei. WJ: Og så er det vel rimelig dødt materiale og.
122
GL: Nei, det var nesten det der med beamane og det der med røyrene der, og så blir eg aldri klok på dei der rusta greiene. No har dåkke sagt det til meg to gonger i dag. KN: Det er syklon det. Syklon for å ta ut støvet i lufta. WJ: Støvet i lufra ja. GL: Men me har jo… Det var ei til rensing lenger nede for den sama lufto. KN: Det var for å rensa gassen. GL: Ja, altså lofto. Men ka er lofto i denna samenheng? KN: Nei, det er avsug på ovnen då. WJ: Det er ikkje berre luft. Det er CO2 og luft og støv. GL: Men greie du å separer det? WJ: Nei, en tar ut støvet. Altså syklonane virka sånn at de.. altså en overstrøm og en understrøm og at innløpet er litt under midten. KN: Ja, eg veit ikkje heilt eg… GN: River de kalkovnane og kokstørkeverket så har de revet prikken øve ien når det gjelder smeltehuset. KN: Ja visst har de det. No syns eg det er jævla dumt de har revet de gamle ovnane, for det er jo de som hadde vært… GN: Det er jo der den første prosessen begynner. Og så går det videre… Eg har ikkje arbeidd her, men eg vet det allikevel. Eg bur jo her. At det der med kokstørkeverket, det var en god prosess opp i trinn. På grunn av gassen då. Så det ligger mye teknikk bak der. KN: Ja, klart det gjør det. GN: Så det er ikkje så enkel prosess som det ser ut for auga då. Det visuelle skjemmer litt. .... Men det var jo fint før i tiden. Det var det jo. ... Jo, det var jo den første bedriften det. Så det var jo i forbindelse med Tyssefaldene det. Så kom det folk i fra Sverige og så kom det mye folk i fra Sarpsborg, og rundt om i hele landet her. (Nytt spor) GL: Altså, me seier de der oppe renser lofto som kommer ut av ovnen. Men ka er det som er lofto ut av ovnen? Eg trudde det var CO2. WJ: Det er avgassen fra ovnen, og da inneholder CO2 og luft og støv. Og så går det gjennom syklonane så fjernar du støvet. KN: Og der oppe så var det jo støvsuger, så det er veldig mye støv som kommer. Masse støv. GL: Ja. KN: Og så går det vidare ned. Og da tar du finrensen gjennom vannfiltrene, venturiane der. GL: Ja, då tar du gassen ned i venturiane?
123
KN: Ja. Og då kjører du vatn på, så tar du det siste… WJ: Det aller siste som ikkje blei tatt av… GL: Ja, så det er totrinns rensing. Men når du kommer ned i venturien, er det då CO2 eller kan du kjøra det ned til dicyen uten å separera det meir? WJ: Nei, gassen må rensas enda meir, og du tar vel og ut, trur eg, detta må eg sjekka litt mer, men eg trur du tar ut mer gassfase og i neste trinn som absorbere vesker. Da er eg nesten heilt sikker på, men eg tør ikkje sei hvilke stoffer… GL: Du må rensa litt mer for å få reinare CO2. WJ: Ja. Men du får ikkje tatt alt faststoffet i syklonane. GL: Nei. Så då er det i venturi? KN: Ja. Riktig. WJ: Og i venturislammet der er da fleire komponentar i veskefase som… og en del støv der og. Finstøv som ___ over. Det er ingen sånne filter som har 100 % virkningsgrad heller. Og gassen til dicy tør ikkje sei kor rein den var på faststoff, men han var relativt rein trur eg. Det var ikkje mykje… KN: Nei, eg trur han var veldig bra og den. WJ: Det var uansett ikkje gunsti å mykje faststoff, så då snakkar vi om en svært liten mengde. HH: Den røde vetle firkanten som stikker ut… GL: Den sneipen som sitter igjen der ___. KN: Var det der oppe vi var då? GL: Me kan ikkje ha vært i det røyret ___. KN: Nei, vi må ha vært i det huset der vi. WJ: Ja, den røde der? KN: Altså, Lysthuset var jo rett der. Det var der som luften var. Altså rett utenfor det. Der var Lysthuset. Der lå det noen matarar som alltid lak, og rør som var hol i. Når vi gikk der oppe så vi sånt i støv og… Ja, det var lite tilfredsstillande plass. Og det var akkurat i grenso der det. Rett opp det bygget som er revet der.
i-os-kk117-051ø.jpg
i-os-kk120-051sv.jpg
i-os-kk118-051sø.jpg
fra vifta over til Multisyklonen
rør ut fra ovnen med CO2-avgass
i-os-kk122-051s.jpg
Målinger av CO2, rester av O2: Hvor godt brant du kalken? Hvor mange t CO2 i resten. Også målinger på CO, det er skummelt å få dradd ned til Dicyèn; eksplosiv. CO = eksplosiv.
ut i fra ovnen
i-os-kk119-051ø.jpg
i-os-kk121-051nv.jpg 124
i-os-kk123-051sø.jpg
CO-analysatoren inni her
Hydraulikk-rom til kübel-spjeldet
i-os-kk124-051s.jpg
i-os-kk125-051sø.jpg
Inni bua på bildet kk123-051, over: CO-analysator sto på hyllene her
i-os-kk126-051.jpg
Hydraulikkrom til kübel-spjeldet 125
AB: Var jo på olja det der. WJ: Ja, det er oljebeamane. Når en kjørte med olje så brukte en vannkjølarar på sjølve beamane sånn at ikkje dei skulle… GL: Var det kun når ein kjørte med olja at du måtte gjere det? WJ: Ja, da meinar eg. AB: De likte ikkje det å kjøra med olja veit du. WJ: Nei, det blei en del krøll om da. Over tid i alle fall. AB: Ja. Da blei mye banning og styr. Stygge ord og… fra enkelte i alle fall. GL: Me andre ka gå ut så kan du fortella orda i mikrofonen ka det var dåkke sa. WJ: De fikk ikkje prøvd ut propan vel? AB: Jo, lite grann. Men eg trur det var ikkje meir eller mindre noen veker. Så ga de seg på det. WJ: Eg var med på da. Det gikk over lengre enn et par uker, men ___ fordi at en kjørte opp anlegget i løpet av et par dagar, og så plutselig så mangla en råstoff. Det var alltid om en mangla da. ”Har vi råstoff fredag?” Eller ”Får vi bestilt råstoff til fredag, ellers så må me kjøra ned”. Og så vart da kjørt til neste uka igjen ___. AB: Ja. Samma problemet igjen. WJ: Dei var jo rådyre i drift. AB: Det var mye tull og på slutten.
i-os-kk128-051ø.jpg
i-os-kk127-051nø.jpg
Parantes på slutten i 2002: Nye installasjoner montert etter at OvnIII stoppet i 2002, da de ville brenne kalk med propan. 126
WJ: Jo, av og til så supplerte en med olja. En gjorde da. Eg tenkte kanskje at det var et enkelt reknestykke eg, men det var ikkje da. AB: Finner da kanskje i ei skuffa der oppe. WJ: Ja da. Det står en sånn driftsinnstruks der og. Ja, men da er ikkje farlig. Da finner vi ut av. Eg trur ikkje en brukte olje lenge, lengre enn en måtte. For det klaka seg veit du. AB: Klabba seg og… GL: Ka som klabba seg? WJ: Du fikk ikkje spredt da nok. Då ___ kalksteinen sammen, og så fekk du flytsoneproblemer vil eg tru, eller… AB: De ville helst kjøra minst mulig på olja veit du. Og de som var drevne, de treffte jo retta tidspunktet. ___ gass. GL: Ja nettopp. For rett oppkjøring? AB: Ja. Uten å få noen problemer med dyser og så var det jo enkelte skift som gjorde det nå på sin måte då. Ta noen snarveier og då blei det spetakkel. GL: Neste skift då fikk de…? WJ: Kem var på kalkovnen på ditt skift? AB: Ja, kem var det då? Var det Lekve? WJ: Ok. Ja. Han kjente eg jo godt oppe der. AB: Rolig og sindig kar. WJ: Han var ein av de stødigaste. AB: Nei, vet du, det var jo enkelte som skulle prøva snarveier då. Hadde sin egen teori. WJ: Det som alltid er interessant, det er greit nok og bra å ha egne toeriar. Mange av dei var viktige og, men problemet er at hvis det ikkje passar sammen med neste skift sitt tankesett, så er det og faktisk ikkje å undervurdera at du kan ikkje drifta på en sånn måte at ein, to eller tre skift taklar det, og to ikkje, då er ikkje du der. AB: Då er ikkje du i balanse veit du. WJ: Det er mykje meir skadeleg hvis du legger om heile tida enn om du kjører ett konsept. Så det var nok noke der. AB: Alle skift hadde sine tjuvtriks og veit du. Kunne være ein og annan måte å gjøra saker og ting på som de trudde var mulig. Det var mye diskusjonar om det der. GL: Ja, hadde dåkke navn på de skifto då? Ja, det er liksom ”___-skiftet” og… AB: ”Jåstadskiftet” og… GL: ”Ja, det ser me på kalken. Nå er det Jåstad som har vore på jobb”. Det blei sånn, sant? AB: Ja. Det var ofta brukt det. Når vi kom ifra langfri så var det alltid sånn at ”Ja, kem som har hatt det sista skiftet”? ”Å faen og”… Det var mye sånt. Men det var jo ingen som tok seg nær ut av det då. GL: Nei, det var sjargongen det? AB: Ja.
KALKOVN 1 OG 2
PLAN 5 Øvre brennernivå
i-os-kk129-051ø.jpg
06-i-os-051-plan 5, fotostandpunkt.jpg
127
i-os-kk131-051v.jpg
i-os-kk130-051sø.jpg
IN: Nei. Og folk trur at kalkovnanen brukte mye strøm. Det er jo heilt feil, for det blei jo fyrt ifra gass ifra smeltehuset. WJ: Det er heilt riktig ja.
Avgassrør, isolert (stort)
i-os-kk132-051sø.jpg
Luftkanoner til bruk når steinen satte seg fast, “Big-blaster” i-os-kk133-051sø.jpg
i-os-kk134-051nø.jpg
Brennere. Fóret med CO som kom fra Ovn III 128
HÅ: Altså, det er ikke bare gass, men det er også luft, ikke sant. Du trekker jo… du må jo ha masse luft for å brenna, ikkje sant. Du skal brenne masse gass. Og da må du jo ha masse luft, og det står vifter då som vi kan se nede, som står og trekker. Så du får et veldig vakuum her. Så det er jo veldig viktig at du har tett her, at det ikke forsvinner opp. I gamle dager då ovnen her var bygd så var det ikke sånn. Og hvis vi skal ta med det samme… for den her ovnen var bygd i 56. Og i den kuben så blei det blanda gass… koks sammens med stein. Og den blei då sikta så du fikk en nogenlunde jevn fordeling. For da var det koksen som var brukt som brennstoff. Det var før de begynte med gass. Så når du da kom ned i en gitt sone så begynte då koksen å brenna og du har då varma opp steinen så at den begynner å… du må jo opp i over 900 grader for å begynne å lage kalk. GL: Kordan begynte koksen å brenna? Av den varmen som var der frå før? HÅ: Ja. GL: Men den gassen som fyrte opp nå i denne ovnen, ka var det for en gass? HÅ: Det er all gassen som kommer ifra ovn III: WJ: Det er CO-gass fra… HÅ: Og den har et innhold på ca 2700 kcal pr normalkubikkmeter. Så vi var vel oppe i 15 000 kubikk med COgass. WJ: Og så tilsvarande så hadde du ein luftmengde så du var i overskudd, tilsvarende luft. HÅ: Ja, du måtte jo ha… GL: Men den gassen, han reagerte ikkje med kalken på noen måte, den var bare fyring? HÅ: Det er fyring. For egentlig så er det jo bare at du får kalkstein over 900 grader, og begynner du å spalta av CO2en i kalkstein, og då får du jo CaO og CO2. Så det er egentlig det som skjer da. Så den gassen er kun brennstoff. WJ: Det var jo ei energikilda som var lett å fordela og vel i… HÅ: Ja, og det var jo viktig at du kunne bruka… at du kunne utnytta gassen ifra ovn III, Ikkje sant. 25 Megawatt, det kosta jo tross alt å sleppa over tak. Så det var egentlig veldig økonomisk.
i-os-kk137-051nv.jpg i-os-kk135-051n.jpg
Inspeksjonluke: inspisere om ovnen var god og varm og om Synken var riktig (om det var synk i ovnen)
i-os-kk136-051n.jpg
Spett for i stikke inn og kjenne om den var løs i konsistensen, om der var sintring i steinen; steinen sintra sammen, fikk overflater der steinen smelta sammen. Det heter “Jakob”/”Jakobar”. Flere ganger i skiftet sjekka vi dette: både på Øvre og nedre nivå.
Rør for tilførsel av CO-gass. Spjeld så du kunne stenge hver seksjon, inn til ovnen. Smårørene er forgreininger av de store. “Den delen av beemen var da uten varme: alltid åpen under vanlig drift. Gassen ble trykt opp med kompressorer fra Ovn III. Eget kompressor, 8-talls-kompressor til det. CO-én også ned til Nedre Nivå. i-os-kk138-051sv.jpg
Før i tida da de drakk rødsprit, rensa de rødspriten med aska. Det som ble skilt ut hette “Jakob”, derav benevnelsen. Spjeld for å justere hvor mye gass inn på hver brenner. Brennerbeamen ga jo alltid et rom rett under: måtte inn og sjekke om det rant riktig under der. Dette var håndtverk; kunne ikke styre dette fra et kontrollrom.
129
WJ: Og inspeksjonslukene her sjekka en kor ofta? HÅ: Her ser du. De brukte vi for å se om at materialen… vi mata jo ut hele tiden. Så du trengte ikke å stå lenge for å se om her gikk eller ikke gikk. Det var egentlig… HÅ: Her har du jo ___. Og hvis det ikke gikk så måtte du inni her og begynne å fikla for å se om du fikk det til å gå. GL: Men denne ovnen er lagd med stålrøyr som har en tykkelse og så er det ildfast stein i en tykkelse. Kor mye er der? HÅ: Det tør eg rett og slett ikke å si, men det kan vi se på når vi kommer ned. Her i utløpet så er han helt rund, men inni så er han mer firkanta. Og her under så kunne du da kikka og se at det brant, men nå er det jo selvfølgelig alt for mye støv og sånt. Men det var under beamene. Da kunne du se at det brant og at alt… og der så du jo også om at da var… nært sagt at da gikk ned. GL: Så du kaller disse for beamene? HÅ: Ja, det er beamen. Altså, den ytre delen. Og det er brenneren. Altså her kommer den gassen. Og her stilte du då mengden med gass. Du kunne stenga eller åpna så mye som du vil. WJ: Hvis du fikk ___ inni kalkovnen, fikk du det på detta nivået eller var det nede? HÅ: Ja, du kunne få det på begge nivåene. Problemet var ikke sant at hvis du begynte å få stopp nede eller på nedre nivå så satt det seg jo opp og ikke sant. Da begynte steinen å brenna sammen og at du fikk en Jakobar. GL: Fast klump isteden. WJ: Men då var det fram med spett vel på kryss og tvers? HÅ: Ja. Når du ser på spettene så er du at de til dels er kraftig og godt brukt. Her er nok noen som har stått med slegga ganske masse. WJ: Ja, for du slo vel med sleggo hvis det satt skikkelig fast. GL: Ja, nettopp. Så det er spissen inn i ovnen og her slår du med slegga? HÅ: Ja. WJ: Og då måtte du vel handla raskt og, hvis ikkje så berre forplanta det seg og. HÅ: Ja. Og her har du då forskjellige spett for å bøya… ikke sant, det var jo ikke alltid de gikk like enkelt å få da til. GL: Å ja, så den var beregna til noke spesielt når den var bøyd? HÅ: Ja, hvis du kom ned imellom… hvis det var noe det var heng i, så var det jo om å gjøre å…
WJ: Kor lenge tok en sånn foring? IN: Nei, det veit eg ikkje, men det var ofte murarar… samarbeid med murarar på Smelteverket og murarar fra Sverige som kom her og gjorde den prosessen. Då hang de inni der og de blei senka ned etter kvert som de murte. Så vi måtte ha kontinuerlig vedlikehold på det.
130
i-os-kk139-051s.jpg
i-os-kk140-051ø.jpg
i-os-f47-37.jpg (LOS)
i-os-kk142-051sø.jpg
Big-blastere på begge nivå i-os-kk141-051ø.jpg
i-os-f48-11.jpg (LOS)
Nedre brennernivå 131
WJ: AB:
Kunne du vel få sånne Jakobar i kalkovnen? Jakobar ja. WJ: Og da var da ut med spett eller… AB: Spett og få da vekk. WJ: Var da noken gang så kritisk at da gjekk utover karbidproduksjonen, at du måtte kjøra ned ovnen eller klarte en stort sett å…? AB: Stort sett så klarte en å gjøra det kontrollert. Men det er klart at når det smalt ein eller an plass og vi ikkje visste kor hen så blei da jo litt vurdering; Skal vi stoppa eller skal vi… Som regel stoppa det, eller kjørte ned i alle fall, lasta, og prøvde å finna problemet. Og som regel så gjorde en det veit du. WJ: For då sette en alle klutar inn? AB: Alle klutar til ja. Og de var jo og operatørane veldig med på, å leita etter problemet. Ellers så fikk du et jævlig arbeid etterpå hvis de først måtte ha stans og så starte opp igjen etterpå. WJ: Når du så noke som skjede her, var det sånn at ein med ein gang då orienterte og forberedte dei andre områdene? AB: Ja. WJ: Koss var det med… eg holdt på å sei… Det var jo veldig viktig med CO2 gassen og mot dicy. Var da noken oppgaver som var viktige å priorietra der? AB: Ikkje som eg kan liksom sånn... Eg trur det gikk greit. WJ: Så lenge du hadde jevn… eller nokelunde jevn drift så fikk du grei nok CO2 gass? AB: Ja.
i-os-kk143-051s.jpg
i-os-kk144-051sø.jpg
HÅ: ...… Og de vannbeamene her, de beamene her var jo vannkraft. Så de der blir kjørt med vatn for at de ikke skulle brennes opp. Så her var det oppe i en 11001200 grader. GL: Var det varmt å stå her? HÅ: Nei, ikke noe sånn der… WJ: Du kjente vel kanskje litt varme når du kom helt ned. HÅ: Denne er bare mindre brent. GL: Men var det noge glødande her inne då? HÅ: Ja da. GL: Flammar og glødande? HÅ: Ja. GL: Å ja. Begge deler. HÅ: Det var jo masse gass som gikk der. Ikke sant, i og med at du dro opp så fikk du jo varme oppe og. WJ: Og mellom 900 og 1150 eller? HÅ: Ja, han var sikkert mer. Han var sikkert oppe i 1100-1200 grader. GL: Ka er den som kom inn der? HÅ: Ja, helt på slutten så var det satt inn automatisk å spette for å… GL: Å ja, for å få bevegelse i det? HÅ: Ja. WJ: Det var spesielt kritisk å unngå heng då? HÅ: Ja. GL: Ja. Det er på en måte rørepinnen. HÅ: Ja. WJ: Var det en løsing vi laga oss sjølv her internt? Huskar du da? HÅ: Ja, det her er sjølv.
i-os-kk145-051ø.jpg
i-os-kk146-051nø.jpg
GL: .... Oppe på nogen av plattformane på kalkovnen så ligger der ei lida stang med ei rustfri stålplada. Er det et speil? HÅ: Det kan utmerket godt væra. GL: Brukte dåkke speil til å se inni eller? Beamerne er vannkjølte for ikke brenne opp, her måles trykket på vannet. 132
i-os-kk147-051sv.jpg
i-os-kk148-051s.jpg
GL: HÅ: GL: WJ: GL: HÅ:
i-os-kk149-051nø.jpg
Men alle de kanalane her, det er gasstilførsel det? Ja, det er gasstilførsel. Ja, for gass ut, det var heilt oppe i toppen? Det er heilt oppe på toppen ja. Dette er brennegass? Ja. Det er det. Gassen inn.
KN: Ja. Det er det. Og i nyare tid (HÅ: 86-87) så fikk vi jo noen sånne kanoner som vi kalte Big Blaster, som vi kalte de kanonene da, som blåste inn i ovnen for å få opp Jakobar som vi kalte det, sammensmelting av kalkstein. Så når du får inn en sånn… vi førte sånne skudd inn med luft då som gjorde at den pulveriserte seg litt igjen, og da seig det nedover. Så før det så stod de med spett og spetta inn som de sa. Men korfor de kaller det for Jakob er eg ikkje sikker på. WJ: Det har noke med… KN: Det var vel ein som heter Jakob som ikkje var så flink kanskje å spetta. WJ: Ja, det kan væra det.
i-os-kk151-051s.jpg
HÅ: ..... siste oppsprøytinga, når vi sprøyta opp betong, inn for å reparera ovnen. GL: Å ja. HÅ: For at det var så stort trykk at de blei ødelagt ___. GL: Ja, der lufta kom inn? HÅ: Ja. Eller kom ut. GL: Ja, på andra sido? HÅ: Ja. Ellers så ødela du steinforinga i ovnen. Blant ant det blei jo reparert med sånn sprøytemasse. Østlandsfirma som… GL: Holdt det, den sprøytinga? HÅ: Ja, den sprøytemassen var utrolig bra. Så de sprøyta inn faktisk talt… de har tørrstoff og så har de fuktighet akkurat i dysa kan du si, som du blåser. Så det ble jo gjort flere ganger. Eg huskar ikkje når tid siste, men det mått va på 90-tallet at den siste ovnen blei helt omfora med helt ny stein.
i-os-kk150-051sv.jpg
133
WJ: Hvis du kom i en situasjon der du måtte kjøra ned ovnen, tok du beslutningen som skiftledar eller måtte du via leddet over eller… Og måtte informera og… AB: Ja, då måtte eg informera og diskutera litt. Og så hadde de alltid overordna vakt. WJ: Ja, på mekanisk og elektro eller? AB: Ja. Det var vel en form for ingeniørvakt. Trur eg. WJ: Ja, det rimar nok da. AB: Kan liksom skylda litt på de. Nei, for du veit, det var ikkje bare bare å stoppa heile dritten. WJ: Nei. AB: Det fikk jævlige konsekvensar veit du. WJ: Det får store konsekvensar ja. Og… Ja, no blir det vel litt på sida kanskje, men hvis du fikk et elektrodebrudd på ovnen, koss gikk en fram då på kalkovnen? AB: Ja, då måtte du jo… Ja, koss gikk du fram då? WJ: Då hadde du jo en masse som du måtte… AB: Ja, det måtte jo selvfølgelig kjørast ned heila greia veit du. Og så måtte du baka ny elektrode… WJ: Og da tok vel gjerna lang tid og? AB: Det tok jækla lang tid ja. WJ: Mange dagar. AB: Ja. Så da var det slarkekjøring. Og mye mer påpass enn når… WJ: Ja. Og då hadde jo masse materiale som du egentlig ikkje fekk… AB: Ikkje fekk nytta. WJ: Var ikkje det på Hjøllotippen en del då eller kunne du kjøre opp igjen eller? AB: Nei, eg trur det gjekk på Hjøllotippen. WJ: Ja, eg trur og da. Ja, det meinar eg. At de ville ikkje ha da der inn i.. ja, for mye arbeid med det… kjøra det heilt rundt og ta da igjen.
GL: Altså, det eg lure på, det er de røyrene som står der, tett i tett,,, KN: Det er gass inn på ovnen. Det er brennere som går inn på ovnen der, nedanfor der. WJ: Ja, da er brennera. KN: Alle de rørene som står der. Det er brennere som går inn på… oljebrennere eller gassbrennar. Du kunne bruka begge deler. For å brenna kalksteinen. GL: Å ja, så både med olja og med gass så brukte du de der. Men går gassen i de som står her? KN: Ja. GL: Koss går de då? Rondt og rondt? KN: Nei, det er inn til forskjellige brennarar veit du. Mange brennarar veit du. WJ: Fleire brennerhoder. GL: Å ja, for de kommer ned der… KN: Det går inn i brennaren og så går det inn på ovnen da. Og inni der så er det dyser då med… oljedyser eller gassdyser, alt etter ka…Der ligger sikkert brennarar ute der oppe, det gjorde i alle fall det før då. Gass og olja. Alt etter ka som var inne og ute og sånn då. Så det lå oppå der då. GL: Så både gassen og oljo kom i de same røyrene eller i same dysene? KN: Nei. GL: Å nei. Men greie me å så forskjell på de her nå? KN: Ja, det er gass som går i de. Olja, det ser du ikkje. GL: De er mye mindre de? KN: Ja, det er sånne små slangar det som du koble på. GL: Ja, er det som går litt sånn i vinkel i etasjen undar som me ser i profil? KN: Nei. GL: Så me ser ikkje de? KN: Nei. Du må nesten opp og se det. HH: Sjølve ovnen, er det bare en stålovn, eller er det murstein? KN: Det er mustein ja. WJ: Det er vel stål ytterst kanskje. KN: Stål yttersta ja, og så er det i hvert fall to lag med stein hvis det er ikkje er tre lag og. WJ: Ja, det er i hvert fall da. HH: Måtte den byttast ut iblant eller? KN: Ja. Det måtte han. Og spesielt når de begynte å bruka de bigblastarane og. ___ der oppe? Det var sånne kanoner som de blåste med, så vi blåste inn da. Så vi tok jo litt av murverket i ovnen og vi.
134
GL: Men når me snakker om beamane, er det der gassen gjekk inn, eller er det bare der oljo gjekk inn? KN: Begge delere. Fordi beamane det er er de som olje og gass… Ke heite de… WJ: Brennarane. KN: Brennarane. De går inni beamane. Og beamar, det er kun en kanal egentlig det med hol i. så oljebrennarane og gassbrennarane stikker ut og brenner inn på kalksteinen da. Så beamane det er sånn som ligger fast i ovnen, men de har vi og skifta ut. Og det er sånn pressa, og mange tonns trykk. GL: Ja, det er liksom den kassen utenfor som er omkapsla? KN: Ja. Det er beamane. GL: Ja, dysane. Altså beamane er omkapsla rundt dysene kanskje? WJ: Ja. GL: Ja vel. KN: Eller rundt heile brennaren. Altså beamane, de går rett gjennom ovnen de. Med sånne store firkanta åpningar. Så du presser inn olje- og gassbrennarane då. Så de ligger inni beamane. Og så er det noen små holer i beamen då, så gassflammane står ut. Så oljebrennar og gassbrennar.., så når du putter den heilt inn, så går de inn til noen luker heilt ytterst då, og når de er der, så treffer de akkurat i de holene. GL: Ja, så de går ut og inn de etter om de skal mata? KN: Nei. De står i ro. Men de dytter de når de ikkje har gass til å bruka, så må de bruka olja. Så det er helst i oppstarten du bruker olja. Gassen er jo gratis. Og så når vi starter her så står ovnen sant. Og når ovnen der nede står, da har ikkje de gass. GL: Då er det olja. KN: Ja. Og når gassen inni går, så får vi gass opp. Og da blei det… Så hver gang det var stopp og sånn sommarstans og alt sånt, så måtte vi ta den operasjonen; inn med oljebrennar, ut med gassbrennar. Og så når vi hadde komt i gang og fått gassproduksjonen opp å gå så var det å bytta igjen. Så da var det inn med gassbrennarar, så det gikk stort sett på gass. Olja var bare sånn som vi brukte i oppstartar og sånt noe. GL: Då måtte du bytta mens det gjekk? KN: Ja. GL: Ja. Så då kunne du ta den av og bytte ut ein og så gå til neste. HH: Trur du at den kalksteinen som er under brenneran at den er for så vidt heilt ferdig brent eller? Den er ferdig brent? Den som ligge i bunn av ovnen? KN: Ja. Da er han ferdig. Altså det er jo brennarar der og så er det brennarar i den etasjen der. Det er de to etasjane der.
KALKOVN 1 OG 2
PLAN 4 Nedre brennernivå
i-os-kk152-051ø.jpg
07-i-os-051-plan 4, fotostandpunkt.jpg
135
i-os-kk153-051sø.jpg
i-os-kk154-051sø.jpg
HÅ: ___ for å holda systemet i sving.Vi var to mann nede, og da var det liksom en som var oppe og… eller de veksla på da. Så vi gikk vel sånn helst en gang i timen, kanskje halvannen… det sprøs jo akkurat kor godt da gikk. GL: Så detta var det nivået der det var mest arbeid? HÅ: Ja. Det og så det over. GL: Ja, så det var lika mye på begge de to? HÅ: Ja. Så de måtte jo alltid sjekka det. .......
i-os-kk156-051sv.jpg
Styre varmen på brennere innover i ovnen: 5 uttak: kunne sette på mye varme inne eller utover.
Opprinnelig ventilserie for CO-gass
i-os-kk157-051nø.jpg
i-os-kk157-051nø.jpg
i-os-kk155-051sv.jpg
WJ: Det er mulig å beregna da, men eg veit jo ka vi brukte. Eg så jo på da heile tida når vi brukte propan då. Det er jo et enkelt regnestykke, men da kan eg kanskje finne ut. Eg har med det herre kompendiet til… GL: Men er det noge eg ville tenkt på mye eller er det som å kjøra en bil? WJ: Nei, egentlig så er da ikkje ett tall, for det er produksjonsavhengig. Og så i en oppstart så trenger du litt mindre eller mer etter kvart som du aukar og… aukar produksjonen. AB: Oppstarten tok jo ei stund den veit du. WJ: Inntil du hadde fått CO-gassen. AB: Den måtte justera seg inn. Temperatur og alt mulig. Hvis det var noe… vi måtte stoppa, så likte de jo ikkje det veit du. GL: Men kem som justerte og styra og… AB: Det var jo operatørane det. GL: Ja. Det var egne operatørar som var spesialistar på akkurat de ovnane? AB: Ja. GL: De kunne ikkje styra ovn III for eksempel? De måtte væra på kalkovnen? AB: De måtte væra på kalkovnen ja.
Avløpsvann fra kjøling
136
i-os-kk159-051v.jpg
i-os-kk160-051v.jpg
GL: Her står det noge om oljebrennare… HÅ: Ja, du kunne montere oljebrennere på de her. GL: Som sånn hjelpe… HÅ: Nei, då måtte du dra ut de gassbrennerne og så setta inn oljebrennerne. Så det vil vi helst ikke… GL: Ka tid skjedde det at en gjorde det? HÅ: Nei, det var jo spesielt under oppstarten, når vi starta opp ovn III, så hadde vi gjerna ikke gass nok til å levera til kalkovnen. Og då forsvant kalken ikke sant, vi brukte den på ovn, og då måtte du bruka oljebrennera for å såpass kalk at du kunne… GL: Ja, for å få begynt på sirkeen? HÅ: Ja. Så det var stort sett då det gikk. WJ: Og så brukte vi jo propan heilt på slutten. HÅ: Ja. De var faktisk etter at ovn III stoppa. WJ: En utrulig kort periode. Men det var vel samme nivåene vi hadde? HÅ: Ja da. Så det var det.
i-os-kk161-051sv.jpg
i-os-kk162-051s.jpg
Under oppstart har vi jo ikke CO-gass; måtte bruke olje, da gikk det på diesel for å få gang på Ovn III inntil du fikk CO-gass. Eller når du ville kjøre forsiktig, f.eks. når ny stein i Ovnen. Dette er styringsskap for dieselen.
Ventil for full avstengning av CO, for slokking. Men det lå jo stein i ovnen, som var glødende. Og da var det nok å åpne for CO`en og da gikk den av seg selv igjen. Kunne være en time eller to, det gikk greit.
137
i-os-kk163-051s.jpg
i-os-kk165-051v.jpg
i-os-kk164-051v.jpg
WJ: Hvilke vedlikeholdsoppdrag kom typisk inn til skiftledar fra kalkovnen? AB: Nei, det var jo stort sett hvis det var snakk om fastkjøring, og så rauk kanskje ___ på forskjellige motorar, sikringar og… WJ: Så då var da typisk ofta skiftelektrikaren… AB: Ja, eller han som hadde vakt som måtte til. Og det er jo klart at det var ikkje alltid lika enkelt å finna feilen. Og det gikk jo mye på at det var mye god… godt dokumentert, men av og til så blei ting gjort uten at det blei dokumentert. Og då hadde du et kjempeproblem hvis ikkje du var godt kjent. WJ: Hadde en faste elektrikarar på områder? Eller ikkje heilt kanskje? AB: Nei. Hadde vakt.Vi hadde ein gang i uka vakt hver. WJ: Og då måtte vakten av og til ringa kjentmannen eller? AB: Ja. WJ: Og så var det vel av og til hjelp å ha operatøren i bakgrunnen der. AB: Ja. Og så var da ikkje alle operatørar som var så… De var ikkje så interessert i å få da i gang igjen. Så det var litt roligare på skiftet den gangen. For å sei da litt stygt. WJ: Var det noken sånne planlagte periodiske stansar? Sånn… AB: Ja. hadde det. WJ: Ka ting vart tatt på kalkovnane då? AB: Nei, det var nå det mye på motor___. Smøring av motorar og… så det hadde vi faste lister på. Og det var stort sett på fredagane, då hadde vi sånne rundar. Og då hadde kanskje skiftene rapportert inn ein del ting som de meinte burde seast på før helga. Ja, det var litt sånn… det var jo greit. Og det hjelpte sikkert. Unngår sikkert utkalling på vaktfolk. Mange timar ekstra abeid.
i-os-kk166-051n.jpg
Hydraulisk gassventil, styrt fra kontrollrommet. Kunne stenge av gassen for bare Øvre eller bare Nedre seksjon.
Alarm hvis ovnen gikk ut f.eks hvis mista tilførsel fra Ovn III. 138
i-os-kk167-051n.jpg
i-os-kk168-051ø.jpg
i-os-fn26-1-1.jpg
i-os-kk169-051nø.jpg
i-os-kk170-051nø.jpg
Styre gassen inn i ovnen
i-os-kk171-051nv.jpg
GL: Men det er to ovnar. Det er denne og den. Og då gjekk de av og til vekselvis og av og til så hadde du… HÅ: Ja, normalt så prøvde vi å kjøra en så mye som mulig for som sagt, to var egentlig ei plaga, for at da har du som regel at underskudd av gass. For ikke sant, du måtte jo tross alt varme opp alt. WJ: Så du måtte du vel bruke andre energikilder i tillegg. HÅ: Ja. Så det var jo mulig å kjøre olja her, men det var… så de prøvde å kjøre som sagt en.
139
i-os-kk172-051v.jpg
i-os-kk173-051v.jpg
“Parentesen” på Nedre nivå, mot vest
i-os-kk174-051sv.jpg
i-os-kk176-051sv.jpg
Spetting: Stengte av varmen. Måtte bare i-os-kk175-051s.jpg jobba til du fikk det løs. Kunne vær tungt.
Oljeskap
“Parentesen” på Nedre nivå, mot sør 140
WJ: Ja. Så då hadde dåkke møter før for å koordinera større… AB: Koordinera ja. Sånn at ikkje den eine avdelingen stoppa og den andre gikk. WJ: Og då var det vel og ein utfordring kanskje at dåkke fem møttest ikkje så ofta samla. AB: Nei, vi hadde vel noen møter. Ein gang i måneden kanskje eller annankver uka eller ett eller ant sånt, så vi diskuterte litt sånn at vi då var litt samordna. For ellers så gikk ryktene og veit du. Det var noe der altså. Ein måtte passa på… WJ: Siden vi no fokuserar litt spesielt på kalkovnen, koss var det å få gjennomslag på ting som var viktig på kalkovnen med de diskusjonane der? Var det sånn priorietert høgt nok, eller… AB: Det veit eg ikkje, men… WJ: Var det likt over hele linja eller? AB: Kalkovnen var nok kanskje ein av de enklare områdene. WJ: Den gikk stabilt og… AB: Stabilt. Det var verre når du kom i smeltehuset. WJ: Smeltehuset var verst kanskje? AB: Ja, var nok det. Så der kunne det være harde kampar. GL: Kokstørko og blanderommet der då? AB: Der og var rolig, på kokstørka. Det var en grei plass. Og det var sjelden noe problem. WJ: Nei. Har du erfart noke sånn større driftsproblemer på kalkovnen eller kokstørke? AB: Nei, i grunn ikkje. Altså, då må det ha vært at da har tatt fyr i belter eller ett eller ant. WJ: Ja. Det fortalte jo Hans litt om i går.
i-os-kk177-051
i-os-kk178-051
Kalken har her lesket ut etter stans.
i-os-kk179-051
i-os-kk180-051
Under drift ville steinen vÌrt rødglødende.
i-os-kk181-051
i-os-kk182-051
141
i-os-kk183-051.jpg
i-os-kk184-051.jpg
i-os-kk185-051.jpg
i-os-kk186-051.jpg
Kanten på steinen er brent
Delvis lesket, derfor så melete.
i-os-kk187-051.jpg
Steinen i midten, ikke brent.
142
HŨ: Ja. Så hvis vi går ett hakk lenger ned ser du… Her er då egentlig kalkstein som er begynt å brenna. GL: Ja? Men som ikkje er ferdig? HÅ: Ja. Det var ganske brent allikevel. Du ser tydelig han er hardere brent her ute enn inne. GL: Det var ikkje noge som var for lite brent eller for mye brent på denna? HÅ: Denna er jo for lite brent i utgangspunktet, for vi er jo høyt oppe på ovnen. ___, men den her var jo helt oppleska. WJ: Den var heilt oppleska ja.Vi har jo sånn heilt lettbrent no då. Hvis vi hadde funne noke som var sånn halvveis kanskje… Ja, der har du ein. HÅ: Her, ser du en som er i alle fall veldig brukande. WJ: Den kan du ta bilde av Harald. Ja, du kan ta utav den der. Der ja.Veldig bra. GL: ___ denne? WJ: Ja. Den er faktisk bedre. Og disse som Hans holder der. HÅ: Det er det som er problemet at kalken, den er leska ut, så det er bare råstein som er egentlig… WJ: Kan ha vært større. HÅ: Ja, du ser du har den samme… WJ: Ja. Det er nokså lettbrent. GL: Men nå når med åbne lukene her så er der stein som har brunne lide, men i ei an luka så er det bare kvit kalk? HÅ: Ja. GL: Så da har det brunne mer i den enden av ovnen… eller på den sida enn her? HÅ: Ja. Akkurat her i hjørnene så var det jo litt vanskelig, for du har trangere passasje, og veldig lett for at… du måtte være litt forsiktig… GL: Ja, for han var litt sånn firkanta? HÅ: Ja. Og det ser du typisk her. Det er litt sånn… Her ser du egentlig veldig godt. Råstein inni og kalken utanpå. WJ: Den og må Harald ta… Den som Hans har der er fin. HÅ: Her ser du tydelig mye mer brent på… Her er helt tydelig ke som er brent og… GL: Og då er den ikkje leska ut? HÅ: Den er ikkje leska ut. Den her er ikke leska ut. GL: Nei, fordi det er hardt. Elle det henger litt. Det er ikkje heilt støv. HÅ: Det blir støv det her. HÅ: Med tida så skjer det. HÅ: Sånn… Det stod åpent det der. Eg vet ikke om de vil ha mest mulig fuktighet inn… WJ: Ja, fuglane veit. HÅ: Ja, kanskje de vet det.
KALKOVN 1 OG 2 i-os-kk188-051ø.jpg
PLAN 3
i-os-kk189-051n.jpg
i-os-kk190-051nv.jpg
143
i-os-kk191-051sv.jpg
i-os-kk193-051sv.jpg
Til CO-gass, membraner i tilfelle eksplosjon: blåste ut membranene i stedet for at hele røret gikk.
HÅ: Her, for at ikke rørene skulle gro igjen, for det var mye tjæra i CO2 gassen, så kjørte vi på diesel, litt diesel i røret. Og da laga vi sånn derre… her er jo egentlig et lite sånt trykkfallkammer, så der tappa de jo ut diesel, så den tønna har sikkert vært til det. Og her, du kan se ho så vidt. Du ser oppe der i røret, der er det ei blank plata. Det var ei sånn eksplosjonsplata. For hvis du fikk oksygen i CO2en så smalt da veldig fort. Og då blåste du ut de aluminiums… bare en helt tynn sånn aluminiumsplata, så blåste du den ut. I stedet for å ødelegge røret så blåste du den vekk. Som du sagt du ser da så vidt… hvis du går her så ser du ho så vidt der. GL: Å ja, mellom mutterane der? HÅ: Ja. Den blanke plata. GL: Så kontrollert styring av en utblåsing? HÅ: Ja. Da blåste du ut den aluminiumsplata. Eg tror det var 10-12 støkker i løpet av… eller… GL: På rørgangen? HÅ: Ja.
i-os-kk192-051sv.jpg
Gassen fra Ovn III inneholder tjære som må ut før gassen går i Kalkovnen. Når tjæra brant, grodde brennerne igjen.Tilsatte diesel for å holde dem lenger åpne.
i-os-kk194-051sv.jpg
WJ: Ja, driftsmessig er det jo sånn at CO er jo en veldig skummel gass, så på gassrøret opp til her, så var det masse membraner. Aluminiumsmembraner. For hvis du fikk oksygen i CO-gassen så fikk du veldig lett eksplosjon. Og vi har skifta et utall av sånne membraner. GL: Ja, så då kunne eksplosjonane skje i røyrene då? HÅ: Ja. Så blåste de ut disse membranene. Då de begynte med det så hadde de ikke membraner, så de blåste jo sund et helt rør. Men det var vel i… Ja, eg vet ikke… Ja, det måtte være i begynnelsen, og det måtte være i 66-67. For det var då den blei bygd om til Union Carbide. Det er egentlig en amerikansk patent det med gass. Union Carbide sin patent, og den blei bygd i 66-67. Da kom det på de her ovnene. GL: Men det med å fanga tilbake gassen, det var med ovn 3? Eller gjorde en og det i siste perioden til ovn I og II og? HÅ: Ja, de var semilukka. Så de var ikke helt lukka. Så du har alltid litt varme på… over hvelvet, så det var litt farlig. Så hvis du fikk sug då på ovnen, så kunne du risikere at du fikk så mye oksygen at du fikk smell på grunn av det. Mens ovn III var helt tett. Så der skulle du ligga på +/- 0 i sug. Og det var egentlig veldig fin reguleringsmetode som var bygd inn der.
i-os-kk195-051sø.jpg
Til måling av styrken på gassen; hvor mange kalorier pr m3 ? Og Flowmeter: hvor mange m3 som gikk inn. 144
i-os-kk196-051s.jpg i-os-kk197-051ø.jpg
i-os-kk198-051s.jpg
Slapp inn overskuddet av okygen fra produksjonen av nitrogen i Lindehuset. De nederste kjølebeamene, de nederste før du begynner å ta ut matrialer. Oksygen ut i lufta. Økte oksygenet i lufta som ble trukket inn: fikk kraftigere brenning og høyere CO2 til Dicy´en.
Lufttank: i tilfelle skulle kunne stenge hvis lufta gikk ned: mulig å stenge ventil e.l. i-os-kk199-051nø.jpg
i-os-kk200-051n.jpg
145
HÅ: ..... På slutten av driften så blei det jo mer og mer viktig at dicyen skulle ha så høy CO2- gass som mulig. Og da tilsatte vi faktisk talt oksygen her. Ren oksygen som kom ifra Lindehuset. Så Lindehuset laga jo nitrogen og oksygen. Det blei jo egentlig et biprodukt, og då brukte vi det. Og da slapp vi å dra med oss så mye nitrogen og fikk ren… og så øka vi jo temperaturen litt også. Så det var egentlig ganske effektivt. GL: Sånn som den kassen der med… det ser ut som det er noge strøm og noge… Ka var den? HÅ: Her? GL: Ja. Lokket er dotte av. HÅ: Ja, det her er vel en mengdemåler for gass. Målte kor mye gass det var. GL: Men hvis ikkje dåkke brukte oksygenen fra Lindehuset, kor gikk oksygenen då? Ud i lufto? WJ: Ja. Eg trur ikkje han var rein nok til ekstern bruk. HÅ: Nei. Du måtte rense han. WJ: Ja.
KALKOVN 1 OG 2
PLAN 2
i-os-kk201-051ø.jpg
08-i-os-051-plan 2, fotostandpunkt.jpg
Plan 2 : utmating av kalk 146
i-os-kk202-051nø.jpg
i-os-kk203-051ø.jpg
BESKRIVELSE AV FABRIKKBYGNINGENE ODDA SMELTEVERK A/S, ODDA 47 Bygning for (tidligere kon-
trollrom og) heismaskineri ved kalkovn II og III (Wärmestelle) 1956
Kontrollrommet er av armert betong med 15 cm vegger, og står nord for og like ved ”kübel”. Det er oppfört mellom 4 betongsöyler, 35/35 cm, med en senteravstand av 6.35 m öst-vest, og 3.80 m nord-syd. Gulvet er av betong på kult. 24 m2 i-os-kk204-051nø.jpg
På toppen av söylene er en 18 cm tykk plattform som danner taket i kontrollrommet. Oppå denne plattform som er på kote 16.50 eller 4.00 m over terreng, er oppfört et hus av stålkonstruksjon, 6.00 m x 4.75 m, veggene er av ½ steins tegl. Den nordre 4.25 m og den söndre 4.90 m höy. 24 m2
i-os-kk205-051sø.jpg
Vinsjen til Kübelen i-os-kk206-051nø.jpg
i-os-kk207-051sv.jpg
Filter: avsug fra det du mater ut fra ovnen. 147
Taket er av stålsperrer, tekket med bölgeblikk. I dette rom er montert heisespillet for ”Kübel”. Under taket er en hånndreven löpekran, og kranbjelkene av DIP 18 stikker 1.85 utenfor veggen på nordre side, for oppheising av maskindeler. Jerntrapper förer til toppen av ovnene og over disse er et tak, 14.55 m x 9.00 m av stålkonstruksjoner og tekket med bölgeblikk. Lydisolert ? På vestsiden av ”Kübel” i höyde med gulvet i heisespillhuset, er 30 cm tykk plattform 5.50 m bred og 7.00 m lang, og ellers er der 1.70 m brede plattformer rundt ovnene i samme höyde. Fundamentet for ovnene er fört ned til kote -9.00 eller 3.50 under terrenget.
i-os-kk208-051sø.jpg
i-os-kk209-051sø.jpg
Kunne du høre på lyden hvis noe ikke stemte? Nei, vanskelig, kun hvis trøbbel med Kübelen. Ikke ovnen: MÅTTE opp og sjekke. Og f.eks ved en Jakob: kunne se på analysen at f.eks. at okygenen gikk for fort gjennom slik at ikke klarte å brenne opp..
Hetter for avsug, rør videre til filteret. i-os-kk210-051sø.jpg
Matebrette var hydraulsik. Den grå sylinderen styrte dette. Matebrettet gikk att og fram Steinen ramla ned på brettet, det mata framover. Gikk tilbake; stadig stein ned. Steinen framme på brette, ramla jo ned da brettet gikk tilbake. Da vogga fikk 100kg åpnet spjeld i bånn av vogga og slapp ned på jernbeltet. Håndarbeid: hele tiden bedømme og sjekke og ta valg. Måtte kunne styre matinga hvis trøbbel lenger opp, f.eks Jakober: da ville du kanskje hjelpe med å sleppe ut 500kg av denne istedet for 100kg denne runden før du gikk inn i sykusen igjen. da kunne jo kvaliteten bli noe dårligere den runden her. Men også igjen: nå er det så varmt her at det er fare for sammensmelting, da må vi sleppe ut mer her for å unnga sammensmelting.
Utmating: utmatingsvogga: (4 stk rundt) brett som står og mater ut i vogga. Den kunne de stille til antall kilo. Da de hadde mata ut , la oss si 100kg., da slapp den (spjeld) denne ned, gikk videre til neste vogga. i-os-kk211-051ø.jpg
i-os-kk212-051nø.jpg
148
Der ser vi enden av ei sånn vogga, eller et sånt brett som går att og fram. Det mata ned i den beholderen. Og når den har fått ei viss mengde… her er sånn vektcella. Når den har blitt… No husker eg ikkje kor mange kilo det var, men la oss si 500 kilo, så slapp den… åpna det spjeldet, og då blei det då mata over på beltet som gikk opp i en sånn der kjølesilo. Det gikk med pallebelte. Og det var då fire… her har du då hydraulikken, eller det er ikke hydraulikk, men det er… her er de der som gikk att og fram, eller det er hydraulisk styrt, og da var det endestoppen… du ser endestoppene på begge. Det er fire her. Her ser du det jo veldig bra. Ja, det er samme her. Det er bare til de der. GL: Men ligger det nå masse i heila røyret her? WJ: Det ser absolutt sånn ut. Og det står vel sikkert og væskar i tankane, trur du ikkje da? HÅ: Det vet eg ikke. Eg får jo håpa at de har tatt noe.
IN: Men du vet utmatingen skjer jo bak oss her. Det var en spesiell utmating så vi lå og dro kalken ut. Så var det noen spesielle vekter. Og de utmatingsvektene, de kunne av og til begynna å juksa. Og det var ikkje bra, for da fekk du skeiv varme i ovnen.
i-os-kk213-051nø.jpg
i-os-kk214-051nø.jpg
i-os-kk215-051nø.jpg
Vektloddet/vektcella: ramma hang i vektcella; den viste hvor mange kg som var kommet i beholdere. Luftstyrt spjeld åpnet seg da, og det rant ned på renna under ovnene med vibrasjon-/jernbelte under.
i-os-kk216-051n.jpg
149
i-os-kk217-051n.jpg
i-os-kk220-051ø.jpg
AB: Strømbrudd var vi jo borti, og det va jo ikkje så populært. WJ: Då må du jo kjøra kontrollert ned etter beste evne. AB: Etter beste evne ja, og samma opp igjen. WJ: Opp igjen lika vanskelig ja. AB: Lika vanskelig. WJ: Og du hadde vel prosedyrar kan eg tenka meg når to situasjonar var ikkje like. AB: Nei, de var ikkje like veit du. Eg veit ikkje ka eg skal si, men… GL: Når du seie det var vanskelig å kjøre ned og opp, ka var det som kunne skje gale? AB: Du fikk… elektrodane blei kalde sant, så fekk du sprekker kanskje i de og ja. GL: Utstyret gjekk sundt? AB: Ja. Elektrodane gjekk sund. GL: Ja vel? Så det var spesielt de? AB: Ja, ikkje utstyret i seg sjølv, men… WJ: Da mest kritiska var jo vel at elektrodane kunne gå sund, og da mange dagar å baka de… AB: Baka de opp igjen. WJ: Men så har du en del sideutfordringar som går på hver enkel del i prosessen. Det stoppa med material midt i, og da kan låsa seg og du får kanskje problemer med å starta enkeltdelar og kanskje en elektrikar inn på alle eller mekanikar for den del… AB: Ja, det og. Og beltebrannar var jo noe svineri veit du. WJ: Ja. Eg huskar vel ett elektrodebrudd veldig tidlig etter eg begynte i 99, der var vi ute lenge. AB: Ja, for det tar enormt lang tid å baka opp igjen ein elektrode. WJ: Ja. Og så får du en lang periode med litt… AB: Ja, dårlig gass og det går ut over heile prosessen. GL: Når du seier lang tid, tok det mange dagar eller? AB: Ja, eller uker. WJ: Det kan gjerna være to uker veit du til og med før du er oppe og går igjen. AB: Før du får stabil drift. WJ: Men kalk og koks har vel ikkje ikkje medført sånne lange stans vel? AB: Nei. Det er elektordane som medføre sånne stansar. WJ: Med mindre det er en bivirkning av… AB: Ja. WJ: Men det er klart at hvis du har jevn og fin drift på… AB: Da kan da gå i månadsvis.
Brytere til hydraulikken til styringa av utmatingsbrettene. i-os-kk221-051s.jpg
i-os-kk222-051ø.jpg
i-os-kk223-051nø.jpg
Kunne kjøre de forskjellige funksjonene for å se om noe var feil: her står bryterne til de forskjellige ventilene der du kunne sjekke hver enkelt
150
i-os-kk218-051n.jpg
Til når du kjørte på manuell styring på hydraulikken.
i-os-kk219-051n.jpg
151
i-os-kk224-051nv.jpg
i-os-kk226-051sv.jpg
i-os-kk225-051nø.jpg
IN: .... Av de 16 som var elektrikarar så var vi seks som var godkjent til å ha ansvaret heila døgnet. Og vi hadde noe som hette ukevakt. Og da var vi på arbeid natt og dag. WJ: Ja. Da gikk da fra eit fast tidspunkt i uka til samme tidspunkt neste uka eller? IN: Ja. Onsdag til onsdag. WJ: Onsdag til onsdag ja. Og då fikk du telefon om all slags ting som hadde med elektro å gjere på heile…? IN: .... De peip oss hvis vi var ute og gikk i gatebildet. Da var en mobiltelefon nærmare 25 kilo. Men den gangen hadde vi noe som heite pipar. Og portvakten blei ringt opp, og de trykte på den og då begynte det å pipa, og da visste vi det at vi måtte bare komme oss inn med ein gang. Då var det en feil som måtte rettast.
152
WJ: Så lurte eg på ein ting rundt fleksibilitet på skiftene og sånn, og hvis du mangla folk i smeltehuset eller cyanamiden eller dicy og hadde tilgjengelig et anna sted eller… Var det noke som gjekk an å få til eller? AB: Det gikk an å få til, men det hadde jo litt med situasjonen å gjøra. På slutten då var det veldig vanskelig å få det til. Det var det. WJ: På grunn av forholdene eller at en ikkje hadde folk som kunne arbeide? AB: Du hadde folk, men de streka litt. Men tidligare, vanligvis så gikk da greit. Du kunne bytta litt med noen, og mange skift, eller en del skift var flinke til å ordna opp sjølve. ”Ja, da passar for meg å gå dobbelt i dag, for at eg skal det og det og…” Så ordna de opp sånn, men de frie løsningane som en hadde vanligvis, de blei verre og verre til lenger da gjekk ut i… WJ: ”Frihet under ansvar” fungerte ikkje på… lika godt på slutten som før. AB: Nei. Så det.. WJ: Så er det an anna ting som eg antar av og til kan ha vært utfordrande, når en går skift og har totalansvar når en kommer på. Når du kom på etter lang friperiode, koss var det med informasjon om koss Rikets tilstand var i perioden når du var ute? AB: Jo, den var ganske bra den, for at det var jo skrevet en del kommentarar og sånn og sånn og OBS! OBS! eller ”Der bør skiftast ___ og sånn og… Så det hadde vi fast rutine på. I alle fall skiftledarane. At vi hadde god overlapping. WJ: Ja. Og då møttest dåkke litt lengre og når det var avløs etter langfri? AB: Ja. Så då tok vi i hvert fall ein halvtimes tid og prata og forklarte, og så hadde vi gode rutinar på disse skiftprotokollane. Og det mesta skulle jo inn der da. Og spesielt hvis det var ting som ikkje var sånn som det burde vært. Men som så sagt så hardna det jo til veit du når vi fant ut at detta var på slutten, og då begynte da jo å sjå litt meir skubbete ut. Da var da ikkje så kjekt å gjøra reint. ”Det skal jo leggast ned snart allikavel driten. Helvete!”
i-os-kk227-051ø.jpg
i-os-kk228-051sø.jpg
i-os-kk239-051sv.jpg
HÅ: Ja, for eg tror… eg mener at de kom ifra kjølebeamene og da er det jo helt rent vann. Ikke sant, det var bare kjørt gjennom… Og da mener eg det at det kom derifra, og i den tanken og så stod de… det er jo forskjell der, men de to ut på den nedre, det svarte røret, og hvis ikke de tok nok, så gikk det jo overløp og ned til andre. WJ: For ordens skuld så snakkar vi nå om den grønne tanken på nedre delen av kalkovnen. HÅ: Ja. Der mener eg at det var til fiskelaget.
i-os-kk229-051.jpg
GL: Men på… for å kalla det det bygningsmessiga rundt her, kor mye var der å gjør der? Altså, måtte dåkke skifta stag og boltar og sånt og disse tingene? KN: Nei. Jo litt boltar. Lite granne boltar. Men du ser det her er klinka, så det er ifra tidenes morgen. Det hendte at sånn løsna lite granne. Du ser, der har vi bytta litt og… Så du måtte bytta litt rundt omkring då. Du ser, her har vi fått inn nye med sånn plastikk inni, sånn derre så de ikkje skal løysna av seg sjølv då. Med låsemutrar. GL: Dåkke klinka ikkje i di tid?\ KN: Nei. Det var slutt på det då. GL: Hadde dåkke rutiner på å gå gjøno det eller? KN: Det var eg som hadde ansvaret for detta området, så eg gikk med sjekklister eg og hadde kontroll, og det gjorde eg hver einaste uka. GL: Ka punkter utover disse sjekka du typisk? KN: Absolutt alt. Alt fra a til å. Eg hadde mi vanlige ruta som eg gikk på. Så på det som eg visste rauk selvfølgelig. Eg blei jo litt vant til det etter kvert ka som var viktig og ikkje viktig å følga med på og sånt. i-os-kk230-051.jpg
i-os-kk231-051.jpg 153
KALKOVN 1 OG 2
PLAN 1, KJØLEHUS
i-os-kk232-051ø.jpg
09-i-os-059-kjølehus, kalkovn- fotostandpunkt.jpg
154
i-os-kk234-051ø.jpg
KALKOVN 1 OG 2
i-os-kk235-051s.jpg
KJØLEBELTE HÅ: Og her kommer kommer då materialen ut. Alle de der som vi slapp ned, de slapp ned i den ___. Og her står en sånn vibrasjonsmater. Du kunne sikkert ha satt han i gang om du hadde villa. Og då mata du det ned på det metallbeltet, for at her var det jo ganske varmt. ___. Så her mata du da fram. Det går opp her på metallbelter hele veien opp. Det går ned i… her er en sånn herre mellomlagring for i og med at kalken er så varm, så ville du kjøle han ned før du kjørte han på et gummibelte. Og då går han ned på den siloen her GL: Ka kaller du den siloen? HÅ: Det er bare egentlig en sånn mellomlagringssilo. Eg tror ikkje vi har noe spesielt navn på han. Så blei det å mata på metallbeltet helt til du kom hit. Då går han over på gummi. No går han på gummibeltet bortover der.
Her kommer de 100kg mata ut på lamellbeltet i stål. Kalken er så varm at kan ikke bruke vanlig belte
Vibrasjonsenheten med motor
i-os-kk233-051nø.jpg
_DSC6107.jpg
Støvavsug.
Belte går over til kjølesilo
WJ: Var det noken punkter som av og til rauk som måtte tas på sjølve kalkovnen og eller? KN: Ja. De vibrasjonsmatarane der var det jo ofta litt tull med. Så vi måtte ta ut og skifta bånn… sånne plater for det gikk hol i de og litt sånn der, og det lamellbeltet som går der måtte vi og skifta en del skåler. GL: Lamelbeltet, det er den ja. Ska me gå bort der? KN: Her er det to matarar. Ein der og ein her. Og vi mater nedi, og når vi kom her då, så blei de ofta slitt, at det gikk hol i bånn her for å si det sånn. Så då måtte vi ta den litt ned og… vi hadde ein i reserve og, så vi bytta bare ut hvis det var for gale. GL: Korfor går han først ned der og så rister han bort sånn og så ned der? KN: Det er for å få en jamn mating da på beltet her. Da får du jamn mating. Hvis du får for mye på så kan det kjøra seg fast. Så derfor får du jamn mating på heile veien så det ligger fint i ___. En sånn kjølesilo der oppe da som det landa nedi.
155
i-os-kk236-051sv.jpg
Transportbånd til Kjølelager
i-os-kk238-051v.jpg
Vann, filter, inn til kjøling. Filter kunne gå tett: by-pass som kunne stenges.
WJ: Er det andre steder du var spesielt mykje? KN: Nei, det var egentlig på jamna det andra. Og så var det mye på det beltet som går opp der. Det var eg mye på. Det var eg veldig mye på. Og der var det veldig mye drit. Så der måtte de driftsfolka gjøra masse reint og sånt. GL: Var det kalk det? KN: Kalk som gikk der ja. GL: Ja, som satt seg fast? Når du seie drit så var det kalk som satt seg fast? KN: Den satte seg ikke fast, men den dryste ned imellom betet og rulla og lå der, så til slutt så blei det jo kjørt fast hvis ikkje det blei reinsgjort.
i-os-kk237-051s.jpg
156
GL: Du kunne ikkje si til neste mann… kalla den for noge og kalla den for noge… Det er vibrasjonsmataren? KN: Det er vibrasjonsmataren under ovn I og II da. Altså om det var ovn I her II her… eg husker ikkje om det var ovn I eller II eg… WJ: Eg trur da er I og da er II. KN: Ja, eg lurer på om ikkje det var det. For det var litt sånn motsatt egentlig. WJ: Eg huskar ikkje 100 prosent, men eg meinar da stod I på den… KN: Ja, eg trur da. Så det var bare vibrasjonsmatar under ovn I og ovn II. De var veldig kjente då. GL: Ja. Gjekk dette sundt noken gong? WJ: Ja. KN: Vi måtte skifte skåler på det. GL: Ja vel. Ei og ei skål då? KN: Ja. Eller… ja. Altså, det gikk gjennom beltet, og eg hadde jo kontroll med det. Eg stod her og så på ein runde, eg satt ofte sånn gule flekkar sant. Når vi hadde de der, så gikk det en runde som kom det tilbake, og då hadde eg sett øve heila beltet sant. Og då… Hvis det var noe som var veldig ødelagt, då måtte vi ta det en gang det var stans. GL: Kor fekk dåkke skålene fra? KN: Det var ifra ein leverandør… eg husker ikkje ka… GL: Ja. Det var ikkje noge dåkke lagde sjølv? KN: Nei.Vi dreide de her hjulene sjølv. Der var jo Trond Andersen ekspert på dreiing. GL: Er det oljing det? KN: Ja. Det var jo Rolf Myrheim som var her og som kjørte på.. sånn smørar da. Det var han som passte på og fylla oljer og alt sånt der. Og då er det sånn at her drypper det her ut av denna her da, så kommer det nedi mellom her da og inn i lageret da så det ikkje blir ødelagt og det er en bronseforing inni der da som gjør at det blir akkurat som et lager. Det er ikkje noe kulelager eller noe sånt. Det er bare bronseforing inni.
KALKOVN 1 OG 2 i-os-kk241-059v.jpg
KJØLElager (59), KJØLEBELTE
i-os-kk242-059nø.jpg
Lamellbeltet opp til Kjølesiloen.
i-os-kk243-059nø.jpg
i-os-kk244-059n.jpg
WJ: Var det noke tunge ting du måtte gjere oppe på sjølve ovnen, eller var det stort sett…? KN: Nei, altså hvis det var litt tyngre ting så fikk eg jo hjelp då. Men det eg holdt på med mye aleina, det var gummi på de her beltene som gikk inn i kanalane, så der måtte de ha gummi på grunn av bråk og litt slitasje og sånt sant (dempeplater i omkasterne). Og sleit på svære gummiplater. Det var mye sånne krøkete når det gjør det aleina sant. Når en skulle jobbe med sjølve beltene måtte en være minimum 10 mann for de var så tunge. (KN)
Oljetank brukt når oppfyring med diesel.
157
i-os-kk245-059sø.jpg
i-os-kk247-059s.jpg
i-os-kk246-059s.jpg
AB: Detta var jo Opedal det.Veit du, da tok fyr i den eine bilen hannas her. Han saug kalk og WJ: Ja, stemmer. AB: Brant opp heile bilen. WJ: Ja, kalk er ikkje til å spøka med da heller. AB: Og eg huskar at det var jo snakk om at de var nå litt skeptiske mange av dei som hadde vært her før. Det var ein som var og rydda i leska kalk og brukte sugebil. Opedal og sønnar. Industriservice står det bak på der. Og mens de dreiv på då så slo da fyr i heila bilen. HH: Ja, det gikk varmt da eller? AB: Ja ja. GL: Ka som gjorde at det… AB: Nei, da var kalk og… WJ: Det blir reaksjonsvarme fra vann og kalk. GL: Ja. AB: Som begynte å utvikla seg til gass. WJ: Det burde kanskje vært forutsett at det kunne skje. GL: Ja, var der for mye vann i kalk eller var der… WJ: Nei, kalken var ikkje godt nok leska ut til at du kunne gjer den operasjonen. Og da er jo kanskje noe som kan skje inni der og. GL: Ja vel. Men skjedde det av og til? WJ: Ikkje med kalk trur eg. AB: Ikkje med kalk og sånt trur eg, men det skjedde jo med kalkstøv som skulle tippast sant. WJ: Eg huskar ein gang når da tok fyr i støvet i nordenden på cyanamiden. AB: Ja der og. De jævla gummibeltene veit du. WJ: Ja. Men dette var den støvhaugen veit du som lå nord for brettene. AB: Brettene ja. WJ: Og da var fuktighet. Altså rett og slett fuktighet som kom ned, og så tok da fyr og så… vi isolerte da ganske raskt og lot da berre gå ut. AB: Du veit på cyanamiden, på slutten så var jo reinhaldet heilt vekk. ___ gullkontaktane, under der. Da var jo fullt i støv veit du. Det var et helvete å få da til. ___ måtta spa da inn. Så lå da kobberskinner sant og heilt åpent. Så det var jo ikkje noe… Det var den verste jobben vi hadde. Bytta sånne kontaktar.
i-os-kk248-059n.jpg
Lamellbeltet 158
i-os-kk249-059s.jpg
i-os-kk250-059s.jpg
På veg opp
i-os-kk251-059sø.jpg
i-os-kk251-059sø.jpg
i-os-kk254-059v.jpg
159
i-os-kk255-059v.jpg
i-os-kk256-059nø.jpg
Vifte for “det grønne” avtrekk på plan 2 (hetta) og rør plan1 (i-os-kk233-051)
Kjølesilo etter vibrasjonsmaterne ut fra ovnen. (KN)
Inn på stålbelte, Kjølesilo, ut på vanlig gummibelte.
160
KALKOVN 1 OG 2
OLJEtanker til brennerne GL: Korfor er det plater på dei? Er det bare for…? HÅ: Ja, det er mest for bråk tror eg. For det lå jo midt i… For det var jo en del sånn derre… WJ: Kanskje og støv, muligens? HÅ: Ja. Men eg tror helst det var for støy. WJ: Støy var det nok i hovedsak ja. GL: Ka var dette? Det var litt interessant. Det er litt sånne tankar rundt forbi. HÅ: Ja, eg lurar på om det ikkje er noe avtapningstanker. GL: ___. HÅ: Ja. Her har vi jo til vannførsel. Med blant annet vannfilter. GL: For at vannet skal være reint? HÅ: Ja. Her har du akkurat det samme ___. GL: Men ka brukte du vannet til? HÅ: Til kjøling av beamer og… Det går ganske mye vann. Det vanner her blir jo blant annet brukt til fiske… GL: Oppdretten? HÅ: Ja. Og så brukte de det i Gågata. GL: Å ja, det er det som varmer Gågato. HÅ: Ja, eller det var det.
i-os-kk240-051nø.jpg
Oljetanker til brennerne istedet for den nye hvite i sør.
161
“2.etg” :
CO2-GASS til Dicy`en
Dynaflowen
i-os-kk310v.jpg
i-os-kk312v.jpg
i-os-kk311v.jpg
i-os-kk313ø.jpg
Til CO2-gassen fra kalkoven til Dicyén; der gassen blir vaska: ringledning med masse dyser for vanninnsprøyting.
162
EL: Ja, det var veldig fokus på produksjon, og det var driftsforstyrrelser på utstyret. Og det er klart at for oss så er vi helt avhengig av CO2 gassen ifra kalkovnen. For hvis den hadde vært for eksempel for lite mengde eller for svak styrke på gassen, så gikk det veldig utover produksjonen våras. Da viste det igjen med ein einaste gang. WJ: Då måtte du rett og slett planlegga resten av produksjonsflyten de neste timane hvis kalkovnen fikk… EL: Ja, for oss var det veldig avhengig å ha jevnlig gode, stabile forhold. For ellers så fikk vi problemer med driften. Det fikk konsekvenser i strengen seinare hos oss hvis vi ikkje hadde stabile gassleveransar. Så måtte vi da tilpassa reaktorkjøringa etter gassmengde og styrke. For hvis vi kjørte for hardt så samla det seg opp og kjørte vi for lite så måtte vi stoppa og redusera produksjonen. Men vi måtte finna detta balansepunktet, og de tingene var det som var hovedsakene når vi gikk gjennom forrige døgnet. GL: Så det var et lite tema det kordan forsyninga fra kalkovnen hadde vært? EL: Ja, veldig. Så den var viktig. WJ: Var det noke direkte kontakt mellom kalkovnsområdet og dicyområdet eller var det gjennom… på slutten var det vel kanskje gjennom skjermbilde? EL: Det var egentlig lite kontakt tradisjonelt sett, fordi gassleveransane der oppe fra var stabile. Det er klart at det var i forbindelse med på smelteovnen og planlagte vedlikeholdsjobbar, da var det kontakt. Men til det daglige så gikk det veldig greit alt sammen da. Det var ikkje noen store ting. De siste årene så var det jo detta her med krafta da. Då fikk vi det i tillegg at kraftprisane steig så kjørte de ned ovnen så fikk vi ustabile forhold på driften våras her nede. Så da kom faktisk direktøren springande og sa: ”Stopp, stopp, stopp”. No var kraftprisane steget sånn at vi kan ikkje kjøre den produksjonen som vi ønska. Og det er klart det fikk store konsekvensar for vår stabile drift her nede. WJ: Det fikk vel konsekvenser for egentlig to nivåer? ___ og mykje dårlig karbid :___ råstoff. Pluss at gassen blei meir ustabil og… Men har du vore med på mange omstillingar i prosessen? Forbedringar og bedre ting satt inn og? EL: Ja, heile tida. Fra eg begynte der til eg slutta så var det omorganiseringar og nytt utstyr og nye skiftplanar, reduksjon på mannskap og til slutt så var vi bare… vi ønska at det skulle være ein mann igjen som styrte heile prosessen, og de andre skulle være utemenn som skulle driva å passa på utystyret og rapportera feil og mangler.
i-os-kk314s.jpg
KN: Der og er sånn vasketårn, der. Og så står det ett som tar ut støvet fra gassen. GL: Er det det som står i vinkelen der borte? KN; Nei, rett opp trappa her. Og så ser du en ring med masse sånne uttak på, det er vatn. Så det er dyser inne der som spyler… dysene spyler inn sånn. Så går gassen igjennom, og hvis det er støv i gassen, så blir den liggande igjen i vatnet. GL: Går det an å se? KN: Og så var det en del ballar og noe sånn… GL: Går det an å se hvis me går opp der? KN: Ja, vi kan nå opp og se. Eg veit ikkje koss det ser ut no eg. WJ: Ka heiter noe igjen den, Knut? KN: Venturi? WJ: De er venturi da ja. Eg tenkte det var den eller en ana, men det er den venturien da ja. Og da er jo da gass fra, da er CO-gassen da. GL: Her er Dynaflow. KN: Dynaflow ja. Flebu. WJ: Så du kan jo si her er det CO gassen blir rensa før han går til kalk og kokstørka. Kalkovn og kokstørke. KN: Her var det mye arbeid med å… Her måtte vi ta av dissa herre her, og så rensa dysene. Her står de og blåser inn her og gassen går gjennom og så blir støvet hengande igjen då. ___. Så alle de her dysene rundt måtte vi sørga for å ha åpne heile tida da. Ellers gikk jo støvet med gassen. GL: Og det støvet dåkke henta ut her ifra, det… KN: Altså, vi henta ikkje støv, vi bare rensa gassen. Det var bare for å rensa gassen her. WJ: Det var ikkje berre støv i gassen. Det var og… KN: Det var lite støv i gassen. WJ: PRH for eksempel og litt andre komponent og. Kanskje SO2. HH: Men det må ha vært et lokk på her. KN: Det har vært ei pipa her. Så den er vekke. WJ: Mulig den ligger nede her. KN: Ja. Sikkert noen av de rørene som ligger nede. WJ: Og den var fylt med sånn derre fyllegeme. KN: Ja. Noen sånne plastballar. WJ: Ja. Det er for å øke oppholdstid mellom gass og væske. Ja, eller for å auka kontakten mellom gass og væske. GL: Men liksom det som blei skilt ut, kor blei det av? KN: Det fòr bare med vatnet det.Vatnet rant jo bare vekk. WJ: Vannet var et utslippspunkt for slammet…Det blei Skorstein til det som gikk ut over tak da Dicyén hadde fått det den trengte. 163
vel brent på kalkovnen ei stund vel? Eller? Det var ikkje detta slammet som blei brent på kalkovnen, var det da? KN: Nei. Det var vel noe fra… WJ: Lenger borte… KN; Ja, på cyanamiden eller noe sånt, var det ikkje det? WJ: Eg tenker på det venturislammet. KN: Ja, venturislammet, kor var det de fekk det fra da? Ja, det var jo det nye som kom her det. WJ: Det var den ja. KN: Det var den det. Den som ikkje er der lenger. WJ: Ja. Den er vekk no ja. KN: Det brant de på kalkovnen en periode. WJ: Ja. På slutten. Etter pålegg fra… ja. KN: Ja, De holdt på med det i noen år. WJ: 99 eller 98 eller noke sånt trur eg. KN: Det var to sånne. Det er ein sånn der borte og. GL: Men den som står her då? Den ovnen der? For det ser ut som en liten ovn det og. KN: Det er ikkje noe ovn. GL: Da er et rensetårn da og. KN: Det er et rensetårn det og. Men det er jo i forbindelse med detta det og. Men akkurat koss det går… Det er vel gjerna her… Nei, eg er ikkje heilt sikker. WJ: Kanskje grov her og ___ der. Da trur eg me kan klara å finna noke materiale på. GL: Det er en del av dette samme renseprosessen? KN: Ja.
“1.etg” : i-os-kk438sø.jpg
i-os-kk440s.jpg
CO2-GASS til Dicy`en
Dynaflowen
i-os-kk439sø.jpg
WJ: Her står jo merket etter leverandør, Dynaflow. Her var det dyser ja som spylte inn. Og så var det jo en topp oppå her og. Kor høg var den? Han var opp der ja. HÅ: Og så over. WJ: Og gassen kom inn, og her kom jo vann inn tydeligvis. Og gassen kom inn nede eller? HÅ: Skal vi se.. Må jo… der går han jo ut… Ja, han går over og du har vel røret der borte. Det er tatt ned. WJ: Ja, det er tatt ned ja. HÅ: Du vet det her var jo bygd sammen en del. Så han gikk over dit. WJ: Dynaflow Flebu Luftteknikk, Sandvika ja. Og her går han jo tydeligvis til neste. Det er jo den siste dråpefangaren det då. HÅ: … eg lurer på om det ikke var kassetter som stod inntil… du må jo sleppa noe over tak. Og så gikk du bort her, siste trinnet før at her blir det jo også vaska. GL: Går gassen gjennom begge disse to? Han blir vaska to gonger? HÅ: Ja. Og her lurer på om det ikke var den dråpefangaren sitter. Du ser han hvis du kikkar ut. HÅ: Og der, og så gikk gassen inn dit. Og så gikk vel vatnet fra dråpefangeren ned der… GL: Og det som gjekk over tak, blei det regulert av kor mye du trengte borte i ovnen? Eller borte i dicyen? HÅ: Ja WJ: Ja, og den mengden gikk der da altså? HÅ: Ja. Og så gikk da ut og så mengden på dicyen… WJ: Ja, det var sånn da var ja. No har vi hele gangen i da ja. HÅ: ___, det gikk jo over her. Og ned i… WJ: Vanndelen ja. HÅ: Ja, for det her er jo når du vasker ut nært sagt restene av kalk. Så gikk da ned her, og så blei da pumpa videre ut og ned i ___. WJ: Ja, men da har vi gangen på da. Den høge er altså over tak då. Flott. GL: Ja. Og dette var det som var støv som… HÅ: Ja ja ja, som blei mata ut. GL: Heter dette noge? WJ: Kalte me da ikkje for Dynaflow… HÅ: Nei, eg er ikke helt sikker på… Det er jo egentlig bare en pumpestasjon. GL: For å pumpa det ut. WJ: Eg trur til utslipp så kalte vi da for Dynaflow. HÅ: Ja, vi hadde et utnavn på det også, men trur ikkje eg vil… for eg er ikkje helt sikker på da, og da er da bare dumt. Men som sagt, det er jo egentlig bare en pumpestasjon før at du kjørta da ut på… Det var vaska ut.
i-os-kk441nø.jpg
i-os-kk442nø.jpg
Dynaflowen: vaskeren for vask CO2-gass til Dicy`en: nederst i bunnen av den 164
På det meste så var vi så vidt eg huske sju eller åtte mann på skiftet. På slutten så var vi to innemenn og ein som var ute. Så det er klart, det var dramatiske ting. Men det var og store investeringar som var gjort på slutten for å klara detta her. Men altså, det var heile tida en kamp for å overleva og vi hadde altfor stor tro på at autmatisering skulle løsa detta her, mens det vi egentlig gjorde det var jo å flytta kostnadane over på elektrikar- og instrumentfolk og meknanikarar som skulle ta seg av detta ustyret mens det blei ferre operatører. Så operatørene sprang meir og meir og ikkje blei det noe rimelgare og mer økonomi å kjøra det. Så det var egentlig veldig dårlig erfaring med sånn automatisering som vi la opp til den gangen. Det var alt for omfattande. WJ: Så henger jo noke samen med at en måtte finne veiar å kunne håndtera dei variable forholdene som kom når du kjørte ned last på ovnen og fikk dårligare råstoff og svakare gass. Og da er en anna type styring i den andre enden når du har smale grenser. EL: Så de siste årene fikk vi problemer med dette har at vi hadde god etterspursel på vårt produkt, dicyandiamid, og så var det liten etterspursel på karbid. Og for å laga nok dicyandiamid så måtte vi ha mye gass og sterk gass, og då måtte ovnen gå relativt hardt. Så samla det seg opp masse karbid på lager, og til slutt så lå heile egenkapitalen til Smelteverket i karbid på kaia og kasso var tom. Og så var det omtrent som å stoppa opp, for det var ikkje pengar til å drifta detta her. Så den ubalansen mellom de to produktene og inntjeninge på de, den skapte og store problemer for oss. WJ: Koss var det når det var rasjonalisering og folk måtte gå? Var det faste mønster og regler for kem som gikk først eller var det litt forskjellig der? EL: Det var en blandig selvfølgelig. Det var alltid klart det var noen de ønska å kvitte seg med eller omplassera, men stort sett så gikk det der greit altså. Det var lite diskusjon og bråk og uro rundt de tingene der. Det var forståelse for det. Det var alltid en del folk som var begynt å bli litt eldre som ønska kanskje å gå andre skiftordningar eller ha litt roligare forhold. WJ: Skal vi snakka litt meir om trinnene kanskje? Når gassen kom fra kalkovnen og så var første trinn her i… EL: Ja, da gikk han inn her i reaktorane våras. Og i de reaktorane der var det jo gassen blei blanda sammen med… vi kalte det for svaklut, men egentlig så er det jo bare vatn, så blei da blanda med CO2 og kalsiumcyanamid. Og det er klart at vi da kjørte… Vi kjørte jo den prosessen etter betingelse av PH og temperatur. Og det var jo seks reaktorar på slutten i alle fall. Det var jo solid gammalt utstyr, men det var og følsomt og kritisk. Det er klart at vi ikkje fikk den gassen inn i reaktorane så blei han kjørt automatisk over tak.
Det var en reguleringsventil der nede som slapp ut over tak. Og då fikk ikkje vi den fortgangen på prosessen som gjorde at vi klarte å produsera det vi skulle. Så tette dyser og de her tradisjonelle tingene, det var det ofta problemer med. WJ: Var det noen problemer typisk knytta til gassen sjølv når gassen kom med ok forhold fra kalkovnen, men kunne det likevel bli problemer på dicy med sjølve gassdelen? EL: Nei. Det var lite. Det var litt varierande trykkforhold, så det er klart at når vi fikk problemer med at dysene tetta seg inne hos oss, så måtte gassen over tak, og då husker ofta at den reguleringsventilen som skulle sleppa gassen over tak, den regulerte for seint. Og så var det en membran då som eksploderte og blåste gassen da rett ut der. Og de folkene som bor i nærheten eller oppholdt seg i nærheten, de lurte jo på mange ganger ka vi holdt på med. Og så hadde vi detta problemet med at vi kjørte… når prosessen starta så fikk vi jo problemer med hydrogensulfid, altså den lukta, den berømte Oddalukta, den råtten egglukta nede i sentrum. Men den var jo da forsøkt fjerna med et CTP renseanlegg som blei satt i drift de siste årene. WJ: Et forbrenningsanlegg er da vel? EL: Rett og slett. Så du brant gassen der nede. Høy temperatur. Det hjalp veldig på situasjonen i sentrum. WJ Og filterkakedelen fra dicyanlegget er jo og en… det er jo der en god del av kalken gikk som blei laga på kalkovnen. Det som ble bunde den kjemiske veien via kalsiumcyanamiden til dicy. Har du jobba noke med filterkakedelen? Det var jo en integrert del i prosessen. EL: Eg har ikkje hatt noen spesielle oppgaver der nede sånn, men eg kjenner jo godt til… WJ: Men inni sjølv prosessen på dicy, merka du noke forskjell på håndtering av den biten internt i dicyprosessen, avhengig av forholdene på kalkovnen? Hvis det var dårlige forhold på kalkovnen, fikk da noke betydning for den utfelte massen og videre håndtering fra reaksjonskarene for eksempel? EL: Nei, vi hadde problemer ofta med filterkaka når vi skulle filtrera på disse ___filterne våras at den var blaut. Sant, så hvis vi ikkje hadde hatt optimale betingelser i reaksjonskarene, så fikk ikkje vi den tørr nok. Så det er klart når vi levere blaut filterkaka ut til Oddakalk som vi kalte det, så fikk de problemer der ute med å tørka det. Det var store problemer periodevis med det og. Og det og hang jo direkte sammen med gassleveransar og PH styringen våras. WJ: En anna ting som det og medfører, er nok at den fuktigheten som er i den blaute filterkaka, den inneholder jo og løselig nitrogen. For den gikk jo då til Sørfjorden. Og det indikerar jo då veldig dårlige forhold på kalkovn eller
165
uregelmessig drift. Kunne nok sikkert og linke oss mot ennå meir utslipp eller meir kontrollert utslipp i Sørfjorden, og kanskje meir problemer med å få ut Oddakalk i seg sjølv. Men Oddakalk, kor stor andel av filterkaka gikk til Oddakalk? Huskar du da? EL: Eg husker ikkje prosenten, men det var nok en liten, liten brøkdel av total filterkaka. Så det er klart at for oss som jobba der inne så oppfatta vi det som at det var et sånt spedbarn. Det var aldri satsa 100 % på at detta skulle bli et produkt som skulle selgast i breiare omfang, for det var jo bare produsert på dagtid. Det er klart at kanskje et ettermiddagsskift i en høysesongperiode, men det var tydelig at det var et produkt som… det var aldri noe stort ønske om å satse på å øka volumet, sjølv om det var stor etterspørsel, og vi kunne solgt veldig mye meir enn det som blei gjort. GL: Ja, en kunne ha økt volumet? EL: Ja, det er ikkje tvil om i det heile tatt.Vi skjøte aldri heilt den der sammenhengen. Så det blei holdt igjen. GL: Ja, så du skjønner ikkje korfor det blei holdt igjen? EL: Nei, for det var stor etterspørsel etter detta her, så det var faktisk komt så langt at det gikk rykter en periode om at vi skulle stoppa heilt med det. Så det er klart at kostnadane bare med å pumpa det ut i fjorden innanfor dissa her tillatte konesjonsgrensene, det var mye billigare enn å kjøra anlegget der inne med folk på og den pakken der, så det var nok litt fristande og lettvint måte å gjøra det på. Den perioden var det veldig mye fokus på antall fast ansatte. Så hvis du kunne ansatt de som vikarar så er eg rimelig sikker på at de kunne ha kjørt detta anlegget. Men fagforeninga godtok ikkje den der utstrakte bruken av vikarar. Så alternativet det var nok kun å ansetta fleire. Og det var jo nesten umulig å få til. Antall hoder skulle ned. For enhver pris. Så det er nok litt av forklaringen på at detta her ikkje blei nok utbredd. For det var et sug i markedet. Eg skal ikkje påstå at folk ringte døgnet rundt, men det var omtrent sånn altså. De tok jo direkte kontakt md oss her nede for å høra om vi hadde. Og vi måtte jo bare trekka på skuldrene og si at anlegget står og vi produserer ingenting. Så det var nok overordna planer for ikkje å spre detta her. Så er det jo det her at det konkurrerte nok antar eg med andre som leverte kalk. Altså prisen. De kunne ikkje gå høyere i pris enn det konkurrentar leverte kalk til samme formålet for. Men det var jo et anlegg som var rimelig å drifta og det var ein mann som holdt på der nede med å produsera og pakka det, så vi burde jo ikke vært store problemer med det egentlig.
Rensing og videreforedling
FILTERKAKENE
Lars Ove Seljestad intervjuer Walter Jaggi 19.06.2002
166
KALK i-os-kk257-051n.jpg
TRANSPORTBELTE TIL BLANDINGSHUS
i-os-kk258-051n.jpg Knuser, transportbånd til Blandingsverk
Piggvals: èn av parametrene; viktig å ha mange til å stille på. Men viktig å ha kontrollen: ikke skru på alle på èn gang.
Piggvals: kunne stille inn hvis du ville ha større eller mindre. Ikke alltid det du fikk i kalkovnen, passa i Ovn III. Hvis du fikk opp til 90mm, kunne du f.eks. stille ned til 70mm. Hvis liten koks, justerte ned kalk for å unngå segrering (det skilte seg) i Ovn III. Hvis du gikk fra 90 til 120 i Kalkovnen, kunne du stille inn denne og få riktig inn på Ovn III. Avhengig av kalksteinen ville du brenne liten eller stor: Ff.eks den fra Wales var lettere å brenne enn den fra Frankrike. Og overlevde sintringer kunne knuses her. Petrolkoks, metallurgisk koks osv kunne gi forskjellige forhold i Ovn III. Rør til støvavsug som har stått her. i-os-kk259-051sø.jpg
Støvavsug
i-os-kk260-051n.jpg
HÅ: ......No skal vi bort der og se, og der er det en piggvals så du kunne stilla inn hvis materialen var for grov, så stilte du han inn for å knusa ned til den størrelsen du ville. GL: Kor størrelse ville en ha han i? HÅ: Ja, det var litt forskjellig, men typisk… ja… 70-80-90 millimeter, rundt om der, og opptil 100 og. Det var litt… GL: Ja, kunne det variera koss en la opp produksjonen? HÅ: Ja, og kor tett materialen egetnlig var. Du hadde jo koksen du måtte ta hensyn til. ..... Hvis du hadde en tett charge på ovn III, så ville du få veldig mye blås. Og så hvis du hadde en åpen charge så gikk gassen fint gjennom. Og den skal jo reagera, ikke sant,
Transportbånd til Blandingsverk. 167
på veien opp for å laga karbid. Så det var viktig at du fikk det til å funka så godt som mulig. For der har du jo høye temperaturer og… når du tappa ut karbiden så er han jo på mellom 2000 og 2100 grader. Når han er inne i ovnen så regnar du jo med at han er kanskje oppe i 3000. GL: Å ja. En vet ikkje heilt kor varm han er… HÅ: Nei. Det er vel litt vanskelig å se det. HÅ: Ja. På spissen av elektroden så har du jo… WJ: Mykje meir. HÅ: Ja, for du smelta jo karbon da. Ja. Da går vi nedover her.
i-os-kk261-051n
GL: Ka er det som er bakerst her? HÅ: Det er huset til… GL: Gassen? Gass-kompressor? HÅ: Ja. Blant annet de som leverte til dicyen. GL: Å ja. Gassen kom ned her? HÅ: Ja. Skal vi se… vifta til… Ja, vi kan ta det.Viftene er jo det som suger hele systemet. Her ser vi vifta som stod og gikk for fullt. Der står ei og der står ei. Så det var pumpestasjonen for olja, hvis du måtte bruka oljebrenneren. GL: Er det motoren til vifta? Ka er dette? HÅ: Det er et spill. Det her et spill som de brukte å dra koks… nei, nå bløffar eg. Det her er noe som eg ikke har vært borti, men det er spillet til Priestovn. Og du mata opp til Priestovn. Den dro du på utsida. Der er det sånn der heis.
i-os-kk262-051sv
DSCN3121 i-os-kk263-051ø
168
169
KOKS
KOKSTØRKA (49)
i-os-kk019-049n.jpg
i-os-049-kokstørke-filter-farge.jpg
i-os-kk265-049n.jpg
Rør med transportbånd inni. WJ: Var det noken enheter eller maskiner eller appartater hadde spesielt mykje arbeid på? KN: Ja, det var jo det egentlig. Det var mange av de egentlig. Det var jo knusaren ifra karbidpakkeriet, og her oppe så var det jo… i kalkovnene og kokstørka så var det jo de tromlane og sånt som var mye surr med. GL: Tromlane, ka gjorde de? KN: Ja, de sikta ut overstørrelse på koks og kalk og sånne ting då, så vi fikk vekk… at vi hadde en jamn størrelse på det som gikk inn i ovnen da, og i tørko.
170
HÅ: Her kom kalken opp. Og her kommer du då over på sikt. Så det blir sikta, går ned på en sånn derre vibrasjonsmater og bortover her. Du ser, her det litt forskjellige… Her har du ett sikt og så mener eg du har et sikt her også. GL: Er inni ___? HÅ: Ja. Og så lurar eg meg på… Her har du vel… det er kokssilo det. GL: Ja, for nå begynner kalken å møda koksen. HÅ: Ja. Her har du oppmating av koksen. Så blir han jo mata inn der. GL: Kom den fra en kullvert fra skalltaket den? Eller kom han til… HÅ: Nei. Den kommer… Du kan si den blir også mata inn under, for den ligger jo oppe i en dunge der bak. Den blir mata i den kanalen, og så kommer den kanalen opp bort… litt lenger bort og så blir då mata inn til kokstørka.
KOKS i-os-kk266-054sv.jpg
i-os-kk268-054nø.jpg
FRA SKALLTAK TIL TØRKA
i-os-kk267-054nv.jpg
KN: Men vi snakka om disse siloane så hadde de noen sånne spill, så de dro koks… det var koks___ de gjorde det da. De heiv… de hadde jækla teknikk, så når de kjørte med dissa her… det var to spakar som de bremsa med då. Så de gikk jysla fort og så bremsa de og gassa med… eller slapp bremsen med de her spakane, og så heiv de liksom den her grabben da bort et stykke, og så kjørte de ut og så dro den han tilbake igjen, sånn at de fikk koksen med seg øve dukene som skulle ned i… transporteras nedi de her rommene der til beltene og alt det der. GL: Ja, ifra Skalltaket? KN: Ja, oppe i Skalltaket ja. Så det var her borte, men det er sikkert… eller kanskje spillet står der. Det stod oppå der. GL: Å ja, for der er der en sånn… var det ikkje der det var en skrå… Det var der borte det? KN: Altså spillet stod oppå der, og så stod de oppe der og kjørte… Grabben henger vel framme der og? Ja, den henger der den. Skal vi opp og se? Vi må gå opp den stigen der da. GL: Ja. KN: (Nytt spor) Når de holdt på her da, så stod det ein mann der som du står no og så styrte han med dissa tre her. Og da bremsa han på den eine, og så slapp med den andre, og så fikk han den til å gå der den skulle da, så heiv han han utover og så dro de koksen tilbake, eller antrasitt. Alt etter som de… Og då fikk de det øve kanalen. Og det var plate i bånn, og det gjorde at det ikkje lå masse igjen… at det lå masse igjen på sidene da. Men denne brukte de det her spillet til. GL: Men det var nå løye de lagde det med flade bånn. KN: Ja. Heilt fantastisk. Heilt fantastisk at de gjorde det, men det var vel kanskje en grunn for det. Eg veit ikkje eg. GL: Men kor er holet som du skulle ha det ned i? KN: Nei, det har de jo sikkert tetta. GL: Og så går den kullverten som det kommer nedi, den går ned eller? Altså den gangen under bakken? KN: Ja, det er her en plass. De har jo tetta alle holene her no veit du. GL: Så då gjekk det opp der? KN: Ja, altså koks og kalk, den kom inn… den går inn midt på der en plass den. Så gjekk den ut på et belte… GL: Koksen? KN: Koksen ja.
Motor til vinsjen i-os-kk269-054n.jpg
Røret til kokstørka i-os-kk270-049ø.jpg
Hvis du har lite koks, bruk vinsjespillet. Men vanligvis kunne du dra koksen til hullet i dørken. Mye styr med bruk av vinsjen.
Fra tverrbeltet under Skalltaket og videre opp 171
2002, i drift: i-os-f08-31.jpg
i-os-f09-00.jpg
Her står ei vekt som veier hvor mye du kjører inn.
Sikter ut overstørrelse.
i-os-f08-32.jpg
i-os-f09-02.jpg
Over i røret i-os-f09-01.jpg
i-os-f09-03.jpg
172
i-os-kk271-049nø.jpg
i-os-kk272-049n.jpg
KN: Gikk transportbelte inni her ja. Så er det til vinkelstasjonen der oppe, og så er det vidare opp der, og oppe der så er det trommelsikt. Både på den og den neste, eller det er to kokstørker. Så øve hver så er det ei sånn trommelsikt som går rundt med sånne der hol i, så de sikte ut når det kommer en kalkstein inni eller en klump med koks eller noe sånt, for det skulle være fin størrelse på det da. GL: Det er et røyr som er tegnt inn her. Eg lurer på om det må være revet, for det finner eg aldri igjen. Til kokstørka står det. Det er skrått. DEO: Jo, eg veit ka det der er. Eg så det når vi var på toppen av kokstørko, så så eg ___. GL: Ok. DEO: Du ser det der borte trur eg. GL: For det stora her, det er det. Så det er hovedtilførselen av koks då, antakelig? KN: Ja. Det er det. Det kommer fra kjellaren unna her det og så går det bort der til vinkelstasjonen der, og så er det trommel her og der, så han blir dradd rundt av noen svære reimer da. Det var enkle greier, men det virka veldig bra da. Det var svære, lange reimer som gikk rundt og sånn en sånn tallerken, rundt en liten motor som dro det.
Overgang fra betongkulvert til rør i-os-kk273-049n.jpg
i-os-kk274-049n.jpg
i-os-kk275-049nv.jpg
173
KOKS i-os-kk303-049nv.jpg
FILTERHUS 1 049 “Det gamle elektrofilteret”
i-os-kk304-049v.jpg
Kun en snu på røret, ikke filterhus ennå i-os-kk305-049ø.jpg
i-os-kk306-049n.jpg
Det gamle elektrofilteret for kokstørka gikk ut av bruk da de fikk det nye..
Gamle elektrofilteret for kokstørka, under 174
i-os-kk276-049n.jpg
11-i-os-049-kokstørke-050blandingsrom fotostandpunkt.jpg
i-os-kk277-049n.jpg
To tørker i-os-kk278-049n.jpg
i-os-kk279-049n.jpg
Lufttilførsel i rør i midten. Lufta inn på forskjellig nivå; får bedre kontakt med koksen nedover.. Kunne stenge av den ene eller den andre tørka. Inspeksjonsluker oppover for å sjekke. Før datstyringa; alt manuelt sjekka. Mye U-rør, så du kunne sjekke og styre.
175
KOKS
KOKSTØRKEANLEGG 049
HÅ: Og her kommer du ned på vogga som de sa. Den her, den gikk då att og fram, og mata ut. Den gikk då att og fram for å mata ut som gikk ned i det, og så gikk han då over på sånn vibrasjonsmater da. Og så kunne du stilla litt om du skulle ha mye eller lite inn her. Du har vel også en hastighetsmåler over motoren. Da tror eg var det som var…Og her har du ifra de forskjellige… Den materen, den mata ifra den ___ der. Så det er to tørker også. Luften blei jo sugd ut der, gjennom det elektrofilteret. Og så ligger det en skrue i bånn på elektrofilteret og skrur ut i bigbag, og vi kunne også kjøra inn. Litt avhengig kor stoffet var. DEO: Men det er var det elektrofilteret der som var mye problemer med, eller som lagde mye jobb? HÅ: Ja, hvis du fikk fyr i koksen så måtte du inn der, og så måtte du kalka da og herja på, og bruka… ikke sant for det lå alltid et sånt… centimeter lag med koks. Og det brant ikke, men det gløda hele tiden. Du ser, da kunne du enten mata det den veien eller du kunne mata det den veien. ...... GL: Men kor mye folk var der her og passa på eller var det faste folk her inne? HÅ: På slutten så var det faktisk to mann som passa på både koksen og kalkovnen. GL: Då blei det litt springing då? HÅ: Ja da. Du måtte jo passa på her. GL: Ja. HÅ: Ja, for ble det for varmt her så slo det jo fyr i koksen. Og det var jo mildt sagt ikkje heilt bra. GL: Å ja, det skjedde av og til det? HÅ: Å ja. Spesielt i elektrofilteret. Det var et helvete. For da måtte du inn og slokka med kalk og litt forskjellig. Du var ganske svart når du kom ut. Det skal eg lova deg.
Her, inn under tørka til venstre, lå Vogga. Den mater ut koksen. Målte hastigheten, dvs hvor mye en tok ut. Mengden ble bestemt ut fra hvor fort du mata. (KN)
i-os-kk276-049n.jpg 176
i-os-kk280-049n.jpg
HÅ: Du ser den kommer… kokstørka ligger jo der. Så når den kommer opp der, der med koks… og så blir den mata inn på toppen. Og her er akkurat det samma prinsippet. Her ligger det noen sånne brett så koksen renner nedover. Og så setter du da varm gass i bånn, så varma du opp koksen på vei oppover, og så blir han då sugd inn på et elektrofilter for å ta ut alt støvet og det, for å få… ellers villa da jo bli masse støv. Og så går han vel då over til siloer her i… Eg lurar på om vi skal ned og se… Det tror eg vi kan gjøre. Hvis vi kommer oss ned. Jo da. Ja, den koksen kommer vel opp her, det er en sånn derrre… GL: Og der er han ferdig støvsugd. HÅ: Ja, og tørka. GL: Ja, for hvis du ikkje hadde støvsugd han, så ville det blitt mer støv i Odda då? HÅ: Ja. ..... WJ: Du kommer deg ut der ja. Det var der vi så inn når vi gikk vet du før i dag. Men da var lysare å gå ned enn å sjå inn. Her har du også et filter ___. GL: Og det tar? HÅ: Ja, det var vel fra ovn III. WJ: Hvilken filtertype var da der, Hans? HÅ: Det er pose. WJ: Pose ja. GL: Og det betyr? WJ: Du kjører støv gjennom poser med ___. Mange poser i serie. GL: ___. Ja vel. WJ: I et batterirekke av mange posar.
i-os-kk281-049v.jpg
Tørko Det gamle el.filteret
i-os-kk282-049nv.jpg
i-os-kk284-049nv.jpg
i-os-kk283-049nø.jpg
Inspeksjonsluke Spjeld for styring av lufttilførsel 177
HÅ: Ja. Skal vi se, hvis vi går bare et hakk ned, så tror eg vi skal se… Det er åpnet, og det er vel for gassen. No skal vi se her om vi ser noe her. Her ser du sånn i prinsippet ke… vi kommer nedover, det er sånne skråplater ___. Og her har svovelen tatt tak. Det er sikkert svovel. WJ: Ja, det er sikkert svovel ja. HÅ Ikke sant, her ligger masse sånne plater oppover. Og så går det varm luft oppover tørka, den der, sånn at du får han tørr. Så det er egentig sånn han ser ut hele veien nedover, så vi gidder ikke å åpna flere. Og så kom jo gassen inn… han kom jo inn på flere forskjellige plasser her. Her har vi… Her er det samme. Bare for å inspisera. WJ: Ko ofta inspisert en sånn typisk ___? HÅ: Nei, Det spørs jo litt, avhengig av temperatur og sug og sånn. Det var et de så på. Du ser, det står jo temperaturfølere. WJ: Det står temperaturfølera fleire steder ja.
i-os-kk285-049sv.jpg
DEO: Vi kommer jo ikkje inn på toppen da. KN: Det er trommelsikta som er inne der. Det er det einaste som er der. Og så er det hol ned i kokstørka då. Og kokstørko, den består jo bare av plater. WJ Så det blir leda sånn igjen og så sånn. Ja, no huskar eg syns eg har sett. Ho går inn og så… koss går ho inn? Inn, og så sånn og så sånn, og så sånn. KN: Det blir leda nedover heile veien, så de vibrerer liksom nedover. WJ: Som en slags sjalusi. KN: Og så er det varme som er inne der som går nedover sånn sakte og sikkert. Og så har du jo det der elektrofilteret da som tar ut støv og sånt etterpå. HH: Er det varm luft då eller er det noe…? WJ: Nei, CO gass som blir brent med oksygenen til CO2en, og så får du energien… Nett som på kalkovnen. KN: Du brukte varme for å tørka… WJ: Ja, det gikk en del varme og, for det var vel en del fuktighet i variabel grad. Det er jo utelager, sånn at det kunne vel være sesongvariasjonar og. Kanskje.
i-os-kk286-049s.jpg
i-os-kk287-049s.jpg
Rør mlm tørke 1 og tørke 2. Varmluft kan styres mellom dem
i-os-kk289-049s.jpg
Kokstørka: Plater ligger på skrå nedover slik at koksen faller ned flipperspillaktig nedover. Luft inn i bånn, tilsetter energi slik at får varme. Kjøler gassen og varmer opp lufta og motsatt på andre sida. Måtte ikke over èn prosent fuktighet i koksen.Veldig viktig: Med kun 2-3% fuktighet ville koksen leske opp kalken. Får da en tett materialcharger i Ovn III: materialen blir veldig tett. Får høyt trykk i badet (gryta). Lager mye CO-gass. Gassen klarer du ikke stoppe: bygger opp trykk, Gassutblåsningen i 2001: hele velvet over Ovn III på 100 tonn letta . Varmluftsystemet, tørkelufta 178
i-os-kk288-049v.jpg
Hus for siloer, bl.a. finsilo til koks nür ferdig tørka. 179
i-os-kk290-049nv.jpg
GL: Den gule tingen her… KN: Det er en vibrator. Så den vibrerer. GL: Altså koksen etterpå, når han er på vei ut? KN: Ja. Så der er ei sikt. Den hadde vi og veldig ofte sikteduk. Det er gummisikteduk. Laga av gummi… WJ: Hvilken sikte er det? Er det sånn ___sikte eller? KN: Det er Skako da. Det er jo de her fra Kristiansand. WJ: Agder… KN: Agder Maskin ja. WJ: Det kom vel et nytt underfirma og etter dei. Eg huskar ikkje ka dei heter.
Vibrasjonsmatere for koksen på veg inn i siloen
i-os-kk291-049sv.jpg
i-os-kk292-049nv.jpg
180
KONTROLLROM KOKSTØRKE 049
i-os-kk293-049nv.jpg
Tilkomst siloene
i-os-kk294-049nv.jpg
i-os-kk295-049n.jpg
i-os-kk296-049nv.jpg
i-os-kk297-049n.jpg
181
i-os-kk298-049ø.jpg
i-os-kk299-049ø.jpg
i-os-kk300-049ø.jpg
i-os-kk302-049n.jpg
i-os-kk301-049sv.jpg
182
KOKS
FILTERHUS 2
i-os-kk307-049n.jpg
Elektrofilter kokstørke; samtidig som du tørker koksen: suger koksen gjennom Tørka; tørker koksen når den kommer ned. Brukte også her CO-gass fra Ovn III til å tørke. Elektrofilter: staver og plater lades opp neg og pos. Gjør sånn at partiklene kleber seg til plata pga el. lada. Etter ei tid bankemekanisme som gjør at støvet ramler ned og du kan mate ut; der er ei skrue i bånn for å mate ned. Nesten ikke utslipp; 25mg over tak..
Skrue under el-filter; Skrudde ut støvet. Det gikk til hul-elektrode i Ovn III eller til Big Bag (som avfall) hvis en ikke trengte det til elektroden. (KN) i-os-kk308-049ø.jpg
i-os-kk309-049nø.jpg
HH: Det der kvite bygget der, det er ___? WJ: Det er det nyaste elektrofilteret ja. Og det der kom med båt, og vi kjørte det omtrent heilt sånn som det der i svære trailere. Det var jo bilder i alle aviser om det. Sværa transport med… Dør inn til kontrollrommet som lå inne i Blanda 183
KN: Det er elektrofilter. GL: Som? KN: Fjernet støvet som går til luft. Det er for å rensa avgassen til… WJ: Det aller finaste koksstøvet. GL: Når me har tørka koksen så kom der mye støv. KN: Ja. Og det tok det ofta fyr i da, så då måtte vi stoppa då, og ut og tømma og… HH: Elektrofilter? KN: Ja. HH: Koss fungerar det og koss ser det ut? KN: Nei, det er ein del sånne strengar inne der da som suger til seg støv, og så bir det rista, og så dette det ned og… WJ: Og så er da vel elektrisk… du lader støvet for å få samla da, og… GL: Ja. Du lader støvet og får det en eller an plass. WJ: Du ser det er fint vet du. Kanskje og sånn at det svevar i gass. KN: Altså, det er heilt sånn… Tømmer du det, så er det akkurat som vatn. Så fint støv er det. WJ: Med elektrofilteret så samlar du det vel sånn at det klumpar seg sammen og så dette da ned, og så får du samla det. KN: Så det måtte vi jo inn og gjøra litt reint av og til då. Og det var en fæla jobb. GL: Så det er elektrofilteret til den, og det er til den? KN: Nei, en kunne bruka det om en annen. GL: Å, ja. KN: Så du kunne bruka det til ka som helst. GL: Men du tar ut s tøvet ut av de to konene nederst då? KN: Ja, der tok du ut. Men der var det jo skrua under. WJ: Ja, så kanskje en brukte fortrinnsvis den… KN: Ja, men der hang du bare… altså, her var du med lastemaskin og bare tok tak og bare kjørte de ut sant. Så det var ikkje noen sånne manuelle greier då. Og der ser du og det står en sånn ___ der. Du ser den skruo går under der, så går den ned, og så går den opp på en skrå, og under der så lå det en bigbag ___. dette ___. GL: Men ka gjorde en med de? Med det støvet som var ___? WJ: Eg trur eg veit da. KN: Ja, ka gjorde de da? WJ: Da gjekk på tippen. KN: Det gjorde det ja?
184
WJ: Ja, eg meinar da. KN: Det er det eg ikkje liker å si eg. WJ: Nei, men det står i miljørapportane. Det var ikkje sånn enorm mengde trur eg. KN: Nei, eg veit ikkje kor mange tonn de tok med seg eg, men… WJ: Det var noken tonn i året, for mulig de nok en gang fekk solgt det til noke, men det gjekk mykje på tippen. HH: Tømte det på tippen… Når det var kraftig vind, blåste det bare ut igjen da? KN: Nei, det blei heile tida lasta ___ og dekte det til med kalk og jord. WJ: Eg er ikkje heilt sikker på da, men det er mulig det blei deponert i bigbag og. KN: Ja, det blei det og. WJ: Ja, eg trur nesten da. KN: Men samtidig… Men det ofte det tok fyr i det så det brant. Så lå det jo der, sant vel, men i de seinare årene så lagde de jo sånne bollar og fylte på masse sånn at vi holdt det i sjakk heila tida. Så det blei jo bedre og bedre da. Men i begynnelsen så lå det jo bare der vet du. Det blåste og… Nei, i de seinare årene så var de jo mye striksare, og da var det mye bedre. Tippen var jo fin til slutt den egentlig. Med trær og…
KOKS OG KALK
BLANDINGSROM FOR RÅVAREMATERIALER 050
i-os-kk012sø.jpg
i-os-050-blandingsrom
i-os-kk315-050s.jpg
BESKRIVELSE AV FABRIKKBYGNINGENE ODDA SMELTEVERK A/S, ODDA
kapasitet av siloen er ca. 45 m3.
Nytt blandingsrom (1955)
Silo II for koks
Her er 5 siloer for henholdsvis antrasit, koks og kalk. De er laget av stålplater, 6 mm tykke for övre del og 8 mm for den nedre, forsterket utvendig med vinkelstål og flattstål. Regnet fra öst har man: Silo I for koks
Denne har samme dimensjoner som nr. 1.
Störrelse 3.40 m x 3.44 m og 3.99 höy for den övre del. Den nedre del er 3.19 m höy og her skråner alle sider mot bunnen til en åpning på 0.50 m x 0.35 m. Den effektive
185
Silo III for antrasitt Denne er litt mindre enn nr. 1, nemlig 3.40 m x 3.90 m i tverrmål. Höyden er den samme, nemlig 3.99 m for den övre del og 3.19 m for den nedre. Effektiv kapasitet regnes for den samme, ca. 45 m3. Silo IV for grovkalk
Denne har et tverrmål på 3.90 m x 3.30 m med samme höyde som nr. 1. Effektiv kapasitet ca. 52 m3.
2.30 m höy. Taket er av bomberte Robertsonplater, sidene av asbestsementplater og gulvet av 2” plank. Som bro fra priest
Silo V for finkalk
Broen går opp til en höyde av – 10.40 m. Herfra går et transportbelte på en bro, rettvinklet öst over taket på kjölehuset opp til trefaseovnshuset til en höyde av + 15.95. Lengden er 28.53 m, konstruksjon og dimensjoner forövrig som den ovenfor nevnte.
Denne har et tverrmål av 2.67 m x 3.44 m, men har ellers samme konstruksjon og höyde som nr. 1. Effektiv kapasitet ca. 35 m3. Toppen av siloene ligger på – 9.70 m. Hver av dem er understöttet av 4 stkr. Stål DIP söyler av dimensjon nr. 28 og 30 med söyler DIP nr. 14 og 16 på toppen. I en lengde av 22.95 m er det hele tekket med Robertsonplater bölgebl.med röstet tak 4 m bredt. Fra kalkovnene kommer et transportbelte på en innebygget bro av stålkonstruksjoner, 38.36 m lang, 2.15 m bred og 2.30 m höy med tak av bomberte (böyet) Robertsonplater. Sidene er asbestsementplater og gulv av 2” plank. Broen går til toppen av kalksiloene på skrå fra bunnen av Priestovnen. Under siloene er et transportbelte understöttet av stålkonstruksjoner i en lengde av 48.17 m opp til en höyde av + 3.10 m. I rett vinkel ved enden av dette belte går et annet belte nordover mellom enfaseovnshuset og kjölehuset i en innebygget bro av stålkonstruksjon, 36.0 m lang, 1.80 m bred og
186
Sör for nytt blandingsrom er oppfört et tilbygg for brikettanlegg. Det er helt av stålkonstruksjon med bölgeblikk tak og vegger. Störrelsen er 14.13 m mellom hjörnesöylene öst vest x 9.0 m nord syd. Taket skråner fra nord mot syd fra 14.50 m til 12.0 m over terrenget. Gulvet er av betong på kult. Tilbygget har bare en etasje og har ikke veggbekledning mot blandingsrommet. Brikett 127 m2 1270 m3
i-os-kk316-050sv.jpg
i-os-kk317-050ø.jpg
11-i-os-049-kokstørke-050-blandingsrom fotostandpunkt.jpg
i-os-kk320-050nø.jpg
187
i-os-kk318-050ø.jpg
Kalk lagret i container, står og lesker seg.
i-os-kk319-050ø.jpg
På slutten hopa det seg opp med kalk på hele Smelteverkt, då en produserte CO2 til Dicy`en, men hadde skrudd av Ovn III. En klarte jo ikke bli kvitt kalken. (KN)
188
GL: ___ containere? WJ: Hæ? Ja. GL: Er dette noge du har vore med på? Å prøva å selga kalk? WJ: Hehe.. Ja. KN: Det var jo på den tida… Altså, vi stoppa jo med det, og bare produserte kalk en periode. WJ: Ja, detta trur eg er fra den perioden. KN: Ja, det trur eg og. WJ: Og det var vel og noke som skulle kjørast til tipp en gang? Du veit… me gjekk gjennom det inne her, men det tok jo mange dagar, først så tok det jo to uker før vi nærma oss noke vi kunne selga. Og så når vi etter kvert klarte å få da til, så klarte vi jo å halda det salgbart med kvaliteten for så vidt i korte øyeblikk. Men ikkje lenge i slengen, for når vi hadde fått stabile forhold, da tok jo tre-fire dagar, så hadde vi bare råstoff til to dagar til, og så stod det spørsmålet: ”Får vi råstoff eller får vi ikkje”. Fleire gangar så måtte vi stoppa.Vi vente på nytt råstoff og begynner å bygga opp to-tre dagar til. Så da gjentok seg tre-fira-fem ganger. Det var jo ikkje særlig bra. Og kalken då, den gikk jo på tippen. Og da hadde vi løyve til frå SFT da. Det var jo ikkje noke sånn farig avfall, så… KN: Kalk er jo bare kjekt det, de savner jo det rundt her no.
i-os-kk321-050ø.jpg
i-os-kk322-050ø.jpg
i-os-kk323-050n.jpg
Mellomrom mellom Kokstørka og Blanderom
189
i-os-kk325-050nv.jpg
i-os-kk326-050sv.jpg
Rør fra Gammelt el-filter til vifte. Avsug Gammelt el-filter.
i-os-kk328-050n.jpg
i-os-kk329-050s.jpg
i-os-kk327-050v.jpg
Austsida av Blanderommet, mellomrom mot Skalltaket
190
i-os-kk330-050nø.jpg
Kalk fra denne lille stussen (brun under silo) ble tatt ut, kjørt til Cyanamiden og brukt til Odda kalk sammen med cyanamid. (KN)
Inn fra dobbeldør i vestveggen i Blanderommet.Vifta som trekker fra El-filteret. (Egen silo til el-filter-støv. )
Kontrollrommet.
Brenneren til tørka
Briketteringspresse står bak her. Lager “kuler” som går tilbake i produksjonen. (KN)
2-3 etasjer lenger opp: i-os-kk331-050nø.jpg
i-os-kk332-050nø.jpg
Begerverk for briketteringskulene
Filter på toppen av siloen, bak rød “dør” 191
HÅ: ...... Det er kontrollrom… DEO: Kontrollrom til tørka? HÅ: No er det ikke mye igjen her. Det er styringa til… DEO: Ka er det her for noe? HÅ: Det der er brenneren til tørka. Den kjørte vi også på CO-gass. WJ: Kunne det ikkje være med olje her i oppstart eller? HÅ: Nei. WJ: Her ligger litt kalk ja. Kalk eller karbid på dei der trur du? Da er vel kalk tenker eg. HÅ: Eg vet ikke. WJ: Eg syns da ser sånn ut på toppen, men… Det ser jo relativt likt ut når det er komt så langt, men…
KN: Og her er kontrollrommet til kokstørko. Her var det et sånt anlegg inni her, så briketteringspresse. Det trur eg fakta talt er vekke. Der lagde de altså kalkstøv. De briketterte det sånn at de kunne bruka det til kalkstein da. Fikk det inn på ovnen og… Så vi lagde kalkstein då på en måte av støv. GL: Trykte du det samen då eller? KN: Ja. Pressa samen. En ___ med fordjupning i. Så den lagde vi mange tonn av. WJ: Mulig en har gjort noke lignande med elektrofilterstøv inne og. Men det tør eg ikkje sei. KN: Nei, det kan ikkje eg huska, men det er mulig at de har gjort det altså. WJ: Det er mulig de prøvde på det noken ganger. KN: Og her… detta er silo for kalkstøv. Så her kjørte de inn med lastemaskino. Og lastemaskina kom inn her, og så tappa de her da. Da var det jo ett eller ant her som fikk sylinderen til å gå. Så satt de bare maskino her og så fylte de opp i lastegrabben da som tok det ut. GL: Og det kalkstøvet var så støvete at en ikkje kunne ha det i ovnen? KN: Ja. For ovnen blir så tett da. GL: Og kor gjekk det støvet hen da? KN: Det var vel tipp. GL: På tipp. WJ: Tipp eller eventuelt salg. KN: Eventuelt salg ja. For det var jo et veldig bra produkt for å ha på plenar og gjødsling og sånt, og til å ta mose, og eg brukte det jo eg litt sjølv heima. Strødde litt sånn på, for det brenner. Når du får fuktighet på det så blir det varmt, så brenner det nesten. Du må ikkje ta for mye på, for da tar det gras og alt.
i-os-kk333-050sv.jpg
Vibrasjonsmater. Fordeling fra tilførselsbelte til siloene Sikte før fordeling i de forskjellige siloene (KN) 192
i-os-kk334-050sv.jpg
Transportbelte inn fra kalkovnen
i-os-kk335-050v.jpg
KN: ..... Er det fira siloar? To for koks og to for kalk, og så fyller du… et gitt blandingsforhold då så du styrte frå ovnen, der de mata på det som skulle på, og så kom det som en blanding fra beltet og opp og kjørte rett i ovnen. GL: Sånn som den svære firkantkanalen her, ka gjør den? KN: Det trur eg er begeret. GL: Som betyr? KN: Det er skåler. GL: Det løfter? KN: Ja. Det er begeret. Her har vi vært mange ganger og skifta skåler. GL: Men er det ferdig blanda når det er på vei inn til ovnen det? KN: Nei. Detta var bare kalk. GL: Ja vel, så vi har ikkje komt til sluttplassen ennå? KN: Nei, det er nede. Det er der det blander seg. Her oppe er det bare siloar og sikter og sånt. Kalk og koks. Her er enda et beger. Det er begeret til det. Og her er sikt. GL: Men her går der et røyr ut der, og det er då kappa utforbi. Men kor har det gått før? KN: Ja, det lurer eg på om… For det er et filter. Det er et filter. Så det trur eg gikk til… Ja, kor gikk det? Det er ikkje godt å si. Nei, eg er litt usikker på det. Her kommer kaklsteinen opp. Ferdig brent. Og så er det vel… ja, før det kommer opp så er det jo en sånn piggvals nede som knuser kalksteinen. GL: Ja, ein til sånn en. KN: Ja. Den kommer opp her, og nedi her bli det sikta, for det kommer forskjellige siloar til støv og… støv og litt større… disse passerlige som skal på ovnen då. Eller skulle på ovnen. GL: Men på tegningen så står det grovkalk og finkalk. KN: Ja. Og finkalk det er den som ___. Og grovkalken den gikk på ovnen. WJ: Eg trur noke av han gikk inn i Oddakalken faktisk. KN: Ja, den kalken brukte de og til Oddakalk ja. Det stemmer. GL: Ka tid var perioden for Oddakalk? KN: Eg kan tenka meg han starta på 80-tallet en gang den. WJ: Ja, så varte han til.. KN: Midten av/ slutten av 80-tallet en gang kan eg tenka meg. Det var han Dagfinn Langva som var veldig sånn primus motor for å få det i gang da. GL: Korfor slutta Oddakalk? KN: Før det? Vi hadde jo Oddakalk før og. For lenge sido.
193
Men så var det han Dagfinn Langva da som primus motor for å få det opp igjen å gå. For bøndene ville jo ha det. Og det var jo… du ser rundt om kring der som de brukte det, det var jo skikkelige grønne, flotte plener. Ja, og så var han primus motor på det ja og fikk det i gang. Og så gikk det vel en periode, men eg husker ikkje akkurat kor tid det stoppa. WJ: Eg trur ikkje da stoppa. KN: Gjorde det det? WJ: Nei, ikkje helt. GL: Å nei, det varte på slutten? KN: Ja, eg lurer på det. WJ: Altså, om når vi gjorde de siste krampetrekningane, da… kanskje ikkje. KN: Nei, da var det kanskje slutt. Men så lenge det gikk normalt her så trur eg det gikk altså. WJ: Ja. Eg har ikkje noke sånn salgstall for da, men eg er nok så sikker på at det gikk. Men det var ikkje så stor andel en klar… hadde større potensiale der. Det mesta gikk jo på fjorden av filterkaka. KN: Filterkaka ja. GL: Ja. Det var der en skulle hatt noge mer tid? WJ: Ja. KN: Filtekaka. Altså på dicy ja. Hatt meir tid? Ka ___? WJ: Nei, det var jo disse nye prosessane, PCC og sånn da. Men og på filterkaka til Oddakalk var da vel utfordringar. På transportsida trur eg først og fremst. KN: Det var det. WJ: Altså, få da ut. Det var ikkje veldig lett. KN: Vi hadde noe sånn blåseopplegg, så det gikk veldig mye tett og. Så da var ikkje heilt kontinuerlig produksjon. WJ: Det var vel ein operatør som jobba mykje med det meinar eg å huska. KN: Ja. WJ: Eg huskar ikkje navnet hans, men… KN: Eg veit ka han heiter, men… WJ: Eg ser han for meg, for… KN: Ja, eg og. Eg veit akkurat kem han er, men han er ikkje her lenger han. Eg veit ikkje kor han er. WJ: Å nei. KN: Nei, eg husker ikkje ka han heiter. GL: Men ser me mer bortover her nå? KN: Ja… GL: For nå er me i den høgaste avdelingen i siloen. KN: No er vi på toppen. No går vi på siloar, her og her. Her er silo, her er vibrasjon og det er transport. GL: Å ja, no trødde du på en sånn vibrasjon.
i-os-kk264-051nø.jpg
KN: Ja. Og det her er silo, og det er for koks. Og her kommer du opp i beltet.Vi kalte det for hukkerbelte. Og det er vel fordi det var gummibelte med sånne skovlar på det da. Så vi kalte det for hukkerbane eller hukkerbelte. GL: Det beltet kom opp kor? KN: Det kom opp her en plass. Eller der. WJ: Der kanskje ja. GL: Ja, det kom opp her. Det var så mørkt her no. Det er helt utrolig ka eg husker. Eg hadde ikkje huska det her i det hele tatt eg hvis eg ikkje hadde vært her inne. WJ: Du kommer til å drømme om det i natt. KN: Ja. Er det det her eller? Her er ___ ned i siloen da. GL: Ja. Nå går me på lokket på siloen. KN: Eller det hukkerbeltet, er det vekke det? At det er bare siloar her no, nei sånn her begerverk her no? WJ: Da kan væra. KN: Det så nesten sånn ut, at det er bare begerverk. WJ: Ja. KN: Men der var det hukkerbånd tidligare altså. Det ser ut som det bare er sånn begerverk her no. Eg veit ikkje akkurat kor tid de tok det inn. Det trur eg… det må ha vært etter at eg slutta her. Så her gikk det skrå begerbånd ut, og så gikk det opp her. GL: Da må me ned igjen ___? KN: Ja. Så detta er jo ikkje egentlig noe… Detta området her er ikkje egentlig noe sånn her… det skjer ikkje så mye her da. GL: Nei. KN: Det er bare siloar og vibrering… det måler du nivået i siloane da. GL: Å? Den med den snora? KN: Ja ja. GL: Kor lese du det av henne da? Nede? KN: Ja, for eg trur de stod nede og dro i ei snor og da så de på den snora kor den var hen da, hadde merka den sant. Det er finurlige greier ser du. GL: Ja. Og her er da noge løye. En liden tank. KN: Eg er ikkje sikker på ka det er for noe. WJ: Skal vi sjå… Lys opp der bare så… KN: Det er en støvsugar. WJ: Det er en Støvsugar ja. KN: Det er en støvsugar ja. GL: Å? For å gjøra reint oppå her? KN: Ja. Så her var det sikkert bare spjell og sånt imellom og så gikk det nedi ett eller ant. En silo.
i-os-kk336-050ø.jpg
i-os-kk337-050nø.jpg
194
i-os-kk339-050ø.jpg
i-os-kk338-050sv.jpg
i-os-kk341-050v.jpg
Støvsuger
Koksen kommer opp inni her hvor det går en redler. Over i vibrasjonsmater her oppe. i-os-kk340-050ø.jpg
195
HÅ: Ja, Norzink mener eg absolutt har… Det var jo støvsugerslanger som ligger rundt omkring. De koster hundrevis av tusener på hver meter. Det er jo av de gode støvsugerslangene. Bare det… KN: De har aldri vært noe flinke med det der verken når det gikk eller når det stod holdt eg på å si. Altså, vi har jo aldri vært noe flink med erfaringer med veksling og… bare tenk på lageret og, de burde jo hatt lageret og det i sammen. WJ: Ja, Oddabedriften ja. HÅ: Her står jo en haug med vibrasjonsmatera. De bare klappa i sammen og kasta det. Egentlig så burde også ha vært lov før de reiv, så burde jo folk ha fått… blant ant på toppen så står det en flott sånn derre håndvinsj, som eg er sikker på mange vill hatt tak i. Det burde jo ha vært lov å tatt med det sånn.
i-os-kk346-050v.jpg
Enda et nivå høyere opp: toppen av kk342-050,
i-os-kk342-050nv.jpg
i-os-kk344-050ø.jpg
i-os-kk343-050n.jpg
Fra siloene og opp, over til redler til Ovn III. Går bort til beltet på 345-050. Her er det ferdig blanda material til Ovn III
i-os-kk345-050n.jpg
Transportbånd er her kappa av; gikk over til Ovn III
196
i-os-kk347-050nv.jpg
i-os-kk348-050nv.jpg
Inni silo, kalk
Toppen av siloene i-os-kk349-050nø.jpg
i-os-kk351-050ø.jpg
Silo og redler (KN)
Redler som går til toppen med ferdig blanda. i-os-kk350-050sv.jpg
197
i-os-kk352-050v.jpg
i-os-kk353-050sø.jpg
Vifta til Det gamle el-filteret i østre hjørnet
i-os-kk354-050ø.jpg
Inn til el styringsrom i-os-kk355-050nø.jpg
i-os-kk356-050n.jpg
Toppen av filteret
Filteranlegget i første etg. Østveggen, bunnen av siloene. Støvfilteranlegget 198
i-os-kk357-050n.jpg
i-os-kk358-050nv.jpg
KN: Her borte er det filter til ovnane. ...... Karbidovnane ja. GL: ___? KN: Nei, det er til den nye ovnen. Det er duer og alt mulig der inne. GL: Ja, De bortaste klossane som vi ikkje skjønte i går, de er filter. KN: Detta er bare vanlig posefilter.Vi hadde jo ein fast mann vi på filter som gikk og skifta posar og… ..... GL: ___ dråpefilter? KN: Dråpefilter ja. Det er jo en 100 filtertyper minst i hver av disse kammerne her da. Og det er jo fira kammer her, og vi hadde to til sånne filter da. Eg trur det var 98 hvis eg ikkje tar heilt feil. ___. GL: Posar, er det liksom papir eller? KN: Nei, det er filtposar. Så du suger gjennom de da. GL: Blir det liggande igjen? KN: Så det blir liggande på utsido, så komme det sånn ristsyklus då. Eg veit ikkje kor lang tid eg, sånn halvt minutt/ minutt tror eg de rister de, og så detter det ned til skruer og matarar og sånt da. Så det er egentlig ikkje så veldig mye her. Det står ei vifta og litt sånn derre begerverk og… WJ: Ja, det er ikkje sånn spennande prosess her… KN: Nei, det er ikkje det. GL: Det er bare sortering… WJ: Det er sånn hjelpesystem egentlig som du må ha for å sikra totalen. GL: Det støvet som blei rista av, blei det spadd isamen holdt eg på sei, eller kordan kom det seg opp? WJ: Det er nok en tipp. GL: Ja. Men kom det ut i beger eller…? KN: Nei, vi kjørte det som regel i sånne derre… WJ: Bigbagar kanskje? KN: Ikkje bigbagar, men sånn derre… Nei, for det var så varmt og, så det brant bare opp bigbagane. Så det stod jo sånne derre… WJ: Ja, sånne småcontainarar. KN: Trekanta greier, så de kjørte ut med de der lastemaskinene. WJ: Det var spesiallaga her trur eg. KN. Ja, det var noe sånt. Så det gikk rett på tipp. For det var ikkje brukande til noen ting det .Detta er jo filter for både koks og kalk. Det er fra ovnen detta. WJ: Fra ovnen ja. Blanding.
i-os-kk360-050v.jpg
i-os-kk359-050nv.jpg
Et av Filteranlegget. for Ovn III. Sugde fra Ovn III, og de husene som hørte til Ovn III. 199
200
i-os-kk362-050n.jpg
HÅ: Her har vi då siloene. Her har vi en, to, tre, fire, og så har du vel… du skal ha… de to borteste er vel kokssiloer. WJ: Det må jo være kalk. Ka ser det ut som? HÅ: De ser tomme ut, så det er sikkert… det er koks. Den er kokssilo og den her er kokssilo. GL: Men er det her du måler opp kor mye som skal inn i ovnen? HÅ: Ja. Og då kan du kjøra då… Her står sånne ___vekter, beltevekter. Hanstigheten forteller egentlig hvor mye du kjører. Så sir du da at du skal ha så og så mange… 21 tonn med kalk kjørte vi fast, og så regulerte vi koksvekta i forhold til fuktighet og ubrent i kalken. Så hvis du har mer ubrent i kalken så har du jo mer kalkstein og då måtte du stille opp koksvekta. Og her har du då en vibrasjonsmater, en lang en som mata fram til et belte og så ___. GL: Den haugen som ligger der, det… HÅ: Ja, det er finstoff. Det er fin koks. GL: Det er støvsugd koks? Altså, det er det støvet du har tatt ut av koksen? HÅ: Ja. GL: No er en på siste stasjon før smelteovnen da? HÅ: Ja. Det var her materialen inn til smelteovnen gikk. GL: Så det var ikkje noge sånn temperatur eller… HÅ: Nei, her var det ___. GL: Men kom ha på beltet? Korleis kom han seg her ifra og opp til ovnen? HÅ: Her gikk han på beltet. Eller egentlig, på slutten så gikk han opp i en elevator helt i enden, og så på et lukka belte helt inn til ovn III. GL: Kordan ble det då sluppet oppi ovnen? Fra et belte? HÅ: Ja. GL: Koss skjedde det når beltet kom bort til ovnen? Var det då bare et hol i toppen? HÅ: Nei. Oppe på ovn III så var det jo en sånn trekant. Du har tre matebelter. Og det her beltet leverte då til en stasjon til… Det var to renner. Og når det ene beltet begynte å gå så leverte han til det. Og så var det en sånn avkasterstasjon som gikk fram… det var jo sju siloar på hver sida. Så leverte han, og når den ___ rotasjonsvakt nede i siloen, så når den rotasjonsvakta gikk, når den kom med material denne armen, så begynte den å slura, og da ga han beskjed: ”No er den siloen her full, gå ett hakk videre”. Og så gikk han til neste silo, og då var det akkurat det samme. Og så begynte han da på den andre og gjorde akkurat det samme, og helt på slutten så gikk han. For
i-os-kk363-050ø.jpg
i-os-kk364-050s.jpg
Gang i midten, nordsida av midten. Blanda el-filterstøv og kalkstøv til Ovn III. 201
som sagt, det var i en trekant. Hvis du tenker… sånn var da. Og her var da sju, og så var da sju der, og så begynte han å levera der. Så leverte han ___ der, så når han var kommen dit så stod vogna på den siste siloen. Så begynte han der, for den vogna der måtte gå et godt støkke for å komma i rett posisjon for å levera der. Så leverte han sju der, og når han var ferdig med det så begynte materialen å gå på det beltet, den leverte til den stasjonen der, videre til de sju der. Og når han har sagt at den var full så blei materialen stoppa eller beltene stoppa. Så ble de kjørt tom og så gikk de i utgangsposisjon. GL: Å ja. Det var finurlig. HÅ: Nja, det er ganske enkelt, men sånn var da.
i-os-kk361-050v.jpg
HÅ: Ja. Og den siloen som står rett ved siden av, der er det finkoks som ble blåst i rør ifra kokstørka, det er elektrofilterstøv og under sånn derre fin koks som blei sikta ut som blei kjørt til elektroden på ovn III og blei mata inn der. GL: Ja, så alt finstøv… koksstøv, det kunne en bruga på den måten? HÅ: Ja. GL: Nei, for de to siste siloane i denne enden på kokstørka, det var finkalk og brikett… HÅ: Ja, det var veldig dårlig… Vi brikketerte en del kalk for å kjøre sammens med grovmaterialet. Den andre var også til oppblåsing som ble blåst til hulelektroden. Så det var 60/40. kan du si du veide inn en 60 prosent med kalk og 40 prosent med koks. GL: Støv? HÅ: Ja, støv. Og så blei det blåst opp til til ovnen. GL: Ok. Så det var ikkje alt… En måtte ikkje deponere alt? Det var en del en kunne bruka? HÅ: Ja.
HÅ: Den her saken er litt morsom. Da må dere komme over hit da. For at det var jo en vernesak, ikke sant, så då sa de at det her var for høyt å skreva over. Så de måtte få en sånn benk, og det fikk de. Og når vi fikk den benken så kom de jo for høyt, så da fikk de et problem. Så det er ikke enkelt.
202
i-os-kk365-050s.jpg
i-os-kk366-050s.jpg
KN: ___. Og her var det masse sånna matarar under her som vi jobba mye med. No kommer vi til her de blander. Her er det då utmatinga til ovnen. Så her mater de ut fra koks i dissa to meiner eg, og så var det to stykk ifrå kalk. Hvis ikkje det var tre frå kalk. GL: Og då kommer det ut på et belte inni her? KN: Ja. GL: Dette er et belte? KN: Ja. Eller vibrasjonsmatar er det.Vibrator. Du ser det er sånne fjører her. De gjør at det beveger seg sånn. .......
Under kalk- og kokssiloane: Innmatinga til Ovn III. Koks-og kalksiloene, blir blanda ned på vibrasjonsmateren som står her. Går under heila greio, alle siloane. Kalk her. Lengst i øst koksen. 21 tonn med kalk, 11-13tonn med koks..
i-os-kk367-050s.jpg
i-os-kk369-050sø.jpg
203
KN: Ja. Så da gikk han jo… han gikk sånn ..... Så her er det jo som sagt… då er det vekt og her. De vege inn kor mye de skal ha innpå, og så samma med kalken her. Og så får de blandingsforholdene då som de skal ha på ovnen, om det er 40/60 eller om det er 55/45, alt etter som… Det er eg ikkje sikker på koss de… kor blandinga der var. WJ: Da kunne være litt sånn avhengig av ubrent og fixé og, altså karboninnhold og brenningsgrad. GL: Men når med snakke om liksom blandingsforhold og… kor nøyaktig var det? Det er jo mange tonn i den ovnen. Kor nøyaktig… WJ: Erfaringsmessig var da gjort… det var vel erfaringstal mykje? KN: Ja. WJ: … så lå det noken grunnberegningar til grunn, men det var erfaringstal som var… KN: Eg trur det blei ganske nøyaktig og altså. GL: Ja, på kilo eller på hekto eller…? KN: Då tenke eg vi sir på 100-kilos orden. WJ: 100 kilo. Ikkje kilo.
i-os-kk370-050s.jpg
i-os-kk371-050ø.jpg
Kompressor for å blåsa koksstøv, rensing. kapsel for reimskivene foran, kompressor bak grå, såvidt synlig. (KN)
Her har det stått ei vekt. Da de la ned Ovn III, skulle de ta vare på kalken. Fuktigheten i koksen, og ubrenten i kalken bestemte variasjoen mellom de 11 og de 13 tonn. Ubrenten ville forbruke koks for å brenne over til kalk i Ovn III.
i-os-kk372-050sø.jpg
i-os-kk373-050s.jpg
De 21+11/13 ferdig blanda til redleren som går til topps. 204
GL: Ja. ___, der er det en løyen topp på det røyret. Det ser ut som.. KN: Det er bare et luftuttak. Ja, for det er en kompressor som står der. WJ: Ja, det er vel en kompressor. KN: Og de her og var det litt tull med. Her blåste de vel ett eller anna… Var det koks eller var det… Så det er bare et luftuttak. Eller inntak heiter det. WJ: Kanskje inntak. KN: Og her er to sånne skovlar, det er to åttatall som går inni kvarandre liksom. GL: Å ja, men ka sku de med lufta inni her? Var det en slags… KN: Det var for å blåsa opp støv. GL: For å rensa lufta her inne?
KN: Nei, for å blåsa støv. Transportera det altså. ___ som vi tok det ut eller gikk inn på ovnen eller ka de no gjorde. GL: Det er en del av å holda det reint eller? KN: Ja. GL: For å frakta vekk? KN: Ja. Få det vekk, ja. Det er jo samma der og.
KN: Her inne var det jo matar som vi jobba veldig mye på. Det er en sånn slusematar som står der borte, akkurat ved trappa der.Vi holdt på med ___ der og. Det var veldig… GL: Ka mata den? KN: Den mata koksstøv. GL: Koksstøv? KN: Ja. Det gikk ofta tett og faen… HH: Det er mye som dreier seg om støv her. KN: Ja, det er det.Vi produserte veldig mye støv, ser du. WJ: Ja. Det er enorm støvmengde. KN: Det er mange tonn ja. Bare den mataren gikk jo… GL: Ja, då seie du mata… da var det å mata ut då? KN: Ja, matar, det var bare en rund sak med masse klattar på… så detter det ned og så mater du. Så sku det blåsa da, ___. Men det som var så voldsomt, det var at vi hadde blåsar i stedet for sug. Når du blåser så går det hol i et rør og ___ og… Hvis du har sug, så kommer det ikkje noe ut aikavel. Da kommer det kanskje ein og anna som detter ut sånn. GL: Korfor hadd me blåsar her?
KN: Det er billigare det vet du. For når du har sug så må du over filter og masse sånne derre… WJ: Då drar du det andre veien på en måte. Då drar du problemet andre veien på en måte. Mens blåsare kan vel være meir effektive hvis da er tett. KN: Ja, de er meir effektive de. WJ: Men det er alltid en avregning om det er blåsing eller suging som er lurt. KN: Suging er mye finare for miljøet innvendig i alle fall. GL: Og en lekkkasje då gjorde ikkje så mye? KN: Nei.Vi hadde jo bare blåsarar, så det var jo ikkje noe sug.Vi blåste jo i øst og vest. Og det var mye gummi og streng. Og tape. Det var det altså. Det var ikkje tvil om noe ant. ___. Her inne og stod noen kompressorar som leverte til dicy. Inne her.
i-os-kk371-050ø.jpg
Inn til venstre fra dette bildet::
Oppover fra dette bildet; på toppen av Ovn I, var det et rom som vi kallte for Lysthuset, for det var så jævlig der oppe. Mellom Ovn I og Ovn II hadde de kompressorrom nede i bakken, og det kallte de for Rosekjellaren. For der var det også jævlig. Mye gass og småekkelt. (KN)
205
KN: Her inne var det jo en matar som vi jobba veldig mye på. Det er en sånn slusematar som står der borte, akkurat ved trappa der.Vi holdt på med ___ der og. Det var veldig… GL: Ka mata den? KN: Den mata koksstøv. GL: Koksstøv? KN: Ja. Det gikk ofta tett og faen… HH: Det er mye som dreier seg om støv her. KN: Ja, det er det.Vi produserte veldig mye støv, ser du. WJ: Ja. Det er enorm støvmengde. KN: Det er mange tonn ja. Bare den mataren gikk jo… GL: Ja, då seie du mata… da var det å mata ut då? KN: Ja, matar, det var bare en rund sak med masse klaffar på… så detter det ned og så mater du. Så sku det blåsa da, ___. Men det som var så voldsomt, det var at vi hadde blåsar i stedet for sug. Når du blåser så går det hol i et rør og ___ og… Hvis du har sug, så kommer det ikkje noe ut alikavel. Da kommer det kanskje ein og anna som detter ut sånn. GL: Korfor hadd me blåsar her?
KN: Det er billigare det vet du. For når du har sug så må du over filter og masse sånne derre… WJ: Då drar du det andre veien på en måte. Då drar du problemet andre veien på en måte. Mens blåsare kan vel være meir effektive hvis da er tett. KN: Ja, de er meir effektive de. WJ: Men det er alltid en avregning om det er blåsing eller suging som er lurt. KN: Suging er mye finare for miljøet innvendig i alle fall. GL: Og en lekkkasje då gjorde ikkje så mye? KN: Nei.Vi hadde jo bare blåsarar, så det var jo ikkje noe sug.Vi blåste jo i øst og vest. Og det var mye gummi og streng. Og tape. Det var det altså. Det var ikkje tvil om noe ant. ___. Her inne og stod noen kompressorar som leverte til dicy. Inne her.
i-os-kk374-050s.jpg
i-os-kk375-050s.jpg
HÅ: Ja, det var det begerverket. GL: Og det kalte du for… HÅ: En redler. Eller et begerverk kan du jo også kalla det. Det er egentlig akkurat det samme. KN: Ja, men skjønner ikkje korfor det går i begerverk der. Eg huskar det ikkje. Ser du det? Den mater rett inn i begerverk der. Ja, no husker eg det. Ja, for før, så gikk det rett på beltet opp og ut sånn, men no gikk det opp i begerverk. Derfor kom det begerverket. Så gikk beltet… då gikk de bare sånn. At beltet gikk ikkje opp på skråbakken og opp her, men det gikk rett opp her og så gikk det bortover til ovnen. GL: Så skråbakken var uden virksomhet de siste åro? KN: Ja. Så det her var Agder Maskin som leverte og. Eg husker ikkje ka det heiter det der beltet… GL: Men det går… Kan me sjå det fra utsiden dette her? KN: Nei. Det er revet. Det er revet heila det. GL: Men det går opp til toppen av det bygget som me var… HH: Den der rød kanalen som går ut… GL: Ja, der er en rød landgang… når du står ude så er der en rød liden sneip som stikke ut på toppen. KN: Er det det ja? Eg trudde det var vekke alt eg no. HH: Ja, det er vekke, men det er en del som stikker ut på det bygget her. GL: Me kan se det når me kommer ut. KN: Ja, eg må nesten se når eg kommer ut. GL: Ok. Men dette er på en måte siste biten. Det er et beger me ser her nå? KN: Ja.Vi bare fyller… WJ: Oi, det er fullt av kalk det ja. KN: Detta og var jo en ganske ny sak då. GL: Ja, den ser jo heilt ny ut. KN: Så eg vet ikkje eg kor tid det kom… Var du her når det kom, eller var det komt når du… WJ: Eg trur da var komt når eg kom. Eg kom i 99 veit du. KN: Det var vel komt då ja.
206
CO2
KOMPRESSORHUS 204
i-os-kk376-204ø.jpg
i-os-204-kompressorhus-farge.jpg
i-os-kk013sø.jpg
BESKRIVELSE AV FABRIKKBYGNINGENE ODDA SMELTEVERK A/S, ODDA
204 Kompressor hus (1950) Påbygget 2 trafo Bygningens bærende deler er av stålkonstruksjol med söyler 3.00 m senter til senter av kanaljern NP 20. Lengden er 21.00 m, bredden 7.50 m til senterlinje av hjörnesöylene. Höyden til underkant av takstolene er 7.50 m og til mönet 10.00 m. Alle stålkonstruksjoner er tatt fra det gamle cyanamidlager, som stod der hvor Dicyfabrikken nå er.
207
5.50 m over gulvet er söylene forbundet med tversgående dragere av I bjelker NP 30. På disse ligger mindre langsgående bjelker som underståottelse for rörene fra kompressorene. I feltene mellom dragerne og bjelkene er lagt et gulv, ca. 70 m2, av galvaniserte gitterrister, unntatt förste felt fra nord som er åpent helt til taket, som bæres av stål takåser. Taket er röstet og tekket med Robertsonplater.Veggene er av 15 cm betong og gulvet av betong på kult. 157 m2 + 70 m2 = 227 m2 1680 m3
i-os-kk377-204sø.jpg
i-os-kk378-204sv.jpg
10-i-os-204-kompressorhus fotostandpunkt.jpg
rom for strøm, styreskap, trafo : dvs. el-rom
i-os-kk379-204s.jpg
i-os-kk380-204s.jpg
rom for strøm, styreskap, trafo : dvs. el-rom
i-os-kk381-204n.jpg
i-os-kk382-204ø.jpg
Her sto komressorene som trykte gassen ned til Dicyèn.Trykking for transport.
208
HÅ: Og her var det huset som var til kompressorene til Lindehuset. DEO: Er det ingenting der inne no? WJ: Nei, de blei vel kanskje solgt dei eller? DEO: Har de fjerna alt her? HÅ: ___. Der står en sykkel. WJ: Ja, da gjer da visst. Å ja, en motorsykkel til og med. Vanskelig å sei om han ser ut til å være i bruk. WJ: Nei, vi ser jo at da er mykje kalk igjen. HÅ: Det var det. DEO: Da tar vi og avslutter intervjuet her då hvis ikkje det er noe meir. DEO: Skal vi si då at intervjuet er ferdig? HÅ: Ja, er ikke det bra? WJ: Ja, det blei veldig bra det.
INTERVJUSAMLING NVIM Hovedprotokoll
Band/Intervju nr : Medieformer / arkivnr:
OS-21 Original:OS-DVC8
Informant (namn): Personlege data: Adresse:
Inge Harald Seljestad
Intervjuar: Prosjekt:
Lars Ove Seljestad rk 2002 Dokumentasjon av Odda Smelteve
IN: Ja, altså her var jo sånne ting som vi måtte passa oss for heile tida. Derfor var det ofta to elektrikarar sammen, på grunn av at vi måtte då passa oss for om det var gass. WJ: Hadde en gassmålarar med seg? IN: Ja, hadde i neven. Satt i en sånn, så brakk de av tuppen. Og så stod ein og pumpa og så om det var gass, og så så vi at ”Nei, det ligger på grenso.Vi får prøva å væra kjapp. Og vi fikk jo litt vondt i hovet av og til, selvfølgelig. Det var jo ikke å legga skjul på. Men sånn var det og det aksepterte vi at vi visste at det var gass. WJ: Kor tidlig hadde en med sånn gassmålar? Var da frå første dag da eller? IN: Nei, du kan si, alle områder trengte vi ikkje det. WJ: Nei. IN: Nei, det gjorde vi ikkje. Men du kan si oppe i smeltehuset, hvis du var oppe på ovnane eller smeltehuset, eller du var inn i området her, då passte vi oss. Eller opp på kokstørko her kunne du og enkelte plassar.
Kopi:OS-CD8
Kopi:OS-VHS8
Personnr:
Røldalsvn. 94 5750 Odda
Juni 2002 Dato for opptak: Lengde på opptak (tid): Kent Tore Svåsand Utskriving: Sidetal intervju:4 sider
Korrektur:
Dato:
Kontekst:
huset. I 1994 blei han ert i 1990, og då begynte han i Kjøle Inge Harald begynte på Smelteverk vnen. Kalko Førstemann på et. Både far, bestefar, oldefar en hans som har jobba på Smelteverk Inge Harald er 5. genersjon i famili og tippoldefar jobba og der. skift. emann i kalkovnen, og det og gå splass. Han snakkar om jobben som Først ratskap og Smelteverket som arbeid kame om ”, turen kskul ltever ”Sme Han fortel om systemet som kom i 2001. lønns nye det om han rane og Sant fortel 3 tappa På side t, om de to ein historie som går igjen på Verke På slutten av intervjuet fortel han
IN: Ja, detta er då gasskompressorhuset som då gasskompressorane som då tok kalkovnsgassen og pumpa ned til Dicyfabrikken. Og her inne var det veldig, veldig mye gass. Og her var det mange gasskompressorar, så her måtte vi være forsiktig. Men bare det at vi måtte inn og skifta børstar og sånt på motorane som var her inne. Og då måtte vi bare inn her. Så av og til så måtte vi til med friskluftsmaska med slange og greier for å kunne utføra jobben her inne. .... WJ: Ja, kompressorane var vel kanskje i en stand som gjorde at de var brukbare. IN: Den som stod her var ganske ny. WJ: Ja. Den siste var ganske ny. Den store der tror eg ja. Og så var de eldre… Spesielt… IN: Men de var jo… ja. WJ: Var det mykje trøbbel med dei når dei var i drift eller gikk de ganske…? IN: Det var ganske stabile greier. Det var det.
Peter.
OS-21 Seljestad, Inge Harald_forsida
1
NVIM i samarbeid med Arvid Aga filma hele prosessen ved Odda Smelteverk i 1998. NVIM v/Lars Ove Seljestad foretok intervju med 45 ansatte ved Odda Smelteverk i 2002.Tema var arbeidsforhold, samhold, fagforeningsarbeid, velferd. NVIM v/Brita Jordal foretok intervju med Halvor Johan Bådsvik. Samtidig fotodokumenterte NVIM v/ Harald Hognerud hele produksjonsprosessen ved Smelteverket.
209
KALK
PRIESTOVNEN 046
i-os-kk390-046s.jpg
i-os-046-priestovn-farge.jpg
210
i-os0603
i-os-kk395-046ø.jpg
i-os-kk383-054v.jpg
i-os0304
211
i-os-kk384-054nv.jpg
i-os-kk385-054n.jpg
BESKRIVELSE AV FABRIKKBYGNINGENE ODDA SMELTEVERK A/S, ODDA
57 Dögnsilo for kalkstein i Priestovnen (1956) Denne silo ligger like inntil råstofflageret mellom söyle 4 og 5 på vestre side. Toppen er på kote 22.80.
bredde 4.50 m og höyde 6.30 m. Kapasiteten er 170 – 200 m3 eff. Den er understöttet av 4 söyler 100 cm x 50 cm. De er fundamentert ned til kote – 6.75. (29 m2) Under bunnen er en tappetut med forbindelse til skiphoist opp til toppen av ovnen.
Dens innvendige mål er: lengde 6.50 m,
i-os-kk386-054v.jpg
i-os-kk388-054sv.jpg
i-os-kk387-054nø.jpg
IN: Det er spillet til Priestovnen. Og detta er viften til Priestovnen. WJ: Ka ser vi her? IN: Ja, detta er jo då spillene til Priestovnen så det var og en tranpsort som du ser var i ei sklia opp. Og her var spillene som kjørte inn til Priestovnen. Når eg begynte på Odda Smelteverk så var Priestovnen i drift. Og då holdt faktisk produksjonen til bedriften gåande. Men då var det ovn I og ovn II som gikk. Men når de skulle… de måtte jo ha større kalkovnsproduksjon når ovn III kom i drift. Og det var jo derfor de blei ombygd. Og her står jo spillene, og det er jo heilt utrulig at du finner den typen utstyr ståande intakt, for det er det jo faktisk. Det er jo girkassa her, og her er jo motorar. Og de motorane som står her, det er jo 25 periodars motorar, og det er jo ikkje 50 periodar. For bedriften her hadde jo då 25 periodar, og det blei sakte men sikkert lagt om til 50 periodar. Vi i Odda hadde jo blinkande lys vi. Men så kom jo det då. Og Smelteverket, den svære bedriften som hadde 25 periodar då. Så det blei sakte men sikkert bygd om avdeling for avdeling. Og det første vi gjorde, det var ikkje motordriften, men styringsanleggene som blei då bygd om til 50 perioder. Men et spørsmål Randi; er de svære viftene som vi
i-os-kk389-054sv.jpg
212
ser ___ bygget der, er de ute… Er de solgt eller ka er de? DEO: I det bygget der? Det har ikkje vi komt inn i. IN: Der var sånn svær vifta som då leverte. Du ser jo røyrene ut derifra, går inn på kalkovnane for å holda det… du kan jo si… du må jo ha luft for å få fyring ikkje sant. Men når du ser røyrene og alt som er her, så var det et område her, det var om å gjøre å være forsiktig, for her kunne jo væra gass. Så her gjekk en helst utenom. Men det er jo bare det at eg får litt frysning når eg kommer inn her, for det er lenge siden eg har vært her no. Men det har ikkje forandra seg mye. Og oppe her… inn der, der err jo maskinhuset til den kybeltransporten. Inni det huset der. Så der står det ustyret som då dreiv detta. Så mye av det som du ser av motordrift her, det er 25 perioder. Men det blei som sagt sakte men sikkert øve. WJ: Korleis foregjekk den omleggingen? Var da masse utfordringar med da? IN: Nei, det var… etter kvert som vi moderniserte avdeling for avdeling, for det blei gjort stykkevis og delt, så blei detta skifta ut. Og nye anlegg blei jo då 50 perioder. WJ: Måtte du gjere det når du hadde
i-os-kk391-046sv.jpg
i-os-kk392-046n.jpg
i-os-kk393-046n.jpg
i-os-kk396-046nø.jpg
driftsstans ei stund eller kunne du ta det bare sånn fortløpande uten… IN: Nei, detta var jo skikkelige planlagte ting, så det var jo ganske omfattande når du la om. Eg har jo vært der i den alderen eg er i dag, så når eg begynte her så hadde vi jo Toppen, de hadde jo då egen linja opp med to transformatorkioskar. Og de hadde 50 periodar, og det hadde ikkje vi andre. Men de hadde 50. Og derfor var det en generator som var dreven av en 25 perioders motor her nede som leverte 50 perioder til Toppen. RB: Kem budde på Toppen? IN. På toppen budde ledelsen for Odda Smelteverk, og de hadde 50 perioder. RB: Så de hadde ikkje blinkande lys de då?
IN: Nei. Det hadde ikkje de. Så den linja måtte vi jo selvfølgelig befara og holda ved like. Så det var et sånt minisamfunn på mange måtar. Det er heilt sikkert. På alle mulige måtar. Eg kan godt si det at på instrumentverkstedet kunne vi gå å få ordna klokko hvis at det kneip, så her kunne en faktisk få gjort det mesta.
BESKRIVELSE AV FABRIKKBYGNINGENE ODDA SMELTEVERK A/S, ODDA
46 Priestovn maskinhus (1948) påbygget hus over topp Bygningen er av stålkonstruksjoner, 10.36 m lang x 5.49 m bred mellom hjörnesöyler. Den er laget i England av engelsk profilstål. Det er 4 söyler av 7” x 4”H profil i hver langside. Den vestre vegg er 5.64 m höy og den östre 2.72 m. Taket som altså skråner fra vest mot öst, er understöttet av 4 takstoler med åser av vinkelprofilstål. Både vegger og tak er kledd med bölgeblikk.
213
I 1956 ble der opfört et tilbygg langs nordre side. Östsiden går i flukt med östre vegg på maskinhuset og er 4.0 m langt. Den nordre vegg er også 4.0 m og går vestover. Alle konstruksjonsdeler er av stål. Taket bæres av 2 takstoler og både vegg og tak er kledd med bölgeblikk. Taket er i flukt med maskinhustaket. 57 m2 230 m3
i-os-kk397-046ø.jpg
i-os-kk399-046s.jpg
i-os-kk400-046sv.jpg
i-os-kk401-046nv.jpg
Priestovn, kübelbane i-os-kk402-046n.jpg
i-os-kk404-046v.jpg
214
i-os-kk406-046nv.jpg
i-os-kk403-046n.jpg
i-os-kk405-046v.jpg
215
i-os-kk407-046nv.jpg
_DSC6147.jpg
i-os-kk408-046v.jpg
Hans Ă&#x2026;bodsvik og Knut Nistov, tidligere ansatte ved Odda Smelteverk Finn Jøsendal, tidligere ansatt ved Zinken
i-os-kk409-046v.jpg
i-os-kk410-046v.jpg
i-os0686.jpg
216
i-os-kk411-046nv.jpg
i-os-kk412-046nv.jpg
foto til ventre (i-os-kk411-046nv), skorstein til Priestovnen: WJ: Eg syns de passar mer med den eldre. Der oppe er det sånn Venturi, med sånn ring og slangar og dyser… GL: Å ja, sånn kjenner en igjen den. KN: Ja. Samma som der. HH: Ka slags funksjon kan det herre ha? KN: Nei, det har vært noe avsugsgreier det her og, men detta er til Priestovnen da. Og det har ikkje gått så lenge eg har vært her. WJ: Nei. 50- tallet da. KN: Ja, sikkert noe sånt. WJ: -56 trur eg han var stoppa.
i-os-kk413-046n.jpg
Oljetank til brennarene på Ovnen. HC-vifta står bak. Mellom tanken og vifta; oljepumpe for å få opp olja.
Mellomrom midt i med mye rot, mye allerede revet. i-os-kk414-046n.jpg
Kompressor under filteret, rett utenfor Kontrollrommet. Blåste opp kalkstøv, finstøv.Vifta bak til Filteret. 217
i-os-kk415-046nv.jpg
i-os-kk416-046sv.jpg
i-os-kk417-046s.jpg
i-os-kk418-046ø.jpg
218
KALK i-os-kk419sv.jpg
VIFTEHUS
i-os-kk420n.jpg
Her sto viftene til Kalkovnen
i-os-kk421sø.jpg
i-os-kk422sø.jpg
219
KN: Altså, hvis det var noe som var litt kritisk så var det jo de avgassviftene her inne. Ellers så trur eg ikkje det var noen sånn derre… Eg kan ikkje akkurat huska at det var noe som var sånn veldig kritisk. Det var jo helst ovnen det som var det store problemet. GL: Når du seier avgassviftene, ka er det for noge? KN: De tok gassen ifra kalkovnane og brukte han nede på… WJ: Dicy. GL: Ja. Det er de CO2- viftene? WJ: Ja. CO2- viftene. GL: Det er de som står heilt oppe på toppen? KN: Viftene står ikkje på toppen. GL: Nei vel? KN: Viftene står her nede. GL: Ja vel… WJ: De står nede ja. GL: Ka er de der rusta…? WJ: Da er vel sånne syklonar da. KN: Å ja. Det er syklonane ja. Det er meir for å ta ut støvet fra lufta. GL: Du skal få støvet ut av den lufto? KN: Avsugene på ovnen. Så samler du det opp i… Kor det gikk henne? WJ: Det gikk på tippen trur eg. KN: Ja, det gikk i et sånt rør her det. Ja for det kom ut der det. GL: Men avsuget, er det CO2 du suger av då? Ka er det avsuget? KN: Ja, er det CO2 eller er det CO? WJ: Nei, det er CO2. GL: Ja, så det er for å ta ut støvet av CO2? WJ: Ja, du vil ikkje ha det støvet inn på dicyen. Så derfor så tok du da ut. GL: Så støvet tar du av der oppe, men vifto som drar heila greio står her nede? KN: Ja. GL: Å ja, de viftene veit ikkje eg kor er. Kor er de? KN: Vi kan no gå bort å se på de. ....... KN: Detta var det mye tull med. WJ: Ja. Her og er støvanlegg. Her var det mye som gikk tett. GL: Dette er viftene? KN: Nei.Viftene står inne der. GL: Det er motoren til…? KN: Nei, detta er bare avsug til… Ka er det avsug til da? Eg huskar det ikkje.. WJ: Kor kommer det inn der då?
i-os-kk424nø.jpg
Pumper til diesel når vi skulle fyre med diesel.
i-os-kk426sv.jpg
i-os-kk427nv.jpg
i-os-kk428n.jpg
Vifta til kalkovnen.
Vifta til kalkovnen. 220
KN: Men denne herre her, det er sånn ____ og blåst opp i kalksilo her oppe. Men denna var det mye tull med. Det gikk tett og mye tull. WJ: Det er der det er masse ___ og greier. ikkje heilt… GL: Ja, så dette er på en måte for å kosta opp kalk som har komt litt på avveie? Tar du det opp i siloen? KN: Ja, du tar det opp i siloen då og så går det på ovnen og… WJ: Inn i elektrodene. KN: Den her og var det en del arbeid med. Og denne pumpestasjonen her nede. .... KN: Detta var ei vifta som det var ein god del arbeid med. Og her er det sånn lager som er med sånn her tåkesmørning som stod på heila døgnet, heila året rundt. Så her var det mye arbeid. Det var trangt ser du, sant. Sku ut her med ting og tang. Så det var veldig sånn fuckete for å bytta og gjøre detta her. WJ: Ja, du ser de er ganska gamle de eldre og. KN: Ja, det er ___ så blir det det vet du. WJ: Solide maskiner. KN: Solide greier. Og her er sånne slurekoblinger med oljekobling da. WJ: Ja. GL: Men disse viftene dreiv… KN: Det er gassen som vi snakte om. GL: Den var den som fekk han til å gå der du ville han skulle gå? KN: Ja. Til dicy. GL: Murstein. KN: Ja. GL: Er den med vilje for å ta lyd eller? KN: Ka? GL: Om mursteinen… Er det valgt sånn holete murstein for å dempa lyden? KN: Nei. Sikkert ikkje. Det er vel bare tilfeldig at det er sånn trur eg. WJ: Ja, eg trur da. Da er for gammalt til at en tenkte på da trur eg då. KN: Det var nok det. GL: Det er murstein på taget og? KN: Ja, det er det det ja. Jo, det er murstein. Det har eg nå aldri lagt merke til. Men detta her var sånn problembarn egentlig. Det var Rolf Myrheim veldig påpasselig med, smørte og hadde olje på da heila tida og…
i-os-kk429n.jpg
NN: Men kanskje dåkke har noen bigbags vi kan overta? KN: Bigbag ja. NN: Ja, som er ukurant. KN: Ja, vi har det. Eg meiner det står en del oppe på ___. Eg lurer på om Granden ikkje har en palle der oppe som ikkje ___. HÅ: ___. KN: Men det trur eg er ordna opp i. HÅ: Egentlig så var det jo Zinken som… NN: ___. HÅ: Det er rart at vi ikke kommer inn til… NN: Han som er medeiger i SNU? Ja, det er to Gadaffier. WJ: Norzink har. HÅ: Ja, Norzink mener eg absolutt har… Det var jo støvsugerslanger som ligger rundt omkring. De koster hundrevis av tusener på hver meter. Det er jo av de gode støvsugerslangene. Bare det… KN: De har aldri vært noe flinke med det der verken når det gikk eller når det stod holdt eg på å si. Altså, vi har jo aldri vært noe flink med erfaringer med veksling og… bare tenk på lageret og, de burde jo hatt lageret og det i sammen.
221
i-os-kk423sø.jpg
KN: Detta har ikkje gått så lenge eg har vært her. Du ser den jernkonstruksjonen utenfor vinduene, der kjørte de opp kybelen før, opp på den gamle Priestovnen da. Så detta er spillet til det da. Eg vet ikkje kor tid den har stoppa, men det var i hvert fall før eg begynte her da. WJ: så det er spillet altså? KN: Ja. Du ser vaieren går innpå der og så sånn… GL: Men kan det være vifta til Priestovnen dette som aldri har gått mens du var her? KN: Nei, den har ikkje gått den der heller. WJ: Det er ikkje utenkelig da. GL: Er ikkje det ei vifta det? WJ: Ja, der ser du jo veldig godt at det er vifte. KN: Her gikk det jo et rør. Eg husker vi måtte alltid krype under her… WJ: Ja, det stemmer da ja. Og der ser du inni der. KN: Eg veit ikkje om det her har vært i bruk noe eg... Detta går til Priestovnen, så det har ikkje vært i bruk. WJ: Da trur eg ikkje har vært i bruk nei. KN: Vifto er her den. Eg trudde ho var vekke eg. GL: Å ja, så den landgangen der, det er med det båndet som… KN: Ja, det er det kalkbandet som… Det går ut ifra kalkovnen da, oppi den vibrasjonssikta der oppi kjølesiloen, så går det gjennom ovnen, og så kommer ned og går ut på beltet her då. GL: Den gasskompresjonen, ka var det til? KN: Gasskompresjon? GL: Altså det er et rom her som heter gass… WJ: Gasskompressorarane. Nei, det er i forbindelse med gass til dicy det vel. Altså, kompressor på den sida. KN: Ja, de som står der inne ja. Det kompressorrommet der ja. De gikk veldig bra da for å si det sånn. Det var ikkje mye tull med de.Vi skifta ut ein da.Vi fikk inn ein Nessco-kompressor meinar eg det var. Men ellers trur eg det gikk veldig bra. Det var ikkje mye tull med de altså. WJ: Da er solgt og. Dei trur eg kunne selgast. De er vekke i hvert fall. GL: Ka var det de gjorde? WJ: Transport til dicy. Det er sånne blåsarar. Framskaffa trykk for å blåsa gassen bort på dicyen og inn i reaktorane. GL: Må en både ha vifta og trykk? KN: Ja, de kan suge ut av ovnen. WJ: De suger ut av ovnen ja. Og så transportera de vel til blåsarane, og blåsarane øka trykket sånn at du får drivkraft for å… GL: Du kunne gjøra begge deler? WJ: Ja. Ellers ville det gått veldig seint for å sei det sånn. Du må ha et visst trykk inn i reaktorane på dicy og. Noken bar vil eg tru.
i-os-kk425n.jpg
Spill til Priestovnen
222
i-os-kk430nø.jpg
i-os-kk433sø.jpg
i-os-kk434sø.jpg
transport
smørebua og hus nederst i kokskanalen Smørebua og hus nederst i kokskanalen. Kan gå ned til kulvet under bakken også.
i-os-kk435ø.jpg
i-os-kk432ø.jpg
i-os-kk436nø.jpg
Hus med sentrifuge for å fjerne fuktighet og slangepumpe for slam med PAH inn i Kalkovnen. Hensikt: ikke PAH i naturen, men klebra seg til kalkstein som ikke fikk brenne opp. Så ga dårligere kalkbrenning..
i-os-kk437n.jpg
Inni Smørebua 223
KN: For vi hadde jo tegningar på det. Ja. Her inne var det smøraren hadde bua si. HH: Ka… Var det en kybel og eller? KN: Ja, det var til gamle Priestovnen det. Så den har eg aldri sett i bruk då. Den stoppa før eg begynte her. Her var det smøraren hadde bua si. Her går vi inn til… Den er sveist igjen den. WJ: Den er sveist igjen ja. KN: Det er sveist igjen det. Akkurat her kommer beltet opp ifra under her. Under hele Skalltaket så er et belte… eller begge beltene går den veien. Og så fra den enden og bort til midten her, der er det koks på beltet som går ned her og opp til kokstørko her. Inn i det røret der ja, og den vei så går kalken opp der og så tar de ut subben, og så er det døgnsiloar der oppe og litt sånt forskjellig. ___ som en tar ut igjen, og så går det inn på… GL: Ja, gjøno der.
NEDKJØRING OG KONKURS EL: Men ein opplevelse, det var nå heilt på tampen, som eg syntes var veldig viktig den gangen, det var det at då skulle vi jo forsøke å kjøra på detta nye konseptet våras, bare med å brenna kalk for å laga gassen meir… for å laga CO2 gassen ned her. Og det er klart at då skulle vi ha nok gass for å kunne produsera CY-50 og dicyandiamid. Og den perioden der så var eg ganske sikker på at det var veldig mange som ønska at vi ikkje skulle klara å innfri og produsera den gassmengden og styrken som skulle til for å holda disse to anleggene i drift. Og detta var jo heilt på tampen før det stoppa, men vi jobba som noen villmenn for å bevisa at vi hadde nok muligheter for å produsera ønska volum av dicy og CY-50. Så konklusjonen våras det var det at hvis vi hadde fortsatt… så det argumentet som noen på den tida gikk rundt og forsøkte å etablera, nemlig at det var ikkje liv laga på grunn av at vi ikkje hadde nok gass til å produsera disse to produktene. Det var jo 100 % feil. .... Så vi produserte 300 tonn dicy i uka pluss at vi hadde den CY-50 produksjonen som var avtalt i forhold til Japan og… så det går i alle fall ikkje an å si at vi ikkje var i stand til å produsera det vi skulle. GL: Men var det folk på anlegget, eller var det lokale eller var det andre som meinte at…? EL: Ledelsen på Smelteverket, en del av den, de mente at… altså, etter mi meining, så var det jo sånn trinnvis nedtrapping. Ein del av oss blei jo lurt at de virkelig jobba med det her reduserte konseptet der vi skulle kutte ut karbid og cyanproduksjon og kjøpa inn disse råvarane sjølv. Det er klart at no viste det seg i ettertid at der var det så mye mystiske avtalar som ikkje vi kjente til, men en del månar eller kanskje et halvt års tid så trodde en del av oss på detta her og gjorde alt vi kunne for å få det til. Men det er klart at vi hadde ryggen mot veggen, for vi spilte ikkje på lag med de som lot som om de var på lag med oss. De i Amerika hadde heilt tydelig ingen interesse av å kjøra detta vidare. Det var bare en gradvis nedtrapping. Og lata som vi skulle satsa og var veldig bekymra for framtida, men de hadde aldri
224
noe planar om å laga noe meir ut av detta etter mi meining. WJ: Eg prøver å være stolt at vi klarte å visa da teknisk, men økonomisk så så vi vel underveis at detta skulle godt gjerast. EL: Ja, for vi så jo detta at dicyprisane våras var jo selvfølgelig alt for lave i forhold til det som vi burde hatt. Derfor er det jo ekstra trist å se utviklingen på dicyprisane no etter vi la ned og disse årene som er gått. GL: Nå har han steget? EL: Ja, han har steget noe vanvittig. Det er sånn to-tre gangar, så det… .... HH: Kem er det som har tjent mest på at Odda Smelteverk blei lagt ned? Degussa eller? EL: Det er et godt spørsmål. Det er ikkje meg i hvert fall. HH: Nei, eg tenkte på konkurrenta og sånn. EL: Ja, det er jo klart at det var jo masse spekulasjoner omkring dette her med Degussa og avtalar som eigarane våras eventuelt hadde gjort med de. Men det er klart vi har no våras tankar og meiningar alle sammen om ka som skjedde, men ingenting av det er noe som kan bevisast fra vår sida, så det blir nå… Men det var jo klart at det blei jo fortalt til oss som jobba her og til kommunestyret i Odda at den cyanamiden som blei kjøpt fra Tyskland, den skulle være en del av det vidare konseptet der vi skulle produsera CY-50 og dicyandiamid. Men etterpå viste det seg det at det var inngått avtale om at de råvarene som vi kjøpte fra Tyskland skulle ikkje brukast til å produsera CY-50. Og eg har sjølv sett det avtaleutkastet der vi etterlyste ”Kor er side sju, åtta og ni”. Og han som satt der med det, han blei veldig urolig og sa det at han hadde ikkje sett det han heller. Men det var sidene som heilt tydelig kommenterte ke vi hadde lov å produsera av konkurrenten våras. Og det er jo klart at bare den historien der og viser jo alt detta spillet som pågikk bak oss som ikkje vi var obs på før det var for seint egentlig, så det var et trist kapittel det og. WJ: Ja, dette har ikkje direkte med kalkovnen å gjere, men vi kan jo berre spørre deg… du var jo
med når dicyfabrikken blei demontert og, stemmer ikkje da? EL: Ja. Det var et par stykker av oss som var igjen et halvt års tid etterpå for å klargjøra salget til kinesarane. Og det dukka jo en 15 kinesare her då som var rundt i anlegget og planla å demontere og riva detta her. Og vi var vel to-tre stykker som fikk tilbud om å bli med til Kina og setta detta her samme igjen. Og det stranda jo selvfølgelig på detta med økonomi da. De var veldig, veldig velvillig til å begynna med, men når vi kom liksom… nærma oss avreisedato fra Odda og pengane skulle leggast på bordet for å få orden på forholdene så backa de ut. Men eg har kontraktar og avtalar som vi har skrevet under med om jobben våras der, med opplæring og sammensetting av anlegget og alt sammen, så det var jo ei spennande tid då. Men når vi som gikk rundt her inne kikka på måten det blei revet på, åssen det blei demontert i de forskjellige prosesstrinnene så var vi vel veldig sjokkert over detta. For det er jo klart at vi hadde jo sett for oss en demontering der du satt utstyr som hørte sammen i nærheten og merka det, men her var det vill vest. Det blei bare revet og slete ut på plassen her, og det var jo stokka om hverandre alle forskjellige prosesstrinn og utstyr. Så vår slutning den gangen vi så måten det blei revet på at detta her kommer aldri til å bli satt sammen, sjølv om de sa at detta her skal omtrent settast sammen mutter for mutter… GL: ___? EL: Nei, vi veit ikkje faktisk ikkje det. Det har gått litt forskjellige rykter om ke som har skjedd med detta utstyret etterpå, men vi har ikkje klart å finna ut, i alle fall ikkje eg klart å finna ut ke som egentlig skjedde. Så det kan jo være en del av en avtale det og, at de kjøpte alt veldig billig for å kunne bruka de bitane som de følte de hadde bruk for, mens det blei lansert som om det skulle byggast opp igjen i Kina.Var veldig sånn stolt og flotte greier og… Men når eg personlig ser koss det blei revet og greier og det blei stua inn i containarar detta her så klarer ikkje eg å se for meg at det har noe ant enn skrapverdien stort sett å gjøra
Åpent tema: Hvem er firmaene? Hvem kjøpte hvem når? Hvem hadde hvilken rolle? Degussa (Deutsche Gold- und Silber-Scheide-Anstalt) AG Trostberg SKW Palladium Phibro Animal Health RAG Evonik Australia Flytande Bjørn Brasil Storspring Advokat Steinar Andersen Noraudit ANS BOC (British Oxygen Group) PBC (Philipp Brothers Chemicals Inc.) Odda Holding ASA AS Tyssefaldene Statkraft SF Schmidtsdorff AS Elcon Finans SND Calcitech Odda Ningxia Darong, Kina
alt som blei revet altså. Så vi så ka de tok med seg sant av gamle rustne rør og isolasjon og blikk, og det var mer en skraphandler som var på handletur enn en som ville kjøpa ustyr som han skulle bruka. WJ: Var du med på heile prosessen eller var du bare i ein kort periode til slutt eller? EL: Nei, eg var med heilt til endes. Men min jobb slutta stort sett når kinesarane hadde begynt å riva. Da var det par stykker av oss som fikk 50 % vaktjobb, så vi kjørte rundt her om nettene og i helgene og passa på at det ikkje var uvedkommande inne her. Men vi hadde ikkje noe kontakt med kinesarar og sånt, det var veldig vanskelig. WJ: Er det andre historiar du har lyst å fortella? EL: Det er einaste ein ting som alltid eg har tenkt på, det er klart at vi har jo alltid slitt på økonomi-biten her nede, og det er klart at det har vært forsøkt veldig mye. Men i de siste årene så var det litt sånn… Det einaste tiltaket var omorganisering. De skulle liksom heile tida bytta ut folk som kjente ustyret og driften til folk som ikkje hadde erfaring med detta her. Og det var masse fine søyler og diagrammer og piler som skulle forklara kor effektivt detta her var. Men det fungerte bare dårligare og dårligare for kvar einaste omorganisering. … Altså i tillegg til at vi følte at vi blei lurt på slutten så blei det gjort veldig mye feil på måten de organiserte arbeidet og måten vi jobba på. Samtidig så blei du meir og meir
.....
225
makteslaus, for du merka det at det hadde ikkje noen betydning ke du sa og ke du meinte uansett kor lenge du hadde jobba her og ke du hadde jobba med, så kom du til et tidspunkt det var en ny ledelse som ikkje var interessert i høra på deg. Så det sammen med alt som har skjedd, det gir oss en følelse av at det var mye som var styrt avvikla på et tidligare tidspunkt enn de hadde tenkt tidligare. GL: Greier du å tenka ka tid du begynte å få den følelsen? EL: Nei, akkuart den følelsen… du vet at det første som møtte meg når eg jobba her nede, sjølv når eg var 16 ½ år gammal, det var jo det der at ”Korfor begynte du på Smelteverket? For det er jo ikkje lenge til det skal leggast ned”. Så den holdningen og den frykten for at det her ikkje går, den har liksom alltid vært blant de som jobber her. Men det holdt jo da tross alt 35 år etterpå alikavel og. Men det vi kan takka det for, det er det store engasjementet blant folk. Det var ikkje sånn at folk bare sa ”uff” og gikk heim og følte de ikkje med noe å gjøre. De var levende engasjert i alt som skjedde og bidro på alle, absolutt alle områder. Så akkuart det her vi snakke om i sted med Hermansen når han kom her, så åpna det enda ei nye dør for oss og gav oss et lite puff. For han klarte å få oss til føla at vi betydde noe i detta her. Han ville høra på oss, og mye av det her vi foreslo blei faktisk gjort og. Mye av den gamle ledelsen blei bytta
ut og nye blei satt inn og GL: Kor mange var det då han begynte? EL: Nei, de talene husker eg faktisk ikkje altså. Det var mindre og mindre folk heile tida. GL: Er det trafobygning? EL: Ja. Det er jo CY-50 bygningen, den. Det er den som bryter med alt. GL: Er den fra 80-talet den? EL: Nei, det er enda seinare. ... Ja, for det var en ny teknologi… Før så hadde vi brukt ___, elevatorar og skruer, materskruer for å transportera produkten våras. Råvarene. Så blei det satt inn sånne kule___ på grunn av råvarene var så veldig flytande, så når det blei slitt hol så skulle produktet legga seg inni kulo, og så skulle ___. Og det fungerte faktisk veldig bra. Det var så rart å se igjen detta. Eg huska det nesten ikkje igjen. Pakkeriet våras, det lå jo nede her.
konflikt klassiske problemer
korleis handtere industriell kultur og bygde omgivnader i det post-industrielle samfunn
Åpent tema: Hvorfor blir det konflikt i nesten alle vernesaker? Hvordan oppstår de? Hva ligger bak? Hvem har hvilken rolle? Hva er det vipper saken den ene eller den andre vegen? generasjoners forhold til stedet arbeidsforhold stolthet ydmykelser klasseforskjeller bedriftskultur kunnskap avstand til makt og avgjørelser nærhet til makt og avgjørelser nasjonalt internasjonalt skam avmakt fraflytting håp revir ny næringsutvikling nye klasseforskjeller arbeidere skikkelig arbeid kulturarbeidere noe må skje syndebukker gamle helter nye helter initiativtakere ildsjeler trenering agendaer hvem sitter i bakgrunnen
kostnader demokrati demografi kjønnsroller byråkrati beslutningsprosesser bevilgninger raseri hevn forsmedelighet ønske om ny retning nye muligheter gamle spor utvikling videre (ut)vikling ny utvikling ny kultur gammel industri nye tider .....
226
227
228
229
230
231
232
233
234
Er Odda stygg ?
konflikten
lokalt
06mandagjun 2011 Posted by jangravdal in Uncategorized ≈ Legg igjen en kommentar
http://oddajangen.wordpress.com//?s=smelteverket&search=G%C3%A5
Stikkord arkitekter, Bakklandet, Bikubesong., Brendeland, Dynastiet., Håkon & Haffner, odda, Stephan T
http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/article5973736.ece
(Denne bloggen er brukt for ca ett år siden)
http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/article5894357.ece
For noen år siden diskuterte oddingene murboligen. Den var stygg, “alle” var enig i det. “Den burde rives”, sa noen. Og mente det. Den grå bygningen var bare det. Grå. Men så fant noen ut den kunne kanskje males. Og da malerarbeidet var ferdig så kalte storøyde og stolte oddinger murboligen for “Dynastiet”. Murboligen var jo vakker ! Og det har den vært siden. For noen tiår siden gikk bergenserne i tog for å få bort de falleferdige trehusene langs bryggen. 7590 prosent av bergenserne ville ha dritten vekk og erstattet med moderne forretningsbygg. Egentlig var det bare Stephan Tshudi – riksantikvaren – som ville bevare bryggen. Han vant. Og bergenserne er sjeleglade i dag. De er veldig glade for at de ikke fikk det som de ville.
http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/odda/article5953656.ece http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/odda/article6009213.ece http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/article5908653.ece http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/article5665150.ece http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/odda/article5675940.ece http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/article5978022.ece http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/odda/article6007594.ece http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/article5856706.ece
For noen år siden var det en stemmes overvekt i kommunestyret som reddet de gamle bygningene langs stranden i Stavanger. De som stemte for å rive skjemmes i dag. Gang på gang er det noen som ser det andre ikke ser som er reddende engler. Arkitekter er sånne som ser det vi andre ikke ser. For de ser hva bygningene både er og hva de kan bli.
http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/odda/article5936702.ece http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/odda/article5940099.ece
En svært sentral person i utviklingen av Bakklandet i Trondheim var oddingen Geir Brendeland. Han er arkitekt. For en del år siden laget jeg en reportasje om Odda. Jeg hadde følge av Geir Brendeland og en annen arkitekt. Jeg spurte – er Odda stygg ? De så rart på med og sa. Nei, og atter nei. Odda har all type arkitektur. Det er et veldig Men så var den jo vakker spennende sted. All arkitektur som har preget et sted både før, under og til det postindustrielle samfunn. Odda er IKKE stygg. Men sier du gang på gang at det er stygt, så er det stygt. Folk tror det er stygt. Som det var med murboligen. “Dynastiet”. Som siden ble Bikubesong. Arkitektene Håkon & Haffner og laget TVprogram fra Odda blant annet. De åpnet programmet og viste oss kalkovnene og sidestilte kalkovnene med Stortinget, Slottet, ja med selveste Nidarosdomen. Kalkovnene var like viktige. De så dessuten det arkitekter kan se – hva som kan gjøres for å få frem storheten i kalkovnene. Det er fortsatt lurt å tenke på H.C. Andersens eventyr om “Den stygge andungen”.
http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/article6025459.ece http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/article5951025.ece http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/odda/article5742390.ece http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/odda/article5982754.ece http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/article5962552.ece http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/article5898220.ece http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/odda/article5953650.ece http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/article5885160.ece
http://oddajangen.wordpress.com/2011/06/06/er-odda-stygg/
14.12.2012
235
– Gjer ein avtale med naboen, oppmodar politiet Medan det tek timevis å opparbeide ein lekker brunfarge, tek det berre 30-40 sekund for ein erfaren innbrotstjuv å ta seg inn i huset ditt.
VISSTE DU AT? Forsikringsselskapa betalar ut over 400 millionar kroner etter tjuveri og innbrot i private bustader kvart år. Nærare 90 prosent av det som vert stole vert selt illegalt.
EIVIND DAHLE SJÅSTAD
eivind@hardanger-folkeblad.no
Talet på innbrot gjekk ned i 2011, ifølgje Kripos. Dette skuldast fyrst og fremst at politiet har blitt langt meir profesjonelle til å spore bandane og at politiet har fanga dei største røvarane. Dessutan har bustadseigarane blitt flinkare til å montere innbrotsalarmar, ifølgje Huseigaranes landsforbund.
– Kan vera ein fare Likevel er påska den tida på året kor tjuvane lettast kan få tilgang til bustaden din, medan du sjølv nyt påskesola på hytta. – Det er heilt klart noko som kan vera ein fare. Me har gjort ein del tiltak tidlegare, seier lensmann i Hardanger Øyvind Rosseland til HF. Han fortal at det har vore ein suksess med nabohjelp. – Det er ein veldig fin måte å gjera det på. Me tilrår å avtale med naboen om å sjå etter huset medan ein sjølv er reist vekk, seier Rosseland. Politiet har ikkje hatt nokon store utfordringar med innbrot tidlegare år og trur heller ikkje at dette vert eit stort problem i år. Men sjølv om talet på innbrot går ned kan du gjera lurt i å ta eit par førehandsreglar.
Slik unngår du innbrot: 1. Ikkje Facebook Ikkje legg ut informasjon om at du «er på ferie fram til xx. dato». 2. Unngå full postkasse Stopp eller omadresser posten. 3. Viderekoble telefonen Mange tjuvar ringer på førehand for å sjekke om huset står tomt. Sett over til mobiltelefon. 4. Fyll søppelkassa Den avslører at ingen er heime. 5. Fjern verdisakar Ikkje la lett omsettelege verdigjenstandar liggje i huset. 6. Lat som du er heime Sett gjerne kaffikoppen igjen på bordet når du drar. 7. Styr ljos og lyd Eit enkelt tidsur kan slå av og på ljos og kanskje ein radio. 8. Monter doble dørlåsar Halvparten av alle tjuvar kjem seg inn i huset gjennom dørar. Monter doble forsikringsgodkjente låsar på alle ytterdørar, kjeller- og verandadørar. 9. Monter alarm Alarmen bør være tilknytt ein alarmsentral. 10. Allier deg med naboen Gode naboar passer på huset for kvarandre når dei drar på ferie. Kilde: HLF.
Norsk Gjennvinning metall AS har gjerda inn smelterverkstomta Magnhild Meltveit Kleppa gav 200 000 kroner til Ingeleiv Andrea Midtun og Ullensvang ungdomsråd. Solfrid Borge var også til stades under utdelinga.
Ungdomsrådet fekk 200 000 kroner Då samferdsleminister Magnhild Meltveit Kleppa vitja Hardanger i førre veke hadde ho med seg ein sjekk på 200 000 kroner til Ullensvang ungdomsråd. Sjekken vart overlevert leiar i Ullensvang Ungdomsråd, Ingeleiv Andrea Midtun. Pengane skal gå til å drifte eit bussprosjekt som gjer at ungdom kan nytte kollektiv transport for å ta seg fram til aktivitetar etter sku-
236
letid. Midthun er ikkje i tvil om at dette er noko dei treng. – I fjor søkte me om pengar til å starte opp en buss, og no har me fått pengar til det same. Bussen går kvar dag frem til november og er mykje nytta, seier Midthun. I tillegg er det søkt fylkeskommunen om midlar til det same prosjektet som var ein suksess i fjor.
Denne veka har det vore aktivitet utanfor dei omstridde kalkomnane på smelteverkstomta. Entreprenørane har starta førebuingane til rivinga. EIVIND DAHLE SJÅSTAD
eivind@hardanger-folkeblad.no
Då HF tok turen opp på smelteverkstomta måndag ettermiddag var arbeidarar frå Norsk Gjennvinning metall AS på
plass for å rydde ut lause gjenstandar frå kalkomnane. Området rundt er no gjerda inn. HF har tidlegare skrive at Smelteverkstomta Næringsutvikling (SNU) ventar på eit svar frå fylkeskommunen om grensesnittet for kva som skal rivast og kva som skal fredast på tomta. I vente av avklaringa kan ikkje arbeidarane starte med rivingsarbeidet. Rivingsmannskap på staden seier dei truleg vil starte sjølve rivinga om kort
tid, men at noko arbeid med å flytte og frakte vekk mindre delar må gjerast ferdig først. Etter det HF har fått opplyst tidlegare skal også Riksantikvaren vere inne i biletet i saka for å avklare grensesnittet for riving. Fleire har engasjert seg i arbeidet med å unngå at kalkomnane vert rivne fordi dei meiner det vil svekke UNESCO-søknaden. Odda er med på Noreg si tentative liste over mogleg verdsarvstatus.
FEIRET RIVINGEN. Anslagsvis mellom 80 100 oddinger møtte opp på smelteverkstomta mandag for å feire at SNU skal rive kalkovnene. Arrangementet hadde nesten 500 påmeldte på sin Facebookgruppe. Rivearbeidet skal etter planen gå i gang i dag, onsdag. SNU venter fortsatt på en avklaring for grensesnittet mellom det som skal rives og det som skal fredes.
10
Onsdag 21. mars 2012
HARDANGER FOLKEBLAD
SNU venter på avklaringer Mens nærmere 100 oddinger feiret rivingen av kalkovnen venter SNU fortsatt på en avklaring fra fylkeskommunen. EIVIND DAHLE SJÅSTAD
eivind@hardanger-folkeblad.no
10 Smelteverkstomta
Næringsutvikling (SNU) skal etter planen i dag gå i gang med saneringsarbeidet på smelteverkstomta. – Grensesnittet mellom det som skal rives og det som skal fredes er ennå ikke avklart med fyl-
keskommunen, sier styreleder i SNU Karstein Bremnes til HF. Riksantikvaren skal også være delaktig i dette arbeidet.
Går i gang i dag – Når det gjelder saken forøvrig så er brakker og utstyr kommet på plass og vi hadde oppstartsmøte på fredag, sier Bremnes som sier at entreprenøren Norsk Gjennvinning metall vil gå i gang med å gjerde inn området i dag. Entreprenøren og SNU har fått alle tillatelser fra kommunen, men grensesnittet for rivingsarbediet er altså ikke ferdig utredet. Etter det HF forstår dreier dette seg om området mot kalkovnene.
Det første rivearbeidet vil derfor bli startet på kokstørken.
Venter på toalettavklaring – Vi venter også på en annen avklaring. Vi har spurt om tillatelse av NVIM om å få bruke kommunens toalettanlegg, sier Bremnes. NVIM (Norsk Vasskraft og industristadmuseum) har engasjert seg sterkt i den omstridte rivesaken og mener det vil være et tap for Odda om kalkovnen blir revet. Men Bremnes tror ikke det vil ha noe å si for søknaden om å å bruke toalettet. – Inntil det motsatt er bevist tror vi de vil behandle søknaden seriøst. Det er et toalettanlegg
som kommune eier. Når det er et toalettanlegg der er det rart om det ikke brukes av andre, sier Bremnes. Det har ikke lyktes HF å få en uttalse fra NVIM.
til de fremmøtte som kom sigende inn på smelteverksområdet. Flere politikere møtte også opp, deriblant Arbeiderpartiets Gard Folkvord og Roald Aga Haug. John Ingolf Hauge og – Synd de ikke var i gang Marianne Solheim fra Demokratene i Norge hadde tatt med seg Mandag ettermiddag møtte norske flagg for å markere dagen. anslagsvis mellom 80 og 100 – Vi trenger utvikling og oddinger opp på smelteverkarbeidsplasser for å unngå frastomta for å feire at rivearbeidet flytting, sier Solheim som nylig var i gang. – DetOnsdag var litt21. synd at 2012 mars HARDANGER FOLKEBLAD ble valgt til nestleder i Demokradet ikke var kommet i gang, men tene i Hordaland. nå er det ingen vei tilbake, sier initiativtakeren bak arrangementet, Vidar Solvi med henvisning til at alle tillatelser fra kommunen nå er gitt til SNU. Han stilte med alkoholfri cider Marianne Solheim i Demokratene
«Vi trenger utvikling»
FEIRET MED FLAGG. f.v. Ingunn Solheim, John Ingolf Hauge SPRUDLEVANN. Vidar Solvi skjenket alkoholfri cider til Gard Fol MØTTE OPP. Mange oddinger fant veien til smelteverkstomta i Dem og Marianne Solheim Dem Ap. NVIM varmandag tilstedetfor ogåfilmet den sure vårvinden forpåmeldte å feire rivingen. FEIRET RIVINGEN. Anslagsvis mellom 80 100 oddinger møtte opp påkvord smelteverkstomta feire atarrangementet. SNU skal rive kalkovnene. Arrangementet hadde mandag nesten 500 på sin Facebookgruppe. Rivearbeidet skal etter planen gå i gang i dag, onsdag. SNU venter fortsatt på en avklaring for grensesnittet mellom det som skal rives og det som skal fredes.
SNU venter på avklaringer Mens nærmere 100 oddinger feiret rivingen av kalkovnen venter SNU fortsatt på en avklaring fra fylkeskommunen.
Det første rivearbeidet vil derfor bli startet på kokstørken.
som kommune eier. Når det er et toalettanlegg der er det rart om det ikke brukes av andre, sier Bremnes. Det har ikke lyktes HF å få en uttalse fra NVIM.
til de fremmøtte som kom sigende inn på smelteverksområdet. Flere politikere møtte også Venter på toalettavklaring opp, deriblant Arbeiderpartiets Gard Folkvord og Roald Aga – Vi venter også på en annen Går i gang i dag Haug. John Ingolf Hauge og avklaring. Vi har spurt om tilla– Synd de ikke var i gang Marianne Solheim fra Demokratelse av NVIM om å få bruke – Når det gjelder saken forøvrig tene i Norge hadde tatt med seg kommunens toalettanlegg, sier så er brakker og utstyr kommet Mandag ettermiddag møtte norske flaggpå for markere dagen. Bremnes. NVIM (Norsk plass og vimøtte hadde anslagsvisArrangementet mellom 80hadde og 100 FEIRET RIVINGEN. Anslagsvis mellom 80på 100 oddinger opp oppstartspå smelteverkstomta mandag for å feire at SNU Vassskal rive kalkovnene. nesten 500 påmeldte sinåFacebookgruppe. EIVIND DAHLE SJÅSTAD – Vi trenger utvikling og kraft for oggrensesnittet industristadmuseum) møte på fredag, sier Bremnes oddinger opp smelteverkRivearbeidet skal etter planen gå i gang i dag, onsdag. SNU venter fortsatt på en avklaring mellom det som skal rives og det som på skal fredes. eivind@hardanger-folkeblad.no arbeidsplasser for å unngå frahar engasjert seg sterkt i den som sier at entreprenøren Norsk stomta for å feire 237 at rivearbeidet flytting, sier Solheim som nylig omstridte rivesaken og mener det Gjennvinning metall vil gå i gang var i gang. – Det var litt synd at ble valgt til nestleder i Demokravil være et tap for Odda om kalmed å gjerde inn området i dag. det ikke var kommet i gang, men Smelteverkstomta Næringsutkeskommunen, sier styreleder i SNU Karstein Bremnes til HF. Riksantikvaren skal også være delaktig i dette arbeidet.
HARDANGER FOLKEBLAD Onsdag 11. april 2012
Kan tils
7
HARDANGER FOLKEBLAD Fredag 20. april 2012
«UNESCO-status står i fare» – Odda setter UNESCOstatus i fare med lokal uenighet. Nå må vi samle oss om det som er ligger i Riksantikvarens fredningsvedtak.
SMELTEVERKET Odda Smelteverk dannet grunnlaget for det moderne Odda og kraftutbyggingen i Tyssedal. Etter at smelteverket gikk konkurs i 2003 har det vært stor lokal uenighet om hvordan smelteverksområdet best kan utvikles som en ny bydel.
SVEIN KNUTSEN
svein@hardanger-folkeblad.no
Status og penger – UNESCO-status vil være en veldig drahjelp for å utvikle denne spennende byen med et brett spekter av kompetansearbeidsplasser hånd hånd med industriarbeidsplasser, sier Tryti til HF.
SPV.NO
TLF 05555
UENIGE. Eks-ordfører Gard Folkvord karakteriserer smelteverssaken som en «skandale». Han etterlyser statlige midler. Fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti svarer at UNESCO-status er helt avgjørende for at både statlige og internasjonale midler skal komme. De to benyttet sjansen til å diskutere sin uenighet under en befaring som fylkets kultur og ressursutvalg hadde på smelteverket onsdag.
Til tross for den åpenlyse uenigheten med Folkvord sier Tryti at hun har hatt et godt samarbeid med både den gamle, Folkvord, og den nye ordføreren, Opdal, i Odda kommune
– En UNESCO-status vil gi Odda helt andre økonomiske ressurser til å utvikle smelteverksområdet enn uten, sier hun. – Det er ingen grunn til å legge skjul på at Miljøverndeparte-
EIGEDOMS- OG NÆRINGSMEKLING
|
SKADE- OG LIVSFORSIKRING
|
mentet har sendt et brev til Riksantikvaren og bedt om en vurdering av betydningen av at Odda er med. I sitt svar har Riksantikvaren pekt på den lokale uenigheten, sier fylkeskultursjefen.
LEASING OG FINANSIERING
|
– Lokal uenighet i Odda kan sette hele søknaden i fare, understreker hun. – Jeg vil advare på det sterkeste mot tanker om avfredning. UNESCO-toget det går nå. Derfor må vi legge lokale stridigheter bak oss og starte med basis i Riksantikvarens vedtak, sier Tryti. – Nå kommer vi direkte fra Tyssedal hvor vi har sett hvor fantastisk fin kraftstasjonen har blitt. Det var det ikke alle som trodde i starten. UNESCO-status er en sak som må kjempes fram og det skal Hordaland fylkeskommune gjøre sammen med Odda kommune, sier fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti til HF.
«Folket har sagt nei» – Vi kan ikke ha busslast på busslast med folk som kommer til Odda for å fortelle oss hva vi skal gjøre. Folket i Odda har sagt nei til UNESCO, sa Gard Folkvord til fylkeskultursjefen.
238
NyeOdda støtter offentlig eierskap – Det er ingen i kommunestyret som ikke vil ha næringsutvikling, sier Elisabeth W. Hauge (NyeO) EIVIND DAHLE SJÅSTAD
eivind@hardanger-folkeblad.no
Både partiet Rødt og Nye Odda stiller seg bak forslaget til John Opdal om å utrede muligheten for offentlig eierskap av de fredede bygningene på smelteverkstomta.
Vil på offensiven – Nå har vi i årene som har gått sittet her i Odda og ventet på at noe skal skje. Nå må vi prøve å komme på offensiven og prøve å samarbeide med staten og fylket, sier Elisabeth W. Hauge i partiet Nye Odda til HF. Også partiet Rødt støtter John Opdal (H) sitt forslag som vil bli behandlet i formannskapsmø-
– Vi må sette oss selv i førersetet
tet 19. april. Opdal har den siste tiden vært i møter med fylkeskommunen og statlige myndigheter for å få til et mulig oppkjøp av Ovn 3, Skalltaket og deler av Cynamiden på smelteverket. Samtalene har vært fruktbare og det skal være en god dialog om oppkjøp av de tre bygningene som er ventet å bli fredet i henhold til kulturminneloven.
Lei retorikken – Nå har det vært jobbet for å opprette god kontakt med stat og fylke. De har ventet på at Odda skal ta initiativ. De har ventet på at vi skal ta kontakt, sier Hauge som er lei av retorikken fra opposisjonen om at de er imot næringsutvikling. – Det er ingen i kommunestyret som ikke vil ha næringsutvikling. Men hva annet enn
offentlig eierskap kan det være på store bygg som blir fredet? , spør Hauge og viser til de tre bygningene som Opdal nå foreslår bør kjøpes opp av staten for deretter å bli overtatt av Odda kommune.
Tror på samarbeid –Vi stiller oss helt bak forslaget, sier hun. Hauge, som også er varaordfører, forteller at kommunen har fått gode tilbakemeldinger fra staten på at politikerne nå har tatt initiativ til dialog. – Vi mener at de (staten) må på banen, og for at de skal på banen må kommunen stille seg i en slik posisjon at vi blir bra for staten og fylket å samarbeide med. Hvis vi ønsker utvikling på smelteverkstomta må vi sette oss selv i førersetet og ikke sitte og vente, sier Hauge som
ønsker seg mer samarbeid blant de politiske grupperingene i Odda i denne saken. – Vi har tro på at samarbeid fører oss fremover. Den stien vil vi følge, sier Hauge. HF har også snakket med Terje Kollbotn i Rødt som sier partiet vil stille seg bak forslaget. HF vet at Opdal helst ønsker seg full støtte i kommuenstyret i denne saken. Det får han neppe ettersom Arbeiderpartiet og Demokratene ikke vil stemme for forslaget i kommunestyret 2. mai.
DETTE ER SAKEN Ordfører John Opdal vil legge frem en sak for formannskapet 19. april hvor politikerne ber rådmannen utrede mulighetene for offentlig oppkjøp av skalltaket, Ovn 3 og deler av Cynamiden på smelteverkstomta.
– Her blir det full kamp
INVESTERING OG PLASSERING
Arbeiderpartiets Gard Folkvord reagerer sterkt på forslaget fra John Opdal om statlig oppkjøp. – Han varsler helt overraskende at han skal fremme en sak. Dette er en saksbehandling som er helt uforsvarlig, sa Folkvord til HF etter formannskapsmøtet forrige måned. Opposisjonen Foto: Knut Egil Wang
Dette sa fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti under en befaring med fylkets kultur- og ressursutvalg på smelteverkstomta onsdag. Tilstede under befaringen var eks-ordfører Gard Folkvord. Han er lynende uenig med fylkeskultursjefen. – Jeg har hatt fire møter med statsråder om penger til å utvikle smelteverksområdet uten å få ett øre. Hordaland fylke har hatt ni år på å bevilge penger. Dette er en skandalesak. Nå må fylket bidra med 50 millioner, sa Folkvord i en samtale med Tryti. – UNESCO-status er helt avgjørene for at både statlige og internasjonale midler skal komme, svarte hun.
VIL KJØPE. Nye Odda vil støtte Høyre og John Opdal om å gå videre med planene om offentlig oppkjøp av Skalltaket, Ovn 3 bildet og deler av Cynamiden.
viste da til kommuneloven og stoppet saken fra å bli behandlet fordi den ikke stod på dagsorden. Nå må Folkvord og resten av kommunstyrepolitikerne likevel ta stilling til saken, ettersom saken blir tatt opp i det kommende formannskapsmøtet – Dette er et forsøk på å bevare kalkovn og kokstørke. Hvorfor ellers skulle det
haste slik med dette? Her blir det full kamp. Det er ikke aktuelt for oss å eie smelterverksbyggene, raser Folkvord. Han frykter oppkjøpene vil bety store kostnader for Odda kommune. Etter planen skal staten kjøpe bygningene og deretter overtas av Odda kommune.– Arbeiderpartiet vil at kommunens pengene skal gå til barn, unge
og vedlikehold av veinettet, sier han. John Opdal kan betrygge Folkvord med at oppkjøpet ikke er et ledd i arbeidet med å bevare kalkovnene – Vi vet enda ikke fredningsomfanget på smelteverkstoma. Det ligger ikke noe mer i forslaget enn de tre bygningene, sier Opdal
Jondalsr gard vil årlege k på 20.00 til Fonna for dette har søkt årleg stø sikra fra dei til H med kom for å me messa. R ring i sak slik at H økonom stundes arrangem – Bor måte eit viktig, d understr fram me beidspar kommun organisa minst hj rådmann I grun fest støn festivale Jondal s arena, og flyt mello vurdert sikrar bu støttar n kommun Framl ber at H skotet frå fest får ti Handv stabelen neste go 2013.
Ny het
No kan premiss tral i he
METTE BL
mette@hardan
Prosjekt folkehels stad invi og einsk sjonsheradshu tenkt å rande ei med ein Institu utviklast vona er a mellom for å nytt På mø det er mo tral, kor kva oppg Uanse som vil andre. U kan finn Herad villighets gjarane s påverka korleis h dag ette
konflikten
regionalt
239
konflikten
nasjonalt Odda - en reise verdt Langt inne i en fjordarm på Vestlandet ligger Norges mest ekstatiske opplevelse og venter på deg. Hvis politikerne på denne kjente og kjære industriplassen er tilstrekkelig skjerpa, vil Odda bli et kjent sted i verden. Kommunal Rapport, 18. februar 2004 - 8:53 (Oppdatert: 18. februar 2004 - 8:52 ) Odda har en merkverdig historie, med en nesten uforståelig presisjon følger denne byen og dens nærmeste omgivelser det moderne Norges historie. For 100 år siden var fossefallene i Tyssedal så spektakulære at turistindustrien profitterte på dem. Skipene seilte helt inn og nøt synet av den ville naturen, og høyt over det hele lå Folgefonna og lokket. Men så fant noen ut at man kunne bygge ut vannfallet og produsere nok elektrisitet til å drive et smelteverk inne i Odda. Etter hvert kom det flere tungindustrier til, og Odda vokste. Odda ble en kommune der den kraftkrevende industrien betydde alt - den gjorde også at en radikal og aktivistisk arbeiderbevegelse festet seg, noe som i dag gir seg utslag i at RV er nest største parti. Men tidene er ikke hva de engang var. Smelteverket gikk konkurs - riktignok på en ytterst tvilsom måte - og de to andre store kraftkrevende industribedriftene sysselsetter ikke lenger så mange folk. Hvis Odda ikke skal bli en plass av og for gamlinger må byen tiltrekke seg nye virksomheter. Og det er lettere sagt enn gjort. Hva skal man egentlig finne på? Imidlertid har Odda store ressurser. En ting er at smelteverkstomta måler 166 mål, og byr på uante muligheter. Kanskje har kommunen også en viss økonomisk handlefrihet.Viktigere er det at Odda har en svært godt utviklet lokalkultur, som ikke minst trekker på de tradisjonene og erfaringene som arbeiderkulturen har gitt steder. På moderne og dårlig norsk betyr det at humankapitalen i Odda er av format.
240
Statsbygg og Arkitekthøgskolen i Oslo er blitt med på et prosjekt der framtidens ulike muligheter utforskes, da ikke minst med tanke på det potensial som ligger i å utvikle Oddas kulturelle sider. Ideen er ikke å få et stort nasjonalt museum for moderne kunst lokalisert til Odda, men å videreutvikle de industrielle minnene som Odda byr på. Kraftstasjonen i Tyssedal er allerede vernet og blitt museum, en av de fineste bygningene fra Norges industrielle fødselsperiode, og er en storartet opplevelse. Alle som har hatt anledningen til å tre inn i dette bygget fornemmer noe av fortidens enorme slit og anstrengelser, og skuer samtidig de faktorene som gjorde at Norge reiste seg ut av fattigdom og armod. Museet har en ledelse som virkelig er god og som har fått fram den utrolige historien om fossekrafta. De to kilometerne med kraftgate fra Tyssedal og inn til Odda og til smelteverkstomta viser hvilken vei kraften tok. Hele den svære smelteverkstomta trenger ikke bli vernet, men noe av den, der den gedigne Søderbergovnen står, og visse andre industrielle kjernefaktorer må få være i fred fra ivrige skraphandlere og et konkursbo som har snevre, om noen, ambisjoner på selve Oddas vegne. På samme måte som Odda i sin tid tok steget inn i industrialismen med å utnytte de naturgitte ressursene, kan nå byen utvikle seg ved å ta fatt i de kulturgitte ressursene. I den postindustrielle æra trengs det steder der vi kan oppleve linjene bak-
over, det viser ikke minst erfaringer fra denne typen prosjekter i Tyskland. Det betyr med andre ord at det finnes et kommersielt marked for Odda i dagens moderne reiseliv. Denne typen næringsliv gir også store effekter på sysselsetting og lokal utvikling. Ikke minst er det mulig å bruke smelteverkstomta til andre typer kulturaktiviteter som forsterker Oddas attraktivitet. Det er bare den berømmelige fantasien som setter grenser for Oddas satsinger. For enhver fremmed som kommer til Odda vil opplevelsen være formidabel. Den massive og brutale naturen, skremmende og vakker i samme øyeblikk, er rammen rundt tunge industrielle prosesser. Røyk og lys, store anlegg, demninger oppi fjellene, svære hull i fjellsidene ned ved fjorden. Alt dette tar fatningen fra deg. Odda er en ekstremopplevelse. Odda er Norge i fortettet forstand - natur og menneskelig skaperkraft tvunget sammen på steder der ingen kunne tru at nokon kunne bu. De eneste som kan ødelegge Odda er Oddas egne politikere. De kan la smelteverkstomta bli en stor parkeringsplass med plass til en Rimi og en Rema. De eneste som kan gi Odda det Odda fortjener er de samme menneskene. Oddas framtid bestemmes ikke av skjebnen, men av valgene som tas. Og det valget det står akkurat nå. Skrevet av: Erling Dokk-Holm
241
242
konflikten
internasjonalt Seminar on the U ne SCo 1972 Wo r l d he r itage Convention febrUary 6th 2008 the Central government Complex, oSlo
norWegian national Commi SSion for UneSCo n orW egian Centre for hUman right S norWegian helS inki Committee iComo S norWay
Published in 2009 by ICOMOS Norway, c/o Riksantikvaren, PO Box 8196 Dep, 0034 Oslo, Norway. © Copyright ICOMOS Norway 2009 Editor: Amund Sinding-Larsen. No part of this publication may be used or reproduced, stored, manipulated in any retrieval system, or transmitted in any mechanical, electronic form or by any other means, without the prior written authority of the publisher
243
program
08:30
registration Chair - Bjørn Engesland, Norwegian Helsinki Committee, Secretary General
09:00
Welcome introduction Amund Sinding-Larsen ICOMOS Norway, President
09:10
Seminar introduction ‘The World Heritage and Human Rights’ Gunnar M. Ekeløve-Slydal, Deputy Secretary General, Norwegian Helsinki Committee
09:30
‘area conservation and human rights’ Kirsti Strøm Bull, Professor Norwegian Centre for Human Rights, University of Oslo,
10:00
‘the Commons’ Stener Ekern, Associate Professor Norwegian Centre for Human Rights, University of Oslo,
10:30
Case 1: odda and røros ‘Odda – local rights and participation’, Randi Bårtvedt, Director Norwegian Museum of Hydropower (and ICOMOS Norway). ‘Røros - The process of expanding Røros World Heritage Site in a perspective of human rights; participation and representativity in history and process’, Marie Louise Anker, Dr.ing. Sør-Trøndelag County Conservation Manager (and ICOMOS Norway)
11:30
lunch
12:30
‘traditional management and modern preservation legislation’ World Heritage and human rights from an indigenous perspective Marit Myrvoll, University of Tromsø (Researcher NIKU - The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research)
13:00
Case 2: ‘Guatemala - The Power to Define and The Right to Use’ Stener Ekern, Associate Professor Norwegian Centre for Human Rights, University of Oslo
13:30
Case 3: ‘Uzbekistan - cultural heritage and human rights in conflict?’ Gunnar M. Ekeløve-Slydal, Deputy Secretary General, Norwegian Helsinki Committee
14:00
panel discussion Moderators: Stener Ekern and Gunnar M. Ekeløve-Slydal Participants: Kirsti Strøm Bull Marit Myrvoll Axel Christophersen, Professor NTNU
14:50
Summary
15:00
Closing
ICOMOS Norway - Seminar on the UNESCO 1972 World Heritage Convention
3
(HORDALAND FYLKbSKOMMUNE Miljøvernminister Erik Solheim Miljøverndepartemept£t.-3r-5 I* Dok.nr. U PB 8013 Dep c<Mltf:ibtU. ' 0030 OSLO
^^^^^^
2 5 JAN 2012
i Arkivn, ^ 5 3
Saksh M ^ K j I^""^»^ 17'2012
Dear Mn Solhéitop.
THE INTERNATIONAL COMMITTEE FOR THE CONSERVATiON OF THE I N D U S T R I A L H E R I T A G E
TICCIH
I write today as the President of The International Committee for the Conservation of the Industrial Heritage [TICCIH), the world organization promoting preservation, documentation, research and interpretation of our industrial heritage. In this capacity we advise the International Council on Monuments and Sites (ICGMOS) and the UNESCO World Heritage Committee. You may recall an earlier correspondence [23/11/2009) from me regarding your governmenfs plans for submission of a World Heritage Nomination for a duster of hydroelectric and chemical industry sites, including the Odda Smeltwerks. It is about this site that I write to you today. It has recently come to my attention that plans continue to be developed, and approved by some bodies, to demolish critical elements of the Smeltwerks site. In the present instance, the plans involve demolition of the lime kilns. We understand that there is a complex process of heritage listing and protection, involving local, regional and national agents, and appreciate the difficulties of resolving competing interests. However, it seems imperative that the various agencies involved work to maintain a consistent and coherent approach to the conservation and interpretation of these resources. While the kilns are part of an area previously zoned for preservation, there now is a judgment that they may be demolished. Part of the published justification for this judgment suggests that demolition of the kilns will make other portlons of the site more accessible. On this point it is important to state that the ensemble of industrial elements that have survived thus far is of considerably more interest than the individual resources in and of themselves. The continued removal of parts of the full industrial process will make it barder for visitors in the present and the future to understand the whole process. It is perhaps as important at this time to realize that the evaluators judging a World Heritage nomination focus closely on the integrity of the site, a concept defined as "a measure of wholeness and intactness of the natural and/or cultural heritage and its attributes." Furthermore, a full measure of integrity requires that it "includes all elements necessary to express its outstanding universal value" [Operational Guidelines for the Implementation of the World Heritage Convention, UNESCO Worid Heritage Centre, Paris, 2008). The Odda Smeltwerks without its lime kilns would be a significantly diminished component of the nomination package for Rjukan/Notodden and Odda/Tyssedal. To remove this important element of the operating facility at Odda would, in my opinion, be a significant mistake, since it would eliminate the direct evidence of an important step in the industrial process that made this site a unique facility. I will be happy to discuss the matter with you and/or any appropriate officials, if you wish. Meanwhile, I hope that you will agree with me about the preservation of this important site, and that your nation's World Heritage Nomination meets with full approval as it goes forward. Sincerely, </^-/ ■ /^ Z^ jVldJif'-'^ I f^fyu<^i/Lt^'fi' Patrick Martin
cc:
Riksantikvaren, Oslo ^ Hordaland fylkeskommune, Bergen Odda kommune, Odda
TICCIH The International Committee for the Conservation of the Industrial Heritage http://w\vw.ticcih.ore PRESIDENT: Patrick E. Martin, Professor of Archaeology and Chair, Department of Social Sciences, Michigan Technologicat University, Houghton MI 49931, USA Tel: +1 906 487 2070, pemartin@nitu.edu 244
Tentativt program for konferansen
”Global heritage – local context” 29.-31. august 2012
Tirsdag 28. august Inviterte foredragsholdere ankommer Bergen og innkvarteres på Strand Hotel. Onsdag 29. august ”UNESCO og verdensarv” (Litteraturhuset i Odda) 08.50 Avreise fra Bergen med Hurtigbåt til Rosendal (Rødne Fjordcruice), ankomst kl. 10.45 11.00 Avreise Rosendal kai med buss, ankomst Odda busstasjon kl. 11.50 12.00 Åpning av konferansen v/ Torunn Selberg. Litteraturhuset i Odda - Lunsj 13.30 Omvisning på smelteverkstomta, omvisning i de ulike deler av anlegget. 14.30 Introduksjon til seminaret ved Torunn Selberg 14.45 ”Verdensarvkonsekvenser: Hva skjer når noe blir verdensarv?”, Owe Ronström, etnolog, Högskolan på Gotland. 15.15 ”Har vår nære fortid ei framtid?”, Roger Strand, professor, Senter for Vitenskapsteori, UiB 15.45 Diskusjon 16.15 Avreise med buss fra Odda til Tyssedal. Guidet tur der bussen kjører innom Skjeggedal og demningen. 18.30 Ankomst Tyssedal hotell, innkvartering 20.00 Middag Torsdag 30. august ”Lokal verdensarv” (Statkraftstova, Tyssedal) 08.00 Frokost 09.15 Andre sesjon (20 min innlegg), introduksjon ved Torunn Selberg 09.30”Global heritage – local context”, presentasjon av prosjektet av Torunn Selberg, Randi Barndon og Asbjørn Engevik 09.50 ”Hva skjer når hverdagen blir verdensarv?”, Randi Bårtvedt, etnolog (NVIM). 10.10 Kaffe, te og frukt 10.30 ”Industrisamfunn, avindustrialisering, industriell kulturarv”, Hans-Jakob Ågotnes, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen. 10.50 Diskusjon 11.05 "Fra produksjonsanlegg til postindustriell arkitektur - kulturminnevern og transformasjon", Siri Skjold Lexau, kunsthistoriker, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB. 11.25 ”Sted, erindringskultur i fotografi og kunst”, Karen Kipphoff, fotograf/kunstner 11.45 Diskusjon 12.00 Lunsj 13.00 “Making a nomination to the World heritage List”, Barry Gamble 13.30 “Industrial heritage as cultural heritage”, Stuart Smith, generalsekretær TICCIH 14.00 Diskusjon 14.15 Kaffe, te og frukt 14.30 ”Kulturminnet som et flerfoldig objekt”, Terje Brattli, arkeolog, NTNU 14.50 ”Industristaden som kulturarv», Erik Fossåskaret, kultursosiolog, Institutt for Medie-, kultur- og samfunnsfag, Universitetet i Stavanger. 15.15 Diskusjon/oppsummering 16.45 Tilbake til Tyssedal hotell
245
konflikten i media
eksempler mediaoppslag. Leserbrev, kronikker, ytringer ellers og all aktivitet på sosiale medier kommer i tillegg. The Guardian http://www.guardian.co.uk/travel/2007/oct/03/norway.heritage NrK http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/val_2007_hordaland/1.2602668 http://m.nrk.no/artikkel.jsp?art_id=17296023 http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.6512007 Dagbladet http://www.dagbladet.no/2012/05/20/nyheter/innenriks/riksantikvaren/odda/unesco/21682675/ http://www.dagbladet.no/2012/07/07/nyheter/rikantikvaren/opprop/mistillit/politikk/22449255/ http://www.dagbladet.no/2012/07/12/nyheter/odda/riksantikvar/kritikk/vern/22474377/ Dagen Næringsliv http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1176298.ece http://www.dn.no/d2/arkitektur/article2357185.ece Aftenposten http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Odda-riv-verdsarven-6620935.html http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vitset-om-UNESCO-strid-i-Odda-5350381.html http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Pisspreik-som-ny-naring-6758018.html Kommunal Rapport http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/drommer_en_plass_i_verdensarven http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/holder_folkeavstemning_om_verdensarvsted http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/gammel_industri_kan_velte_ap Jangen http://oddajangen.wordpress.com//?s=kalkovnene&search=Gå http://oddajangen.wordpress.com/2012/01/03/kvelartak-pa-seg-sjol/ http://oddajangen.wordpress.com//?s=h%C3%A5kon+og+haffner&search=G%C3%A5 Haugesunds avis http://www.h-avis.no/nyheter/milliardplan-for-odda-1.1741776 http://www.h-avis.no/nyheter/odda-far-rive-landemerke-1.6679812 http://www.h-avis.no/nyheter/rivingsplan-bekymrer-1.6740468
Nettsidene er lagret hos NVIM.
Bergen Tidende http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Odda-trassar-konservatoren-1784507.html http://www.bt.no/bergenpuls/Fylket-lurer-pa-kjop-av-Odda-Smelteverk-2671309.html http://www.bt.no/nyheter/Sja-jerndinosaurane-angripe-2701883.html Hardanger Folkeblad http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/odda/article6049709.ece http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/article6146419.ece http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/article6392115.ece 246
_DSC0678.jpg
RIVING Tiltakshaver: SNU (Smelteverkstomta næringsutvikling) AS, styreformann Karsten Bremnes Antikvarisk myndighet: Fredningsvedtak uten kalkovnene, Riksantikvar Jørn Holme 31.03.2011 Politisk vedtak: Utviklingskomitèen Odda 15.06.2011, Innsigelse fra Hordaland fylkeskommune Rivingsvedtak opprettholdt av Odda kommune sept. 2011 ordfører Gard Folkvord, Arpeiderpartiet Fylkesmannen i Hordaland støtter rivingsvedtak 23.11.2011 Utførende: Norsk Gjenvinning AS Oppstart: april 2012 Kostnad: 13 mill (ikke bekreftet) Inntekt salg metall: 17 mill (ikke bekreftet) Frigitt areal: 4 dekar (ikke bekreftet) Planer for gjenbruk: ukjent
DSCN6675.jpg
247
RIVING
KOKSTØRKA DSCN6620.jpg DSCN6639.jpg
DSCN6633.jpg
248
HF 07.03.12
249
www.h-avis.no/nyheter/dette-er-stovfri-rivning-1.7179740
250
STØVSAMLING. Ein såkalla supersugar med vakum samla raskt opp 10-12 kubikk med koksstøv måndag. Her tømest koks frå støvsugaren og over i «bigbags» som skal sendast til avfallsstasjon på austlandet. Ole Ronny Grimsrud i Norsk Gjenvinning Metall styrer kranen. Supersugaren eller vakumkjempen som det står på bilen, tilhøyrer Johny Birkeland AS. Dei utfører arbeid på oppdrag for Norsk Gjenvinning.
Rivingsarbeidet i gang att Ei beksvart sky av koksstøv stoppa rivingsarbeidet på smelteverkstomta for to veker sidan. Denne veka testar Norsk Gjenvinning Metall ut nye metodar.
■ Nytta snøkanon og supersugar med vakum FAKTA ■ Norsk Gjenvinning Metall AS gjennomfører riving inne på smelteverkstomta i Odda. ■ Økonomien i prosjektet ligg i talet på kubikkmeter med jern som vert rive. ■ Kor mykje som skal rivast er uavklart.
ELI LUND
eli@hardanger-folkeblad.no
Torsdag for to veker sidan sprakk elevatorar fulle av koksstøv då veggane på den gamle kokstørka vart rivne inne på smelteverkstomta i Odda. Måndag morgon fekk Norsk
6
Gjenvinning Metall tillating til å halda fram saneringsarbeidet, etter at kommunen midlertidig stoppa det. – Vi har ein god plan for å hindra ei ny støvsky, fortel Ole Petter
Onsdag 25. april 2012
www.oae-as.no
Kampanjen gjelder fom 20. mars tom 20.april
HARDANGER FOLKEBLAD
• Varehenger • Båthenger • Yrkeshenger • Skaphenger • Hestehenger
KJØP HENGER NÅ
– få med ekstrautstyr for kr.
fra kr 5.995 fra kr 7.495 fra kr 15.495 fra kr 23.995 fra kr 33.995
Priser er veil., inkl. mva. Hest – Skaphengere er FOB Gaupen. Reg. omk. kan tilkomme.
NYHET 2012 9 MODELLER
1000.-
Odda, Laastad & Co Tlf. 53 64 26 99 KJØR NORSK
STØVSAMLING. Ein såkalla supersugar med vakum samla raskt opp 10-12 kubikk med koksstøv måndag. Her tømest koks frå støvsugaren og over i «bigbags» som skal sendast til avfallsstasjon på austlandet. Ole Ronny Grimsrud i Norsk Gjenvinning Metall styrer kranen. Supersugaren eller vakumkjempen som det står på bilen, tilhøyrer Johny Birkeland AS. Dei utfører arbeid på oppdrag for Norsk Gjenvinning.
251
Nilsen i Norsk Gjenvinning Metall. Med snøkanon, spyleanlegg montert på sjølve rivingsmaskinene og ein såkalla supersugar av ein støvsugar, skal arbeidet halda fram. Men det blir ikkje støvfritt. – Det vil støva frå ei sånn type riving, seier Nilsen.
Testar først Denne veka vil rivingsarbeidarane suga opp så mykje koks som mogleg og testa ut ulike metodar for å binda det svært fine støvet, altså ved hjelp av ein snøkanon og spyleanlegg montert på sjølve rivingsmaskina. – Først i neste veke vert det fullskala riving, seier Nilsen. Han ser for seg ein arbeidsperiode på åtte veker, litt avhengig av kor mykje som skal rivast. Framleis diskuterer eigar av området, SNU ved Karstein Bremnes og Odda kommune om kor grensesnittet for rivingsarbeidet skal gå. Det diskuterast om to kalkomnar skal takast vare på eller ikkje. Det er òg diskusjonar om ein transporttunnel for kalk. - Vi har masse rivingsarbeid før vi nærmar oss desse, og reknar med det kjem ei avklaring snart, seier Nilsen.
NOK Å TA AV. Beksvart koksstøv vert støvsugd frå området rundt kokstørka. T.v. Sjur Kvalnes som arbeider for Johny Birkeland AS.
Han presiserer at grensesnittet for arbeidet skulle vore avklara til 12. april.
Filmar rivinga Norsk Vasskraft og Industristadmuseum dokumenterer rivinga av kokstørke og kalkomnar med filmkamera og fotoapparat. I tillegg til filming og fotografering, vert folk som hadde sitt
arbeid på denne delen av Odda Smelteverk intervjua. – Seks personar er intervjua på tomta, fortel Gro Lavold som er hyra som prosjektleiar av NVIM. Når bygningar med kulturhistorisk verdi skal rivast, kjem det ofte pålegg om å dokumentera, i dette tilfelle tek Riksantikvaren rekninga.
DSCN6415.jpg
_DSC0437.jpg
DSCN6613.jpg
DSCN6751.jpg 252
RIVING
BLANDINGSROM
253
samme dag, samme avis:
254
RIVING
_DSC0691.jpg
PRIESTOVNEN Fall: 18.07.12
_DSC0692.jpg
_DSC0741.jpg 255
_DSC0777.jpg
_DSC0782.jpg
_DSC0779.jpg
_DSC0794.jpg
_DSC0780.jpg
_DSC0825.jpg
18.07.12
256
_DSC0819.jpg
_DSC0813.jpg
257
RIVING
KALKOVNANE
_DSC0710.jpg
Fall: 25 .07.12
258
_DSC0714.jpg
_DSC0718.jpg
_DSC0724.jpg 259
Påfølgende foto riving Kalkovner: Dag Endre Opedal, når annet ikke er angitt _MG_9230
_MG_9212
_DSC0686.jpg (foto: Harald Hognerud)
_DSC0695.jpg (foto: Harald Hognerud) 260
MVI_9240-1
MVI_9240-2
261
MVI_1343-1
MVI_1343-2
262
MVI_9240-3
263
MVI_1343-3
264
_MG_9253
265
_MG_9271
_MG_9266
266
267
268
269
Fredag 18. januar 2013
fredag
15
ENDELIG
PORTRETTET
F R E D A G S P R AT E N
KRYSSORDET
HF FOR TI ÅR SIDAN
REISEBREVET
R E P O R TA S J E N
KJERNEN. Ingvild Angell Bakke kikkar gjerne på den omstridde tomta i Odda, men vil ikkje sei kva ho sjølv meiner om saka.
UNESCO
UNESCO PÅVERKA politikken? Korleis har
Då Ingvild Angell Bakke skulle skrive masteroppgåve bestemte ho seg raskt for å sjå på korleis Unesco-saka har påverka politikken i heimkommunen.
KRISTIN EIDE
kristin.eide@hardanger-folkeblad.no
270
– Eg trur absolutt at Unesco-saka har påverka lokalpolitikken i stor grad, seier Ingvild Angell Bakke. 24-åringen held på med ein master i Statsvitskap ved Universitetet i Tromsø, men er no heime for å intervjua lokalpolitikarar i samband med den avsluttande oppgåva. Desse får mellom anna spørsmål om korleis dei har jobba med Unesco, om dei er for eller imot og korleis det har påverka politikken. –Eg vil intervjua dei som har vore mest profilerte. Dei eg har høyrt frå så langt har vore positive og sagt dei vil stilla opp, fortel Bakke. I tillegg til å intervjua om lag ti politikarar vil ho gå gjennom aviser for å bygga opp empirien. Ho
■ I 2009 starta prosessen med å få Rjukan, Notodden og Odda/Tyssedal inn på UNESCO si verdsarvliste, som representantar for gammal industri basert på vasskraft. I november 2012 vart det klart at Odda sin søknad er utsett i minst to år.
■ Studerer dei politiske spela hadde tenkt ei stund på å skriva om Unesco-saka, men då Raudt etter valet valde å støtta Høgre tok ho den endelege avgjerda.
Endringar – Unesco var kanskje ein av faktorane som gjorde at Arbeidarpartiet mista ordføraren, seier den komande statsvitaren. Ho meiner det er for tidleg å sei noko om korleis det nye samarbeidet har påverka politikken og samfunnet i Odda. Hypotesen er ikkje heilt klar ennå, og Bakke vil heller ikkje sei noko om kva slags svar ho ventar å finna. – Eg vil sjå på korleis politikarane
har handla, samarbeidd eller motarbeidd kvarandre i lys av Unesco, forklarar ho.
Innblikk – Trur du oppgåva di vil påverka lokalpolitikarane? – Eg vonar at dei les kva eg har funne, og kanskje får dei eit innblikk sett utanfrå og ikkje berre sett frå kommunestyret, svarar Bakke. Ho var ferdig på Odda vidaregåande skule i 2007 og flytta til Tromsø då debatten om Unesco var mest aktuell, men legg til at ho hugsar både nedlegginga av Smelteverket og diskusjonen om den store tomta godt.
– Eg har følgt debatten, men ikkje oppdatert meg kvar dag. Eg har lese det som har stått i aviser og lesarinnlegg, seier studenten. Sjølv prøver ho å vera objektiv i saka, og vil difor ikkje sei om ho har ei personleg meining om ein eventuell verdsarvstatus. – Folk syns det er spanande at ein odding skriv om Odda. Dei er veldig engasjerte, smiler ho. Tittelen på oppgåva er førebels ikkje klar, men om ting går etter planen vert den levert til våren. Etter det vil Bakke søka seg ein jobb for å få relevant erfaring, og ho ser ikkje bort frå at ho med tid og stunder vender heimover att.
MEDARBEIDERE I PROSJEKTARBEIDET
Siri Jordal Ansatt ved NVIM siden 2007 med ansvarsområde dokumentasjon, arkiv, bibliotek og foto. Utdannet bibliotekar ved Statens bibliotekshøgskole og nordisk ved DH Volda.
Dag Endre Opedal Ansatt ved NVIM siden 2008 med ansvarsområde nettformidling, foto og film. Utdannet i digital mediaproduksjon ved Høgskulen i Hedmark og Minnesota State University, Moorhead.
271
Harald Hognerud Ansatt ved NVIM siden 1997 med ansvarsområde fotoarkiv og fotodokumentasjon. Utdannet i historie ved DH Bø og Film- og media DH Volda.
Randi Bårtvedt Direktør NVIM 19892013. Utdanna etnolog fra Universitetet i Bergen 1984. Har hatt mange ulike verv innen tema kulturarv og industriarkitektur nasjonalt og internasjonalt. Styremedlem i “European Routes og Industrial Heritage” (www. erih.net) Sekretær for ny seksjon i “Hydroelectricity and Electrochemical Industry” i TICCIH (The International Committee for the Conservation of the Industrial Heritage).
Gro Lavold har arbeidet med oppgaver tilknyttet industriarkitektur og stedsutvikling i Odda/Tyssedal siden 1988. Sivilarkitekt MNAL med utdanning fra NTH. Ansatt ved Arkipartner AS.
AB: Så det er stor forskjell å væra servicemann på en industri i forhold til å væra heima i boligar og sånne ting. Det er veldig stor forskjell. Det kunne ikkje sammenlignas. AB: Nei, for det førsta så kom du inn i et miljø som var veldig spesielt. Og har sin tone å snakka på, en måte å snakka på og væra på og følger heile industrien tror eg. I alle fall den tungindustrien. AB: Og då er det stor forskjell på å komma på kjøkkenet til en direktørfrue og skal kobla til… AB: Ja, for eksempel.Vi hadde jo de jobbane og då. Og ein episode, der var ein ifra oss som hadde vært oppe på Toppen, for det var jo der boligane til sjefane var. Og han tenkte seg nå ikkje så mye om, og ikkje brydde han seg så mye heller. Så han kom no opp der han veit du i ein skitten kjeladress som han vanligvis brukte når han var på jobb. Så da ringer denne fruo ned til personalsjefen og sier det at ”Dere må komme og hente denne svarte mannen som har kommet til meg”. Ho ville ikkje ha han. Nei. Så det var ikkje snakk om.
WJ: Ja, hvis ikkje han er dødbrent så er han kanskje okey den, ja. Ja. GL: Men vet du om muséet har prøvar av ferdig blanda? For her ligge det jo i rett forhold her då? At de kan spa ut… WJ: Ja, den kan du bruka til det sikkert. Det er kanskje ikkje så mange bedre plassar å finna den. KN: Nei, eg veit ikkje eg. Det måtte jo ha vært hvis det var noe igjen i siloane då. WJ: Eg ville tatt han forsiktig ut for å fått noen rimelige, greie stykker. Og hvis du graver litt nedi der så holder det seg bedre. For det ytre lagte ble eksponert mot fuktighet som dannar hinne mot resten. Dermed kan det henda at han holde seg ei stund inni der. Så da kan væra ein god idé. Ta med ei glasskrukka då og ta det direkte på den. KN: Det stod jo noen på den derre salen… WJ: Det gjorde da, men eg er ikkje sikker på om det sto av brente produkter. Men det er mulig det gjorde da. Det var cyanamid og dicy … KN: Ja, eg husker det var… WJ: Og filterkake og… Mulig eg har noken prøvar heime og. KN: Stjele du fra lasset? WJ: Ja, nei eg har et utvalg av sånne små materialprøvar. KN: Du har det ja? WJ: Ifra forskjellige steder. Men de holder seg jo ikkje, for de er jo ikkje besegla. Karbid har eg ikkje. Jo, eg kjøpte karbidlampe, så eg har karbid til den. Håndplukka karbid fra prøvetakar på laben. Da plukka eg en klump som var passelig størrelse.
272
KN: Ja, for vi spilte fotball på tippen tidligare når eg var liten, og då kalte vi det for Tippen Wembley. For vi hadde jo fotballkampar der og sånne gatecup og sånt før vi begynte i bygda, og då var folkalappen der og dekte og sånt da. Men når vi spilte, så gikk jo ballen ofte på elva, og vi durte uti og henta ballen. Det var en som var ekspert på det. Han for med strømmen langt nedover og kom i land langt nedanfor veit du. Helt sprø. Så det var ikkje helt bra. Og der lå det jo ofta karbid og sånt der ute sant. Og det vi gjorde da veit du, vi hadde jo sånne dunkar fra blikken som vi hadde karbiden i, så hadde vi sånne dunkar. Og så lagde vi en haug med karbid og så lagde vi ei stripa bortover og så tok vi og fylte på vatn og så tømma øve der. Og så tømte vi på, og så brant det seg bortover, og da var det jo fullt av gass inni tønno. ”Wooof”, så for den tønno 30 meter opp i været veit du. Og det her veit du, småungar som holdt på med detta. Det var jo ikkje låst eller noe ting ___. Det var sånn det var.
GO011300
273
NVIM
NORSK VASSKRAFT- OG INDUSTRISTADMUSEUM
SIVILARKITEKTER MNAL OG MNIL JENS ZETLITZGATE 38 4008 STAVANGER
TLF 5151 0680 arkipartner.no
Direktektoratet for kulturminneforvaltning, Dronningens gate 13, Pb. 8196 Dep., 0034 Oslo Tlf 22 94 04 00, Fax 22 94 04 04 E-post: postmottak@ra.no
274
Naustbakken 7, 5770 Tyssedal Tlf 53 65 00 50 E-post: post@nvim.no, www.nvim.no