– Bøkene blir en gjenoppliving og en ny fortolkning innen Isfolket-universet, med karakterer innenfor universet, men med hittil ufortalte historier. Jeg prøver verken å skrive som eller etterlikne Margit Sandemo. Derimot bruker jeg en del av den lekne stilen hennes. Jeg legger også inn elementer og referanser som de som kjenner bøkene fra før, vil ha særlig moro av, men det er ingen forutsetning at leseren kjenner universet fra før, forteller Jægtnes, som har måttet legge bort frykten for å skuffe fansen.
Selv har hun vært Isfolket-fan hele livet og har lest alle de 47 bøkene mange ganger. Sagaen om Isfolket er nærmest er å regne som en nasjonalskatt, men Jægtnes står på trygg grunn når hun viderefører historien. Ved siden av forfatterskapet har hun i mange år jobbet med film og tv og er vant til sjangerforventninger og konvensjoner. Hun har også skrevet et essay om Sagaen om Isfolket, som sto på trykk i Klassekampen kort tid etter at Margit Sandemo døde i 2018.
– Sagaen om Isfolket er en hybrid og mangfoldig serie, men med klare sjangerforventninger. Bøkene er lettleste og engasjerende underholdningslitteratur, men Sandemo tar også opp mye viktig tematikk, blant annet norsk kolonihistorie, feminisme og religionskritikk. Margit Sandemo er helt dessuten helt utsøkt når det gjelder fortellerdriv. Sandemo var innforstått med at hun måtte ha en sterk narrativ motor, ikke bare for serien som sådan, men i hver bok. Dette er også kongstanken i nesten all dramatisk skriving for film og tv, og følgelig velkjent territorium for meg, sier Jægtnes.
I disse dager legger hun siste hånd på «Solens sønn», den første av de tre bøkene hun har fått i oppdrag å skrive. Hun håper de nye bøkene bidrar til at enda flere oppdager serien, og at leselysten våkner – slik den gjorde hos henne.
– Jeg brukte hele lønna mi på å kjøpe Sagaen om Isfolket da jeg som ungdom jobbet i en bokhandel. Og jeg leste døgnet rundt. Jeg leste på skolen i mattetimene og til langt på natt, så jeg sovnet i timene dagen etter. Lesingen ga meg et stort ordforråd, men også fortellerlyst og fortellerglede. Hele karrieren min, livet mitt, interessen for kunst og kultur, kan jeg spore tilbake til boksluking som barn og tenåring, forteller hun.
Hvilken rolle tror du lett tilgjengelig litteratur, som serielitteratur, har for leselyst?
– Dette er et stort og viktig spørsmål, og ganske komplekst. I dag konkurrerer bøker kraftig med enda lettere tilgjengelig underholdning, særlig tv, og oppmerksomhetsspennet er begrenset. Men er lett tilgjengelig litteratur dermed løsningen? Fra mitt ståsted vil jeg si ja takk begge deler. Vi trenger mangfoldet av både lett og mer krevende litteratur, men for dem som aldri vil finne på å lese de store klassikerne, er det bedre at de leser serielitteratur enn ingenting. Og jeg håper selvsagt at flere enn meg opplever at underholdningslitteraturen blir en døråpner inn til andre sjangere, også til de store klassikerne.
Mye har skjedd siden VG først omtalte saken tidligere denne måneden.
– Mange har sendt meldinger og skrevet på Facebook-veggen min, sier Jægtnes, som forteller at mange, også gutter og menn, har kommet ut av skapet som Isfolket-fans. Flere har også uttrykt at de vil lese serien på nytt før de nye bøkene kommer. Hun håper og tror at fordommene mot denne typen litteratur har blitt mindre, og at det er mer akseptert å innrømme at man leser og liker litteratur som i noen sammenhenger blir uglesett.
– Selv elsker jeg serien og er rørt over alle de positive tilbakemeldingene. Jeg gjør jo dette først og fremst av kjærlighet til Margit Sandemo, sier Jægtnes.
Margit Sandemo skrev til sammen 185 bøker. Ifølge Bladkompaniet har Margit Sandemo solgt minst 40 millioner bøker totalt, og i 2022 var hun nummer fire på Storytels verdenstoppliste over de mest lyttede forfatterne, kun slått av J.K. Rowling, Lucinda Riley og Jussi Adler-Olsen. Bøkene hennes er oversatt til en rekke språk.