Sølende naturreservat

Mandag 5. juli.

I dag har jeg vært med på åpen dag i Sølende naturreservat. Dette naturreservatet ble opprettet i 1974 og er et av Norges største sammenhengende områder med rikmyr - kalkmyr. Ca halvparten er myr, mens resten er skogdekt eng og hei. Det finnes 12 orkidéarter der og flere krysninger. Tidligere så ble det drevet utmarksslått i stor skala her, og etter at området ble vernet har det igjen blitt satt i gang slått her. Bygninger har også blitt restaurert. På Sølende så kan man følge en natursti, og vi fulgte den lange ruten. En av de første orkideene som vi kom over var den sjeldne svartkurle (Nigritella nigra). Den er klassifisert som truet på rødlista og er veldig knyttet til slåtte- og beitemarker. Etter hvert som utmarka gror igjen forsvinner også denne flotte blomsten. Den finnes veldig få steder i Norge, og det var gøy og spesielt å se en så sjelden plante.

Svartkurle:

Det er totalt renovert 3 buer på Sølendet så langt. En av dem er Olderbua som ble brukt til overnatting. Slåtten kunne ta mange dager og de kunne bo ganske mange i en slik liten bu. Den andre bua som er restaurert er Dalbua, mens den tredje er en slåttebu - Nerlaua, hvor høyet ble lagret utover høsten og vinteren.

Olderbua - ikke spesielt god plass inni!

Slåttlandskap

Vi kom over flere andre fine orkideer også. Vi var litt tidlig ute, men noen stod i blomst. Vi så blant annet engmarihand (Dactylorhiza incarnata, nær truet), lappmarihand (Dactylorhiza lapponica, ikke på rødlista), skogmarihand (Dactylorhiza fuchsii), flekkmarihand (Dactylorhiza maculata) og korallrot (Corallorhiza trifida). Bildene av orkidéene kan man se nederst. Det er en fin tur og man får se slåttlandskap og de flotte fjellene i området. Absolutt en tur å anbefale hvis man er i nærheten!

Engmarihand

Lappmarihand

Skogmarihand

Flekkmarihand

Første tur ut i marka på egenhånd.

Torsdag 1. juli

Nå var det på tide å legge i vei på egenhånd. Jeg tok båten fra Synnervika kl 9 og gikk i land på Røa kl 9.30. Jeg hadde pakket med meg sovepose, mat og diverse utstyr som jeg trengte de neste dagene. Først gikk turen opp til Røvollen, ca 1.5 time unna kaia. Der er det en selvbetjent turisthytte og en hytte som tilhører statsskog. Jeg kommer til å bruke hytta som tilhører statsskog når jeg er i området. Jeg kom meg opp på Røvollen og fikk innlosjert meg på hytta. Planen var så å gå opp til Langeggtjønnan. Været var kjølig med en god del vind. Turen opp til Langeggtjønnan gikk greit uten at jeg møtte noen mennesker, jeg møtte derimot en frosk og en gluttsnipe :) Jeg fulgte eggen som går mellom vannene til enden. Så gikk jeg rundt vannene og tittet på leirplassene, plukket søppel som jeg kom over og fjernet noen bålplasser. Man

trenger ikke å ha 4-5 bålplasser rett ved siden av hverandre. På veien tilbake møtte jeg ett par familier som var på fisketur. Snakket litt med dem før jeg returnerte til Røvollen.

Langeggtjønnan

Gluttsnipe

På veien nedover klarnet det opp og det ble etterhvert veldig fint vær. Jeg tok derfor en tur til Nedre Roasten som ikke er langt unna Røvollen. Jeg gikk langs den T-merkede stien til vannet og fulgte fiskestien (som går langs vannkanten) tilbake. Tittet på leirplassene og plukket med meg søppelet. Er utrolig hva folk etterlater seg!!

Under ser man utløpet til Nedre Roasen og Nedre Roasen

Når jeg kom tilbake til Røvollen snakket jeg med en hyggelig familie før jeg satte meg i solveggen for å lese i en bok. Var deilig!

Fredag 2.juli.

På fredag så kom Tom som har hatt opplæring med meg. Været var godt og varmt, med sol og blå himmel. Tom skulle ett godt stykke inn i marka for å undersøke noen lokaliteter. Jeg bestemte meg for å slå følge med ham. Vi gikk ned til Nedre Roasen og Tom rodde oss opp til den øverste delen av Øvre Roasen. Der er det en gammel fløtebu. Der bodde arbeidsfolkene under fløtingen. Vi satte fra oss robåten der og la på vei inn i marka, vi fulgte delvis vassdraget. Så mange fine områder, og Tom viste meg blant annet et sted hvor bjørnen hadde prøvd å grave seg hi, men hadde måtte gi opp. Det er vanlig at de prøver flere steder, og gjerne i gamle maurtuer, før de finner ett passende sted.

Det påbegynte, men ikke fullførte bjørnehiet.

Tom og jeg skilte lag ved Litrundhåen. Jeg fulgte vassdraget nedover i gjen. Det første jeg kom til var Kløtthåen hvor det også var en fløtebu, den andre lang Røavassdraget. Jeg fulgte vassdraget videre og kom til Storbuddhåen. Der var det ett område som det var skogbrann i fjor sommer. De hadde latt det brenne ut av seg selv under observasjon. Den karige furuskogen her er tilpasset skogbrann.

Under ser man Storbuddhåen og brannfeltet

På veien tilbake så jeg en god del ulvelav. Den er ganske vanlig her, men nasjonalt er den på rødlista hvor den har kategori sårbar. Ulvelaven har fått navnet sitt fordi den ble brukt til å forgifte ulv med. Laven er giftig og ble blandet med glasskår og så blandet i fett.

Ulvelav

Tre timer etter jeg og Tom gikk hver vår vei var jeg tilbake ved Øvre Roasten. Nå var det en stor gruppe med utenlandske padlere der. Jeg gikk videre og 2,5 timer senere var jeg framme på Røvollen. DA var jeg sliten da! Må ha gått minst 3 mil! Var godt å komme på hytta da ja!

Lørdag 3. juli.

Lørdagen tok jeg det litt roligere, merket den lange turen i kroppen! Jeg gikk nedover mot Røa og undersøkte leirplassene på veien nedover. Tok så båten tilbake til Synnervika og reiste tilbake til Røros. Var jammen godt å ta seg en dusj :)

Line