Første halvår med Black Pearl 2/0 er allerede i historiebøkene, og jeg tenkte det var på tide med en liten presentasjon av båten og mine erfaringer fra den første tiden bak rattet på denne skuta.

Beneteau Antares går under kategorien “pilothusbåt”, som virkelig har slått an på det norske markedet de siste 5-6 årene. Grunnen til at jeg selv begynte å se på denne typen båt, var ønske om å ha et åpent fiskedekk akter, samt et helt tørt styrhus til å oppholde seg  selv og utstyr i, når været surner til. Og det er vel bare å innse at du på denne vestvendte delen av  landet, ganske ofte får servert vær som har surnet litt til..
Kalesje var heller ikke aktuelt å ha igjen, da jeg ønsket noe helt tett for vann og vind, som er solid igjennom hele året. Der kommer glassfiber flere hakk bedre ut enn en kalesje. Båtmerkene og modellene som kunne være potensielle var mange. Fra de mer kjente leverandørene Askeladden, Quiksilver, Arvor og Finnmaster, de populære franske slektningene Jeanneau og Beneteau eller til de litt mindre kjente som Aqualine, Dolmøy og Guymarine. For å nevne noen.. Jeg siktet bredt og satte i gang etterforskningen.

Etter å ha søkt meg halvt ihjel på Finn.no, Google og Youtube, var jeg enig med meg selv at jeg ville gå for en av disse franske båtene. Enten Antares-serien fra Beneteau, eller Merry Fisher-serien fra Jeanneau. Begge to har skrog som er støpt på samme lesten, men er noe ulikt bygd på toppen. Jeg var først innom tanken for å gå for den gamle Marlin-versjonen, Jeanneau Marlin 6, men etter å ha prøvekjørt den synes jeg den virka noe seig å kjøre og et veldig lite bruksvennlig styrhus. For etter hvert som jeg tittet, ble også dette et viktig element i båtsøket mitt. Skulle jeg bruke såpass med penger målt mot heimens felles økonomi, måtte dette også være en båt som passet til å dra på vanlige båtturer sammen med Maria og Jazz. Muligheter for overnatting og sitte inne  ved et bord, ble derfor også en del av kabalen.
Siden jeg sannsynligvis mest skal bruke den alene eller med en fiskekompis, inne i Trondheimsfjorden, var en størrelse fra ca. 20-23 fot ønsket mitt. Da sto jeg igjen med Antares 680 eller Merry Fisher 695 som to gode alternativer. Problemet var at ingen av de var mulige å vri ned til mitt båtbudsjett. Heldigvis har Trondheim fått den høymoderne båthavna, Grilstad marina. Ei fantastisk flott båthavn, hvor tilnærmet hvert eneste båtmerke og modell innen denne båtkategorien er representert. Det ble altså mange kveldsturer langs bryggene på Grilstad. Veldig kjekt å få se alle alternativer live på vannet og samtidig ha muligheten til å sammenlikne dem på tvers av merker. Etter mye synsing og sansing, samtaler med kompiser og generelt vridning av båthavna, havna jeg på to potensielle kandidater; Antares 650 eller Antares 580. De lå begge ca. likt i pris og er ganske like. Storebror Antares 650, hadde likevel et litt større hus og akterdekk, men stoppet produksjonen i 2008.  Antares 580 er alle av litt nyere dato da de begynte sin produksjon i 2009, og at ting er av nyere dato skader sjelden. Tunga på vektskåla ble allikevel at jeg likte innredningen i hytta på 580 bedre. Der kan 3 stk sitte “oppe” med full panoramautsikt. På 650en er det kun et vanlig pilotsete, og i flere båter er det lagt til et sammenleggbart sete hvor du har beina oppi sofaen under. Resten av sitteplassene er viet plass fremme i baugen, et sted hvor du sannsynligvis ikke kommer til bruke mye sittetid, tror jeg.

Da var det altså bestemmelsesprosessen på ca. 6 måneder overstått, og det var bare å legge inn varsel på Finn.no-appen, “Antares 580”. Det var det tydeligvis flere som hadde gjort, for båt etter båt ble solgt like etter at annonsen kom ut på nett. Min taktikk med å sitte på gjerdet, gjøre seg kostbar og spør mange dumme spørsmål, nådde altså ikke frem..
Den siste jeg prøvde å kaste meg over, en fin 580 fra 2010 som sto på Frøya, gikk også rett foran nesa mi. Det ble ikke noe bedre da kjøperen viste seg å være båtplassnaboen min, Frank Lervik. Mannen bak TV-Adressa-serien vår i fjor høst. Frank var veldig flink til daglig å påpeke hvor sliten BP#1/0 så ut i forhold til en Antares 580..
Da jeg fikk inn det neste varselet på Finn-appen med en 580 til salgs i Trøndelag, trykket jeg direkte på telefonnummeret i annonsen. Første jeg sa etter at jeg hørte det var noen i andre enden av telefonen var: “EG TAR ANN!”
Selgeren var noe forbauset, for hun trodde nemlig ikke hun hadde fått lagt annonsen ut på nett enda en gang. Det kunne jeg bekrefte at hun hadde fått til, for ca. 30 sekunder siden. Vips, så var Black Pearl 2/0 en realitet!

Beneteau Antares 580
Klasse C
Årsmodell: 2011
Lengde: 572 cm (19,06 fot)
Bredde: 240 cm
Dybde: 70 cm
Tørrvekt (/u motor): 944 kg
Motor: Suzuki DF90 HK
Vekt motor: 158 kg
Toppfart (1 pers.): 31 knop
Tank: 100 L

Motoren
La oss starte med motoren, en Suzuki 90hk. 2011 modell kjøpt som overligger våren 2012. Den forrige eieren hadde kun brukt den totalt 80 timer, lagret den inne hvert år og kjørt full service hvert år. Den var altså praktisk talt som ny, og har gått som ei malende sort perle fra første omdreining. Sett bort i fra en servicealarm som ikke var restartet ved forrige service, og gjorde at Calle og jeg lettere forvirra og stresset, måtte google oss frem til svaret. Noen moves med nøkkel og dødmannsknappen, og restart av alarmen var i boks. Alles in ordnug!
Disse båtene leveres med vanligvis enten 70hk eller 90hk, og den gyldne regelen på båt er jo selvsagt å gå for en motorkraft som er i øvre sjiktet av hva som er anbefalt på båten. Jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor man skal velge en 70hk, og jeg observerte at disse selvsagt var mer tungsolgte på FINN, enn de som hadde 90hk. Alene på flat sjø og ny bunnsmøring fikk jeg tilta motoren maks opp og bitret meg opp i 31 knop. Nå, et halvår groe senere og med en del montert utstyr, er nok sannheten mer en plass rundt 29-30 knop. Mer enn nok altså. I følge støytester, skal Suzuki DF90 komme godt ut. Jeg kan bare bekrefte at det er en sann fornøyelse, sett opp mot lydnivået til min gamle 25hk 2-takter Mercury.. Drivstoffforbruket er også meget innafor. I en økonomisk marsjfart på 20-22knop ( ca 4300-4500 rpm) er bensinforbruket 1 liter per nautiske mil. Altså 20 liter i timen med en marsjfart på ca. 20 knop. Maksimalt turtall er for øvrig 5800 rpm.

Akterdekk
Akterdekket har fungert meget godt til mitt bruk. Spesielt til to mann med full rigg til dypvannsfiske. Joda, det er jo selvsagt ikke en diger ballsal du har å boltre deg på i en skute på drøye 19 fot, men det har vært mer enn nok plass til mitt fiske til nå. Akterdekket er selvsagt selvlensende og har god lensekapasitet med drenering på begge sider. Putene som kan legges utover hele akterbenken blir sjelden brukt. Det er til de få solskinnsdagene i året der du er ute på nettopp en ren solskinnstur. Solskinn er vi ikke for veldig vant til i Trøndelag, så de blir mye liggende inne, fremme i baugen. Det runde bordet som enkelt kan monteres midt på dørken derimot, er ofte i bruk. Når agna ligger på dypet og du vil ta frem et kokeapparat for en runde snurring eller sodd , så var dette bordet fint å kunne dra frem. To nedfelte koppholdere til “brusen” passer også fint inn i turplanen.

Høyden på fribordet er jeg også fornøyd med. God støtte midt på låret når du står og lener deg mot rekka. Med andre ord, ikke bare fint for å kunne stå når du fisker, men også toppers skute til å slå lens fra! Ruglete gulv er ikke veldig enkelt å holde skinnende hvitt, men du møter da i det minste litt friksjon under skosålen, når det blir vått og sleipt. Det er integrert to skråstilte stangholdere i ripa. En på hver side. Disse egner seg derimot kun til enkel dorging, men først og fremst til å plassere stengene bort under transport og ved agning/avkroking av fisk. Planen med å få en stangholder på hver side til dypvannsfiske, min favoritt fiskeform, er foreløpig utsatt. Jeg har ikke helt funnet ut hvilke holdere jeg vil montere, ei heller nøyaktig hvor. Kom gjerne med forslag!
I tillegg har faktisk hullet i ripa til fortøyningene, fungert helt fint i år. Står støtt, fin vinkel og enkelt.

Ved inngangspartiet stikker det ut et lite halvtak. Dette er fint å stå under når nedbøren står på, og du gjerne vil fortsette fisket uten å blaute ut den gule uniformen din. Under selve taket er det meget god klaring for topplokket, men kanten som stikker ned kan bli en smertefull plage for de som rager mer enn snaue 190 cm over bakken. Selv er jeg  i følge vernepliktskortet 185 cm høy, og går akkurat under denne kanten, som jeg skjønner høyere folk kaller for “den satans kanten”.
Inngangspartiet er helt ok. En skyvedør i glass gjør at du har god oversikt inn i styrhuset, og ikke minst bak til akterdekket når du sitter inne og koser deg i varmen, mens du titter ut på stangtuppen som ligger rolig og svaier med hele agnfisk i andre enden av snøret. Låsen føles noe billig, og er noe jeg har lagt merke til på mange av disse pilothusbåtene med skyvedører. Her kunne de laget noe som føltes litt mer solid å håndtere. En annen ting som jeg skal gjøre noe med, er at døra ikke kan låses fast i mer enn to posisjoner. Helt åpen eller helt lukket. I åpen låst posisjon, er det en fin og solid hendel du skyver opp i taket. Det fungerer godt. Men når det er kjølig ute, og du ønsker å holde den lukket i låst posisjon mens du er ute, er det straks litt mer tungvint. Skal du ha den lukket og i låst posisjon (slik at den ikke sklir opp når du vagger i bølgene fra en forbipasserende båt),  må du låse døra med nøkkelen. Nøkkelen henger jo vanligvis på nøkkelknippet til å starte skipet med, ergo henger den inne i styrhuset. Her må jeg få laget en eller annen patentløsning.
Under dørken finner vi ett 115ah batteri og 100 liters bensintank. Her har du også litt rom til å slenge nedi litt ekstra tauverk, en ekstra bensintank og annet småtjafs. Jeg har kjørt med kun dette ene batteriet i år (om en ser bort i fra batteriene til motorguiden), og det har ikke vært noe strømproblem for plotter, lys, start og musikk. Vurderer allikevel å få lagt opp til separat forbruksbatteri og startbatteri. Dessverre har jeg en følelse om at det ikke blir gjennomført før jeg har gått på første skikkelige strømsmellen… *Bank-i-bordet*..

Baugen
Gode håndtak langs taket og på sidene til å holde tak i, når du skal gå båten for å komme frem i baugen. På denne typen båt, hvor du ikke har walk around grunnet at plassen er prioritert inne i kabinen, er jo ikke baugen en optimal fiskeplass. Den fungerer allikevel helt greit for 1-2 personer på lettere fiske, eventuelt en person, om du ligger oppankret opp på dypvannsfiske. Grei flate til å boltre seg på, og høy reling til å støtte seg mot. Ikke like enkelt å kommunisere mellom akter og baug, så det anbefales å putte folk med uholdbart mye støy foran. Eksempelvis brisne svensker. Baugen blir nok allikevel først og fremst brukt til soling og som oppholdssted til min nye gode venn, Motorguide, som er beskrevet litt nærmere lenger ned i teksten.

Styrhuset

Bare den gleden av å ha et styrhus, er enorm. Fantastisk når alt utstyr kan stå tørt, og du slipper å føle på vind og nedbør i trynet på vei ut til fiskeområdene dine. Du har egentlig 360 grader med panoramavindu, når du sitter her inne. Og det føles veldig bra. Både for manøvrering når du skal legge til kai, men også for fin sikt når du er ute på tur. Frontvinduet har dog en bjelke som deler vinduet på midten. Den kunne jeg godt spart meg for, og det har de fjernet på modellene som kom i årene etter. Denne bjelken har også navigasjonslyset plassert på seg, som en kombinert lyskilde for både babord og styrbord. Denne synes jeg svakt blender meg når jeg kjører på natta, og vil nok skifte ut denne med separerte LED-navigasjonslys på hver side av båten istedet, i løpet av våren.

Styrbord side har et solid ratt, og god plass både for å kjøre sittende eller stående. Det er ikke hydraulisk styring på denne modellen. Det er jeg heldigvis ikke vant til fra tidligere båter heller, så det går veldig greit uten. Kapteinstolen kan skyves frem og tilbake i retning fra/til rattet, og er av en ganske enkel standard. Enkle puter og helt grei å sitte i. Det som allikevel burde justeres, er hvor langt stolen kommer ut i “midtgangen”, om du kan kalle den tynne passasjen for nettopp det. Jeg er en slank mann, men for folk med litt mer flesk under vesten, vil det bli litt trangt å gå forbi førerstolen. Vurderer å skyve stolen 8-10 cm lenger mot styrbord, for å åpne passasjen litt mer opp. Dashbordet har god plass til installering av ekstra elektronikk. Instrumentene til Suzuki, har de lenge tviholdt på disse analoge modellene. Hvorfor vet jeg ikke, da de ikke ser helt freshe-up-2-date ut, men de gjør da jobben. Det som virkelig kan ta rennefart på dashbordet, er derimot koppholderen de har banket på plass. Den ser stilriktig ut, men er helt ubrukelig såfremt koppen eller flaska du vil plasserer oppi der, er høyere enn en snusboks.. Ja, jeg har velta “brusen” min “et par” ganger der.. Den skal UT!

På babord side, finner du to sitteplasser og et enkelt bord i mellom. Dette var den løsningen jeg likte godt i denne hytta. Det gjør at 3 mann kan sitte med full utsikt til både fiskestenger og niser, og samtidig benytte bordet til å spise eller kjøre et beinhardt slag med vri-åttern. Det er ikke ryggputer på disse 2 sitteplassene, men du får ryggstøtte direkte mot veggen, om du ønsker det. Putetrekkene er laget i et solid blått tøymateriale. Det funker forsåvidt fint, helt til Carl Oscar skal prøve å spise et måltid samtidig som han flesker til med de siste imitasjonene sine. Da velter fort en kaffe, brus eller øl oppi setene. I panikken for kjappest mulig å tørke opp den førstnevnte ulykken, velter da som regel også skåla med trøndersodd. Vurderer altså å skifte til et putestoff som ikke trekker til seg like mye sodd..
Veggene er fine solide glassfibervegger. Ser allikevel at det forsvinner en del tomrom mellom veggen i kabin og inn mot selve skroget. Dette synes jeg de har de vært flinkere til å utnytte på tilsvarende modeller fra for eksempel Merry Fisher, hvor det faktisk føles enda litt mer luftig i så små båter som dette.
Det er grei mengde med småhyller og skapplass i skuta, men det kunne selvsagt vært enda mer om de hadde benyttet hulerommet mellom veggene bedre. Det eneste positive med at det ikke er enda mer skap og hyller, er at det fyller seg opp litt mindre mengder med ubrukelig piss.
Under/bak førersete, finner du en liten vask. Utstyrt med et enkelt pumpesystem ned til en 20 liters vanntank som du finner i skapet på styrbord side. Dette systemet skal jeg ikke uttale meg noe om enda. Jeg har nemlig ikke brukt det i det hele tatt. Vasken har ett lokk du kan plassere over, så jeg har brukt vasken som en lagringsplass for alt av engangsbestikk, -kopper og -tallerkener. Kanskje jeg får satt det i bruk neste år. Hunden liker jo i hvert fall vann på tur..

Fremme i baugen er det soveplass for 2 voksne. Selvsagt er det ikke dette den er spesiallaget for, men vi har testet å dra på overnattingstur og det fungerte helt topp. Kan til og med driste meg til å si at det er plass til 2 voksne og en diger terrier på snaue 5 kg i den køya!

Vindusviskerne er ikke av ypperste kvalitet. De har kun en hastighet, og her hadde det vært kjempefordel om den hadde i hvert fall to hastigheter.  Når den er på, så går den så fort at den går kjapt tørr om det bare er lett yr eller lett sjøsprøyt. Funker helt greit, men havner i kategorien “klassisk-halvtamme-viskere-i-båt”. Kunne kanskje satt inn noen mer avanserte viskermotorer, men det skjer vel neppe med det første.

Gulvet inne i båten blir fort møkkete grunnet den ruglete overflaten som samler alt av smuss, så jeg kjøpte mørkeblå båttepper i et ganske grovt stoff. Disse fungerer utmerket, og er enkle å rengjøre. Enten bare riste/banke dem, eller virkelig spyle dem direkte om det virkelig har blitt griset til. Teppene demper også noe av akustikken inni det lille styrhuset.

Ekstrautstyr

Navigasjon
Foreløpig har jeg puttet inn en Lowrance Elite chirp 7, og kart fra Navionics+. Funker fint til mitt bruk til tross for at maskinen nå er et par år gammel. Svingeren som er montert derimot, er av typen hobbyamatør+. Den er i tillegg montert inne i skroget av forhandler.. Well played.. Den gir meg altså ikke mer enn syltynne muligheter for å finne agnfisk på grunt vann og holder dybden ned til 200m. Den skal selvsagt skiftes ut, men har ikke bestemt meg helt for hva, enda. Tenkeboksen altså. Eller teineboksen som lommeboken min nå kaller det. Lowrance HDS 9, gen 3 hadde vært passende ombord her..

Motorguide – Et elektronisk anker

For de av dere som ikke har prøvd en Motorguide, så har dere virkelig gått glipp av noe. Enkelt forklart, er det en elektrisk motor, som du plasserer i baugen av båten. Den har GPS-tilkobling, og kan derfor på kommando holde deg i ønsket posisjon med et tastetrykk. Det høres drøyt ut, og det er det også. Mitt valg ble en Motorguide Xi5, 80lbs og 24 v, som også er kompatibel med nyere Lowrance-plottere. Den skal i teorien holde båter opp til 23 fot. Det å kunne komme frem til en fiskeplass, senke ned en el-motor, slå av suzukien og trykke på en enkel knapp – og du ligger helt i ro! Helt fantastisk. Pluss+! Nå har jeg testet den i forskjellig type vær og strømforhold, og dommen er: I alt vær jeg drar ut i, holder den meg spot on der jeg skal være. MEN, det er et viktig men. Jo heftigere været er, jo mer strøm bruker du på å holde deg på plass. Jeg har brukt batteriene i 16 timer, uten å gå tom for strøm i fine forhold. Under friske forhold, har jeg greid å tømme dem på snaue 1,5 time.. Det er altså stor forskjell på hvor mye strøm dyret trenger for å holde deg på plass. Av batterier, valgte jeg å droppe vanlige “bilbatterier”. Joda, de er billigere men bakdelene er også mange. Godt over dobbel vekt (av de jeg har valgt), kortere brukstid, større i volum, lang ladetid og tåler dårlig flere utladninger. LiFePO4-batterier derimot er veldig lette, har full effekt til siste gnist, tåler opptil 2000 utladninger, lades opp 100% på 2,5 time. Bakdelen er dog at de koster en del mer. Mine 60ah batterier kostet 3700kr, per stk.. Men har det vært verdt pengene? JA!
Generelt, det å kunne ta seg en tur alene på fjorden etter jobb en vanlig onsdag. Ankre opp på dypet på under 30 sekunder og du er i gang med fisket… Priceless!
Montering var allikevel ikke gjort i en enkel håndvending. Og uten Carl Oscar Raphaug, hadde jeg sannsynligvis fortsatt hatt den Motorguiden langs senga på soverommet..

En grundig bloggserie om montering og presentasjon av Motorguide, finner du også her i fem deler.

Her er en bildepresentasjon av veien mot montering:

Webasto

Båtens siste oppgradering før vinteren var en dieselvarmer. Siste skrik fra Webasto. Det var egentlig noe jeg hadde tenkt å vente med til neste år, men etter hvert som fuktigheten økte i lufta, ble det veldig mye dugg inne i båten. Tilnærmet umulig å se noenting som helst igjennom frontruta. Muligheten for kald og varm luft på ruta, varm hytte til vinterfiske og mulighet for å sette på timer slik at båten er varm allerede før jeg ankommer.. Jeg falt for fristelsen nok en gang og kjørte på. For å vise hvor de ulike delene til varmeren ble plassert i skuta, har jeg lagt ved en liten serie bilder med forklaring her også:

Det ble som båtkjøp flest, litt mer utlegg enn jeg hadde tenkt. Men gud bedre meg for en glede den har gitt oss. I konklusjon, så er det en fantastisk båt for fjordfiske under norske forhold, og jeg har ikke angret et sekund på investeringen og valget. Og jeg er imponert over hvor mye de har greid å få ut av drøye 19 fot med båt. Nå ser jeg frem til og endelig ha en helårsbåt her i Trondheim, som jeg kan nyte hele vinteren. Så håper jeg at 2017 byr på masse store opplevelser og mange hyggelige fiskegjester!