PDF - Stortinget

201114. juni – Dagsorden 4645Møte tirsdag den 14. juni 2011 kl. 10President: M a r i t N y b a k kD a g s o r d e n (nr. 103):1. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Nasjonalhelse- og omsorgsplan (2011–2015)(Innst. 422 S (2010–2011), jf. Meld. St. 16 (2010–2011))2. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov omkommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helseogomsorgstjenesteloven)(Innst. 424 L (2010–2011), jf. Prop. 91 L (2010–2011))3. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov omfolkehelsearbeid (folkehelseloven)(Innst. 423 L (2010–2011), jf. Prop. 90 L (2010–2011))4. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslagfra stortingsrepresentantene Sonja IreneSjøli, Bent Høie, Øyvind Halleraker, Elisabeth RøbekkNørve og Elisabeth Aspaker om tiltak for å styrke kapasitetenog kvaliteten i den kommunale jordmortjenesten(Innst. 407 S (2010–2011), jf. Dokument 8:121 S(2010–2011))5. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslagfra Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjosog Jon Jæger Gåsvatn om å innføre såkalt «pakkeforløp»innen kreftomsorgen og deler av iskemiskhjertesykdom etter dansk modell(Innst. 418 S (2010–2011), jf. Dokument 8:130 S(2010–2011))6. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringeri legemiddelloven(Innst. 366 L (2010–2011), jf. Prop. 107 L (2010–2011))7. Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om endringari statsbudsjettet for 2011 under Helse- og omsorgsdepartementet(som følgje av takstoppgjera for legar,psykologar og fysioterapeutar)(Innst. 421 S (2010–2011), jf. Prop. 129 S (2010–2011))8. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslagfra Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjosog Jon Jæger Gåsvatn om opprettelse av en hjertebrotil Danmark for ablasjonspasienter(Innst. 419 S (2010–2011), jf. Dokument 8:131 S(2010–2011))9. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatteogavgiftslovgivningen mv.(Innst. 430 L (2010–2011), jf. Prop. 116 LS (2010–2011))10. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i merverdiavgiftslovenmv. (ny og enkel registrerings- og rapporteringsordningfor tilbydere som leverer elektronisketjenester fra utlandet)(Innst. 431 L (2010–2011), jf. Prop. 117 L (2010–2011))11. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringeri pengespilloven (ny revisorordning for NorskTipping AS og fordeling av overskudd fra bingoterminaler)(Innst. 428 L (2010–2011), jf. Prop. 98 L (2010–2011))12. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringeri petroleumsloven(Innst. 417 L (2010–2011), jf. Prop. 102 L (2010–2011))13. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteenom delvis bompengefinansiering av Fosenpakka i SørogNord-Trøndelag(Innst. 409 S (2010–2011), jf. Prop. 124 S (2010–2011))14. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteenom revisjon og sluttføring av Østfoldpakka – Utbyggingog finansiering av prosjektet E18 Melleby–Momarken i Østfold(Innst. 411 S (2010–2011), jf. Prop. 131 S (2010–2011))15. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteenom representantforslag fra stortingsrepresentanteneBård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, IngebjørgGodskesen og Arne Sortevik om økt trafikksikkerhet,redusert forfall av infrastruktur og bilpark samt beskyttelseav vannkilder og natur gjennom redusert bruk avveisalt på norske veier(Innst. 404 S (2010–2011), jf. Dokument 8:114 S(2010–2011))16. Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteenom representantforslag fra stortingsrepresentanteneKnut Arild Hareide, Laila Dåvøy og Line HenrietteHjemdal om sikrere og bedre fremkommelighet forsyklister(Innst. 410 S (2010–2011), jf. Dokument 8:145 S(2010–2011))17. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om samarbeideti NATO i 2010(Innst. 413 S (2010–2011), jf. Meld. St. 24 (2010–2011))18. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om årsrapportfra Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariskeforsamling for 2010(Innst. 339 S (2010–2011), jf. Dokument 14 (2010–2011))19. ReferatPresidenten: Representantene Henning Skumsvoll,Marianne Aasen, Jan Arild Ellingsen, Torfinn Opheim ogTor Bremer, som har vært permittert, har igjen tatt sete.Representanten Sonja Irene Sjøli vil framsette et representantforslag.Sonja Irene Sjøli (H) [10:00:37]: På vegne av representanteneLinda C. Hofstad Helleland, André Oktay Dahl,Michael Tetzschner og meg selv vil jeg fremme forslagom bedre beskyttelse av barn som er utsatt for menneskehandel.

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4646 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenPresidenten: Forslaget vil bli behandlet på reglementsmessigmåte.Før sakene på dagens kart tas opp til behandling,vil presidenten informere om at møtet fortsetter utoverkl. 16.00 til dagens kart er ferdigbehandlet. – Det ansesvedtatt.Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidentenforeslå at sakene nr. 1–5 behandles under ett. – Detanses vedtatt.Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteenvil presidenten foreslå at taletiden begrenses til2 timer og 30 minutter og fordeles slik på gruppene:Arbeiderpartiet 50 minutter, Fremskrittspartiet 35 minutter,Høyre 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter,Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti10 minutter og Venstre 10 minutter.Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning tilreplikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innleggfra hovedtalere fra hver partigruppe og inntil fem replikkermed svar etter innlegg fra medlem av regjeringeninnenfor den fordelte taletid.Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlistenutover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.– Det anses vedtatt.S a k n r . 1 [10:01:36]Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Nasjonalhelse- og omsorgsplan (2011–2015) (Innst. 422 S (2010–2011), jf. Meld. St. 16 (2010–2011))S a k n r . 2 [10:01:54]Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov omkommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helseogomsorgstjenesteloven) (Innst. 424 L (2010–2011), jf. Prop.91 L (2010–2011))S a k n r . 3 [10:02:11]Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov omfolkehelsearbeid (folkehelseloven) (Innst. 423 L (2010–2011), jf. Prop. 90 L (2010–2011))S a k n r . 4 [10:02:28]Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslagfra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli,Bent Høie, Øyvind Halleraker, Elisabeth Røbekk Nørve ogElisabeth Aspaker om tiltak for å styrke kapasiteten ogkvaliteten i den kommunale jordmortjenesten (Innst. 407 S(2010–2011), jf. Dokument 8:121 S (2010–2011))S a k n r . 5 [10:02:59]Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslagfra Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjos og JonJæger Gåsvatn om å innføre såkalt «pakkeforløp» innenkreftomsorgen og deler av iskemisk hjertesykdom etterdansk modell (Innst. 418 S (2010–2011), jf. Dokument8:130 S (2010–2011))Sonja Mandt (A) [10:04:51] (ordfører for sak nr. 1):Vi behandler i dag Meld. St. 16 for 2010–2011, Nasjonalhelse- og omsorgsplan 2011–2015.Som saksordfører vil jeg takke komiteen for et godt ogkonstruktivt samarbeid. Vi har hatt tre store saker samtidig,som har krevd mye arbeid. Men vi har jobbet sammen omdet gode resultatet som nå foreligger. Mye er samstemt,men noen steder tydeliggjøres de politiske skillelinjene.Det er bred enighet om de store hovedlinjene. Det erviktig når vi lager planer og lovverk med så stor innvirkningpå framtidens helsevesen. Det vi nå gjør, er en av destørste endringer som gjøres innenfor helse i vår tid, ogstor enighet sikrer forutsigbare og trygge rammer.Komiteen har hatt en stor og nyttig høringsrunde. Takktil alle som kom med innspill til komiteen – flere av dissefinnes i innstillingen.Nasjonal helse- og omsorgsplan viser den langsiktigeveien i Samhandlingsreformen, som ble vedtatt i fjor. Herutdypes hovedmålene: rett behandling på rett sted til retttid, og hvordan samhandle bedre. I fjor stilte vi diagnosen,nå kommer medisinen. Dette er den politiske kursen somtar de juridiske, organisatoriske, økonomiske og fagligegrepene som må til for å sette reformen ut i livet.Den norske folkehelsen er god, og vi har en av verdensbeste helsetjenester. Likevel er det dessverre noensom opplever at de ikke får den hjelpen de skal ha når detrenger den, eller at behandlingen blir fragmentert. Måletvårt er å endre og bedre dette.Forebygging og folkehelse gjennomsyrer framtidenshelsetenkning. Vi må forebygge mer for å kunne repareremindre. Det vi forebygger i dag, får ikke den største effekteni morgen. Vi må tenke på framtiden for å se resultatene.Derfor er skole og barnehage noen av de viktigstearenaene å starte på. Vi må ha tålmodighet, for endring tartid.Kommunene er den viktigste arenaen for forebygging,og de får nå plikt til å identifisere egne helseutfordringerog sette i gang tiltak. På den måten påvirker de befolkningenshelse. De må også samarbeide med frivillig og ideellsektor, for helse skal tenkes i alle ledd og nivåer, og avalle.Samhandlingsreformen gir kommunene mer ansvar foregne innbyggere, og det må være økonomisk interessantå sette i gang tiltak. Derfor innføres en medfinansiering.Den kommunale medfinansieringen er koblingen mellomspesialisthelsetjenesten og kommunen. I komiteen er detuenighet om hvordan dette skal innrettes. Flertallet mener

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4647at medfinansiering gir kommunene noe å strekke seg etterog er et positivt insitament, mens mindretallet ønsker enannen innretning, som jeg regner med de kommer til åredegjøre for.Medfinansiering betyr at kommunene skal betale endel av regningen ved innleggelser. Det vil bidra til å byggeopp alternative tilbud i kommunene, med en god pleie- ogomsorgstjeneste som kan gjøre mer enn det den gjør i dagav behandling. I medfinansieringen er det en del viktigeunntak når det gjelder innleggelser, som operasjoner, fødsler,og det er et tak på 30 000 kr for særlig ressurskrevendeenkeltopphold. Det legges heller ikke opp til kommunalmedfinansiering for psykisk helsevern, rusbehandling ogopphold i private opptreningsinstitusjoner.Selv om psykisk helse og rus nå holdes utenfor, betyrikke det at ansvaret ikke er plassert. Også her må kommunenetenke helhetlig og fokusere på hele livsløpet, påbolig og forebygging.Kommunene og sykehusene får plikt til å inngå samarbeidsavtalersom skal legge til rette for behandling nærder pasienten bor. Mange kommuner har allerede etablertlokalmedisinske senter der spesialisthelsetjenesten og avtalespesialisterer viktige samarbeidspartnere. Slike senterkan inneholde ulike funksjoner, og bidrar til raskere behandlingav god kvalitet. Det betyr at de som trenger helsetjenesterofte, kan få behandling i sitt nærmiljø. Kommuneneskal ha ansvar for dem med avklart sykdomsbilde,mens der det er uavklart eller er alvorlig sykdom, er sykehusetstedet. Denne endringen betyr altså ikke at pasienterikke skal på sykehus lenger, men det vil være som i dag,at det er sykdomsbildet og legen sammen med pasientensom avgjør hvor du skal være.Kommunene må bygge opp tilbud for utskrivningsklarepasienter, med ansvar fra første dag. De får også plikt tilå etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp og døgntilbud forpasienter som har behov for behandling eller observasjon.Dette fases inn fram til 2015.Kommunene kan forebygge behovet for innleggelsergjennom ulykkesforebyggende og rusforebyggende arbeid.De kan redusere feilmedisinering, og de kan tilsettekommunefarmasøyter. Det skjer allerede veldig myei kommunene i dag som kan videreutvikles, og flertalletmener at det skal fortsette. Kommunene er i gang.Mindretallet ønsker piloter og at ting skal skje litt saktere.Fastlegen har en stor og viktig rolle. Vedkommende eren sentral del av det lokale helsetilbudet og er bindeleddetmellom første- og annenlinjetjenesten. Denne kompetansenbør utnyttes bedre ved at mye av det som gjørespå spesialistnivå, bør kunne gjøres hos fastlegen. Kommunenekan bygge ut ambulante, tverrfaglige team som erknyttet til de lokalmedisinske sentrene, og de kan supplerefastlegene med oppfølging av kronikergrupper og deresfamilier.En samlet komité mener at det er behov for en sterkeresatsing på rehabilitering og habilitering, og at grenseoppgangenmellom hva som skal være spesialistrehabiliteringog den kommunale rehabilitering, må gjennomgås.Det er særlig eldre og kronikere som vil ha god nytte aven rehabilitering i kommunal regi. Uavhengig av hvordandette etableres, skal det være et tverrfaglig opplegg medgod kvalitet.Spesialisthelsetjenesten må utvikles videre og ta i bruknye metoder og virkemidler. Det er viktig at nye ting sombør sentraliseres, blir sentralisert, mens det som kan gjøreslike godt på det lokale nivået, skal gjøres der. Lokalsykehusenesrolle er i den sammenheng viktig, og det måvære breddekompetanse og god kvalitet der.Komiteen er noe uenig i hva et lokalsykehus skal inneholde,og hvor detaljert det skal beskrives, men meldingenangir en del funksjoner som bør være til stede – som røntgen,laboratorium og spesialister med breddekompetanse.Vi i de rød-grønne mener at det skal være anestesi vedde sykehus med akuttberedskap som allerede har anestesii dag, og mener dette utfyller det regjeringen selv skriverom innholdet. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepartiønsker en minstestandard for lokalsykehus. Likeviktig som gode sykehus er gode prehospitale tjenester foren rask og sikker behandling til det rette stedet.Når det gjelder IKT, er komiteen samstemt, og menerdet bør legges opp til en nasjonal styring når det gjelderIKT-utviklingen framover. Alt det spennende somskjer, må videreutvikles. Jeg nevner eResept, mer brukav elektroniske meldingssystemer, nasjonal helseportal ognasjonal kjernejournal. Velferdsteknologien må også videreutvikles.Pasientsikkerhet, etikk, forskning, ledelse,utdanning og kvalitet er momenter som er viktige i framtidenshelsevesen, og som både meldingen og innstillingenbelyser godt.Vi er bekymret for den framtidige mangel på helsepersonell.Vi må sørge for at det rekrutteres, utdannes ogbeholdes personell. Kvalitetsløftet 2015 bidrar, men fleretiltak må til, og flere unge må velge helse som sitt yrke iframtiden.Meldingen har som mål å forebygge og utviske sosialehelseforskjeller. Samtidig gir den retningen innenfor helsepolitikken:mer ansvar til kommunene og mer tydeligklargjøring av hva sykehusene skal gjøre. For første gangvil en kommunepolitiker vite hva spesialisthelsetjenestenogså gjør.Reformen er en tillitserklæring til kommunene, som vimener kan gjøre jobben. Kommunene er mer enn klare.De er allerede i gang. Det finnes utrolig mange flotte,spennende tiltak som er klare, og som de bruker nå, menvi vet at de kan enda mer.Forebygging tar tid. Fortjenesten av det arbeidet somvi nå i dag legger fram, kommer på sikt. At vi er på rettvei, er udiskutabelt. Denne meldingen og lovverket er tilbeste for pasientene, noe som har vært vårt mål hele tiden.Jeg ser fram til debatten her i dag om framtidenshelsetjenester.Presidenten: Det blir replikkordskifte.Erlend Wiborg (FrP) [10:13:16]: En samlet komité,med unntak av Høyre, har en felles målsetting om at tannhelsemå bli det offentliges ansvar på lik linje med øvrigehelsetjenester. For å nå dette målet må man starte med

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4648 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgendem som har størst behov. Da lurer jeg på: Hva er årsakentil at regjeringspartiene ikke støtter Fremskrittspartiet ogKristelig Folkepartis forslag om gratis tannbehandling foreldre med funksjonstap?Sonja Mandt (A) [10:13:45]: Vi har satt i gang mangetiltak i forhold til å nå svake grupper og stadig få inn nyegrupper. Jeg vil nevne rusmisbrukere, jeg vil nevne fengselsinnsatte.Vårt mål for tannhelse er å få en egenandelsordningder alle får mulighet til å få en billigere tannhelse.Det har vi tro på. I tillegg vil vi se på det med 75-åringerpluss. Så i St.meld. nr. 35 for 2006–2007 Om framtidenstannhelsetjeneste legger vi en del føringer for hvor vi vil.Men per i dag er det ikke målet vårt å gi gratis behandlingtil alle, for dette må utredes videre med et egenandelstak.Bent Høie (H) [10:14:28]: Mange hadde forventningertil at ny nasjonal helseplan også skulle være en sykehusplander Stortinget fikk et ord med i laget om hva somskulle være minimumsinnholdet i de ulike sykehustyper.Ikke minst hadde en håp om dette siden det står i SoriaMoria-erklæringen at Nasjonal helseplan skal bli mer operativ,og alle opposisjonspartiene på Stortinget mener det,regjeringspartiet Senterpartiet mener det, og regjeringspartietSV mener det. Likevel fikk vi altså en ny nasjonalhelseplan der en hadde laget en definisjon av lokalsykehussom, for å si det slik, var skreddersydd for den aktuellesituasjonen, med én sykehusavdeling i ett fylke for åunngå en belastning knyttet til det som står i Soria Moriaerklæringen,at ingen lokalsykehus skal legges ned. Hvaer bakgrunnen for at Arbeiderpartiet er så redd for at Stortingetskal få lov til å mene noe om minimumsinnholdeti sykehus og skal holde dette tett inntil brystet internt iregjeringen?Sonja Mandt (A) [10:15:38]: Jeg mener at meldingeninneholder veldig mye av det representanten Høie etterlyser.For i planen ligger det veldig mange krav til hva etsykehus bør inneholde. Jeg nevnte i innlegget mitt bådedet med laboratorier, røntgen og spesialister med breddekompetanse.Her mener jeg mye allerede ligger inne. Deter ikke alle sykehus som har det per i dag, så her er detmuligheter.Vi har også utvidet når det gjelder det meldingen nevnerom anestesi. Vi ønsker å beholde den beredskapen som alleredeer på de sykehusene som har akuttberedskap i dag.Så jeg mener at meldingen ivaretar det som representantenHøie etterlyser.Laila Dåvøy (KrF) [10:16:37]: Representanten Mandtvar inne på viktigheten av forebygging og folkehelse. Deter jeg veldig enig i. Så er det slik at flere høringsinstanserhar påpekt at å satse mer på forebygging og folkehelse vilvære et stort løft for kommunene. Vi vet også at resultatenekanskje kommer mange år senere. Flere høringsinstanserhar også påpekt at i det økonomiske opplegget for oppfølgingenav Samhandlingsreformen er lite og ingentingspesifikt avsatt til forebyggende virksomhet. Det vil nødvendigviskomme en pukkeleffekt av utgifter i kommunene,dersom de virkelig skal klare å forebygge. Jeg tror athvis reformen skal lykkes, er vi nødt til å få til dette på eneller annen måte. Hvordan har man tenkt at kommuneneskal få til det store løftet, når det ikke er spesifikt hjemletnoen utgifter til dette?Sonja Mandt (A) [10:17:43]: Jeg tror at både i meldingenog i innstillingen vår ligger det en endring av tankemåte– å tenke forebygging. Det er ikke nødvendigvisøkonomi som bestandig skal til. Det som skal til, er å tenkeover hva vi egentlig snakker om når vi snakker om folkehelse.Jo, vi snakker om gangog sykkelveier, i forbindelsemed teknisk etat, vi snakker om gode vannanlegg.Vi snakker om det som faktisk skjer i kommunene i dag.Men vi må tenke folkehelse litt annerledes enn vi kanskjehar gjort før. Jeg tror vi skal tenke forebyggende, littannerledes enn vi hittil har gjort – at alt skal koste penger.I den sammenheng er frivillige og ideelle organisasjoneret veldig viktig supplement for å få til dette i kommunene.Det gjør allerede en kjempejobb. Der blir jo systemetsmurt i forhold til tilskudd. Så jeg tror at endring av tenkemåteer noe av det viktigste vi som stortingspolitikereog kommunepolitikere bør gjøre i framtidens helsevesen.Presidenten: Replikkordskiftet er omme.Per Arne Olsen (FrP) [10:19:12] (ordfører for saknr. 2): Som saksordfører for helse- og omsorgsloven harjeg først lyst til å takke komiteen for et ryddig og skikkeligarbeid, som har gjort det mulig å behandle saken her idag. Men selve utgangspunktet for saksordførerskapet blelaget av tidligere saksordfører, Jon Jæger Gåsvatn, og hanfortjener en stor takk for et meget godt arbeid. Den takkendrister jeg meg til å gi på vegne av hele komiteen. Samtidighar jeg lyst til å ønske ham god bedring under hanssykmelding, også på vegne av hele komiteen.Det viktigste utgangspunktet for den nye loven er selvfølgeligSamhandlingsreformen. Men komiteen understrekerogså at de mange lovendringsforslag ikke er utløst avSamhandlingsreformen alene, men av at det lenge har værtet behov for å samordne og rydde opp i de kommunalelovene og i lovene på en del tilgrensende områder. Og deter viktig å understreke at til tross for at regjeringspartieneavviste blankt opposisjonens invitt til et bredt forlik, deleralle partier i denne sal det samme utgangspunktet, nemliget ønske om mer satsing på forebyggende og rehabiliterendearbeid. Vi deler alle også i utgangspunktet det synetat vi ønsker å behandle flere mennesker så nær der de borsom overhodet mulig.En bekymring opposisjonen har, er at en med det somfor oss framstår som hastverk, har skadet høringsperioden,og at det med endringer i over 41 lover, bl.a. endringer ipasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven – ogi tillegg en utstrakt fullmaktsbruk – er nærmest uforsvarligå behandle dette på så kort tid, ikke minst når man itillegg forventer at norske kommuner skal være klare tilå implementere dette allerede fra kommende år. Dette eri utgangspunktet en vanskelig oppgave.En samlet komité understreker at det overordnede målet

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4649med lovforslaget er å legge til rette for bedre samhandling,større tverrfaglig samarbeid og helhetlige løsninger ikommunene. Befolkningen skal sikres lik tilgang til godeog likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig avdiagnose eller behov, alder, kjønn, personlig økonomi ogbosted.Komiteen ser også at gjeldende rett og den reguleringsom i dag finnes av samarbeid mellom forvaltningsnivåene,ikke er tilstrekkelig til å ivareta pasientenes behovfor helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester.Det vises til at når kommuner og foretak skal samarbeideog planlegge behandlingsforløp, skal dette bygge påLEON-prinsippet og den lovfestede ansvarsfordelingen.Hele komiteen er positiv til at avtaleinstituttet benyttesfor å fremme samhandling og mener at det er fornuftigå fastsette plikt for kommuner og foretak til å inngåsamarbeidsavtaler.Komiteen ser det også som viktig at det gjennom nasjonalrammeavtale, standardavtale og veiledningsmaterielltilstrebes en stor grad av likhet i formen på de avtalersom skal inngås, og komiteen slutter seg til at det opprettesen rådgivende tvisteløsningsnemnd etter modell fra barnevernetstvisteløsningsnemnd for å håndtere uenighet mellompartene. Komiteen finner det også naturlig at uenigheteventuelt skal kunne bringes inn for domstolene hvisikke partene vil følge tvisteløsningsnemndas anbefaling.Det er i dag inngått samarbeidsavtale mellom de flestekommuner og deres nærmeste sykehus, bl.a. om utskrivningsklarepasienter, og det er en utstrakt faglig kontaktmellom allmennlegene og sykehusene om de pasienterde har et felles ansvar for. Et stort antall kommuner haretter hvert kommet inn i et samarbeid med sykehus om åtilby desentraliserte spesialisthelsetjenester, bl.a. i de myeomtalte lokalmedisinske sentra. Dette etablerte samarbeidetvil være et godt grunnlag for et mer omfattende ogformalisert samarbeid.Jeg er i tillegg glad for at hele komiteen advarer mot aten som konsekvens av at skillet mellom helsetjenester ogomsorgstjenester fjernes kan få en dreining slik at tjenestersom det i dag ikke kan kreves egenbetaling for, nå kan bliunderlagt egenbetaling, samt at en enstemmig komité berdepartementet om å følge denne utviklingen nøye. Undertegnedeer også glad for at komiteen ser at finansieringsordningenkan føre til ekstra belastninger i perioder, f.eks.for såkalte feriekommuner og studentkommuner osv.Når det gjelder selve hovedgrepet for finansieringen,har det ikke vært mulig å komme til enighet. På dettetidspunkt er det vel da naturlig å gå over til å presentereFremskrittspartiets særmerknader og forslag. Det faktumat vi i dag behandler flere saker under ett, gjør at jeg ogsåkommer til å komme innom noen av disse.De sakene som komiteen har behandlet, illustrerer denpolitiske forskjellen mellom den rød-grønne regjeringenog den politikken Fremskrittspartiet ønsker og den politikkensom de borgerlige partiene i stor grad står samlet om.Vi skilles ad fra de rød-grønne både når det gjelder pasientsikkerhet,profesjonsnøytralitet og finansieringsmodellen– både uttrekket fra sykehusene og ikke minst densåkalte medfinansieringen. Det faktum at spesialisthelsetjenestenskal trekkes ned 5 mrd. kr, er det uenighet om.De borgerlige partiene har det grunnleggende utgangspunktat saker, og denne reformen, bør bygges nedenfra ogopp, ikke ovenfra og ned. Og ikke minst har de borgerligepartiene en forståelse for – som vi ikke registrerer hos derød-grønne – at det kommer til å ta tid å bygge opp denkompetansen som kreves av kommunene i denne saken.Når vi alle sammen vet, som vi bl.a. diskuterte sist fredag,at bakteppet er en situasjon i de regionale helseforetakenemed store utfordringer økonomisk og ikke minstfaglig, mener jeg at vi går inn i et farlig lende, og det,som jeg også sa på fredag, med en regjering og en statsrådsom ikke har full kontroll når det gjelder de regionalehelseforetakene. Bakteppet for dette er selvfølgelig ogsåat vi har 280 000 mennesker i kø samtidig som vi skalforeta dette nedtrekket.Forrige ukes hendelser forsterker nødvendigheten avdet som Fremskrittspartiet har sagt mange ganger, samtpåpekt i behandlingen av sakene som vi i dag skal votereover. Hendelsene viser etter min oppfatning både at deregionale helseforetakenes tid er over og at dette unødvendigeog svært byråkratiske leddet bør fjernes. Etter minoppfatning viser de også at finansieringen må endres. Deter faktisk et paradoks, i hvert fall for undertegnede og forFremskrittspartiet, at helseministeren lar den økonomisketappingen av helseforetakene fortsette gjennom store oguforsvarlige kuttkrav, samtidig som vi har 280 000 menneskeri kø. Og nå skal det altså kuttes ytterligere ogoverføres midler til kommunene ved den saken vi i dagbehandler.Fremskrittspartiets løsning – vi ønsker at sykehustjenesteneskal være finansiert av staten, og at pengene følgerpasienten – er vel kjent, og den kan ikke gjentas forofte.Fremskrittspartiet sier helt klart nei – det gjør også deborgerlige partiene – til en såkalt kommunal medfinansieringpå sykehusbehandlinger. Dette vil øke terskelen forsykehusinnleggelser, først og fremst for eldre mennesker,og det vil øke de geografiske helseforskjellene som vi har idette landet. Og det vil på sikt tappe en allerede sterkt pressetspesialisthelsetjeneste for enda mer penger og kanskjeogså for kompetanse.Istedenfor å træ regjeringens forslag ned over hodet påKommune- og Helse-Norge gjennom en ovenfra-og-nedholdning,ønsker altså Fremskrittspartiet at samhandlingsarenaeneskal skapes nedenfra og opp, gjennom gode lokaleforsøksprosjekter rundt omkring i landet. Vi ønskerat slike lokale initiativ skal legge grunnlaget for samhandlingen,slik at vi kan lære av de gode prosjektene der uteog overføre de gode erfaringene videre opp til andre overdet ganske land.Jeg skulle gått inn i mye annet også, men tiden tillaterkun nå at jeg fremmer de forslag som Fremskrittspartieter med på. Det gjelder alle de sakene vi har til behandlingsom vi nå tar under ett, og jeg anser forslagene forreferert.Presidenten: Representanten Per Arne Olsen har tattopp de forslag han refererte til.

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4650 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenDet blir replikkordskifte.Tore Hagebakken (A) [10:29:34]: Mitt spørsmål erknyttet til folkehelse og logikk – en eventuell logikk. Ensamlet komité vil gjøre helsefremmende valg enklere ogbilligere, men samtidig sier komiteen, enstemmig, at enogså vil gjøre helseskadelige valg mindre attraktive. Mennår vi i innstillinga logisk nok videre sier at det i størregrad må tas i bruk prisvirkemidler, hopper Fremskrittspartietav som det eneste partiet. Hvordan vil Fremskrittspartietgjøre helsefremmende valg enklere og billigere,og helseskadelige valg mindre attraktive, uten å brukeprisvirkemidler?Kjersti Toppe (Sp) [10:33:22]: For få år sidan varFramstegspartiet med på å innføra føretaksmodellen. Egregistrerer at Framstegspartiet i dag meiner at det systemetdei var med på å innføra, skapar store forskjellar ihelsetilbodet, er byråkratiserande og eit fordyrande mellomledd.Framstegspartiet føreslår no at det i staden skalopprettast eit sjukehusdirektorat. Eg trudde at Framstegspartietvar eit parti som var imot auka byråkratisering. Egsynest det er eit paradoks at dei no er pådrivarar for nokeit direktorat i Helse-Noreg. Eg lurar på om representantenPer Arne Olsen kan forklara meg korleis eit direktoratbetre skal kunna sikra dei lokale behova enn eit regionaltstyre der folkevalde i dag sit i fleirtal?Per Arne Olsen (FrP) [10:30:17]: Man skal lytte nøyenår representanten Hagebakken snakker om logikk. Dethar jeg også gjort denne gangen, uten at jeg nødvendigvishar funnet mye av det Hagebakken og hans parti stårfor, som spesielt logisk. Men det er altså fullt mulig i etfolkehelseperspektiv å bruke positive virkemidler – mankan bruke skatteincentiv. Fremskrittspartiet har f.eks. flereganger tatt til orde for, uten at de rød-grønne partiene vilvære med på det, å gi skattelette i form av f.eks. å fjernearbeidsgiveravgift for treningssentre. Der hvor små ogmellomstore bedrifter ikke har råd til å kunne ha et egetopplegg for sine ansatte, men vil kjøpe en plass på et lokalttreningssenter for å bedre folkehelsen, blir det skattlagtav de rød-grønne partiene. Det er et av mange tiltakFremskrittspartiet har vært tilhenger av å endre på, mendessverre ikke har fått støtte fra de rød-grønne partiene til.Geir-Ketil Hansen (SV) [10:31:26]: I Fremskrittspartietsalternative statsbudsjett for 2011 prioriterer partietskattelette i størrelsesorden 20 mrd. kr framfor satsing påhelse. I tillegg er profilen på skatteforslaget slik at denprioriterer dem med høyest inntekt, de får mer – konsekvens:økte forskjeller.Mitt spørsmål til representanten Olsen er: Hvorforprioriterer Fremskrittspartiet skattelette høyest, og hvorforprioriterer Fremskrittspartiet økte forskjeller, når målsettingeni politikken er å utjevne helseforskjellene?Per Arne Olsen (FrP) [10:32:12]: Nå er både spørsmåletog premissene for spørsmålet feil, og da blir selvfølgeligogså hele utgangspunktet feil. Det er altså ikke slik atFremskrittspartiet har prioritert skattelette fremfor helse isitt statsbudsjett, vi har klart å prioritere begge deler. Det erfaktisk mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Fremskrittspartiethar brukt over 2 mrd. kr mer enn de rød-grønne, merenn representanten Hansen, på helse og på spesialisthelsetjenestenpå norske sykehus, som ville ha forhindret myeav det vi ser i kongeriket i dag, med kuttene som bl.a. Oslouniversitetssykehus står overfor. Det har vi gjort samtidigsom vi foreslår skattelette. Det er heller ikke riktig, somrepresentanten Hansen sier, at profilen på vårt skatteoppleggville gagne de aller rikeste. Vi har faktisk en profilpå vårt skatteopplegg som gir mye skattelette i bunnen tilvanlige folk, og som har alminnelige inntekter, og det ervi faktisk veldig stolte av.Per Arne Olsen (FrP) [10:34:11]: Det er fullt muligfor meg å forklare det. Hvorvidt kunnskapen går inn, fårbli opp til representanten selv. Men det er riktig, som representantenToppe sier, at Fremskrittspartiet var en tilhengerav foretaksmodellen. Mye av det vi har fått til, harvært veldig bra, og vi er fortsatt tilhenger av et statlig eierskap– at vi nå slipper å ha 20 forskjellige eiere av norskesykehus, men har én eier, den norske stat, er veldig bra.At vi ønsker at sykehusene er organisert som foretak, ervi fortsatt tilhenger av. Det er de regionale helseforetakenevi ønsker å fjerne, det unødvendige byråkratiet som jegtrodde at også Senterpartiet gjerne ville fjerne. Jeg menerogså at ett direktorat er bedre enn fire helseforetak – detblir mindre byråkrati av ett byråkrati enn av fire. Vi kangodt ta det regnestykket ved en senere anledning.Presidenten: Replikkordskiftet er omme.Geir-Ketil Hansen (SV) [10:35:35] (ordfører for saknr. 3): Bakgrunnen for at Stortinget i dag vil sette hovedfokuspå forebygging og tidlig innsats i helsepolitikken,baserer seg på tre svært viktige analyser av framtidensutfordringer.Den ene er at vi vet at 70 pst. av alle alvorlige sykdommersom blir behandlet på sykehus, er livsstilsrelaterte. Viklarer ikke å løse det i framtiden bare ved å øke behandlingskapasiteten,vi må gjøre noe mer. Vi må prioriteretidlig innsats, vi må prioritere forebygging.Nummer to: Som følge av vår høye levestandard levervi lenger, og behovet for helsetjenester og helsepersonellvil øke formidabelt de neste 15–20 årene. Om vi ikke targrep nå, vil det være behov for all ungdom som går ut avvideregående skole, i helsevesenet, og det går ikke.Jeg vil trekke fram en faktor til: Vi har større helseforskjelleri Norge enn det de har i land det er naturlig å sammenlikneoss med, og vi bruker mindre på forebyggendehelse.Vi kan ikke vente til utfordringen blir akutt, vi må begynnenå. Det er det langsiktige perspektiv som legges tilgrunn i dag.Jeg har vært saksordfører for folkehelseloven og skalinnlede med å kommentere den. Jeg vil først takke komiteenfor godt samarbeid. Det er enighet om det allermeste.Folkehelseloven er en milepæl. Det er en milepæl at vi

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4651nå skal vedta en lov som har bekjempelse av sosiale helseforskjellersom formål. Det vil kreve stor innsats på tversav alle sektorene, målbevisst over lang tid. Folkehelselovenunderstreker at folkehelsen ikke bare er et individuelt ansvar,men et ansvar for fellesskapet. Noe av det viktigste vigjør med folkehelseloven, er å flytte helseansvaret. Detblir for snevert når kun helsetjenesten skal ha helseansvar.90 pst. av folkehelsearbeidet skal foregå utenfor helsesektoren.Med denne loven flyttes folkehelseansvaret til etoverordnet kommunalt nivå. Et av lovens hovedprinsipperer at det skal være helse i alt vi gjør.En folkehelserapport fra 2010 om helsetilstanden iNorge slår fast med nærmest brutal ærlighet hvor hardt sosialeforskjeller virker. En gjør en teoretisk øvelse der enser hva virkningen ville ha vært av å heve befolkningen tilhelsenivået til de best stilte gruppene. Da kommer det somsvar at hvert år dør 1 000 for mange av hjertesykdommerog 500 for mange av lungekreft. Totalt kunne 4 300 livvært spart årlig. Det gir oss en pekepinn om betydningenav å bekjempe helseforskjellene i samfunnet. Det er derforlovens andre prinsipp er at den skal virke utjevnende,den skal bekjempe sosiale helseforskjeller.Frivilligheten er svært viktig for folkehelsen. Idrettslag,kulturorganisasjoner og barne- og ungdomsorganisasjonerbidrar med arenaer for tilhørighet, mestring og glede forsvært mange av oss. Det er også derfor komiteens flertallforeslår å styrke lovteksten knyttet til kommunenes ansvarfor frivilligheten. Med den nye loven skal kommunenelegge til rette for frivillighet. Innretningen av detteer selvsagt et spørsmål man må håndtere lokalt og i nærtsamarbeid med frivilligheten selv. Dette arbeidet er en delav det tredje prinsippet, prinsippet om medvirkning. Medvirkninghandler like fullt også om at hver enkelt skal ivaretasin egen helse, samtidig som myndighetene skal leggetil rette for å gjøre de gode valg.Et av våre sterkeste kort for å sikre en god helse for befolkningener et velregulert arbeidsliv. Da NHO arrangertesin årskonferanse i januar under vignetten Velferdsfella,tok de mål av seg til å vise at befolkningen jobber mindre.I 1850, sier NHO, ble rundt halvparten av vår våkne tidbenyttet til arbeid, i 1950 rundt 35 pst. og i 2000 rundt25 pst. Men dette er jo framskrittet. Det er traktor hellerenn hest. Vi jobbet nok mer i 1850, men hvordan var samfunnetfor øvrig? I 1886 var levealderen 51 år, i 1950 varden økt med 20 år, i 2000 var den nesten 76 år, og i årer den enda høyere. Det handler om økt levestandard ogom medisinske framskritt. Det å ha et arbeidsliv folk kanleve med, er avgjørende viktig for helse og velferd, forsamfunnsutvikling og for hvor lenge vi får leve.Det manifesterer seg klart: Presten kan vente 81 leveår,servitøren og drosjesjåføren ti færre år. Folkehelseloven eret større arbeid – en styrket arbeidsmiljølov, et sterkt offentlighelsevesen med lave egenandeler, satsing på miljøog kollektivtransport for å gi bedre lokale luftforhold.Folkehelseloven gir kommunene sterke virkemidler for åsikre at helseaspektet blir tatt med i all lokal planleggingog samfunnsutvikling. Mange kommuner og fylkeskommunerhar gjort, og gjør, veldig mye bra på dette området.Det er mange gode eksempler å lære av. Vi har også etkommunenettverk for folkehelse. Men for framtiden skalikke dette bare være basert på lokale ildsjeler og entusiastiskemedarbeidere i kommunesektoren. De blir sværtviktige også i framtiden, men nå får alle landets kommunerog fylkeskommuner et ansvar, og ikke minst statenogså. Regjeringen skal følge opp folkehelseloven med engjennomføringsplan. Den skal omfatte økonomiske virkemidler,utvikling av et bedre kunnskapsgrunnlag og styrkingav kompetansen. Dette arbeidet skal gjennomføres påtvers av departementene og på tvers av alle sektorer. Jegvil understreke at denne loven og også det som står omfolkehelse i Nasjonal helseplan, er et første viktig steg påveien. Ansvaret blir plassert, og utfordringene blir beskrevet.Men oppfølgingen av dette arbeidet som regjeringenskal gjøre, blir svært viktig om folkehelsesatsingen skalfå det løftet over hele landet som vi nå forventer.Til slutt vil jeg bare vise til de to forslagene om endringerav loven, før jeg avslutter som saksordfører og går overpå mitt innlegg om de øvrige lovene som SV-representant.La meg aller først uttrykke glede for det gjennombruddetvi i dag kommer til for folk med funksjonsnedsettelser.Endelig fatter vi et vedtak som pålegger regjeringenå komme tilbake med forslag om rettighetsfesting, og detgjelder BPA, ordningen med brukerstyrt personlig assistent.Jeg vil berømme alle som har vært tålmodige og arbeidetfram mot dette målet. SV har en lang tradisjon forå støtte frigjøringsbevegelser, og den kampen folk medfunksjonsnedsettelser kjemper, er en sånn kamp. Vi sompolitikere har et ansvar for å støtte opp under det. Rettighetsfestingav BPA blir et sånt bidrag. Det er jeg veldigglad for at vi i dag skal fatte vedtak om.Da Helsetilsynet nylig førte tilsyn med oppfølgingenav lov om sosiale tjenester i Nav, fant tilsynet direkte lovbruddi 45 av 50 kommuner. Det er svært alvorlig. Dethar vært viktig for oss å sikre gode klageordninger, og vihar kommet fram til en god løsning, som sikrer klageadgangog adgang for klageinstansene til å omgjøre vedtak.Regjeringen har tatt inn over seg mye av kritikken somkom gjennom høringsrunden mot det opprinnelige forslaget.For SV vil jeg understreke at det er viktig å styrkerettssikkerheten, særlig for de mest utsatte gruppene. Detmener jeg vi nå har fått til.Rekrutteringen av leger til kommunehelsetjenesten ogspesialisthelsetjenesten i hele landet og alle landets kommunerblir svært viktig i årene som kommer. Derfor erdet naturlig at det blir reagert når en så vellykket ordningsom turnuslegeordningen skal omlegges. Det blir reagertfordi det loddtrekningssystemet som har vært praktisert, istor grad har lagt grunnlaget for rekruttering av nyutdannedeleger til hele landet. I innstillingen skriver en samletkomité at eventuelle endringer i turnustjenesten for legerikke må gå på bekostning av rekruttering og legedekning idistriktene. Det er viktig. De kvalitetene som turnuslegeordningenhar for både legeutdanningen og ikke minst forrekruttering av leger til hele landet, må følge med i dennye ordningen som regjeringen nå jobber med.Den nye loven slår sammen den gamle sosialtjenestelovenmed kommunehelseloven. Det er uttrykt bekymringfor at det sosiale ansvaret i loven er svekket. Jeg forstår

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4652 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenden bekymringen, men er også klar på at det fra lovgiversside ikke er intensjonen at dette skal svekkes. Deter derfor gjort endringer etter høringsrunden. Kommunenehar fortsatt et klart ansvar for å fange opp de som vilfalle utenfor, og det er en svært viktig del av velferdsstatenvi nå snakker om. Jeg vil understreke lovens formålsom bl.a. understreker at den skal «fremme sosial trygghet,bedre levevilkår for vanskeligstilte, bidra til likeverdog likestilling og forebygge sosiale problemer». Dette eret tungt ansvar, et ansvar jeg forventer at kommunene tarpå det største alvor, også i framtiden.I Nasjonal helseplan har lokalsykehusene fått en spesiellomtale. Det er beskrevet et minimumsnivå for lokalsykehus.Lokalsykehusene skal ha heldøgns spesialisthelsetjeneste,som et minimum ha døgnberedskap iindremedisin og kompetanse til å utføre enkle kirurgiskeprosedyrer på døgnbasis. Det står videre at i områder medlange avstander og vanskelige kommunikasjonsforhold erdet et særlig behov for å kunne håndtere akutte tilstander.Komiteens flertall har også tilføyet at det må være anestesiberedskapved disse lokalsykehusene. En skulle tro atanestesi var en selvfølge når det gjaldt akuttberedskap,men det er det ikke. Det viser seg at det planlegges, og dethar vært planlagt, lokalsykehus med akuttberedskap utenanestesi. Derfor er denne understrekingen tatt med.Når det gjelder fokuset i spesialisthelsetjenesten forøvrig og i sykehusene spesielt, er pasientsikkerhet og kvalitethovedfokuset. Til tross for at vi har et helsevesen ogen spesialisthelsetjeneste som rangeres helt på topp internasjonalt,så begås det feil. Pasientsikkerheten er ikke alltidgod nok, og det er rettet et kritisk søkelys på kvalitetssystemenepå våre sykehus. Direktøren i Helsetilsynetsier også klart at sykehusene er for dårlig på å lære avfeil som blir gjort. Feil blir gjentatt, og det er et symptompå at kvalitetssystemene ikke er gode nok. Regjeringenhar varslet en stortingsmelding om pasientsikkerhet. Jegimøteser den og håper den vil bli bredt anlagt. Jeg menerat pasientsikkerheten må vurderes i et bredt perspektiv. Vimå se på hvordan styringssystemene virker. Sikkerhet ogkvalitet må få høyeste prioritet.Så til slutt bare noen få ord: Vi når ikke over alt medkort taletid. I helseplanen gir regjeringen startsignalet fordet som til sist må bli en tannhelsereform. Tennene skal blien del av kroppen, som det heter. Nå skal vi utrede hvordandette skal skje. En gang i framtiden mener jeg at tannhelsemå bli en del av folketrygden slik som annen helse er. Detfremstår som en merkverdighet at vi ikke har tannhelsefullt inne i folketrygden. Det er min og SVs målsetting atvi skal komme nærmere målet med den utredningen somnå iverksettes.Presidenten: Det blir replikkordskifte.Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:48:24]: SV har i årevissnakket om å redusere økonomiske forskjeller, og i seks århar de sammen med regjeringen forsøkt å få dette til. Dethar vært mislykket. Antall fattige er ikke blitt redusert idet hele tatt.I forbindelse med denne folkehelseloven gjentas detgjentatte ganger at man skal utjevne disse økonomiske forskjellene,men det ligger ingen forslag til hvordan det skalgjøres. Er det slik at SVs oppskrift fortsatt er å skattleggede aller rikeste og holde de fattigste like fattige, eller erdet slik at SV har gitt opp?Geir-Ketil Hansen (SV) [10:49:10]: Det er jo feil atvi ikke har bidratt til å redusere forskjellene. I den tidendenne regjeringen har sittet, er forskjellene i Norge redusert,og det er som følge av den skattepolitikken somer ført, bl.a. med eiendomsskatt. Så det er en utviklingsom går i motsatt retning av hva Fremskrittspartietsskattepolitikk ville ha bidratt til.Så sier spørreren at det ikke foreligger konkrete forslagtil hvordan vi skal gjennomføre folkehelseloven, hvisjeg oppfattet spørsmålet riktig. – Det var ikke det. Kan dugjenta spørsmålet, da?Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:49:40]: Hvordan skaldere redusere de økonomiske forskjellene?Geir-Ketil Hansen (SV) [10:49:42]: Vi har begynt ågjøre det. De er redusert, og hvis vi får fortsette, vil debli ytterligere redusert. Så utgangspunktet for spørsmåleter helt feil.Sonja Irene Sjøli (H) [10:49:59]: RepresentantenHansen var inne på at kommunene skal få omfattende ansvarfor å ivareta det brede folkehelsearbeidet og tydeliggjørspesielt kommunenes samarbeid med de frivillige, ogdet er bra.Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti pekeri innstillingen på at mange brukere får sine helse- og omsorgstjenesterutført av private tjenesteytere etter avtalemed kommunene. Vi vil gjennom lov tydeliggjøre kommunenesplikt til å samarbeide med brukerorganisasjonene,frivillige organisasjoner og private tjenesteleverandører.Hvorfor vil ikke SV samarbeide med private? Hva erdet i det hele tatt som er så galt med gode private tilbud?Geir-Ketil Hansen (SV) [10:50:50]: Nei, det er ikkenoe som er galt med gode private tilbydere. Det som ståri loven, er en understreking av at man har en plikt til åsamarbeide med frivillig sektor. Vi mener at det er riktigat loven utformes slik. Men det er klart at når kommuneneskal følge opp folkehelsesatsingen, vil det værehelt naturlig at man samarbeider med alle som kan bidratil bedre folkehelse. Da er det klart at også private institusjoner,helseinstitutter osv. kommer til å være med på detlaget. Så det er ikke lagt opp til at det er til hinder for åsamarbeide med private, slik loven er utformet.Laila Dåvøy (KrF) [10:51:42]: I innstillingen fra komiteenskriver regjeringspartiene at loven i større grad enntidligere lov er en fullmaktslov, altså dette at man skal lageen del forskrifter i etterkant som regjeringen skal fastsette.Så sier også partiene at der det legges opp til større endringer,bør også Stortinget delta i prosessen, f.eks. ved omtalei budsjettene som kommer. Nå er det nærmere 30 for-

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4653skrifter som enten skal lages eller endres før iverksettelsenav disse lovene i 2012.Mitt spørsmål er egentlig om representanten Hansenmener at Stortingets deltakelse kan ivaretas når så mye skalendres, og når dette må være på plass antakeligvis lengefør statsbudsjettet kommer neste gang.Geir-Ketil Hansen (SV) [10:52:47]: Jeg mener det blirlagt til rette for at det kan ivaretas på en god måte. Vi fårrapporter om oppfølgingen av folkehelseloven i 2012. Jeghåper vi får det i forbindelse med kommuneproposisjoneni 2012 og i forbindelse med statsbudsjettet for 2013. Deter en lov som vil bidra til en omfattende oppfølging påtvers av sektorer, på tvers av departementer. Jeg er gansketrygg på at Stortinget får anledning til å følge dette opppå en god måte. Det tror jeg også vil være nødvendig.Presidenten: Replikkordskiftet er omme.Bent Høie (H) [10:53:41] (komiteens leder): De sakenevi har til behandling i dag, er en videre oppfølgingav den stortingsmeldingen som Stortinget behandlet i fjorvår.Jeg vil først benytte anledningen til å takke saksordførernefor sakene for en utmerket jobb og for et godtsamarbeid i komiteen, som har gjort det mulig, innenforen krevende tidsramme, å få gjennom så store saker sominnebærer såpass store endringer ikke minst av lovverket.Det en ser ut fra de innstillingene som ligger på bordeti dag, er at den enigheten som Fremskrittspartiet, KristeligFolkeparti, Venstre og Høyre etablerte i forbindelse medbehandlingen av stortingsmeldingen om Samhandlingsreformeni fjor vår, er videreført i de sakene som også erknyttet til de lovendringene som disse fire partiene stårsammen om.Det er også verdt å minne om at det var et ønske fradisse partiene i fjor vår at en skulle få til en forhandlingmed regjeringspartiene om en så pass stor helsereform somdette i utgangspunktet var tenkt som, der en kunne sikreNorge et bredere politisk grunnlag for den reformen enndet en nå ser. Jeg konstaterte i fjor vår at regjeringspartieneikke ønsket forhandlinger, og vi kan også konstatereat gjennom behandlingen av disse tre store sakene har detikke vært noen tilnærminger fra regjeringspartiene knyttettil å få et bredt forlik i disse sakene. Men vi ser i hvert fallat den enigheten som er etablert i opposisjonen, fortsattstår ved lag. Det betyr allikevel at her har vi en helsereformder et regjeringsskifte i 2013 også kan få betydningfor innholdet i reformen.Det er et paradoks at vi har en regjering som ber helsetjenestenom å samhandle, få samhandling i helsetjenesten,men som ikke er i stand til selv å samhandle omhelsetjenesten.I de tre store sakene vi har til behandling i dag, vil ense at det er tre vesentlige hovedforskjeller i tilnærmingentil denne reformen. Opposisjonen og regjeringspartiene eralle enige om at dette er en riktig retning å gå for dennorske helsetjenesten, men virkemidlene er en uenige om.For det første handler det om måten en tenker reformpå. En ser at flertallet legger opp til en ovenfra-og-nedreform,der en trer en mal utover hele landet for en reformsom skal gjennomføres i rekordfart, mens opposisjonener mer opptatt av at dette kunne blitt en nedenfra-og-oppreform,der en lot tjenesten utvikle seg lokalt og ikke minstgjennom ulike typer forsøk. Det å prøve ut ulike modelleri ulike deler av landet mener vi ville vært mye klokereenn å gjennomføre en modell for alle på så kort tid.Dette har vi også bred erfaring med fra andre reformer,ikke minst innenfor helsevesenet, der en ser at gjennomføringenf.eks. av fastlegereformen gikk veldig bra nettoppfordi en valgte en annen type tilnærming, mens en i andrereformer, som i Nav-reformen, har valgt denne tilnæringenog har sett resultatene av det.Den tredje hovedforskjellen er også knyttet opp motfinansieringsmodell, der en ser at flertallet gjennomgåendeer veldig opptatt av at dette skal være et nullsumspillder en overfører penger fra spesialhelsetjenesten til kommunehelsetjenestenog mener at det skal være veien ågå for å bygge opp denne reformen, ikke minst gjennomkompliserte og byråkratiserende finansieringsmodeller.I de tre store sakene, ny nasjonal helse- og omsorgsplan,kommunal helse- og omsorgstjenestelov og folkehelselovskal jeg kort redegjøre for hva som er Høyres hovedalternativer.Det vil også være alternativer som vi stårsammen med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre om.Nasjonal helse- og omsorgsplan burde etter vår oppfatningogså ha vært en nasjonal, operativ sykehusplan, sominneholdt en beskrivelse av hva som skal være minimumstilbudeti de ulike typene sykehus, og ikke bare en beskrivelseav hva som skal være et minimumstilbud i et lokalsykehus.Det ville flyttet mye av diskusjonen om det vi serveldig mange er opptatt av, nemlig hvordan sykehusstruktureni Norge skal se ut: bort fra foretak og inn i folkevalgteorgan, inn i Stortinget, der ansvaret hører hjemme.I siste fase i behandlingen av Nasjonal helse- og omsorgsplanfikk en en diskusjon der regjeringspartiene gikkinn og foretok en endring knyttet til anestesi. Det viserhelt åpenbart at den definisjonen av innhold i lokalsykehusregjeringen har kommet fram til, ikke er basert på engod prosess der faglige anbefalinger ender opp med politiskeavveininger, men der en i sene nattetimer, som vi harfått illustrert tydelig på tv, sitter og flikker fram og tilbakei politiske beslutningsprosesser for å ivareta politiske målknyttet opp mot en erklæring som alle ser spriker totalt.Det er en feil prosess knyttet til hvordan livsviktigefunksjoner opp mot sykehusinnhold skal etableres. Herburde en hatt en nasjonal helseplan som bygde på godefaglige råd, gode lokale prosesser og så en politisk avveiningtil slutt i Stortinget. Nå legger regjeringen opp tilat også dette skal forankres i forskrifter. Det er en gjennomgangstonei dette lovverket at mange viktige beslutningernå flyttes fra Stortinget og inn i forskriftsprosesser.Opposisjonen viser til at samhandling ikke bare handlerom å samhandle om tjenester, men også til at det erstore utfordringer knyttet til mangel på tjenester. Spesieltforeslår en i forbindelse med Nasjonal helse- og omsorgs-

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4654 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenplan både en opptrappingsplan innenfor rehabilitering ogen opptrappingsplan innenfor rus.Den nye kommunale helse- og omsorgsloven er jo ensammenslåing av den gamle kommunehelseloven og sosialtjenesteloven.Høyre foreslår her, sammen med Fremskrittspartietog Kristelig Folkeparti, at navnet på lovenfortsatt bør inneholde begrepet «sosial». Det er vesentlig,for dette ikke bare er en helse- og omsorgslov, det skalogså være en sosiallov. Veldig mange mennesker fødesfaktisk inn i denne loven og har gjennom hele livet behovfor tjenester som er forankret i den – uten at de nødvendigviser verken pasienter eller har et omsorgsbehov, selvom de har behov for denne type tjenester. Omsorgsbegrepeter i denne sammenheng i altfor stor grad et ovenfraog-ned-begrepi forhold til sosialbegrepet. Derfor har detstor symbolsk betydning.Regjeringspartiene foreslår kommunal medfinansiering.Den kommunale medfinansieringen som er foreslått,basert på diagnoser, vil innebære en reell aldersdiskrimineringi det norske helsevesenet. Mange var glade da regjeringengikk ut og sa at den droppet forslaget om å innføreen 80-årsregel i loven. Men det den har kommet tilbakemed, er i realiteten akkurat det samme, for de medisinskediagnosene som den kommunale medfinansieringen skalbygge på, er i all hovedsak medisinske diagnoser som rammereldre. Loven og argumentasjonen rundt dette byggerpå den oppfatning at for mange eldre mennesker åpenbartkommer for raskt inn på sykehus. Dette finnes det ikkefaglig grunnlag for å hevde. Helsetilsynets fireårige satsingpå tilsyn med tjenester for eldre, som en fikk en rapportom i 2010, viser det stikk motsatte, nemlig at innleggelsedirekte i sykehjem og ikke via sykehus, hvor dendiagnostiske kompetansen finnes, ble nevnt som konkreteksempel på svikt. Helsetilsynets tilsynserfaring fra enkeltsakerviser også at altfor mange eldre ikke får et rasktnok tilbud om sykehusinnleggelse. Regjeringens egen ekspertgruppeknyttet til eldre i helsetjenesten, som ble nedsatti forbindelse med denne reformen, kom til nøyaktigden samme konklusjonen: Det er en utfordring at eldremennesker kommer for sent inn på sykehus. Det å innføreen kommunal medfinansiering for eldre mennesker somskal inn på sykehus, vil i realiteten bygge opp barrieren fordenne pasientgruppe til å komme på sykehus. Det er direktealderdiskriminering, som nå bygges inn i loven. Deter vi imot.Representanten Sonja Irene Sjøli vil komme inn på vårtsyn på profesjonsnøytralitet, som er et annet område derkommunehelsetjenesten svekkes, som følge av den lovensom vedtas i dag.Presidenten: Det blir replikkordskifte.Tove Karoline Knutsen (A) [11:03:58]: «Ansiktsløsebyråkrater» er et begrep som representanten Høie stadigbruker for å beskrive styremedlemmene i de regionalehelseforetakene. En av de antatt ansiktsløse må da væreHøies egen partifelle som sitter i styret i Helse Nord, fylkesordførereni Troms, Terje Olsen – for øvrig et svært såsynlig og respektert menneske i sitt heimfylke.Høyre sier i sine merknader at de vil ha vekk de regionalehelseforetakene, men det står ikke noe om hva de vilha i stedet. Men partiet tar til orde for en brei utrulling avkommersielle tilbud i helsevesenet gjennom private aktører,som ifølge Høyres nye helsestrategi kan etablere segder de vil, og innenfor det feltet de ønsker, for så å senderegninga for pasientbehandling til fellesskapet – uten at detrenger å avtale med det offentlige, som tilfellet er i dag.Ser ikke representanten Høie at det innebærer at ansiktsløsekapitaleiere med adresse Skatteparadis kan komme tilå få en hittil uerfart innflytelse over ressursbruken i norskhelsevesen?Bent Høie (H) [11:05:00]: Vi velger å bruke begrepet«ansiktsløse byråkrater» når viktige politiske beslutningerom sykehusstruktur og innhold i sykehus fattes avforetak innenfor et system som folk rett og slett ikke kjennerseg igjen i, fordi beslutninger om viktige funksjoner ideres lokalsamfunn ikke lenger fattes av folkevalgte, menav byråkrater og foretaksstyrer. Det er en modell vi menerikke passer. Vi mener at dette i mye større grad burdevært demokratisk forankret gjennom en nasjonal helseogomsorgsplan forankret her i Stortinget.Når det gjelder de private tilbudene, vil disse være avhengigeenten av avtaler med det offentlige eller av at pasientenevelger tilbudet. Og det er jo ingenting som ermer demokratisk enn at hver enkelt av oss får være medog påvirke tilbudsstrukturen gjennom våre egne valg. Såjeg klarer ikke helt å se den koblingen som representantenTove Karoline Knutsen her foretar.Geir-Ketil Hansen (SV) [11:06:16]: Forutsetningenfor å kunne videreutvikle et godt helsevesen, som vi har iNorge, er at vi bygger på den offentlige velferdsmodellenvi har i dag. Den bygger på at helsevesenet drives i regiav det offentlige, med et privat supplement. Men i Høyrespolitikk er det kommet tydelig fram at man mener atdet private ikke skal være et supplement, men et alternativtil det offentlige. Da vil jeg vise til følgende: Da spesialisthelsetjenestelovenble behandlet sist, skrev Høyre isine merknader i innstillingen:«Høyre mener samfunnsmessige hensyn ikke børlegges til grunn for godkjenning av helseinstitusjoner(…)»Da er mitt spørsmål: Er det fortsatt Høyres politikk atman ikke skal legge samfunnsmessige hensyn til grunnnår man skal godkjenne private helseinstitusjoner?Bent Høie (H) [11:07:08]: Høyre mener ikke at privatebare skal være et alternativ til den offentlige helsetjenesten,vi mener de skal være en del av den offentligehelsetjenesten. Det er jo der hovedforskjellen mellom ossog de rød-grønne ligger. Når de rød-grønne partiene larprivate alternativ vokse opp, men som en ikke er villig tilå ta i bruk i offentlig regi, skaper det et todelt helsevesen– i Norge har vi i dag det mest todelte helsevesen vihar hatt etter krigen. Folk som har god økonomi nå, kankjøpe private tilbud, mens de som har dårligere økonomi,blir satt i en lengre og lengre helsekø.

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4655Når det gjelder dette med «samfunnsmessige forhold»,er det bare et begrep som er brukt i loven, nettopp for atvi skal kunne bruke politiske hensyn til å nekte etableringav gode private tilbud. Det må være tilbudets kvalitet somer avgjørende for at en får etablert dette. Så er en avhengigav avtaler eller av at den enkelte av oss faktisk velgertilbud.Heidi Greni (Sp) [11:08:28]: Høyre har hevdet at dagenskommunestruktur er et hinder for gjennomføringenav Samhandlingsreformen, og at de små kommunene ikkevil være i stand til å ta på seg nye og større oppgaver.Min bekymring går i motsatt retning. I dag er det destørste kommunene som er dårligst på å ta imot utskrivningsklarepasienter. Det er de største kommunene somhar høyest innleggingsprosent, dvs. at fastlegene i små distriktskommunertar et større ansvar for sine pasienter, ogunngår i større grad unødige innleggelser.Brukertilfredsheten – også når det gjelder helsetjenester– er størst i de små kommunene. Gjennomføringen avNav-reformen skapte størst problemer i Oslo og Bergen,ikke i de små distriktskommunene. Skyldes dette bare dårligpolitisk styring i de store kommunene Oslo og Bergen,eller er det slik at viljen til å ta ansvar og evnen tilå lykkes faktisk er størst i de mindre og mer oversiktligekommunene?Bent Høie (H) [11:09:35]: Det er et ganske komplisertbilde som representanten nå tar opp i sin replikk.Det er helt åpenbart at en del av de basistilbudene somnoen av kommunene i dag skal ha, er oppgaver mange avde små kommunene er flinke til å løse, mens oppgaveneer betydelig større og mer krevende for de store kommunene.Men hvis en ser for seg det som ligger som en intensjoni denne reformen – at kommunene skal ta på segstørre og mer kompliserte oppgaver, f.eks. det de nå blirpålagt gjennom å ha et døgntilbud innenfor øyeblikkelighjelp, gjennom å hindre innleggelse i spesialisthelsetjenesten,gjennom en kommunal medfinansiering – kommerikke minst behovet for en mer og mer spesialisert kompetansetil å bli en hovedutfordring. Innenfor både helseområdetog andre områder ser vi at det er et problem at formange kommuner er for små. Det er nettopp derfor kommuneneselv velger å jobbe interkommunalt, fordi de serat de ikke makter å løse oppgaven alene.Presidenten: Replikkordskiftet er omme.Kjersti Toppe (Sp) [11:11:03] (ordførar for sak nr. 4):Noreg har i dag eit godt utvikla offentleg helsevesen og eirelativt sett frisk befolkning med høg levealder. Men folkehelsaog helse- og omsorgstenestene skal gjerast endåbetre med dei sakene Stortinget har til behandling i dag.Det vi vedtek i dag, er starten på ei viktig omleggingav helsepolitikken i Noreg. Vi skal sikra meir desentraliseringav helsetilbodet, meir samhandling mellom kommuneog stat og meir fokusering på førebygging og tidlegintervensjon.Noreg har til no brukt ein vesentleg mindre del av helsebudsjettettil førebygging og folkehelsearbeid enn mangeandre land. I ny folkehelselov slår vi fast at folkehelseog førebygging skal vurderast på alle politikkområde ogi alle planar, både statleg, regionalt og lokalt. Vi vil tai bruk strukturelle grep og befolkningsretta tiltak, slik atvi gjer dei sunne vala lettare. Auka fysisk aktivitet, betrekosthald, mindre rusmiddelmisbruk og mindre uheldigestrålingsvanar er blant dei vesentlege faktorane for å betrafolkehelsa.Folkehelsearbeidet må skje i kommunane, der folk bur.Senterpartiet er trygg på at kommunane vil ta ansvar ogsetja førebygging i sentrum, med eit kunnskapsbasert ogmålretta folkehelsearbeid.Senterpartiet er svært glad for at kommunane får ansvarfor nye, konkrete lovfesta oppgåver, og for at samarbeidsavtalarmellom kommunar og føretak blir ei plikt.At kommunane skal få plikt til å bidra til forsking, er ògveldig bra. Lovfesting av døgntilbod for straks-hjelp-plassari kommunal regi er òg fornuftig. Dette kan f.eks. organiserasti eit lokalmedisinsk senter. Poenget er at pasientanefår eit kommunalt helsetilbod før, i staden for elleretter sjukehusbehandling, dersom dette vil gi eit like godteller betre tilbod for pasienten. At kommunane skal få ansvarfor utskrivingsklare pasientar frå dag éin, er eigentlegsjølvsagt – og på høg tid. Desse pasientane har ikkjenoko på eit sjukehus å gjera og vil få eit betre tilbod ikommunen.For å lykkast med Samhandlingsreforma er det òg viktigat legevakttenesta blir styrkt. Senterpartiet er glad fordei tiltaka som allereie er varsla, og ser fram til ei ytterlegarestyrking av dette viktige prehospitale akutttilbodet.Senterpartiet støttar fullt ut at det må gjerast ei revideringav fastlegeforskrifta, der ein presiserer listeansvaretog innfører nasjonale funksjons- og kvalitetskrav.Samhandlingsreforma betyr i realiteten kompetansearbeidsplassarinnan helse ute i kommunane. Dette vil hevastatusen og rekrutteringa til dei viktige kommunale helsetenestenei lokalsamfunna. Størstedelen av veksten nårdet gjeld ulike helsearbeidarar, skal skje i kommunane, derfolk bur. Utdanningane og spesialiseringane i helsestelletmå òg spegla av dette.Senterpartiet meiner det er nødvendig at dei økonomiskeverkemidla understøttar dei ønska endringane i helsepolitikken,og sluttar seg til at den avgrensa forma forkommunal medfinansiering for somatiske behandlingarblir innført frå 2012. Kommunane skal òg få det økonomiskeansvaret for utskrivingsklare pasientar frå dag éin.Straks-hjelp-tilbodet skal fullfinansierast. Spleiselag mellomkommunar og føretak kan som i dag gi grunnlag forsamarbeidsprosjekt som lokalmedisinske senter. Veksten ihelsebudsjettet skal i åra som kjem, i all hovudsak skje ikommunane.For sjukehusa sin del har regjeringa i Nasjonal helseogomsorgsplan for første gong lagd fram ein minimumsdefinisjonpå kva eit lokalsjukehus skal innehalda. Det meinerSenterpartiet er positivt. Senterpartiet er glad for at regjeringspartiaunder stortingsbehandlinga har tydeleggjortat sjukehus med akuttfunksjon også skal ha krav til anestesiberedskap.Helse- og omsorgsplanen gjer det klart at

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4656 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenbreiddekompetansen ved lokalsjukehusa må sikrast. Senterpartietser fram til den gjennomgangen som skal gjerastav helseføretaksmodellen. Spesielt er det bra at ein skalvurdera styringspraksis og lokal og regional forankring.Avslutningsvis vil eg peika på at dei ulike rettslege,økonomiske, faglege og organisatoriske ordningane somno blir foreslått i dei sakene vi i dag har til behandling, ogsom er endra etter høyringsrundane, vil gi reforma ein godstart. Senterpartiet meiner det er positivt at Samhandlingsreformaskal gjennomførast gradvis, og at det skal gjerastei følgjeevaluering av dei nye verkemidla.Til opposisjonen, som kritiserer alle verkemidla utanandre reelle alternativ, men som samtidig bedyrar atdei er einige i intensjonen, vil eg sitera Ibsens PeerGynt:«Ja, tænke det; ønske det; ville det med, – men gøredet! Nej; det skjønner jeg ikke!»Senterpartiet skjøner i alle fall at vi må gjera noko ihelsepolitikken. Vi meiner det har vore nok av planar dervi snakkar om førebygging, der vi ønskjer å styrkja folkehelsearbeidet,der vi vil sørgja for å styrkja kommunehelsetenesta.No gjer vi noko med det.Presidenten: Det blir replikkordskifte.Jon Georg Dale (FrP) [11:16:08]: Det har vorte minlodd her i livet å påpeike Senterpartiets dobbeltkommunikasjon,og det ser dessverre ikkje ut til at eg vertarbeidsledig med det første.Det er jo ein gong slik at helseministeren har stått pådenne talarstolen i Stortinget mange gonger og sagt atlokalsjukehusa slit med å rekruttere tilstrekkeleg kompetanse,og derfor må ein samle kompetansen. No skal altsåSenterpartiet og regjeringa i denne saka flytte kompetansenut frå sjukehusa, som altså har titusenvis av pasientar,ut til kommunar med 300 000 og 1 500 innbyggjarar. Ogsamtidig hevdar ein at helsetenesta vil verte betre. Ein kanjo berre undre seg over kor dei faglege vurderingane vertav.Men spørsmålet til representanten Toppe er enkelt: Nårdesse kommunane får ansvaret for komplisert spesialisthelseteneste,ser ein ikkje då at pasientane nødvendigvismå få eit dårlegare tilbod enn dei har i dag?Kjersti Toppe (Sp) [11:17:08]: Det som eg er heiltovertydd om, er at den desentraliseringa av spesialisthelsetenestasom desse sakene inneber, vil gi eit betre pasienttilbod.Eg er heller ikkje i tvil om at det er sjukdomnok i Noreg til at vi har behov for både lokalsjukehusog at kommunane kan gjera meir av enkelte oppgåver,og at ein kan få f.eks. ambulerande poliklinikkar.Vi må ha tiltru til kommunane, til at folk vil arbeidai kommunane, og til at pasientane skal få helsetilbodetsitt nærmare der dei bur. Enkelte plassar er lokalsjukehusetden staden som vil kunna ta dei lokalmedisinskesenter-funksjonane. Det må kommunane sjølve finnaut av, for dette er ei reform som skal byggjast nedanfråog opp, sjølv om eg høyrer at opposisjonen hevdar detmotsette.Sonja Irene Sjøli (H) [11:18:16]: Nasjonalt råd forfødselsomsorg har vært tydelig på at den som skal ha ansvarfor følgetjenesten for kvinner i fødsel til fødeavdelingen,må ha kompetanse i grunnleggende fødselshjelp,kunne håndtere komplikasjoner som bl.a. blødninger,transportfødsel, og det nyfødte barnet.Departementet sier at dette i praksis vil være en jordmor,men at også andre yrkesgrupper kan være aktuelle.Hvilke andre yrkesgrupper mener representanten Toppehar den nødvendige kompetansen til å ta dette ansvaret? Erdet fastlege, ambulansepersonell, hjemmesykepleier ellerdrosjesjåfører?Dette er et eksempel på konsekvensen av profesjonsnøytralitet.Dette er bekymringsfullt, fordi vi ser i dag atdet er dårlig jordmordekning ute i kommunene. Følgetjenestener elendig, og med økt sentralisering vil det bli enytterligere forringelse av tilbudet. Det er bakgrunnen for atHøyre foreslo å lovfeste kvinnenes rett til jordmortjeneste.Er representanten Toppe fornøyd med følgetjenestetilbudettil gravide og fødende kvinner i distriktene?Kjersti Toppe (Sp) [11:19:23]: Eg meiner at følgjetenestafor gravide ikkje er bra nok i dag, verken i distriktaeller i dei bynære kommunane der det er ei viss reisetid.Det som no er på gang, er desse avtalane som vi må fåpå plass, at helseforetaka tek det ansvaret som dei fekk forover eitt år sidan, og at fødande kvinner i alle kommunarder ein har krav på følgjeteneste med tanke på reisetid,får det. Så har vi òg i innstillinga til representantforslagetfrå Høgre som vi behandlar i dag, sagt at vi skal få eingjennomgang av finansieringsordningane for jordmødreri kommunane, for eg trur det er der først og fremst problemetno ligg – at det ikkje løner seg for kommunane å tilsetjajordmødrer. Dei har faktisk tent på å senda gravidekvinner til fastlegen, sjølv om dei gravide faktisk ønskjerå gå til jordmor. Dette vil eg arbeida for at vi skal få eiordning på.Laila Dåvøy (KrF) [11:20:37]: Representanten Toppeog Senterpartiet har vært sterkt opptatt av lokalsykehusene.Mitt spørsmål er: Er representanten Toppe fornøyd medde foreslåtte minimumskravene til lokalsykehus som er definerti Nasjonal helseplan, og nå også i det tillegget somkomiteen har fått fra regjeringspartiene? Eller gjenstår detmer arbeid knyttet til standarden på lokalsykehusene?Kjersti Toppe (Sp) [11:21:14]: Først vil eg seia atdet har skjedd veldig mykje positivt når det gjeld lokalsjukehusa,sidan den gongen vi tok over regjeringskontorai 2005. Det var jo masse protestar mot lokalsjukehusaog det som skjedde med dei då. Det var derfor vi fekk innden setninga om at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned.Slik eg ser på det som står i denne planen i dag, er detein minimumsdefinisjon. Det er ikkje den gylne regelen,men den absolutte minimumsdefinisjonen, og det er pågrunn av at det faktisk er ein del sjukehus i dag som harf.eks. akuttfunksjon med avgrensa akuttberedskap, mensom ikkje har kirurgi. Derfor er det naturleg – det har eg

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4657vore oppteken av, og det har vi vore opptekne av – at når visnakkar om akuttfunksjonen på eit sjukehus, har vi meintat då må det vera anestesiberedskap til stades for at detskal vera eit fagleg godt nok tilbod.Presidenten: Replikkordskiftet er omme.Laila Dåvøy (KrF) [11:22:28]: Kristelig Folkepartistøtter de viktige og gode målene for Samhandlingsreformen.La meg oppsummere dem i tre hovedpunkter:– å styrke det forebyggende helsearbeidet– å gi pasientene bedre helsehjelp der de bor– å sikre et mer helhetlig tilbud til pasienteneMen jeg må få påpeke at vi mener reformens lover erfor dårlig forberedt. De bærer preg av hastverksarbeid, ogdet regjeringen ikke har rukket, skal man ordne selv vedå lage forskrifter. Det er minst 28 punkter der innholdet iloven kan eller skal avklares i forskrift etter at den er vedtatt,og i praksis er Stortinget som lovgivende forsamlingekskludert fra å påvirke mye av innholdet. Dette gjelderbl.a.:– hvilke oppgaver som skal utføres av de enkelte nivåene– hvilken kompetanse kommunene trenger for å utøvede ulike tjenestene– utformingen av den kommunale medfinansieringen forinneliggende pasienterArbeidsdelingen mellom nivåene – hvem som skalgjøre hva – burde vært avklart, ettersom ny arbeidsdelingmellom kommunene og spesialisthelsetjenesten jo erfundamentet i loven. Gjennom avtaler skal kommuner oghelseforetak avklare oppgavedeling. Dette vil kunne skapemer ulikhet, og ikke mindre, i landet vårt.I tillegg til de to lovene og Nasjonal helseplan, som vibehandler i dag, er det behov for en nasjonal sykehusplan,og også en gjennomgang av spesialisthelsetjenesten. Nasjonalsykehusplan har flere enn opposisjonspartiene etterlyst.Allerede i dag ser vi at sykehusfunksjoner avvikles,uten at kommunene vet hva de får i stedet. Nordfjordsjukehus er et godt eksempel. Senest i helgen fikk jegen fortvilet henvendelse fra Nordfjord. Før helgen komprosjektutkast fra Helse Vest for det de kaller Fremtidenslokalsykehus – med høringsfrist 17. juni kl. 12. Dersomutkastet til mandat blir endelig slik det står nå, vil alle lokalsykehusi fremtiden bli lokalmedisinske sentre, ifølgeden henvendelsen jeg fikk. Prosjektet skal nemlig være enpilot for innhold i og organisering av andre lokalsykehus.I mandatets første strekpunkt står det at de skal utvikle etlokalmedisinsk senter ved Nordfjord sjukehus. Jeg tar detfor gitt at dette er avklart med helseministeren.Noe av hovedpoenget i Samhandlingsreformen er atkommunene skal få et større ansvar, og det er lagt opptil at de skal bygge opp egne institusjoner eller døgnplasserfor øyeblikkelig hjelp. Kristelig Folkeparti mener deter for tidlig å lovfeste denne nye oppgaven nå. Vi menerdette bør prøves ut gjennom ulike forsøk i forkant. Kommuneneer langt fra å ha den nødvendige kompetanseeller infrastruktur per i dag, spesielt gjelder det de minstekommunene.Kristelig Folkeparti sier også, sammen med de andreopposisjonspartiene, nei til kommunal medfinansieringfor sykehusopphold nå – dette ved å pålegge kommuneneå betale en egenandel tilsvarende 20 pst. av kostnadenefor sykehusbehandling av pasienter med medisinskediagnoser. Det kan føre til at kommuner med trang økonomikan forsinke sykehusinnleggelse for å spare penger,uten at de har forsvarlig tilbud til pasientene. Jeg mistenkerikke kommunene for ikke å ville, men jeg tror rett ogslett at ikke de er i den situasjonen at de har nok kompetanse.Vi kjenner i alle fall ikke konsekvensene av dette,og flere høringsinstanser har advart mot en for rask innføring.Dette bør etter min mening også utprøves over tid.Selv om noen kommuner kan vise til veldig godt samarbeidmed helseforetak, er det ingen som har prøvd ut alletiltak som nå foreslås, i sammenheng. Vi vil lett kunne få etsvarteperspill om økonomi mellom sykehus og kommuner.Kommuner som har mye ressurser, kan ha en fordel,men regjeringen mangler en helhetstenkning og en oversiktsom viser hvilke kommuner som har økonomi ogkompetanse til å klare de nye pålagte oppgavene, og hvilkesom vil få store utfordringer. Det mangler rett og slett ennasjonal styring som sikrer likeverdige og gode helsetilbudover hele landet.Kristelig Folkeparti mener, i likhet med mange høringsinstanserog partier i Stortinget, at reformen burdevært utprøvd gjennom flere prøveprosjekter før den innføresi hele landet. Store og små prosjekter, også noen medkommunal overtakelse av bestilleransvaret, ville vi ønsket.Forskrift om en verdig eldreomsorg – verdighetsgarantien– dreier seg om hva som er et grunnleggende tjenestetilbudfor å sikre en verdig, trygg og meningsfull alderdom.Den gir en kortfattet og klar veiledning til ansatte samtidigsom den gir en oversikt over hva eldre og pårørendekan forvente av den kommunale pleie- og omsorgstjenesten.Verdighetsgarantien sikrer i tillegg et minimumskravav kvalitet. Dersom garantien reelt skal fungere som engaranti, kreves god kompetanse og riktig bemanning.Mange opplever dessverre i dag at garantien blir brutt.Det er alvorlig når Statens helsetilsyn melder at rundt50 pst. av dem som retter klager mot kommunen for bruddpå rett til nødvendig helsehjelp, får helt eller delvis medholdi klagen. Det er særdeles leit at ikke regjeringspartienei Stortinget støttet Kristelig Folkepartis merknad om atverdighetsgarantien øker rettstilstanden for de syke eldre,slik det så klart var nedfelt i høringsnotatet. Dette er etbrudd på den verdighetsgarantien vi ble enige om, sammenmed Venstre og regjeringspartiene.Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig å kartleggebehovet for sykehjemsplasser for å kunne oppnå full sykehjemsdekningi 2015. Dagens satsing tar utgangspunkt iat tjenesteapparatet dekker behovene i eldrebefolkningen,men rapporter viser at det per i dag allerede er et udekketbehov blant de sykeste eldre. Det fører til at andre delerav tiltakskjeden får økt belastning, og at kvaliteten reduseres.Dessuten er det ikke mange sykehjem som er tilgodesettmed nye stillinger de siste årene – dette til tross forat de aller sykeste eldre bor her. De fleste nye stillingenei helse- og omsorgssektoren har gått til yngre under 67 årog til hjemmetjenestene, som også trengte det.

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4658 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenForekomsten av demenssykdommer er stigende medøkende alder, men yngre personer helt ned i 30–40-årsalderenkan også få en demenssykdom. En demensdiagnoseberører hele familien på en krevende måte. Derfor er gode,helhetlige tilbud i alle faser av sykdommen avgjørende forhelse og livskvalitet, også hos pårørende.Kristelig Folkeparti vil påpeke spesielt behovet for ålovfeste dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende dementenå, og ikke vente til 2015 slik regjeringen legger opptil. Vi vil også påpeke behovet for å tilrettelegge botilbudmed aktiviteter som gir gjenkjennelse, trygghet, og somfår frem «de gylne øyeblikk», og også å sikre kvalitet ogkompetanse i demensomsorgen, og at arbeidsmetoder somgir trygghet, trivsel, mestring og verdighet for den enkelte,tas i bruk.Faste møteplasser for eldre er så viktig at Kristelig Folkepartivil lovfeste tilbud om eldresenter i helse- og omsorgstjenesteloven.Organiseringen kan være forskjellig,enten i regi av frivillige organisasjoner eller i samarbeidmed kommunene.Kristelig Folkeparti er meget skuffet over at regjeringentrenerer saken om brukerstyrt personlig assistent og ikkebenytter anledningen til å lovfeste dette tilbudet nå. Utsettelseav lovfesting begrunnes med en rapport om kostnadsberegningerfor kommunene, noe som må oppfattessom et vikarierende argument, og som regjeringen har hattsnart seks år på å finne ut av. Allerede i 2005 lovet daværendehelseminister Sylvia Brustad å følge opp Stortingetsvedtak om rett til BPA.Det handler om hjelp til å få den praktiske delen avhverdagen til å fungere – ting vi som går gjennom livet iturbofart, tar som en selvfølge. Det handler også om verdighet,respekt og deltakelse. En ung BPA-bruker sa det såtreffende: Brukerstyrt personlig assistent er for meg minearmer og føtter.Til sist litt om et annet stort og kontroversielt forhold,nemlig forslaget om profesjonsnøytralitet. Kristelig Folkepartiopplever det på grensen til selvmotsigende når detstilles krav til kommunene om å ta mer ansvar for pasientbehandling– noe som krever mer kompetanse og merfagfolk – samtidig som det innføres en profesjonsnøytrallov som nettopp vil svekke kravene til kompetanse. Vimener det må stilles strengere krav til kompetanse i kommunenefor å sikre god helsehjelp. I tillegg til leger mådet være bl.a. sykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter, psykologtjenesteog annet helsepersonell. Etter massive protesterhar regjeringen foreslått en lovhjemmel der de kan,ikke skal, gi forskrifter, men det er ingenting i innstillingenfra regjeringspartiene som tyder på at dette er rasktforestående.Presidenten: Det blir replikkordskifte.Wenche Olsen (A) [11:32:53]: Kristelig Folkeparti harjo tidligere vært tydelig på å skille mellom ideelle aktørerog private kommersielle aktører innenfor helsesektoren.Kristelig Folkeparti har til og med frontet at det skal væreegne ordninger for ideelle aktører som leverer tjenester tildet offentlige.I det lovverket som vi behandler her i dag, og i planensom er lagt fram, er Kristelig Folkeparti med på fleremerknader hvor man likestiller ideelle og kommersielleaktører. Da vil jeg gjerne spørre representanten Dåvøy omdet er en ny politikk fra Kristelig Folkeparti, og om mannå helt likestiller ideelle og kommersielle aktører.Laila Dåvøy (KrF) [11:33:33]: Takk for spørsmålet.Det er helt riktig at Kristelig Folkeparti har ønsket egneordninger for ideelle aktører. Det står fast. Jeg antar at idette tilfellet viser representanten til det som står om brukermedvirkningi loven, der det nevnes både ideelle institusjonerog private institusjoner. Når man har avtale frakommunene eller staten med ideelle eller private institusjoner,skulle det bare mangle at det ikke også skulle værebrukermedvirkning i forhold til disse som faktisk brukes.Geir-Ketil Hansen (SV) [11:34:21]: Jeg skal spørreom noe som vi har diskutert før i denne salen, nemlighelseregionene. Vi bygger jo vår spesialisthelsetjeneste pådet regionale prinsipp, nemlig gjennom helseregionene.Bakgrunnen for det er at Norge er et stort og langstraktland med ulik befolkningssammensetning og ulik bosetningsstruktur,og det regionale prinsippet bidrar til at vikan bygge ut spesialisthelsetjenesten best mulig i forholdtil disse forskjellene. I tillegg bidrar jo også den regionaleorganiseringen til at vi får en rettferdig og riktig fordelingav ressursene, pengene. Magnussen-utvalget har bidratt tildet, og det ligger til grunn.Kristelig Folkeparti ønsker å avvikle denne ordningen,sammen med Fremskrittspartiet og Høyre, og sentraliserestyringen til et sykehusdirektorat. Ser ikke representantenDåvøy at man da kan slå beina under nettopp det å kunneutvikle en spesialisthelsetjeneste i hele landet på en godmåte?Laila Dåvøy (KrF) [11:35:23]: Nei, vi ser det ikkeslik. I evalueringen av de regionale helseforetakene komdet frem at likeverdige helsetjenester var blitt bedre internti de fire regionene, men det var ikke i særlig grad blittbedre når det gjaldt mellom de regionale helseforetakene.Grunnen til at vi vil avvikle de regionale helseforetakene,er at de har gjort en god jobb med strukturendringer,men tiden er nå moden for å desentralisere flere oppgavertil helseforetakene der ute. Men vi ønsker en sterkere nasjonalpolitisk styring, og den mener vi skal foregå i departementet,gjerne i eieravdelingen. Det må selvsagt utredeshvordan dette skal gjøres på en best mulig måte. Mentil forskjell fra Fremskrittspartiet ønsker ikke vi å byggeopp et helsedirektorat. Vi tror det kan bli bedre likeverdigetjenester over hele landet dersom vi får en sterkere nasjonalpolitisk styring fra det sted, fra det departement, somhelsestatsråden styrer.Kjersti Toppe (Sp) [11:36:35]: Eg har eit spørsmålsom gjeld folkehelselova. Eg ser det er ein merknad i innstillingafrå komiteen, der Kristeleg Folkeparti er samanmed Framstegspartiet og Høgre om å«understreke at folkehelsearbeidets politiske virkemid-

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4659ler er, og må være, begrenset av en del sentrale prinsipperom hva som er politikkens legitime domene. Dissemedlemmer mener det er viktig å presisere at individersrett til å ta frie valg og plikt og rett til å kunne ta ansvarfor eget liv, gjør at folkehelsemessig gevinst ikkealene og i seg selv kan legitimere et politisk tiltak.»Spørsmålet mitt er: Kva er det Kristeleg Folkeparti tenkjerpå? Eg må spørja når det gjeld alkoholpolitikken: Erdet slik at «folkehelsemessig gevinst ikke alene og i segselv kan legitimere et politisk tiltak» når det gjeld alkoholpolitikkog den linja regjeringspartia står for i den saka,f.eks.?Laila Dåvøy (KrF) [11:37:31]: Jeg tror det er veldigviktig med lovreguleringer, og i en del tilfeller innenforalkohollovgivningen er representanten godt kjent med hvaKristelig Folkeparti mener. I seg selv kan ikke alle politiskevedtak legitimere folkehelsetiltak. Så er det slik atselv om vi beslutter en lov, er det ikke sikkert at dette blirfulgt opp på en god nok måte der ute. Dermed er poenget ifolkehelsearbeidet at det er heller ikke bare helsesektorensom gjennom denne loven kan vedta folkehelse. Vi trengerat både samferdselssektoren og miljøsektoren engasjererseg på ulike måter. Det sies at det bare er 10 pst. somkan reguleres av folkehelsearbeidet gjennom helselovene.Det betyr at vi kan faktisk ikke bare gjennom helselovenefå nok folkehelsearbeid. Det må skje over hele linjen.Presidenten: Replikkordskiftet er omme.Borghild Tenden (V) [11:38:50]: Samhandlingsreformener et viktig grep med styrking av kommunehelsetjenesten,og det er bra at det er bred enighet om hovedinnholdet.Jeg vil imidlertid starte med å si litt om Nasjonalhelse- og omsorgsplan.Det er ingen hemmelighet at vi i Venstre er lite fornøydmed denne planen. Den er vag når det gjelder sykehustilbudet.Den inneholder fortsatt kommunal medfinansiering,og den svikter når det gjelder kommunereform.Venstre mener dette fører til at reformen blir gjennomførtovenfra og ikke nedenfra, som flere har vært inne på.Jeg tar det siste først: Reformen plasserer en rekke omfattendearbeidsoppgaver på kommunene. Skal kommuneneklare å ta ansvaret for omsorgen til sine innbyggere,må mange kommuner bli større og sterkere.Venstre har vanskelig for å tro at 431 kommuner ersvaret på utfordringen om bedre kvalitet i fremtidens omsorgstilbud.Venstre frykter at reformen blir mislykket dersomsmå kommuner med liten kompetanse blir pålagt oppgaverde ikke er i stand til å overta. Da kan vi risikere at vifår et dårligere helsetilbud enn i dag. Derfor har Venstrefremmet forslag, som snart er omdelt i salen, håper jeg,om at regjeringen legger fram en plan med sikte på å redusereantallet kommuner i Norge for å sette kommunenei stand til å kunne møte de økte oppgavene som følge avSamhandlingsreformen.Når det gjelder nasjonal helse- og omsorgslov, mener videt er behov for en nasjonal sykehusplan som definerer hvaet sykehus må inneholde, og som omhandler prioriteringeri helse- og omsorgstjenestene. Venstre ønsker i likhet medde andre opposisjonspartiene en mer operativ plan, somStortinget kan være med på å påvirke. Venstre er ikke imoten omstillingsprosess i sykehusstrukturen, men vektleggeråpenhet, ærlighet og politisk styring. Vi reagerer på at regjeringensier at dagens desentraliserte sykehustilbud skalopprettholdes, samtidig som de lokalt tømmes for viktigefunksjoner. Venstre mener derfor regjeringen med jevnemellomrom bør komme med en stortingsmelding som tydeliggjørregjeringens politikk for omstillingsprosesser ihelseforetakene.Når det gjelder kommunal medfinansiering, menerVenstre at det er store uklarheter. Den er detaljert noknår det gjelder medfinansiering ved innleggelser og øyeblikkelighjelp, men uklar drifts- og investeringsmessig.I et svar på et skriftlig spørsmål fra undertegnede svartestatsråden i mars:«Kommunene vil få tilført friske midler gjennomden generelle veksten i frie inntekter, spesifikke oppgaveoverføringerfra spesialisthelsetjenesten i tilleggtil midlene knyttet til de finansielle virkemidlene ireformen.»Dette er verken tydelig eller betryggende for de kommunenesom nå forbereder seg på å ta mer ansvar for helseogomsorgsbehovet for sine innbyggere.Venstre mener effekt av reformen avhenger av finansieringen.For 2012 får kommunene et beløp som skal gå tilå dekke økte kostnader med overtakelse av utskrivningsklarepasienter. Men det stimuleres ikke til oppbyggingav kommunale tilbud som kan erstatte opphold i sykehus.Da blir faren stor for at pasientene blir værende i spesialisthelsetjenesten.Eneste forskjell er da at helseforetaketfakturerer kommunene i stedet for staten.Det er først og fremst usikkerhet knyttet til Samhandlingsreformensom bekymrer Venstre, og det gjelder ogsåtid og omfang. Jeg tror vi også må begynne å se reformenfra kommunenes ståsted. For å illustrere poengetmitt vil jeg trekke fram et sitat fra rådmannen i min egenkommune, Bærum, som sier:«Jeg er bekymret. Det meste er fortsatt uklart. Deteneste som er sikkert er at dette vil koste skjorta.»For det er slik at den konkrete finansieringen til kommuneneikke blir endelig vedtatt før statsbudsjettet for2012 blir vedtatt i denne sal i begynnelsen av desember.Det gir Oslo kommune knapt én måned fra vedtaket i Stortingeter gjennomført. Én måned er, for å si det forsiktig,svært kort tid. Bedre blir det ikke av at det er svært uklarthvilket omfang de nye oppgavene som blir gitt til kommunene,vil få, og det er vanskelig å se omfanget av de ulikebehandlingsformene norske kommuner nå skal sette seg istand til å tilby. Jeg vet det er svært vanskelig for norskekommuner også i dag å begynne å forberede seg, nettoppfordi usikkerheten er stor rundt det faktiske omfanget avreformen.Regjeringen har foreslått at kommunene får betalingsansvarfor utskrivningsklare pasienter fra første dag. Deter vel og bra, men problemet er at grunnlaget for antallpasienter som staten kompenserer for, er preget avstor usikkerhet. For å bruke Oslo kommune som eksem-

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4660 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenpel så varierer anslaget gitt fra ulike fagorganer fra 15 000nye liggedøgn til 60 000 nye liggedøgn. Kommunensegne registreringer i perioden 2007–2010 tyder på at antallliggedøgn etter utskrivningsklar-meldingen er vesentlighøyere enn det tallet departementet så langt opererermed. Det sier seg selv at dette kan få store økonomiskekonsekvenser for kommunene.Økonomien er en ting, men det skal også en mengdenye fagfolk på plass i norske kommuner fram mot2012. Men antall ulike diagnoser som må behandles, erhelt uvisst. Størrelsen på de ulike behandlingstilbudene erhelt i det blå, noe som tilsier at det vil være utrolig om manklarer å få på plass et kvalitetsmessig godt og tilpasset tilbudfør 1. januar 2012 – spesielt med tanke på at de økonomiskerammene ikke er på plass før i desember, altså bareén måned før. Hvor alle disse nye pasientene skal plasseres,er et problem, men det er klart at hvis Oslo kommuneblir nødt til å ta over lokalene til Aker sykehus for å få dettetil, får jeg opplyst at det vil være det samme som å slå Oslokommune konkurs. Jeg vil understreke at dette er en situasjonfor Norges største by, med et godt faglig byråkrati ogen stor og fleksibel helse- og omsorgssektor. Hvordan allede små kommunene med under 2 000 innbyggere skal fådette til, må nesten statsråden gi oss et godt svar på.For å ta frem noen andre oppgaver som i dag har usikkerfinansiering og usikkert omfang, kan jeg nevne atkommunene får 20 pst. medfinansieringsansvar for medisinskbehandling i sykehusene, økt sektorovergripendeansvar, oversikt over lokale helseutfordringer, iverksettelseav nødvendige tiltak for å møte disse og en ny pliktfor kommunene til å tilby døgnopphold for personer medbehov for øyeblikkelig hjelp. At dagens kommunestrukturog kommuneøkonomi skal være i stand til å bære dette, erjeg meget usikker på.Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skaltydeliggjøre kommunenes plikt og ansvar når Samhandlingsreformensettes ut i livet. Av ansvar oppsummeresi innstillingen: samarbeid, kompetanse, forebygging,egenmestring, behandling, omsorg og rehabilitering.Nå sitter ikke Venstre i helse- og omsorgskomiteen, ogvi fikk tilgang til innstillingen først fredag morgen, så jegmå ta forbehold om at det er noe jeg ikke har fått medmeg, men i mitt hode fremstår det uklart. Jeg synes lovener uklar på mange områder, og at mye overlates til forskrifter,men det har flere representanter vært inne på, bl.a.Dåvøy og Høie, så jeg skal ikke bruke tid på det.Jeg vil gjerne understreke at Venstre er positiv til destore grepene i Samhandlingsreformen, at vi mener at storeoppgaver burde flyttes til kommunesektoren, og at en langtstørre del av helsetjenestetilbudet bør ligge på et så lavtforvaltningsnivå som mulig. Men jeg vil nevne hvor viktigesamarbeidsavtalene som norske kommuner skal ha medhelseforetakene, blir, for å sørge for at det hele tiden vilvære pasientens beste som ligger til grunn for vedtak, ogikke økonomi eller interessekonflikter. Pasienter skal ikkevære lenger enn absolutt nødvendig på sykehus, men åskrive ut pasienter for tidlig uten at tilbudet til de utskrevnepasientene er godt nok, vil også komme til å bli sværtkostbart – både økonomisk og menneskelig.Avslutningsvis: Jeg vil avslutte der jeg begynte. Samhandlingsreformener et viktig grep med styrking av kommunehelsetjenesten,og det er bra at det er bred enighet omhovedinnholdet i Samhandlingsreformen. Helsetjenesteneskal skje nærmere der folk bor, kommunene får en størrerolle, og vi kan håpe på at kvaliteten i det norske helsetilbudetblir bedre. Alt dette er bra. Den store oppgaven erfor det første å gjøre kommunene i stand til å møte denneoppgaven. Den andre store utfordringen er om statsrådenraskt klarerer og konkretiserer innholdet i reformen gjennomalle sine kommende forskrifter, slik at helsevesenetblir mer sømløst, men ikke så sømløst at det ikke lengerhenger sammen eller i verste fall rakner.Presidenten: Presidenten antar at representanten skalta opp de forslagene som er fremmet?Borghild Tenden (V) [11:48:21]: Jeg tar opp deforslagene Venstre har fremmet.Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tattopp de forslagene hun refererte til.Det blir replikkordskifte.Sonja Mandt (A) [11:48:41]: Representanten Tendenstartet med å si at Venstre var litt misfornøyd med planen,men det mantraet som jeg syntes gjennomsyret innlegget,var at svaret er større kommuner.Når vi ser på det samarbeidet som skjer i dag rundt omkringi hele Norges land, ser vi at det skjer mye på trossav at vi har mange kommuner og mange kommuner medforskjellig størrelse. Så det må vel være noe annet som kanvære et incitament for å få den planen, enn å slå sammen.12 LMS-er, altså lokalmedisinske sentre, er jo bevis på detmotsatte.Hvor er Venstres tro på kommunenes engasjement ogmuligheter?Borghild Tenden (V) [11:49:23]: Som jeg sa i mittinnlegg, mener vi i Venstre at det er svært viktig meden kommunesammenslåing. Vi vil ikke tvangssammenslåkommunene, men vi mener at vi før eller senere må setteet tak på hvor mange kommuner vi vil ha i dette landet,og så må man legge inn incitamenter for at kommuneneslår seg sammen frivillig. Det har vært Venstres holdninglenge, og vi er faktisk veldig skuffet over at det ikke blirtatt på alvor i denne innstillingen, for vi er helt sikre på atstørre og sterkere kommuner er viktig for å få gjennomførtnettopp denne reformen. Vi må ha stor kompetanseute i Kommune-Norge. Det har vi ikke per i dag. Det vetvi at vi ikke har, og derfor er det viktig at vi får attraktivefagmiljøer i større kommuner.Presidenten: Replikkordskiftet er omme.Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:50:45]: Ivår levetid har det skjedd dramatiske endringer i behandlingav en rekke sykdommer. Dette betyr at helsevesenetmå tilpasse seg, slik at vi alltid kan tilby best mulig be-

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4661handling. For noen få tiår siden var det lite å stille oppmed hvis man fikk hjerteinfarkt. Nå kan diagnosen stillesi ambulanse eller helikopter, og om nødvendig kan blodproppenfjernes på et av sykehusene som har den type behandling.Samtidig har kunnskapen om forebygging økt,og dødeligheten på grunn av hjerte- og karsykdommer gårendelig nedover.Med økt levealder er det flere som blir rammet av kreft,men det er også flere som overlever sykdommen. Vi vetat flere blir rammet av sykdommer som KOLS, diabetes 2og muskel- og skjelettlidelser, og at vi blir flere eldre. Vimå derfor bli bedre til å behandle pasienter med slike kroniskelidelser og som trenger oppfølging over tid, og oftefra flere instanser – ikke bare å behandle først når akuttsykdom oppstår.Endringer i sykdomsbildet og i den demografiske utviklingengjør det nødvendig med endringer i helseogomsorgstjenesten. Vi må fortsatt forandre for å forbedre.Det er to år siden vi la frem St.meld. nr. 47 for2008–2009, Samhandlingsreformen, som beskrev retningenog innholdet i reformen. I april la vi frem to lovforslagog en nasjonal helse- og omsorgsplan, og nå skal visette Samhandlingsreformen ut i livet.Alle er enige om at det er bedre å hindre at sykdom oppstårenn å reparere – først og fremst for den enkelte, menen friskere befolkning er også bra for samfunnet. Derforskal vi satse på å fremme helse, god forebygging og tettoppfølging av dem som blir syke.Samhandlingsreformen er både en retningsreform og etlangsiktig utviklingsprogram for å sikre kvalitet og bærekraft.Reformen er allerede i gang. Nå kommer vi med virkemidlene:økonomiske, rettslige, organisatoriske og faglige.Det er summen av virkemidlene som endrer kursen,og vi går gradvis og forsvarlig frem. En større del av veksteni helsebudsjettene skal komme i kommunene de nesteårene. Vi vil følge gjennomføringen tett fremover.Det skal lønne seg for kommunene å satse på folkehelse.Det skal lønne seg å forebygge sykdom og byggeopp egne tilbud. Gjennom kommunal medfinansiering vilkommunene får større ansvar for innbyggernes helse. Deskal betale en del av regningen når innbyggerne leggesinn på sykehus, slik at kommunene blir seg bevisst kostnadeneved behandling, og at alternativ bruk av pengenekan fremme helse, forebygge sykdom og gi like god ellerbedre behandling nærmere der folk bor. Kommunene vilfå overført mer en 4 mrd. kr fra sykehusene til å betale sindel av disse kostnadene.Mange utskrivningsklare pasienter blir liggende i sykehusfor lenge. Det er ikke bra for pasienten, og det erkostbart for fellesskapet. Derfor skal kommunene overtafinansieringsansvaret for utskrivningsklare pasienter fraførste dag. 560 mill. kr skal overføres til kommunene. Pengenevil være et incentiv til å lage gode tilbud til dissepasientene.La meg gjøre det helt klart: Samhandlingsreformenskal gi bedre behandling til alle pasienter. Alle som trengerspesialisthelsetjenester, skal selvfølgelig fortsatt få det.Det er verken rådmannen eller økonomisjefen eller ordførereni en kommune som bestemmer når pasienter skalpå sykehus. Det er som før legens beslutning som gjelder.Mange som legges inn på sykehus i dag, kan få like godeeller bedre alternativ gjennom kommunene. Samtidig vildet å bygge opp kompetansen i kommunene være viktigfor at de som trenger å komme på sykehus, faktisk får det.For en del pasientgrupper er det særlig viktig å kommeraskt til spesialist. Det gjelder særlig f.eks. ved mistankeom alvorlig kreftsykdom. For å sikre disse pasientenerask diagnose og behandling innføres det nå veiledendetidsfrister for de ulike delene av behandlingsforløpet.Fra 2016 vil alle kommuner få plikt til å etablere tilbudom øyeblikkelig hjelp som døgnopphold for pasienter somhar behov for behandling eller observasjon. Noen kommunerhar allerede opprettet slike tilbud, f.eks. ved FosenDistriktsmedisinske Senter. KOLS-pasienter er blant demsom får et trygt og godt tilbud der, og som gjør at de ofterekan slippe sykehusinnleggelse.Ny helse- og omsorgstjenestelov presiserer et fellesverdigrunnlag for hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten.Vi får et samordnet lovverk, og loven skalsikre at samhandling blir en realitet. I tillegg foreslås detendringer i en rekke andre lover for å legge til rette forsamhandling.Kommuner og sykehus får plikt til å inngå avtale omsamhandling og oppgaveløsning på flere områder. Et målvil være å unngå innleggelser hvis pasienten kan få et likegodt eller bedre tilbud i kommunen. Hvem har ikke hørtom den nyresyke pasienten som må reise milevis til sykehuset?Samarbeidsavtalene mellom sykehus og kommunerskal ta tak i dette. Pasientene skal slippe å reise til sykehusfor behandling som de kan få alternativt i nærmiljøet sitt.Loven styrker pasientenes og brukernes posisjon. Denskal sikre at de får delta i utforming av tjenestetilbudet imye større grad enn i dag. Alle vil tjene på det. De som erbrukere av helse- og omsorgstjenester, har erfaring, kunnskapog meninger som er helt nødvendig for å utvikle demvidere. Loven er utformet på en overordnet og profesjonsnøytralmåte. Dette er gjort nettopp fordi kommune skalha frihet til å utvikle tjenestene sine i tråd med lokale forholdog behov. Kommunene er forskjellige, behovet forkompetanse og kapasitet varierer. Det har vi tatt hensyntil. Men vi stiller tydelige krav til kvalitet i lovverket, ogsørge-for-ansvaret er tydeliggjort.Folkehelseloven handler om at vi skal tenke helse i altvi gjør, lokalt, fylkeskommunalt og nasjonalt. Folkehelsearbeidetskal forankres i kommuneog fylkesplaner for åsikre langsiktig og systematisk arbeid. Kommunene skalbruke alle sektorer og virkemidler for å fremme innbyggerneshelse. Kommunen skal selv ha oversikt over egne folkehelseutfordringer,mens staten får ansvar for å fremskaffedata og gjøre dem tilgjengelige for kommunene. Når vikjenner utfordringene og årsakene, kan vi iverksette tiltaksom fremmer helse og utjevner sosiale helseforskjeller.For å nå målet om trygghet for alle må fremtidenshelse- og omsorgstjenester ha god kvalitet. Skal vi lykkes,må vi utdanne, rekruttere, utvikle og beholde kompetentpersonell. Regjeringen har tydelig vist at vi følgeropp satsingen på flere årsverk i kommunene. Antallansatte innenfor omsorgssektoren øker, og målet om

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4662 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen12 000 nye årsverk innen 2015 er derfor innen rekkevidde.Vi lovfester i dag at alle virksomheter i kommune- ogspesialisthelsetjenesten skal drive systematisk arbeid forkvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Jeg vil følge oppdisse temaene i egen stortingsmelding, som regjeringenskal fremme i løpet av 2012.Så til påstanden om hastverk. Jeg tør minne om at arbeidetmed Samhandlingsreformen har pågått i over treår – ja, enda lenger hvis vi ser på alle de utvalg som faktiskhar jobbet med forarbeidet til dette. Vi har hatt en åpen oginkluderende prosess underveis, med høringer, folkemøterog møter med kommuner og organisasjoner. Vi har hatt ettett samarbeid med KS. Vi har mottatt mange innspill, ogvi har utviklet virkemidlene i dialog med sentrale aktører.I politiske debatter er vi ofte mer opptatt av uenighetenn av enighet. Slik har det vel også kanskje vært i dennesaken. Det er full oppslutning om Samhandlingsreformensom idé, og det er også bred enighet om hovedgrepene. Dethøres også her i dag. Så er det noe uenighet om enkelteav virkemidlene.Denne regjeringen har ikke bare ideene til Samhandlingsreformen.Vi gjennomfører dem også. Mens høyresidenher vil gå langsomt frem, er regjeringen heller utålmodigpå vegne av pasientene. Jeg vil lage systemer, slikat helsetjenesten samhandler bedre, og at pasientene dermedfår bedre oppfølging. Det haster. Men vi har ikke hatthastverk med virkemidlene. De er grundig og godt gjennomtenkt,og vi vet av erfaring at sykehus og kommunerkan samhandle. Samhandlingsreformen handler om å vriinnsatsen mer mot forebygging og om å tenke litt annerledes.Vi kommer langt med vilje og engasjement, men vimå også ha systemer som understøtter en annen tenkemåte.Det er det virkemidlene i reformen er til for.Presidenten: Det blir replikkordskifte.Per Arne Olsen (FrP) [12:00:06]: Til statsrådens avslutningi forhold til tempo skal det bemerkes at det i høringssvareneadvares nettopp mot at det har gått for fort.Jeg vil også minne statsråden om at til tross for at arbeidethar pågått i tre år, ble saken lagt fram for Stortinget rettfør påske i år, og dette har vært en svært rask prosess. Jeger redd for at tempoet i denne saken og ovenfra-og-nedholdningenkan resultere i at Nav-reformen fremstår somen mønsterreform i forhold til det vi skal vedta her i dag.Statsråden brakte selv på banen eldreomsorgen, og deter et viktig element i det hele. Vi er også redd for at dettekan bety at eldre ikke kommer så raskt til sykehus som deburde. Mitt spørsmål blir: Hvordan skal statsråden sikrefull sykehjemsdekning innen 2015 når man ikke har oversiktover behovet i dag og kommunene heller ikke får lovtil å operere med ventelister?Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:01:10]:Representanten Per Arne Olsen var innom mange temasom det kunne være interessant å ta fatt i, bl.a. dette medå advare mot å gå for fort frem. Kanskje jeg skal begynnemed det, for det vil jeg faktisk avvise. Vi har jobbetmed Samhandlingsreformen i flere år. Stortinget har hattSt.meld. nr. 47 for 2008–2009 til behandling, og den lå iStortinget lenge. Det var forarbeidet, som konkret kom iStortinget. Så har flere andre utvalg før det jobbet med forarbeidenetil Samhandlingsreformen, og det har vært høringsutkastute. Det var ikke veldig spennende i april hvavi kom med, bortsett fra at vi selvfølgelig også har lyttettil høringsinnspillene, folkemøtene vi har hatt, den dialogensom har vært, og alle de innspillene som vi har fåttpå nettet gjennom den netthøringen vi har hatt. Så vi harhatt en lang og bred prosess.Når det gjelder eldreomsorg, følger vi jevnt og truttOmsorgsplan 2015 og bygger opp i henhold til det bådepå kapasitet og på kompetanse.P e r - K r i s t i a n F o s s hadde her overtatt presidentplassen.Bent Høie (H) [12:02:22]: Denne regjeringen har iseks år trenert innføringen av en rettighetsfesting av brukerstyrtpersonlig assistanse. Selv den siste saken, som blelagt fram av denne statsråden, argumenterte mot en sånnrettighetsfesting. Nå har stortingsflertallet bedt om at regjeringenkommer tilbake med en rettighetsfesting, mensopposisjonen i dag foreslår den konkrete lovparagrafen.Det er skapt store forventninger om at rettighetsfestingenav brukerstyrt personlig assistanse nå blir raskt innført.Kan statsråden garantere for at regjeringen vil legge framen lov som rettighetsfester personlig assistanse for brukeremed store behov, og at loven blir gjeldende i løpet av2012?Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:03:14]:Jeg vil minne om at i løpet av disse årene hvor denne regjeringenhar sittet, har langt flere fått ta del i brukerstyrtpersonlig assistanse, som er en særdeles god ordning forveldig mange funksjonshemmede som trenger den ekstrahjelpeni hverdagen. Så er det et anmodningsvedtak, somregjeringen selvfølgelig vil følge opp. Det innebærer ogsåat det må gjøres en del videre beregninger. Det skal vigjøre. Vi har gjort noe arbeid allerede – det er kjent – menvi skal også jobbe videre for å få dette på plass.Laila Dåvøy (KrF) [12:04:04]: Jeg vil ta opp en littannen sak. Det går på hvilke oppgaver som skal utførespå de enkelte nivå, og hvilken kompetanse kommunenetrenger for å utøve ulike tjenester. Det kan gis i forskriftsenere. Det står i loven, og det er også bekreftet av regjeringspartienei innstillingen. Jeg vil spørre statsråden hvasom skal til for at man vil kunne få utarbeidet disse forskriftenenår man har lagt det til en kan-bestemmelse, foretter min mening burde vi hatt forskrifter i og med at manhar lagt opp til en profesjonsnøytral lov. Så hva skal til,og hvordan vil regjeringen håndtere dette fremover?Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:04:49]:Det har i debatten vært mye snakk om dette med forskrifter,og at man reagerer på bruken av forskrift. Jeg vil minneom at det allerede eksisterer mange forskrifter som gjel-

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4663der. Og mange av de nye forskriftene er til avløsning forgamle forskrifter. Så er det én som går på nettopp dettemed oppgavedelingen mellom spesialisthelsetjenesten ogkommunene, som vi vil jobbe med nå. Det er også en ganskesterk revidering av fastlegeforskriften. Det er en rekkeforskrifter det skal jobbes med, og det vil vi gjøre nå – detarbeidet er allerede i gang.Når det gjelder oppgavefordelingen mellom de ulikenivåene, er det en ny forskrift som selvfølgelig er viktig iarbeidet fremover. Men dette er også noe som vil ivaretasgjennom avtalene som vil være inngått mellom kommuneneog spesialisthelsetjenesten, og som vil være veldigviktig for hva som konkret utføres på det enkelte nivå.Borghild Tenden (V) [12:06:03]: Jeg brukte en delav mitt innlegg til å snakke om kommunesammenslåing.Undersøkelser viser at det er mange der ute som menerat det er viktig, eller kanskje avgjørende, for at dette skallykkes. Mener statsråden at det er like enkelt for en litenkommune å overta ansvaret som følger av den nye helseogomsorgsloven, eller er statsråden enig med Venstre i atdet kan bli en utfordring for de minste kommunene?Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:06:32]:Kommunene i Norge er veldig ulike, og det er ikke slikat de aller minste kommunene nødvendigvis kan klare ågjøre det som de største kommunene gjør. Det dreier segogså om å ha tilstrekkelig kompetanse. Derfor er vi veldigtydelige på at kommunene bør samarbeide. Og vi har godeeksempler, for vi har tross alt hatt mange års erfaring medsamhandling i Norge. Vi kan gå til Hallingdal Sjukestugupå Ål, eller Alta eller andre steder i landet. De er ogsågode der hvor kommunene inngår samarbeid. Men hvis viskal vente på at kommunene selv ønsker å slå seg sammen,tror jeg vi må vente lenge. Derfor er det viktig at kommunenesamarbeider, og at de får til gode ordninger. Og jeghar vært så pass mye rundt og sett på omsorgstjenestenef.eks. i kommunene at jeg kan si at det er slett ikke alltidat de store har det beste tilbudet.Per Arne Olsen (FrP) [12:07:42]: Jeg ser meg nødttil å stille spørsmålet fra representanten Høie én gang til.Spørsmålet hans var faktisk om statsråden kommer tilbaketil Stortinget i 2012 med rettighetsfestingen, og det børdet kunne svares på med et ja eller et nei – og ingen utredning.Kommer statsråden tilbake når det gjelder BPA,til Stortinget i 2012?Det neste spørsmålet gjelder en sak som er litt glemti alt det vi holder på med i dag, at oppholdskommuneri større grad enn før skal måtte betale for tilbud til tjenestemottakere.Det er noe som vil ramme f.eks. voksnedøve og døvblinde, og de institusjonene vi har på detbåde her i byen, i Vestfold og andre steder. Hvis mangjør om på dette, betyr det at en del oppholdskommunersom i dag har hatt et tilbud, også til mange andre somkommer fra det ganske land, i større grad må ta kostnadeneselv, og sånn sett også kanskje må kutte i dem.Jeg ønsker statsrådens svar på om det er hensiktsmessig.Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:08:41]:Siste delen av spørsmålet var noe uklart for meg. Men deter vel vanskelig å be representanten Per Arne Olsen omå gjenta det – det dreide seg om vertskommuner for døveog døvblinde?Per Arne Olsen (FrP) [12:09:06]: Blant annet. Hvisjeg får lov, president?Presidenten: Ja, hvis det kan bidra til en avklaring idebatten, er presidenten liberal på det.Per Arne Olsen (FrP) [12:09:11]: Det gjøres en endringi tilskuddsordningen, hvor oppholdskommune, f.eks.Oslo, som i dag har et senter for døve og døvblinde, skalbetale en større andel av kostnadene også for dem som gårpå skolen som kommer fra andre kommuner, i motsetningtil tidligere, da kommunen man kom fra skulle betaleen del av kostnadene.Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:09:34]:Akkurat det spørsmålet vil jeg gjerne få komme tilbake til.Representanten skal gjerne få et skriftlig svar på endringenog hvordan det nå er tenkt finansiert.Når det gjelder spørsmålet om brukerstyrt personlig assistent,er det – som jeg har sagt – et veldig klart anmodningsvedtaksom ligger her i forbindelse med arbeidet iStortinget. Det skal selvfølgelig regjeringen komme tilbaketil Stortinget med på egnet måte så snart som mulig.Men det er også slik at noen utredninger må gjøres, fordet er noen forutsetninger i det vedtaket. Vi har gjort utredningerallerede, men det må gjøres noe mer. Så skal vikomme tilbake så fort som mulig.Presidenten: Replikkordskiftet er omme.Tore Hagebakken (A) [12:10:40]: Om vi i komiteenikke har blitt enige om alt – det framgår for så vidt av debattenså langt – har det vært god samhandling i komiteen.Det vil jeg understreke. Det arbeidet som sluttføresi dag, har gått effektivt og fint for seg – og honnør ogsåtil saksordførerne som har gjort en solid innsats.Som Sonja Mandt sa, er Samhandlingsreformen en stortillitserklæring til kommunene og – jeg vil legge til – lokalpolitikerne.Jeg tror de vil løse oppgavene godt, mendet trengs mye og fruktbart samarbeid for at vi skal få utstørst mulig helsemessig og samfunnsmessig gevinst avreformen. Det er derfor positivt å se alt kommunesamarbeidsom nå etableres – og mye har jo vært etablert frafør – innenfor helse- og omsorgstjenestene. Slik blir kommuneneogså sterkere og bedre samarbeidspartnere overforspesialisthelsetjenesten, og aller viktigst: Slik kan befolkningenfå et enda bedre helse- og omsorgstilbud – ja,rett og slett, får vi håpe, bedre helse.For også i forebyggingsøyemed kan samarbeid mellomkommuner gi større og nye muligheter. Fylkeskommunenehar også en viktig rolle i denne sammenhengen,som det er grunn til å minne om, og sjølsagt vil de frivilligeorganisasjonene og andre bidragsytere, som vil stil-

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4664 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenle opp og skal være samarbeidspartnere, være viktige. Ogkommunene må sørge for at de trekkes aktivt med.Kort sagt: Alle gode krefter skal gå sammen og leggebest mulig til rette for at flest mulig skal kunne leve etlengst mulig og godt liv. Så har vi sjølsagt hver og en detaller største ansvaret for å ta best mulig vare på egen helse,så lenge vi har mulighet for det.Det er et stort engasjement knyttet til Samhandlingsreformeni svært mange av landets kommuner. Det er kommetinn 301 søknader – mange fra samarbeidende kommuner– om å få ta del i de 131 mill. kr som i år er satt avtil prosjektmidler i forbindelse med reformen. Det visertydelig at tida er inne for å iverksette reformen over helelandet fra 1. januar 2012, med de økonomiske virkemidlerregjeringa har foreslått.Jeg mener at kommunalt medfinansieringsansvar medden innretningen og i det omfanget som er foreslått, balansererbra med de ulike hensyn som må tas for å sikreen trygg gjennomføring, uten å eksponere kommuneneog spesialisthelsetjenesten for uheldig risiko. Det sammegjelder ordningen med at kommunene skal betale forutskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus.Jeg mener også at flyttingen av midler mellom spesialisthelsetjenestenog kommunene og fordelingen av pengenekommunene imellom vil bli gjennomført på en sårettferdig måte som mulig, slik det er lagt opp. Det varfor øvrig betryggende å høre direktørene i de regionalehelseforetakene under komitéhøringen forsikre at uttrekketav penger fra deres virksomhet er i en slik størrelsesordenat det absolutt er til å håndtere. Så får tidavise hvor mye av disse pengene som kommer tilbake tilspesialisthelsetjenesten.Jeg vil understreke viktigheten av godt samarbeid mellomhelseforetakene og kommunene, ikke minst i månedenefram til 1. januar, for å sikre en best mulig start påreformen og minst mulig overgangsproblematikk. Eventuelleendringer i spesialisthelsetjenestens tilbud som følgeav reformen må harmoniseres godt med hva kommunenehar fått bygd opp og kan tilby. Det lovpålagte avtaleverketblir sjølsagt viktig, men det er også særlig viktig med godsamarbeidsånd.Helseforetakene og kommunene må også støtte oppunder hverandre med hensyn til å sikre velkvalifisert personellog etablere spleiselag der det er naturlig. Særligaktuelt er spleiselag knyttet til etablering og drift avlokalmedisinske sentra.I dag har vi tolv slike sentre. To av disse befinner segi mitt hjemfylke, Oppland: på Otta i Sel kommune og påFagernes i Nord-Aurdal. På Otta har for øvrig kommunen,med noen millioner også fra fylkeskommunen, byggetet senter til nesten 100 mill. kr. Sykehuset Innlandet,gjennom sykehuset på Lillehammer, er en meget godog aktiv samarbeidspartner. Sel har også fått nasjonaleprosjektmidler.Gjennom denne satsingen legger Sel kommune og samarbeidendekommuner i regionen til rette for at spesialisthelsetjenesterkommer nærmere lokalbefolkningen, ogslik blir de kommunale tjenestene enda bedre.Jeg synes det er så fint å se dialysepasienter slippe åreise timevis flere dager i uka for behandling, slik de førgjorde til Lillehammer. Nå er det seks slike behandlingsplasserpå Otta, og det har vært dialysetilbud der i mangeår. Den i disse dager flomrammede kommunen fortjenerhonnør for hvordan de satser på å bygge ut gode helseogomsorgstjenester. Og de er ikke alene. En hel del norskekommuner har i flere år vist vei for Samhandlingsreformen.Dette er ingen ovenfra-og-ned-reform, slik høyrepartienehevder når de skal bortforklare mangel på egnealternativer.Samarbeid handler ofte om å gå sammen både fagligog økonomisk. De foreslåtte økonomiske virkemidlene erpå ingen måte ment å skulle erstatte de gode spleiselagene;jeg vil understreke det sterkt. Jeg synes Steinkjer er etgodt eksempel. Der finansieres det lokalmedisinske senteretved at de samarbeidende kommunene, det lokale helseforetaketog det regionale helseforetaket dekker en tredjedelhver. Hvordan finansieringen av de lokalmedisinskesentrene skal innrettes rundt omkring i Norge, vil jo sjølsagtavhenge av hva sentrene inneholder, og graden avspesialisthelsetjeneste.Den nye kommunale helse- og omsorgsloven dannersammen med folkehelseloven og Nasjonal helse- og omsorgsplanrammene for Samhandlingsreformen. Men detnye lovverket er ikke utløst alene av reformen. Det harlenge vært behov for å samordne og rydde opp i lovverket,slik det nå gjøres.Jeg er for øvrig glad for de endringer som ble gjort i lovforslagetetter høringsrunden med hensyn til fylkesmannensmuligheter til å kunne fatte nytt vedtak i forbindelsemed klagebehandling, i tillegg til å kunne oppheve vedtakog sende saken tilbake til ny behandling i kommunen.Dette er viktig for brukernes rettssikkerhet.Med den nye helse- og omsorgsloven får kommuneneet sørge-for-ansvar uten å pålegges bestemte måter å organiseretjenestene på. Pliktene kommunene har, er utformetmer overordnet og profesjonsnøytralt enn tidligere. Vimener at en detaljert opplisting av enkelte profesjonsgrupperi loven vil kunne gi inntrykk av en prioritering somkunne være uheldig, eksempelvis for pasienter eller brukergruppermed behov for tjenester fra profesjoner somikke er listet opp i loven. I det gamle lovverket står f.eks.fysioterapeuten nevnt, men ikke ergoterapeuten. Nå vil debli likestilt.Kommunale helse- og omsorgstjenester vil kreve tilgangpå et vidt spekter av personell med ulik kompetanse.Om ny lov gir kommunene større frihetsgrad til å velge organiseringav tjenestene, og om loven er profesjonsnøytral,er det lagt klare føringer på kommunene med hensyn tilfaglig forsvarlighet i tjenesten som sikrer at tjenesten bemannesmed kvalifisert personell. Departementet gis ogsåhjemmel til å kunne gi forskrift om krav til innhold i tjenestene,herunder bestemmelser om kompetansekrav forulike typer tjenester.Vi har fått høre her i dag at loven er utformet for overordnet,og at det er for mange hjemler for departementettil å kunne gi forskrift. Jeg synes det er fornuftig å gåfram på denne måten, særlig sett i lys av at en her skalinnfase en stor reform. Da kan det være behov for tilpas-

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4665ninger underveis. For Norge er variert, og det trengs variasjon– skreddersøm ut fra lokale forhold og behov – menalle skal sikres et kvalitativt godt tilbud.Eksempelvis kan et detaljert lovverk med klare grensedragningermellom spesialisthelsetjenesten og kommunensansvarsområde virke hemmende på å finne gode samhandlingsløsninger.En samlet komité sier at det vil værenoen overlappinger og gråsoner, og understreker viktighetenav at disse avklares gjennom å finne hensiktsmessigeløsninger som tar hensyn til forutsetninger og behov.Nettopp derfor er det åpnet for at departementet i forskriftkan gi nærmere bestemmelser om hva som er helseogomsorgstjenester etter loven, og likeledes gi forskrift etterspesialisthelsetjenesteloven om hva som skal anses for åvære spesialisthelsetjenester – hvis det viser seg å værebehov for en slik mer detaljert beskrivelse og avklaring.I dag kommer Stortinget til å slå fast at brukerstyrt personligassistanse skal rettighetsfestes for brukere med stortbehov. Riktignok ber vi regjeringa utrede videre de økonomiskeog administrative konsekvenser. For alle er tjentmed å ha flest mulig fakta på bordet, og at vi kvalitetssikrerinnretningen. Men vi understreker at regjeringa raskt skalkomme tilbake til Stortinget med et slikt forslag.Rettigheten skal etableres innenfor de økonomiskerammer som gjelder i dag, og innebærer at disse brukernesjøl kan velge om de ønsker tildelt bistand utført somBPA eller som ordinære tjenester.Samhandlingsreformen har stor oppslutning. Nå gjelderdet å komme i gang. Om vi ikke vet hundre prosenthvordan alt vil gå, er det viktig at vi kommer i gang, ogat alle er med – vi sier det gjerne slik – og det fra start.Vi trenger ikke å gå veien om piloter over hele landet. Vihar piloter allerede, og kommunene er utålmodige etter åfå greie på de statlige betingelsene som vi nå vedtar i dag.Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:21:03]: Samhandlinger den røde tråden i sakene vi skal behandle i dag, og detbetyr at dette burde være en god dag for folk flest.Vi skal snu utviklingen fra å reparere folk til i størregrad å forebygge. Vi ønsker at hjelpen skal gis på riktignivå, og vi ønsker at nivåene skal samhandle. Om vi lykkes,vil vi få et bedre og sammenhengende helsevesen, etfriskere samfunn og bedre utnyttelse av ressursene.Det er et samlet storting bak disse hovedtankene. Veiendit er vi imidlertid ikke like enige om.Det er en samlet komité som står bak en rekke merknadertil loven, men samtidig er det ingen tvil om at innstillingenogså flere steder inneholder ett syn fra regjeringspartieneog et annet syn fra en samlet opposisjon.De siste seks ukene har jeg vært tettere på det norskehelsevesen enn jeg kunne ønske meg. Jeg har sett et helsevesenfjernt fra det som helseministeren snakker om. Jegvil derfor på det sterkeste benytte anledningen til å anbefalehelseministeren når hun «følger utviklingen nøye», athun følger den nøye der ute hvor det skjer, og ikke fra sittkontor.Jeg har sett et helsevesen med fantastiske ansatte somgjør det beste ut av situasjonen, ansatte som er vennlige ogmedfølende, men som hele tiden må si: Det vet jeg ikke,det kan jeg ikke svare på, beklager at du må vente så mye,beklager at vi glemte deg.Jeg har møtt et helsevesen som står langt fra å samhandle,og det er slett ikke vanskelig å se at vi brukerhelsekronene på en lite effektiv måte.Min datter hadde i løpet av 14 dager og tre legebesøkkun fått utdelt smertestillende. Da man endelig oppfattethvor alvorlig hennes tilstand faktisk var, ble hun umiddelbartinnlagt. Hun ringte meg, og gråtende fortalte hun athun var innlagt på Ahus. Jeg ble litt overrasket over dennevoldsomme reaksjonen hennes og prøvde å forklare at detvar flott at det endelig skjedde noe, at hun var i gode hender,og at de nå ville finne ut hva som var galt. Gråtendeforteller hun meg at det jo er 270 000 syke mennesker iNorge som venter på å komme inn på sykehus, og når delegger inn meg, må jo det bety at jeg er fryktelig syk. Trordu det betyr at jeg skal dø? spør hun.Jeg har aldri tenkt på at lange ventetider kan virke såskremmende på folk som ikke er vant med å være syke.Dette, sammen med flere andre ting vi har opplevd disseseks ukene, har gitt meg nye perspektiver på vårt helsevesen.Min datters sykdom har også vist meg at det ikke eralt som kan forebygges. Hennes sykdom er ikke forårsaketav noe hun har gjort eller ikke gjort. Dette må vi aldriglemme.Når vi nå skal vedta en ny lov om folkehelse, hvor lovensintensjon er å styrke folkehelsen og utjevne sosialeforskjeller i helse og levekår, må vi aldri glemme at detfinnes mye som kan skje i folks liv som er utenfor vår ogderes rekkevidde, og som verken handler om dårlige valgeller dårlige levekår. Spesialisthelsetjenesten kan vi aldribygge ned.Folkehelseloven vil nå pålegge kommunene å tenkehelse i alt de gjør og foretar seg. Dette er sider jeg har værtspesielt opptatt av. Helse handler nemlig ikke bare om hvaman putter i seg. Trivsel og mulighet for å skape seg sineegne gode liv er helt avgjørende for å ha god helse. Dahandler det om å gi folk mulighet til å ta sine egne godevalg, fordi de har kunnskapen de trenger, og fordi samfunnetgir dem denne muligheten. Vi kan aldri vedta godhelse. Folk må ønske det og forstå det. Dette tror Fremskrittspartietpå i mye større grad enn det å tvinge folk viahøye avgifter og forbud.Fremskrittspartiet er også opptatt av å ta fokuset vekkfra begrepet «å utjevne forskjellene» når det gjelder hvormye penger den enkelte har å rutte med. Den rød-grønneregjeringen har vært opptatt av dette i seks år, uten ålykkes. Flere statistikker viser dette.Å endre forskjeller betyr nødvendigvis ikke at de somhar aller minst, får det bedre. Dersom du lever i en økonomisksituasjon som gjør at hver dag er en kamp for åoverleve, hjelper det deg overhodet ingen ting om naboensbankbok f.eks. halveres fra 20 mill. kr til 10 mill. kr. Deteneste som hjelper, er at du selv får mer å rutte med, slikat du selv igjen får sove om natten og kan gjøre fornuftigevalg framfor å ta billige og dårlige valg som du vet ikkeer godt for din helse.Samtidig er det viktig å gi barn gode oppvekstvilkår.Å gi barnehageansatte og lærere kunnskap om å avdekke

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4666 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenomsorgssvikt og gi dem mot til å melde fra om det, vil giflere barn en bedre start på livet. Men da forutsetter det etbarnevern som har tid til å sette inn riktige tiltak i hjemmetumiddelbart. Gir vi barna en god barndom, gir vi demstørre mulighet for god helse i voksen alder.For Fremskrittspartiet har det også vært viktig å leggetil rette for varmtvannsbasseng, fysioterapi og behandlingsreisertil varmere strøk. Videre er pleiepenger, omsorgslønn,støttekontakt og brukerstyrt personlig assistentsvært viktige tiltak for å gi funksjonshemmede barn ogvoksne, og deres nærmeste, gode liv. Gode liv, hvor maner en del av samfunnet, gir god helse.At regjeringen har trenert en rettighetsfesting av BPAi seks år, er rett og slett helt utrolig. Spørsmålet må værehvilket menneskesyn og livskvalitet vi bør legge til grunn.Er det akseptabelt at man er avhengig av snille slektningerog venner for å kunne oppleve noe hyggelig? Er detakseptabelt at man aldri kan gå på kino fordi det ikke erinnvilget nok enkelttimer til vedkommende?BPA-brukere trenger støtte til samfunnsdeltagelse. Etensidig fokus på helse- og omsorgstjenester blir feil. BPAgir funksjonshemmede frihet, likestilling og et livsløpder de selv legger premissene. Tekniske hjelpemidler ogen selvstyrt personlig assistent åpner livet. Noen har fåttmuligheten allerede, andre får den ikke.At man har valgt å delegere retten til frihet og likestillingfor funksjonshemmede til kommunale saksbehandleresom skal porsjonere ut godene etter hva man finnerdekning for i kommunebudsjettene, står i grell kontrast tilArbeiderpartiets slagord om at «alle skal med». Helseministerenssvar her i dag bekrefter at en rettighetsfestingikke vil være på plass i 2012 heller.Fremskrittspartiet konstaterer at lokalpolitikerne ikommunene ofte har oppe til debatt forskjellige sider somhar innvirkning på lokalbefolkningens helse. Mangel påengasjement er ikke hovedutfordringen, men de prioriteringersom må gjøres. Å øke fokuset og øke innsatsenfor en bedre helse for innbyggerne vil ikke kunne gjennomføresdersom de midler som stilles til disposisjon,innskrenker muligheten for å gjøre gode og riktige vedtak.Fremskrittspartiet støtter Legeforeningens anmerkningerom at de største besparelsene ved at befolkningen genereltfår bedre helse, vil komme staten til gode, og at destørste helsegevinstene ligger flere tiår fram i tid. Det erderfor vanskelig å se at regjeringens optimisme rundt detnye lovverket står i stil med de ressursene som kommuneneblir gitt. Fremskrittspartiet etterlyser derfor øremerkedemidler for at loven skal kunne følges opp optimalt.Fremskrittspartiet konstaterer at en samlet komité stårbak merknaden om å lage et samfunn med like muligheterfor alle. Det er derfor med undring jeg samtidig konstatererat man har egne merknader for enkelte grupperinger isamfunnet.For Fremskrittspartiet er det ingen tvil: Alle, uavhengigav alder, kjønn, bosted og bakgrunn, skal gis akkuratsamme mulighet til å være en del av samfunnetog skal gis de samme muligheter til å ta gode valg ogskape sitt liv til beste for seg selv og for samfunnet. Diskriminering,kvotering og særordninger, enten de er positiveeller negative, er ikke en ønsket innretning foross.Det er også med undring jeg leser at enkelte partiersynes å ha dårlig kunnskap om boligpriser og valg av bosted.Her påstås det at personer og familier med dårligråd står i fare for å måtte bosette seg i områder med støyog forurensning, mens faktum er at midt i sentrum av destørste byene, hvor støyen og forurensningen er på det høyeste,er boligprisene høyest. Prisene faller ofte proporsjonaltmed reduksjon av støy og forurensning – ved at manflytter lenger unna bykjernen.Videre vises det til at de med dårlig råd må bosette segsteder hvor tilbudet om fritidsaktiviteter er dårligst. Mangeute i distriktene har langt færre fritidsaktiviteter å velgemellom enn folk som bor i byen. Men de har ikke blitttvunget til å bosette seg der på grunn av dårlig økonomi.Snarere tvert imot vil nok de fleste hevde at de bor slikfordi de ønsker det, og fordi de trives der.Men det som faktisk er et problem for dem med dårligstråd, er at til tross for at regjeringen mener at frukt oggrønt i skolen er veldig viktig, har regjeringen ikke værti stand til å innføre dette for alle, og til tross for at det åholde egenandelene lave er viktig for dem som har allerminst fra før, har egenandelene økt hvert eneste år meddenne regjeringen. (Presidenten klubber.) Da kommer vitilbake …Presidenten: Tiden er ute.Sonja Irene Sjøli (H) [12:31:16]: Forslaget til ny kommunalhelse- og omsorgstjenestelov tydeliggjør kommunenesoverordnede ansvar for å sørge for helse- og omsorgstjenestertil befolkningen. Kommunenes plikt videreføres,men foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt.Regjeringen ønsker ikke å binde opp kommunene medsærskilte organisatoriske eller personellmessige løsninger.Det er derfor heller ikke lagt føringer for hva som krevesav kompetanse for å utføre de ulike tjenestene, eller hvemsom skal vurdere hvilken kompetanse som kreves. Regjeringenmener flere yrkesgrupper kan utføre mange av desamme tjenestene.For Høyre er det avgjørende at tjenestene som tilbys,er av høy kvalitet, og at de gis etter behov og til rett tid. Vier imidlertid i likhet med Statens helsetilsyn, Norsk Sykepleierforbund,Den norske jordmorforening, FunksjonshemmedesFellesorganisasjon og mange andre høringsinstansersterkt bekymret for at profesjonsnøytralitet kanskape usikkerhet om hva som er tilstrekkelig kompetansenår det gjelder utførelsen av enkelte tjenester.Kommunene har allerede i dag krevende faglige oppgaver,kommunene er svært ulike, og Samhandlingsreformenvil øke oppgavene både i omfang og kompleksitet.Derfor er det helt avgjørende at kvaliteten på helse- ogomsorgstjenestene sikres.Høyre mener at hensynet til rettssikkerhet og likeverdtilsier en viss statlig styring, og at forsvarlighetskravetalene ikke vil være tilstrekkelig til å holde kvaliteten påkommunenes tilbud på et forsvarlig og ønskelig nivå. Lov-

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4667forslaget med sin profesjonsnøytrale form kan føre til atkommuner ansetter personell uten nødvendig fagkompetansei helse- og omsorgstjenestene. Dette er en utviklingHøyre ikke kan akseptere.Det er visse yrkesgrupper den kommunale helseogomsorgstjenesten er avhengig av for å kunne gi et fagligforsvarlig tilbud. Høyre foreslår, sammen med KristeligFolkeparti og Fremskrittspartiet, å ta inn flere yrkesgrupper,og at lovteksten § 3-2 første ledd nr. 4 skallyde:«Utredning, diagnostisering og behandling, herunderfastlegeordning, psykologtjenesten, sykepleietjeneste,fysioterapitjeneste og jordmortjeneste.»At disse gruppene er nevnt, innebærer selvsagt ikkenoen begrensning for kommunene til å benytte andre yrkesgrupperfor å løse oppgavene innen helse- og omsorgssektoren.Kommunene har ikke lovfestet plikt i dag til åsørge for psykologtjeneste, men vi mener det er en nødvendigpresisering både som en konsekvens av opptrappingsplanenfor psykisk helse og av hensyn til de oppgavenekommunene nå vil få ansvar for når det gjeldergjennomføringen av Samhandlingsreformen. Vi mener detmå utarbeides en plan for å sikre psykologkompetanse ikommunene. Kommunene trenger nødvendig fagkompetansebåde til tjenestene som skal ytes, og til å vurderehva som mangler av kompetanse for å løse helse- ogomsorgsoppgavene.Regjeringen og regjeringspartiene mener profesjonsnøytraliteter gunstig for å fremme sammensetningen avfagkompetanse på tvers av profesjoner og deltjenester, ogat profesjonsnøytralitet vil motvirke at noen fremstår somviktigere enn andre. Hvis ideologien er at det ikke er viktighvem som skal gjøre det, bare jobben blir gjort, menerHøyre det er en farlig vei å gå. Det kan bety en nedtoningav behovet for høy kompetanse innen sykepleie og andrehelsefag og dårligere kvalitet på helse- og omsorgstjenestenetil innbyggerne. Allerede i dag vet vi at over 30 pst.av dem som jobber i omsorgssektoren i kommunene, erufaglærte.Noen faggrupper er viktigere enn andre i en konkretsituasjon, avhengig av kompetanse, rolle, funksjon og ikkeminst pasientenes behov. Høyre mener bestemt at god samhandlingkrever at den enkelte kjenner sitt eget fag, er tydeligpå sin egen faglige styrke og har oppmerksomhet påfagets begrensninger.Nøkkelen til faglig og tverrfaglig profesjonelt arbeid erkunnskap, respekt og fleksibilitet i samhandlingen. Høyreer imot profesjonsnøytralitet, fordi vi mener at profesjonsnøytraliteter umulig. Fagfolks handlinger er alltid basertpå et verdigrunnlag, selv om verdiene varierer fra persontil person.La meg bruke sykepleien som et eksempel. Alle menneskerutøver ulike former for omsorg, men sykepleiernehar ansvar for faglig profesjonell utøvelse av helsefremmendeog rehabiliterende pleie- og omsorgsfunksjoner. Vivet jo også at mangelfull sykepleiefaglig kompetanse er enutfordring nå i de kommunale helsetjenestene. Vi mener atprofesjonsnøytralitet vil utvanne en helt nødvendig samhandlingi helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Hvisalt skal være nøytralt, blir det ingen spesifikk kunnskap åtilføre og ingen å samhandle med. Når profesjonsnøytralitetvektlegges, vil strukturene få styre enda sterkere. Deter kanskje det regjeringen ønsker.Det er jo sammenhengen mellom profesjonskunnskapog forsvarlighet som er avgjørende for kvaliteten på detjenestene som gis til brukerne. Profesjonsnøytralitet vilførst og fremst kunne ramme de pasientgruppene som deter stort fokus på i Samhandlingsreformen, nemlig de somhar sammensatte og komplekse hjelpebehov og stort behovfor koordinerte tjenester, og i tillegg de som vil kunneprofitere på økt forebygging og helsefremmende innsats.Gode individuelle helsetjenester, god samhandlingmellom tjenestenivåene og rundt den enkelte pasient sikresved faglig kompetanse innen profesjoner. Hensiktsmessigog økonomisk organisering må ikke gå på bekostning avforsvarlighet. En tydelig faglig identitet og integritet er enforutsetning for gode tjenester i kommunene. Summen avtrygg profesjonsidentitet gir et tverrfaglig samarbeid til detbeste for brukerne.Høyres Dokument 8-forslag om tiltak for å styrke kapasitetenog kvaliteten i den kommunale jordmortjenesteninngår som en del av denne debatten, selv om saksordførerenikke prioriterte å nevne dette med ett ord – og det erjo også et signal. Bakgrunnen for at Høyre fremmet detteforslaget tidlig i vår, var at det i forbindelse med Stortingetsbehandling av St.meld. nr. 12 for 2008–2009 Engledelig begivenhet ble fattet et anmodningsvedtak om atregjeringen skulle fremme forslag om å styrke jordmortjenestenmed hensyn til både kapasitet og kvalitet, og atdette skulle legges fram for Stortinget i egnet form.Helsedirektoratet fikk på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementeti hasteoppdrag, ifølge Helsedirektoratet,å utrede forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten.Rapporten «Utviklingsstrategi for jordmortjenesten.Tjenestekvalitet og kapasitet» forelå i mai 2010.Vi hadde derfor forventet at regjeringen hadde lagtfram konkrete forslag i budsjettet for 2011. Det skjeddeikke, og det oppsto et vakuum i oppfølgingen av fødselsmeldingeni den kommunale jordmortjenesten. Følgetjenestenfor fødende, som ble helseforetakenes ansvar fra1. januar 2010, fungerer overhodet ikke etter intensjonen,og mange kommuner har mistet tjenesten, også ved beredskap.Tilbudet til gravide og fødende er rett og slett blittdårligere.Høyre er tilfreds med at en samlet komité er enig medHøyre når det gjelder de utfordringer som er omtalt i vårtforslag og de løsninger som er foreslått, unntatt på et punktsom jeg vil komme tilbake til.Gravide følges opp i kommunehelsetjenesten. De føderi spesialisthelsetjenesten og har størsteparten av barseltideni kommunehelsetjenesten – og den lokale jordmortjenestenskal derfor ha en sentral rolle i oppfølgingenogså i barseltiden. Dette krever samhandling. Viforventer nå at statsråden følger opp Stortingets vedtakbåde overfor helseforetakene og utdanningsinstitusjonenefor å sikre en trygg og forsvarlig jordmortjeneste.Den norske jordmorforening mfl. har uttrykt sterk be-

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4668 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenkymring for forslaget om profesjonsnøytralitet, og det medrette.I stortingsmeldingen En gledelig begivenhet uttalteNasjonalt råd for fødselsomsorg at følgetjenesten må hakompetanse i grunnleggende fødselshjelp, komplikasjonerosv. samt kunne ta seg av nyfødte i tilfelle transportfødsel.Og departementet sier i samme melding at det i praksisvil være jordmor, men – merk dette, president – at ogsåandre yrkesgrupper kan være aktuelle.Og jeg spør nå igjen statsråden hvilke andre yrkesgrupperhun mener har denne kompetansen for å ivaretadette ansvaret. Er det fastleger, ambulansepersonell, hjemmesykepleiereeller drosjesjåfører? Jeg stilte statsråden etspørsmål tidligere i vår om hvem som skulle avgjøre denfaglige vurderingen, og da svarte hun at det må gjøres ihvert enkelt tilfelle. Det er ikke spesielt betryggende. Jegsnakker av erfaring som distriktsjordmor og jordmor vedfødeavdeling i 15 år med beredskap og følgetjeneste. Sliktjenesten fungerer i dag er det rett og slett ikke godt nok,og mange steder er det uforsvarlig.Det er bakgrunnen for at Høyre har fremmet forslagom å gi kvinnene rett til jordmortjeneste i kommunene.Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet støtter forslaget,men regjeringspartiene stemmer imot og begrunner detmed viktigheten av profesjonsnøytralitet i kommunehelsetjenesten.Det er som sagt ikke betryggende. Med enstørre sentralisering av fødslene vil flere få lenger vei tilfødeavdelingene, og det er større behov for en forsvarligjordmorberedskap og følgetjeneste i distriktene. Det er nåto år siden Stortinget behandlet fødselsmeldingen. Når detgjelder jordmortjenesten i kommunene, blir det, som jegsa, bare verre og verre.Høyre har som sagt fremmet dette forslaget, og detgjør vi for å sikre at kvinnene – de gravide, fødende ogbarselkvinnene – får en lovfestet rett til jordmortjenester,og at det ikke kan bortforklares med dårlige kommunalebudsjetter.Jorodd Asphjell (A) [12:41:51]: Helt siden arbeidetmed St.meld. nr. 47 for 2008–2009 ble påbegynt av tidligerestatsråd Bjarne Håkon Hanssen, har debatten om arbeidetmed å skape et enda bedre helsevesen i Norge gåttland og strand rundt i over tre år.Samhandlingsreformens intensjon med rett behandlingpå rett sted til rett tid har vært et overordnet mål for helereformen og arbeidet som har vært nedlagt. Norge er avFN kåret til verdens beste land å bo i, og dette skyldesi stor grad vårt helsevesen og alle dyktige helsearbeideresom har høy kompetanse.Norge bruker i dag stadig mer penger på å utvikle etstadig bedre helsevesen, som skal gi trygghet til befolkningennår man blir rammet av sykdom. En av våre allerstørste utfordringer er hvordan vi skal dreie innsatsen merover fra reparasjon til forebygging.Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen overtok den viktigestafettpinnen da Samhandlingsreformen ble vedtatt avStortinget i juni 2009. I dag behandler vi tre viktige saker:Nasjonal helse- og omsorgsplan, ny lov om kommunalehelse- og omsorgstjenester og ny folkehelselov.Siden 2009 har statsråden og den rød-grønne regjeringenhatt stort fokus på utviklingen av ny helsepolitikk tilpasientens beste. Organisasjoner, institusjoner, helseforetakog kommuner har deltatt i utviklingen av de sakenesom i dag behandles i Stortinget.Ingen har vel tidligere invitert så bredt i utviklingen avviktige helsepolitiske saker som denne regjeringen. Deltakelsenhar vært meget bra. Det har kommet inn ca. 900høringssvar på de to ulike lovene, over 1 600 høringssvari forbindelse med Nasjonal helse- og omsorgsplan, og 697høringsinstanser har uttalt seg i denne utviklingen.I løpet av disse årene har statsråden i samarbeidmed kommuner, helseforetak og frivillige organisasjoneretablert flere pilotprosjekter om hvordan god samhandlingmellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten– samhandling som skal bidra til at flere får tilgangtil bedre helsetjenester i sitt nærområde, og samtidig bidratil at høyt spesialiserte tjenester blir samlet og utviklet igode og brede fagmiljø.Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutviklingsom styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller ihelse og levekår. Folkehelsearbeid krever systematisk oglangsiktig innsats. Grunnlaget for god helse legges førstog fremst utenfor helsetjenesten. Dette utfordrer alle samfunnssektorertil å tenke helse i alt vi gjør, samtidig som detutfordrer helsesektorens evne til å samarbeide med andresektorer.På tross av at befolkningens helse er bedre enn noengang, er det fortsatt et stort potensial i å fremme helse ogforebygge sykdom og for tidlig død. Alkoholproblemer,bruk av tobakk og sukker, kosthold og inaktivitet er destørste områdene vi bør ta tak i. Da hjelper det ikke å settened priser og ha flere utsalgssteder osv. Det bidrar ikke tilbedre folkehelse, men frukt og grønt i barnehager, fruktog grønt i skoler, bidrar til å styrke folkehelsen.Mye av dette grunnlaget for god folkehelse legges ibarne- og ungdomsårene. Folkehelsearbeid handler om åskape gode oppvekstvilkår for barn og unge, forebyggeskader og sykdom, utvikle et samfunn som legger tilrette for sunne levevaner, som beskytter mot helsetruslerog fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse.Dette arbeidet må gjøres i kommunene. Kommunenehar ansvar for egne innbyggere, men også for å utvikletilbud som er i samsvar med de utfordringene kommunenehar. Som en start er det bevilget 230 mill. kr til lokaltfolkehelsearbeid.Norge har en stor frivillig sektor som hver dag bidrarmed aktivitet, kompetanse og motivasjon for å fremmebedre folkehelse. Det er viktig at det offentlige understøtterdette arbeidet, slik at denne sektoren kan fortsette sittviktige arbeid.En kan nevne mange organisasjoner både innenfor friluftslivog annet – bl.a. Norges Idrettsforbund – som harstor aktivitet i alle landets kommuner, og som hver dag bidrartil fysisk aktivitet i hverdagen for barn, unge og voksne.Disse organisasjonene har mange lavterskeltilbud tilalle aldersgrupper, som er viktige og som vi må understøttefor å nå våre mål om en bedre folkehelse for alle.Den rød-grønne regjeringen har også merket seg inn-

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4669spillene fra Sametinget angående samiske pasienters ogbrukeres behov for tilrettelagte tjenester. Dette må ogsåbli vektlagt ved utformingen av helsetjenesten i framtiden– spesielt i de kommunene som er innenfor forvaltningsområdetfor samiske språk, men også i andrekommuner i landet.Statsråd Liv Signe Navarsete [12:47:03]: I dag er einmerkedag for helsetenesta i kommunane i Noreg: Nasjonalhelse- og omsorgsplan, ny lov om kommunale helse- ogomsorgstenester, og ny folkehelselov vil vere grunnsteinanefor gjennomføringa av Samhandlingsreforma. Samanmed dei økonomiske verkemidla som Stortinget seinareskal handsame som ein del av kommuneopplegget, gir deirammeverket for reforma.Demografiske endringar og framveksten av livsstilssjukdommartvingar fram ei endring i måten helsetenestenevert utforma på. Samhandlingsreforma er det størstegrepet som er teke for å kome desse utfordringane i møte.Kommunane får no betydelege økonomiske incentivfor å arbeide for betre helse blant innbyggjarane sine – ja,ein kan attpåtil seie at no vil det løne seg å halde folk friske.Dei skal samarbeide med føretaka, men òg med frivilligsektor. Alle gode krefter skal dra i lag.Gjennom betre samhandling skal reforma sikre fleire,betre og tidlegare helsetenester der folk bur, altså desentraliseringog førebygging. At innbyggjarane kan få meirhelsehjelp i – eller i nærleiken av – heimkommunen, atfleire får hjelp tidleg, og at sjukdommar vert førebygde,er framtidsretta, men ambisiøse mål. Dette vil gi eit betretilbod til enkeltmenneske, men vil òg gi betre berekraftsamfunnsøkonomisk.Makt, midlar og oppgåver skal flyttast til kommunane.Det vil stille store krav til organisering og samhandling.Tilsette på alle tenestenivå i helsetenesta må samarbeidetil beste for pasient og innbyggjar. Spesialisthelsetenestamå samarbeide betre med kommunehelsetenesta. Alt megjer, skal ha innbyggjarane i sentrum.Eg har stor tillit til kommunane si evne til å få nytt ansvarog til å løyse fleire oppgåver. Kommunar over heilelandet har allereie vore i gang med denne tenkinga lenge.Eg har besøkt kommunar over heile landet der ein har satsastort – på lokalmedisinske senter saman med helseføretaket,på frisklivstilbod i samarbeid med frivillige organisasjonar,eller på rehabiliteringstilbod som kan ta imotpasientar tidleg frå sjukehuset.Noreg har fleire hundre kommunar som fortener skrytfor å vere i forkant og for å tenkje langsiktig og til det bestefor sine innbyggjarar. Eg er ikkje i tvil om at dei norskekommunane fint kan handtere dei utfordringane dei fårgjennom Samhandlingsreforma.Regjeringa ynskjer med Samhandlingsreforma å støtteopp under det gode arbeidet som skjer lokalt, og vidareføredette. Det er dette arbeidet som attpåtil har vore modell forSamhandlingsreforma, nemleg framsynte kommunar somgreier å samarbeide og byggje opp gode tenester lokalt tilbeste for sine innbyggjarar.Det er eit overordna mål at helsetilbodet skal vere likeverdigi heile landet. Lokalsjukehusa vil òg i framtidaspele ei viktig rolle for å nå dette målet. Nasjonal helseogomsorgsplan, som no er til behandling i Stortinget, slårfast dette. Nasjonal helse- og omsorgsplan legg dei politiskeføringane som dei regionale føretaka skal styre etter.Innbyggjarane i Noreg skal ha likeverdige helsetenester,uavhengig av kvar dei bur.I dag utgjer lokalsjukehuspasientane 60–75 pst. av pasientanei alle norske sjukehus, og ca. 60 pst. av pasientanesom vert lagde inn, har akutt hjelpebehov innan24 timar. Lokalsjukehusa må difor ha ein tydeleg plassi behandlingskjeder der dei bidreg til god og heilskaplegbehandling.Eg er glad for at Nasjonal helse- og omsorgsplan leggklare føringar for at lokalsjukehus der det er lange avstandarog/eller kommunikasjonane er vanskelege, skalha breie akuttfunksjonar, inkludert anestesi. Dette gjer atinnbyggjarane kan føle tryggleik for at dei får nødvendighelsehjelp når det skjer noko. Dei fleste av oss kan reiselangt når det er ei planlagd innlegging i eit sjukehus. Dåvil vi alle ha det beste tilbodet, uavhengig av kvar tilbodetvert gitt. Men når ulukka rammar – på vegen eller i arbeid,eller når nokon av våre næraste plutseleg vert akutt sjuk,til dømes får hjerneslag – då tel minutta. Då må det vereakuttkompetanse på lokalsjukehuset, og ambulanse, slik atdei kan gjere dei livsnødvendige vurderingane og setje igang behandling eller stabilisering for vidare transport såraskt råd er.Helse er eit av dei viktigaste områda i livet vårt, iallfallnår sjukdom rammar, eller når ulukker inntreffer. Langsiktigarbeid for å betre folkehelsa vil vere ein viktig grunnpilari det arbeidet som kommunane no skal overta. Detå halde oss lenger friske når me vert – fleire – eldre, vilòg ha ein gevinst for samfunnet, men aller, aller mest forden enkelte innbyggjar, som slik får betre livskvalitet ogeit betre liv.Presidenten: Det blir replikkordskifte.Jon Georg Dale (FrP) [12:52:20]: Den noverande sosialtenestelovavert i dag skifta ut. Eg har derfor lyst til åvise litt til alle dei lovbrota overfor folk med utviklingshemmingsom er avdekte – 34 av 35 tilsyn viser lovbrot.Norsk Forbund for Utviklingshemmede skriv følgjande påsine nettsider:«I dag vedtar Stortinget en ny helse- og omsorgslov.NFU har argumentert for å styrke den statlige styringenpå feltet. Vi har fått god respons både fra Svog Ap. Når loven representerer en svekkelse av rettsikkerhetenfor mennesker med utviklingshemning, kandette vanskelig forstås som annet enn at Senterpartietmed Liv Signe Navarsete, er proppen i systemet. KommunalministerLiv Signe Navarsete ofrer rettsikkerhetentil mennesker med utviklingshemning av frykt forå pålegge kommunene flere plikter.En bør absolutt stille spørsmålet med det etiskegrunnlaget i det å prioritere distriktspolitikk påbekostning av menneskerettigheter.»Korleis føler statsråden det er å måtte bere børa – at viskal fortsetje med lovbrot overfor utviklingshemma?

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4670 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenStatsråd Liv Signe Navarsete [12:53:24]: Som kommunalminister,og som partileiar, kan eg sjølvsagt ikkjeakseptere lovbrot overfor verken psykisk utviklingshemmaeller andre grupper i samfunnet vårt. Fleire grupperi samfunnet har fått rettsleg vern, og det er eit press fråendå fleire grupper om å få det. Det som er viktig, erat me set kommunane i stand til å yte dei tenestene deiskal ha, til alle, uavhengig av kva gruppe ein måtte deleinnbyggjarane inn i. Alle innbyggjarane skal ha rett til åfå dei tenestene dei har krav på. Dersom mange nok fårrettar, vil rettane til slutt ikkje bety noko for dei som hardei, då har etter kvart alle dei same rettane – den såkallatribuneeffekten.Det som denne regjeringa har gjort, er å styrkje kommuneøkonomien,styrkje kommunane – 48 000 fleire tilsettegjer dagleg ein kjempeinnsats for at alle skal få betretenester i dette landet, ikkje minst dei som treng det mest.Laila Dåvøy (KrF) [12:56:56]: Kommunene har til nåkunnet søke prosjektmidler knyttet til Samhandlingsreformen,som vi har vært inne på tidligere i dag. Den ordningenskal nå fases ut, i takt med at det kommer nye finansieringskildersom skal gjelde fra 2012. Det er vanskelig,når vi leser proposisjonen, å finne ut av hvordan dette skalskje, og hvor fort den skal fases ut. Mange kommuner spørom de prosjektene som de nå har satt i gang, ikke lengervil bli videreført, ved at f.eks. helseforetakene trekker segut av dem. Det er bekymringen. Samtidig skal det ogsågis tilskudd til nye samhandlingsprosjekter, der kravet erat det skal være inngått avtale før tildeling av tilskudd gistil kommunene.Mitt spørsmål gjelder egentlig forholdet mellom detsom skal fases ut og de nye som kommer inn, hvor lengede skal vare før de også fases ut. Jeg synes rett og slettdet er litt vanskelig å finne ut av det i proposisjonen.Jeg antar at kommunalministeren har sett litt nærmere pådette.Bent Høie (H) [12:54:32]: I forbindelse med at detinnføres kommunal medfinansiering for spesialisthelsetjenestener dette nå avgrenset til medisinske diagnoser.Disse medisinske diagnosene har det til felles at de stortsett rammer eldre mennesker. Derfor har kommunalministereni kommuneproposisjonen fordelt disse pengene etteralderskriterier, noe som er en klar bekreftelse på dette.Statens helsetilsyn, som har hatt en fireårig satsingpå tilsyn med tjenester til eldre, la i 2010 fram en rapportsom viser at direkte innleggelse i sykehjem, og ikkevia sykehus, hvor man har den diagnostiske kompetansen,veldig ofte ble nevnt som eksempler på svikt i tjenesten.Ikke minst viser denne rapporten også at mangeeldre mennesker kommer for sent til sykehus. Regjeringenseget ekspertutvalg på eldremedisin har kommet tilden samme konklusjonen: Eldre mennesker kommer forsent på sykehus.Hvordan vil kommunal medfinansiering for pasientersom stort sett er eldre mennesker, bedre deres tilgang tilsykehus?Statsråd Liv Signe Navarsete [12:55:45]: Reformasom i dag vert innført via vedtak her i Stortinget, vil gifleire menneske betre tenester nærare seg. Eg har i mitt livsett på nært hald kva det betyr at avstanden ikkje er for langtil sjukehuset når ein har eldre menneske med samansettelidingar, for det vert mange innleggingar. Nykelordet herer at ein skal få desentralisert kompetanse. Dei som trengsjukehusinnlegging, skal få sjukehusinnlegging òg i framtida.Det er ikkje slik at ein skal sile blant eldre menneskeog seie at når ein er over 80 år, skal ein ikkje få sjukehusplass.Dei som treng det, skal få det, men ein skalfå endå betre kompetanse nærare, og ein skal kunne behandlefleire, både yngre og eldre, nærare der dei bur. Detgir betre livskvalitet. Men stikkordet er kompetanse. Detvert eit viktig arbeid i tida framover å sikre kommunar oghelseføretak den nødvendige kompetansen som dei trengfor å vareta det på ein god måte.Statsråd Liv Signe Navarsete [12:57:58]: No står detòg i kommuneproposisjonen at Helse- og omsorgsdepartementetjobbar vidare, og at me òg kjem tilbake i budsjettetmed konkretisering på nokre punkt som kan oppfattastsom ikkje heilt avklarte i proposisjonen. Det er sagt veldigtydeleg, for arbeidet går føre seg framleis.Når det gjeld samhandlingsmidlar og dei prosjekta somer sette i gang, skal dei sjølvsagt finansierast vidare. Deter jo naturleg når det har vore forsøkt over år å få detteinnført som ei varig ordning. Det skal skrivast avtale medhelseføretaka om at dei prosjekta som skal opp, har si forankringi ein avtale med helseføretaket. Eg tenkjer at deter naturleg. Så vert det viktig for oss og for meg somkommunalminister og for helse- og omsorgsministeren, åsikre at kriteria frå dei avtalane er så gode at ein får bådelikeverdige partar i avtalen og ein avtale som tek høgd fordei prosjekta som skal opp å stå inn i framtida.Jon Georg Dale (FrP) [12:59:11]: I sitt førre svar påmin replikk seier statsråden at det viktigaste er å setjekommunane i stand til å betale for det tilbodet ein skal ha.Så er paradokset at òg denne reforma er underfinansiert.Når det gjeld utskrivingsklare pasientar, er det estimert att.d. Oslo skal få dekt 15 000 liggedøgn, mens dei i realitetenhar 32 000 liggedøgn. Det betyr at etterslepet på detaleine utgjer mellom 60 og 120 mill. kr. Likevel er ei avdei andre hovudutfordringane at kommunane ikkje har hattøkonomisk moglegheit til å byggje opp kompetansen, somno når dei skal overta tilbodet frå spesialisthelsetenesta.Spørsmålet er derfor: Er statsråden komfortabel meddei økonomiske verkemidla som ligg i denne reforma, ogdei som kommunane allereie har motteke, og er det tilstrekkelegfor å sikre kompetanseutvikling i kommunane?Statsråd Liv Signe Navarsete [13:00:08]: Reformasom skal innførast no, er kostnadsrekna på same vis somme kostnadsreknar andre reformer, nemleg ved at me ògdreg inn KS og partane som er med, saman med departementa,og reknar. Eg har tillit til dei reknestykka som erlagde fram, sjølvsagt har eg det, for dei er stipulerte ut frådagens situasjon.

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4671Når det gjeld utskrivingsklare pasientar, har me sagt atdet er nokre kommunar, deriblant Oslo, som ikkje får dettefullt ut dekt opp i dag, for me har veldig mange pasientarliggjande som kommunen eigentleg skulle ha teke imot.Allereie i 2003 innførte høgreregjeringa eit system derkommunane skulle overta desse pasientane utan fem ørei kompensasjon. No får ein midlar til å gjere det – inkludertOslo, som då ikkje får dekt dette heilt opp no, dei harme sagt skal få ein kompensasjon i ein overgangsfase – sådei kan byggje opp dei tenestene lokalt. Det er eit viktigpoeng, som òg er teke med i kommuneproposisjonen.Bent Høie (H) [13:01:14]: Landets eldre, som vil oppleveat det blir vanskeligere å komme på sykehus meddenne reformen, har ingen grunn til å bli beroliget av statsrådensforrige svar. For det første har jeg ikke sett noensom har tatt til orde for at den type spesialistkompetansesom finnes på sykehus, skal desentraliseres til kommunene.For det andre vil den loven som nå legges fram, væresåkalt profesjonsnøytral. Det betyr i realiteten at det somvedtas i dag, er en svekkelse av kravet til kommunene omå ha helsekompetanse.Opposisjonen har i likhet med både Statens helsetilsyn,Norsk Sykepleierforbund, Den norske jordmorforening,Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og mangeandre høringsinstanser påpekt nettopp dette at kommunenegjennom denne reformen får et svekket krav til å hahelsekompetanse, samtidig som de blir presset til å ta storenye oppgaver, ikke minst overfor syke eldre med sammensattelidelser. Hvordan skal en profesjonsnøytral lovinnebære at en får bedre kompetanse i kommunene?Statsråd Liv Signe Navarsete [13:02:24]: Det er viktig,når då helse- og omsorgsministeren sit her, at ho svararpå dei helsefaglege spørsmåla. For meg som kommunalministertenkjer eg om kompetanse følgjande:Den desentraliseringa av kompetanse som ligg i reforma,handlar om å byggje opp lokalmedisinske senter, bådei byar og i distrikt. Det har ein alt gjort mange plassar.Det er faktisk modellen, delvis, for reforma. Det kjemspesialistar ut – til Valdres, til Hallingdal, til Jæren, tilØrlandet – og er der nokre dagar i veka og utfører veldigmange oppgåver. Dialyse kan ein ta lokalt i staden for åreise lange avstandar med dei kostnadene det har for denenkelte si helse. Det er ikkje slik at alle pasientar må reiselange vegar inn, det går i staden spesialistar ut frå sjukehusatil dei lokalmedisinske sentra. Det er noko av clouether. Då får ein kompetanse ut, og dei spesialistane kanòg vere med og byggje kompetanse for dei som jobbar derfast.Så her er mange columbi egg, og det er mykje bra idenne reforma som vil kome folk i dette landet til gode.Presidenten: Replikkordskiftet er omme.Tove Karoline Knutsen (A) [13:03:53] (ordfører forsak nr. 5): Debatten i dag inkluderer representantforslageti Dokument 8:130 S for 2010–2011, som tar til orde forat det må innføres et såkalt pakkeforløp i kreftbehandlingai Norge, etter modell fra Danmark. Som ordfører for densaken skal jeg starte med den i mitt innlegg.Den danske 48-timersmodellen for behandling av kreftopererer med en frist som omfatter at man skal være i gangmed en utredning innen 48 timer, og at man skal ha fåtten plan for hvordan denne skal gjennomføres. Sjølve utredningstidavil naturlig nok variere, fordi ulike diagnoserkrever tester av forskjellig tidslengde. Derfor er det viktigat man tar for seg hele pasientforløpet, fra henvisning frafastlege til oppstart av behandling og med klare mål fortidsbruk knyttet til de enkelte krefttypene.I Danmark ble modellen med «pakkeforløp» innførtetter flere års kritikk av lange ventetider i kreftbehandlinga.Tallene for i fjor var faktisk dårligere i Danmark enn iNorge for flere alvorlige krefttyper når man måler medianventetid fra mottatt henvisning til start av behandling.Danmark har fremdeles lavere overlevelsesrate etter kreftenn andre nordiske land.Statens helsetilsyn påpekte i 2010 at risikonivået inorsk kreftbehandling er for høyt. Dette har med flereforhold å gjøre – som sein diagnostikk, for dårlig informasjonsflytog at de ulike aktørene er for lite koordinerte.Derfor er det svært viktig at helse- og omsorgsministerentidligere i vår ga Helsedirektoratet beskjed om atdet skal foretas revisjon av de nasjonale retningslinjenefor diagnostisering, behandling og oppfølging av kreftpasienter.Målet er å innføre maksimale tidsfrister for hvertav de ulike leddene i utrednings- og behandlingsforløpetfor kreftpasienter i alle helseforetakene. Mer penger tilpasientbehandling, flere kvalitetsindikatorer og klare fristerfor de ulike delene av pasientforløpet er viktige stolperi regjeringas politikk. God informasjon om faktiskeventetider, der tallene fra de regionale helseforetakene bliroppdatert jevnlig, er et annet viktig element i de kravenesom Helse- og omsorgsdepartementet nå stiller overforhelseforetakene.Flere regionale helseforetak har påbegynt et arbeid forå lage gode og effektive pasientforløp, slik at unødig ventingkan elimineres. Ved Universitetssykehuset Nord-Norgehar man satt i gang en effektivisering av pasientforløpenefor flere kreftformer, herunder lungekreft og kreft image og tarm. Sammenlignet tidsbruk før og etter innføringav helhetlig pasientforløp viser betydelige forbedringerog mindre variasjoner når det gjelder ventetid for pasientene– dette til tross for at Universitetssykehuset Nord-Norge etter funksjonsfordelinga i Helse Nord i 2010 fikkflere av kreftpasientene som hører innunder det regionalehelseforetaket, enn man hadde tidligere. Det viser at myekan oppnås ved å gå inn i og forbedre sjølve organiseringaav pasientforløpene, uten at dette nødvendigvis kreverøkte økonomiske rammer.Det har i det siste vært et sterkt offentlig søkelys på pasientskaderog pasientsikkerhet. Det er viktig. Den førstepasientskaderapporten fra norsk helsevesen kom i 2004og ble utført av professor Peter F. Hjort, som da anslo atca. 15 000 personer årlig ble skadet i helsevesenet, og at såmange som 2 000 antakelig døde. Det er uakseptable tall.Derfor er det bredt anlagte arbeidet denne regjeringa någjør, så viktig. I dette arbeidet inngår de nye retningslinje-

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4672 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenne for ventetider i kreftbehandlinga og tilhørende nye kvalitetsindikatorer.Den store pasientsikkerhetskampanjen Itrygge hender ble lansert av helseministeren i januar i år oginvolverer alle helseforetakene. Det skal jobbes målrettetbåde på individ- og systemnivå for å øke sikkerheten, ogfor at helsesektoren i større grad blir en lærende organisasjon.Vi skal ha gode meldingssystemer og tilsynsmessiggod oppfølging av uønskede og alvorlige hendelser. Ei utrykningsgruppei regi av Statens helsetilsyn for øyeblikkeligaksjon ved alvorlige hendelser eller dødsfall i helsevesenetble opprettet i fjor og skal evalueres etter to år. Utav den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen skal det utvikleset nasjonalt sett av indikatorer for pasientsikkerhet,som skal gjøre det mulig med en løpende evaluering.Jeg er glad for at denne regjeringa om ikke lenge villegge fram den første stortingsmeldinga om pasientsikkerhetnoensinne. Det tror jeg vil gi et godt grunnlag fordet viktige arbeidet vi har å gjøre på dette feltet i åreneframover.D a g Te r j e A n d e r s e n hadde her overtatt presidentplassen.Erlend Wiborg (FrP) [13:09:04]: De sakene vi nå behandler,berører folk flest sine liv på mange områder. Jegkommer til å fokusere mest på helse- og omsorgsplanen,men kommer også innom de andre sakene.Selv om det er mye og bra innen helse og omsorg iNorge, gjenstår det mye. Det er et paradoks at det er på deområdene politikerne har tilnærmet monopol, at det fortsatter flest mangler og ikke minst mye usikkerhet i befolkningen.I Nasjonal helse- og omsorgsplan legger regjeringentil grunn at det er et offentlig ansvar å fremme godhelse og ikke minst å forebygge sykdom. Fremskrittspartieter noe skeptisk til en så kategorisk påstand, da vi erklare på at hvert enkelt individ er hovedansvarlig for sinegen helse.Vi mener at det offentliges oppgave er å finansiere, tilretteleggeog veilede befolkningen sånn at hver enkelt innbyggerkan ta de valg som de mener er best for seg og sinhelse. Derfor går vi imot flere av de formynderske grepenede øvrige partiene går inn for. Vi er imot prinsippet om åbruke pisk for å få befolkningen til å gjøre som denne salønsker. Mange års erfaring har vist oss at denne politikkenikke virker.Uavhengig av hvor mye vi styrker det forebyggendearbeidet, vil vi også i fremtiden ha behov for gode helsetjenestertil befolkningen. Skal vi ha gode og forutsigbarehelsetjenester, må vi sørge for å benytte alle de godekreftene i samfunnet, også de private. Da er det synd atdet er en gjennomgangsmelodi i de sakene vi nå behandler,at man i stor grad ønsker å utelate de private krefteneinnenfor forebygging og ikke minst ved behandling. Fordet virker underlig at vi ikke velger å benytte oss av allden kompetansen, erfaringen og arbeidskraften de privatekan bidra med. Enda mer underlig blir det når regjeringenselv innrømmer at økt bruk av private aktører kan væremed på å redusere helsekøene. Men denne innrømmelsenhar veldig liten verdi så lenge man ikke legger frem noenkonkrete forslag på hvordan vi kan benytte oss av denneressursen.En viktig del av folks helse handler ikke minst ogsåom trygghet – trygghet for å vite at helsetjenestene er dernår behovet er der. Vi ser samtidig at vi gjennom langtid har hatt mye usikkerhet ute i befolkningen rundt lokalsykehusene.Denne usikkerheten må vi ta på alvor. Dahadde det vært ønskelig med en tydeligere og klarere regjering,som var klar på hva den ønsket, og ikke minst tokfolks bekymring på alvor. Dette er noen av grunnene til atFremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker enoperativ sykehusplan integrert i helse- og omsorgsplanen.Dette ville medført langt større forutsigbarhet for de ansatte,men ikke minst for nåværende og fremtidige pasienter.Hvis vi samtidig som vi innfører en sykehusplan, avviklerde regionale helseforetakene, får vi muligheten tilå tenke helhetlig og forutsigbart, noe som vil være til detbeste for alle.Så vil jeg kort innom tannhelse: Jeg synes det er et paradoksat vi fortsatt ikke har likestilt tennene med øvrighelse. Her har det vært mange lovnader fra mange partieruten at det har blitt fulgt opp i praktisk politikk. Men nåralle har en felles målsetting, er det jo underlig at det kuner Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti som står bakforslaget om å legge til rette for gratis tannbehandling tilalle eldre med funksjonstap.Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det fortsattgjenstår mye innen omsorgsfeltet på lik linje med helseområdet.Også på dette området har man en politikk som ikkehar klart å løse mange av de utfordringene vi står overfor.Det er kanskje på tide å endre medisin og begynne med fullstatlig finansiering og en likebehandling av alle aktører isamfunnet. Først da vil vi kunne løse utfordringene og gifolk flest den omsorgen og det pleiebehovet de har, når behoveter der, og ikke som i dag, når kommuneøkonomienog lokalpolitikerne ønsker det.Wenche Olsen (A) [13:14:00]: Samhandlingsreformenhar fokus på å forebygge sykdom og skader istedenforå reparere i ettertid. Man har fokus på å utjevne helseforskjellerog gi rett behandling til rett tid og på rett sted.Den retningen tror jeg alle sammen er enig i, men det erveien fram dit hvor synet deler seg.Noen ganger når helsedebatten går, kan man få inntrykkav at det meste er galt i helsevesenet. Derfor synesjeg det er viktig å ha med seg at Norge flere ganger avFN har blitt kåret til verdens beste land å bo i, og mye avgrunnen til det er nettopp helsevesenet vårt. Men selv omvi er blant dem som har verdens beste helsevesen, har vifortsatt utfordringer. Vi blir stadig flere eldre, og vi leverlenger. Det er et positivt tegn på at vi lever i et godt velferdssamfunn,men det gir oss også økende behov for helsetjenester.Derfor skal vi hele tiden jobbe for å bli bedre.De to lovene og planen vi behandler her i dag, vil leggetil rette for det.Vi har i Norge god helse generelt, men vi ser store forskjelleri befolkningen. Det er en utfordring vi må ta påalvor. Alle har selvfølgelig ansvar for sin egen helse, mendet er viktig å bidra til at folk kan ta gode valg på vegne

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4673av sin egen helse. Skal vi få til det, kan vi ikke fokuserebare på helsevesenet. Det må være fokus på kosthold, fysiskinaktivitet, røyking, alkohol og rusmiddelbruk. Andrefaktorer som påvirker helseforskjellene, er frafall i skolen,utdanningsnivå, inntekt, sosiale nettverk, tilknytningtil arbeidslivet og dårlig arbeidsmiljø. Det betyr at vi måta i bruk alle sektorer.Når representanten Wiborg påstår at pålegg og økteskatter ikke virker, er det helt feil. Røykeloven og skattleggingenav tobakken viser jo en reduksjon av røykere,spesielt blant de yngre.Samhandlingsreformen legger opp til at kommuneneskal få et større ansvar både for forebygging og for oppgaversom spesialisthelsetjenesten gjør i dag. Derfor er detpositivt når vi ser i en undersøkelse gjennomført av bladetKommunal Rapport at åtte av ti ordførere sier de erpositive til reformen.Interessen for reformen kommer også tydelig fram nårvi ser at det var 301 søknader på årets samhandlingsmidler.Rundt omkring i hele Norges land er det i gang gode samhandlingstiltak.Det er åpnet flere lokalmedisinske sentre,og flere er under planlegging. Derfor er jeg litt overrasketover hvor bekymret opposisjonen er når vi ser alle degode prosjektene som er i gang.Da vi behandlet samhandlingsmeldingen, var opposisjonender og sa at den kommer altfor sent, og det er altforlite igjen av innholdet. Nå behandler vi loven og planen,og tonen her i dag er at det er altfor mye, og det skjeraltfor fort. Derfor er det godt at vi har den positive holdningentil reformen ute i kommunene. Det vil bidra til atvi lykkes med den.Representanten Høie sa at han ønsket seg en nedenfraog-opp-reform.Da kan jeg fortelle ham at det er nettoppdet denne reformen er. Lokalmedisinske sentre, sykestuerm.m. er ikke noe tidligere helseminister Hanssen fant opp.Dette er ideer og tiltak som de kommunale arbeiderne ogde lokale helseforetakene har drevet fram. Jeg anbefalervirkelig å ta en tur rundt i landet og se all den positivesamhandlingen som finnes der ute.Kommunene får med den nye loven et sørge-for-ansvarfor helsetjenestene de har ansvar for, på lik linje med helseforetakene.For å lykkes med reformen er det viktig atspesialisthelsetjenesten og kommunene jobber godt sammen,og at det utarbeides forpliktende avtaler dem imellom.Helseforetakene har ansvar både for å bidra medkompetanse, men også med midler inn i de lokalmedisinskesentrene. Kommunene har en stor grad av frihet i hvordande vil organisere helsetjenestene, men det stilles ogsåstore krav til kvaliteten.Jeg er glad for at departementet har tatt inn psykiskhelse tydelig i lovteksten for å understreke at psykiskhelse og omsorgstjeneste inngår i kommunenes sørge-foransvar.Vi har hatt en opptrappingsplan, og det har værtfokusert mye på psykisk helse, men fortsatt ser vi at detkan bli nedprioritert i forhold til somatisk helse. Derfor erjeg glad for at avtalene mellom helseforetakene og kommuneneogså er tydelige på samarbeidet om hvordan detpsykiske helseområdet skal komme tydelig fram.Jeg er glad for at vi endelig er der at brukere medstort behov nå skal få rett til en brukerstyrt personlig assistent.Anmodningsvedtaket om at regjeringen raskt skalkomme til Stortinget med et rettighetsforslag, er sværtpositivt, og det er en milepæl. Det er viktig at vi får engod gjennomgang av kostnadsvurderingene for kommunen,og ikke minst at den gjennomgangen tar med segde positive samfunnsøkonomiske konsekvensene av enrettighetsfesting.Jon Georg Dale (FrP) [13:19:26]: Opposisjonen harhevda hardnakka i heile dag at denne reforma er bygdovanfrå og ned og ikkje nedanfrå og opp. Det er mangegode grunnar for å hevde det.Hovudutfordringa i denne reforma, som i alle andre reformer,er at ein først og fremst har systemfokus. Kommunanemå handterast slik og slik og systema må fungereslik og slik, og så gløymer ein pasientane oppi det heile.Det er den største utfordringa i denne reforma.Ein vedtek no at fram til 2016 skal helseføretaka sinerammer verte reduserte med 5 mrd. kr, trass i at behovetfor vekst innafor helseføretaka har vore formidabeldei siste 10–15 åra. No skal ein altså snu på flisa og begynneå kutte rammene til helseføretaka, utan at ein harbrukt ei einaste krone på å byggje opp den kompetansensom trengst rundt om i alle landets 430 kommunar. Detgir dårlegare pasienttilbod. Derfor er desse forslaga somregjeringspartia i dag stemmer for, langt frå tilstrekkelegefor å lage ei reform for framtida.Eg snakka seinast førre helg med ein kommuneoverlegesom var heilt overbevist om at kommunane fekk4,2 mrd. kr meir i 2012 for å starte med Samhandlingsreforma.Det viser litt av utfordringa når dei ansvarlegei kommunane faktisk ikkje har betre oversikt over kvadenne reforma fører med seg. Det er ikkje rart at dei slit ikommunane med å forstå det, når stortingsfleirtalet ikkjeforstår kva dette vil gi av utfordringar for kommunane.Kompetanse vert bygd nedanfrå. Når ein reduserer rammenetil helseføretaka utan å ha bygd opp kompetansen,er det omtrent som å sjå sjukepleiaren som i dag jobbarpå sjukehuset, gå frå ein 98 pst. stillingsbrøk til 97 pst., til96 pst. osb. Det skal trappast ned trass i at 280 000 pasientarframleis ventar på behandling. Så skal ein byggje detopp i kommunane i etterkant av kutta i helseføretaka, mendå vert kommunehelsetenesta på etterskot heile vegen.Dette ansvaret og denne utfordringa burde regjeringa sjå.Det er ikkje rom for prosessar knytte til omstilling. Deter ikkje tid og det er ikkje økonomiske incentiv som demmeropp for den utfordringa kommunane får. Kommunanekjem til å overleve det. Dei som vert hardast ramma, er deisom får redusert helsetilbod. Viss ein skal endre og innførekommunal medfinansiering, burde ein begynt der Framstegspartiethar sagt, gjennom å tilføre omstillingsmidlarbåde i helseføretaka og i kommunane, slik at kommunanegradvis kan byggje opp den kompetansen dei har behovfor. Då må fleire kommunar samarbeide, fordi kommunestrukturener uhensiktsmessig. Det er det eine. Det andreer at berre då vil pasientane sleppe ulempa med å verteflytta frå spesialisthelsetenesta til primærhelsetenesta.Vidare seier regjeringspartia seg i dag fornøgde med

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4674 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenat ein no også skal ha anestesiberedskap på lokalsjukehusa.Det er vel og bra, det er eit steg i rett retning. Mendet hjelper jo lite å ha folk på sjukehusa som kan bedøvepasientane, når dei som skal vidareføre operasjonen, faktiskikkje er der lenger. Det er jo eit par paradoks at einhar anestesiberedskap på lokalsjukehusa, mens ein f.eks.fjernar ortopeditilbodet i Nordfjordeid, som regjeringa harbestemt seg for.Slaget om lokalsjukehusa stod i denne salen for eit parmånader sidan, då Framstegspartiet tok til orde for å stoppeomorganiseringsprosessen knytt til lokalsjukehus. Dåvar Senterpartiet fråverande. Det er dei også i dag.Are Helseth (A) [13:24:17]: Det er en merkedag forHelse-Norge når Stortinget i dag vedtar de overordnedevirkemidlene for Samhandlingsreformen. Lovene og helseplanenoperasjonaliserer tanker og visjoner om fremtidenshelsetjeneste fra stortingsmeldingen om Samhandlingsreformenog fra flertallsmerknadene.Stortingsmeldingen kom i juni 2009. Stortinget behandletmeldingen i april 2010, etter brede høringer, og idag behandles lover og plan. Etter to år med politisk debattog solid belysning av problemer og muligheter er detlikevel enkelte som vil at vi skal gå langsommere. Det erbred politisk enighet om hvor vi er, og hvor vi skal: Viskal forebygge mer og gi flere tilbud nærmere der folkbor. Likevel vil opposisjonen forsinke disse forbedringenefor det norske folk. Vi vil ha en trygg gjennomføringav både den nye kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.Samhandlingsreformen skal gjennomføresgradvis. Samhandlingsreformen er et utviklingsprogram.Mange kommuner og sykehus er allerede kommet langt.Regjeringen vil systematisere og forbedre arbeidet forkvalitet og pasientsikkerhet gjennom egen stortingsmeldingog gjennom endringer i helse- og omsorgsloven. Lovforslagetgår bl.a. inn for å flytte meldeordningen etterspesialisthelsetjenesteloven § 3-3 fra Helsetilsynet til Nasjonaltkunnskapssenter, i tråd med internasjonale anbefalinger.Ved å holde meldesystemet atskilt fra sanksjonssystemetmener internasjonale autoriteter at meldefrekvensenvil øke, og det vil bidra til raskere læring fra uheldige hendelserog økt pasientsikkerhet. Men det er viktig å understrekeat Helsetilsynet fortsatt skal motta meldinger om alvorligehendelser og alvorlig systemsvikt. Lovforslaget gårderfor ut på at kunnskapssenteret skal varsle Statens helsetilsynnår det er noe i meldingene som tyder på alvorligsystemsvikt.De fleste av oss vil trenge hjelp fra helsetjenestene ikortere eller lengre tid når vi blir eldre. Samhandlingsreformenvil styrke helsetjenestene for eldre. Mange eldrehar flere diagnoser og sammensatte lidelser. Derfor vilmange ha glede av mer utbygde helsetjenester der de bor.I store deler av Norge er det lang reisevei til poliklinikker,laboratorieundersøkelser, cellegiftbehandling og dialyse.Dette er allerede annerledes for alle som i dag fårhjelp ved de tolv lokalmedisinske sentrene som er byggetopp.Gjennom Samhandlingsreformen skal vi styrke kompetanseni omsorgssektoren. Det er viktig at universitets- oghøyskolesektoren tar inn i utdanningsprogrammene de nyeoppgavene som vil møte mange av de nyutdannede.Jeg har hatt mulighet til å reise over hele landet og hardeltatt på kanskje hundre møter med innledning og debattom Samhandlingsreformen. Det er mange fellestrekkved disse møtene. Ett fellestrekk er interessen for forebyggendehelsearbeid. Det er en klar tilbakemelding fraalle disse debattene: Folk er klare til å ta opp kampen motde nye bakteriene i livet sitt. De heter tobakk, alkohol,sukker og at vi beveger oss for lite. Vi har heldigvis denkunnskapen som trengs for å bekjempe diabetes type 2,kols og mange kreftformer.Et annet fellestrekk fra møtene er hvor mange kommunersom allerede har gjort mye, ofte uten å være klarover at det er kjernen i Samhandlingsreformen. Jeg besøktesist uke kommunestyret og -administrasjonen i Søgne.De har kommet langt! De har allerede på plass folkehelseplan,omsorgsplan, korttidsplasser, demenskoordinator,avtale med sykehuset, avtaler med nabokommuner, mangesykkelveier og en flott kyststi. Og på toppen av det hele:Søgne kommune får neste år 1,1 mill. kr for å ta ansvar forutskrivingsklare pasienter. I fjor hadde man i Søgne bareto liggedøgn for mye på sykehuset.Avslutningsvis: Gjennom debatten i dag skaper opposisjonenusikkerhet om helsetilbudet til eldre i fremtiden.Opposisjonen gir i realiteten uttrykk for total mistillit tilalle landets fastleger, alle landets sykehjemsleger og allelandets legevaktsleger. For det er slik hos oss, og skal væreslik i alle kommende år, at legen, og bare legen, skal bestemmenår vi skal inn på sykehus, uansett alder. Og legenskal fatte avgjørelsen på faglig grunnlag – utelukkende påfaglig grunnlag.Harald T. Nesvik (FrP) [13:29:39]: Sjelden har velen sak blitt møtt med mer tro på å få til forandring ennsaken om denne såkalte reformen.Da tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen lafram denne saken i juni 2009, kunne man lese følgendefra NTB:«Bevilgningene til sykehus skal ikke kuttes, oglegestillinger ved sykehusene skal ikke avvikles.»I dag går man i retning av på sikt å inndra midler frasykehusene, og vi vet ikke hvordan veksten vil bli.Daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen uttaltefølgende under et intervju med VG Nett:«Jeg mener helt klart at logistikken må bedres, og nåer jeg inspirert av blant annet bilprodusenten Toyota.»Jeg er litt usikker på hva daværende Bjarne HåkonHanssen lærte av Toyota, for etterpå har i hvert fall Toyotamåttet kalle inn en rekke biler på grunn av betydelige feilog mangler.Det kan faktisk hende at dette eksemplet var bedre enndet Bjarne Håkon Hanssen så for seg den gangen, for deter dessverre grunn til å tro at en del av den reformen somvi nå er i ferd med å vedta, kan få som konsekvens at vikan få flere svingdørspasienter, nettopp fordi man stadigvekk vil forsøke å få pasienten raskere ut i kommunen.Vi kommer muligens til å få betydelig større kommunaleforskjeller, fordi man ikke har fått på plass den kom-

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4675munestrukturen som bl.a. Bjarne Håkon Hanssen snakketså ivrig om til å begynne med, før han måtte inn og skaffeflertall i den rød-grønne regjeringen før framleggelsen.Det var helt åpenbart at i den tiden diskuterte man hvilkenstørrelse som måtte ligge til grunn for at man skulleklare å oppfylle de målsettingene som denne reformen varment å oppfylle. Man snakker om et sted mellom 20 000og 40 000 innbyggere i et slikt samarbeid. Dette samarbeideter ikke på plass. Vi er i ferd med å innføre selve reformen,lovene og reglene uten at rammeverket ligger tilgrunn. Dette er svært betenkelig.Videre var representanten Toppe i sitt innlegg inne pådet, da hun karakteriserte den skepsisen som opposisjonenhadde i denne saken. Hun viste til Ibsen:«Ja, tænke det; ønske det, ville det med, men gøre det!»Det er noe annet. Det som er det spesielle, er at hvisrepresentanten Toppe også hadde gått videre i Ibsens sitat,hadde hun faktisk kunnet finne et enda bedre sitat, sompasser bedre på denne saken som foreligger til behandlingi dag – det står faktisk på fortauet rett utenfor husether – og lyder som følger:«Og livet har lært mig, ikke at tro på talemåder.»Det er det faktisk grunn til å minne om i denne saken,fordi ut fra de forventningene som er stilt til selve saken,er dette en sak som på langt nær klarer å oppfylle det sombefolkningen hadde trodd man skulle få til.Det som svært mange nå uttaler frykt for, er at dettevil kunne medføre rasjonering av helsetjenester for demsom har mest behov for det. Det er et alvorlig varsku somvi bør se på. Vi har også innenfor omsorgssektoren sett atdet vi har stor mangel på, er nettopp personell. Da stillerjeg det store spørsmålet til statsråden som jeg forventerat statsråden svarer på i løpet av debatten. Hvis man ikkeskal hente leger bl.a. fra sykehusene, som statsråd Hansseni sin tid sa man ikke skulle gjøre, må jeg spørre: Hvorskal disse personene hentes fra?Alle i denne salen er opptatt av forebygging, og alle idenne salen ønsker en forbedring med hensyn både til livskvalitetog tilbud. Men en av de viktigste faktorene somvi i dag faktisk må klare å få på plass, er lokalsykehusene,ikke minst lokalsykehusenes innhold og funksjon. Selv omman har sagt at lokalsykehus skal ha anestesi, hva da medde andre viktige faktorene som må være til stede på et lokalsykehus?Vi må slutte å snakke om lokalsykehus baresom en bygning og begynne å snakke om innholdet i lokalsykehus.Det er det som er viktig, og dessverre – dennereformen har floppet.Presidenten: De talere som heretter får ordet, har entaletid på inntil 3 minutter.Kari Henriksen (A) [13:35:07]: Til forskjell fra foregåendetaler er jeg veldig glad for at regjeringen har svarog ikke bare spørsmål.Jeg blir litt filosofisk når jeg hører slike debatter. Enkan stille seg spørsmålet: Hører sykdom med til det å leve?Og hvor skal det ende?Mange fra andre land ser på Norge som tilnærmet himmerike,det er en viktig påminning. Vi er i elitedivisjonen.Vi er på topp i verden. Regjeringen styrer med politiskkløkt og klokskap, og nå tas det et sjumilssteg for åforankre en samhandlingsideologi.Utjevning av sosiale forskjeller i helse er derfor en avde viktigste utfordringene vi har i gjennomføringen av devedtak som fattes her i dag. Jeg vil si som representantenSonja Mandt sa, at disse lovene og den planen som vedtasi dag, innebærer ikke bare praktiske ting, men det erfaktisk en helt ny måte å tenke på. Da er det viktig å henledeoppmerksomheten på formålsparagrafene, for det erde som viser vei.Jeg vil signalisere noe som jeg mener bør komme inni forskriftene som det skal jobbes videre med. Et av dissemomentene er fokuseringen på barn og unge. Folkehelselovenhar ikke eksplisitt pekt på barn og unge som et spesieltsatsingsområde, men i de fleste andre lovverk i helse-og sosialsektoren er barn og unge inne som et egetområde. Det er også på gang å få disse barn og unge inni straffeloven og kriminalomsorgsloven. Men skal ulikheteri helse utjevnes, er vi helt avhengige av å starte medbarn og unge.Brukerperspektivet skal styrkes, og det er veldig bra.En bør ha en tydelig fokusering på de barn som lider underforeldres eller omsorgspersoners manglende ansvar når detgjelder omsorgsevne, når brukermedvirkning skal diskuteres.Brukermedvirkning for barn og unge som lever underslike forhold, går gjennom foreldre som ikke makter denoppgaven.Når det gjelder teknologi, er det veldig bra at det blirpekt på sentrale områder for bruk av ny teknologi. Det erveldig bra at det tas helhetlig grep, slik at en får en enhetligpraksis ute i helseforetakene på dette.Teknologi vil være viktig for all samhandling og kommunikasjon,men også for kvalitet, for hverdager og livsvilkårfor den enkelte. Teknologien skal ikke bare gi liv,men skal hjelpe folk til å leve, og den skal brukes aktivtfor å utjevne ulikheter på helseområdet, slik at en måtenke på teknologi innenfor rusfeltet, psykisk helsevern ogkroniske og sammensatte lidelser.Helt til slutt skal jeg bare kommentere litt av det somhar kommet fram fra høyresiden om ovenfra-og-nedadholdning.De vil få mer ovenfra-og-nedad-holdning medet eget direktorat.Dagfinn Høybråten (KrF) [13:38:27]: Jeg har etspørsmål til helseministeren i forbindelse med dennesaken, fordi behandlingen av den – både proposisjonen ogregjeringspartienes opptreden i innstillingen – sår tvil omet veldig viktig forhold for Kristelig Folkeparti, nemlig:Er regjeringen til å stole på når man inngår avtaler?I forbindelse med verdighetsgarantien ble følgende formuleringforhandlet mellom Venstre, Kristelig Folkepartiog regjeringspartiene:«Med dette» – altså verdighetsgarantien – «vil eldresrettstilstand styrkes og dermed medføre et forsterkettjenestetilbud til denne brukergruppen. Dette fører tilat kommunenes mulighet til å avslå tjenestetilbud medbegrunnelse i ressurssituasjon og tilgang på personellinnskrenkes.»

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4676 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenJeg ønsker å vite hvorfor denne framforhandlede formuleringenikke er videreført inn i proposisjon og innstillingi det lovverket om verdighetsgarantien som Stortingetbehandler i dag. Er det en glipp? Eller er det slik atregjeringen ikke lenger står fast ved disse formuleringene,som ble avtalt mellom daværende statsråd Bjarne HåkonHanssen og ledelsen i Kristelig Folkeparti og Venstre påden tiden?Så vil jeg benytte resten av min taletid til å si at detteer en merkedag for den norske helsetjenesten. Det ble stilten helt riktig diagnose av Wisløff-utvalget, som ble nedsattav Bondevik II-regjeringen allerede i 2003, og somavga sin innstilling til daværende statsråd i 2005. Så hardet gått seks år. Nå har vi endelig fått på bordet en skissetil en reform som nå skal gjennomføres. Det er en skisse,fordi det mangler vesentlige deler av den som skal kommei forskriftsverket, og det mangler en troverdig gjennomføringsplan.Jeg er av dem som tror at denne saken haddevært tjent med å ha kommet fram til Stortinget tidligere,men den hadde vært tjent med at man hadde gått merskrittvis fram, slik man gjorde med fastlegereformen, somer den mest vellykkede helsereformen de siste 15 år. Detkan jeg si fordi den hadde sin bakgrunn i flere regjeringerog skiftende flertall og ble gjennomført ut fra hensynet tilat kommunene er forskjellige, ut fra hensynet til at mangeparter må samarbeide om man skal få til et godt samspilli helsevesenet, og ut fra hensynet til at det er forskjell påsmå og store kommuner.Jeg vil våge den påstand at det er et dristig løp manlegger ut på her, i lys av de erfaringer jeg har med bådevellykkede og mindre vellykkede store sosiale reformer.Jeg tror at jeg også vil slå fast at det er en reform for destore kommunene. Det er ikke en reform for den kommunestrukturenNorge har, og som Stortingets flertall ikke ervillig til å gjøre noe med.Gerd Janne Kristoffersen (A) [13:41:50]: Det er enstor dag i Stortinget i dag når rammeverket for Samhandlingsreformenkommer på plass. Jeg har stor tro på at densystematikken og kvaliteten som nå legges til grunn forutøvelsen av tjenester i hele helse- og omsorgssektoren,vil føre til et bedre og mer tilpasset opplegg for pasienterog brukere. Et område jeg er spesielt opptatt av i dennesammenhengen, er utvikling av utdanningene i sektoren,og hvordan vi kan sørge for økt forskning og utviklinginnenfor omsorg.Regjeringen har varslet en melding til Stortinget omvelferdsutdanningene, og det er bra. Dagens utdanningerer hver for seg gode utdanninger, men samhandlingsperspektiveti helse-, omsorgs- og velferdssektoren er altforlite vektlagt. Til tider har det istedenfor samhandling værtuheldige kompetanse- og profesjonsstridigheter i sektoren.Det har vi mindre av i dag, men det er uten tvil heltnødvendig med sterkere vektlegging av samhandling ogrespekt for hverandres kompetanse – kompetanse som utfyllerhverandre, og som gir et helhetlig tilbud for brukereog pasienter.Forskningen innenfor omsorgssektoren har kommetaltfor kort i Norge. Jeg er derfor glad for at dette har storoppmerksomhet nå. Det er et område som har hatt litenprioritet innenfor omsorgen selv og i universitets- og høyskolesektoren.I forrige stortingsperiode opplevde vi atsykepleierutdanningene ikke ble godkjent av NOKUT pågrunn av manglende førstekompetanse i utdanningene. Nåfikk det sin løsning ganske raskt, men er et klart signaltil oss i Stortinget om hvilken prioritet forskning innenforomsorgssektoren har.Om vi skal kunne utvikle omsorgssektoren slik at kvaliteteni tjenesten blir slik vi ønsker, må vi legge enda bedretil rette for den type forskning. Altfor mye kunnskap innenforomsorg er en taus kunnskap. Slik kan det ikke være.Vi har gjennomført store reformer tidligere, bl.a. innenforpsykisk helsevern, hvor jeg tror mange feil kunne ha værtunngått om praksisnær forskning og evaluering hadde værten mer systematisk del av gjennomføringen av reformen,slik som det nå legges opp til i Samhandlingsreformen. Vier i dag mye bedre rustet til å gjennomføre forskningsprosjekterinnenfor omsorgssektoren enn tidligere. De treårigehøyskoleutdanningene skal være forskningsbaserte, ogvi har etablert mange utdanninger på mastergradsnivå. Itillegg har vi etablert nasjonale sentre for omsorgsforskningrundt om i landet. Disse sentrene har god forankringved høyskolene og i kommunene gjennom deltakelsei ulike forskningsprosjekt. Men jeg mener at aktivitetenved sentrene skulle ha vært større. Vi har behov for myemer kunnskap enn det vi har i dag, for å møte de utfordringenevi står overfor i omsorgssektoren, og for å kunnemotivere til å tenke helse i alt det vi gjør.Bente Thorsen (FrP) [13:45:04]: I denne saken om nykommunehelselov – der kommunene blir tillagt enda størreansvar for innbyggernes helse, og ministeren selv hargått høyt på banen for å sette fysisk aktivitet i fokus – forundrerdet meg virkelig at forebygging som fysisk aktivitethar fått så liten oppmerksomhet. Jeg registrerer også atflere av høringsinstansene reagerer på dette.Det er ikke tvil om at vi har store utfordringer i forholdtil å få flere til å være i fysisk aktivitet. Derfor er det viktigå fokusere på og legge forholdene til rette for fysisk aktivitetfor alle aldersgrupper, også i skolen. For at kroppenskal fungere, er det viktig at vi bruker den aktivt.Sunne livsstilsvaner i ung alder er en viktig bærebjelkefor framtidig god helse. Spesielt viktig er det når visetter aktivitet i sammenheng med at flere av oss bliruføretrygdet før vi når pensjonsalder.Utviklingen skyter fart. Det kan komme til å bli langtverre. Ungdommer blir tyngre og tregere for hvert tiår.Undersøkelser viser at langt færre elever går eller syklertil skolen, de blir kjørt – i det hele tatt er det mindre fysiskaktivitet blant barn og unge.Ifølge en undersøkelse sitter tenåringsgutter i snitt44 timer framfor skjermen per uke, og det etter skoletid.Da kan en lett se for seg at fysisk aktivitet ikke erdet de bruker aller mest tid på. Fysisk aktivitet er noeav det viktigste i forhold til forebygging av muskel- ogskjelettlidelser, diabetes og andre livsstilssykdommer.Kommunene har ansvar for både helse, forebygging ogskole. Denne muligheten til å ivareta forebygging i skolen

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4677blir ikke ivaretatt av regjeringen. Fremskrittspartiet menerdet er behov for mye mer fysisk aktivitet i skolen. Dette ernødvendig dersom de politiske målsettingene om en bedrefolkehelse skal nås. Økt fysisk aktivitet kan gi langvarigeresultater, sett i et folkehelseperspektiv. Undersøkelserviser også at fysisk aktive barn og ungdommer blir meraktive som voksne. Elever som har mest fysisk aktiviteti skoletiden, har de mest positive holdningene til fysiskaktivitet.Vi vet også at fysisk aktivitet påvirker læring positivt.Derfor mener vi at det må vektlegges mer enn i dagensskole.Fremskrittspartiet mener at innsatsen i planen ikke ståri stil med det regjeringen ønsker. På nyåret får Stortingettil behandling Meld. St. 22 for 2010–2011 Motivasjon– Mestring – Muligheter. Denne vil gi muligheterfor å ivareta fysisk aktivitet i skolen. Fremskrittspartietvil komme med tiltak i forbindelse med meldingen, og viforventer at flertallet vil komme med konkrete tiltak for ålegge til rette for mer fysisk aktivitet, ved at en tar et nasjonaltløft innenfor skolen for å fremme folkehelsen, slikat intensjonene i planen blir oppfylt.Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:48:18]: Samhandlingsreformener en reform som kan betegnes som en omveltningav helsetilbudet i Norge. Den aller største endringengår på hvordan helsetilbudet skal organiseres, dermer ansvar og flere oppgaver flyttes fra de regionalehelseforetakene ned til kommunene.Jeg er enig i prinsippet i Samhandlingsreformen, mendet er en rekke spørsmål som fremdeles står ubesvart.For å løse de nye oppgavene i Samhandlingsreformen måkommunene bygge opp både fasiliteter og kompetanse, ogdette vil medføre store utgifter. Allerede i dag må mangekommuner la økonomiske hensyn veie tyngre enn kvalitetog faglig standard på tjenestene, på grunn av pressetkommuneøkonomi.Blant annet vil Samhandlingsreformen forplikte kommunenetil å sørge for tilbud om døgnopphold for helseogomsorgstjenester til pasienter og brukere med behovfor øyeblikkelig hjelp. Dette vil gi store kostnader forkommunene, og det er derfor viktig – som flere har værtinne på – at denne ordningen fullfinansieres. I tilleggmå det dokumenteres at kommunene har nødvendig fagkompetanseog kapasitet til å håndtere øyeblikkelig hjelp,døgnopphold, på en god måte.Samhandlingsreformen legger også opp til profesjonsnøytralitet.Jeg er skeptisk til en slik tilnærming. I verstefall kan lovforslaget, på grunn av sin profesjonsnøytraleform, føre til at kommuner ansetter personell uten nødvendigfagkompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Derforer det viktig å videreføre et lovkrav om visse nøkkelprofesjoner,i tillegg til fastlegene, innenfor den kommunalehelse- og omsorgstjenesten.Det er trist å se at rettighetsfestingen av brukerstyrt personligassistanse nok en gang blir trenert av regjeringen.Denne gangen begrunnes det med en rapport fra Helse- ogomsorgsdepartementet om kostnadsberegninger for kommunene.Rapporten er laget av et utvalg der alle medlemmenehar interesse av å drive kostnadsberegningene opp.I rapporten er det ensidig sett på kommunenes kostnader,og ikke på samfunnsgevinsten.I Sverige delfinansierer staten kostnadene ved BPA påen slik måte at kommunene har interesse av at flest muligmed assistansebehov søker denne ordningen. Det villetrolig vært en god løsning i Norge også.Til slutt er det betimelig å stille følgende spørsmål:Hvor mange kommuner er egentlig helt klare når reformentrer i kraft om under et halvt år? Hva skjer med dekommunene som henger etter? Det er viktig nok en gangå påpeke at dette er en reform som innebærer endringer ialle kommuner i hele landet – små og store. En slik reformmå implementeres i et tempo som passer. Mange kommunerføler at dette blir dratt nedover hodet på dem nå, ogdet tjener verken kommunene, pasientene eller reformensom sådan.Tove Karoline Knutsen (A) [13:51:38]: Denne regjeringahar gjort et betydelig arbeid for å understøtte innføringog bruk av IKT i helse- og omsorgstjenestene. Deter bra, for aktørene i helsevesenet har så langt ikke snakketgodt nok sammen gjennom de IKT-systemene man hartil rådighet. Delvis skyldes dette at lovverket ikke er godtnok for slik kommunikasjon, delvis at systemene ikke ersamsnakkende.Regjeringas IKT-strategi skal understøtte bedre samordningog samhandling gjennom bruk av IKT i helsesektoren.Norsk Helsenett skal gi aktørene i sektoren etredskap for trygg, felles kommunikasjon, og Nasjonal Helseportalskal ha oppstart i sommer. Andre viktige IKT-satsingerer også underveis, som e-resepter, nasjonal kjernejournal,flere databaserte helseregistre og større bruk avelektronisk meldingsutveksling.Kommunikasjons- og velferdsteknologi er utrolig viktigfor at hverdagen skal bli bedre for pasienter og brukere.Derfor er det bra at det regjeringsoppnevnte Hagen-utvalgethar som mandat å se på nettopp dette, ogat regjeringa også kommer med en stortingsmelding ome-helseteknologi og IKT i 2012.Så vil jeg komme inn på svaret som representanten BentHøie ga meg i replikkordskiftet. Jeg synes representantenHøie gjør det veldig lett for seg sjøl. Mantraet om at pengeneskal følge pasienten, kan fort bli det motsatte, nemligat pasienten må følge etter pengene, dvs. der de kommersielleaktørene finner det lønnsomt å etablere seg. Det ersom kjent verken på Fosenhalvøya eller i Finnmark, meni befolkningstette strøk og innenfor medisinske områdersom gir god avkastning på hver investerte krone. Dennetypen etablering av klynger – eller skal vi si overetablering,som det lett kan bli – har det ved seg at de skaper storetterspørsel, særlig i de befolkningsnære områdene. Dissemiljøene har også det ved seg at de suger ressurser, bådeøkonomiske og personellmessige.Jeg har lett med lys og lykte i Høyres strategi for å seom det finnes formuleringer om hva slags redskaper partietmener man skal ha for nasjonal styring av helsevesenetunder et slikt regime som Høyre foreskriver, f.eks.når det gjelder fordeling av ressurser geografisk, mellom

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4678 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenulike pasientgrupper, eller når det gjelder ivaretakelse avde pasientene som i utgangspunktet ikke er så bedriftsøkonomiskinteressante for kommersielle aktører. Men jegfinner ingenting. Jeg tolker det dit hen at Høyre med sinnye helsestrategi faktisk gir opp å ha nasjonal styring, tilfordel for private løsninger. Det er dårlig nytt for mangeav oss rundt om i landet. Jeg vil nesten si det sånn at iet sånt lys blir til og med ansiktslause byråkrater det inkarnertebildet på den pure, reine godhet og rettferdighet,intet mindre.føringar på kommunane og set krav om at tenesta blir bemannamed kvalifisert personell. I tillegg vil ei forskriftkunna setja krav til innhald i tenesta, herunder føresegnerom kompetansekrav for dei ulike typar tenester.Heilt til slutt om følgjetenesta. Vi er like opptekne av atho skal fungera betre enn i dag som representanten SonjaSjøli og Høgre er. Det er dei regionale helseføretaka somhar ansvaret, og vi må få på plass avtalar om korleis ordningaskal praktiserast. Det har vi òg merknadar om – oghelseministeren skal følgja opp dette nøye.Kjersti Toppe (Sp) [13:54:44]: I dag har vi til behandlingeit representantforslag om tiltak for å styrkja kapasitetenog kvaliteten i den kommunale jordmortenesta. Eger saksordførar for den saka, og eg beklagar at eg ikkjefølte at eg hadde tid til å koma inn på denne i mitt førstefemminuttsinnlegg. Det betyr ikkje at saka ikkje er viktig,tvert imot er det heilt sentrale utfordringar som representantforslagettek opp, og det er eit saksområde som egsjølv er veldig oppteken av.Eg vil understreka at Stortinget tidlegare har vore – oger framleis – heilt samstemte på at jordmortenesta skalstyrkjast med omsyn til både kapasitet og kvalitet. Helsedirektoratethar òg på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementetgreidd ut forslag til ulike tiltak for å styrkjajordmortenesta. Eg vil òg visa til statsrådens brev av 4. maitil komiteen, der det er gjort greie for regjeringa sitt pågåandearbeid for å styrkja jordmortenesta. Heile komiteenhar slutta seg til statsrådens avgjerd om å gjennomgåtakstsystemet for jordmødrer og vurdera dette ut frå formålet,og eventuelt i samanheng med tilsvarande systemfor andre yrkesgrupper.Faktum er at dagens takstsystem kan verka avgrensandepå jordmødrenes yrkesgjennomføring, og kan verka motsi hensikt som økonomisk incitament. Komiteen har ògtverrpolitisk trekt fram at tilbod som gir grupperettleiingog livsstilsrettleiing tidleg i graviditeten, er viktig førebyggjandetiltak som må utviklast. Komiteen peikar ògpå at samarbeidet mellom fastlege og jordmødrer i kommunanemå styrkjast, at det er viktig at utdanningskapasitetenfor jordmødrer blir vurdert, og ser det som positivtat statsråden forsikrar om at ho vil følgja nøye med påutviklinga.Mange jordmødrer jobbar i dag i små deltidsstillingar,og nyutdanna jordmødrer slit med å få arbeid. Dette eruakseptabelt. Derfor er det positivt at Helse- og omsorgsdepartementeti år har stilt krav til dei regionale helseføretakaom å sørgja for at dei som hovudregel brukar fastestillingar og avgrensar bruken av mellombelse stillingar tileit minimum. Også i kommunane har KS gjennom kvalitetsavtalenforplikta seg til å leggja forholda til rette for åredusera ufordelaktig bruk av deltidsstillingar.I ny kommunal helse- og omsorgslov er det føreslegeei lovendring om profesjonsnøytralitet. Opposisjonen meinerat dette fører til at jordmødrer ikkje blir tilsette, ogvil bøta på dette med å lovfesta retten til jordmorteneste.Regjeringspartia meiner at jordmortenesta skal kunnabyggjast opp med andre verkemiddel. Det viktigaste er atlovvedtakets krav om fagleg forsvarlegheit i tenesta leggGeir-Ketil Hansen (SV) [13:58:08]: Etter å ha hørt pådebatten har jeg merket meg, kanskje ikke overraskende,at de mest markante kritikerne av de sakene vi har til behandlingi dag, har vært representantene fra Fremskrittspartiet.Da føler jeg meg fristet og utfordret til å gjenta detjeg sa i replikkordskiftet til representanten Per Arne Olsentidligere i dag, nemlig at Fremskrittspartiet har prioritertskattelette foran helse i sin politikk.Partienes politikk kommer jo til uttrykk når man behandlerstatsbudsjettet – hvordan man prioriterer økonomisk.Fremskrittspartiet prioriterte i årets budsjett20 mrd. kr i skattelette, og i de tabellene som er kommetfram i deres alternative forslag, er det skattelette til demsom har høyest inntekt, altså 4 000 kr for dem som tjenermellom 300 000 kr og 350 000 kr, og over 100 000 kr fordem som tjener millionbeløp, 2–3 mill. kr. Det er altså enskattelette til dem som tjener mest og har mest. Hvis mani tillegg tar med avgiftsletter, blir forskjellene enda større.Med de formidable utfordringene det norske samfunnkommer til å få i de nærmeste 20–30 årene innenfor helse,innenfor kommunehelsetjenesten, innenfor omsorgssektoren,og jeg tar gjerne med utdanningssektoren, med betydeligeressursøkninger innenfor disse sektorene, vil detikke være rom for skattelette på den måten som Fremskrittspartietforeslår. Det er definitivt, og da må man gjørevalg. Og Fremskrittspartiet har gjort valg, de prioritererstor skattelette. På siste landsmøte ble det skjerpet at detskulle hete at Fremskrittspartiet er et parti for sterk nedsettingav skatter og avgifter. Da er det det som er realiteten.Da nytter det ikke å være høy og mørk, som det heter, nårman har sektordebatter, enten det er på helsesektoren ellerpå samferdselssektoren. Man har gjort et valg, og man harprioritert skattelette; man har prioritert økte forskjeller isamfunnet.Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:00:35]:Det er en interessant debatt å lytte til. Jeg må si innledningsvisat det er litt rart at ikke begeistringen er større ogde konkrete alternativene sterkere, for alle har uttryktat de er enige om veivalget. Men det må være doseringenpå kurvene som er noe ulik. Det er vel egentlig sånn deter.Jeg skal bare kommentere noen av påstandene som harkommet. Den første er at denne reformen vil øke terskelenfor sykehusinnleggelse. Man kan like gjerne se det påmotsatt måte – at den ikke vil gjøre det nettopp fordi detat vi bygger opp tilbudet i kommunene, vil også føre tiløkt kompetanse i kommunene. Representanten Bent Høie

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4679vet veldig godt at vi tok to alternative forslag ut på høringnår det gjaldt hvilke diagnosegrupper dette skulle gjelde– det var personer over 80 år eller medisinske diagnoser.Vi valgte medisinske diagnoser på bakgrunn av høringene.Det har ingenting å gjøre med at vi skal diskriminereeldre. Det er en veldig alvorlig påstand, og det ønsker viabsolutt ikke. Vi ønsker med Samhandlingsreformen å giet langt bedre tilbud til eldre.Litt i forlengelsen av dette med å utsette sykehusinnleggelserpå grunn av økonomi: Det er helt uhørt om enlege skulle spørre en økonomisjef om de hadde pengertil å legge folk inn på sykehus. Det er ikke det det dreierseg om. Denne dreiningen av penger – at kommuneneskal være med og medfinansiere 20 pst. av innleggelsene– kommer til å gå over tid. Det er ikke sånn at alle kommunerstår klare med et øyeblikkelig-hjelp-tilbud 1. januar.Da har man inngått avtaler med sykehusene, og så vil detjenestene som ikke kan utføres i kommunene, utføres isykehusene. Men kommunene har et veldig klart ansvar,både for å inngå disse avtalene og for pasientene. Når jegsier at vi skal følge nøye, er det selvfølgelig mange somkommenterer det. Men akkurat i denne saken er det viktigmed en følgeevaluering både når det gjelder hvilken innvirkningdette har på kommunenes økonomi, og hvilkeninnvirkning det har på sykehusenes økonomi.Så må jeg bare si at når det gjelder ventetider, har jegvært enig i at mange ganger opplever vi at ventetiden harvært for lang. Men ikke glem at 70 pst. av alle innleggelserer øyeblikkelig hjelp. Det må altså ikke skapes et inntrykkav at man ikke kommer seg på sykehus i dette landet,for det gjør man faktisk. Men ventetidene går nå ned.Det er bra, og vi arbeider aktivt for at de skal fortsette ågå ned.Nå fikk jeg ikke svart Høybråten. Det får jeg ta etterpå.Presidenten: Statsråden har anledning til å be om ordetflere ganger, men i denne omgang var taletiden ute.Bente Thorsen (FrP) [14:03:57]: RepresentantenHansen viste til at Fremskrittspartiet prioriterer skattelette.Men vi snakker faktisk om Arbeiderpartiets helsepolitikk,Samhandlingsreformen, som på mange områder er uferdig.Det var kanskje bedre om han brukte tid på å snakkeom den saken.Samhandlingsreformen skal tre i kraft allerede fra 1. januarneste år. I den forbindelse har vi stort behov for godtutdannet helsepersonell med både ulik og tverrprofesjonellkompetanse. For å ha tilgang til nok helsepersonell somogså har god faglig utdanning i tråd med nye oppgaver,er det stort behov for å ta i bruk mer forskningsbasert utdanningi sektoren. Høgskolen Stord/Haugesunds samarbeidsprosjektmed kommunene om forskning og utviklingi primærhelsetjenesten er en modell som med fordel kanbrukes nasjonalt. Dette prosjektet har fokus på tverrprofesjonellsamarbeidslæring i sykehjemspraksis. Siktemåleter å lære av, om og sammen med hverandre. Studenter frasykepleierutdanningen, ergoterapeut- og fysioterapeutstudenterarbeider på samme sted i sammenfallende periode.En undersøkelse i Helse Stavangers dekningsområde,gjennomført av Iris, viser at det vil være en mangel påhele 1 300 helsefagarbeidere i 2030, med utgangspunkt ien middels befolkningsvekst. I tillegg vil regionen ha 700sykepleiere i manko og rundt 200 spesialsykepleiere forlite. Det er ingen grunn til å tro at forholdene er stort bedrei andre kommuner og fylker. Samtidig meldes det om atmange som går på helsefagarbeider, ikke fullfører studiet.Statistisk sentralbyrås framskrivning, datert den 28. januar2011, viser at selv med optimistiske anslag utdannes detikke flere helsefagarbeidere enn de som går av med pensjon.Dette må bli tatt på alvor, da vi vet at denne arbeidsgruppener av vital betydning for at innbyggerne skal fået godt tjenestetilbud.En av grunnene til at mange velger å slutte, oppgis åvære lav lønn i yrket. Ifølge SSB er det i 1. kvartal 20118 500 ledige stillinger i omsorgstjenesten i institusjoner iNorge. Så det spørs om en ikke også må være villige til åse på om man kan heve lønnen for å få nok fagarbeidere.Søkertall til helsefag, sykepleierutdanning, viser at deter over dobbelt så mange søkere som det er plasser perapril 2011. Dette viser at regjeringen må vise politisk viljetil å satse atskillig mer på at flere får ta helsefagutdanning.Det lover ikke godt at en i dagens Kommune-Norge måty til ekstravakter, vikarbyråer og midlertidig arbeidskraft,til dels fra utlandet, for å erstatte for få hender og mangelenpå kvalifisert arbeidskraft. Det er faktisk bare et halvtår før reformen trer i kraft.Fremskrittspartiet er skeptiske til om pasientene vil fået virkelig godt tilbud allerede fra nyttår når det er såstore utfordringer i saken alt nå. Fremskrittspartiet harmange gode forslag i saken, som setter pasientene i fokus.Disse må iverksettes dersom Samhandlingsreformen skalfungere.Bent Høie (H) [14:07:15]: Helseministeren etterlystemer begeistring i Stortinget for denne reformen. Jeg vil siat helseministeren har et stort ansvar for den manglendebegeistringen selv, for hvis helseministeren hadde evnetdet som hun ber helsetjenesten gjøre, nemlig samhandlemed opposisjonen om denne reformen, hadde vi kanskjeopplevd en tverrpolitisk begeistring her i dag.Så var helseministeren også inne på dette med at enhar droppet 80-årsgrensen og innført medisinske diagnoseristedenfor. Vel, medisinske diagnoser rammer i allhovedsak eldre mennesker, noe som ikke minst kommuneproposisjonenbeviser når regjeringen fordeler disse4,2 mrd. kr etter alderskriteriet. Dette er ikke noe som opposisjonenhar funnet på på egen hånd. Regjeringen nedsatteen ekspertgruppe med noen av våre fremste inneneldremedisin – fra både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten– som konkluderte med å advare motdenne modellen. De hadde nøyaktig den samme begrunnelsensom opposisjonen, nemlig at det er en økt farefor at eldre mennesker blir holdt tilbake for lenge i kommunehelsetjenesten,noe som allerede er et problem idag.Jeg prøvde, i likhet med representanten Per Arne Olsen,å få helseministeren til å bekrefte tidspunktet for når rettighetsfestingenav brukerstyrt personlig assistanse kommer.

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4680 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenDet lyktes vi ikke i, så jeg vil nå utfordre dem som står bakforslaget – helseministeren var veldig nøye på at hun skullefølge opp forslaget – til å anslå om det vil være muligå få rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse iløpet av 2012. Grunnen til at jeg er opptatt av dette, er atStortinget hadde et tilsvarende anmodningsvedtak i 2004,som ble fulgt opp av Bondevik-regjeringen. Jeg stilte etterregjeringsskiftet spørsmål til helseminister Brustad om nårregjeringen ville komme tilbake med rettighetsfesting. Ioktober 2005 sa den daværende helseministeren:«Jeg er tilfreds med hovedinnholdet i forslaget somer skissert i St.prp. nr. 1 (…) fra den avgåtte regjeringenBondevik, og tar sikte på å følge opp dette i ethøringsnotat med det første.»Det er seks år siden en tidligere helseminister sa dette,og den nåværende helseministeren sa i realiteten akkuratdet samme i dag. Jeg ønsker ikke at det skal gå seks nyeår før en får en rettighetsfesting av brukerstyrt personligassistanse. Så det vil være en stor fordel om de som stårbak dette anmodningsvedtaket, fra Stortingets talerstol idag kan garantere at det blir en lovfesting av brukerstyrtpersonlig assistanse i løpet av 2012. Hvis ikke kan ikkedette forslaget som vedtas i dag, oppleves som noe annetenn en ny trenering av en sak der det fort kan gå nye årfør dette blir vedtatt.Sonja Irene Sjøli (H) [14:10:31]: Et hovedpoeng medSamhandlingsreformen er å forebygge mer for å repareremindre. En satsing på habilitering og rehabilitering vilvære helt i tråd med en slik målsetting. Vi er gode påakuttmedisin i Norge, og vi redder heldigvis stadig flerefra hjerteinfarkt, slag og trafikkulykker. De fleste får godhjelp til å overleve, men når blålysene er slått av, får mangefor dårlig hjelp til å leve videre. Det er godt dokumentertbåde av SINTEF og Helsetilsynet at opptreningstilbudetsvikter i mange ledd. Dette betyr tapte muligheter formange mennesker som helt unødvendig blir avhengig avhelsetjenester og trygdeytelser. En satsing på habiliteringog rehabilitering vil gi pasientene bedre hjelp til å mestrehverdag og jobb. Det er en god investering i livskvalitet formange mennesker, samtidig som det er en god samfunnsmessiginvestering å redusere behovet for trygdeytelser oghelsetjenester.Høyre påpekte under behandlingen av Samhandlingsreformeni fjor at vektleggingen og satsingen på habiliteringog rehabilitering var altfor dårlig, ja bortimotfraværende.Høyre er tilfreds med at lovforslaget synliggjør at habiliteringog rehabilitering er noe langt mer enn medisinskhabilitering og rehabilitering. Det må ha et livsløpsperspektiv.Brukermedvirkning må være grunnleggende,og den enkeltes mål må være styrende for innholdet iprosessen.Innholdet i denne tjenesten kan reguleres gjennom forskrift,og Høyre forventer at bl.a. arbeidsrehabiliteringdefineres der.Rehabilitering prioriteres i altfor liten grad i kommunenei dag. Høyre mener at det profesjonsnøytrale lovforslagetfra regjeringen ikke er like sterkt som gjeldende lov,og vi frykter i likhet med sentrale og tunge høringsinstanserat dette kan føre til en ytterligere nedprioritering avrehabiliteringsfeltet.En god rehabilitering krever tverrfaglighet, og bådefysioterapeuter og ergoterapeuter er viktige fagpersoner.Brukermedvirkning og individuelt tilpassede pasientforløper svært viktig for pasienter med langvarige rehabiliteringsbehov.Så vi håper at statsråden følger opp dette og legger spesieltvekt på de yrkesgruppene som skal bidra til en godhabilitering og rehabilitering.Per Arne Olsen (FrP) [14:13:10]: Nok en gang er jegda nødt til å avlegge representanten Geir-Ketil Hansen etbesøk etter at han, nok en gang, har forsøkt å komme medfeilaktig informasjon i denne salen om at Fremskrittspartietprioriterer skattelette fremfor helse. Jeg har forklartham dette tidligere. Når vi bruker mange milliarder kronermer på helsevesenet enn det hans egen regjering ervillig til, handler det altså om å prioritere. At Fremskrittspartieti tillegg har en god skattepolitikk og ønsker å redusereskatter for å skape flere arbeidsplasser og et nyttengasjement i næringslivet, er også god politikk.Når representanten Hansen også refererte til Fremskrittspartietslandsmøte hvor han mente vi hadde endretpartiets politikk til nå å være for sterk nedsettelse avskatter og avgifter og offentlige inngrep, finner jeg detnødvendig å gjøre representanten oppmerksom på at detkommer mye rart innom våre landsmøter, deriblant journalister,men jeg har altså ikke sett Geir-Ketil Hansen der.Og sitatet han refererer, har vært en del av Fremskrittspartietspolitikk siden Anders Lange innførte det i 1973, sådet må eventuelt være det landsmøtet han har vært på.Jeg har videre lyst til å avlegge BPA-ordningen etbesøk. Den borgerlige opposisjonen står samlet om å rettighetsfestebrukerstyrt personlig assistanse, altså BPA.Med de utfordringer som velferdsstaten Norge står overfori fremtiden, er BPA en vinn-vinn-ordning for alle parter.Brukerne får en mulighet til selv å organisere hjelpende trenger, med den de vil, til de tider de vil. Det er brukerstyrt.Med BPA får mange funksjonshemmede mulighetentil et mer aktivt og uavhengig liv, og for staten erdette en avlastning i forhold til all annen tjenesteytelse ogorganisering av omsorgstjenester. Når vi da opplever denmotstand som vi gjør fra de rød-grønne partiene, må deti dag være litt flaut å måtte sitte i denne salen og stemmeimot en rettighetsfesting og et forsalg som altså er helti tråd med eget landsmøtevedtak. Nettopp derfor vil jeggjerne få lov til også her å utfordre representanten Geir-Ketil Hansen, som har vært ute i en del medier og sagt atdette nå er i orden. Det er ikke i orden når man i denne sal idag har tenkte å stemme ned forslaget om rettighetsfestingog derimot «anmode» nok en gang. Derfor har jeg lyst tilå følge opp det representanten Høie her sa. Når statsrådenikke vil bekrefte om hun kommer tilbake med dette tildenne sal innen 2012, vil jeg spørre representanten Geir-Ketil Hansen og de rød-grønne representantene: Forventerde at statsråden skal komme tilbake innen 2012? Eller:Når forventer de at dette skal være vedtatt?

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4681Laila Dåvøy (KrF) [14:16:24]: Jeg vil veldig gjerneta opp igjen verdighetsgarantien, i og med at statsrådenikke svarte på representanten Høybråtens spørsmål.Som jeg sa i mitt innlegg tidligere i dag, opplever veldigmange i dag at garantien blir brutt. Det er ganske alvorligat det er så mange som klager på brudd på rettentil nødvendig helsehjelp. Det er bakteppet.Jeg er nødt til å lese opp igjen noe av det som sto ihøringsutkastet som vi – Venstre, Kristelig Folkeparti ogregjeringspartiene, les Bjarne Håkon Hanssen og departementet– var 100 pst. enige om. Der slås retten til et verdigtjenestetilbud fast. Så står det:«På denne måten blir kommunehelsetjenesteloven§ 2-1 annet ledd en tydelig presisering av det som følgerav bestemmelsens første ledd. Denne utdypingenog klargjøringen, sett i sammenheng med forslagene ien ny forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien)presiserer innholdet i rettigheten til tjenestetilbudetfor eldre. Med dette vil eldres rettstilstandstyrkes og dermed medføre et forsterket tjenestetilbudtil denne brukergruppen. Dette fører til at kommunensmulighet til å avslå tjenestetilbud med begrunnelse iressurssituasjon og tilgang på personell innskrenkes.»I forbindelse med innstillingen har jeg på vegne avKristelig Folkeparti lagt inn følgende, for nettopp å fåvite – være helt sikker på – at regjeringspartiene bekrefterdet som står i høringsnotatet:«Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti» – jegsto dessverre alene igjen med dette – «mener eldremenneskers rettsstilling styrkes gjennom denne lovendringen.Kommunenes frihet på dette punktet innskrenkes,og pliktene til kommunene øker.»Dermed endres dagens rettstilstand når begrepet «verdighet»fremheves i pasientrettighetsloven i samsvar medforslaget til forsvarlighetsbestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven§ 4-1. Litt jus, men helt identisk meddet som vi var enige med regjeringen om da Bjarne HåkonHanssen var statsråd. Det er utrolig viktig for oss å få vitehvorfor ikke regjeringspartiene fikk lov til å gå inn pådette. Det var jo dette vi var enige om.Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:19:33]: Vi står overforen svært viktig utfordring som kan bedre samspilletmellom kommunenes primærhelsetjeneste og statens spesialisthelsetjeneste.Soria Moria II-erklæringa slår fast atingen lokalsjukehus skal nedlegges, og vi vet at lokalsjukehuspasienterutgjør 60 pst.–75 pst. av pasientene i norskesjukehus.Lokalsjukehusene må ha en tydelig plass i behandlingskjeden– og jeg vil understreke behandlingskjeden – derde bidrar til god og helhetlig behandling. Og jeg vil understrekekvalitet, som gir trygghet. Kvalitet skal sikres,og derved kan to av tre pasienter som behandles vedspesialisthelsetjenestens lokalsjukehus, best ivaretas her.På ethvert samfunnsområde er det en dynamisk utvikling.Krav og tilbud endres, og folks oppfatning av trygghetendres også. Vår oppgave som folkevalgte er å dyrkefram den samfunnsutvikling som vi ønsker på de ulike områdene.I innstillinga om framtidas spesialisthelsetjenesteviser regjeringspartienes medlemmer i komiteen til helseogomsorgsplanens definisjon av lokalsjukehus med akuttfunksjon.Lokalsjukehus med akuttfunksjon må ha somet minimum – og jeg understreker minimum – indremedisinskakuttberedskap samt enklere kirurgiske prosedyrerpå døgnbasis. Dette er altså ikke den gylne regel, menminimum kompetanse for statlige institusjoner som kankalles sjukehus.For Senterpartiet er det svært avgjørende å sikre endynamisk kvalitativ utvikling av våre lokalsjukehus, hvorbreddekompetanse på akuttberedskap i indremedisin, kirurgi,eksempelvis blindtarm og beinbrudd, anestesi, røntgendiagnostikk,eksempelvis MR og CT, og laboratorietjenesterinngår. Dette innholdet er også svært sentralt iutdanning av fagfolk ved lokalsjukehusene gjennom turnusog assistentlegestillingene. Lokalsjukehusene er enviktig utdanningsinstitusjon.I Vestre Viken HF er det fire sjukehus. Ringerike sykehusog Kongsberg Sykehus er viktige lokalsjukehus, medfunksjoner i dag som jeg har referert til. Statsråden måsom eier merke seg at det er en samlet Buskerud-benk somhar uttalt seg slik at Kongsberg og Ringerike skal værekvalitativt trygge lokalsjukehus med dagens breddekompetansei framtida. Det var svært sentralt da sjukehuseneble overført fra fylkeskommunen til staten at staten someier skulle følge opp den folkevalgte meningen representerther på Stortinget. Jeg vil også påpeke at skal det væremulig å sikre det, må en endre ledelsesmodell ved sjukehusene,slik at ethvert sjukehus får en stedlig ledelse. Deter ikke mulig å ivareta sjukehus på en god og kvalitativdynamisk måte uten at en har en stedlig ledelse. Slik erdet i alle slike viktige institusjoner.Gjermund Hagesæter (FrP) [14:22:49]: I denne debattener det blitt sagt mange flotte ord, og det er ingentvil om at det òg ligg gode intensjonar bak dei flotte orda.Då vi behandla Nav-reforma i denne salen for ei stund tilbake,blei det òg sagt mange flotte ord, og det var helleringen tvil om at det i samband med den reforma òg låggode intensjonar bak. Men likevel er det ingen, eller veldigfå, som meiner at Nav-reforma er ei vellykka reform.Det betyr sjølvsagt at det skal meir til enn flotte ord oggode intensjonar for at ei reform skal lykkast.Når det gjeld Samhandlingsreforma, inneber ho atkommunane skal få nye oppgåver og eit større ansvar. Dåer sjølvsagt eit viktig spørsmål om dei 430 kommunanesom vi har i Noreg i dag, er klare til å ta på seg desse nyeoppgåvene og dette nye ansvaret.Representanten Sonja Mandt sa følgjande: «Kommuneneer mer enn klare.» Eg veit ikkje kva kommunar representantenSonja Mandt har vore i kontakt med. Det ermogleg at Oslo er klar, at Bergen er klar, at dei storekommunane er klare, men dei tilbakemeldingane som eghar fått når eg har vore rundt i Kommune-Noreg, er at deiikkje er klare. Vi har i dag, som sagt, 430 kommunar, derOslo er den største med nesten 600 000 innbyggjarar, ogUtsira den minste med 218 innbyggjarar. Det er vanskelegå sjå at Utsira med 218 innbyggjarar og f.eks. Modalenmed ca. 350 innbyggjarar skal kunne ta på seg mange nye,

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4682 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenstore oppgåver. Dei tilbakemeldingane eg har fått når eghar vore rundt i Kommune-Noreg, er uvisse og frustrasjon.For eit par veker sidan var eg i Møre og Romsdal. Dervar det ein kommunepolitikar som uttalte følgjande: Samhandlingsreformakjem til å bli så kaotisk at til samanlikningkjem Nav-reforma til å framstå som ei solskinshistorie.Vonleg tok han lite grann i, vonleg blir det ikkje så illesom han framstilte det, men eg fryktar dessverre at det kangå ganske gale. Eg oppfattar Samhandlingsreforma framforalt som ei reform som er til for å skape inntrykk av atdet skjer noko positivt, og eg oppfattar òg Samhandlingsreformasom ei reform som skal bidra til å flytte fokus vekkfrå dei 280 000 enkeltskjebnane som i dag står i helsekø.Kanskje burde ein i større grad fokusert på å få redusertkøane og i mindre grad på nye reformer.Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:26:00]: De store linjenediskuteres mye, men reformen skal jo settes ut i kommunene.Norges minste regionråd ligger i Setesdal, ogkommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Byklesamarbeider i regionen interkommunalt, bl.a. innenfor helsefeltet.Samhandlingsreformen har stått på agendaen i setesdalsregioneni hele to år. Flere prosjekter er igangsatt,bl.a. innen psykisk helse og rus. Et lokalmedisinsk senterplanlegges lokalisert til Evje, og det jobbes med dettei tett samarbeid med Sørlandet sykehus. Det fortjener deros for. Jeg har tro på at det skal bli et godt prosjekt, menlangt fra alle kommuner er kommet like langt.For å lykkes med Samhandlingsreformen er man avhengigav at kommunene får tid til å bygge opp den nødvendigekompetansen når de skal påta seg nye og utvidedeoppgaver. Endringene som følger av reformen, vil få storeadministrative og økonomiske konsekvenser for kommuneneog burde derfor fått en mer gradvis innføring, slik atkommunene fikk tilpasset sin organisasjon og drift til denye oppgavene.Når det gjelder Samhandlingsreformens intensjon omat folk skal få hjelp der de bor, vil reformen for innbyggernei Distrikts-Norge bety at enkelte tjenester vil ytesgeografisk langt unna der de er bosatt. Det å utvikle kvalitativtgode tjenester med denne reformen vil være ressurskrevendeog ta tid. Det er også krevende å finne de godeadministrative samarbeidsformene som gjør det juridiskmulig å samarbeide på tvers av kommunegrensene. Å sikretilstrekkelig kompetanse til å utføre de nye oppgavene stillerogså store krav til kommunene i forhold til både rekrutteringog oppbygging av sterke fagmiljø i samarbeidmed andre kommuner. Jeg beklager derfor regjeringenshastverk med å innføre reformen så lenge virkemidlene erså uklare.Jeg stiller meg kritisk til om de økonomiske incentivene,slik de er beskrevet til nå, er tilstrekkelige til å oppnåintensjonene i Samhandlingsreformen. Det er store byråkratiskekostnader knyttet til samhandling, både interkommunaltog i samhandlingen med sykehuset. Det er viktig atdet er ressurser både i kommunene og i helseforetaket tilå samhandle reelt. Nye måter å organisere helsetjenestenpå, f.eks. i lokalmedisinske sentra, medfører også investeringskostnader.Det hjelper ikke med statlig prosjektstøttedersom det ikke finnes midler til å føre gode prosjekterover i en driftsfase. Når en kommune som f.eks. Bykle fårca. 800 000 kr i 2012 til å møte Samhandlingsreformen,og deler av dette beløpet skal brukes til å medfinansieresykehusopphold, sier det seg selv at det ikke er mye igjentil investeringer og oppbygging av nye kommunale tilbud.Det er bekymringsfullt.Sonja Mandt (A) [14:29:16]: Jeg vil bare kommenterenoe av det som har vært tatt opp under debatten her.Opposisjonen har kritisert bruken av forskrifter. Jegsynes det er litt snodig. Vi vedtar i dag lovene, og forskrifteneskal følge opp både det vi vedtar her, og det vihar jobbet med. Vi må jo ta høyde for å revidere en storandel av lovverket når vi gjør så mange endringer. Vi måendre, vi må revidere, vi må fastsette nye, og vi må ta detekniske endringene. Jeg er sikker på at en klargjøring avdet som har vært etterlyst her i forhold til profesjonsnøytralitet,er veldig godt å ha i en forskrift. Det bør vel værei alles interesse.Opposisjonen ønsker flere prøveprosjekter. Vi menerat det ikke er nødvendig, for her har det vært mange prosjekterrundt omkring. Tolv lokalmedisinske sentre er beviset.Søbstad, Fosen og Ål – og flere gode eksempler somer nevnt – er lokalt initiert. De er kommet etter lokaleinitiativ, og de dekker de lokale behovene.Kristelig Folkeparti etterlyser lovfestet rett til dagtilbudnå, med én gang, mens vi ønsker å vente til ting er på plass.Vi legger til rette for det store antall demente som er venteti framtiden, ved å bygge tilrettelagte boliger. Vi gjennomfører«Den gode dag», og vi gir kompetanse til ansattegjennom Demensomsorgens ABC, der over 9 000 nåhar deltatt. I motsetning til det reformen legger opp til, vilaltså Kristelig Folkeparti ha en lovfesting nå – mens reformenskal knas og eltes, og det skal ventes med hensyn tilnye prosjekter. Noen ganger er det ikke helt sammenheng.Noen ganger er det for lite og for sent, og noen ganger erdet for fort og for mye. Til lags åt alle kan ingen gjera.Vi bygger reformen fra kommunene, ikke som Fremskrittspartietpåstår at vi gjør, ovenfra og ned. FokusetFremskrittspartiet har, er at vi tar pengene fra spesialisthelsetjenesten.Ja, vi omfordeler og behandler på rett sted.4,2 mrd. kr er det vi snakker om – det er 5 pst. av basisbevilgningenetil sykehusene – og veldig mye av det skaltilbakebetales om ikke kommunene lykkes. Eksemplet representantenHelseth viste til fra denne talerstolen, er typisknår det gjelder tilbakebetaling og utskrivningsklarepasienter. De hadde 8 000 kr å betale inn.Den sammenligningen som ble gjort med Nav, er hellerikke reell. Vi etablerer ingen nye institusjoner. Reformenskal innføres gradvis, og vi har ingen sammenslåing avkommunale og statlige institusjoner. Vi har tro på at det erdet beste for kommunene, vi har tro på at det er det bestefor pasientene. Og ja: Jeg har vært i kontakt med mangekommuner og har besøkt mange kommuner som er absoluttklare. Og de er i gang. Jeg stoler på det jeg både hørerog ser, og det er ikke bare Oslo vi har sett. Rett behandlingpå rett sted til rett tid, det er det vi egentlig snakkerom her.

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4683Jon Georg Dale (FrP) [14:32:35]: Til liks med representantenGeir-Ketil Hansen skal eg også snakke omFramstegspartiet sin utmerkte helsepolitikk. Det er jo littspesielt å høyre representanten Hansen etterlyse budsjettmidlartil helseføretaka gjennom statsbudsjettbehandlinganår ein samstundes veit at Geir-Ketil Hansen og alle hanspartikollegaer i SV – og elles i regjeringa – stemmer imotkvar gong vi kjem med nye forslag. Geir-Ketil Hansen skalfå rikeleg anledning allereie førstkommande fredag til åstemme for auka løyvingar til helseføretaka. Eg tippar atvi ikkje ser den same høge sigarføringa frå SV då.Det er jo slik at Framstegspartiet brukar pengar påskattelette, det er vi veldig stolte av. Men samtidig har viløyvd fleire milliardar kroner meir til helseføretaka i detopphavlege statsbudsjettet for 2011. Men det er ikkje nok,for helseføretaka har også store organisatoriske utfordringar,som vi har vore inne på tidlegare. Det vert stadig fleirebyråkratar – 17 000 byråkratar i helseføretaka, 14 000pasientsenger og 8 500 legar. I helseføretaka er det dobbeltså høg byråkratfaktor som legefaktor. Då kan gjerneGeir-Ketil Hansen vere svært fornøgd med helsetenestene,men eit eller anna er på ville vegar.Når ein då veit at også fleire av desse byråkratane – fleireenn 10 000 – jobbar med heilt andre ting enn pasientbehandling,berre understrekar det poenget. Her er detenorme organisatoriske utfordringar, som SV og regjeringspartiaglatt hoppar bukk over, og ein fortset med åmarme på det same dei har gjort heile tida, nemleg at det erkontroll på helsetenestene. Men kvifor ser vi då unntakstilstandenved OUS? Kvifor ser vi at legar på anestesieni Bergen åtvarar? Kvifor ser vi kampen om lokalsjukehusa?Kvifor ser vi oppslag etter oppslag om feilbehandlingav pasientar, om det faktisk var kontroll der ute? Ja, Geir-Ketil Hansen veit betre enn det han gir uttrykk for på talarstolenher om tilstanden i norsk helsevesen. Det er ingengrunn til å rosemåle meir enn det regjeringspartia allereiehar gjort.Så er det fornøyeleg å høyre Per Olaf Lundteigen snakkeom definisjonen av lokalsjukehus. Han legg seg jo påein heilt annan definisjon enn det Senterpartiet kjem til åstemme for i dag, for han legg seg på Framstegspartiet ogLegeforeningen sin definisjon av innhaldet i lokalsjukehusa.Per Olaf Lundteigen var ikkje i salen då vi foresloå stoppe omstillingsprosessane, trass i at han var etterlystfrå talarstolen. Då stod slaget – det står igjen i dag, omdefinisjonen av minstekrav til eit lokalsjukehus. Då kangjerne Per Olaf Lundteigen og Senterpartiet late som deier einige med Framstegspartiet og Legeforeningen i definisjonen,men når ein kjem til votering seinare i dag, viserdei den haldninga dei eigentleg står for.Gunvor Eldegard (A) [14:35:47]: Dette er ein viktigdag for folk i landet vårt. Om du er sjuk, skal du få rett behandlingpå rett stad til rett tid. Det er det Samhandlingsreformadreiar seg om. Me veit at mange pasientar oppleverat tenestene ikkje samhandlar godt nok. Det gjeld bådeinnan sjukehus og mellom sjukehus og kommunehelseteneste.Enkelte pasientar som i dag får behandling eller erutskrivingsklare frå sjukehus, kan faktisk få like god ellerbetre behandling og omsorg i eigen kommune. Da bør deifå det.Det siste året har me satsa mykje på å behandla sjukdom.Det er bra. Men me må verta flinkare til å førebyggja.Ifølgje WHO kan 80 pst. av hjarteinfarkt, 90 pst. av diabetesog 30 pst. av tilfella av kreft førebyggjast eller utsetjastmed endringar i kosthald, fysisk aktivitet og røykjevanar.Det skal løna seg å førebyggja sjukdom i forkant i stadenfor å reparera i etterkant. Derfor skal me satsa meir på åunngå at folk vert sjuke, og sørgja for at det løner seg forkommunar og sjukehus å samarbeida.I mange år har eg jobba for noko som er kalla helsestasjonfor eldre i Ski. Det har resultert i ein seniorkontakt,som eg personleg ønskjer å utvida enda meir. Der skal deieldre få tilbod om heimebesøk det året dei fyller 75 år,med formål om bl.a. praktiske tilretteleggingar – kanskjesmå ting som gjer kvardagen enklare for dei. I tilleggkunne me kanskje avdekkja einsemd. For me veit at veldigmange eldre sit mykje aleine. Det er god førebyggingå sørgja for å få desse ut av huset og i saman med andre.Andre ting kan vera f.eks. matlagingskurs for eldre menn,for me veit at rett kosthald er utruleg bra for førebygging.Det er det det handlar om: Me må hindra at folk vert sjukeav sjukdommar som faktisk kan førebyggjast. No er detfaktisk eit incitament for kommunane å førebyggja, og deter noko av det viktigaste med vedtaket i dag.For å få til denne reforma treng me lokalmedisinskesenter. Førebels er det berre tolv i landet, men sju er underplanlegging. Kommunane er òg nøydde til å samarbeidafor å få til samhandlinga.I Follo meiner eg at me må utvikla eit felles lokalt medisinsksenter. Ski sjukehus er ei naturleg plassering av eitsånt senter. Der har me plass, og frå før har me legevakt,poliklinikk og palliativ avdeling der, så moglegheitene forå få eit veldig godt lokalt medisinsk senter er verkeleg tilstades.Heilt til slutt: Eg er òg glad for den gode løysinga somme har funne for Lærdal sjukehus.Robert Eriksson (FrP) [14:38:55]: Det har vært interessantå følge dagens debatt. Mye har vært sagt, men lameg aller først få lov til å uttrykke min bekymring for detvedtaket stortingsflertallet er i ferd med å gjennomføre.Vi har et helsevesen som etter mitt skjønn i dag er uteav kontroll, og som er preget av kaos. Senere dagers medieoppslag,ikke bare de siste dagene, men faktisk det sisteåret, har vist den ene saken etter den andre som har indikerthvilken krise som er i helsevesenet. Mye av den krisenskyldes faktisk pengespørsmål. Da er svaret fra regjeringenat man nok engang skal starte en stor reform med åbegynne i feil ende ved å skru ned enda mer penger, somgjør at man øker kaoset og usikkerheten enda mer. Hvemblir da de store taperne? Jo, det er helt klart pasientene.Det vil føre til store utfordringer og problemer.Ta f.eks. mitt eget fylke, Nord-Trøndelag. Det er jo fristendeå spørre statsråden og flertallet i denne salen hvordanman har tenkt at Namsskogan kommune, med 920 innbyggere,skal kunne bygge opp et fullverdig og godt helsetilbudfra 1. januar 2012, og hvordan man har tenkt at Lier-

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4684 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenne kommune, med sine 1 400 innbyggere, skal klare detsamme, når man ikke har klart å begynne nedenfra, nemligmed å bygge opp kompetansen og ressursene i kommunene.Det bare beviser at man har startet i feil ende, ogat problemene vil eskalere.Hvordan har utviklingen vært siden denne regjeringenovertok? Jo, vi har fått 70 000 flere som står i kø. Det erdet resultatet helseministeren kan slå i bordet med: 70 000mennesker som ikke får den behandlingen de skulle hatt,kjapt nok. Vi har også registrert i senere tid at folk som ersyke, som har blitt tatt prøver av, og prøvene er blitt sendtut til sykehusene, selv må purre på for å få svar på dem,fordi man har mistet dem på sykehusene, ikke har kontrollover hvor de er, fordi man ikke har kapasitet. Den kapasitetenønsker den sittende regjeringen å bygge ned endamer, så man skal få enda større kaos.Jeg bare registrerer at man må være ressurssterk ogfrisk hvis man skal være syk i de rød-grønnes helsevesen.Så har jeg helt avslutningsvis lyst til å vie representantenGeir-Ketil Hansen noen få ord. Han snakker om atFremskrittspartiet har valgt skattelette. Nei, Fremskrittspartiethar valgt en bedre helsepolitikk. Jeg registrerer atde rød-grønne og SV har valgt en helsepolitikk som byggerpå forskjellsbehandling, der direktøren med høy lønnskal få muligheten til å kjøpe seg private helsetjenester,mens den vanlige arbeideren blir stående igjen i den rødgrønnehelsepolitiske køen.Tore Hagebakken (A) [14:42:11]: Først skal jeg prøveå svare på spørsmålet fra Bent Høie om gjennomføringav rettighetsfesting av BPA for brukere med særlig storebehov. Det står jo i anmodningsforslaget at regjeringa skalkomme raskt tilbake til Stortinget med et forslag. Med«raskt» ønsker vi jo det raskest mulig, men i hvert fall iløpet av vårhalvåret 2012. Hvis vi da ser for oss normaltid, for å bruke det uttrykket, fra Stortinget fatter vedtakettil rettigheten iverksettes, så er jeg vel veldig nær ved åsvare ja på spørsmålet fra Bent Høie, som bruker uttrykket«i løpet av 2012». Jeg tror jeg vil ordlegge meg slik.Så må jeg si at det er en svartmaling, jeg vil nærmestsi uten like, fra Fremskrittspartiet. Skal vi klare å få dettetil på en god måte, er det viktig at vi også evner å inspirereherfra. Dessuten: I folkehelsesammeheng er svartmalingrett og slett halvfarlig. En må ta med seg det også. NårNesvik her framme framfører det jeg nærmest vil kalle enarie av svartmaling, synes jeg det går over alle grenser.Men det jeg faktisk er mest indignert over, er denne mistillitenoverfor kommunesektoren, for det er faktisk det myehandler om. Når en ser hvor dyktige kommunene er, seralle de flotte prosjektene rundt omkring og hører hva somblir sagt her inne, står det i grell kontrast til hverandre.Det står i grell kontrast til hverandre – så mye godt arbeidsom skjer der ute.Jeg synes også jeg hører mistillit knyttet til legestandensom nå skal begynne å ta helt andre hensyn og brukefaget sitt i forhold til når en skal legges inn på sykehuset.Jeg tror dere kan ta det litt med ro. – Ikke du da, president,men de jeg nå egentlig omtaler. – Så det var det.Så vil jeg også legge til at jeg ennå ikke har hørt eneneste kommune som klager på at en føler seg overkjørtav staten i forbindelse med denne reformen. En prater omat det er ovenfra og ned, ovenfra og ned. Det har blitt etmantra i dag. Men det er jo sagt fra flere av oss at det ermange gode prosjekter rundt omkring i landet som har inspirertfram denne Samhandlingsreformen, og slik er detfaktisk. Det kommunene nå venter på, er å få klarhet i hvaslags virkemidler staten stiller opp med osv., og hvordanlovverket blir, og det vedtar vi i dag. Så nå er vi i gang. Ogsjøl om vi da har forskriftshjemler, er det i dag politikkenvedtas.Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:45:27]:Jeg skal svare representanten Høybråten på spørsmålet omverdighetsgarantien. Som veldig godt kjent er også rettentil et verdig tjenestetilbud tatt inn i pasientrettighetsloven.Plikten for kommunene til å tilby dette er tatt inn i den nyekommunale helse- og omsorgsloven. Forskriften er megetdetaljert, noe som er vel kjent – også for Høybråten – ogpresiserer rettighetene som eldre har. Det gir også en prioriteringav innsatsen i forhold til eldre. Jeg går ikke igjennomalle detaljene som ligger i forskriften, for det er velkjent. Men det gir en enklere klagebehandling for eldrehvis de ikke får det tilbudet de skal ha, og det skal ikkevære noen tvil om at regjeringen jobber hardt for å skapeet bedre tjenestetilbud til eldre.Så til den store bekymringen for landets kommuner:Da må jeg bare si at i april hadde Kommunal Rapport enundersøkelse i norske kommuner. Det viste seg der at åtteav ti ordførere var for reformen, og et flertall støttet ogsåat kommunene skulle ha et større ansvar for innbyggerneshelse. Jeg må si at når jeg hører på Fremskrittspartiet,er jeg glad for at Fremskrittspartiet ikke har ansvar forhelsepolitikken i Norge, for da hadde vi ikke hatt evne tilforandring og fornying av helsetilbudet, enten det gjeldersykehusene og deres oppgaver – hva de kan gjøre – ellerandre ting.Norge er et av de landene som bruker mest penger påhelse. Vi har flest leger per innbygger. Hadde f.eks. representantenEriksson hørt etter, så hadde han fått med segmange ting som han stusset på i innlegget sitt.Folk står kortere tid i kø nå. Jeg er enig i at mange ståri kø, men spørsmålet er jo ikke hvor mange som står i kø.Det er hvor lenge de står i kø, som er det alvorlige. Hvisfolk venter for lenge, er det helt klart at det går ut overlivskvalitet. Det kan gå ut over helse, og det kan gå ut overevnen til å arbeide. Derfor er det viktig å få ventetidenned.Så er det jeg sier, ikke en unnskyldning for de tilfelleneav feilbehandling som vi har sett i det siste.De er tvert imot en påminning om hvor viktig det harvært – som jeg har vært veldig opptatt av – å ta etkrafttak for pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten.Så har jeg bare lyst til å si til Sonja Sjøli at jeg erveldig opptatt av at vi skal ha en trygg og forsvarligjordmortjeneste. Særlig er kortere liggetid på sykehuseneviktig i denne forbindelse. Det følger vi opp, både medretningslinjer og annet.

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4685Dagfinn Høybråten (KrF) [14:48:52]: Jeg takker forat statsråden kommenterte mitt spørsmål. Men det var dethun gjorde, hun svarte ikke på det. Mitt spørsmål var hvorforregjeringen i proposisjonen og regjeringspartiene i innstillingenikke kunne ta inn en formulering vi var enige omi forhandlingene om verdighetsgarantien, nemlig at eldresrettstilstand styrkes.Jeg er nødt til å gjøre noe uvanlig, og det er å avslørehva som har foregått i forhandlingene. Denne sakenser jeg så alvorlig at jeg ønsker å gjøre det. Vi forhandletom verdighetsgarantien, og regjeringen ønsket å føre inni avtalen den formuleringen de har brukt i proposisjonen,nemlig at verdighetsgarantien kan allerede innfortolkes igjeldende rett. Det ble avvist i forhandlingene. Likevel tarman det inn i høringsutkastet, og man tar det inn i lovproposisjonen– i stedet for den formuleringen man var enigeom.Dette er jo ikke noe vi tar opp bare fordi vi vil krangle.Vi er opptatt av at verdighetsgarantien reelt sett skal væreen brekkstang for å styrke eldres rettigheter i dette landet,slik Det norske Arbeiderparti lovet velgerne i 2009 med etskriftlig brev fra statsministeren til alle landets pensjonister.I stedet opplever vi at regjeringen går rundt og tilbakeigjen til en formulering som var forkastet i forhandlingene.Jeg sier dette til skrekk og advarsel for alle som i framtidenvil forhandle med denne regjeringen. Slik er vi blittbehandlet!Presidenten: Da er neste taler representanten KjerstiToppe, som er en av fem saksordførere.I og med at vi behandler fem saker samtidig, er detsånn etter Stortingets forretningsorden at saksordførere ogstatsråd ikke har den begrensning som gjør at en ikke kanfå ordet mer enn to ganger pluss en gang til et kort innlegg.Jeg minner da om at representanten Toppe er saksordførerfor spørsmål knyttet til tiltak for å styrke kapasitetenog kvaliteten i den kommunale jordmortjenesten.Toppe, vær så god.Kjersti Toppe (Sp) [14:51:19]: I debatten har fleireteke opp at Samhandlingsreforma blir hasteinnført. Eg ønskjerå presisera at det ikkje stemmer. Det vi planlegg for,finst det mange gode erfaringar med allereie. I mange århar vi eigentleg hatt pilotprosjekt. Det er nettopp desseeksempla som legg grunnlaget for dei endringane som skalskje på sikt, i samband med Samhandlingsreforma.Samanlikninga med fastlegereforma meiner eg hellerikkje er heilt reell. Dette galdt ei yrkesgruppe, ikkje eiheil helseteneste. Samhandlingsreforma blir gradvis innført,slik saka ligg i dag. For eksempel er det krav om athjelp straks skal bli innført i løpet av ein treårsperiode,dvs. at vi skal hauste erfaringar undervegs.Kommunal medfinansiering er òg betydeleg avgrensa iforhold til det som opphavleg låg i planen, og først seinareskal denne eventuelt utvidast til andre medisinske område.Opposisjonen hevdar at kommunal medfinansiering avmedisinsk innlegging er aldersdiskriminering. Eg vil taavstand frå ein sånn påstand. Eg vil på ein måte rettadet tilbake igjen til at det er å spela på folk sin redselfor ikkje å få best mogleg behandling når ein trengdet.For kva er er det verste som kan skje dersom innleggingspraksisenikkje blir endra? Kva er det verste som kanskje for kommunen? Jo, det er jo at innleggingsfrekvensenblir den same. Det betyr at kommunen ikkje sparer pengar.Men ei ekstra økonomisk belasting skal det jo ikkje bli.Poenget er nettopp det som representanten Are Helsethtok opp i eit tidlegare innlegg: Det er ikkje rådmennenesom legg inn på sjukehus. Det er det legane som framleisskal gjera, og då er det faglege vurderingar som skalleggjast til grunn.I dag er det sånn at legar ikkje har eit kommunalt tilbodå leggja inn i. Det er det vi skal oppretta, og det skalvera kjende problemstillingar, kjende behandlingsrutinarog ikkje berre uerfarte tilstandar. Vi har særleg gode erfaringarmed kommunale tilbod òg i dag, der pasientarkan koma etter innlegging, f.eks. ved Søbstad sykehjemi Trondheim, som har fantastiske resultat, og der vi serraskare rehabilitering. Endåtil har det vist seg at det blirfærre dødsfall når pasientane får eit sånt tilbod etter ei innlegging.På Stjørdal lokalmedisinske senter, som vi var påbesøk hos, fortalte dei at pasientar prøvde å bestilla plasspå det senteret etter at dei hadde vore innlagde i sjukehus,fordi det hadde så godt ry på seg.Heilt til slutt: Det er jo ikkje sånn at eldre pasientar hargodt av å bli innlagde på sjukehus. Det er ei stor feiloppfatning.Eldre pasientar har veldig godt av å bli behandlamest mogleg i nærleiken av der dei bur.Presidenten: Neste taler er representanten Geir-KetilHansen, som til tross for at han har hatt ordet to gangertidligere i debatten, får 3 minutters taletid, fordi han erordfører for sak nr. 3, om folkehelseloven.Geir-Ketil Hansen (SV) [14:54:33]: Jeg ble stilt et direktespørsmål tidligere i debatten av representanten PerArne Olsen om BPA, om når vi forutsatte at dette komtilbake til Stortinget.Når det gjelder BPA, er det jo formulert veldig tydeligi det som blir vedtatt i dag, at man skal komme raskttilbake til Stortinget med lovforslaget om BPA. Da forutsettervi at det skjer raskt, og 2012 er naturlig å forventedet tilbake, til kommuneproposisjonen om nødvendig.Så har jeg fått noen kommentarer tilbake fra Fremskrittspartieti forhold til min påstand om at Fremskrittspartietprioriterer skattelette foran helse. De kommentarenetilbake har jo vært som forventet: Ja takk, begge deler.Men med prioritering går ikke det; noen ting må kommeførst. Min påstand er, hvis man leser budsjettforslaget fraFremskrittspartiet, at de har satt skattelette først.Så helt til slutt: Som saksordfører var det ett område jegikke omtalte i mitt innlegg – bare noen få ord om det. Det erforholdet til den samiske befolkningen. Det ble jo omtalt iforbindelse med loven, og det har også vært ført drøftingermellom Sametinget og Helse- og omsorgsdepartementet iforkant om disse formuleringene. Helse- og omsorgskomiteenunderstreket da også i forslaget til lov om folkehelseat Norge har en særlig forpliktelse til å sikre helsetjenester

4686 14. juni – Representantforslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om opprettelse av 2011en hjertebro til Danmark for ablasjonspasientertilpasset den samiske befolknings behov – det er ikke enenstemmig komité, Fremskrittspartiet er ikke med på denkomitémerknaden – og videre at kommuner med samiskbefolkning også i sine oversikter over helsetilstanden ogpåvirkningsfaktorer – som alle kommunene får – vil «vurdereom det er spesielle utfordringer både når det gjelderå forbedre helse og påvirkningsfaktorer for den samiskebefolkningen». Det kom også fram under høringen at manper nå ikke gjennom forskning kan konstatere om det erforskjeller i helsetilstanden mellom norsk og samisk befolkning.Det synes undertegnede var spesielt interessant,og jeg forutsetter at departementet vil og oppfordrer departementettil å gå videre nettopp på det området. For deter viktig for oss når vi skal utforme politikk i forhold tilsamisk befolkning, om man kan få synliggjort om det erforskjeller, om det er ekstra tiltak man bør sette inn.Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har hattordet to ganger tidligere i debatten og får i denne omgangordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.Laila Dåvøy (KrF) [14:57:32]: Jeg skal avslutte medå være litt glad i dag, jeg. Det går på BPA-ordningen, somvi har kjempet for i mange år. FFO la frem et nyhetsbrevfor bare få dager siden, hvor de også var svært glad fordiregjeringen nå var blitt pålagt, som de sa, å utarbeide etforslag om å lovfeste retten til å velge BPA.Jeg vil jo si at det påhviler statsråden og regjeringen etsterkt ansvar nå å gjennomføre det som Stortinget én gangvedtok for lenge siden, i 2005, og som nå er blitt bekrefteti Stortinget. Jeg er veldig glad for de helt klare uttalelsenebåde fra Arbeiderpartiet og SV her om at BPA-ordningenkommer, og jeg oppfattet jo også statsråden slik, selv omikke tidsaspektet er vedtatt.Jeg vil be statsråden: Vi skulle hatt det på plass i 2012,men jeg merker meg at det kommer i alle fall i 2012.Erlend Wiborg (FrP) [14:58:44]: Jeg vil også takkefor en god debatt, men det er et par ting jeg ønsker åkommentere.Representanten Tore Hagebakken la mye vekt på athan mener at Fremskrittspartiet har mistro til kommunene,og at vi svartmaler situasjonen. Men det Fremskrittspartiethar gjort i denne debatten, er jo faktisk å poengterede harde fakta, som at sykehuskøene har økt med 20 000hvert eneste år under denne regjeringen, til totalt nesten280 000. Vi har poengtert flere av manglene og utfordringenevi står overfor, da vi ønsker å løse dem. Vi har poengtertat det har vært en stor usikkerhet ute i befolkningenrundt lokalsykehusene. Dette er jo ikke å svartmalesituasjonen. Dette er å konstatere fakta, og det er da viktigat vi må kunne ta tak i de utfordringene vi fortsatt harinnenfor Helse-Norge, for å få løst dem.Som jeg sa tidligere i dag, ser vi at den medisinen somhar blitt gitt gjennom mange år, ikke virker. Vi registrererat den medisinen dagens regjering har tatt i bruk, ikke virker.Da er det jo underlig at mens sykehuskøene øker,benytter vi oss ikke av alle de gode kreftene, også de private.Det er også underlig at man ofte skyver ansvaret overpå kommunene. Jeg har stor tiltro til at kommunene ønskerdet beste for sine innbyggere. Det handler også om atvi må kunne gi lokalpolitikerne muligheten og ikke minstøkonomien for å få dette til.Så må jeg også si at det er et paradoks når man på nyhetenekan høre at i Polen holder det med 8 mil til nærmestesykehus, mens i Norge skal det være 15. Det er etparadoks.Avslutningsvis: Representanten Geir-Ketil Hansen varpå nytt opptatt av Fremskrittspartiets politikk og skattelette.Han satte også skattelette opp mot en god helsepolitikk,som om de to områdene var de eneste i statsbudsjettet.Det hadde vært fristende å stille et spørsmål tilSosialistisk Venstreparti, om all skattelette betyr dårligerehelse. For jeg registrerer også at regjeringen, som Geir-Ketil Hansens parti er en del av, gladelig gir skattelette tilsine støttespillere.Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakenenr. 1–5.(Votering, se sidene 4745, 4777 og 4782)S a k n r . 6 [15:01:17]Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringeri legemiddelloven (Innst. 366 L (2010–2011), jf. Prop.107 L (2010–2011))Presidenten: Ingen har bedt om ordet.(Votering, se side 4783)S a k n r . 7 [15:01:32]Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om endringari statsbudsjettet for 2011 under Helse- og omsorgsdepartementet(som følgje av takstoppgjera for legar, psykologarog fysioterapeutar) (Innst. 421 S (2010–2011), jf.Prop. 129 S (2010–2011))Presidenten: Ingen har bedt om ordet.(Votering, se side 4784)S a k n r . 8 [15:01:49]Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslagfra Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjos og JonJæger Gåsvatn om opprettelse av en hjertebro til Danmarkfor ablasjonspasienter (Innst. 419 S (2010–2011), jf.Dokument 8:131 S (2010–2011))Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteenvil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert partiog inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

201114. juni – Representantforslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om opprettelse aven hjertebro til Danmark for ablasjonspasienterVidere vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskiftepå inntil tre replikker med svar etter innleggfra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlistenutover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.– Det anses vedtatt.Wenche Olsen (A) [15:02:58] (ordfører for saken):Saken vi behandler i dag, gjelder et forslag fra Fremskrittspartietom å opprette en hjertebro til Danmark for ablasjonspasienter,og at arbeidet med å bygge opp kapasitetenved Feiringklinikken intensiveres.Forslagsstillerne begrunner sine forslag med lange ventetiderpå behandling av pasienter med hjerteflimmer. Forslagsstillernehevder at det vil ta lang tid å bygge opp tilbudeti Norge, og at man på bakgrunn av det må oppretteen hjertebro til Danmark.Hjerteflimmer gir redusert livskvalitet for dem som erplaget med det, og kan medføre hjerneslag. Derfor er detviktig at vi har gode tiltak til denne økende pasientgruppen.Helsedirektoratet anslår at 4 pst. av dem som har hjerteflimmer,bør ha ablasjonsbehandling som hovedtiltak.Helseministeren har i lengre tid hatt fokus på dennesaken, og har i brev til de regionale helseforetakene i juni2010 pålagt dem å utvide tilbudet til denne pasientgruppen.Helsedirektoratet har anbefalt en frist på seks månederfor de pasienter som er vurdert til å ha behov for behandling.Det er en anbefaling, og det skal selvsagt gjøresen individuell vurdering som kan medføre at pasienten utfra forsvarlighetshensyn skal behandles raskere. Departementethar vurdert at selv om de regionale helseforetakenehar utarbeidet planer for å øke kapasiteten, vil det i enmellomperiode være for dårlig kapasitet i det offentligehelsevesenet.Helseministeren har derfor i brev til de regionale helseforetakene,høsten 2010, vært tydelig på at om helseforetakeneikke har kapasitet til å tilby behandling i eget helseforetak,skal de sørge for at pasienten gjennom avtalermed andre tjenesteleverandører får tilbud om behandling,slik at forsvarlighetskravet ivaretas.Helseministeren har også vært tydelig på at alle pasientermed behov for ablasjon skal vurderes i forhold til prioriteringsforskriftenog forsvarligshetskravet. Helseforetakenehar i oppdragsdokumentet blitt pålagt å rapportere pådette arbeidet, og rapportene vil bli gjennomgått og fulgtopp i rapporteringsmøtene med de regionale helseforetakenenå i juni.Vi vet at flere av helseforetakene har økt sin kapasitetpå ablasjonsbehandling. Helse Sør-Øst har inngått en avtalemed Feiringklinikken, og vi vet at andre helseregionervurderer å gjøre det samme.Det er alvorlig når pasienter med store plager og risikomå vente utover anbefalt frist. Derfor er jeg fornøyd med athelseministeren i sitt brev til komiteen understreker at omhelseforetakene ikke sørger for et tilfredsstillende tilbudtil de pasienter som trenger ablasjonsbehandling, vil ministerenfølge det opp særskilt overfor det enkelte foretak.4687A k h t a r C h a u d h r y hadde her overtatt presidentplassen.Per Arne Olsen (FrP) [15:06:05]: Det er lange ventetiderknyttet til behandling av pasienter med hjerteflimmeri Norge.Det er faktisk slik at 70 000 nordmenn har hjerteflimmer.Dette hevdes å være den største årsaken til akuttesykehusinnleggelser, og det kan være skyld i så mye somopptil 3 000 hjerneslag i året. Det er estimert at antalletvil vokse med ca. 10 000 årlig.Pasienter med hjerteflimmer opplever i dag opptil 2–3års ventetid for såkalt ablasjonsbehandling i alle helseregionene,dog med visse forskjeller regionalt. Selv om deter svært viktig å bygge opp tilstrekkelig kapasitet i Norgeknyttet til denne pasientgruppen, har dette tatt veldig langtid, og det vil fortsatt ta en del tid.Feiringklinikken må i den anledning berømmes forderes nitide kamp for å etablere og utvikle et ablasjonsmiljøi Norge, noe vi nå ser fruktene av. Dagens helseministerskal også ha ros for å ha forsøkt å rydde opp ettertidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssens lovnader iså måte.Men fordi det tar tid å bygge opp kompetanse og kapasiteti Norge, har altså helseministeren og de rød-grønnei dag en unik mulighet. De har valget mellom å sija til en hjertebro og å la syke mennesker betale prisenfor en sen oppbygging i Norge og dermed la dem fortsattvente årevis i kø, ofte med plager og ikke minst medsykmeldingsperioder.Det er nettopp derfor det bør etableres en hjertebro tilDanmark som sørger for at de pasientene som lider av hjerteflimmer,og som kan opereres – altså hvor ablasjonsbehandlingenhar effekt – får behandling så raskt som muligog kommer tilbake til et normalt virke.Det er altså prisverdig nok innført en såkalt ventetidsgarantipå seks måneder for denne pasientgruppen, mendet er stor grunn til bekymring om hvorvidt denne tidsfristenoverholdes, sett i lys av den manglende kapasitetenog det etterslepet vi har i helsevesenet. Det skal i denanledning fremholdes at fra medisinsk hold pekes det påat tilfanget forventes å øke; omfanget kan kanskje til ogmed fordobles i løpet av de neste ti år når det gjelderhjerteflimmerproblematikk.Det er påvist en rekke ventelistebrudd, og det er slått ettertrykkeligfast at de regionale helseforetakene ikke oppfyllersitt sørge-for-ansvar. I den anledning vil jeg også fålov å fremheve at jeg har spurt statsråden to ganger – uten åha fått noe fullgodt svar – om fristbruddet oppstår når manpasserer seksmånedersgrensen, eller når helseforetaket serat de ikke vil klare det innen seksmånedersfristen.Dette spørsmålet er, slik jeg ser det, også av moralskkarakter. Når man ser at det er svært sannsynlig at fristeneer brutt, eller vil bli brutt, og behandlingen er langt fram itid før vi konstaterer at enkeltpasienter trenger et annet tilbud,og når vi vet hva dette kan bety av helsekonsekvenserfor den enkelte, er det på det tidspunktet man vet at manikke vil klare fristen, at det er naturlig å gi et annet tilbud.Skal vi ta et ansvar allerede nå og etablere et tilbud

4688 14. juni – Representantforslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om opprettelse av 2011en hjertebro til Danmark for ablasjonspasientersom gjør at pasientene får et raskt tilbud, siden vi alleredenå vet at fristen ikke kan overholdes for alle dem somallerede har stått i kø?HjerteCenter Varde i Danmark hadde et betydelig antallnorske pasienter i 2010. Finansieringen knyttet til dissepasientene har i all hovedsak skjedd gjennom helseforsikringerog privat betaling fra pasientenes side. Faktisk erdet bare én eller to av de flere hundre som har latt segoperere der, som har fått dekket kostnaden av det offentlige.Og det er skammelig. Dette er med på å underbyggeet klasseskille i det norske helsevesenet som Fremskrittspartietikke ønsker. Vi mener det derfor må vurderes enrefusjonsordning for de fristbruddpasienter som alleredehar betalt av egen lomme eller med helseforsikring for åfå operasjonen innen den fristen de burde hatt den.Jeg var selv til stede på en slik operasjon i Danmarkfor ikke så lenge siden. Det var imponerende å se. Jeg harselv deltatt på opptil flere hjerteoperasjoner, men på defleste av dem har jeg vært pasienten selv. Denne gangenfikk jeg lov til å se på og fikk med meg mer, og jeg varsom sagt dypt imponert.Jeg rekker ikke å gå noe dypere inn i dette, annet ennå fremme de forslag som er referert i saken, og anser demsom fremmet.Presidenten: Representanten Per Arne Olsen har tattopp de forslagene han refererte til.Sonja Irene Sjøli (H) [15:11:27]: Det er iallfall enighetom at kapasiteten for ablasjonsbehandling i Norge erfor lav, og at dette tilbudet må bygges opp. Og som helseministerensa fra denne talerstolen i vår, tar det tid å byggeopp dette tilbudet, og det må investeres i dyrt medisinskutstyr, samtidig som det tar tid – opptil tre år, mener jeghun sa – å trene opp hjertespesialister i ablasjonsmetoden.Helseministeren har vært tydelig på at pasienten ikke skalvente mer enn seks måneder, men det er jo svært mangesom gjør det.Feiringklinikken har større kapasitet enn det de kan utnyttei dag. De sier at de kan doble sin kapasitet i løpetav noen få måneder – altså til over 400 – uten å benyttenorske leger, fordi de har avtale med utenlandske hjertespesialister.Og de har også det beste medisinske utstyretsom er å oppdrive på dette området. Da er det helt ubegripeligfor meg at kapasiteten ved Feiringklinikken ikkeblir benyttet fullt ut.Statsråden sa også i et svar til meg i Stortinget tidligerei år at alle de regionale helseforetakene nå holder på medå bygge opp sin kapasitet. Hun sa videre at Feiringklinikkener et veldig godt supplement som Helse Sør-Øst nåbenytter seg av fordi de har for lav kapasitet, som det tartid å bygge opp, og at de andre regionale helseforetakeneogså ville vurdere dette.Feiringklinikken har bidratt til å utvikle det norske helsetilbudetinnen hjertebehandling i over 20 år, og det gjordede for over 20 år siden fordi det ikke var noe godttilbud i det offentlige. Det er et paradoks for meg at fristbruddpasienterinnen ablasjonsbehandling nå blir sendttil et kommersielt sykehus i Danmark fremfor at mankan utnytte den kapasiteten som er ved den pasienteideFeiringklinikken. Jeg forstår det rett og slett ikke.Høyre mener at tilbudet ved Feiringklinikken ikke bareskal være et supplement når det passer det offentlige, menat det skal regnes med og være en del av det totale tilbudetinnen hjertebehandling i Norge, f.eks. ablasjon. Det harhelseministeren mulighet til å gjøre noe med. Jeg må jospørre: Hvorfor skal Helse Sør-Øst på Rikshospitalet utvidekapasiteten for ablasjonsbehandling og samtidig skviseut Feiringklinikken? For det er det som kommer til å skjenår de har bygd ut det – og jeg vil tro at Rikshospitalethar nok av utfordringer å stelle med for tiden. Iallfall sierde ansatte og tidligere direktør at tilbudet slik det er i dag,og de innstrammingene det er lagt opp til, vil gå ut overpasientbehandlingen. Men samtidig skal de da bygge oppet tilbud som faktisk finnes et annet sted i regionen.Så jeg har et konkret spørsmål til statsråden: Skal Rikshospitaletfortsette å bygge ut kapasiteten for ablasjonsbehandlingpå bekostning av Feiringklinikken? Eller vilstatsråden sørge for at tilbudet ved Feiringklinikken bliren del av det totale helsetilbudet og ikke bare som et supplement,som sagt, når det passer staten? Hvis dette svaretikke er positivt, vil regjeringspartienes, og spesielt Arbeiderpartiets,valfarting til Feiringklinikken og alle lovnaderom gull og grønne skoger – det er ikke måte på hvordande skal utnytte Feiringklinikken, og hvor bra det tilbudetskal bli – bli, som Ibsen sa, bare talemåter.Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:15:44]:Det er bra at vi får stadig nye behandlingsformer. Jeg eropptatt av at Norge skal være langt fremme når det gjelderå benytte ny kunnskap for å gi folk i landet vårt best muligmedisinsk behandling. Når det blir innført en ny type behandling,er det ofte krevende å ha nok kapasitet. Detteskal ikke hindre at pasienter med behov for denne behandlingenskal sikre seg tilbud i tråd med pasientrettigheterog faglige anbefalinger.Det er ca. 65 000 mennesker med hjerteflimmer iNorge. Ablasjonsbehandling vil være til hjelp for om lag4 pst. av disse. Helsedirektoratet tilrådde, med bakgrunni dette, tidsfrister for når pasienter bør få ablasjonsbehandling– seks måneder fra behandlingsindikasjon blirfastsatt.Det blir derfor et åpenbart behov for å øke kapasiteteni Norge betydelig. Jeg har fulgt dette opp ved å påleggede regionale helseforetakene å øke kapasiteten i brev av29. juni 2010.Helseforetakene er godt i gang med å bygge opp dennekapasiteten, men det tar selvsagt tid. Kapasitetsøkningenavhenger av større investeringer i utstyr, og ikke minst opplæringav personell, som også representanten Sjøli var innepå. Uansett må pasienten sikres i overgangsperioden fremtil tilstrekkelig kapasitet er på plass. Jeg har presisert overforde regionale helseforetakene at de uansett skal sørgefor at pasienter som har behov for slik behandling, tilbysdette. Det kan skje i eget helseforetak eller gjennom avtalermed andre tjenesteleverandører i Norge eller utlandet,slik at forsvarlighetskravet ivaretas. Jeg viser her til brevav 27. oktober i fjor.

201114. juni – Representantforslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om opprettelse aven hjertebro til Danmark for ablasjonspasienterLa meg være helt klar på at de regionale helseforetakeneskal sørge for at pasienten tilbys ablasjonsbehandlingnår dette anses som nødvendig helsehjelp. Slik behandlingskal tilbys innen et tidsrom som anses forsvarlig utfra en individuell helsefaglig vurdering, og i tråd med anbefalingerfra Helsedirektoratet. Alle pasienter med behovfor ablasjon skal vurderes etter prioriteringsforskriften ogforsvarlighetskravet. Det betyr at de regionale helseforetakenemå gå gjennom ventelistene sine. I årets oppdragsdokumentba jeg om rapport innen første tertial 2011. Detterapporteringsmøtet avholdes i dag, 14. juni. Her skal statusfor ablasjonsbehandlingen gjennomgås.Så til forslaget om hjertebro til Danmark.Stortinget har delegert ansvaret for å sørge for spesialisthelsetjenestertil de regionale helseforetakene. Det ermitt ansvar at dette blir fulgt opp. Regionale helseforetakskal prioritere økt behandlingskapasitet for denne pasientgruppen.Samtidig legger jeg til grunn at de løpendevurderer behovet for å kjøpe tilleggskapasitet fra andretjenesteytere. Fristbruddavtalen mellom HELFO Pasientformidlingog HjerteCenter Varde i Danmark gir god sikkerhetfor norske pasienter dersom det skulle oppstå fristbruddfremover. Jeg er kjent med at avtalen er lite benyttet.Både HELFO og helseforetakene arbeider for å gjøre tilbudetbedre kjent for pasienter og fagfolk. Det er etter minvurdering ikke behov for ytterligere tiltak i form av noenhjertebro til Danmark eller andre land.Forslagsstillerne ønsker min medvirkning til å øke kapasitetenved Feiringklinikken. Som jeg redegjorde for iStortingets spørretime 6. april i år, har Helse Sør-Øst inngåttavtale med Feiringklinikken om ablasjonsbehandling.Avtalen er begrenset til 200 behandlinger i 2011. Dissebehandlingene vil, ifølge Helse Sør-Øst, bidra til at tilbudetblir tilstrekkelig i foretakets opptaksområde. Jeg leggertil grunn at de andre regionale helseforetakene gjør entilsvarende vurdering av behovet for ablasjonsbehandlingog sørger for tilstrekkelig kapasitet.Som nevnt går vi gjennom status med de regionale helseforetakenei dag. Dersom det skulle vise seg at de regionalehelseforetakene ikke sørger for et tilfredsstillendetilbud til de pasienter som har behov for ablasjonsbehandling,vil dette bli fulgt opp særskilt overfor det aktuelleforetaket.Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.4689Per Arne Olsen (FrP) [15:20:17]: Avslutningen påstatsrådens innlegg var ikke spesielt oppløftende, synesjeg. Dessverre var det kanskje heller ikke overraskende.Det er riktig som statsråden sier, at det er «bare» for 4 pst.av dem som lider av hjerteflimmer, at ablasjon er en egnetbehandlingsform. Når statsråden selv sier at det er 65 000,og vi vet at det kanskje vil dobles i løpet av de nærmesteti årene, blir det likevel på ti års sikt et sted mellom 2 500og 5 000 mennesker i året. Dette er pasienter av kjøtt ogblod.Når vi også vet at HjerteCenter Varde og Feiringklinikkenikke blir benyttet, må mitt spørsmål bli: Hvorfor ønskerikke helseforetakene og statsråden å benytte den kapasitetensom er tilgjengelig både på Feiringklinikken ogHjerteCenter Varde, som kunne tatt imot to pasienter fraHELFO?Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:21:18]:Jeg er litt overrasket over at ikke representanten Olsen varfornøyd med slutten av mitt innlegg, for det var jo tvertimot veldig oppløftende.I dag går vi sammen med de regionale helseforetakenegjennom rapporten på hvor mange de kan behandle, hvormange de har behandlet, og hvor mange de har i kø. Detskal være helt klart at jeg mener alvor med å få gjennomførtden ventetidsgarantien som Helsedirektoratet har anbefalt,ikke lenger enn seks måneder, og kortere dersomdet er gitt en individuell vurdering av at det skal være slik.Så er det mulig at man skal utvide kapasiteten, f.eks.ved Feiringklinikken, hvis det er mulig. Men jeg oppfatterat Feiringklinikken blir brukt i større grad enn det tilbudeti Danmark blir brukt. Det er ikke noe mål i seg selvå opprette en hjertebro til Danmark, men det er et mål iseg selv at alle som kan ha nytte av ablasjonsbehandling,skal få det innenfor den fristen som de har krav på.Så vil jeg bare svare på en annen ting (presidentenklubber). – Men det fikk jeg da ikke.Sonja Irene Sjøli (H) [15:22:22]: Det er noe som ikkestemmer her. Nå sier statsråden at Helse Sør-Øst har inngåtten avtale om 200 pasienter ved Feiringklinikken, ogsier at det da er tilstrekkelig. Men for noen måneder sidensa statsråden at de måtte bygge ut fire nye operasjonsstuerved Rikshospitalet for å ta unna. Så her er det noesom ikke stemmer. Jeg spør statsråden enda en gang: Vilde fortsette å bygge ut kapasiteten ved Rikshospitalet, påbekostning av Feiringklinikken, eller vil statsråden sørgefor at tilbudet ved Feiringklinikken blir en del av planenfor det totale tilbudet om hjertebehandling i Norge?Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:23:15]:Jeg har ikke sagt at det nødvendigvis er tilstrekkelig, detsom er. Det vet jeg ikke før jeg kommer tilbake til kontoreti dag og får høre hvordan rapportene fra de ulikehelseforetakene er, og hvordan de er i mål med sinbehandling.For meg er det viktig at de pasientene som har behovfor ablasjonsbehandling, får det innenfor den fristen somer satt for dem. Så mener jeg faktisk at det er ganske vesentligat de regionale helseforetakene bygger opp dennekapasiteten. Vi trenger 1 400 behandlinger per i dag perår. Mange kan komme til å måtte ta disse behandlingeneog gjenta dem, så det kommer til å være et stortbehov.Jeg mener at når det gjelder Feiringklinikken og denavtalen som Helse Sør-Øst har vurdert at de har behov forå inngå med Feiringklinikken, må det også være opp tildem å vurdere om den avtalen skal utvides.Det skal understrekes at Feiringklinikken har gjort enkjempejobb når det gjelder hjertebehandling, i mange,mange år. De gjør det fremdeles, og de kommer til å gjøredet fortsatt.

4690 14. juni – Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv.2011Per Arne Olsen (FrP) [15:24:26]: Det var en ubenyttetreplikk, og siden statsråden ikke rakk å gi hele svaret tilmeg, tenkte jeg at jeg fikk trykke på knappen og gi henneden anledningen. Samtidig gir det også meg en anledningtil å understreke at jeg er selvfølgelig fornøyd med dendelen av statsrådens innlegg hvor hun sier at hun tar dettepå alvor og er på saken.Det jeg ikke er fornøyd med, er at hun ikke ser behovetfor å utnytte den kapasiteten som er på Feiring, ytterligere,og den kapasiteten som allerede er ved HjerteCenterVarde, som er godkjent av HELFO-instituttet, når vi vetat det er så mange pasienter som står og venter.I tillegg til det statsråden hadde på hjertet i forrige sak,kunne jeg godt tenke meg å få svar på én ting, og det erfølgende spørsmål: Den garantien på seks måneder, nårinntreffer den? Inntreffer den når man passerer seks måneder,eller inntreffer den når helseforetaket ser at de ikkevil klare det innen seks måneder?Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:25:30]: Ibrev av 27. oktober i fjor presiserte vi at alle helseforetakenemåtte gå igjennom sine ventelister, gjøre nye vurderingerpå pasientene og gi en behandlingsgaranti. Nårdatoen utløper, er fristen ute.Jeg har også vært veldig opptatt av at sykehusene måvære flinke til å varsle pasientene hvis de ikke klarer detinnen fristen for behandling, og gi veiledning om et alternativttilbud. Da kan det gjerne være Feiring eller Varde iDanmark, bare de får behandling innen den fristen som ersatt. Jeg opplever nå at Fremskrittspartiet vil sende noentil Danmark. Høyre vil bruke Feiring. For meg er det allerviktigste at pasientene får den behandlingen de skal ha,og at vi har tilstrekkelig kapasitet rundt om i landet innenden fristen pasientene skal ha den.Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.(Votering, se side 4784)S a k n r . 9 [15:26:38]Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatteogavgiftslovgivningen mv. (Innst. 430 L (2010–2011), jf.Prop. 116 LS (2010–2011))Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidentenforeslå at taletiden begrenses til 40 minutter ogfordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil5 minutter til medlemmer av regjeringen.Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning tilreplikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innleggfra medlemmer av regjeringen innenfor den fordeltetaletid.Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlistenutover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.– Det anses vedtatt.Thomas Breen (A) [15:27:27] (ordfører for saken):Siden Stortinget skal behandle revidert nasjonalbudsjett isin helhet på fredag, har jeg tenkt å holde dagens debattpå et saklig minimum.Når komiteen jobber med budsjettene, er det til tiderhektisk, og det er mange elementer som skal holdes styrpå, så jeg vil starte med å takke komiteen for et godtsamarbeid. Den takken må også deles med de ansatte påStortinget og i partigruppene.Jeg vil begynne med å si at det er en bred oppslutningom de forslag regjeringen har fremmet i revidert nasjonalbudsjettpå lovendringene. Jeg skal derfor i mitt innleggkun si litt om tre av de sakene som det har vært mestoppmerksomhet rundt.Den første saken er nok den som har fått mest plassi media, og som har vært diskutert flere ganger i dennesalen. Det handler om hvordan man skal offentliggjøreskattelistene. Regjeringen legger opp til en innstramningav praksisen man har hatt. Det nye systemet legger opp tilat alle nå kan søke i skattelistene ved å logge seg på IDportenminID. Når man kommer inn, kan man kun søke påett og ett enkeltnavn i skattelisten. Videre legger man opptil at media kan få en elektronisk kopi av hele skattelisten,såfremt de skriver under en avtale om at de ikke vil offentliggjørehele eller deler av listen, og at de heller ikkekan videreformidle den helt eller delvis på annen måte.Med dette søker man å ivareta den viktige funksjonenmedia har som samfunnskritisk aktør overfor både myndigheteneog samfunnsutviklingen. Forslaget legger ikkeopp til å begrense journalistikken i seg selv, men altsåmåten man sprer informasjonen på. Forslaget vil med detteogså hindre en utvikling av kommersialiseringen av skattelistenesom man har sett de siste årene. Det har værten utvikling som i stor grad har bidratt til et økt press påpersonvernet, som alle partier har sagt seg skeptiske til.Regjeringens forslag støttes av et flertall i komiteen,mens et varierende mindretall har forskjellige forslag somvil stramme ytterligere inn på dagens praksis.Den andre saken jeg vil knytte noen kommentarer til,er avskrivningsreglene for driftsmidler i industrianlegg.Dette var også noe som Norsk Industri vektla spesieltunder høringen komiteen har gjennomført. Det har gjennomtid vært en utvikling på dette området, både fordi manhar fått nye saldogrupper, slik at det i dag er ti forskjelligegrupper man kan klassifisere avskrivningene i, og fordiman gjennom nye måter å oppføre bygg og anlegg på stadigkommer borti utfordringer med hva som skal defineressom hva. Konsekvensen av dette har vært at man også irettssystemet har problemer med å skille mellom hva somskal regnes som maskiner, og hva som skal regnes somanlegg.Dette er en problematikk som flertallet er godt kjentmed, og man har også i budsjettet for inneværende år enflertallsmerknad om dette. Flertallet ser derfor fram til detregjeringen har varslet, at det skal være en gjennomgangi neste års budsjett på dette området.Den tredje saken jeg vil si litt om, er de endringene manlegger opp til i arveavgiftsloven. Det har gjennom tid værtflere endringer i denne loven for å få likestilt ektefeller

201114. juni – Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. 4691og samboere. Dette har vært viktige og riktige endringermed støtte fra et bredt flertall i Stortinget. De endringeneman nå legger opp til, har også bred støtte. Kort fortalthar det i dagens regelverk vært en ulikhet på grunn avat ektefeller har kunnet sitte i uskiftet bo med sine arvingeruten at arveavgiftsplikten har slått inn før man entenhar utdelinger fra boet eller at uskiftet opphører. Dennemuligheten har ikke samboere kunnet nyttiggjøre seg påsamme måte. Forslaget fra regjeringen endrer nå på dette,slik at man også på dette området får en likebehandlingmellom ektefeller og samboere. Det foreslås også en endringi fribeløpene ved utdeling fra uskiftebo, slik at man nåkan regne utdeling fra boet som at det kommer fra beggeektemakene, eller samboerne. Det betyr i praksis at mannå kan regne inn to fribeløp og ikke ett som i dagens system.Dette er et grep som gjør det enklere for familier åoverføre verdier til barnebarn.Jeg vil til slutt få komme med en muntlig rettelse. I komiteenstilrådning har det kommet med en bokstav for myeunder vedtak A og vedtak B. Under romertall I og «Lovenstittel skal lyde:» står det henholdsvis «I lov 19. juni1964 nr. 14 …» og «I lov 12. desember 1975 nr. 59 …».Det skal i stedet stå «Lov …» uten «I» foran begge steder.Jeg ber derfor om at tilrådningen rettes i tråd med dette.Med dette anbefaler jeg Stortinget å støtte flertallsinnstillingen.Presidenten: Stortinget har registrert denne korrigeringen.Kenneth Svendsen (FrP) [15:32:03]: Det er mye veddet norske skatte- og avgiftssystemet som er unikt. Someneste land i Europa velger vi å straffe eiere av bedriftersom skaper arbeidsplasser i privat sektor. Dette gjør vipå svært uelegant vis ved hvert år å beslaglegge bedriftersarbeidende kapital – kapital som bedrifter i våre konkurrentlandbruker til å skape nye og konkurransedyktigearbeidsplasser.Vi gjør ikke dette fordi vi som nasjon trenger disse pengenetil velferdstjenester. Nei, disse pengene samler stateninn slik at vårt overskudd på statsbudsjettet kan øketilsvarende. En sånn politikk kalles ansvarlig.Og enda mer ansvarlig blir det når dette overskuddetblir investert i våre konkurrentlands bedrifter gjennomStatens pensjonsfond utland. Selvfølgelig investertedisse bedriftene under forutsetning av at vi ikke skal utøveinnflytelse over driften av disse bedriftene.Et annet unikt skattefenomen i Norge er at vi som enesteland publiserer og lager underholdning av folks inntekterog hva folk betaler i skatt. Det er visstnok ansvarlighetsatt i system, for på denne måten kan vi alle være hverandresovervåkere. Det er helt åpenbart at dersom du serat naboen kjører Mercedes samtidig som han ifølge skattelistenehar lav inntekt og ingen formue, bør dette kunnerapporteres inn som mistenkelig adferd, gjerne til et offentligkontor som tar seg av sånne saker. På denne måtenfår vi åpenbart et mer rettferdig samfunn. Husk at alle skalmed, og da kan ikke noen slippe unna.På samme måte kan man tenke seg en oversikt over allesom mottar uføretrygd. Dersom man oppdager at naboenstår på en sånn uføretrygdliste samtidig som man oppdagerat vedkommende løfter tungt, kan man på samme måterapportere inn slik mistenkelige adferd – gjerne til sammekontor. På denne måten får vi åpenbart et mer rettferdigsamfunn. Og husk igjen: Alle skal med, og da kan ikkenoen slippe unna. Det er i realiteten ingen grenser for hvorrettferdig vi kan få det, bare vi er kreative nok.Regjeringen ønsker nå å endre hvordan folks inntekt,formue og betaling av skatt offentliggjøres. Prinsippet omat slik offentliggjøring har god underholdnings- og informasjonsverdiskal videreføres. Det skulle jo tatt seg ut omnaboen ikke skulle få vite hvor mye jeg får utbetalt i lønnog det jeg betaler i skatt. Nei, et sånt samfunn fullt avhemmelighetskremmerier vil vi ikke ha. Nei, dagens ordninger så strålende og ikke minst så rettferdig at den måvidereføres. Men det blir visstnok noen endringer, for hørbare når jeg siterer fra innstillingen i saken:«Likningsstyresmaktene vil etter forslaget framleiskunne gi pressa ein elektronisk kopi av skattelista, menberre såframt den aktuelle redaksjonen skriv under påei avtale om ikkje å offentleggjere heile eller delar avskattelista for personlege skattytarar på internett».Dette blir fine greier.Her skal det altså inngås skriftlige avtaler mellom denangivelig frie, kritiske og politisk uavhengige pressen omat bruken av oversendt informasjon kun kan benyttes i trådmed myndighetenes ønsker. Hm!Ifølge innstillingen skal redaksjonene få lov til å fortsettesin lek med folks ligningstall, og de kan offentliggjøredet de finner i avisenes papirutgaver. Enkeltpersoner skalfortsatt kunne henges ut, alt til det beste for samfunnet,må vite. I tråd med forslaget skal skattejurister og skatteeksperteri intellektuelle og meningsbærende aviser somf.eks. VG og Dagbladet stille seg på myndighetenes sideog avsløre mangler i skattesystemet. På denne måten bliravisene maktens forlengede arm, men i rettferdighetensnavn, selvfølgelig. Alt annet vil være uansvarlig.Jeg tar herved opp de forslagene vi er med på.Presidenten: Da har representanten Kenneth Svendsentatt opp de forslagene han refererte til.Arve Kambe (H) [15:36:05]: Høyre har i forbindelsemed disse sakene lagt vekt på at vi oppfordrer folk tilå spare mer. Vi har også sagt at vi ønsker å stimulere dagensfremtidige boligkjøpere, nemlig ungdommen, til å blienda flinkere til å spare. Vi har foreslått å øke det årligesparebeløpet i BSU fra 15 000 til 25 000 kr. Samtidig harvi foreslått noe som finansministeren selv bør vurdere ågjøre i neste budsjett, nemlig å korrigere misforholdet mellomat vi betaler 28 pst. skatt på avkastningen, mens manfår 20 pst. fradrag. Det bør korrigeres.Vi har også fra Høyres side en reversering i forbindelsemed at vi ønsker at folk skal bli flinkere til å betale tilpensjonen sin, nemlig den individuelle pensjonsspareordningen,hvor opposisjonen samler seg om å øke det årligesparebeløpet til 40 000 kr.Thomas Breen hadde et forslag når det gjaldt arveav-

4692 14. juni – Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv.2011giftsloven. Høyre fremmer et forslag sammen med Venstrei dag, der vi altså ønsker å fjerne hele arveavgiften fra1. juli 2011. Det er skatt på penger som det allerede erbetalt skatt av gjennom flere generasjoner, og for Høyresdel synes vi det er en unødvendig avgift.Vi har også funnet rom i denne saken til å gjøre noemed skatteFUNN-ordningen, som er en god ordning fornæringslivet – så god at det har kommet noen ymt fra regjeringenom at man skal gjøre den mer byråkratisk, mindreeffektiv enn den har vært. Så Høyre har et forslag om å økeden egenutførte FoU-delen til 8 mill. kr og den eksternedelen til 12 mill. kr for å bidra til at privat næringsliv faktiskdriver enda mer med forskning og utvikling og kan fåfradrag for det. I tillegg har et samlet næringsliv gjennomen god stund nå bedt om at man fjerner den maksimaletimesatsen som begrenser dette, men som også gjør detmindre lønnsomt, samtidig som man har en byråkratisk,gammeldags modell med et tak på 1 850 timer.Den store saken, som saksordføreren også sier, i forbindelsemed dette har egentlig vært diskusjonen om skattelistene.Fra Høyres side gir vi ros til regjeringen for åha kommet betydelig lenger nå enn for 1 år eller 1 1 ⁄ 2 årsiden. Nå blir det innstramminger for offentliggjøring iskattelistene, og det har Høyres støtte fullt ut. Det vi ikkeer fornøyd med, er at vi har strengere vern når et firma idag ber om innsyn i din kredittverdighet. Da får du noendager etterpå et brev om hva slags firma som har bedt ominformasjon om deg. Derfor har Høyre foreslått i dag atman kan gjøre det enkelt med MinID – skal man sjekkeut noen i dag, hvem som har betalt hva i skatt eller hva demåtte ha i inntekt, får man altså et meldesystem. Der harvi et forslag.I tillegg til det har vi et forslag som skal gjøre det endavanskeligere for allmennheten, aviser, naboer, hvem detmåtte være av nysgjerrigper-er å ha søkemuligheter viaskatteetatens nettsider ved at vi setter en treukers frist.Som saksordføreren er inne på, får vi nok en størrerunde om det på fredag når finanskomiteen behandler revidertnasjonalbudsjett i Stortinget, så jeg nøyer meg meddisse kommentarene, og tar med dette opp forslagene fraHøyre.Presidenten: Representanten Arve Kambe har da tattopp de forslagene han refererte til.Inga Marte Thorkildsen (SV) [15:40:09]: Jeg skalnøye meg med noen korte kommentarer.For det første har jeg lyst til å understreke det viktige i atvi nå likestiller samboere og ektefeller i arveavgiftsloven.Det er et klart framskritt.Så har jeg lyst til å knytte noen kommentarer til engjenganger av en debatt her i salen, nemlig spørsmålet omoffentliggjøring av skattelistene. Vi fra SVs side menerat vi har funnet en løsning nå som ivaretar flere viktigehensyn. For oss er det aller viktigste at vi fortsatt sikrerat vi skal kunne ha en offentlig og opplyst debatt om detsom er grunnlaget for at vi kan ha et sterkt fellesskap iNorge, en skattefinansiert, universell velferdsstat, nemligskattesystemet.Jeg har lyst til å gi ros til Norsk Presseforbund og tilNorsk Redaktørforening som har bidratt med et kompendiumi forbindelse med høringa vi har hatt om denne saken,og hvor de gir oss gode eksempler på hvorfor offentliggjøringav skattelistene er viktig og hvorfor dette handler omdemokrati og ikke om snoking, misunnelse eller et ønskeom å være ekkel og fæl mot andre mennesker.Det dreier seg om grunnlaget for fellesskapet vårt. Detdreier seg om å få innsikt i hvem som sitter med makt oginnflytelse i samfunnet. Det dreier seg om muligheten til åkunne diskutere fordeling av goder og byrder – om den errettferdig mellom kjønn, mellom ulike samfunnsgrupper,mellom by og land osv.For eksempel fikk vi der se artikler som har vært skrevetde siste årene, om hvordan det er store penger å tjenepå barnehagedrift, særlig for dem som er spesielt kreativenår det gjelder skatt og selskapsorganisering. Dette eret eksempel på hvorfor det er et viktig anliggende for regjeringaå få slutt på at offentlige skattekroner, penger frafellesskapet – i disse tilfellene i hvert fall – går til å berikeenkeltpersoner i stedet for at de går til å få mest muliggod barnehagedrift for pengene.I tillegg fikk vi artikler som viste at de rike er blitt rikerei Larvik og Lardal i 2003 – det kunne sikkert værtet annet årstall også. Men det var i hvert fall et årstall daden rikeste tiendedelen kontrollerte nesten 3 ⁄ 4 av all formue.Det er også et eksempel på hvorfor det har vært etoverordna mål for oss som tilhører de rød-grønne partieneå få snudd utviklinga – noe vi da også har klart. Fra2006 har pila beveget seg svakt nedover når det gjelderforskjellsutviklinga, og vi kan gå inn i den såkalte Giniindeksenog se på hvordan fordelinga mellom dem somhar mest og dem som har minst i vårt samfunn, er. Forførste gang på 20 år har vi faktisk klart å snu den trendensom har vedvart fra 1980-tallet, at de rike er blitt betrakteligmye rikere og har fått større deler av samfunnskakapå bekostning av det store flertallet.Så er det også en artikkel som viser at det er færrekvinner på formuestoppen i Bergen det siste tiåret. Detvar også en artikkel fra dette kompendiet. Det er også etav mange eksempler på hvorfor en fjerning av formuesskattenvil gi økende forskjeller mellom kvinner og menn.Det er også et argument for ikke å gå inn for å avskaffeformuesskatten.Jeg syns dette er gode eksempler på hvorfor det nettopper viktig å sikre innsyn og åpenhet og at journalisteneskal ha tilgang til disse skattelistene og kunne lage listerover f.eks. de ti rikeste, gå inn og se hva de folkevalgteegentlig tjener, eller se på hva slags økonomiske interessersom knytter seg til viktige enkeltpersoner.Jeg mener at vi som finanskomité må ta inn over oss atpenger og makt går hånd i hånd. Det skulle da bare mangleom vi ikke behandlet økonomiske ressurser også som etpotensielt maktmiddel som det er viktig å få åpenhet rundt.Å hemmeligholde hvilke inntekter og hvilke formuer folkhar, er samtidig å hemmeligholde hvem som har makt.Og jeg kan ikke forstå hvorfor det skulle være viktig forNorges folkevalgte å sørge for den slags hemmelighold.Vi som tilhører de rød-grønne partiene, har den motsat-

201114. juni – Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. 4693te tilnærminga. Vi ønsker utjamning, likestilling og demokrati.Det betyr også at vi hilser velkommen diskusjonerom både bidragene gjennom skatteseddelen og hva slagsinntekter og formuer folk sitter på.Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:46:09]: Senterpartiet erglad for den endring som regjeringa har gjort når det gjelderskattelistene. Det er en kombinasjon av at vi holderpå det gamle og ærverdige prinsippet om åpenhet, samtidigsom vi innskrenker mulighetene for å kommersialiserebruken av skattelistene. Og som Presseforbundet ogRedaktørforeningen sier, vil en fortsatt få mulighet til ådrive en kritisk journalistikk omkring disse temaene. Deter svært viktig.Når en hører debatten og hvordan Fremskrittspartiet ogHøyre ordlegger seg, er Fremskrittspartiet tydelig på at deønsker å forby dette, og Høyre bruker begrepet «snoking».Jeg har lyst til å gå litt videre på de tingene. Det ser her uttil at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å ta vekk fra offentlighetendet økonomiske samspill som er på en rekkeområder mellom staten og den enkelte borger. Det skullevært interessant om de to partiene ønsker å gjøre alvor avdet. Eksempelvis er det slik at innenfor min næring, jordbruket,er den enkelte gårdbrukers økonomiske mellomværendemed staten, de såkalte subsidiene, noe som brettesut hver eneste gang det blir utbetalinger. Det ser ut somom Fremskrittspartiet og Høyre er svært tilfreds med i detaljå få oversikt over hva den enkelte gårdbruker får i sittmellomværende med staten, det offentlige. Det er ingenkommentarer om dette. Hvis ikke alle er klar over det, stårdet nå på Stortingets talerstol en som Dagbladet har utpektsom subsidiekongen på Stortinget. Jeg har ikke hørtat noen av Høyres eller Fremskrittspartiets representanterhar uttrykt at det ikke er særlig hensiktsmessig – i deresforståelse av samfunnet – å fortsette med det, det har jegennå ikke opplevd. Jeg må si at jeg er ganske lite fornøydmed forsøket på prinsipiell argumentasjon fra Fremskrittspartietog Høyre på det området som gjelder samspilletmellom det offentlige og den enkelte borger.Senterpartiet er vel fornøyd med den offentliggjøringsom er, enten det er av skattelister eller av jordbruketsinntekter. Og vi kan gjerne gå videre og se på alle andresøkonomiske mellomværende med staten. Da vil vi oppleveat vi får fram ganske interessante tall både i konsulentbransjen,blant en rekke sjølstendige næringsdrivende oginnenfor en del trygdeordninger og andre ordninger somgjelder dem som har høye pensjoner.Det andre punktet som jeg har lyst til å si bare lite grannom, er avskrivningssatser. Det finansministeren tidligerehar redegjort for her, er at dette er et tema som han vil gågrundig inn i. Det som det bl.a. står om i denne innstillinga,nemlig «Avskrivning av visse driftsmidler i industrianlegg»,er noe som skal ses i en større og breiere sammenheng.Regjeringspartiene er veldig tydelige på at det skalvære et samsvar mellom de skattemessige avskrivningeneog det økonomiske verdifallet. Spesielt er det i dag behovfor å se dette i forhold til en del bygningsmessige investeringer,hvor saldoprinsippet fører til at avskrivningssatsenelett blir mindre enn det som er det faktiske verdifallet.Når partiet Høyre sier at et premiss for avskrivningerogså skal være produktivitet og stimulans til investeringer,går en vekk fra prinsippet om samsvar mellom skattemessigeavskrivninger og verdifallet. Jeg vil advare mot det,for det er jo i Høyre-sammenheng å betegne det som ensubsidie, dersom de hadde brukt den språkdrakten og dentematikken. Men det er vel ikke hensiktsmessig for Høyrei denne sammenheng.Laila Dåvøy (KrF) [15:50:08]: Når det gjelder dennesakens innhold, vil Kristelig Folkeparti komme tilbake tildet i debatten på fredag.I dag vil jeg bare fremme Kristelig Folkepartis forslagi innstillingen.Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har tatt oppde forslagene hun refererte til.Borghild Tenden (V) [15:50:45]: Jeg hørte hva saksordførerenoppfordret til, men Venstre har lagt mye arbeidi merknader og i forslag. Derfor ber jeg om å få redegjørefor dette.Utgangspunktet for Venstres skattepolitikk er at detskal være lønnsomt å arbeide, å spare og å investere inorske bedrifter og arbeidsplasser, og ikke minst bidratil en miljø- og klimavennlig samfunnsutvikling. Derforer kjernen i Venstres skatte- og avgiftspolitikk et skiftefra rød til grønn skatt. Det skal rett og slett lønne seg ålegge om fra forbruk til sparing, fra miljøfiendtlighet tilmiljøvennlighet.I vårt forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslår vi enrekke konkrete tiltak for en vridning fra rød til grønn skatt.Med Venstres skattepolitikk vil det bli mer lønnsomt å arbeideog å skape verdier, mens det vil bli mindre lønnsomtå forurense.Venstre ønsker å legge til rette for et nyskapende næringsliv,hvor flere starter sin egen bedrift. For oss er detfaktisk et selvstendig politisk mål at flere gjør nettoppdet: starter egen bedrift. Skal vi lykkes med det, må vilegge forholdene bedre til rette for enkeltpersonforetak.Ikke minst gjelder det bedre og likestilte sosiale rettigheter.Ulike statsråder har gjentatte ganger på oppfordringfra Venstre sagt at de vil vurdere å styrke de sosiale rettighetenefor selvstendig næringsdrivende. Det har imidlertidikke skjedd, til tross for at regjeringen i Soria Moria IIlovet at både privat tjenestepensjon og skattereform skullegjennomgås med sikte på å bedre forholdene for deselvstendig næringsdrivende.Derfor har Venstre en rekke forslag i denne innstillingensom vil bedre vilkårene for de selvstendig næringsdrivende– fra bedre sosiale rettigheter, inkludert sykelønn,rett til minstefradrag, redusert trygdeavgift, økt maksimaltsparebeløp i tjenestepensjonsordningen til bedre og merfornuftige regler når det gjelder innbetaling av skatt ogmerverdiavgift.Representanten Lundteigen hadde et prisverdig initiativnår det gjelder å endre skatteloven § 12-11 for å styrkede selvstendig næringsdrivendes rettigheter da Stortingetdiskuterte evalueringen av skattereformen for kort

4694 14. juni – Endringer i merverdiavgiftsloven mv.2011tid siden. Jeg håper at dette har litt bedre grobunn hosregjeringen enn Venstres mange forslag tilsynelatende har.I høst og vinter gjennomførte Venstre nær tusen bedriftsbesøk.Blant de mange tilbakemeldingene vi fikk, vardet noen gjengangere. Det ene var å få ned skjemaveldet.Det andre var å gjøre det enklere å ansette en eller to til i enliten bedrift. Da er selvfølgelig et komplisert regelverk énting, men det mange også pekte på, var at det er kostnadskrevendeå ansette flere, særlig i en usikker oppstartsfase.Venstre foreslår derfor å innføre en ordning der det betaleshalv arbeidsgiveravgift for ansatte i nystartede bedriftermed inntil fem ansatte de tre første årene virksomhetener i drift. Dette vil gjøre det enklere for nye bedrifterå vokse, i tillegg til at det vil skape flere arbeidsplasserover hele landet.For fremtidens arbeidsplasser er det også avgjørende atdet blir flere lærlingplasser. Derfor foreslår Venstre at arbeidsgiveravgiftenfor lærlinger fjernes fra og med 1. julid.å. Bedrifter som tar den samfunnsoppgaven det er å driveyrkesopplæring, skal belønnes.Samtidig som Venstre vil gjøre vilkårene for næringslivetbedre, vil vi stimulere til at næringslivet blir mer klima-og miljøvennlig. Gjennom skattesystemet kan det gjørespå to måter – enten ved å øke miljøavgiftene eller vedå innføre differensierte satser som premierer ønsket miljø-og klimavennlig atferd. Venstre foreslår derfor at detinnføres en egen «miljøavskrivningssats» i saldogruppe d,slik at det er mulig med en ytterligere avskrivning på 5 pst.dersom investeringen åpenbart gir en miljø- eller klimagevinst.Samme tankegang følger Venstre i SkatteFUNNordningen.I dag er det kun 10 pst. av forskningsaktiviteteninnenfor SkatteFUNN som kan relateres til klima-/miljø-/energieffektivisering. Dette vil Venstre øke og foreslårderfor at det innføres en egen beløpsgrense i tillegg tilslik FoU-aktivitet med henholdsvis 2 mill. kr og 4 mill. kr,avhengig av om forskningen er internt i bedriften ellereksternt utført.Til slutt tar jeg opp Venstres forslag i innstillingen.Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tattopp de forslagene hun refererte til.Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.(Votering, se side 4784)S a k n r . 1 0 [15:55:01]Innstilling fra finanskomiteen om endringer i merverdiavgiftslovenmv. (ny og enkel registererings- og rapporteringsordningfor tilbydere som leverer elektroniske tjenesterfra utlandet (Innst. 431 L (2010–2011), jf. Prop.117 L (2010–2011))Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidentenforeslå at taletiden begrenses til 40 minutter ogfordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil5 minutter til medlem av regjeringen.Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskiftepå inntil tre replikker med svar etter innleggfra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlistenutover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.– Det anses vedtatt.Dag Ole Teigen (A) [15:56:18] (ordfører for saken):Merverdiavgiften er utformet som en generell forbruksavgift,som ideelt bør har brede grunnlag, slik at ulike typerforbruk blir behandlet mest mulig likt. Slik kan vi sikre likekonkurransevilkår og hindre økt omfang av vridninger,tilpasninger og administrative kostnader.Både ny teknologi og økt handel mellom land er en utviklingvi ønsker. Vi kan laste ned stadig flere elektroniskeprodukter, f.eks. musikk, bøker og filmer, via Internett.Det er gledelig og gir oss som forbrukere nye muligheter.Momsgrunnlaget i Norge er smalere enn blant våreviktigste handelspartnere. Gjennom Stortingets vedtak omskatte- og avgiftsopplegget for 2011 ble det klart at vi innførermoms på elektroniske tjenester som kjøpes fra utlandetav privatpersoner i Norge, på samme måte som i EU,slik at handel med elektroniske tjenester blir likebehandletuavhengig av om selgeren befinner seg i Norge eller iutlandet. Det er viktig både for å sikre prinsippet om likebehandlingmellom norske og utenlandske tilbydere og forå hindre at momshullet blir for stort når antallet produktermed avgiftsfritak er i vekst. Vedtaket innebærer ikkeavgiftslegging av en ny type tjenester, men at det skal betalesmerverdiavgift ved kjøp av slike tjenester uavhengigav om tilbyderen er etablert utenfor eller innenfor detnorske merverdiavgiftsområdet.Den innstillingen vi har til behandling i dag, er en oppfølgingav dette vedtaket. Regjeringen varslet den gangat det ville bli behov for å etablere en forenklet registreringsordningfor tilbydere fra utlandet, slik at tilbydernef.eks. ikke vil behøve en representant i Norge for å kunneregistrere seg. Dette er på linje med ordningen i EUlandene.Jeg er glad for at et bredt flertall i komiteen, regjeringspartiene,Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter forslagetom en forenklet registrerings- og rapporteringsordning, ogat ordningen skal være på plass når avgiftsplikten trer ikraft 1. juli. Den nye ordningen vil sikre at det gis et regelverksom er enkelt å etterleve, samtidig som en skjevhet imomssystemet fjernes.Den forenklede ordningen innebærer bl.a. et frivilligalternativ til registrering i Merverdiavgiftsregisteret, elektroniskkommunikasjon via Altinn mellom tilbyderne ogavgiftsmyndighetene, elektronisk kommunikasjon med ettskattekontor, forenklede registreringsprosedyrer, forenkletrapportering og forenklede dokumentasjonskrav. Registreringsgrensenblir på vanlig måte 50 000 kr. I og med at forslagethar store likheter med reglene som medlemslandenei EU har hatt siden 2003, vil flere av dem som berøresav forslaget, allerede være kjent med innholdet.Komiteens mindretall, Fremskrittspartiet og Venstre,går imot forslaget om enkel rapporteringsordning og begrunnerdet bl.a. med sin motstand mot selve momsplik-

201114. juni – Endringer i merverdiavgiftsloven mv. 4695ten for disse produktene. Denne plikten ble altså vedtatttidligere, i forbindelse med skatte- og avgiftsopplegget for2011, og da den debatten ble avgjort, ville det vært fintom vi kunne ha enes om å få på plass en enkel registreringsordning.Gitt at momsvedtaket blir stående – og deter ikke varslet omkamp om det – er konsekvensen av å gåimot den nye ordningen at de gamle, mindre lettvinte regleneblir stående. Med den bakgrunnen synes jeg det eren relativt enkel beslutning å stemme for forslaget, somgir en enklere ordning. Men jeg er glad for at et bredtflertall står bak innstillingen. Og vi vil nok få høre merom begrunnelsen for mindretallets syn i innleggene somkommer.Kenneth Svendsen (FrP) [15:59:43]: I Innst. 3 S for2010–2011 gikk Fremskrittspartiet imot å innføre merverdiavgiftpå elektroniske tjenester fra utlandet. Fremskrittspartietfrykter at en slik regelendring kan medføre at norskekunder utestenges fra en rekke leverandører i utlandet,fordi disse ikke ønsker å registrere seg i det norske merverdiavgiftssystemet.Dersom de ikke gjør det, men likevelselger til norske kunder, vil en rekke tidligere lovligevare- og tjenestekjøp nå være avgiftsunndragelse.Det framstår for Fremskrittspartiet fortsatt som sværtuklart hvordan dette skal implementeres, følges opp ogetterprøves. Alle relevante innvendinger og spørsmål somhar kommet i løpet av høringsrunden om forslaget til endringi merverdiavgiftsloven, avfeies enten med at det ikkenødvendigvis omfattes av lovforslaget, at det må utredesnærmere, og/eller at departementet skal komme tilbake tilspørsmålet i forskrifts form. Fremskrittspartiet har derforliten tro på at norske myndigheter vil makte å følge oppalle disse tilfellene.For øvrig viser jeg til bevilgningsforslag i innstillingentil Prop. 120 S for 2010–2011 i forbindelse med revidertnasjonalbudsjett for 2011 og går imot regjeringens forslag.Arve Kambe (H) [16:01:03]: I denne saken tar jegordet av én årsak, nemlig at Høyre har snudd. Det ber jegregjeringspartiene følge litt med på – det er et eksempeltil etterfølgelse.Stortinget har jo vedtatt i forbindelse med budsjettet atdet fra 1. juli – altså om bare noen uker – skal bli momspå 25 pst. når privatpersoner kjøper elektroniske tjenesterfra utlandet. Høyre stemte imot dette i forbindelse medbudsjettet for 2011, men ønsker denne gangen å følgelovforslaget.I dag må nordmenn betale moms på spill, bøker, musikk– på alt som lastes ned fra norske leverandører, ogslik har det vært siden 2001. Høyre har med rette kritisertat dette har vært i norske leverandørers disfavør, ogser altså nå at man med dette forslaget likestiller dette fra1. juli 2011. Regjeringens ordning er enkel, og man harlagt seg noe i selen for å unngå økt byråkrati. Plikten forvirksomheter til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteretskal først inntre når omsetningen overstiger 50 000 kr.På den måten ivaretar man at man ved enkelte smånedlastningersom norske forbrukere gjør på enkelte småfirmaeri utlandet, slipper den tunge registreringsprosessen.Ved levering til næringsdrivende og til det offentlige erdet mottaker som skal beregne og betale momsen. Det blirett register, og kommunikasjonen skal være elektronisk, ogdet skal kun være ett skattekontor. Det finner Høyre grunntil å rose regjeringen for. Det er en relativt smidig gjennomføringav et lovforslag. Vi registrerer også at de flestehøringsuttalelsene i utgangspunktet er positive. Selvfølgeliger det noen som mener det kommer litt for hastig. Noenhevder også at det er brudd på saksbehandlingsprosedyrer,kort varslingstid o.l.Høyre lar være å gå inn på kritiske merknader i og medat vi går inn på selve virkningen, og da ser vi at det harvært rimelig travelt å få det til. Noe av det som gjør at vivelger å gå for dette, er at EU siden 2003 har hatt noe avdet samme.Det som har gjort at Høyre denne gangen stemmer for,er at vi ikke lenger kan begrunne hvorfor utenlandske tjenesterskal være unntatt moms i Norge. Vi kan heller ikkebegrunne hvorfor store deler av denne næringen ikke skalbetale moms, slik som alle andre næringer gjør, selv omdette vil øke prisen for forbrukerne. Høyre forholder segogså til at loven blir iverksatt, og at saken er lagt inn istatsbudsjettet. Dersom vi stemmer imot en lov, skaper viogså en forventning om å fjerne den når vi snart kommeri regjering. Men jeg tror ikke vi kommer til å fjerne denneloven, rett og slett fordi den likestiller norske bedrifter medutenlandske bedrifter og vice versa. Og hvorfor skulle manbruke hundrevis av millioner kroner for at utenlandske bedrifterskal få avgiftsfritak sammenlignet med det systemetsom norske bedrifter i dag har overfor norske forbrukere?Det er ingen logikk i det. Dermed går altså Høyre inn pådenne ordningen allikevel. Men jeg understreker at detteikke har noe å gjøre med moms på e-bøker, det har hellerikke noe å gjøre med moms på aviser, og det har helleringenting å gjøre med den debatten man har om tollfriimport – om den skal være 200 kr eller inflasjonsjusteres.Det er parallelle saker som går hver for seg, der Høyre harhatt andre standpunkter enn regjeringen, og det ser ut tilat vi kommer til å ha det i andre saker enn dette. Men idenne saken er det noe annet. Det gjelder altså at norskeforbrukere skal betale avgift når de betaler en vare eller entjeneste, uavhengig av om den er norsk eller utenlandsk. Idag er norske bedrifter i disfavør, og det ser vi ikke noenlogikk i å bevare.Borghild Tenden (V) [16:05:27]: Ved behandlingenav statsbudsjettet for 2011, der prinsippvedtaket om å innføreavgiftsplikt på elektroniske tjenester som leveres frautlandet til privatpersoner, ble gjort, hevdet vi i Venstreat det var svært uklart hvordan dette skulle implementeres,følges opp og etterprøves. Venstre stilte også en rekkespørsmål til departementet knyttet til innføringen av enslik ordning og fikk, slik vi i Venstre ser det, mangelfullesvar.Jeg konstaterer at alt Venstre sa i november, dessverrestår seg like godt i dag. Det er fortsatt like uklart hvordanen rekke ting skal etterprøves og følges opp. Alle relevanteinnvendinger og spørsmål som har kommet i løpet avhøringsrunden om forslaget til endring i merverdiavgifts-

4696 14. juni – Endringer i pengespilloven2011loven som vi nå behandler, avfeies enten med at det ikkenødvendigvis omfattes av lovforslaget, at det må utredesnærmere, og/eller at departementet skal komme tilbake tilspørsmålet i forskrifts form.Høringen bærer også preg av, som representantenKambe sa, at lovendringene har skjedd under sterkt tidspress,og flere høringsinstanser peker nettopp på at det harvært en svært kort høringsfrist, og at høringen er gjennomførti strid med utredningsinstruksen, all den tid fristen kunhar vært på fire uker, mens utredningsinstruksen sier minimumseks ukers høringsfrist. Dette kommer i tillegg tilat forslaget om å innføre avgiftsplikt ikke var sendt på høringi forkant av vedtaket som ble fattet i forbindelse medstatsbudsjettbehandlingen for 2011. Og skal man innføreet e-momssystem, burde man ha tatt seg god tid, sett påhva som fungerer og ikke fungerer i andre land, og ventetpå at EU gjorde sine endringer i sitt system – endringersom først skal gjelde fra 1. januar 2015.Mange spørsmål står fortsatt ubesvart, ikke minst hvordanregjeringen skal håndtere kjøp og salg mellom norskeborgere og utenlandske tilbydere som ikke registrerer segi det frivillige registeret til Finansdepartementet.Også definisjonen på hva som er en elektronisk tjeneste,framstår som uklart. I det store og hele framstår detsom uklart hva regjeringen og stortingsflertallet vil medordningen.Jeg leste med interesse portrettintervjuet med CharloHalvorsen i Dagens Næringsliv sist lørdag, hvor Halvorsengjenga en samtale mellom seg selv, finansministeren,Russlands president Medvedev og kong Harald om det engelskerockebandet Deep Purple – fornøyelig lesing. Omman kjøper en cd eller en lp av Deep Purple fra Amazoneller andre utenlandske nettsteder, slipper man å betalemoms på innkjøpet, men dersom man kjøper den sammemusikken på MP3 eller i andre elektroniske format, måman betale moms.Vel opplever lp-platene en renessanse om dagen, mendette illustrerer nettopp problemet i det systemet som nåinnføres: Ny og miljøvennlig produksjon straffes i skatteogavgiftssystemet. Det er helt det motsatte av hva Venstrestår for. Vi vil legge om skatte- og avgiftssystemet, slik atmiljøvennlig adferd og miljøvennlig produksjon belønnes.Vi får altså en situasjon der hvem som helst kan dra tilLondon, kjøpe 20 cd-plater av Deep Purple og reise hjemmed dem uten å betale moms, eller få momsen refundertpå flyplassen. Kjøper man for mindre enn 200 kr, slipperman også moms om man bestiller på nett, men kjøper manen enkelt låt i elektronisk format til 9 kr, må man altså betalemoms. Den minst miljøvennlige metoden er den mednull moms, den mest miljøvennlige og fremtidsrettede harmoms på alt. Logikken er egentlig helt enkel: Enten mådet være moms, toll og avgifter på både digitale og fysiskeprodukter, eller på ingen av dem.Jeg håper finansministeren – dersom han tar ordet– forklarer logikken i et innlegg som kanskje kommer ettermitt. Slik Venstre ser det, vil dette systemet ikke være noeannet enn en konkurransefordel for dem som ikke er lovlydigeog registrerer seg, eller for dem som driver aktivtilpasning for å unngå å måtte registrere seg.Og hva med tjenester man bruker når man er ute påreise? Hva skjer med en norsk borger som laster ned etprogram eller en sang når vedkommende er i utlandet, ellerom man med enkle grep oppretter en britisk eller amerikanskkonto hos iTunes? Skal tollerne sjekke iPod-en påinnreise og utreise?Som det fremgår av innlegget mitt og av innstillingen,stemmer Venstre mot det forslaget vi i dag har tilbehandling.Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.(Votering, se side 4794)S a k n r . 1 1 [16:09:48]Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringeri pengespilloven (ny revisorordning for Norsk TippingAS og fordeling av overskudd fra bingoterminaler) (Innst.428 L (2010–2011), jf. Prop. 98 L (2010–2011))Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteenvil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutterog fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti oginntil 5 minutter til medlem av regjeringen.Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskiftepå inntil tre replikker med svar etter innleggfra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlistenutover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.– Det anses vedtatt.Kåre Simensen (A) [16:11:03] (ordfører for saken):Stortinget er i dag invitert til å foreta to endringer ipengespilloven.Den første endringen er et lovforslag som innebæreren oppdeling av kontrolloppgavene til Norsk Tipping, derspørsmålet er om revidering av Norsk Tipping kan gjøresav en ekstern valgt revisor.I dag revideres Norsk Tipping AS av Riksrevisjonen.Riksrevisjonen har tidligere revidert en rekke statsselskaper,men i dag utfører de dette arbeidet kun for Norsk Tipping.I tillegg til revisjonsoppdraget foretar Riksrevisjonenselskaps- og forvaltningskontroll av selskapet.I perioden rundt 2007 var det en del støy rundt NorskTipping. At det var behov for en opprydding på flere områder,viser innstillingen tydelig, og sentralt i dette stoRiksrevisjonen – ved at de både var revisor for selskapet,og ikke minst at det var dem som foretok en nødvendigselskaps- og forvaltningskontroll av selskapet.Komiteen er enig i at kontrollarbeidet overfor et selskapsom Norsk Tipping er viktig, og da spesielt vedat man finner fram til hensiktsmessig balanse mellomdet forretningsmessige og regnskapstekniske på den enesiden, og kontroll av spillformidlingen og departementetsforvaltning av selskapet på den andre siden.Regjeringen foreslår derfor at det framtidige kontroll-

201114. juni – Endringer i pengespilloven 4697arbeidet mot Norsk Tipping blir delt ved at pengespillovenendres slik at Norsk Tipping AS i framtiden skal revideresav en revisor som velges av departementet. Riksrevisjonenskal i framtiden foreta selskaps- og forvaltningskontrollenmed Norsk Tipping AS. Komiteens flertall, alle utenommedlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringen pådette området.Den andre endringen av pengespilloven som Stortingetinviteres til å gjøre i dag, er at loven også skal si noe omhvordan overskuddet fra Norsk Tippings bingoterminalerskal fordeles.I forbindelse med forbudet mot at andre enn Norsk Tippingskal kunne oppstille gevinstautomater trådte i kraft1. juli 2007, ble det gjort et unntak fra dette forbudet vedat man fortsatt kunne ha bingoautomater plassert i privatregi i bingohaller.Vi registrerte en betydelig omsetningsøkning på bingoautomateri perioden 2006–2009. Det ble parallelt meddette registrert en stor økning i antall henvendelser tilHjelpelinjen for spilleavhengige. Det ble derfor besluttetat også bingoautomater ble forbudt fra 1. april 2010,og at disse bingoautomatene kunne bli erstattet av egnebingoautomater fra Norsk Tipping AS.Det forventes etter hvert et overskudd på driften avNorsk Tippings bingoterminaler. Spørsmålet vi må ta stillingtil, er hvordan dette overskuddet skal fordeles etter atNorsk Tipping og bingoentreprenørene har fått sine godtgjørelser.Med forslaget fra regjeringen vil overskuddetetter fordelingen inngå i tippenøkkelen. Norsk Tipping anslårat dette vil utgjøre vel 50 mill. kr i oppstartsårene.Flertallet støtter regjeringen i dette.Utfordringen har vært å finne ut hvilket omsetningsnivåsom skal være grunnlaget når overskuddet skal fordeles.Regjeringens forslag om å ta utgangspunkt i omsetningstallenefor 2006 støttes av flertallet i komiteen.Det betyr at når det totale bingospillet i hele landet overstiger127 mill. kr, skal overskuddet av Norsk Tippingsgevinstterminaler inngå i tippenøkkelen.Flertallet er også enig med regjeringen i at fordelingsnøkkelende første årene skal fordeles slik at Norsk Tippingsitter igjen med 40 pst., mens det resterende fordelesmellom bingoentreprenørene med 35 pst. og lag ogforeninger med 25 pst.Jeg tror det kan være greit å presisere at når denne fordelingentrer i kraft, er det omsetningen i hvert bingolokalesom skal legges til grunn, slik at alle får den delenav omsetningen de rettmessig skal ha. Det er også viktigå presisere at en slik fordelingsnøkkel bør justeres gjennomen egen forskrift i årene etter innføringen av dennelovendringen.Spillpolitikk er utfordrende på mange måter. En sideer at den gir gode inntekter for lag og organisasjoner, menden har også sosiale utfordringer som f.eks. faren for spilleavhengighet.Og til det siste: Komiteens flertall er enig iat det var viktig å begrense den store økningen vi har settpå elektroniske spill i bingohaller de siste årene.Å finne balansepunktet mellom disse to hensyneneer vanskelig, men gjennom det som legges fram i dag,mener vi å ha kommet fram til løsninger som ivaretarbegge disse hensynene på en god måte ved å tilby Belagoautomatenefra Norsk Tipping samt visse restriksjoner pådatabingoterminalene.Til slutt: Denne saken har engasjert, og det skulle baremangle. Men jeg tror det er viktig å presisere at frivillighetenogså i framtiden vil ha gode inntektsmulighetergjennom sin bingovirksomhet. All omsetning på tradisjonellbingo og databingospill vil tilfalle arrangører og lag/organisasjoner som i dag. I tillegg vil de som velger det,også få sine inntekter fra Norsk Tippings bingoautomater.At potten for spillemidler styrkes gjennom denne lovendringen,bidrar ytterligere til å legge til rette for bedrerammevilkår for frivilligheten i Norge.Ib Thomsen (FrP) [16:16:34]: Riksrevisjonens argumentermot den foreslåtte endringen er at dette vil «svekkeden offentlige kontroll av forvaltningen av fellesskapetsmidler». Norsk Tippings særlige og spesielle samfunnsmessigestilling er begrunnelsen til Riksrevisjonen, antakeligogså den monopolsituasjonen som Norsk Tippinghar.At Riksrevisjonen fortsatt bør ha en rolle som revisorav Norsk Tipping, er uten tvil også mitt syn. Ser vi en privatiseringher fra de rød-grønne? Når Kosmo blir brysomog kritisk, spiser man privatiseringskameler og finner nyeløsninger. Riksrevisjonen har svært god kompetanse til åforeta akkurat denne type revisjon av Norsk Tipping. Jeghar tillit til Riksrevisjonen, og det tror jeg regjeringen ogsåhar på andre områder, men ikke på dette feltet.Dersom Norsk Tipping AS har behov for å skaffeseg mer regnskapsfaglig kompetanse, kan det enkelt kjøpesinn fra de store private revisjonsselskapene som etsupplement til nettopp Riksrevisjonens kontroll.Dette forslaget vil innebære en betydelig svekkelse avden demokratiske kontrollen av tippemidlene hos NorskTipping. De er satt til å forvalte midler på vegne av fellesskapet,som vi bør ta hensyn til. Det er beklagelig atdette synet ikke deles av den rød-grønne regjeringen. Nåhar de vingeklippet Kosmo og Riksrevisjonen ved NorskTipping. Hva er det neste?Jeg er redd for at konsekvensen av de rød-grønnes politikker at 1 200 kvinner rundt omkring i landet kan mistejobben – 1 200 – og det er de som jobber innenfor bingobransjen.Regjeringen skal ha at den ikke er populistisk påalle områder, i hvert fall ikke på dette området, når manser hvor mange stillinger dette dreier seg om.Regjeringens forslag er at de samlede inntekter tilforeninger fra samtlige bingospill skal tilbakeføres til2006-nivå, altså fem år tilbake, noe som innebærer en reduksjoni inntektene med hele 64 pst., fra 351 mill. krtil 127 mill. kr. Ja, regjeringen er ikke populister i dennesaken: Lag og foreninger led store tap da de private gevinstautomateneble forbudt, og nå risikerer de å tape endamer. Det var i 2009 i alt 2 466 lag og foreninger som mottoktil sammen 351 mill. kr fra bingoene. Det er gjennomsnittlig146 000 kr per år per forening. Det er ikke litepenger for et lite lag eller en liten forening.Vi har fått brev fra mange av disse, som forteller omde store konsekvensene det vil få for dem. Det kan man

4698 14. juni – Endringer i pengespilloven2011vel tenke seg, når en liten forening mister så store beløp.Denne regjeringen driver ikke med populisme! En betydeligreduksjon av inntektene vil representere et hardt slagsærlig for de minste lagene og foreningene i distriktene.Inntektene fra bingoene er svært verdifulle, og til dels heltnødvendige for mange lag og foreninger.Jeg mener at bingo er en spillform som i stor gradhar vært sett på mer som underholdning enn noe annetrundt omkring i landet, og utbredelsen har vært spesieltstor i små lokalsamfunn. Det har også fungert som en sosialsammenkomst. Bingoinntektene betyr viktige bidragtil det lokale foreningslivet, og en god del organisasjonerhar ikke tilgang til spillemidler over tippenøkkelen.Fremskrittspartiet mener at det gir en bedre fordelingsprofilhvis bingoinntektene i hovedsak tilbakeføres, ogtilføres lokale lag uavhengig av fordelingen over tippenøkkelen.Jeg registrerer også med glede at det i litengrad er spørsmål om spilleavhengighet i forbindelse medbingospill.Derfor fremmer ikke Fremskrittspartiet noe forslag idenne saken, men vi vil stemme imot regjeringens.Olemic Thommessen (H) [16:21:26]: Dette er en sakmed to hovedproblemstillinger. Den ene dreier seg omNorsk Tippings revisjon, og der har ikke vi noen problemermed å støtte regjeringens forslag. Vi mener at det eret greit grep som er foreslått. Det er naturlig også – haddejeg nær sagt – i forhold til hovedprofilen og de oppgaveneRiksrevisjonen skal jobbe med, og det er i og for seg ogsået greit utgangspunkt for Norsk Tipping. Så Høyre støtterdet fremlagte forslaget på det punkt.Når det gjelder Norsk Tippings overtakelse av bingoautomatene,ser vi det som en naturlig oppfølging av spilleautomatpolitikkensom har vært. Slik sett mener vi at deter et riktig grep i lys av de sosialpolitiske forhold som begrunnetovertakelsen av spilleautomatene. Men om det erriktig at Norsk Tipping skal overta automatene, så menervi ikke at det er noen nødvendig følge av det at overskuddetav denne virksomheten skal tilføres tippenøkkelen. Deter egentlig to forskjellige saker.I dag kan vi konstatere, i hvert fall når det gjelder proposisjonen,at det er ca. 1 200 lag og organisasjoner somikke har tilgang til midler gjennom tippenøkkelen. Det erklart, som det også er sagt her, at de vil lide et ganske storttap gjennom den omleggingen som er foreslått.Vi mener at det er en fordel at frivilligheten tilføresmidler på et bredt grunnlag. Vi synes også det er en fordelat det er en sammenheng mellom den lokale virksomhetensom bingovirksomheten er, og de lokale lag som fårstøtte.I utgangspunktet mener Høyre at de midlene som skaltilføres de lokale lag og foreninger, bør være dem som bingovirksomhetenavføder. Regjeringen har som kjent foreslåttat det er 2006-nivået for omsetningen som skal liggetil grunn for hva de lokale foreningene skal få. Regjeringenønsker å fryse dette som skjæringstidspunkt beløpsmessig.Høyre mener at det er et urimelig grep, og at detikke er spesielt godt begrunnet.Jeg antar, uten at det er så tydelig sagt, men det kankanskje statsråden svare på i sitt innlegg, at en viktig delav denne begrunnelsen er at man gjorde tilsvarende grepda man innførte spilleautomatmonopolet – at man datertetilbake hvilket overskudd man skulle få garanti for. Jegmener at de beløpene vi snakker om, er det så vanvittigstor forskjell på. Den gang snakket vi om en økning ispilleautomatinntekter fra 4–5 mrd. kr opp til flere og tjuemilliarder kroner, mens vi her snakker om et par hundremillioner kroner i forskjell. Det som må være viktig her,er kanskje ikke prinsippet for likebehandlingen, det viktigemå være at man gjør et grep som de frivillige organisasjonenegodt kan leve med. Da mener vi at det ikkeer noen grunn til å overføre en så stor andel som det herligger an til, til tippenøkkelen fra 2006 og, nær sagt, tilevig tid. Derimot er det slik at når man er med og harspillfinansiert virksomhet, må man ta høyde for at det gårlitt opp og ned – at spill også endrer seg. Ut fra det synesvi det er mye riktigere å legge an en prosentandel. Vi harforeslått at man skal ha en beskjeden prosentandel. Vi harforeslått den til 15 pst. Hvis vi hadde fått litt medhold fraregjeringspartiene, kunne vi diskutert den prosentandelen.Men vi mener at den i utgangspunktet bør være lav. Utgangspunktetfor dette er at det skal være et incitamentfor Norsk Tipping til også å utvikle bingospillene slik atikke de blir marginalisert. Det har også bingooperatørenegitt uttrykk for.Dette betyr at Høyre støtter de foreslåtte lovendringene,fordi den forskjellen som vi har, ligger på forskriftsplan.Jeg tar da opp Høyres forslag, men vi vil altså stemme forlovendringsforslagene.Presidenten: Representanten Olemic Thommessenhar tatt opp det forslaget han refererte til.Laila Dåvøy (KrF) [16:26:42]: Denne saken omhandlerny revisorordning for Norsk Tipping AS og fordelingenav overskudd fra bingoterminaler.Kort om det første, ny revisorordning: Lovforslaget innebæreren oppdeling av kontrolloppgavene, slik at Riksrevisjonenforestår selskaps- og forvaltningskontrollen medNorsk Tipping AS, mens en valgt ekstern revisor forestården løpende revisjonen av selskapets regnskaper. KristeligFolkeparti anser dette som en styrking av kontrollen medNorsk Tipping.Så til saken som gjelder fordeling av overskudd frabingoterminalene: Bingodriften i Norge består i dag bådeav tradisjonelt papirbasert bingospill og elektroniske automater.I den senere tid har det vært en betydelig økningi bruken av de elektroniske terminalene på bekostningav papirproduktet. Vi ser også at alderssammensetningeni bingolokalene har endret seg, og de elektroniske automatenetiltrekker seg yngre aldersgrupper. Det er viktigå dempe veksten på de elektroniske tjenestene, som kanmedføre spilleproblemer for enkelte. Samtidig er KristeligFolkeparti, i likhet med regjeringen, opptatt av at bingokan opprettholdes som konsept. Tradisjonell papirbingohar ikke den samme avhengighetsproblematikken ved seg,men kan tvert imot være gode sosiale møteplasser. KristeligFolkeparti støtter derfor det som er formålet med lov-

201114. juni – Endringer i pengespilloven 4699endringen, nemlig å styrke den tradisjonelle bingodriftenpå bekostning av de mer aggressive elektroniske tilbudene.Dagens terminaler skal erstattes med terminaler fraNorsk Tipping. Dette er automater som er lettere å kontrollere,og som er mindre aggressive. Samtidig vil disseautomatene gi et visst inntektsgrunnlag både for bingoentreprenøreneog lokale lag og foreninger. Det er vel ingentvil om at denne saken også handler om å kompenserebingoentreprenørene til en viss grad. Men kjernen i dennesaken handler om å sikre seg kontroll over en del av detspillmarkedet som hittil ikke har vært regulert godt nok,og det støtter Kristelig Folkeparti.Så har det kommet frem en del bekymringsmeldingerfra frivillige lag og foreninger knyttet til prosentsatser ogfordelingsprinsipper, som flere har vært inne på allerede.Enkelte er bekymret for at ikke alle inntektene fra NorskTippings automater skal inngå i inntektsgrunnlaget for tippenøkkelfordelingen.Men det er også mange som har etannet syn.Det viktigste for Kristelig Folkeparti er at vi ivaretar toviktige hensyn: inntekter til frivilligheten, lag og foreninger,og at vi begrenser spilleavhengigheten. Vi mener atgrepene som nå tas, ivaretar disse hensynene, og vi støtterderfor forslagene.Når det gjelder fordelingsnøkkelen med 40 pst. tilNorsk Tipping, 35 pst. til bingoentreprenørene og 25 pst.til lag og foreninger, blir det viktig å følge utviklingennøye. Her må vi vurdere hvordan dette slår ut etter en visstid, og flertallet i komiteen presiserer også at fordelingsnøkkelenbør justeres gjennom en egen forskrift i åreneetter innføringen av denne lovendringen.Statsråd Anniken Huitfeldt [16:30:14]: I juni i fjorbehandlet Stortinget Riksrevisjonens rapport om utvidetrevisjon av Norsk Tipping. Flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet,sa i kontroll- og konstitusjonskomiteen atde ba departementet om å «vurdere om regnskapsrevisjonenav Norsk Tipping i fremtiden kan foretas av eksternrevisor» istedenfor av Riksrevisjonen, slik ordningen er idag.Norsk Tipping er det siste statlige aksjeselskapet somhar Riksrevisjonen som regnskapsrevisor, og det ber jegFremskrittspartiet om å merke seg ettersom de mener atdette er et brudd med gjeldende praksis. Dette er å gjennomførerevisjon på linje med det vi gjør på andre områder,bl.a. av NRK. Revisor kan da bli valgte private revisjonsselskapsom har løpende erfaring fra revisjon av enrekke ulike typer aksjeselskaper. Etter min mening gir detbedre sikkerhet for at dette selskapet revideres på en godmåte.Men Riksrevisjonen, som Stortingets kontrollorganetter riksrevisjonsloven, vil fortsatt ha en viktig rolle i forholdtil Norsk Tipping AS. Det at Riksrevisjonen nå vilfå en revisjonsrapport fra en ekstern revisor til bruk i sittkontrollarbeid, vil etter min mening styrke dette arbeidet.En slik vurdering er også lagt til grunn i forhold til revisjonav Norges Bank, og til andre selvstendige statseideinstitusjoner.Jeg er glad for at flertallet i komiteen har sluttet segtil forslaget om endring i pengespilloven. Det har værtgod tradisjon de siste ti årene for å si at Stortinget stortsett har stilt seg bak hovedlinjene i pengespillpolitikken.Jeg synes også det er viktig at denne tradisjonen fortsetter.Det gir den beste sikkerheten for at vi kan forebyggesamfunnsproblemer knyttet til pengespill. Samtidig girden norske reguleringen med enerett til enkeltaktører forde største pengespillene en effektiv drift og en begrensetmulighet for privat profitt fra pengespillmarkedet. Detsikrer altså størst mulig overskudd til idrett, kultur og tilfrivillige organisasjoner.Omsetningen i bingohallene har økt fra 1,9 mrd. kr i2006 til ca. 5,5 mrd. kr i 2010. Den kraftige økningen skyldesjo økt omsetning av de raske elektroniske spillene ibingohallene. Det har også bidratt til økte inntekter for delag og foreninger som mottar overskudd fra bingodriften.Økningen faller jo helt parallelt sammen med forbudet motgevinstautomater som trådte i kraft 1. juli 2007.Økt omsetning til bingohaller er positivt, men det ermye som tyder på at bingolokalene har overtatt en del avden problematiske spilleaktiviteten som vi så tidligere pågevinstautomatene. Departementet besluttet derfor forbudmot bingoautomater fra 1. april 2010, og har vedtatt innstrammingeri reglene for raske dataspill. Norsk Tippingskal utplassere nye spill i bingohaller. Dette vil også væreraske spill, men disse spillene vil være underlagt strengerebegrensninger og kontroll. Vi vet at det er de raske spillenesom kan skape avhengighet, og derfor må vi ha en bedrekontroll med disse. Norsk Tipping har altså overtatt ansvaretfor de raskeste pengespillene i bingohallene, og vifår derved sterkere statlig kontroll av disse. Uten de tiltakvi nå har vedtatt, vil vi kunne få økende problemer medspilleavhengighet i bingolokaler. Dette har vi også registrertved spilltelefon for dem som er spilleavhengige. Detkan synes som om mange av dem som tidligere var avhengigepå gevinstautomater, har flyttet over til andre typerspill, og de har i økende grad kontaktet hjelpeapparatet.På bakgrunn av Stortingets behandling av forslaget omfordeling av overskudd fra bingoterminaler vil departementetvedta en forskrift som regulerer fordeling av overskuddetfra disse terminalene. Jeg legger opp til at fordelingenblir 40 pst. til Norsk Tipping til dekning avinvesterings- og driftskostnader, 35 pst. til bingoentreprenøreneog 25 pst. til de lag og foreninger som mottar overskuddfra bingodriften. Denne fordelingen har vært drøftetmed de berørte aktører i forbindelse med Stortingetsbehandling av lovforslaget.Hovedregelen om at overskuddet av Norsk Tippingsspill skal fordeles gjennom tippenøkkelen, står fast. I enovergangsfase bør imidlertid overskuddet fra Norsk Tippingsterminaler i bingohaller i det vesentlige tilbakeførestil bingolokalene. Bingoinntektene vil antakelig gå ned dekommende årene, fordi bingoautomater ble forbudt i 2010,og fordi reglene for databingo blir strengere fra 2012. Medovergangsordninger kan vi forhindre at bingolokaler fallerbort, og at nedgangen i inntekter til lag og foreninger blirfor stor.Dersom det på sikt vil være aktuelt å endre fordelingen,vil forskriftsendringer skje etter ordinær høring.

4700 14. juni – Endringer i pengespilloven2011Presidenten: Det blir replikkordskifte.Ib Thomsen (FrP) [16:35:20]: Jeg skal ikke spørreom vingeklippingen av Riksrevisjonen, Kosmo, i dennesaken, eller kjøp av private tjenester fra de store amerikanskerevisjonsfirmaene. Men jeg skal spørre statsrådenom de hundre brevene som vi har fått fra lokale lag ogforeninger, hvor de påstår at de kommer til å miste en delav inntekten sin, faktisk 127 mill. kr. Hva skal de gjørefremover?Så vil jeg også spørre statsråden om tilbakemeldingervi har fått fra bingobransjen om at 1 200 kvinnelige stillingerrundt omkring i distriktene står i fare for å bli nedlagt.Hva skal man si til de kvinnene? Tror ikke statsrådenpå det heller, når man ikke tror på at lokale lag og foreningervil miste så store beløp som de har antydet i brev tilkomiteen?Statsråd Anniken Huitfeldt [16:36:17]: Det var jo enavveining da vi innførte forbud mot gevinstautomater, atdet kunne føre til at en del frivillige organisasjoner mistetviktige inntektsgrunnlag. Men hensynet til spilleavhengighetveide for oss den gangen tyngre, så selv om formåletmed spillvirksomheten kan være godt, og at inntektene gårtil gode formål, helliger ikke alltid middelet målet. Derformå vi ha en spillpolitikk i Norge som tar hensyn til atfolk ikke skal bli spilleavhengige, og som tar hensyn tilat vi skal gi mer penger til lokale organisasjoner. Og derforhar vi lagt grunnlag for den største endringen i økningav inntekter til frivillige lag og organisasjoner gjennommomskompensasjonsordningen.Nå har det seg også slik at veldig mange av dem somvar spilleavhengige, flyttet over til andre typer automater,bl.a. databingo og bingoautomater, slik at økningen fra2006 og til i dag har omtrent vært en femdobling.Olemic Thommessen (H) [16:37:29]: Jeg vil ta oppdet som Ib Thomsen startet med.Vi er jo for at bingoautomatene skal overtas av NorskTipping. Det handler om at man skal ha hånden på rattetog den kjappheten som var viktig også i spilleautomatsaken.Men når det er gjort, er jo det sosialpolitiske aspektetivaretatt. Da har vi den kontrollen. Jeg kan ikke heltse at det er noen nødvendig sammenheng mellom det ogdet å skulle ta en så stor del av overskuddet å tilføre tippenøkkelen.Man kunne godt tenke seg at Norsk Tippingholdt kontrollen, styrte og stelte med dette og fikk betaltfor det, men at de pengene man faktisk tjente på bingo,gikk tilbake til de formålene. Da ville man nå de 1 200 lagog organisasjoner. Da ville f.eks. ikke avholdsbevegelseni Oslo tape millionbeløp, som de antakelig kommer til ågjøre nå. Hvis man hadde en prosentandel, ville man tahøyde for de endringene i spillvolumet som statsråden varinne på.Statsråd Anniken Huitfeldt [16:38:35]: Det er verdtå merke seg at grunnen til at inntektene og overskuddetfra databingo og bingoautomatene har økt så formidabeltde siste årene, er at vi innførte forbud mot gevinstautomater.Nå har jo inntektene fra disse automatene blitt veldig,veldig store. Som jeg forsøkte å si til den forrige replikanten,økte disse fra 53 mill. kr i 2006 til 250 mill. i2009. Etter min mening vil det ikke være hensiktsmessigat de som har fått penger i denne overgangsperioden, skalvære sikret disse inntektene uansett. Da synes jeg det erriktig at vi skal gi tilgang til flere lag og organisasjoner,slik at alle kan få del i dette gjennom bl.a. momskompensasjonsordningen,som gir penger til alle frivillige lag ogorganisasjoner, og gjennom tippenøkkelen.Det er kun overskudd fra bingoterminaler som på siktvil gå direkte inn i tippenøkkelen. Det er verdt å merkeseg. Det vil imidlertid bli lagt opp til at dette ikke skalskje før overskudd fra hovedspill og databingospill liggerpå et nivå som tilsvarer det samlede bingooverskuddet.Olemic Thommessen (H) [16:39:45]: Men det er joikke slik at flere får med regjeringens opplegg. Det er joslik at færre får, fordi de 1 200 lagene som er nevnt i proposisjonen,ikke har tilgang til tippenøkkelens system. Sådet som blir resultatet nå, er at man gir til dem som får frafør. Oppriktig talt så har vel heller ikke dette noen sammenhengmed momskompensasjonsordningen. Dette er joikke penger som gjør at regjeringens tak for momskompensasjonblir høyere av den årsak. Resultatet er jo faktiskat 1 200 organisasjoner ikke får midler, iallfall kommertil å få mindre enn det de fikk før, og det uten at jeg kanse at statsråden har redegjort for at det er noen nødvendigsammenheng mellom det å få sosialpolitisk kontroll, altsåkontroll over spilleavhengigheten gjennom Norsk Tipping,og hvor pengene faktisk ender. Den logikken har jeg ikkesett. Det vil jeg gjerne høre om statsråden kan utfylle, omhun har noen tanker om den type organisasjoner som nåikke vil komme til å få midler.Statsråd Anniken Huitfeldt [16:40:52]: Noen harhevdet at det er et samlet overskudd fra bingodriften, dvs.hovedspill og dataspill, som skal inngå i tippenøkkelen.Det er det som ikke er riktig. Det er kun overskuddet frabingoterminalene som på sikt skal gå inn i tippenøkkelen.Det er imidlertid lagt opp til at dette ikke skal skje føroverskuddet fra hovedspill og databingospill ligger på etnivå som tilsvarer det samlede bingooverskuddet til frivilligelag og foreninger i 2006, altså på 127 mill. kr. Detvil imidlertid ikke være riktig, fordi man har fått et veldighøyt nivå gjennom disse spillene de siste årene etter atvi fjernet gevinstautomatene, at det automatisk skal væreinntekter som skal tilfalle disse lagene og organisasjonene.Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil3 minutter.Kåre Simensen (A) [16:41:59]: Representanten IbThomsen la på sedvanlig måte fram et populistisk utspillom konsekvensene av dagens bingovedtak, og at det erdramatisk at man sender 1 200 damer ut på gaten.Jeg må ærlig talt innrømme at det er vanskelig å forståhvordan Fremskrittspartiet har klart å komme fram til

201114. juni – Endringer i petroleumsloven 4701dette tallet på bakgrunn av den innstillingen vi i dag behandler.Saken vi behandler i dag, handler, som de flestehar forstått, om hvordan overskuddet fra Norsk Tippingsbingoterminaler skal fordeles samt om hensyn til den sosialedelen av spillpolitikken vår. For å gjenta både megselv og andre: Enhver bingoarrangør kan i framtiden selvvelge om de vil ha Norsk Tippings terminaler i sine lokaler.Gjør de det, vil de også sitte igjen med penger fradette spillet. I tillegg kan de spille bingo med papir og tusjsamt datobingoer så mye de vil, og hver krone vil tilfallelag og organisasjoner, slik de gjør i dag. Så konsekvenseneav det vi gjør i dag, er på langt nær det Fremskrittspartietprøver å beskrive som en virkelighet.Olemic Thommessen (H) [16:43:32]: I replikkordskiftetkan jeg ikke si at jeg fikk noe tilfredsstillende svarfra statsråden på sammenhengen mellom det at Norsk Tippingskal overta automatene, og at pengene dermed nødvendigvisskal gå til tippenøkkelen. Det argumentet somhang igjen, var at det var urimelig at organisasjonene nåskulle få et beløp basert på et nivå som kom som følge av atinntektene fra spilleautomatene gikk ned. Det er vanskeligå skjønne at det er tilfellet.Nå kommer disse nye automatene til å bidra til at dettotalt sett kommer til å bli mindre inntekter. Vi snakkernok ikke om et beløp i den størrelsesorden som talleneav i dag kan se ut som. I tillegg snakker vi om differensenmellom 127 mill. kr, som er 2006-nivået, og jeg trordet er 357 mill. kr som er nevnt i proposisjonen, kanskjeet høyere beløp. Men uansett dreier det seg om noen fåhundre millioner kroner. Oppriktig talt, jeg synes kanskjedet er litt kjipt å være så nøyeregnende for kanskje halvannettusen organisasjoner som alle har et godt utgangspunkt.Avholdsbevegelsen i Oslo kommer til å bli loppetfor millionbeløp som følge av dette, og jeg kan ikke seat det er noe ønsket mål med spillpolitikken. Tvert imotsynes jeg det skaper et veldig kunstig skille når man legger2006-nivået til grunn.Den gangen vi jobbet med overtakelse av spilleautomatene,dreide den økonomiske nedgangen som vi skullehåndtere, seg om forskjeller på titalls milliarder av kroner,og det var en selvfølge at vi måtte finne et håndterlig nivåfor hvilke inntekter som skulle garanteres. Det kan umuligvære tilfellet i denne saken. Her dreier det seg om relativtfå penger, i hvert fall i forhold til spill, og tippenøkkelentilføres store midler. Jeg tror ikke det betyr så veldig myei den sammenhengen heller.Jeg synes det er synd at man velger å legge mer ennprinsipielle tilnærminger til grunn, at når de som var omfattetav spilleautomatene ikke fikk, nei da skal sanneligikke disse få heller. Det synes jeg virker litt smått og unødvendigi forhold til mange, veldig gode tiltak landet over,som får penger i sine lokale miljøer for å gjøre en lokaljobb.Ib Thomsen (FrP) [16:46:43]: Representanten Simensenfra Arbeiderpartiet lurte på hvor Fremskrittspartiet fårtallene sine fra. Ja, da bør han åpne mailboksen sin, hanbør åpne alle brevene vi fikk fra hundrevis av foreningerrundt omkring i hele landet. Der står de tallene somFremskrittspartiet refererer til.Nå har jeg hørt at det har kommet nye argumenteri saken, nemlig spilleavhengighet, for å fjerne disse127 mill. kr fra lokale lag og foreninger, som har fått deti samarbeid med sine bingooperatører. Disse argumentenehar ikke nådd komiteen. Komiteen har hatt høring om saken.Det ble ikke nevnt en tøddel om spilleavhengighet. Tvertimot mener man at bingo ikke er innunder den kategoriensom det argumentet som har kommet fram nå, er innunder.Derimot hørte vi at lag og foreninger i hele landet villemiste store inntekter, at det ville få store konsekvenser. Dethørte vi, og vi hørte også at 1 200 kvinnestillinger rundtom i landet står i fare for å bli nedlagt. Hva sier vi til dissekvinnene? Eller er en kvinne mindre verdt i distriktene? Eren bingovertinne mindre verdt enn akademikeren i Oslo?Det var det vi hørte i høringen.Statsråd Anniken Huitfeldt [16:48:22]: Jeg synes representantenIb Thomsen bør merke seg at det har vært enøkning i antall spilleavhengige på denne typen terminaler,altså databingo og bingoautomater. Tidligere var det veldigmange spilleavhengige på de gamle gevinstautomatene, ogvi kan se at en del av dem som var problemspillere, flyttetover til de nye automatene. Så i den grad vi skal snakke omhvilke mennesker som er noe verdt, må jeg si at de ungenesom har foreldre som tidligere var avhengige av gevinstautomater,de ungene som har foreldre som er avhengige avdatabingo og bingoautomater, er like mye verdt.Vi har registrert – og det kan vi ikke se bort fra – at dethar vært en økning av dem som søker hjelp på grunn avdisse automatene. I 2007 så vi at av dem som henvendteseg til Hjelpelinjen for spilleavhengige, var det 9 pst. somhadde problemer med bingoautomater. Vi så at det talletdoblet seg i 2009. Det var fordi de gamle gevinstautomatenevar forbudt, og da så vi at disse spillerne gikk overpå disse automatene. Og vi kan ikke se bort fra de sosialeproblemene disse spillene skaper.Vi vet at automatinntektene går til mange gode formål,men jeg mener at målet ikke helliger middelet her. Vi kanikke la frivillige lag og organisasjoner, som har aldri sågode hensikter, motta penger på den måten. Derfor menerjeg det er riktig med regulering på dette området, og jeger sterkt uenig i Fremskrittspartiets politikk her.Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til saknr. 11.(Votering, se side 4797)S a k n r . 1 2 [16:50:11]Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer ipetroleumsloven (Innst. 417 L (2010–2011), jf. Prop. 102L (2010–2011))Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteenvil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi-

4702 14. juni – Endringer i petroleumsloven2011nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti oginntil 5 minutter til medlem av regjeringen.Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning tilreplikkordskifte på inntil fem replikker med svar etterinnlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordeltetaletid.Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlistenutover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.– Det anses vedtatt.Eirin Sund (A) [16:51:18] (ordfører for saken): I forrigeuke behandlet vi plan for utbygging og drift av Ekofisksør. Det ble for veldig mange av oss en anledning tilå reflektere rundt de store ringvirkningene Norge har fåttfra petroleumsvirksomheten – og ikke minst effekten av delokale ringvirkningene for byer og regioner i landet vårt.Som rogalending er det vanskelig for meg å overdrive effektenav at Stavanger ble landbase for Ekofisk for 40 årsiden. Ikke bare for oss i Rogaland, men for mange i helelandet, har det gitt tak over hodet og mat på bordet.Petroleumsvirksomheten i Norge er langt fra over. ForArbeiderpartiet er det viktig at olje- og gassvirksomhet iNorge gir ringvirkninger både nasjonalt og regionalt. Foross er dette særlig viktig nå som petroleumsvirksomhetenbeveger seg nordover. Hele landet skal ta del i denrikdommen og de muligheter næringen fører med seg.Det skal ikke mer til enn et kort blikk på byer somKristiansund og Hammerfest for å forstå hvor mye oljeoggassvirksomhet kan bety for lokalsamfunnet. Det storefunnet i Skrugard-feltet gir grunn til optimisme for nye,stor funn i Nord-Norge. I morgen behandler vi her i Stortingetforvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten,som åpner for mer letevirksomhet i nordområdene. Formeg er det viktig å understreke at lokale ringvirkninger eren forutsetning for en vellykket satsing på olje og gass inord.I Norge har vi en aktiv forvaltning av petroleumsressursene,med det utgangspunkt at ressursene tilhører helelandet, og at overskuddet av virksomheten skal tilfalle folketi dette landet. Det innebærer også at vi skal byggekompetanse i hele landet, sånn at norske aktører skal fåen stor del av kontraktene som underleverandører og tjenesteleverandører.Det har vi fått til. Norge har i dag enverdensledende underleverandørsektor både for olje og forgass.Prop. 102 L for 2010–2011 innebærer en endring ipetroleumsloven § 10-2. Etter en gjennomgang av petroleumslovenhar EFTAs overvåkingsorgan, ESA, kommettil at ordlyden i § 10-2 ikke er i samsvar med våre forpliktelseri EØS-avtalen. I drøftinger med ESA har det derimotframkommet at praktiseringen av loven, altså den praksissom har gitt oss de ringvirkningene vi ser i dag, ikke er istrid med EØS-avtalen. Derfor har Olje- og energidepartementet,med ESAs samtykke, utarbeidet et forslag til nylovtekst som ivaretar dagens praksis, og som er i tråd medvåre europeiske forpliktelser. Det som er viktig for denrød-grønne regjeringen – og for det store flertallet – erat det blir stadfestet. Den nye formuleringen vil ivaretadagens praksis bedre enn det den forrige formuleringengjorde.Jeg vil understreke at det har vært, og er, bred politiskenighet om dagens praksis, og at det derfor er bred enighetom denne endringen i petroleumsloven.Mindretallet får argumentere for sitt syn. Men jeganbefaler dermed denne innstillingen.Erling Sande (Sp) [16:54:59] (leiar i komiteen): Bakgrunnenfor lovendringa som vi handsamar, er, som nemnther før, at EFTA sitt overvakingsorgan, ESA, har vurdertpetroleumslova i høve til Noreg sine EØS-forpliktingarog kome fram til at den norske lovteksten ikkjefullt ut er i samsvar med EØS-avtalen. På den andre sidablir det i proposisjonen vist til at den norske praktiseringaav lovteksten, altså den norske forvaltinga knytt tilpetroleumsverksemda, ikkje strir mot EØS-avtalen.Etter dialog med ESA har regjeringa fremma forslag tilendringar i lovteksten som, ifølgje departementet, gjer athan er i samsvar med dagens praksis og med forpliktinganevi har gjennom EØS-avtalen.I proposisjonen seier regjeringa at rettshavarane måsørgje for at dei er representerte, slik at dei til kvar tidkan ta informerte avgjerder om si petroleumsverksemd iNoreg, og at det vil avhenge av storleiken, omfanget ogkompleksiteten på aktiviteten den enkelte rettshavar har,medrekna om han er operatør eller ikkje. Dette, i lag medden forsikringa regjeringa gir om at dette ikkje vil endredet som er norsk praksis i dag, er viktige premissar forSenterpartiet i denne saka.Komiteen har arrangert høyring i saka og fått synspunktfrå ei rekkje deltakarar. Blant anna peiker professori europarett ved Universitetet i Oslo, Finn Arnesen, på atlovformuleringane i gjeldande lov var så openbert i stridmed EØS-avtalen at det burde vere klart for politikaraneved inngåing av avtalen at loven ikkje ville kunne handhevastutan at han kom i konflikt med forpliktingane i EØSavtalen.Heller ikkje frå anna hald kom det fram noko somgir haldepunkt for at ein kan halde på dagens lovtekst utanat han er i konflikt med EØS-avtalen.Senterpartiet er imot EØS-avtalen, og vårt alternativer tilknyting til Den europeiske unionen gjennom ein frihandelsavtale.Det er noko vi har lyfta fram tidlegare, sådet er alle i denne salen kjende med. Vi peika den gongenEØS-avtalen blei inngått, på nettopp det omfanget avtalenhadde, og den dynamikken som ligg i EØS-avtalen,og som vi ser – gong på gong – i form av at avtalen blirstadig meir omfattande.Dei politiske målsetjingane om at petroleumsverksemdaskal gi ringverknader i form av næringsaktivitet og sysselsetjing,står fast. Det er ingen tvil om at EØS-avtalenavgrensar norske styresmakter si makt òg på dette området.Vi legg til grunn at det vedtaket vi gjer i dag, ikkjeendrar den praksisen som vi har innarbeidd i norsk forvalting.Det er mange grunnar til at ein desentralisert baseogdriftsstruktur og representasjonen i selskapa i Noreg bliroppretthaldne, ikkje minst gjer omsynet til helse, miljø ogsikkerheit at ein bør ha nærleik til desse aktivitetane.Likevel vil eg minne om at distriktspolitiske omsyn,

201114. juni – Endringer i petroleumsloven 4703eller andre omsyn ein måtte ha ut frå politikk og ideologi,har ein på dette området – som på mange andre områdeetter at EØS-avtalen blei innført – ikkje den samemyndigheita over.Ketil Solvik-Olsen (FrP) [16:58:31]: Først til detoverordnede: Petroleumsbransjen er viktig for Norge. Dener viktig fordi den skaper mange arbeidsplasser – mangegodt betalte arbeidsplasser – den generer velstand, den generererteknologiutvikling og er drivkraft for utvikling avannet næringsliv i Norge. Alt dette er bra.Dette er jo verdier som skapes utover selve energiinnholdeti oljen. Derfor er det bra at denne næringen sørgerfor at dette skjer i Norge, framfor at vi bare importererutenlandske selskaper som gjør jobben for oss, og somogså stikker av med hele kunnskapen og næringsutviklingenpå egen hånd. Det er viktig at vi fortsetter å utvikleoljenæringen, og bruker den til å utvikle norsk næringsliv.Det er også viktig med tanke på lokal aktivitet at ensikrer lokale ringvirkninger, dette for å sikre lokal akseptfor næringen. Spesielt har vi sett det i debatten rundt oljeutvinningi Lofoten, Vesterålen og Senja, der lokale krefter– nærmest uansett om man er for eller imot utvinningav olje og gass – krever lokale ringvirkninger for å kunneakseptere oljeaktivitet utenfor kysten.Jeg registrerer at ESA sier at den praksisen som Norgehar hatt de siste årene, er grei, men at lovverket ikke er itråd med praksisen. Da er det jo naturlig at man endrer pålovverket. For når praksisen har vært som den er, må vijo tolke det som at folk faktisk mener at det er sånn detbør gjøres. Da er det ikke unaturlig at en korrigerer loven.Men det er måten dette skjer på, som er så fullstendig horribel,og som jeg ikke klarer å forstå at regjeringen kan ståbak og bare si at man skulle formulert det litt annerledes.For det er en ærlighet i det brevet som ble sendt til sivilombudsmannen,som savner sidestykke. Men regjeringenhar ikke beklaget at innholdet var som det var, bare ordlyden,og det går på at regjeringen mener at det var sensitivtå diskutere dette. Stortinget burde ikke få vite om detfordi det kunne skape en uheldig politisk situasjon. Dethadde altså ingenting med nasjonal sikkerhet og sånne tingå gjøre, med det hadde å gjøre med hva som var hensiktsmessigfor regjeringen i forhold til en politisk debatt. Deter mulig at Senterpartiet syntes det var litt sensitivt å viseat ESA overkjører dem på et område der de selv liker åmarkere at de skal ha kontroll, det er mulig det er sensitivtfordi det avslører at regjeringen ofte skryter på seg enhandlekraft som den åpenbart ikke har, og som den hellerikke har praktisert. For lovverket har jo åpnet for enpraksis med betydelig lokal styring, men slik praksis haren altså valgt ikke å følge. Det er gjerne sensitivt når détkommer tydelig fram.Men det som bekymrer meg, er at dette ikke er førstegangen jeg opplever at det skjer. I fjor hadde vi en særdelestung runde cirka på samme tid av året med Mongstadsaken,der det også viste seg at det hadde vært litt kokkelimonke– om vi kan si det sånn – i informasjonsflytentil Stortinget. Gassnova hadde i tre år anbefalt at enbare burde ha ett fullskala CO 2 -renseprosjekt, ikke to, menStortinget var aldri informert om det. Det var kommet enrekke rapporter fra Gassnova til regjeringen som anbefalteog antydet utsettelse av renseprosjektet. Stortinget blealdri informert om det, sannsynligvis fordi det også varganske sensitivt i forhold til en annen debatt. Men det eraltså ikke regjeringens privilegium å holde slike ting tilbakefor Stortinget bare fordi det er sensitivt og ubehagelig ådiskutere. Det er faktisk en plikt å informere Stortinget påskikkelig måte. Vi skal ikke måtte lese om dette gjennomAftenposten, og få tilgang til brevet gjennom Aftenposten.Det finner jeg fullstendig uakseptabelt.Så har statsråden gjort det som han burde gjøre, nemligå unnskylde ordbruken og slike ting, men jeg forventeren litt sterkere unnskyldning. Jeg forventer at det blirtatt et oppgjør med den kulturen som er i OED i forholdtil ikke å fremme hele sannheten når det er behagelig foren regjering og for et departement. Og vi må vite at vifår tilgang til den informasjonen. Denne saken kunne i utgangspunktetsannsynligvis gått gjennom Stortinget utenstor debatt hvis den hadde blitt fremlagt og drøftet på vanligmåte. Men fordi dette hemmeligholdet skjer, blir jegekstra mistenksom.Nå har vi hatt høring i komiteen, og det var nyttig ognødvendig. Men det må ikke være sånn at vi ved enhveranledning fremover nå skal sitte og lure på om vi har fåtthele den informasjonspakken som vi burde. Hvor mangeaktører utenfor systemet skal vi ta kontakt med for å forsikreoss om det? Det er svært arbeidskrevende for oss,og det er også en dårlig måte å jobbe på med hensyn tiltilliten mellom storting og regjering.Jeg håper statsråden tar signalene og sørger for at detteikke skjer igjen. Jeg trodde ikke dette skulle skje igjen etterMongstad-saken, men nå har det altså skjedd også i dennesaken. Jeg håper på ny statsråd med nye muligheter.P e r - K r i s t i a n F o s s hadde her overtatt presidentplassen.Siri A. Meling (H) [17:03:53]: Mange land som selvhar olje- og gassforekomster, ønsker å lære av Norge. Detgjelder måten vi forvalter ressursene våre på, og det dreierseg om hvordan Norge i løpet av sin førtiårige petroleumshistoriehar klart å bygge opp sterke klynger avunderleverandører til denne industrien.En viktig målsetting med petroleumsaktiviteten vår harvært at den skal komme hele Norge til gode. Det gjør inntektenefra denne virksomheten. Det gjør industri rundtomkring i landet, og vi kan telle på én hånd de kommuneri Norge som ikke har innbyggere som er ansatt innenfordenne næringen.Norsk sokkel er det største offshoremarkedet i verden,og dette betyr mye for fremveksten av leverandørindustri.Videre har norsk sokkel gitt denne industrien et viktigspringbrett for å ta markedsandeler andre steder i verden.Faktisk er leverandørindustrien til olje- og gassvirksomhetennå blitt Norges nest største eksportnæring målt i verdi,altså større en prosessnæringen, større enn sjømat og størreenn reiseliv.De foreslåtte endringene i petroleumsloven som be-

4704 14. juni – Endringer i petroleumsloven2011handles i denne saken, har skapt debatt. Mange frykter atmyndighetenes ønske om lokale og regionale ringvirkningerskal svekkes.ESAs krav om at ordlyden i vår petroleumslov må endresmed hensyn til krav til organisasjon og ledelse av petroleumsvirksomheten,baser mv., er blitt imøtekommetgjennom denne foreslåtte lovendringen, som også Høyrestøtter. Endringene vil gjøre lovverket mer i tråd med detsom er etablert praksis i Norge, og som et bredt politiskflertall stiller seg bak, samtidig som vi overholder våreforpliktelser i henhold til EØS-avtalen.På høringen, som ble arrangert av energi- og miljøkomiteen7. juni i år, var det stort sett enighet om at kravenefra ESA var forståelige i lys av EØS-avtalen, og at endringeneville ha liten betydning for det som er praksis iNorge.Fokuset på helse, miljø og sikkerhet på sokkelen tilsieri mange tilfeller en lokal tilstedeværelse. Videre har ofteselskapene selv en egeninteresse og økonomisk interesseav nettopp lokal tilstedeværelse; det vil i de fleste tilfellerhandle om effektivitet.Det kan stilles krav til organisasjon og baselokaliseringmed bakgrunn i helse, miljø og sikkerhet, og til at aktøreneskal kunne fatte såkalte informerte beslutninger. Dettehar også vært gjort gjennom vår førtiårige petroleumshistoriei dialog mellom myndigheter, selskaper og operatører.Bestemmelsene i loven har etter det som kom fram påhøringen i denne saken, knapt noensinne vært i bruk. Detviser en konstruktiv holdning fra de ulike partene, og denmå vi forvente vil fortsette uavhengig av om ordlyden ipetroleumsloven endres noe.Denne saken har ikke vært på høring, og Høyre er blantde partier som stiller seg skeptisk til dette. Det er viktig åskaffe seg alternative synspunkter som en høring ville hainvitert til. Dessverre har dette, og det at ESAs åpningsbrevble unntatt offentligheten, vært en pinlig saksbehandlingfra statsråden og hans departement. Jeg stiller meg bak denkritikken som også ble fremført av representanten KetilSolvik-Olsen i forhold til skadevirkningene ved en sånnprosess. Ved å unnta åpningsbrevet fra offentlighetens lysinnfører en en helt spesiell form for saksbehandling somjeg håper at vi ikke får se igjen.Høyre er opptatt av at flere deler av landet skal få videreutviklesine industriklynger og skape spennende jobberlokalt. Derfor har vi bl.a. vært tydelige på at vi ønskeren konsekvensutredning og åpning av områdene ved Lofotenog Vesterålen. Dette er et godt eksempel på hvordanvi kan skape aktivitet i et område av landet som er pregetav befolkningsnedgang. Derfor har Høyre foreslått bl.a. etinfrastrukturfond på 5 mrd. kr til områder ved Lofoten ogVesterålen dersom det åpnes for olje- og gassvirksomhether, og videre i inneværende års statsbudsjett en bevilgningpå 200 mill. kr for å stimulere til kompetanse- og leverandørutvikling,nettopp for å sikre at en petroleumsaktivitetskal få gode regionale og lokale ringvirkninger.Snorre Serigstad Valen (SV) [17:08:23]: Det å beskytteeget lands interesser økonomisk – og når det gjeldernæringspolitikken – har vært av moten lenge i europeisksammenheng, og etter at bl.a. Irland og Island møtte veggensom deregulerte paradiser, blir fortsatt det å beskytteegne interesser av mange stemplet som smålig nasjonalismeeller sjåvinistisk tankegang som står i veien for et frittog åpent Europa. Men i mange tilfeller handler jo selvråderettennettopp om åpenhet og frihet. Det er f.eks. helt innlysendeat Norges stramme grep om petroleumspolitikkenfra dag én har vært en av de mest avgjørende faktorenefor at Norge har klart å forvalte sine store oljeforekomstermed så stor suksess, med den teknologiutviklingen ogalle de titusener av arbeidsplasser som næringen har gittinnenlands.Det handler jo ikke om proteksjonisme i negativ forstand,men om det faktum at når en høster av en ikke-fornybarressurs, bør det være under streng kontroll, og detbør være noe som kommer befolkningen lokalt til gode.Det er – som jeg også snakket om i debatten i forrigeuke – ikke en selvfølge internasjonalt. Det finnes mangeeksempler på at det motsatte har skjedd. Dette har detvært bred politisk enighet om i Norge, og det har skapt enpetroleumssektor som, med rette, på mange områder er etforbilde for andre land.En forutsetning for å greie dette har, som sagt, vært åholde nasjonal kontroll med disse ressursene. Derfor trorjeg det var veldig klokt å gjennomføre en høring om dennesaken i forrige uke. Komiteen fikk være vitne til et veldigsterkt engasjement fra mange parter, og en utbredt skepsis,selv i de deler av oljebransjen jeg sjelden kan sies å stå sånært saklig sett. Samtidig sa mange aktører, spesielt fagforeningenIndustri Energi, at de valgte å ta OljeindustriensLandsforening, OLF, på ordet når de sa at denne foreslåttelovendringen ikke ville få konsekvenser for arbeidskår ogbetingelser på norsk sokkel – og huske disse løftene godt.Det slutter jeg meg helt til.Prosesser der Norge i markedets navn må tilpasse sittlovverk, er ikke noe som i utgangspunktet vekker min begeistring.Det er et standpunkt jeg deler med det overveldendeflertallet av landets befolkning som er – og i langtid har vært – EU-motstandere. I diskusjonen om petroleumslovener det slett ikke rart at mange blir svært engasjert.Så for å være helt ærlig er det ikke med den størstebegeistring jeg stemmer for denne lovendringen i dag. Defærreste tror vel at regjeringen ville tatt seg bryet med åforeslå en slik endring selv, og mange har – med rette – stiltspørsmål om hvorfor ESA ikke tok affære mot den gamlelovformuleringen før nå.Men regjeringen har tatt denne prosessen så langt denkan for å finne en minnelig løsning uten å få anlagt sakmot Norge, og regjeringen påpeker i tillegg at denne lovendringeni første rekke er en tekstlig endring. Den endrerikke praksisen. Det understrekes i den nye lovtekstenat regjeringen kan stille særskilte krav til rettighetshaversorganisasjon i Norge. Og departementet kan pålegge brukav bestemte baser av hensyn til både ressursforvaltningog helse, miljø og sikkerhet. Det er veldig viktig at dissepresiseringene gjøres.Så velger jeg i dag å ta regjeringen på ordet når den sierat dette er en endring i tråd med gjeldende praksis, og jegvelger å ta Oljeindustriens Landsforening på ordet når de

201114. juni – Endringer i petroleumsloven 4705sier at dette ikke vil medføre at de tvinger fram endringer inorsk oljeindustri til ulempe for arbeidere, arbeidsforholdog helse, miljø og sikkerhet. Det må vi følge med på.Så vil jeg til slutt legge til at en del av denne debattenhører hjemme tidlig på 1990-tallet, da de ulike partiene tokstilling til EØS-medlemskap. Det er noe av det som enkelteav partiene som i dag stemmer mot denne foreslåttelovendringen, bør merke seg. Dette var det noen som advartemot hele veien, og det ligger også til grunn for mittsyn på EØS-avtalen.Line Henriette Hjemdal (KrF) [17:12:46]: Dette eren sak som hadde fortjent langt større oppmerksomhetlangt tidligere enn det den har fått. Sjelden har man sett etmer iherdig forsøk fra en regjering på å forminske, usynliggjøreog skjule en politisk sensitiv sak enn det vi harvært vitne til i denne saken.17. september 2008 innledet regjeringen en dialogmed ESA om formuleringene i § 10-2 i petroleumsloven.Uenigheten sto om hvorvidt Norge har anledning til å stillekrav til rettighetshaveres organisasjon og bruk av baseri Norge. Dagens lovtekst sier at rettighetshaverne skal haen organisasjon som er i stand til å lede petroleumsvirksomhetenselvstendig fra Norge samt at petroleumsvirksomhetenskal drives fra base i Norge.Dialogen med ESA pågikk i et og et halvt år uten resultat,og endte med et åpningsbrev fra ESA i januar 2010hvor det ble konkludert med at petroleumsloven § 10-2 eret brudd mot artikkel 31 og artikkel 36 i EØS-avtalen.Siden januar 2010 har regjeringen i all stillhet forhandletfram en løsning med ESA som innebærer at så godtsom alle krav til rettighetshaveres organisasjon og bruk avbaser i Norge fjernes. Regjeringen har ikke tatt seg bryetmed å informere Stortinget om ESAs åpningsbrev, slik deter etablert praksis for siden 1990-tallet. Etter at forhandlingenevar avsluttet, har regjeringen unnlatt å sende sakenpå høring slik forvaltningsloven og utredningsinstruksenkrever. Hvorfor?Statsråden har i brev til Stortinget forklart at årsakentil at Stortinget ikke ble informert om åpningsbrevet, erat regjeringen hadde intensjon om å beholde dagens lovtekst.Forklaringen på at saken ikke ble sendt på høringi etterkant, er at en var kommet til enighet med ESA omen ordlyd som det ikke var mulig å endre gjennom enhøringsrunde.Departementets brevveksling med sivilombudsmannen,som pågikk samtidig som saken lå til behandling heri Stortinget, viser en annen virkelighet. I departementetsbrev av 11. mai 2011 gis det følgende begrunnelse for ånekte innsyn:«Et innsyn i nevnte brev fra ESA vil kunne medførepresseomtale av saken eller omtale av den fra andre,og dette var det politisk viktig for regjeringen å forhindre.Dette var ikke minst viktig av hensyn til partigruppenepå Stortinget, som lett ville kun få forfeiledeinntrykk av saken dersom den ble galt eller ukritiskomtalt offentlig før det var oppnådd enighet mellomdepartementet og ESA om en løsning.»Kristelig Folkeparti reagerte på denne saken i god tidfør det ble en sak i media. Vårt forslag da var at sakenmåtte sendes på alminnelig høring, og dette ble lagt innsom merknad i komiteen én uke før Aftenposten publisertedepartementets brevveksling med sivilombudsmannen.På det tidspunktet hadde vi en mistanke om at saken varviktigere enn den ble framstilt som fra regjeringens side,noe vi med tydelighet har merket i ettertid.Hvis det virkelig er slik at de foreslåtte lovendringenebare er en tilpasning til gjeldende praksis, og at de erså ubetydelige at Stortinget og offentligheten ikke trengteå involveres i prosessen, hvorfor har regjeringen da forhandletmed ESA i to og et halvt år om saken? Hvorforvar det da regjeringens intensjon å beholde dagens ordlydetter at åpningsbrevet fra ESA var mottatt i januar 2010, etog et halvt år etter at dialogen med ESA startet? Og hvorforargumenterte da departementet som de gjorde overforsivilombudsmannen, hvis dette ikke var så viktig?Saken taler for seg selv. Jeg har sjelden opplevd lignendepinlige bortforklaring i en sak som er fremmet tilbehandling i Stortinget. Kristelig Folkeparti ser alvorligpå dette. Kristelig Folkeparti mener at de foreslåtte endringenekan føre til vesentlig mindre lokale ringvirkningerav framtidig økt petroleumsaktivitet i Nord-Norge. Norgestår nå overfor en ny epoke innen olje- og gassutvinning.Tyngdepunktet flyttes nordover. Vi skal ha olje- og gassutvinningi Nord-Norge. Befolkningen i nord har store forventningertil aktivitetene og til arbeidsplasser på land.Regjeringens vidtrekkende forslag kan sette en stopper fordette.Jeg tar herved opp Kristelig Folkepartis forslag, refererti innstillingen.Presidenten: Representanten Line Henriette Hjemdalhar tatt opp det forslaget hun refererte til.Statsråd Ola Borten Moe [17:17:55]: I april la regjeringenfram forslag til endringer av petroleumsloven etterat ESA påpekte at ordlyden i loven ikke var i samsvar medreglene i EØS-avtalens bestemmelser om fri etableringsrettog om rett til å yte tjenester i Norge, samt prinsippetom ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet.Det har i det siste pågått en debatt om dette forslaget,som ikke har vært på alminnelig høring. Årsaken til at forslagetikke har vært på høring, er at forslaget er begrunneti ESAs innsigelse, og er et resultat av en forhandling. Vårvurdering var derfor at det av den grunn ikke var rom forendringer i forslaget til lovendring gjennom en høringsrunde,og en offentlig høring ble av departementet vurdert som«åpenbart unødvendig», som utredningsinstruksen krever.Som det framgår av proposisjonens punkt 5, reflektererforslaget til nye bestemmelser i petroleumsloven § 10-2første og annet ledd den praksis som følges i dag. Detteer det viktig for meg å understreke. Jeg vil også tilføye atESA ikke har hatt innsigelser til måten bestemmelser praktiserespå. Lovendringen skal sikre bedre samsvar mellomlovens ordlyd, prinsippene i EØS-avtalen og vår praksis.Med endringene vil vi ha akkurat de samme mulighetenefor å legge til rette for aktivitet og arbeidsplasser påland som vi har hatt hittil, også i våre nordligste landsde-

4706 14. juni – Endringer i petroleumsloven2011ler. Lovendringen vil på en bedre måte reflektere praksisensom er etablert, en praksis det er bred politisk enighetom.Olje- og gassindustrien har siden begynnelsen for merenn 40 år siden skapt verdier for rundt 8 000 mrd. kr. Idenne forbindelse er det like viktig at det skapes arbeidsplasserog ringvirkninger på land som inntekter i kronerog øre. I Norge har om lag 43 000 personer et arbeid direkteknyttet til olje- og gassnæringen. Over 200 000 personerer direkte eller indirekte sysselsatt i tilknytning tilaktivitet på sokkelen. Leting, utbygging av funn, drift ogproduksjon har ført til etablering av arbeidsplasser overhele landet. Her har industrien og myndigheter sentralt oglokalt spilt en viktig rolle. Det er svært viktig at det ikkekan sås tvil om hvorvidt vår lovgivning om organisasjonog bruk av baser er i tråd med våre forpliktelser etter EØSavtalen,men foreslåtte endringer vil gjøre lovverket og vårpraktisering av det mer robust.Utbyggingen av Snøhvitfeltet startet i 2002. På detmeste var 2 500 personer i arbeid under anleggsvirksomhetenfram til produksjonsstart i 2007. Driften av Snøhvit harskapt om lag 400 arbeidsplasser, der tre fjerdedeler av deansatte er rekruttert i Nord-Norge. Nærmere 3 mrd. kr avde samme leveransene til feltet kommer fra selskap registrerti Nord-Norge. Utbyggingen har bidratt til kompetanseoppbyggingi regionen, noe som får positive virkningerogså for andre næringer.Gjennom Goliatfeltet ser vi en utbygging som bidrartil å få petroleumsvirksomheten til å videreutvikle næringsliveti regionen. Goliat bygger videre på å styrkenæringsvirksomheten og arbeidsplasser som ble etablert itilknytning til Snøhvit.Eksemplene illustrerer dagens praksis, som jeg menerdet er all grunn til å være fornøyd med. Den foreslåtteendringen av petroleumsloven endrer ikke på dette. Jeg eropptatt av at selskapene gjennom sin petroleumsaktivitetbidrar til lokale ringvirkninger. Det er bl.a. viktig at detlegges til rette for kvalifisering av relevante/regionale leverandører,og at det legges til rette for at bedrifter fralandsdelen kan delta i anbudsprosesser. En effektiv baseogdriftsstruktur bidrar til lokal og regional nærings- ogkompetanseutvikling. Dette er forhold som vil bli grundigbelyst i den kommende petroleumsmeldingen.Jeg er sikker på at petroleumsaktiviteten også i framtidenvil bidra til mange arbeidsplasser over hele landet,til beste for hele befolkningen.Det har vært mye fokus på prosess i denne saken. Det eruhyre viktig at Stortinget kan stole på et godt beslutningsgrunnlagder alle relevante opplysninger ligger i saken ogi framstillingen. Det mener jeg foreligger her. Det skalikke være nødvendig å sette spørsmålstegn ved om det ergjort. Min erfaring er at det ikke går an å lure Stortingettil å vedta noen verdens ting. Til det har jeg altfor stor respektfor denne forsamlingen. Vi har merket oss sivilombudsmannensbegrunnelse når det gjelder åpningsbrevet,og at det er unntatt offentlighet. Vi tar det selvsagt til etterretning.Det vil også være retningsgivende for vår viderepraksis.Jeg har også helt avslutningsvis lyst til å presisereat den selvkritikken vi har tatt når det gjelder brevettil sivilombudsmannen, omhandler både formuleringer oginnhold.Presidenten: Det blir replikkordskifte.Ketil Solvik-Olsen (FrP) [17:23:21]: Jeg håper det errett at regjeringen ikke klarer å lure Stortinget til å vedtanoe. Jeg er ikke alltid sikker. Jeg blir i hvert fall bekymretnår det oppleves som om regjeringen har prøvd. Detbør man heller ikke gjøre. Når man i dette brevet til sivilombudsmannenskriver at saken er spesielt politisk sensitivfor regjeringen, samtidig som regjeringen ved alleandre anledninger etter at det ble en offentlig debatt omdet, sa at praktiseringen står fast, at det bare er lovverketsom endres – klarer jeg ikke helt å se hva som skulle væreså politisk sensitivt. Hva er det som gjorde at regjeringengikk til det skritt å si at dette var politisk sensitivt – derforburde ikke partigruppene bli eksponert for medieomtale,for da kunne partigruppene få en feil opplevelse avsaken – når det er så enkelt som statsråden hevder, at dettebare handler om å tilpasse lovverket til praksisen? Hvorer sensitiviteten i det?Statsråd Ola Borten Moe [17:24:19]: Som jeg avsluttetinnlegg med å si: Når det gjelder det brevet som gikkfra mitt departement, som jeg har ansvar for, og som hardet innholdet det har, er det brev vi har tatt selvkritikkpå. Det handler ikke bare om formuleringen, som Solvik-Olsen antydet, men det handler også om innhold. Det gjørat jeg ikke aksepterer premissen i selve spørsmålet hans.Selvsagt er det ikke slik at vi skal holde opplysninger unnaStortinget fordi de oppleves som politisk sensitive. Stortingetskal ha et fullt og komplett beslutningsgrunnlag, ogskal kunne stole på at det til enhver tid foreligger fra departementet.Det som var vårt anliggende når det gjelderbeslutningen om å holde åpningsbrevet fra ESA unna offentlighet,var å skaffe et så godt forhandlingsrom medESA som mulig for å få til et så godt resultat og en så godlovtekst som mulig. Det mener jeg, med all respekt, at vihar klart.Siri A. Meling (H) [17:25:37]: Siden slutten av1990-tallet har det jo vært utbredt praksis å gi Stortingetinnsyn i ESA-dokumenter av den typen som dette åpningsbrevetrepresenterer. Det at man ønsker å ha god forhandlingsposisjonversus ESA er ikke noe som er spesielti denne saken. Det vil sannsynligvis gjelde andre sakerogså, uten at det har betydd at departementer og statsråderhar valgt å holde åpningsbrev unntatt offentligheten.Mitt spørsmål til statsråden, som også konkludertemed at det åpenbart var unødvendig å sende sakenpå høring, i tillegg til at man holdt dette åpningsbrevetunna offentligheten, er: Når statsråden ser alle disse reaksjonenesom har kommet i ettertid, kan han se at denvurderingen som ble gjort i departementet, var en feilvurderingi forhold til offentligheten og ESAs åpningsbrev?

201114. juni – Endringer i petroleumsloven 4707Statsråd Ola Borten Moe [17:26:35]: Det er riktig atdet har vært praksis, men ikke en praksis uten unntak, atåpningsbrev fra ESA har vært offentliggjort. Det er ogsåslik at det er Stortinget som gjennom forretningsordenen,gjennom merknader og gjennom etablert praksis leggergrunnlinjen og definerer hvilke regler som til enhver tidgjelder. Når det gjelder framtid, har jeg og mitt departementvarslet at vi tar sivilombudsmannes brev og beslutningtil etterretning, og at det kommer til å være retningsgivendefor det arbeidet som vi skal gjøre i framtiden.Line Henriette Hjemdal (KrF) [17:27:33]: Itoogethalvt år har regjeringen ved Olje- og energidepartementetforhandlet mot ESA i en sak som overfor Stortinget blirsagt bare er en tilpasning til gjeldende praksis. Endringener så ubetydelig at man ikke trengte å involvere Stortingetpå et tidligere tidspunkt, og heller ikke offentligheten.Dette er ikke lett å forstå. For hvis man bruker to og ethalvt år av arbeidstiden, skulle man tro at det var viktigesaker man forhandlet om, at dette ikke bare er en tilpasningtil gjeldende praksis. Statsråden sier i sitt innlegg atman ikke sendte saken på høring fordi det ikke var romfor endringer via en høring. Det er nokså spesielt i forholdtil høringsinstituttet.Mitt spørsmål er: Er dette egentlig en tilpasning tilgjeldende praksis, med to og et halvt års arbeidsinnsats?Statsråd Ola Borten Moe [17:28:40]: Det at en saktar to og et halvt år, trenger ikke være uttrykk for at manhar brukt all sin tid og energi på dette spørsmålet i heleperioden. Men det har vært nødvendig å bruke godt medtid for å komme fram til en formulering som vi mener erdekkende, en formulering som gjør at vi nå får lovfestet detsom er gjeldende praksis. Så mitt svar er: Ja, det forslagettil lovendring som nå foreligger, er i tråd med gjeldendepraksis; det vil sikre et lovverk som er i tråd med EØSavtalen.Det vil gi legitimitet til det lovverket og være etgodt beslutningsgrunnlag for både Stortinget og regjeringennår vi nå skal i gang med det jeg tror vi alle er enigeom, nemlig ny aktivitet, spesielt nordover. Og den aktivitetenskal selvsagt få ringvirkninger på land, som vi harsett at den har fått i andre landsdeler tidligere.Dagfinn Høybråten (KrF) [17:29:56]: Den måtensom statsrådens departement omtaler forholdet til Stortingetpå i brevet til Stortingets eget kontrollorgan, sivilombudsmannen,11. mai i år, har fått sterke reaksjoner, ogdet er vel begrunnet. Derfor er det bra at statsråden nå sierat departementet tar selvkritikk både på form og innholdi det brevet.Det er han også nødt til å gjøre, fordi det foreligger etsvar fra sivilombudsmannen som er gjengitt i innstillingen.Der sier sivilombudsmannen at etter ordlyden«gir bestemmelsen ikke adgang til å nekte innsyn påbakgrunn av slike hensyn» – altså slike hensyn somdepartementet har nevnt.«En praksis lik den departementet har lagt opp til, måi tillegg anses å være i strid med de grunnleggendehensynene bak innsynsretten.»Det betyr i rene ord at dette er et lovbrudd. På den bakgrunnvil jeg gjerne gi statsråden anledning til å beklagedette brevets form og innhold overfor Stortinget. Vilstatsråden gjøre det?Statsråd Ola Borten Moe [17:30:59]: Som jeg harsagt flere ganger tidligere og fra denne talerstolen akkuratnå, tar departementet og jeg selvkritikk både på brevetsform og på brevets innhold. Så håper jeg det er nokfor representanten Høybråten. Men jeg har lyst til å understrekeat vår opplysningsplikt overfor Stortinget, det beslutningsgrunnlagetsom Stortinget her har fått seg forelagt,er komplett, er tilfredsstillende, slik som det skalvære når en regjering og et departement legger fram enlovproposisjon.Erna Solberg (H) [17:31:57]: En av de viktigste rosverdighetenesom ofte trekkes frem når man skal vurderedemokratiet i Norge, er den brede høringsrunden somman alltid tar i Norge før beslutninger skal fattes i nasjonalforsamlingen,slik at alternative synspunkter kommerpå plass. Det valgte regjeringen ikke å gjøre i denne sammenhengen.Det betød, mener jeg, at man i utgangspunktetikke hadde et godt nok beslutningsgrunnlag for dette.Det verste med dette har jo vært det brevet som blesendt. Jeg forstår at statsråden tar avstand fra innholdet idet brevet til sivilombudsmannen, for det brevet gir innsyni en måte å tenke på som er veldig langt fra det manforventer skal være tenkemåten i et norsk embetsverk iforhold til Stortingets arbeidsform.Da er mitt spørsmål til statsråden: Vil statsråden foretaseg noe for å sørge for at embetsverket klarer å få en annenpolitisk tankegang enn det at man skal holde noe hemmeligfordi det jo kunne komme en politisk debatt rundt ensak før regjeringen har fattet beslutning?Statsråd Ola Borten Moe [17:33:08]: Alt som forlatermitt departement, er også mitt ansvar. Det betyr ganskeenkelt – i hvert fall i mitt hode – at hvis det er tingsom må endres, er det mitt ansvar å sørge for at så skjer.Vi har varslet at sivilombudsmannens brev kommer til åvære utslagsgivende for vår praksis også i framtiden.Når det gjelder punktet om høring, gjennomførte mittdepartement forhandlinger med ESA over en lang periode.Vi kom fram til et forhandlingsresultat. Det var et resultatsom vi hadde brukt lang tid på å få fram, og det representereren slags fasit som vi ikke orienterer Stortinget om,men som vi nå i dag inviterer Stortinget til å vedta. Det vilvære slik – det vet sikkert også representanten Solberg – atet ferdig framforhandlet resultat er det svært vanskelig åendre, også gjennom en høringsprosess.Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil3 minutter.Bendiks H. Arnesen (A) [17:34:45]: Debatten omdenne saken har vært ganske omfattende de siste ukene, ogdet synes jeg faktisk er bra. Dette sier jeg fordi den særlig

4708 14. juni – Endringer i petroleumsloven2011har dreid seg om tilstedeværelse i de områdene hvor ny ogframtidig petroleumsaktivitet skal finne sted. La oss håpeat vi får den samme positive debatten når vi skal vedta enøkt petroleumsaktivitet i nord.Jeg har merket meg at det i debatten om endringer avpetroleumsloven har blitt antydet at olje- og energiministerenbevisst skal ha forsøkt å skjule noe i saken. Dette eren virkelighetsbeskrivelse jeg på ingen måte kan dele. Herhar departementet vært inne i en forhandlingsprosess medESA om lovteksten, med det mål å holde lovteksten uendret.Alle forstår at vi ikke er tjent med et stort mediekjørunder slike forhandlinger. Derfor forstår jeg at dette harvært vanskelig, at det ikke kunne ha vært gjort på noenannen måte, og at ingen har hatt noe ønske om å holdenoe som helst tilbake for Stortinget.Jeg har merket meg at ESA har krevd endringer i lovteksten,men at de ikke har hatt innvendinger mot hvordanNorge har praktisert bestemmelsen. Dette må bety atvi kan beholde vår praksis som hittil. Jeg synes statsrådenhar redegjort godt for dette her i dag.Jeg har stor forståelse for de innvendingene til lovendringensom har kommet fra høringsinstansene til komiteen,bl.a. fra Troms fylkeskommune, men jeg tror ikke enutsettelse av saken vil tjene til noen bedre løsning – kanskjetvert imot. Det vil uansett være viljen til petroleumsaktivitetog den praktiske gjennomføringen som må værealler viktigst for at vi skal få de ønskede regionale ringvirkningene.Selskapene må forstå at uten tilstedeværelseog uten at de bidrar til regionale ringvirkninger, så får deheller ikke gehør hos innbyggerne for sine ønsker om nyearealer for leting og utvinning. Dette kan ingen lov klargjøretydeligere. Folk er opptatt av regionale ringvirkninger,og dette synet kan bli avgjørende for tilgangen på nyeområder.La meg til slutt uttrykke en smule undring over demsom i denne saken legger for dagen et stort engasjementfor regionale ringvirkninger av økt petroleumsaktivitet inord, men som samtidig er mot økt aktivitet for dennenæringen i nord.Oskar J. Grimstad (FrP) [17:37:51]: Forslaget som ertil behandling, kan reise prinsipielle spørsmål rundt ringverknadspolitikkenfor olje- og gassektoren. Petroleumsnæringasom er den viktigaste verdiskaparen og industrieni landet, har i dag nærmare 250 000 direkte og indirektesysselsette over heile landet. Det at næringa er viktig, gjerat samfunnet har eit stort engasjement i saker som gjeldnettopp denne industrien.Det er til det beste for industrien, næringa sine tilsette,våre folkevalde og samfunnet elles at endringar i ellerforslag til nye lover og forskrifter knytte til nettopp denneindustrien blir grundig drøfta i det offentlege rommet. Deter derfor svært uheldig at saka ikkje har vore send påhøyring før saka blei send over til Stortinget. Høyringsrundener viktig i ein demokratisk prosess for at Stortingetskal kunne få alternativ informasjon, vurderingar ogsynspunkt frå alle partar som ønskjer å ytre seg, òg fråfagmiljø uavhengig av departementet.Denne næringa skaper som nemnt betydelege ringverknaderog verdiskaping i store delar av Noreg. Dette er ofteein føresetnad for ei positiv haldning til opning av nye ogprospektive område for petroleumsnæringa.Desse ringverknadene har eit breitt nedslagsfelt oggjeld forskingsinstitutt, leverandørindustri, verft og reiarlag,der mange i dag er blant dei heilt fremste teknologiskog industrielt, òg internasjonalt sett. Det er derfor forståelegat ein i fleire av desse miljøa ønskjer føreseielegheitfor nasjonale krav. Også for aktuelle framtidige landsdelarfor petroleumsaktivitet vil dette vere avgjerande for eipositiv tilnærming til opning av nye område.Gjeldande formuleringar i petroleumslova § 10-2 ber iseg tydelege mekanismar for å sikre at Noreg som nasjonkan forme petroleumsverksemda, og at ein der kan bidratil at det blir skapt ringverknader regionalt og lokalt basertpå sunn forretningsmessig konkurranse som pris, kvalitetog god HMS-basis. Då er det svært viktig at kompetansenblir bygd opp der han er ønskt og trungen, ikkje minst iNord-Noreg.Dersom dette ikkje kjem på plass, vil den føreslåtteendringa av petroleumslova med svekte krav til organisasjon,leiing og lokalisering av basar, kunne medføre mindrelokale og regionale ringverknader av forhåpentlegvisframtidig auka petroleumsaktivitet i Nord-Noreg.Derfor er det så meiningslaust at denne saka ikkje harvore ute til høyring, slik at denne tilpassinga til EØS-lovverketblei vurdert og akseptert, slik ho burde ha blitt. Spesielter dette ille då statsråden kjem frå Senterpartiet, somskulle ha alle interesser av å setje Distrikts-Noreg og næringslivetder i stand til å handtere dei nye utfordringanesom ligg i lovtilpassinga.Framstegspartiet meiner at brevkorrespondansen mellomOED og sivilombudsmannen tydeleg viser at regjeringabevisst har forsøkt å halde saka skjult for offentlegheitapå bakgrunn av innanrikspolitiske omsyn, for å unngå åfå debatt i offentlegheita. Slik mangel på openheit er heiltuakseptabel, og det er all grunn til å spørje seg om detterepresenterer eit unnatak, eller om det er regelen.Dagfinn Høybråten (KrF) [17:41:07]: Før jeg siermer om prosessen, to ord om sakens innhold: Denne sakendreier seg om en regjering som uten videre kamp medBrussel gir fra seg et distriktspolitisk verktøy som vi harhatt i den distriktspolitiske verktøykassa i årevis – brukteller ikke brukt, det har vært der. Etter dagen i dag er detder ikke lenger, og det uten at denne regjeringen som hargått til valg på en større åpenhet i europapolitikken, harpraktisert den åpenheten i denne saken. Tvert imot harman forsøkt å legge lokk på saken og skjule den. Det erikke bra.Statsråden sier at han tar selvkritikk på både form oginnhold når det gjelder dette brevet. Jeg skjønner at det erså langt vi kommer i retning av en beklagelse her i salen,jeg skal ikke presse det lenger. Det betyr vel at brevet ietablert politisk ordbruk kan karakteriseres som en glipp.Det som jeg imidlertid er helt uenig med statsråden i,er at informasjonen overfor Stortinget har vært god nok.Proposisjonen var ikke bedre enn at komiteen ønsket å fåen åpen høring om saken, for i tillegg å opplyse saken. Men

201114. juni – Endringer i petroleumsloven 4709ikke nok med det – i strid med vanlig praksis har verkenstatsråden eller utenriksministeren kommet til Stortingetsorganer eller til Europautvalget i Stortinget og informertom de forhandlingene som var i gang, og det åpningsbrevetsom var kommet. Det skjer vanligvis i alle slike saker.Kan man ikke gjøre det i et åpent forum, så gjør man deti Stortingets organer.Det som er situasjonen her, er at statsråden bruker detfaktum at man har kjempet i to år for status quo, for å beholdedagens lov, som en begrunnelse for at man ikke harkommet til Stortinget. Da må jeg som medlem av Europautvalgetfå lov til å opplyse at i de fleste saker som Europautvalgetblir orientert om, fra fagstatsråder eller fra utenriksministeren,er det nettopp det som er tilfellet. Norgekjemper for å beholde sin lovgivning, sitt regelverk, sinespesielle ordninger. Ellers er det som regel ikke noen sakå få tilpasset norsk lovgivning til EU-regelverket. Derforholder denne begrunnelsen overhodet ikke, verken sakligsett eller som noen begrunnelse for å ha holdt denne sakenunna Stortingets organer.Jeg håper at statsråden har en bedre begrunnelse her idag enn den han har gitt uttrykk for i brev til komiteen,for det er helt uholdbart og stikk i strid med det som ervanlig praksis i denne typen saker.Tor-Arne Strøm (A) [17:44:27]: Dette har vært enomfattende og etter hvert også vanskelig sak, og det er bramed engasjement i slike viktige saker. Dette skulle nestenbare mangle ettersom det er en stor nasjonal sak, spesielti forhold til debatten om tilstedeværelse og ikke minst iforhold til ringvirkninger.Det som bl.a. har skapt debatten, er at regjeringen foreslåren endring i petroleumsloven for å sikre bedre samsvarmellom lovens ordlyd og Norges forpliktelser etter EØSavtalen.Det er jo slik at vi har en EØS-avtale, og den måvi forholde oss til.I tillegg vil loven § 10-2 gjennom endringen også bedrereflektere den praksis som er etablert i medhold av bestemmelsensom det er bred politisk enighet om. Vi menerogså at den nye bestemmelsen bedre reflekterer etablertpraksis. Ikke minst kan en se til erfaringene fra felt sombl.a. Skarv, Snøhvit og Goliat, som viser at nye utbyggingerutenfor Nord-Norge gir nye arbeidsplasser og øktaktivitet. Det har vi sett resultatene av.Nye funn, aktiv leting og tildelingspolitikk og mulig åpningav nye arealer skaper optimisme og forventninger tilringvirkninger i landsdelen. Derfor må jeg sterkt beklageden svartmalingen som Kristelig Folkeparti står inne for.I denne situasjonen er det svært viktig at det ikke kan såstvil om hvorvidt Norges lovgivning vedrørende krav til organisasjonog bruk av baser er i tråd med landets forpliktelseretter EØS-avtalen. Jeg – og vi – mener at den foreslåtteendringen vil gjøre lovverket og Norges praktiseringav bestemmelsen mer robust.Selskapene både forstår og må forstå at uten regionaleringvirkninger får de heller ikke gehør for aktivitet idisse områdene. Det er blitt sagt mange ganger fra dennetalerstolen, og det kan også sikkert gjentas mange ganger.Så helt til slutt: Det er ikke hver dag jeg siterer fra enprofessor, men jeg skal gjøre det i denne sammenhengen.I Nordlys 1. juni i år sa rådgiver og professor ved Universiteteti Nordland Johan Petter Barlindhaug bl.a. følgende– jeg skal bare ta et kort utdrag fra det han sa, ogjeg synes man skal lytte til det og høre hva han sa:«De som vil være tunge aktører må etablere seg her.Du kan ikke forstå mørketid, is og fiskere fra et kontori London.»Det synes jeg var veldig godt sagt, og jeg tror han harhelt rett i det han sier.Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:47:29]: Gjennom merenn 17 år med EØS-avtalen har norske politiske myndigheterfastholdt at petroleumsloven § 10-2 og dens krav tilledelse og baser kan opprettholdes og er i tråd med våreinternasjonale forpliktelser gjennom EØS-avtalen.Dette er et sterkt og viktig standpunkt. Petroleumsloven§ 10-2 oppstiller krav til ledelse og baser. Ledelseskravetkan fravikes etter konkret vurdering i den enkelte sak, ogdette har vært paragrafens innhold siden unntaksbestemmelsenble ført inn i 2003. Dagens paragraf sikrer at detfortsatt kan stilles krav om ledelse, samtidig som man giråpning for unntak. Unntak fra kravet om ledelse er såledesi tråd med paragrafen og innebærer ikke en praksis somnødvendiggjør endring av paragrafen.Dersom ESA eller selskapene mener at norsk lov ogpraktiseringen av den ikke er i tråd med våre forpliktelseri henhold til EØS-avtalen, kan de bringe saken inn forEFTA-domstolen. Så har fortsatt ikke skjedd – mer enn17 år etter at EØS-avtalen trådte i kraft, og 16 år etter atkonsesjonsdirektivet ble implementert i norsk rett. Bevisbyrdenetter dagens § 10-2 i petroleumsloven ligger medandre ord på ESA og på selskapene. Slik bør det fortsattvære.Gjennom det historiske faktum, EØS-tilhengernesmange uttalelser om petroleumslovens stilling i EØS-avtalenog behandlingen av denne saken er det ikke godtgjortat den nye formuleringen av § 10-2 som er lagt fram, er deneneste mulige formulering som vil kunne oppfylle våreforpliktelser i henhold til EØS-avtalen. Dette taler for atnorske myndigheter bevilger seg mer tid i denne saken ogbl.a. ser den i sammenheng med den varslede petroleumsmeldingen.En slik prosess vil også gi mulighet for Stortingettil å gå dypere i hvorvidt dagens praksis faktisk eri tråd med den nye paragrafen, spesielt i saker der norskemyndigheter og selskaper har avvikende syn på ledelse ogbaser. Med basis i dette vil det videre være klokt å gjenopptaforhandlingene med ESA om krav til rettighetshavernesorganisasjon og ledelse.Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [17:49:44]: I Nord-Norge har en rekke arbeidsplasser, store deler av næringeneog mye av velferden lenge vært knyttet opp til naturressursenesom finnes der – fiskeri og havbruk, for å nevnenoe av det viktigste. Når vi nå ser at også petroleumsvirksomhetenflytter tyngdepunktet nordover, skaper det enenorm forventning i Nord-Norge om at petroleumsvirksomheteni nord skal gi like store ringvirkninger på landsom den samme virksomheten gir i sør.

4710 14. juni – Endringer i petroleumsloven2011Kristelig Folkeparti er i likhet med regjeringen opptattav at det føres en aktiv og målrettet distrikts- ogregionalpolitikk som medvirker til nettopp verdiskaping,arbeidsplasser og velferd der folk bor. Regjeringen harvirkelig dratt opp forventningene til at petroleumsvirksomhetenskal gi nye, store muligheter i nordområdene. Inordområdesatsingen Nye byggesteiner i nord skriver defølgende:«Regjeringen arbeider for å legge til rette for petroleumsbasertsysselsetting og verdiskapning i Nord-Norge. (…) På sikt vil økt petroleumsaktivitet i Barentshavetpå norsk og russisk side kunne føre til behovfor lokalisering av støttefunksjoner på land. Det vil derforvære nyttig å utrede behovet for ulike alternativebaser i Øst-Finnmark (…)»Det er riktig at dette var tilfellet da Nye byggesteineri nord ble skrevet, men dette vil ikke nødvendigvisvære tilfellet etter dagen i dag. For den saken vi nå behandleri Stortinget, vil svekke de kravene oljeselskapenei dag møter om å lokalisere virksomhet og arbeidsplasseri Norge. En slik svekkelse vil kunne medføre mindrelokale og regionale ringvirkninger av en framtidig øktpetroleumsvirksomhet i Nord-Norge.Så litt til prosessen. I et brev til sivilombudsmannen11. mai i år, som det er blitt henvist til tidligere, skriverOlje- og energidepartementet:«Et innsyn i nevnte brev fra ESAville kunne medførepresseomtale av saken eller omtale av den fra andre,og dette var det politisk viktig for regjeringen å forhindre.Dette var ikke minst viktig av hensyn til partigruppenepå Stortinget, som lett ville få forfeilede inntrykkav saken dersom den ble galt eller ukritisk omtaltoffentlig.»Det er så «ein knapt kan andast». Denne saken går bådepå tvers av regjeringens ambisjon fra Soria Moria om entydelig og åpen europapolitikk og regjeringens ambisjonerom å legge til rette for petroleumsbasert sysselsetting ogverdiskaping i Nord-Norge. Det er svært overraskende atregjeringen med Senterpartiet som ansvarlig både for distriktspolitikkog olje- og energipolitikk kan bøye seg så tilde grader for EU og legge fram en slik lovendring uten såmye som et sukk.Ivar Kristiansen (H) [17:52:57]: Det er ikke til å undresover at det fremføres ganske sterk kritikk i denne sakenher i dag. Den må også ses på bakgrunn av at Stortingetetter seks år med rød-grønn regjering ennå ikke har fåttfremlagt en petroleumsmelding som illustrerer hva slagsambisjoner man har på dette området, som går på å utnyttehandlingsrommet i petroleumsloven, som oppfølging avøvrig petroleumspolitikk.Jeg vil bare si til statsrådens bakkemannskaper her iStortinget, som på mange måter prøver å bortforklare miseren,at en del av de som snakker varmt om ringvirkninger,får en anledning i morgen når forvaltningsplanen skalbehandles, til å gi et velbegrunnet ja når man skal votere,og ikke stemme mot det forslaget som fremmes.Jeg er veldig glad for at vi har en statsråd som er adskilligmer ydmyk og tar selvkritikk i denne saken, hvordet uomtvistelig er sånn at man ikke har ønsket å ha enåpen kommunikasjon med Stortinget. Samtidig besværerstatsrådens bakkemannskaper seg over ESA-nasjonenesforbindelser til Norge, men foretar det kunststykket ikke åønske en prosess der innbyggere og institusjoner i Norgesom berøres av petroleumsloven, blir gitt anledning til ådelta i en kommunikasjon – en dialog – rundt høringsinstituttet.Det ble faktisk sånn at opposisjonspartiene måttetvinge dette frem i komiteen.Nordnorske fylkeskommuner har gitt uttrykk for hvade mener om denne prosessen, og har gitt viktige innspill.Dette handler om petroleumsnasjonen Norges fremtid.Petroleumsloven har et betydelig handlingsrom. Dettehandler ikke bare om selskapenes vilje, det handler ogsåom hva slags ambisjoner myndighetene har – utøvelse avmyndighetsfunksjoner – etter hvert som virksomheten krypernordover. Det grenser til fullstendig passivitet når viser hvordan myndighetsutøvelsen også følges opp – ellermangel på oppfølging – i dette spørsmålet.Dette er en veldig stor sak som berører nye deler avNorge, Kyst-Norge, og hvor man skulle si at det bareskulle mangle at man ikke tar seg bryderiet med å lyttetil hva slags inntrykk disse sitter igjen med. Det må ikkebli sånn at inntrykket skal være at risiko skal krype nord,og at verdiskaping skal videreføres i sør. Det skal hellerikke være sånn at man tror at: Jo, vi er for ringvirkninger,vi er for endringer i petroleumsloven, men vi er imotpetroleumsaktivitet i nord. Dette henger ikke helt på greip.D a g Te r j e A n d e r s e n hadde her overtatt presidentplassen.Frank Bakke-Jensen (H) [17:56:09]: Oljevirksomhetog ringvirkninger i nord er et hett tema. Det er et viktigtema, og det er en debatt som på mange måter skal skapeny optimisme, ny næring, og det skal skaffe en landsdelny kompetanse og øke verdiskaping.Det er problematisk når man av og til opplever at depolitiske prioriteringene ender opp med at man kun kanprioritere det rød-grønne prosjektet, og må se bort fra altannet. Det er beklagelig når man opplever at man får mistankeom at her har man underslått informasjon, og manfår mistanke om at man kan ha fått svekket mulighetenefor å skape lokale ringvirkninger. Den prosessen som harvært her, er ikke heldig, og den har ikke vært med på åskape for stor optimisme nordover.Det er blitt gjort forsøk i denne salen på å koble detmot EØS-avtalen, EU-saken, og lage en liten omkamp pådette. Her har det fra SV vært sagt: Hva var det vi sa?Vi må være klar over at nasjonal selvråderett faktisk ogsåfor en stor del handler om nasjonal saksbehandling og påhvilken måte vi evner å synliggjøre at det vi gjør politisk,skal skape framgang, og at det skal skape sikkerhet fornæringsutvikling i landet.Troverdighet på dette punktet er viktig. Troverdighetpå dette punktet handler faktisk også om nasjonal selvråderett.Da skaper man klima for god næringsutvikling, ogdet kan synes som om statsråden har et stykke jobb å gjørei så måte.

201114. juni – Endringer i petroleumsloven 4711Trine Skei Grande (V) [17:58:05]: Venstre kommeri dag til å stemme for lovendringene som er foreslått, ogstøtte dem, men vi har lyst til å komme med noen merknaderettersom vi ikke er representert i komiteen. Vi vil uttrykkestøtte til opposisjonens merknader når det gjelderbehandlinga av denne saken.For det første har vi regler for hva som skal sendes påhøring. Det kan godt hende at statsråden har fulgt dem her,men poenget med en høring er jo ikke bare å endre, deter også å belyse. Det ville vært helt meningsløst å arrangerehøringer i Stortinget under denne flertallsregjeringahvis poenget var å påvirke og endre, for her blir det ikkeendret noe som helst. Men faktisk har høringa og offentligdebatt et poeng i det offentlige ordskiftet, og sånn setthar høringa også vært viktig for å kunne belyse ting somikke har blitt belyst på annen måte.Så synes jeg at en flertallsregjering, når det gjelderdisse feltene knyttet til åpenhet, knyttet til offentlighet oghøring, bør være ekstra varsom og ekstra åpen, ikke ekstrabrautende og ekstra lite lyttende, som vi oppfatter demher. Jeg mener det er ekstra viktig for en flertallsregjeringå prøve å tilstrebe mer offentlighet og mer åpenhet knyttettil prosessene. Det er jo heller ikke første gang – somstatsråden er godt oppmerksom på, som tidligere medlemav kontrollkomiteen – at sivilombudsmannen påpeker akkuratdisse tingene. Han har nok en stor jobb å gjøre medå snu kulturen i eget departement for å sørge for at disseprinsippene som ligger her knyttet til åpenhet og debatt,faktisk blir ivaretatt.Line Henriette Hjemdal (KrF) [18:00:21]: Jeg synesdet er flott at det ved en endring av petroleumsloven ialle fall er så mange talere her i denne salen, for detteer egentlig en ubetydelig endring, men vi har fått en goddebatt.Jeg har behov for å kommentere noen av påstandenesom er framkommet i denne debatten.Representanten Bendiks H. Arnesen sier at han synesdet er rart at man legger ned et så stort engasjement nårdet gjelder ringvirkninger i nord, når man samtidig er motoljeutvinning i nord. Hvis denne påstanden er myntet påundertegnede og Kristelig Folkeparti, er dette en helt feilpåstand i forhold til om vi vil ha oljeutvinning i nord.Kristelig Folkeparti er opptatt av ringvirkninger, og vi eropptatt av å flytte olje- og gassutvinninger i nord, mensamtidig sier vi nei til olje- og gassutvinning i de sårbareområdene i nord. Men om vi skal flytte, om vi skal åpneopp Barentshavet, vil morgendagens debatt vise.Representanten Strøm viser til utbyggingene av Skarv,Snøhvit og Goliat og de ringvirkningene som disse utbyggingenehar gitt i nord. Det er nettopp fordi det er innenfordagens lovverk. Disse utbyggingene har skjedd medutgangspunkt i dagens petroleumslov. Derfor er det irrelevantå trekke fram disse som eksempler når det gjelder deendringene vi i dag drøfter. Kristelig Folkeparti svartmalerikke i denne saken, men vi mener – og det har også kommetfram i saken – at nå er det helse, miljø og sikkerhetsom er eneste årsak til at vi kan kreve organisasjon ellerbaser her i landet.Representanten Serigstad Valen viser til at slaget stopå 1990-tallet, og jeg regner med at det var EØS-avtalenrepresentanten Valen siktet til. Men det er altså slik at iSoria Moria-erklæringen sies det:«Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast,herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten,medlemskapet i NATO, EØS-avtalen (...)»Så representanten Valen og Kristelig Folkeparti er heltoverens i denne saken.Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende, er at statsrådOla Borten Moe ikke engang har støtte fra eget parti idenne saken. Når vi hører på representanten Lundteigensinnlegg, argumenterer representanten Lundteigen akkuratpå det som Kristelig Folkeparti ber om, at dette ikke er deneneste muligheten, men at vi må gjenoppta forhandlingenemed ESA for å finne andre muligheter for å kunne ha baseog kunne ha organisasjoner i Norge. Dette er nokså oppsiktsvekkende.Dette var fra representanten Lundteigensinnlegg i denne sak, og det er det verdt å merke seg.Statsråd Ola Borten Moe [18:03:27]: Først noen avsluttendemerknader knyttet til prosess. Jeg merker megmed stor interesse den debatten som har gått knyttet tildet. Jeg har lyst til å si hvert fall én ting, og det er atdet at Stortinget i seg selv velger å arrangere høringer pået forslag som regjeringen legger fram, kan knapt kallesoppsiktsvekkende. Det vil jeg kalle en del av Stortingetsordinære måte å behandle ulike forslag på, og en del avStortingets selvsagte rett til å hente inn informasjon fraandre kilder enn regjeringen. At det skjer i denne saken,har jeg vanskelig for å karakterisere som dramatisk.Når det så gjelder spørsmålet om Europautvalget skullevært involvert, er det en skjønnsvurdering. La meg bare sidet sånn: Jeg synes at de argumentene som er ført i markenav representanten Høybråten og det som mindretalleti denne salen har skrevet inn i merknads form i innstillingen,er relevante oppfatninger av hvordan denne typensaker kan håndteres i tiden som kommer.Så vil jeg si at alternativet til at vi – altså mitt departementog denne regjeringen – nå har ført forhandlingenemed ESA, lagt fram dette alternativet til petroleumsloven§ 10-2 overfor Stortinget, er en betydelig prosessrisikosom kunne ha endt med at man ikke hadde hatt en petroleumsparagrafi det hele tatt. Det vil jeg mene hadde værtet betydelig tilbakeskritt, og ville redusert vår mulighet tilå styre aktivitet nordover betydelig.Da er vi over på framtid. Dette forslaget slår fast atvi skal kunne fortsette med det som er etablert praksis.Vi skal ha de samme mulighetene i framtiden som vi harhatt i fortiden til å skape ringvirkninger på land. Det ermed stor glede jeg merker meg det brede flertallet blantalle Stortingets partier knyttet til at den fantastiske mulighetensom nå kanskje åpner seg i nord, skal brukes tilå gi ringvirkninger på land, til å gi vår nordligste landsdelde samme mulighetene som man har opplevd tidligere.Jeg kan forsikre representanten Kristiansen om at deter et stort engasjement i mitt parti, i hele regjeringsapparatet,for å få dette på plass, og ser man på de byggesteinenesom er lagt på plass gjennom de tre siste månede-

4712 14. juni – Delvis bompengefinansiering av Fosenpakka i Sør- og Nord-Trøndelag2011ne, tror jeg knapt man vil finne en eneste representant fornorsk olje- og gassnæring som ikke deler den optimismenog entusiasmen som jeg nå gir uttrykk for.Tor-Arne Strøm (A) [18:06:51]: Jeg skal ikke forlengedenne debatten så mye.Når det er snakk om Kristelig Folkeparti og svartmaling,mener jeg at man ut fra det man har skrevet i sinemerknader, prøver å skape pessimisme. Jeg skjønner poenget,for som representanten fra Kristelig Folkeparti saher i sted, er det faktisk slik at man ikke ønsker noen aktiviteti Nordland VI og VII og Troms II. Det er viktig atman ser framover og ikke prøver å punktere den ballongen.Men det som også fikk meg til å ta ordet, var noe positivtsom i hvert fall kom fram i høringene. Så kan mangjerne si det kom fra OLF, men de slår fast følgende i sinhøring om Prop. 102 L, endringer i petroleumsloven, ogjeg skal referere det overfor denne forsamlingen:OLF støtter forslaget til endring i petroleumsloven oglegger til grunn ESAs lovforståelse.Så sier de følgende:1. Lovforslaget viderefører dagens praksis.2. Forslaget vil ha få eller ingen konsekvenser for petroleumsvirksomheteni Norge.3. Forslaget vil ikke svekke petroleumsvirksomhetenspositive ringvirkninger, verken lokalt, regionalt ellernasjonalt.I denne sammenhengen stoler jeg faktisk mer på OLFenn jeg stoler på KrF.Jeg synes det er viktig å få disse tingene fram, og atman ser også de ringvirkningene som blir av denne virksomhetennå, bl.a. det som jeg sa i mitt tidligere innlegg.Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til saknr. 12.(Votering, se side 4798)S a k n r . 1 3 [18:08:42]Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteenom delvis bompengefinansiering av Fosenpakka i Sør- ogNord-Trøndelag (Innst. 409 S (2010–2011), jf. Prop. 124 S(2010–2011))Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteenvil presidenten foreslå at taletiden begrensestil 40 minutter og fordeles med inntil 5 minuttertil hvert parti og inntil 5 minutter til medlem avregjeringen.Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning tilreplikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innleggfra medlem av regjeringen innenfor den fordeltetaletid.Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlistenutover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.– Det anses vedtatt.Susanne Bratli (A) [18:09:39]: (ordfører for saken):Vi skal nå behandle saken om delvis bompengefinansieringav Fosenpakka.Fosenpakka er prosjekt og tiltak som inngår i utbyggingenav dagens fylkesvegnett på Fosenhalvøya i Sør- ogNord-Trøndelag. Fosenpakka er prioritert i fylkeskommuneneshandlingsprogram.Fosenpakka omfatter 17 prosjekter fordelt på tre delpakker,med prosjekter i prioritert rekkefølge. Alle prosjekteneligger på Fosenhalvøya, med unntak av delprosjektetfv. 710 Ingdal–Valset, som ligger i Agdeneskommune. Fire prosjekter ligger helt eller delvis i Nord-Trøndelag. Resten ligger i Sør-Trøndelag.I forslaget til bompengeopplegg, som det er lokalpolitisktilslutning til, er det lagt opp til finansiering avprosjekt og tiltak innenfor delpakkene 1 og 2.Hovedvegnettet på Fosen har lav standard. Vegene ersmale og svingete med dårlig sikt og går gjennom lokalebostedsområder. Fosenpakka vil gi bedre framkommelighetog trafikksikkerhet. Sambandet mellom Fosen ogTrondheim og kommunikasjon internt på Fosen vil bli bedret,noe som kan legge til rette for en positiv utviklingregionalt.Det samlede kostnadsoverslaget for prosjekt og tiltaki Fosenpakka er om lag 1,7 mrd. kr. Samlet kostnadsoverslagfor delpakkene 1 og 2 er om lag 1,3 mrd.2011-kroner.Det er fortsatt usikkerhet knyttet til kostnadene forflere prosjekter og tiltak, men det ligger en fleksibilitet ibompengepakken ved at omfanget på utbyggingen kan blivurdert underveis. Dersom noen av prosjektene blir dyrereenn ventet, vil de lavest prioriterte prosjektene bli tattut av pakken, eller omfanget av enkeltprosjektene kan bliredusert.Finansieringen av Fosenpakka er basert på fylkeskommunalemidler og bompenger. 75 pst. av investeringskostnadeneer forutsatt finansiert med bompenger.Det er planlagt bompengeinnkreving i fergesambandeneBrekstad–Valset og Flakk–Rørvik. I tillegg vil det blietablert en bomstasjon ved fv. 715 ved Krinsvatn.Det er lagt opp til at bompengeinnkrevingen skal starteså raskt det lar seg gjøre etter at Stortinget har fattet sittvedtak i dag. Det er videre lagt opp til tovegs innkrevingi 15 år. Trafikanter som ferdes både internt på Fosen ogmellom Fosen og Trondheim, har nytte av utbyggingen ogskal betale bompenger.Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Høyre, SosialistiskVenstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, står bakinnstillingen, hvor vi slutter oss til forslaget fra regjeringenom delvis bompengefinansiering av Fosenpakka.Fremskrittspartiet fremmer i saken et eget forslag som,ikke overraskende, går imot bompengefinansiering, ogforeslår et annet finansieringsopplegg. Dette regner jegmed at partiets representanter selv vil begrunne i løpet avdebatten.Jeg er glad for at et så stort flertall av partiene stillerseg bak dette prosjektet, og vil takke for at vi på en smidigmåte har fått til en rask behandling i komiteen – ogdermed får fattet vedtak i denne saken før sommeren.

201114. juni – Delvis bompengefinansiering av Fosenpakka i Sør- og Nord-Trøndelag 4713På Fosen er de ivrige etter å komme i gang med bompengeinnkrevingen– og dermed sikre en viktig del avfinansieringen av prosjektene. På Fosen har de vært så ivrigeetter å komme i gang at de allerede er i gang medenkelte av delprosjektene. Fylkeskommunene har tatt risikoenog satt i gang fv. 755 Leksvik–Vanvikan. Forrigemandag var jeg selv til stede på anleggsstarten på fv. 715Vanvikbakkene. Jeg har til og med fått med meg en bit avsnoren som ble klippet på den anleggsåpningen. Her stårdet: 30-05-11–12. Det betyr 30. mai 2011 kl. 12. Nå blirdet «Ei tim’ te’ by’n».«Ei tim’ te’ by’n» er nemlig utbyggingsprosjekteneshensikt, og det er kjørehastighet, framkommelighet og trafikksikkerhetsom danner grunnlaget for prioriteringene.For meg personlig er det artig å få være ordfører fordenne saken. I mitt tidligere politiske liv som fylkesrådfor samferdsel i Nord-Trøndelag var jeg nemlig med påde første møtene der man startet opp dette prosjektet. Ogdet har gått forholdsvis raskt. Det første møtet var i 2004,da ideen ble lansert på et møte med fylkeskommunene.Jeg var til stede på det første møtet Fosen regionråd haddemed fylkeskommunene. Jeg husker også at jeg var med pået vegmøtet på Fosen i 2005, hvor Per Sandberg, den gangennyvalgt leder i transport- og kommunikasjonskomiteen,var til stede. Han sa: Kjør på og kom med bompengesøknad,jeg vil stemme imot, men resultatet vil være atdere får veg!Siden den gang har jeg vært medlem i styret i bompengeselskapet«Fosenvegene AS – ei tim’ te’ by’n» heltfram til jeg ble stortingsrepresentant.I denne saken, som i mange andre saker, ser vi fylkeskommunersom virkelig har tatt ansvar for de vegene defikk overført ansvaret for etter forvaltningsreformen. Viser offensive fylkespolitikere som satser på vegbygging,det brukes mer penger på disse vegene nå enn da statenselv hadde ansvaret.Det er en stor dag for Fosen i dag når et stort flertall iStortinget stiller seg bak den lokale og regionale politiskeenigheten om finansiering av Fosenpakka. For å si detsom det står på snoren fra anleggsstarten forrige mandag:Nå blir det «ei tim’ te’ by’n»!Arne Sortevik (FrP) [18:14:52]: Dette er nok en bompengesaki rekken av mange. Jeg tar opp Fremskrittspartietsforslag, som er et alternativt forslag til innstillingen.Fremskrittspartiet er imot bompengefinansiering og vil hastatlig finansiering.Jeg har verken flagg eller banner med meg, men jegkan istemme saksordførerens beskrivelse av prosjekteneog understreke, som hun gjorde, at det er en viktig pakke,og det er mange viktige prosjekter, som vil gi bedre fremkommelighetog sikkerhet i trafikken og bedre forbindelsetil Trondheim.Jeg er ikke sikker på at beskrivelsen om at man er såivrig etter å komme i gang med bompengeinnkreving, erriktig, men man er ivrig etter å få ny vei, og man har tattinn over seg at denne regjeringen rendyrker utpressingsprinsippetog krever at man betaler lokal ekstra skatt forå få vei.Da har jeg igjen lyst til å minne om at hvis vi ser påinneværende år og året i fjor, statsbudsjettene for 2010 og2011, er det faktisk slik at merinntekten for staten i de toårene blir på henimot 80 mrd. kr. Da er det faktisk ikkebare snakk om politisk utpressing, men det er på grensentil smålighet og verre enn som så at man tvinger stedligeog lokale og regionale bilister til å betale for staten, nårstaten beholder pengene selv.Vi er for prosjektene som inngår i pakken. Vi har merketoss informasjonen som vi har etterspurt om veibredden,at den varierer i utbyggingsprosjektet. Vi mener atogså i utbedringsprosjekter bør man i størst mulig grad forsøkeå få gjennomgående og lik veistandard, slik at man fårnødvendig kapasitetsforbedring også i lang tid fremover.Vi har også merket oss at vi har nok en sak hvor ekstratransportskatt gjennom bruk av bompenger sanksjoneresav også de andre partiene enn regjeringspartiene. Deter Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, med tilslutning fraHøyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som vil ha ekstratransportskatt, som ikke vil bruke en eneste krone av de80 mrd. kr som regjeringen nå får ekstra i 2010 og 2011.Også i denne saken ser vi at bompenger er en ekstradyr måte å finansiere veiutbygging på. Alle vet at kjøp påavbetaling er dyrt. Kjøp av vei på avbetaling er rådyrt. Tilprosjektet, som koster ca. 1,3 mrd. kr, skal bilistene bidramed knapt 1 mrd. kr, men til dekning av finansieringskostnaderskal bilistene betale 170 mill. kr i tillegg, og innkrevingenkoster over 50 mill. kr. Samlet regning til bilisteneblir altså på 1 200 mill. kr.Denne saken gjelder nok et fylkesveiprosjekt som målegges frem til behandling i Stortinget på grunn av brukav bompenger til finansiering. Godkjenning av bompengefinansieringer det bare Stortinget som kan gjøre, fordislik finansiering, som rett er, anses som ekstraskatt. EtterFremskrittspartiets oppfatning er nettopp bompenger ekstraskattlegging. Fremskrittspartiet mener derfor det erviktig at det er Stortinget som fatter slike vedtak – hvisde skal fattes. Fremskrittspartiet ønsker ikke en slik beskatningsrettnår det gjelder samferdselstiltak, overført tilfylkeskommunene.Fremskrittspartiet har de samme pengene som de øvrigepartiene i denne salen. Prioriteringen er ulik.På spørsmål til samferdselsministeren om hvordan lyntog,høyhastighetsjernbane, skal finansieres, er svaret – ogdet gjelder spørsmål nr. 1304 – at det «vil i all hovedsakmåtte bekostes av staten».Investeringsanslagene ligger på mellom 350 mrd. kr og500 mrd. kr. De øvrige partiene i Stortinget kan derfor ikkelenger være uenig med Fremskrittspartiet i at den nasjonaleøkonomien tåler betydelige økte investeringer innenforsamferdselssektoren uten at det blir negative pressvirkninger.Vi har avklart det viktige. Nå er det en diskusjon omprioritering – hvilke prosjekter man vil bruke pengene på.Fremskrittspartiet er tydelig: Vi vil bruke statens pengertil investering i moderne, sikre og miljøvennlige veier ogogså til oppgradering av dagens jernbane.Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tattopp det forslaget han refererte til.

4714 14. juni – Delvis bompengefinansiering av Fosenpakka i Sør- og Nord-Trøndelag2011Øyvind Halleraker (H) [18:20:08]: «Ei tim' te' by'n»er slagordet for Fosenpakka. Det er ikke et uvesentlig slagordog innhold i det slagordet. Det er nemlig slik at med entimes reisetid nærmer man seg det som er akseptabelt forpendlere. Ved halvannen time, blir det sagt, er man over ien kategori pendling som mer tenderer mot ukependling.Derfor er dette et veldig, veldig viktig prosjekt. Det åpnerfor mobilitet i denne regionen, og som vi alle vet, leder jobedring i mobiliteten til ny vekst.Så det er en viktig dag for fremkommelighet og trafikksikkerhetpå Fosenhalvøya for folk som bor og virkerder og har arbeidet for dette i lang, lang tid, at vi nå kanfå gitt et klarsignal til finansieringsopplegget – for det erdet vi skal gjøre – og for denne pakka, og det er hele 17prosjekter i disse tre delpakkene.Det er full lokalpolitisk tilslutning, bortsett fra Fremskrittspartiet,og det er lagt opp til at vi finansiererdelpakkene 1 og 2 i denne omgangen.Nå har saksordføreren redegjort omhyggelig for saken,så det er ikke noen grunn til å gå inn på detaljene i dette.Fra Høyres side registrerer vi at i denne pakken er detforetatt en prioritering mellom prosjektene. Det er mangehensyn som er lagt til grunn, og det er fornuftige hensyn.Det er både kommunikasjonen mellom Fosen og Trondheim,som jeg var inne på innledningsvis, det er stedenefor bompengeinnkreving, det er selvfølgelig trafikkgrunnlaget,det er trafikksikkerhet, som ikke minst er viktig, ogdet er kommunikasjonen internt på Fosen. Vi slutter osstil denne måten å gjøre det på.Prosjektene i delpakke 3 omfatter også utbedring avveiene på Fosen. Men at dette må behandles i en ny runde,har vi full forståelse for.Kostnadsoverslaget på 1,7 mrd. kr samlet og at man vilkomme tilbake til prosjektene underveis i forhold til hvaman får råd til i fall det skulle komme noen økte kostnader,syns vi er en fornuftig tilnærming som vi slutter osshelt til.Denne pakken er basert på 25 pst. fylkeskommunalemidler, og 75 pst. av investeringskostnadene er basert påbrukerbetaling, eller bompenger. Da syns vi i Høyre atdet er helt naturlig å følge fylkeskommunens ønske om åbehandle det på den måten som det her legges opp til.Janne Sjelmo Nordås (Sp) [18:23:52]: Når jeg velgerå ta ordet, er det egentlig for å understreke at dette eren gledens dag. Det er en gledens dag for innbyggerne påFosen, og det er en gledens dag for Sør- og Nord-Trøndelag,som har stått på sammen med en rekke aktører for åfinne den løsningen som vi gjør vedtak om i dag.Det er fra saksordføreren gjort rede for saken på en godmåte. Det er, som det er sagt, et sterkt engasjement for åfå utbedret veistrekninger som i dag er altfor dårlige. Medde 17 prosjektene som ligger i saken, vil man få utbedreten rekke smale og svingete punkt. Man vil ta bort dårligkurvatur, som sikrer at man får bedre sikt, og at manfår en tryggere vei gjennom lokale boligområder. Det erfull tilslutning fra Senterpartiet til både finansieringen ogopplegget rundt det.Jeg ser det potensialet som Fosenhalvøya nå får i forholdtil å være pendlingsomland til Trondheim. «Ei tim' teby'n» gir gode muligheter for å være et godt arbeids- ogserviceområde, som gir nye muligheter for vekst framover.Det er en gledens dag, og Senterpartiet benytter denneanledningen til å sende gratulasjoner til fosningene og tiltrønderne, som nå får enda bedre veier i dette området.Knut Arild Hareide (KrF) [18:25:47] (leiar i komiteen):Det er ikkje så mykje å leggje til det gode innleggetfrå saksordførar Susanne Bratli, men Kristeleg Folkepartisluttar seg fullt ut til innstillinga og framlegget fråregjeringa.Etter at innstillinga frå transportkomiteen kom, kunnevi òg lese at det i Trøndelag var markeringar i media somsa:«Nå skal veinettet bli bedre. Et stort spleiselag iFosen ser nå ut til å kunne nå målet om «Ei time teby’n».Det er altså eit spleiselag med ni kommunar, to fylkeskommunarog òg lokalt næringsliv som har vore med pådette. Ein kan lese at dagleg leiar Vidar Daltveit i Fosenregionråd «dro i gang spleiselaget», og at han smilte breittdå han såg innstillinga.På same måten har eg lyst til å trekkje fram Knut Sundet,som har vore dagleg leiar for Fosenvegene, og faktiskòg saksordføraren, som har ei fortid i denne saka.Dette gjeld framkommelegheit, men òg trafikksikkerheit.Kristeleg Folkeparti har ved fleire anledningar etterspurtsaka, og vi er glade for at ho no kjem.Men eg har òg lyst til å vise til kva reklamen seier omFosenvegene. Der står det:«Med denne løsningen får vi gode veger på Foseni løpet av en 15 årsperiode. Alternativet er å vente påstatlige midler, som vil gi bedre veger tidligst i 2060.»På den annonsen står òg Statens vegvesen. Så det vitrygt kan slå fast, er at eit breitt fleirtal i denne salen ønskjerat vi skal få vegar innan 15 år, medan Framstegspartietønskjer at folket på Fosen skal vente til 2060.Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [18:27:59]: Forslagetom Fosenpakka har fått ei brei, kortfatta og presistilslutning i innstillinga frå transport- og kommunikasjonskomiteen.Det er gledeleg.Fosen har låg vegstandard. Utbygging og betring avvegstandarden er ikkje berre viktig, det er nærast einnødvendig føresetnad for regional utvikling og vekst iframtida.Alle dei vegane som er omfatta av pakka, er fylkesvegar.Fosen er lite prega av gjennomgangstrafikk. Derforblir det meste av bompengane betalt av lokalt næringslivog av lokal befolkning. Bompengedelen i pakka er relativthøg – om lag 75 pst. Samla inneber desse forholda atlokalsamfunnet har teke på seg ei betydeleg oppgåve.Eg legg vekt på at det er brei einigheit i begge dei tofylkeskommunane og i alle kommunane om innhaldet ogprioriteringane i Fosenpakka. Det er ein klar styrke vedpakka at ho inneheld ei tydeleg rangering og prioriteringav dei 17 prosjekta. Dette gjer det enklare å handtera uføresetteforhold som kan oppstå. Slik sett står Fosenpakka

201114. juni – Delvis bompengefinansiering av Fosenpakka i Sør- og Nord-Trøndelag 4715fram som eit ryddig eksempel på godt fagleg og politiskarbeid.Eg vil ynskja dei to vegeigarane, Sør-Trøndelag fylkeskommuneog Nord-Trøndelag fylkeskommune, lukke tilmed gjennomføringa av Fosenpakka.Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.Arne Sortevik (FrP) [18:30:06]: Jeg synes jo at statsrådenbør sende atskillig mer enn lykkønskninger. I detminste burde statsråden, på vegne av regjeringen, sendeen takk for at bilistene – riktignok gjennom tvang – må tapå seg en ekstraregning når staten ikke vil betale, på merenn 1 200 mill. kr.Det er omtalt som et spleiselag. Hvor er innsatsen ogbidraget fra staten til dette spleiselaget? Vi leter etter det.Og igjen på bakgrunn av de ufattelige ekstra inntektenesom staten fikk i fjor, og som staten kommer til å få i år, børen faktisk kunne bruke uttrykk som antakelig ikke er parlamentariskkorrekte – så det skal jeg la være å gjøre – påhvordan det ser ut når en så rik stat sender lykkønskningertil en lokalbefolkning som blir nødt til å betale for veienesine selv.Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [18:31:11]: Eghar faktisk ikkje behov for dei sterke uttrykka som ArneSortevik bruker i denne saka. Tvert imot vil eg ta avstandfrå uttrykk som «tvang» og «utpressing» i samband med eisak som gjeld fylkeskommunale vegar, som gjeld 17 prosjekt.Saksordføraren har gått meir i detalj om korleis deivar førebudde. Eg veit av erfaring, i mitt eige nærområde,den gleda som er knytt til høvet til å få en betre veg.Vi kan oia oss over at her er det svære forsømingar pånorske vegar over lang tid, og at her er det mykje ugjort,men det er òg slik at her skjer det no uavlateleg spleiselag.I denne samanhengen er det eit spleiselag mellomfylkeskommunane, lokalbefolkninga og næringslivet.Bård Hoksrud (FrP) [18:32:33]: Jeg registrerer atstatsråden ville ta avstand fra både sterke uttalelser og littav hvert, og det skjønner jeg.Mye av dette veinettet er jo en del av det veinettet somstaten hadde ansvaret for før, og som man bare har skjøvetrett over på noen andre. Og så klarer man å framstille detsom om dette er et stort spleiselag. Jeg synes ikke det er såveldig mye spleiselag når bilistene skal betale 75 pst., ogfylkeskommunene 25 pst. Jeg synes jo egentlig statsrådenheller burde kommet med noen penger, og sagt: Ja, vi ermed på spleiselaget i hvert fall. Men det eneste man gjør,er at man gir bilistene en dyr finansieringsordning somkoster mye penger, og som ikke gir en eneste meter vei.Burde ikke heller statsråden tatt ansvaret sitt og tatt tilbakedet veinettet man overtok, sørget for at man hadde fåttfinansiert og i hvert fall rustet opp det veinettet før manoverlot det til fylkeskommuner som burde bruke pengenesine på helt andre ting?Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [18:33:30]: Deter fleire sider ved regjeringa sin politikk som heng saman iei sak som dette, inklusive det å halda orden i norsk økonomi.Eg forstår at det har jo ikkje Framstegspartiet ein tankefor. Ein føreslår altså at vi skulle seia nei til eit prosjektsom to fylkeskommunar og ni kommunar er einige om årealisera i eit spleiselag med fylkeskommunale midlar ogbompengar, og dermed utsetja dette i mange år framfor ågje dei høvet til det som dei sjølve har bedt om – altså seiaja til ein søknad som etter dei retningslinjene vi har, skalbehandlast i Stortinget.Eg er ikkje i tvil, og eg er heller ikkje i tvil om kvalokalbefolkninga set mest pris på i denne saka.Presidenten: Replikkordskiftet er omme.De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil3 minutter.Ingebjørg Godskesen (FrP) [18:34:50]: «Delvisbompengefinansiering av Fosenpakka i Sør- og Nord-Trøndelag», heter det – altså nok en vei med lav standardsom hører til dagens fylkesveinett. Den er smal ogsvingete, med dårlig sikt, og den går gjennom boligområder.Det er en veibit som bilistene selv må betale for å fåoppgradert.Veiene i Norge er særdeles dårlige, til tross for at dethar vært sosialistisk regjering i Norge i ca. 50 av de 66siste årene, og til tross for at vi har penger nok til å utbedreveiene.En pakke er enten noe man gir, eller noe man får, somjeg har sagt tidligere. Men i samferdselssammenheng eraltså en pakke noe man betaler for. Det blir det slått fastgang på gang. De nye fylkesveiene som ble gitt som gavepakketil fylkene, fulgte og følger det ikke nok pengermed, slik at fylkene kan oppgradere veiene så de får normal,god standard. Derfor blir pakken sendt videre til bilistene,og Fosenpakken må man også betale selv. Vi registrererat bruk av bompenger under denne regjeringenfortsetter med full kraft. De rød-grønne viser ingen vilje tilå ta ansvaret for veiene her i landet. Men Høyre og KristeligFolkeparti følger også bompengevedtakene tett opp,og det skjærer meg i hjertet.At veiene blir oppgradert og utbedret, det gleder mitthjerte. Og Fremskrittspartiet fremmer utrettelig forslag omat statlig finansiering skal erstatte bruk av bompenger.Jeg erkjenner også igjen at Kristelig Folkepartis leder,og vel kanskje også ministeren, ikke forstår det som landetsbefolkning forstår klart og tydelig, at dersom manvedtar Fremskrittspartiets forslag i dag, med statlig finansiering,blir det vei like fort eller fortere enn vedbilistfinansiering.Når denne veistrekningen, som ligger i Fosenpakken,blir ferdigstilt en gang – kanskje mot eller etter 2019 – dahar allerede de som blir født nå i 2011, gått på skoleni flere år. Det burde få alle til å forstå at veiutbyggingeni Norge går i et særdeles tregt tempo. Det blirveldig lenge til slagordet, «Ei time til byen», blir enrealitet.Presidenten: Da er neste taler Bård Hoksrud, som ersiste inntegnede taler.

4716 14. juni – Delvis bompengefinansiering av Fosenpakka i Sør- og Nord-Trøndelag2011Bård Hoksrud (FrP) [18:37:19]: Jeg kunne ikke dymeg etter å ha hørt på representanten Hareide. Han sa atsånn som det var nå, ville man leve med denne politikkentil 2060. Fri og bevare meg, jeg håper aldri vi vil leve meddenne politikken til 2060.Fremskrittspartiet er for å bruke de samme pengenesom både Kristelig Folkeparti og alle de andre partiene idenne salen bruker, men vi ønsker å bruke dem på en annenmåte. Jeg synes faktisk at istedenfor å bruke dem på luftslottog luftplaner om høyhastighetstog eller lyntog, burdeman bruke pengene på det nære og det som er viktig, ogdet som er viktig for folk flest. Når jeg hører enkeltrepresentanterstår på denne talerstolen og sier at innbyggerneog bilistene er kjempeglade for den regningen de nå skalbegynne å betale på bomstasjonene, var det i hvert fallikke slik da jeg var på Fosen. Jeg opplevde ikke entusiasmenog den fantastiske gleden over å få lov til å bli dyttetpå bomstasjoner med bompenger og ekstraskatt, somdette er. Det er en ren transportskatt og en ekstraskatt somman bare skal pøse over på bilistene.Men jeg vet at for Kristelig Folkeparti er det så langtman er villig til å strekke seg, å diskutere om bomstasjonenskal stå der eller der fordi man bare sender regningenrett videre til bilistene, som vi så det i forbindelse medbehandlingen av Aust-Agderpakka. Jeg skjønner at det erstor avstand når det gjelder viljen til å bruke statlige midlertil veibygging og infrastrukturbygging, og det er storforskjell. Man sier man er villig til å bygge lyntog til flerehundretalls milliarder. Vi har de samme pengene, men viønsker å bruke dem på å bygge gode, moderne, trygge ogeffektive veier og modernisere dagens jernbane slik at manfår en moderne og effektiv jernbane – men uten luftslottog uten luftdrømmer – og med penger som det er realistiskå gjøre det med.Jeg hørte på statsråden som pratet om inflasjon og viktighetenav å være nøysom og forsiktig. Staten har tatt inn80 mrd. kr mer enn det man hadde forutsatt i 2010 og i2011. Hver måned i 2011 har man tatt inn ca. 6 mrd. krmer i oljeinntekter enn det man hadde budsjettert med. Énmåned betyr at man kunne betalt hele bompengeregningen,og da ville mye mer penger gått til vei istedenfor tilstore finansselskaper og til innkrevingskostnader.Presidenten: Da er neste taler representanten SusanneBratli, som nå er sist inntegnede taler.Susanne Bratli (A) [18:40:18]: Noen få kommentarerhelt til slutt. For det første vil jeg bare understreke at vifra vår side opprettholder kritikken mot Fremskrittspartietnår det gjelder pengebruk. Jeg vil bare minne om at det erbestilt en utredning om høyhastighetstog. Det er ikke fattetnoen som helst beslutning om det, selv om man sier atviljen er der hvis det viser seg at utredningen blir bra, og såskal man diskutere hvordan man skal finansiere det. Menbeslutningen er ikke fattet, og vi diskuterer da det som nåhandler om årets budsjett. Det er det ene.Det andre er at jeg ikke er så sikker på at alle som harsittet i regjering de siste 50 årene, føler seg bekvem medå bli beskyldt for å være sosialister. Jeg må bare si at jegføler meg ikke bekvem med å bli beskyldt for å være sosialist.Det kan godt hende at representanten Hallgeir H.Langeland synes det er greit, men jeg tror heller ikke atSenterpartiet føler seg bekvem med å bli betegnet som sosialister.Så det kan nok hende at man bør se i ordbokenog faktisk lese hva ordene betyr. Det er det ene ordet. Detandre er at en kanskje også skal se på hva ordet «pakke»betyr. Pakke kan faktisk være noe man bestiller på Internett,som man får tilsendt og må betale for. Men hvis jegfår en gave, er det noe helt annet. Får jeg en julegave, betalerjeg ikke for den. Dette er altså en bompengepakke,og ikke en bompengegave.Initiativet til dette prosjektet kom opprinnelig fra næringslivet.Det synes jeg det er viktig å understreke i dennesammenhengen. Næringslivet på Fosen tok initiativet, detok kontakt med politikerne og skapte engasjementet. Detsynes jeg vi skal takke næringslivet for i dag. Det startetmens det var snakk om de gamle riksveiene, men det varet prosjekt som omhandlet de gamle riksveiene og fylkesveiene,med samme bompengeprosent som det vi behandleri dag. Så den eneste endringen er at alle veiene nå erblitt fylkeskommunale.Så helt til slutt bare en liten oppklaring om hva prosjektetfaktisk heter. På godt trøndersk, på godt Fosen-mål,heter det altså «Ei tim' te' by'n».Presidenten: Da er neste taler representanten Freddyde Ruiter.Freddy de Ruiter (A) [18:42:37]: I likhet med representantenBratli stusser jeg litt over ordbruken til Fremskrittspartiet.Men jeg velger å se det positive i det, for deter ikke så mange år siden vi ble kalt kommunister. Så deter tydelig det er en viss framgang. (Munterhet i salen)Det er lite spennende å ha bompengedebatter i Stortinget.Det begynner å bli rimelig forutsigbart. Det enestesom kanskje er spennende, er å høre om Fremskrittspartiethar kommet opp med noen nye ord, noen nye betegnelser.I dag har det vært ekstra transportskatt, det har værtutpressing, det har vært politisk utpressing, det har værtsmålighet, det har vært tvang. Så registrerer jeg også frarepresentanten Godskesen at bompenger skjærer henne ihjertet. Til det vil jeg si at det er mye som skjærer meg ihjertet med Fremskrittspartiets politikk, som er langt meralvorlig enn bompenger, men la meg ikke gå inn på det.Representanten Hoksrud viser også til Aust-Agderpakka,hvor en sendte regningen over til bilistene. Min og deflestes oppfatning av Aust-Agderpakka og de grepene vigjorde der, var faktisk å foreta en byrdefordeling mellombilistene, og ikke sende regningen over til bilistene. Detvar faktisk en deling av en eksisterende bom, bare så deter sagt.Det som er det farlige med Fremskrittspartiets populismenår det gjelder bompenger, er nettopp at det setter økonomieni fare. Det er ikke bare bompenger, men det er helepolitikken til Fremskrittspartiet som går ut på daglig budsjettbehandlingher i Stortinget. Jeg tror vi skal være veldigglad for at det ikke er Fremskrittspartiet som styrer landether. Da tror jeg vi kanskje hadde hatt greske tilstander her.

201114. juni – Delvis bompengefinansiering av Fosenpakka i Sør- og Nord-Trøndelag 4717For meg er det uforståelig at Høyre – og kanskje KristeligFolkeparti – kan finne det forlokkende å samarbeidemed Fremskrittspartiet som til de grader fører en så uansvarligøkonomisk politikk. Så jeg har lyst til å utfordredem på det: Er dere bekvemme med det dere møter dagligher av forslag fra Fremskrittspartiet?Presidenten: Da er neste taler representanten KnutArild Hareide, og deretter representanten Arne Sortevik.Presidenten tør ikke engang å antyde at han er sistinntegnede taler.Knut Arild Hareide (KrF) [18:44:59]: Det presidenteni alle fall skal vite, er at eg vil ikkje ta utfordringafrå representanten Freddy de Ruiter og gå inn i einregjeringsdiskusjon her no.Men eg har lyst til berre å seie tre ting, og det er tilFramstegspartiet. Det eine er at Fosen-folket er fornøgdmed den løysinga som ligg her. Det er lokalpolitisk storoppslutning rundt dette. Det er ni kommunar, og det erto fylkeskommunar som går inn for dette. Det er på denmåten me på Stortinget kan sjå om dette er noko som erønskt. Det andre er at når eg høyrer Framstegspartiet karakteriserebilistar, høyrest det nesten ut som om bilistarikkje brukar vegane. Men det er ingen som brukar veganesom bilistane, og som nyt større glede av det. Derfor eròg bilistane fornøgde med dette. Når eg påpeiker 2060, såer det ikkje noko eg sjølv har komme opp med, men detteer opplevinga på Fosen. Med den løysinga som i dag blirskissert frå Stortinget, får dei gode vegar i løpet av 15 år,viss ikkje må dei vente i mange, mange tiår. Derfor støttarKristeleg Folkeparti fullt opp under den innstillinga somblir vedteken i dag.Arne Sortevik (FrP) [18:46:26]: Fremskrittspartietdriver ikke budsjettbehandling i enkeltsaker. Det gir megen grei anledning til å minne representantene for regjeringspartiene,og i særdeleshet representanten de Ruiter,om Fremskrittspartiets alternative forslag til Nasjonaltransportplan for perioden 2010 til 2019. Der er det pengertil å investere i veier, i europaveier, i riksveier, og ogsåi fylkesveier etter dagens modell – dagens fylkesveinett.Til slutt til representanten Knut Arild Hareide: Det erslik at bilistene betaler så det svir før bompengeregningenekommer. Når vi avslutter neste sak, har vi behandlet15 nye regninger til bilistene, og vi snakker om 20nye milliarder kroner. Men før de regningene kommer påbordet, er det sånn at bilistene i 2011 betaler ca. 55 mrd.kr til staten. De betaler for å kjøpe biler, de betaler forå eie biler, og de betaler for å bruke biler. Utfordringentil bilisten er at en grådig stat, som i tillegg til å væregrådig også er ufattelig rik, mener at det er for lite – at55 mrd. kr i 2011 faktisk er for lite, så det må skrivesut flere og nye ekstraregninger. Det mener Fremskrittspartieter unødvendig, og vi mener at å bruke en del avvår ufattelige oljerikdom til å investere i et godt veinetti Norge, enten det er europaveier, riksveier eller fylkesveier,er god pengebruk. Det er god pengebruk i et generasjonsperspektiv,og fremfor alt er det en investering forå gjøre Norge mer konkurransekraftig og sikre bosetningover hele landet.Så vi har vanskeligheter for å skjønne, med ett forbehold,disse stadige angrepene. Det ene forbeholdet går påat dette er smertefullt å få servert hver gang til de partienesom stadig skriver ut ekstra regninger til bilistene. Det ersmertefullt å bli minnet om at man skriver ut ekstraskattnår det ikke er nødvendig å skrive ut ekstraskatt.Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:49:04]: Jeg haddeikke tenkt å ta ordet i saken, men når komitélederen, Hareide,er såpass hard som han er, synes jeg han må få svartilbake. Men det er i hvert fall godt å se at også Hareidevedgår at veiene faktisk er der for bilistene.I NTP-perioden 2009–2019 er det altså slik at de tallenevi får fra Samferdselsdepartementet, tilsier at bilisteneover tiårsperioden faktisk betaler 700 mrd. kr i skatter ogavgifter som er bilrelatert og i transportskatt – bompengefinansiering.Det er godt mulig at Hareide og andre menerat dette ikke er nok når det gjelder å beskatte bilistenei Norge. Men med Fremskrittspartiets øyne er det slik atdette er en stor skatt og en stor belastning, som både gårut over bilistene, går ut over næringslivet og går ut overvår konkurranseevne. Hvis man ikke har forståelse og respektfor et annet partis syn om at man er veldig lei av atbilistene skal bli brukt som melkekyr i Norge, så forstårjeg den argumentasjonen, men jeg synes den mangler altav respekt for andre partiers synspunkt og ståsted.Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet … Det harrepresentanten Tone Merete Sønsterud gjort.Tone Merete Sønsterud (A) [18:51:09]: I likhet medrepresentanten Susanne Bratli tror jeg at jeg vil begynnemed en visitt til Godskesen. Vi har i hvert fall i de sisteveisakene i denne sal hørt hvordan de sosialistiske regjeringeneog også den rød-grønne fløyen blir omtalt som sosialister.Nå er ikke «sosialist» noe skjellsord i min verden,men bare til oppklaring, eller opplæring er vel rettere å si,så er jeg sosialdemokrat, og hvis representanten Godskesenikke vet forskjell, tar jeg gjerne en prat med henne omdet etter at dette møtet er slutt.Men så til Sortevik, og jeg vil vel også si Hoksrud ognå også til slutt Fredriksen: Representanten Sortevik fortelleross at han ikke driver budsjettbehandling i enkeltsaker.Nei, det har vi for så vidt skjønt. Men uansett hvilkesaker vi behandler i denne sal som har med økonomi ågjøre, får det noen budsjettmessige konsekvenser uansett.Nå skal ikke jeg ramse opp alle lovnader og bruk av pengersom Fremskrittspartiet har annonsert de siste ukene.Men vi snakker nok om mer enn 80 mrd. kr, som har værten sum som har blitt brukt her i dag. I bompengesakenevi behandler, har Fremskrittspartiet sine faste merknader,så også i denne saken. De viser til det de kaller oljefondet– det rette navnet er for øvrig Statens pensjonsfond – ogde viser også til og forteller oss at å gå ut over handlingsregelenhva gjelder fondet, er veldig bra for framtidigegenerasjoner.Med Fremskrittspartiets økonomiske politikk ville

4718 14. juni – Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka – Utbygging og finansiering av2011prosjektet E18 Melleby–Momarken i ØstfoldFremskrittspartiet sendt regningen til tusenvis av menneskersom jobber i eksportrettet næringsliv – ikke slik at demå betale en sum fra egen lomme, men ved at de rett ogslett risikerer å miste jobben. Det er alvorlig for dem detgjelder, men også for økonomien totalt sett. Samtidig vilrenten gå opp og ramme vanlige folk med hus- og billån.De vil få økte månedlige utgifter.Hvis vi skulle fulgt en økonomisk politikk som setterNorges konkurransekraft og arbeidsplasser i fare, somigjen vil føre til at vi ikke kan ivareta velferdsstatens utfordringerog behov både i dag og inn i framtiden på engod måte, vil det virkelig bety at vi fraskriver oss ansvaretfor dem som bor i dette landet, og ikke minst fraskriver vioss ansvaret for framtidige generasjoner.Når det gjelder regjeringens politikk med hensyn tilnorsk næringsliv og konkurranseevne, vil jeg bare minneom at det fra 2005 er skapt 250 000 nye arbeidsplasser idette landet. To tredjedeler av dem har kommet i privat sektor.Så å komme med en påstand om at denne regjeringenikke er opptatt av næringslivet og konkurransevilkårene,er vel kanskje å ta i en smule.Presidenten: Da har ikke presidenten registrert at flerehar bedt om ordet til sak nr. 13.(Votering, se side 4798)S a k n r . 1 4 [18:54:13]Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteenom revisjon og sluttføring av Østfoldpakka – Utbygging ogfinansiering av prosjektet E18 Melleby–Momarken i Østfold(Innst. 411 S (2010–2011), jf. Prop. 131 S (2010–2011))Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteenvil presidenten foreslå at taletiden begrensestil 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter tilhvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledningtil replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etterinnlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordeltetaletid.Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlistenutover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.– Det anses vedtatt.Ingjerd Schou (H) [18:55:04] (ordfører for saken):Stortinget ga i 1999 sitt samtykke til delvis bompengefinansiertutbygging av E6 og E18 i Østfold, inkludert tiltakpå eksisterende E18 og sideveier langs E18. Utbyggingenhar vært forelagt Stortinget i flere omganger.E18 mellom Riksgrensen–Ørje og Oslo er den viktigstelandverts utenlandskorridoren etter E6 mellom Riksgrensen/Svinesundog Oslo. Nærmere 20 pst. av all internasjonalgodstransport på vei til og fra Norge fraktespå E18 gjennom Østfold. Dette er en strekning med stortinnslag av tungtransport, og det er hovedtraseen til og fraStockholm og Baltikum.På den om lag 6 km lange strekningen østover fra Momarkentil Hærland er det planlagt sammenhengende forbikjøringsfeltpå begge sider av veien. Ved Hærland skaldet bygges en 150 m lang trefelts tunnel. Resten av strekningenfram til Melleby skal bygges som tofelts vei utenforbikjøringsfelt. Det skal bygges midtrekkverk på helestrekningen. E18 i Østfold har de senere årene hatt en årligtrafikkvekst som er 2,5 pst. høyere enn landsgjennomsnittet.I denne saken legger regjeringen fram forslag om utbyggingog finansiering av E18 på strekningen Melleby–Momarken, inkludert finansiering av tiltak på eksisterendeE18 og sideveier langs E18. Anleggsstart er planlagt tidligi 2012, og veiåpning er sommeren 2014. Komiteenforutsetter at så skjer.I tillegg skisserer regjeringen et samlet opplegg forhvordan parsellene Riksgrensen–Ørje, Melleby–Momarkenog Knapstad–Akershus grense kan utbygges ogfinansieres, inklusiv gjenstående finansiering av sideveistiltakene.Det er lokalpolitisk tilslutning til det fremlagteopplegget.E6 gjennom Østfold sto ferdig som firefelts vei i2008. Bompengeinnkrevingen på E6 startet i 2001. I forbindelsemed behandlingen av opplegget for utbygging ogfinansiering av prosjektet E18 Krosby–Knapstad ble det i2006 vedtatt å forlenge innkrevingsperioden fra 15 til 20 årpå både E6 og E18.Videre utbygging av E18 gjennom Østfold ble behandleti forbindelse med Nasjonal transportplan 2002–2011og Nasjonal transportplan 2006–2015. Stortinget har seneresluttet seg til ulike opplegg for forsering av enkeltprosjekter.Østfoldpakka har bidratt til at veistandarden på den58 km lange strekningen på E18 gjennom Østfold er blittvesentlig bedret de siste årene. E18 er nå bygd ut som tofeltsvei mellom Ørje og Melleby, og som firefelts vei fraMomarken til Knapstad. Det gjenstår dermed utbyggingav tre delstrekninger:– Riksgrensen–Ørje 6,6 km– Melleby–Momarken, som vi behandler her i dag,8,3 km– Knapstad–Akershus grense 6,0 kmDet foreligger ikke planavklaring for strekningenRiksgrensen–Ørje. Det er stor usikkerhet til kostnadeneved utbygging av denne strekningen. For strekningenMelleby–Momarken foreligger det godkjent reguleringsplan.Det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring.For strekningen Knapstad–Akershus grense foreligger detgodkjent kommunedelplan. Arbeidet med reguleringsplanpågår.Samlet kostnadsoverslag er på om lag 2,3 mrd. kr forutbygging av E18 på delstrekningene som jeg her haromtalt, inklusiv gjenstående finansiering av sideveistiltak.Årsdøgntrafikken på strekningen varierer i dag mellom7 000 og 8 000 kjøretøy. I dimensjoneringsåret forventesen årsdøgntrafikk på om lag 10 500 kjøretøy.I de nye bomstasjonene er det lagt opp til 15 års inn-

201114. juni – Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka – Utbygging og finansiering avprosjektet E18 Melleby–Momarken i Østfoldkreving i hver stasjon. Dette innebærer bompengeinnkrevingi perioden 2001–2030, til sammen 29 år. Et samletbompengebidrag utgjør om lag 7,4 mrd. kr for E6 og E18.Regjeringen understreker at finansieringsopplegget forE18 Riksgrensen–Ørje ikke innbærer at regjeringen hartatt stilling til en utbygging av strekningen. Regjeringenvil komme tilbake med en vurdering av dette i forbindelsemed rulleringen av Nasjonal transportplan. Det er positivtat det er lokalpolitisk tilslutning til prosjektene.Det er sterkt lokalt engasjementet i Østfold for en forsertutbygging av E18 gjennom fylket. De ulike vedtak somer gjort de siste årene, både lokalt i kommunene Askim,Eidsberg, Hobøl, Spydeberg, Trøgstad og Marker, i Østfoldfylkeskommune og sentralt på Stortinget, uttrykkerønske om å få utbyggingen til.Regjeringen ønsker å unngå stans i byggingen avE18. Flertallet understreker at det ikke er slik statsrådenhar hevdet i media, at traseen Melleby–Momarkensikrer forløpende utbygging. Det har siden siste traséåpning,strekningen Krosby–Knapstad i november 2010,vært stillstand i byggearbeidene på strekningen.Jeg tar opp det forslaget som er fremmet av Høyre ogKristelig Folkeparti i saken.Presidenten: Representanten Ingjerd Schou har tattopp det forslaget hun refererte til.4719Anne Marit Bjørnflaten (A) [19:00:36]: Med Stortingetsvedtak i dag om utbygging av ny E18 mellom Mellebyog Momarken har det rød-grønne flertallet tatt nok etviktig skritt mot full oppgradering av E18 til Sverige. Resultatetvil være økt trafikksikkerhet med vesentlig færremøteulykker og mer miljøvennlig og effektiv trafikk.Det rød-grønne flertallet har vært opptatt av å bidra tilen raskere og mer sammenhengende utbygging av E18 tilSverige enn det som ble lagt til grunn da Nasjonal transportplanble lagt fram våren 2004. I november åpnet statsministerenog samferdselsministeren nye E18 fra Krosbytil Knapstad. Vi er med andre ord på god vei til å nå målet.E18 gjennom Østfold har stor betydning for utenriksgodstransport, og vedtaket betyr mindre køkjøring, korterereisetid og mer effektiv godstransport. På landsbasiser det beregnet at veiprosjektet som er foreslått i Nasjonaltransportplan 2010–2019, og som forutsettes åpnetfor trafikk før 2020, betyr vel 21 mrd. kr i redusertebedriftsøkonomiske transportkostnader for næringslivet.Prosjektet omfatter en 8,3 km lang E18-strekning iEidsberg kommune i Østfold, som skal stå ferdig i 2014,som saksordføreren redegjorde for. Den nye veien skalbygges som tofelts vei med midtrekkverk på hele strekningen.På de 6 km nærmest Momarken er det planlagtsammenhengende forbikjøringsfelt på begge sider avveien. Det skal altså bygges en 150 meter lang tunnel vedHærland, der det blir trefelts vei.Jeg har merket meg at opposisjonen er kritisk til atdet ikke bygges firefelts vei på strekningen, men jegvil understreke at antall biler i døgnet på strekningenMelleby–Momarken i dag varierer mellom 7 000 og 8 000kjøretøy. I dimensjoneringsåret, 20 år etter planlagt trafikkåpningi 2014, forventes en årsdøgntrafikk på om lag10 500 kjøretøy fordelt på om lag 8 000 kjøretøy på nyvei og om lag 2 500 kjøretøy på eksisterende E18. Årsdøgntrafikkener med andre ord ikke høy nok til å forsvarefirefelts vei.Jeg må også understreke at i tillegg til at den nye traseensom nå skal bygges som hovedsakelig tofelts vei medsammenhengende forbikjøringsfelt på begge sider, skalden gamle traseen fortsatt være i bruk. Så dette er et fulltut forsvarlig opplegg.Som saksordføreren også var inne på, har det vært etsterkt lokalt engasjement i Østfold for en forsert utbyggingav E18 gjennom fylket. Dette er et bompengeoppleggmed sterk lokalpolitisk tilslutning. Jeg vil også bemerkeat det statlige bidraget er høyt. For strekningenMelleby–Momarken er det statlige bidraget på 770 mill. krav totalt 991 mill. kr.Bård Hoksrud (FrP) [19:03:54]: Det er gledeligat denne proposisjonen endelig kommer til behandlingi Stortinget. Alle er glad for at E18 på strekningenMelleby–Momarken bygges ut. Det som dessverre er synd,er at man skal bygge en helt ny vei med tre forskjelligestandarder: tofelts vei med forbikjøringsfelt på begge siderav veien, trefelts tunnel og tofelts vei uten forbikjøringsfelt.Det er som å bygge seg baklengs inn i framtiden, ellersom en annen ville ha sagt: baklengs inn i fuglekassa.Fremskrittspartiet synes det er trist at man når man nåskal bygge en ny vei som skal vare i mange, mange årframover, velger en standard som om veldig få år kan viseseg ikke å holde med tanke på trafikken, slik at man måbygge ut veien til full standard. Da blir kostnadene langtstørre enn det de ville ha vært dersom man hadde gjort detmed en gang. Fremskrittspartiet foreslår derfor at veienskal bygges ut som full firefelts vei med en gang, og at denskal fullfinansieres med statlige midler. Dessverre er detogså et par andre svært store «men» som kommer sværtklart og tydelig fram i denne saken. Det første er selvfølgeligden svært dyre måten å bygge vei på som man leggeropp til i denne saken, som man tidligere har vedtatt,og som det ser ut til at flertallet også vil gå for framovernår man skal bygge ut E18 videre – og da man bygde utE6 – i Østfold. Totalkostnadene for alle prosjektene somligger inne i Østfoldpakka, er beregnet til å ville væreca. 9 680 mill. kr. Av dette vil hele 5 220 mill. kr finansieresmed bompenger som ekstraskatt fra bilistene. I tilleggskal bilistene betale ytterligere 500 mill. kr i innkrevingskostnaderog ytterligere 1,7 mrd. kr i rentekostnaderfor Østfoldpakka. Det innebærer at bilistene som bor ellersom vil kjøre gjennom Østfold, skal betale 2,2 mrd. kri rente- og innkrevingskostnader på toppen av de over5,2 mrd. kr som Østfoldpakka legger opp til i bompenger.For å sette dette i perspektiv: Det betyr faktisk at mani rente- og innkrevingskostnader skal betale for å byggeut E18 Melleby–Momarken to ganger uten at det blir eneneste meter ny vei – uten at det blir en eneste meter nyvei.I innstillingen skriver Høyre og Kristelig Folkeparti atde mener at regjeringen bygger «for fortiden» ved ikke

4720 14. juni – Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka – Utbygging og finansiering av2011prosjektet E18 Melleby–Momarken i Østfoldå bygge firefelts motorvei og dobbel tunnel med to felt ihver retning på strekningen. Det er jeg helt enig i! Da blirdet jo litt rart at de to partiene kommer til å stemme imotforslaget fra Fremskrittspartiet som ligger til behandling isaken, om full firefelts motorvei på strekningen. Men jegvil i hvert fall ta opp Fremskrittspartiets forslag i sakenom å få bygd en full firefelts motorvei.Så må jeg litt innom representanten Sønsteruds innleggi forrige sak. Vi er også veldig klar over at det nå heterStatens pensjonsfond – og man kaller det både utland ogandre ting. Men det er altså «oljefondet» man bruker tildaglig, og som folk kjenner seg igjen i. Det er ikke sånnat disse pengene er satt av til pensjon i fremtiden. Men detvar en veldig fin måte å sørge for at det ble slutt på at mandiskuterte hvordan man skulle forvalte de pengene. Derforvar det ålreit å begynne å kalle det Statens pensjonsfond.Når jeg hører på flere av representantene her, høres detut som om man er i ferd med å sette økonomien over styr.Da synes jeg det er viktig å ha med seg hva næringslivetsier, og hva representanten Anne Marit Bjørnflaten sai sted: Samfunnsgevinsten kan være på rundt 21 mrd. krfor næringslivet og samfunnet ved å få bygd ordentlig ogskikkelig vei. Bergen Næringsråd sier at man fint kan investere65 mrd. kr i infrastruktur uten at det får noen store,drastiske konsekvenser. Eller som jeg opplever når jeg errundt og prater med folk i næringslivet: De skjønner ikkedet politiske flertallet. De forstår ikke at man ikke er villigtil å bruke mer penger på å investere i infrastruktur. Deter sånn de gjør det i næringslivet. Når de skal komme videre,investerer de penger for å skape mer verdier i fremtiden.Det går med ca. 28 mrd. kr på grunn av ulykkerhvert eneste år. Jeg synes det ville vært fornuftig å investerenoen av de pengene i infrastruktur og gode, moderneog effektive trafikksikre veier i stedet for å bruke pengenei form av ulykkeskostnader og ikke minst de menneskeligelidelsene det betyr. Det er en god investering å investere iinfrastruktur.Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tattopp det forslaget han refererte til.Janne Sjelmo Nordås (Sp) [19:09:11]: E18 mellomRiksgrensen–Ørje og Oslo er en viktig transportkorridorfor mye av godstransporten mellom Norge og Europa.Nærmere 20 pst. av all internasjonal godstransport til ogfra Norge går nettopp her. Det er trafikkvekst, som saksordførerenhar vist til, og det har vært og er et sterkt ogvedvarende engasjement fra Østfold, både fra kommuneneog fra fylkeskommunen, for å få realisert strekningen vi nåskal gjøre vedtak på. Utallige telefoner fra Østfold for å fårealisert dette prosjektet har blitt meg og andre til del. Jegnytter anledningen til å sende en hjertevarm gratulasjon tillederen av samferdselsutvalget i Østfold fylkeskommune,Per Inge Bjerknes, som har vært særdeles aktiv.Med dagens vedtak på Melleby–Momarken får manrealisert 8,3 km E18, som vil gi en trafikksikker og godvei. De to neste parsellene som da gjenstår, vurderes i rulleringenav NTP 2014–2023, eller før hvis de nødvendigeavklaringer er foretatt.Østfoldpakken ga i sin tid et vesentlig bidrag til å få øktstandarden på veiene i fylket. Det ser man nå resultatet avfor fullt. Dette er å bygge landet, og Senterpartiet glederseg i dag sammen med Østfold, som nå får realisert endaen bit av parsellene på E18. Det er positivt for næringslivet,det er positivt for befolkningen, og det er bra for ossi hele landet.Knut Arild Hareide (KrF) [19:11:28] (leiar i komiteen):Kristeleg Folkeparti sluttar seg fullt ut til den godeinnleiinga frå saksordførar Ingjerd Schou, som gjorde veldiggod greie for saka. Eg har berre lyst til å kommentereto ting.Det eine er at Kristeleg Folkeparti er med på forslagetder ein«ber regjeringen realisere fortløpende og ferdig utbyggingav E18 Vinterbro–Sverige/Riksgrensen finansiertgjennom offentlig privat samarbeid (OPS)».Det er fordi denne vegen, E18, er sjølve kroneksempletpå kor gale det kan gå når ein byggjer ut stykkevis ogdelt. Ja, det er faktisk sånn i dag at delar av denne vegengår så å seie rett ut i eit sandtak, for på delar av vegenhar ein firefeltsveg, så ein tofeltsveg og så ein firefeltsvegigjen. Det viser kor dyrt det blir når me byggjer ut stykkevisog delt. Derfor fremmar Kristeleg Folkeparti, samanmed Høgre, dette gode forslaget.Så har eg òg lyst til å kommentere det som går påstandarden på vegen. Eg meiner at det me kallar ein smalfirefeltsveg, er ei veldig god løysing på denne vegen. Deter ikkje så mange månadene sidan det blei avdekt at Statensvegvesen systematisk har underdimensjonert tala forvekst når me ser tiår tilbake. Når me da veit både kor belastadette området er og venta trafikkauke, meiner eg faktiskat representanten Bård Hoksrud hadde gode intensjonari sitt innlegg da han snakka om standarden på dennevegen. Når representanten Hoksrud spør kvifor KristelegFolkeparti ikkje vil gi sin tilslutnad til Framstegspartietsforslag, går det m.a. på finansieringa, som er ein del avdeira forslag, som Kristeleg Folkeparti ikkje sluttar segtil.Så Kristeleg Folkeparti støttar at det bør vere moglegå sjå på denne strekninga som eit godt OPS-prosjekt, ogme meiner at ein smal firefeltsveg er ei god løysing fornettopp denne vegen.Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:14:09]: Egvil takka transport- og kommunikasjonskomiteen for raskog god behandling av saka. Saka vart lagd fram den27. mai, og blir i dag vedteken. Eit positivt vedtak i dager viktig for å få fortgang i utbygginga av E18 gjennomØstfold. Det er lyst ut anbod med atterhald om Stortingetsi godkjenning. Om alt går etter planen, kan det vera håpom anleggsstart no i 2011.Vi er alle einige om at utbygging av E18 har storverdi for næringsliv og andre trafikantar, ikkje berre lokalt,men òg for gjennomgangstrafikk frå andre delar avlandet. Gjennomføring av Østfoldpakka og sluttføring avattståande parsellar på E18 har brei politisk tilslutning ifylkeskommunen og i kommunane.

201114. juni – Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka – Utbygging og finansiering avprosjektet E18 Melleby–Momarken i ØstfoldLat meg berre kommentera ganske kort nokre av punktai innstillinga frå komiteen.Her er eit fleirtal, Framstegspartiet, Høgre og KristelegFolkeparti, som meiner at eg har skapt uvisse for E18 vedtidlegare å ha opna for utgreiing av eit heilt nytt traséalternativgjennom Akershus. Det er ikkje rett. Eg er opptekenav å effektivisera planprosessane, som no ofte tekaltfor lang tid. Eit viktig bidrag til slik effektivisering ertydelege politiske signal frå staten om føresetnadene forplanlegginga. I NTP 2010–2019 står det klart at vidareplanlegging skal vera basert på løysingar i dagens trasé.Stortinget hadde ikkje merknader til det.Det same fleirtalet skriv at det er kritikkverdig at detikkje ligg føre signal om når ein samanhengande E18gjennom Østfold vil kunne vera ferdigstilt. Alle parti,med unntak av Framstegspartiet, skriv at dei ser positivtpå at det blir skissert eit samla opplegg for korleisparsellane Riksgrensa–Ørje, Melleby–Momarken ogKnapstad–Akershus grense kan bli bygde ut og finansierte.Denne skissa, som altså òg Høgre og Kristeleg Folkepartiser positivt på, inneheld nettopp dei signala dei sameto partia etterlyser i den førstnemnde merknaden. Kanskjehar desse to partia her vore litt for raske til å hengja segpå Framstegspartiet.Så skriv eit breitt fleirtal at ein har merka seg at ferdigstillingav dei to siste parsellane, Knapstad–Akershusgrense og Riksgrensa–Ørje, vil bli vurdert i samband medkomande revisjonar av Nasjonal transportplan. Det somer presist her, er at Riksgrensa–Ørje er ei sak for kommandeNTP, men Knapstad–Akershus grense, eller eigentlegRetvedt, ligg allereie inne i NTP med oppstart i perioden2010–2014. Det er òg meldt om det på side 2 iproposisjonen.Det inneber at vi forhåpentlegvis kan halda raskareframdrift på E18. Kor raskt vil hengja saman med framdriftai arbeidet med reguleringsplan og dei etterfølgjandeavklaringar med bl.a. kostnadsoverslag, kvalitetssikringog framlegg av ein proposisjon. Om reguleringsplanen blirgodkjend i haust og det ikkje oppstår uføresette forholdi det vidare arbeidet, kan det bli mogleg med byggjestartallereie i 2013. Greier vi å nå eit slikt siktemål, vil medandre ord byggjestart Knapstad–Akershus grense kunnaskje før Melleby– Momarken står ferdig. Ei slik framdriftvil gje god kontinuitet og samanhengande utbygging.Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkepari vil byggjafirefelts veg på strekninga Melleby–Momarken. I proposisjonener det gjort greie for at trafikken i dimensjoneringsåret,som er 20 år etter planlagd vegopning, er reknatil om lag 8 000 kjøretøy i døgnet. Dette er langt lågareenn innslagspunkt på 12 000 i årsdøgntrafikk for fire feltetter vegnormalane. Fire felt på Melleby–Momarken vilinnebera ein monaleg overkapasitet. Konsekvensen villevore høgare kostnader og dermed mindre pengar til vegandre stader, inklusiv sluttføring av E18 i Østfold.Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.Arne Sortevik (FrP) [19:19:10]: Jeg skal ikke brukereplikken på å beklage meg over bompenger, men jeg skal4721beklage meg over den veitypen som er valgt. Det er ikkeså lenge siden Lars Aksnes i Vegdirektoratet erkjente ifull offentlighet at vi har bygd veier med for liten kapasitet.Her er vi altså i gang igjen: På 8,3 km bygges dettre ulike typer vei. Jeg synes faktisk at det er verre ennå følge gamle, historiske spor – dette bærer jo preg av åvære en sånn samferdselspolitisk hokuspokus-forestilling.Hvordan beskrives dette? Ifølge Bettina Sandvin i Vegvesenethandler det om å bygge en moderne tofelts vei, medmidtdeler, som vil oppleves som en firefelts motorvei.Vi ønsker veier som fysisk er brede, firefelts veier, slikat bilistene som kjører der, faktisk kan være overbevist omog helt sikre på at de kjører på firefelts vei – ikke et forsøkpå en opplevelse av at to felt virker som fire. Hva menerstatsråden om en sånn investering?Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:20:23]: Eglegg dei same tala til grunn som Statens vegvesen opplyserom. Når dei reknar årsdøgntrafikken til 8 000 kjøretøy 20år etter opninga, må eg seia at med alle dei vegprosjektasom her ligg i kø for realisering, finn eg det rett å gjeradet slik som det no er føreslått, og som blir vedteke i dag.Så vil eg seia at når vi ikkje har lagt fram denne sakatidlegare i år, er det fordi vi har gått ein ekstra runde ogsett på nettopp vegbreidda, for vi visste at her ville det blivekslande breidd. Men vi har løyst det slik som vi no harføreslått.Presidenten: Neste replikant er Ingjerd Schou. Er detriktig oppfattet av presidenten at representanten Schou harbedt om to replikker?Ingjerd Schou (H) [19:21:39]: Høyre har to replikker,tror jeg.Presidenten: Da skal representanten Schou få de topåfølgende replikkene.Ingjerd Schou (H) [19:21:44]: Takk. Jeg gleder megover enhver ny kilometer vei på en stamvei – også på andreveier, men denne gangen på en stamvei.Hovedtraseen til Stockholm og Baltikum er den nestmest trafikkerte som vi har i landet. Jeg vil følge opp representantenSortevik: Vegdirektoratet sa bare for få ukersiden at vi hadde bygd for smalt. Jeg har friskt i minne – dethar sikkert statsråden også – at Eidettunnelen ved Sarpsborgble bygd med ett tunnelløp. Det var forfeilet, manangret seg, og endte opp med å bygge nytt og – selvfølgelig– dobbelt så dyrt, men det var nødvendig. Vi kankomme i samme situasjon på E18. Har statsråden i tidenfra november til nå vurdert det som direktoratet kom tilen erkjennelse av, å bygge både bredere vei og dobbelttunnelløp?Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:22:46]:Utan at eg har teke spesifikt opp med utbyggingsdirektørLars Aksnes at hans uttale skulle bli brukt for ettertida ialle moglege samanhengar, trur eg at eg må seia, på vegnerav han, at han nok ikkje hadde føresett at det var slik

4722 14. juni – Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka – Utbygging og finansiering av2011prosjektet E18 Melleby–Momarken i Østfoldhans uttale skulle brukast. Han har erkjent at det er tilfelleder ein tidlegare har bygd for smalt, og det er ei erkjenningsom eg synest det er viktig å ta vare på. Difor kaneg òg svara på Schou sitt spørsmål med å seia at ja, det erslik – som eg òg sa i mitt innlegg – at vi har gått ein ekstrarunde i forhold til vegbreidda nettopp for å vera tryggepå at vi no vel den rette løysinga.Ingjerd Schou (H) [19:23:53]: Takk for svaret. Dafølger jeg opp med neste replikk.Jeg tror også at Vegdirektoratet og Aksnes nettopp ikkeskal brukes i alle mulige sammenhenger, men dette er altsåen stamvei, det er hovedveien til og fra Europa i retningStockholm osv.Statsråden sa også i sitt innlegg at det ikke skulle værenoen tvil om de neste traseene, og at signalene var gitt, ogjeg ber da statsråden være konkret på og forplikte seg påfølgende: Når er de neste traseene ferdigbygd på denne 58km lange strekningen?Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:24:33]: Egmå få lov til å seia, med den smule erfaring som eg har fåttdette godt halvanna året, at det ville vera vel vågalt av megno å seia eksakt når det er ferdig, særleg når ein tek omsyntil at det eine av desse to prosjekta, altså frå Riksgrensatil Ørje, skal vurderast i neste Nasjonal transportplan, ogdet er mykje uavklart.Når det gjeld Knapstad–Retvedt, har eg orientert omat der går det no føre seg planarbeid. Gjeve at dei ulikeledda i arbeidet vidare der går bra, kan vi forhåpentlegvisrekna med oppstart i 2013, men eg vil nok venta litt medå snakka om ferdigstillinga før vi er komne noko lenger iplanlegginga.Knut Arild Hareide (KrF) [19:25:47]: I sitt førre svarsa statsråden at me kan i neste NTP-periode vurdere, ogho sa «forhåpentlegvis» – knytt til dei to prosjekta som dågjenstår. Og det er klart at det er stor forskjell på det ogord som «signal» og «skisser». Eg trur det i all enkelheitforklarer kvifor Høgre og Kristeleg Folkeparti er så utolmodigeetter å få meir konkrete formuleringar om kva tiddenne vegen kan vere ferdigstilt.Viss eg då kan vere så frimodig å stille det spørsmålet:Kva tid, i beste fall, trur statsråden at heilskapen i dennevegen er på plass? For det er det Høgre og Kristeleg Folkepartietterspør: Me lurer på kva tid me kan ha ei forpliktingpå at denne vegen i sin heilskap er klar.Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:26:49]: Egtakkar for spørsmålet, for eg vil gjerne uttrykkja det somheile denne proposisjonen gjev uttrykk for, ei utolmodigheiti høve til ferdigstilling av heile E18, fordi vi alle veit atdet er av stor betyding, både for næringstrafikk, for annagjennomgangstrafikk og for lokaltrafikken.Lat meg då sitera frå side 2 i proposisjonen, der Nasjonaltransportplan og det som ligg der, blir teke opp pånytt:«I tillegg legges det opp til anleggsstart på strekningenKnapstad–Retvedt i Østfold og Akershus, medfullføring i siste seksårsperiode. Prosjektet E18 Riksgrensen–Ørjeer ikke omtalt i gjeldende Nasjonal transportplan.Regjeringen har ikke tatt stilling til en ev.utbygging av strekningen, men vil ev. komme tilbaketil dette i forbindelse med rulleringen av Nasjonaltransportplan.»Med all respekt for alle dei prosjekta som ligg inne,og som skal initierast i denne perioden: Det er så konkretsom eg kan vera no.Bård Hoksrud (FrP) [19:28:11]: Det er jo flott å høreat flere er opptatt av firefelts motorvei, det er bare at dekommer til å stemme imot det etterpå. Men det gjør ikkestatsråden; statsråden er imot det. Og det er greit.Vi har bygd for smalt, sier Statens vegvesen. Og dethar statsråden også sagt. Men statsråden skal fortsatt følgede samme beregningsmetodene som man har gjort før, ogsom man da har erkjent ikke er tilfredsstillende.Mange ganger har statsråden sagt fra denne talerstolenat vi bygde feil for 40 år siden. Og det er jo noe denne regjeringenholder på med også nå: Vi kommer til å byggefeil i Møre og Romsdal, vi kommer til å bygge feil i Finnmark,og nå er man i ferd med å bygge feil i Østfold også.Er statsråden tilfreds med at om noen få år vil sannsynligvisberegningene vise at man skulle bygd en full firefeltsmotorvei, og at det betyr at bilistene skal få en kraftigekstraregning? Er statsråden tilfreds med at man fortsetterå gjøre det man gjorde for 40 år siden, som statsrådenhar vært kritisk til?Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:29:17]: Imotsetnad til Framstegspartiet er eg glad for at regjeringatek omsyn til at det er noko ulikt trafikkgrunnlag på ulikevegar. Slik er det. Difor er det òg slik at vi bruker dei samlaressursane på ein måte som gjer at vi både får på plass mestmogleg ny og trafikksikker veg og samtidig vel vegbreiddalt etter korleis dimensjoneringa av trafikken er. Det somHoksrud verkeleg har grunn til å gle seg over i dag, er atvi her får samanhengande midtdelar langs ein trafikkertveg, at vi får forbikøyringsfelt på begge sider på 6 km avdenne vegen, og at vi får tre felt gjennom tunnelen.Det vil framleis vera slik at vi legg eit visst årsdøgntrafikktaltil grunn i vår planlegging.Presidenten: Replikkordskiftet er omme.De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil3 minutter.Irene Johansen (A) [19:30:41]: Det har over flere årnå vært stort fokus på videre utbygging av E18 gjennomØstfold. E18 Ørje–Oslo er en høyt trafikkert utenlandskorridor.Om lag 20 pst. av all internasjonal godstransportpå vei til og fra Norge fraktes på E18 gjennom Østfold.Det er fristende å føye til at resten, om lag to tredjedelerav den landbaserte transporten av gods og personer til ogfra Norge, går på E6 gjennom Østfold og over Svinesund.Dette gir en stor trafikkbelastning gjennom fylket og ernoe av årsaken til at vi i Østfold, med våre ordførere og fylkesordførerei spissen, prioriterer så høyt å få utbygd ho-

2011vedtransportårene E6, som sto ferdig i 2008, og E18, somvi holder på med, og også dobbeltsporet jernbane viderefra Moss og til grensen for ikke å måtte i gang og byggeut E6 til seksfelts motorvei, slik Fremskrittspartiet vil, førfirefeltsveien er nedbetalt, på grunn av trafikkbelastningenpå veien.Alle disse prosjektene er en del av den opprinneligeØstfoldpakka, som første gang ble vedtatt av Stortingeti 2000. Utbygging av E18 har vært prioritert iNTP 2002–2011 og 2006–2015. Men det var først underStoltenberg II-regjeringen at vi fikk fart på utbyggingen.I 2007 ble utbygging og finansiering av strekningenKrosby–Knapstad behandlet, og vedtatt i Stortinget.Denne strekningen er nå ferdig, og åpnet av statsministerenog samferdselsministeren.I dag behandler vi forslag om utbygging og finansieringav neste strekning, Melleby–Momarken. Berørtekommuner og Østfold fylkeskommune behandlet sakeni mars og april 2010 og har sluttet seg til et oppleggfor utbygging og finansiering av E18 på de gjenståendestrekningene Riksgrensen–Ørje, Melleby–Momarken ogKnapstad–Akershus grense, inklusiv gjenstående finansieringav sideveistiltak. Men det er altså kun Melleby–Momarken som saken i dag gjelder. De gjenstående strekningenevil regjeringen komme tilbake til i forbindelsemed Nasjonal transportplan i 2013.Utbygging av E18 og E6 er gjennom Østfoldpakka ethelhetlig prosjekt, basert på deling av utgiftene mellom bilisteneog staten, der bilistene på E6 har bidratt med nesten70 pst. Når begge veiene er ferdigstilt, vil det totaltsett være en 50–50-fordeling mellom staten og bilistenefor disse to veiene, som vil være nedbetalt i 2030.E18 har med denne regjeringen blitt bygd ut sammenhengendeog uten stopp. Det gir en forutsigbarhet for prosjektetog for innbyggerne i Indre Østfold – og for trafikantene– som er svært positiv. Vi håper derfor at også de sistestrekningene blir videre utbygd i samme ånd framover.Årsdøgntrafikken på strekningen er ifølge departementetmellom 7 000 og 8 000 kjøretøyer i dag, og i dimensjoneringsåret– altså 20 år etter planlagt trafikkåpning – erdet en ÅDT på om lag 10 500 kjøretøyer. Med bakgrunni disse tallene er E18 på strekningen Momarken–Mellebyplanlagt med delvis sammenhengende forbikjøringsfelt,delvis med en 150 meter lang trefelts tunnel, og delvismed tofeltsvei uten forbikjøringsfelt. Det skal byggesmidtrekkverk på hele strekningen. Jeg forutsetter atdisse trafikktallene holder, og at det blir bygget en vei forframtiden.Etter en vår der enkelte i Østfold var nervøse for atdet ikke skulle bli en videreføring av E18 i år, ser vi nå atregjeringen og Stortinget igjen leverer.N y b a k k hadde her gjeninntatt president-M a r i tplassen.14. juni – Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka – Utbygging og finansiering avprosjektet E18 Melleby–Momarken i ØstfoldErlend Wiborg (FrP) [19:34:02]: Som østfolding erjeg glad for alle veiene vi får, men jeg deler ikke denubetingede gleden som enkelte har uttrykt fra talerstolen.Det er flere årsaker til det. Den ene er at hvis man ser på4723Østfoldpakka totalt, som er bompengefinansiert, så kosterdet bilistene 1,7 mrd. kr bare i renter. Når vi i tilleggvet at det koster 1 ⁄ 2 mrd. kr i innkrevingskostnader, er ikkedette noe hyggelig.Fra denne talerstolen har det i dag blitt snakket myeom at man nå får hjelp av ytterligere bompengeinnkreving,som følge av såkalt lokalt initiativ – lokalt ønske. Jeg harvært så heldig å få være med på behandlingen i Østfoldfylkesting, og jeg tror ikke man kan si at det var noen gledesjubelder i det hele tatt. Men man følte seg presset tilå gå inn for bompenger. Til syvende og sist er det Stortingetsom avgjør saken her i dag. Dette er en sak der vi harsett mange løftebrudd. De fleste av oss husker daværendesenterpartileder Åslaug Haga som lovet fullføring av E18i løpet av 2009, og nå hører vi fra dagens statsråd at viikke får vite når vi kan forvente en total fullføring.Det at de rød-grønne og regjeringspartiene er tilhengereav bompenger, overrasker ikke. Derimot overraskerrepresentanten Ingjerd Schou i denne saken. I valgkampeni 2009 hadde Ingjerd Schou følgende leserbrev den30. juli – et brev som også ligger ute på Høyres nettsider:«Mitt standpunkt og forslag i Østfold Høyre – somjeg har fått tilslutning til – er følgende; Jeg mener bompengerikke er noen god løsning. Stamveier bør fullfinansieresav staten. Det burde det være fullt mulig å fåtil. Det kan ikke og bør ikke være slik at lokal kirketrafikkog turer til felleskjøpet skal være grunnlaget forhvorvidt Norge har Europaveier til og fra kontinentet.»Det er et sitat som Fremskrittspartiet stiller seg fulltog helt bak. Jeg synes det er trist i dag – når man faktiskhar muligheten til å oppfylle valgløftene – at man velgerå gjøre det motsatte og heller bryte valgløftet.Avslutningsvis: Det at man bygger en fortidens vei medto felt, og ikke bygger firefelts med en gang, er uheldig,spesielt med tanke på trafikktallene for E6, som slo feil.Jeg er redd for at det kan bli feil i denne omgang også.Ingjerd Schou (H) [19:37:21]: Til representanten Wiborger det det å si at det mener jeg fortsatt – stamveierburde vært unntatt fra bompengefinansiering. Men herligger altså grunnlaget til rette for at man har startet påen bompengefinansiering, og med Fremskrittspartiets oppleggog deres forslag i denne saken vil det bare føre til énting, nemlig at man ikke kommer videre, og at det hellerikke blir vei. Det blir bare mindre bompenger, men det bliraltså ikke resultater – som i så veldig mange andre saker.I den inndekningen som Fremskrittspartiet nå til enhvertid har hatt i de snart 15 bompengesakene, tror jeg ogsåat partiet har brukt opp de pengene som flertallet ellershar ønsket å bruke til utredning av høyhastighetsbane. Detregnestykket skulle jeg gjerne sett. Jeg skulle gått viderepå det regnestykket, men jeg skal la det ligge, for deter vel flere poster på etterlysning av inndekning som i såhenseende kunne vært etterspurt.E18 blir bygd ut stykkevis og delt – 8,3 km – og nyhornmusikk kalles fram en gang i 2014. Dette er altså enstamvei til og fra Europa. 20 pst. godstransport går langsdenne traseen. Det er tungtransport, det er ikke en hvilkensom helst type trafikk. Det er en vekst på 2,5 pst. mer

4724 14. juni – Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka – Utbygging og finansiering av2011prosjektet E18 Melleby–Momarken i Østfoldenn landsgjennomsnittet, og det er lokal politisk enighet.Jeg har vært med og spist kamelkjøtt fra første stund davi startet på dette, for i det hele tatt å klare å realisere nyvei – ikke det at jeg likte det, ikke det at jeg ville det, menrealiteten var at ellers hadde vi ikke kommet videre.Til representanten Johansen må jeg si at det har ikkevært fortløpende bygging. Det har vært stopp i byggingenav E18. Det har vært stopp bl.a. nå fra november 2010, ogdet har ikke vært noe bygging/graving langs traseen. Ogjeg har fulgt nøye med; jeg bor i området. Det kaller jegstopp. Jeg kaller det ikke fortløpende bygging, jeg kallerdet gass/brems/stopp, og jeg håper at man kan få en forpliktelsetil at vi får en dato for E18. På 58 km stamveii Norge, den nest mest trafikkerte veien til og fra utlandet,klarer vi altså ikke å få til det som Høyre og KristeligFolkeparti etterlyser, nemlig en fortløpende, helhetligutbygging med nye finansieringsformer.Næringslivet, sier Fremskrittspartiet, vil ha mer pengertil infrastruktur. Ja, det opplever jeg også. Men det som ereiendommelig, er at næringslivet i langt større grad sier:La oss nå få ny vei, og vi tillater og aksepterer at vi faktiskmå betale noen bompenger.Jeg synes det er leit at vi får én tunnel med tre kjørefiler,at vi får en smalere vei, når vi vet at veksten i detteområdet er formidabel og vil være det i fremtiden, og atvi ikke bygger og tillater oss å ha overkapasitet på dennetype transporttrasé. Så har jeg også lyst til å minne om atkollegaen til statsråden lovte 2009 i valgkampen i 2001. Vier langt etter.Line Henriette Hjemdal (KrF) [19:40:24]: E18 er enviktig vei – viktig vei for Norge, viktig vei for Østfold.Derfor er det et viktig vedtak som Stortinget skal fattesenere i dag. Transport- og kommunikasjonskomiteen hararbeidet raskt. Dessverre går det ikke an å si det om detarbeidstempoet som har vært i departementet.De siste E18-kilometrene gjennom Østfold ble åpnet ivinter i min hjemkommune. Nå venter vi på å komme igang med neste etappe, neste parsell, Melleby–Momarken.Det er et krav om oppstart av bygging, det er et krav omen ny veiåpning, og det er et krav om sammenhengende utbyggingtil Vinterbro. Hele Østfold står sammen om Østfoldpakke1. E6 er vi ferdig med, E18 skal vi bli ferdigmed, og vi skal bli ferdig med jernbanen vår gjennom destore byene i Ytre Østfold. Her står Indre og Ytre Østfoldsammen.E18 har sterk trafikkvekst, sterkere enn landet forøvrig. Vi har dessverre hatt mange ulykker på den nyestrekningen vi i dag skal vedta å bygge. Vi vedtar i dagå bygge 8,3 km ny vei. 6 km av dem er med sammenhengendeforbikjøringsfelt på begge sider av veien. Detforteller vel det meste om hva det egentlig er behov for.Statsråden var ærlig, og jeg setter pris på ærlighet fra statsråder.Statsråden sier at det har tatt tid med denne proposisjonen,fordi de har vurdert vekslende bredde som disseE18-kilometrene har: to felt, tre felt og fire felt, med forbikjøringsfelt.Det innbyggerne i Indre Østfold lurer på,er hvorfor statsråden og regjeringen har landet ned på enslik vurdering. Siden statsråden har brukt tid på det, og harsagt det fra Stortingets talerstol, er det viktig for oss somskal bruke denne veien – kjøre på to felt, kjøre på tre feltog kjøre på fire felt, med forbikjøringsfelt – å vite hvorforstatsråden mente at dette var det beste også for framtidensvei, den nest største eksportveien for Norge.Arne Sortevik (FrP) [19:43:08]: Et par poeng til slutt– for det første denne 50 pst. delingen av dette spleiselaget:Det er jo ikke det – det er jo ikke en deling 50/50. Det stårjo å lese at bilistene samlet skal betale nesten 7,5 mrd. krpå en pakke som altså koster vel 9,5 mrd. kr å bygge. Sådet er en ganske betydelig skjevdeling, men det ønskerman selvfølgelig å snakke minst mulig om.Men det som er riktig, er jo at dette som vi snakker om,er ikke bare en europavei, men det er en nasjonal stamveitil og fra Europa. Da blir det ekstra spesielt at på vel8 km av en stor pakke også på E18, velger vi å bygge medtre ulike veiløsninger. Det er etter Fremskrittspartiets synnærmest ufattelig at man kan ende opp med en sånn konklusjon,at på disse 8,3 km på en ny, moderne E18, velgerman tre ulike løsninger. Det virker som man både politiskog fra Vegdirektoratet nærmest tviholder på en slags dogmatiskbruk av ÅDT-tallene, knyttet til dimensjonering avveier.Da vil jeg igjen tilbake til det vi fikk fra Aksnes, så fårnå samferdselsministeren velge å tolke det som hun vil.Men jeg synes det var modig av utbyggingssjefen i Vegdirektoratetå erkjenne at man faktisk har vært litt lite forutseende,og at man har bygget nye veier i Norge i de senereår som faktisk viser seg å være underdimensjonert.Det er et viktig signal. Det signalet har man iallfall ikkevalgt å lytte til her.Det står igjen som en bedrøvelig løsning at man på enliten strekning på 8 km velger tre gammeldagse og litehensiktsmessige transportmessige løsninger.Så til slutt: Vi ønsker gjenstående prosjekter på E6 ogE18 gjennomført så snart som mulig, basert på firefeltsmotorvei og med statlig finansiering. Det er vårt forslag.Vi har henvist til vår egen NTP for finansiering.Så til Høyres forslag om OPS. OPS er bra. Det eret bra organisatorisk verktøy når det gjelder bygging avvei, men også når det gjelder eierskap. Men det gir ingenavklaring om finansiering. I dette forslaget er det helleringen avklaring av om et OPS-prosjekt på resten av disseveiene i denne store pakken skal skje med statlig finansiering.Det ønsker vi, så vi forholder oss til vårt egetforslag.Bård Hoksrud (FrP) [19:46:26]: RepresentantenHjemdal sa at hun var glad for statsrådens ærlighet. Nårjeg hører på representanten fra Høyre, Ingjerd Schou, ognår jeg hører på representanten Hjemdal, høres det ut somat man ønsker å bygge full firefelts motorvei. Men hvisman ser på forslagene som ligger til behandling, er det bareett forslag som sier noe om firefelts motorvei på strekningen.Det er Fremskrittspartiets forslag. Både Høyre ogKristelig Folkeparti stemmer for regjeringens forslag. Jegleser:«Komiteens tilråding fremmes av komiteens med-

201114. juni – Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka – Utbygging og finansiering avprosjektet E18 Melleby–Momarken i Østfoldlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.»Det betyr at alle de partiene stemmer for å bygge medden veiløsningen som nå ligger til grunn. Jeg skulle værtveldig glad hvis representanten Ingjerd Schou eller representantenKnut Arild Hareide nå hadde skjønt at de er iferd med å fatte et dumt eller dårlig vedtak, ut fra argumentasjonenderes, og heller hadde støttet Fremskrittspartietsforslag, som betyr firefelts motorvei på hele strekningen.Jeg synes det er tragisk. Dette er en del av denviktige inn- og utfartsåren mellom Norge og kontinentet.Så sa statsråden i stad: Men det er forskjell i trafikkgrunnlaget,og derfor må vi ha forskjellig standard. Det betyrjo indirekte at statsråden sannsynligvis har sagt at på E39vil det være tofelts vei og firefelts vei enkelte steder. Jegsynes det er dumt. Fremskrittspartiet synes det er dumt.Vi ønsker å bygge skikkelig firefelts motorvei mellom destørste byene, fordi vi ser på det som viktige transportårer.Det er viktig med moderne og effektive veier, som det erskikkelig standard på – med fire felt.Så registrerer jeg at statsråden sa at etter 20 år vil detvære 8 500 i ÅDT. Det står vel i papirene at det vil væreca. 10 500. Da begynner man ganske fort å nærme seggrensen for 12 000. Når vi vet at Aksnes og andre i Vegvesenetsier at man har underdimensjonert, så burde manta det inn over seg og sørge for å bygge en full firefeltsmotorvei på strekningen.Jeg har bare lyst til å nevne mitt eget fylke, Telemark.Man holder der på på E18. Man hadde ikke mulighet forå bygge firefelts bruer, noe som gjør at man står i stampe,og det vil dessverre sannsynligvis ta lang tid før manfår på plass ny Langangen bru og ny Grenlandsbru, fordidet blir enormt dyrt. Den gangen sa man at dette var godtnok i mange år framover. Så viste det seg veldig fort attrafikkprognosene ikke holdt mål. De var altfor lave, ogman trenger en skikkelig firefelts motorvei. Det gjør mani Østfold også. Derfor ønsker vi å ha det på hele E18 iØstfold, og ikke bare på deler av den, som det nå leggesopp til.Presidenten: Presidenten vil i all vennskapelighetgjøre oppmerksom på at representanten heter Hjemdal, ogikke Hjemdal.Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:49:49]: Eghar sett gleda i Østfold over at prosjektet Melleby–Momarken no er lagt fram for Stortinget og klart tilrealisering.Eg må mest forstå denne debatten slik at her er det treparti som ville at vi skulle gå ytterlegare rundar og brukaendå meir tid før dette prosjektet vart lagt fram. For det ernødvendigvis slik at dersom vi på dette tidspunktet skullevurdert firefelts veg frå Riksgrensa gjennom Østfold, villedet bety ytterlegare planlegging, ytterlegare lokale rundar.Då ville vi ikkje ha vore der vi er i dag.Eg oppfatta det som at Line Henriette Hjemdal meinteat Samferdselsdepartementet hadde brukt unødig langtid. Men ho vil jo eigentleg at Samferdselsdepartementetskulle brukt atskilleg meir tid før vi la fram denne saka.4725Eg må berre seia at i Samferdselsdepartementet brukarvi for tida ikkje lang tid på noko prosjekt. Det er jo difortransportkomiteen i Stortinget har fått det så travelt. Menvi går dei rundane som vi finn er nødvendige.No har vi vurdert denne saka grundig. Vi har lagtfram eit forslag til løysing som inneber tofelts veg ogalt det andre som er skissert, basert på ein årsdøgntrafikkpå 8 000 på ny E18 og 2 500 på den gamle E18 iopningsåret. Vi har skissert ei løysing vidare for strekningaKnapstad–Retvedt, og varsla at vi kjem tilbake til den, ogat vi kjem tilbake til strekninga Riksgrensa–Ørje i nesteNTP, som jo ikkje er så lenge til. Vi får altså på plass eintrafikksikker veg i eit område der det er heilt nødvendig.Og til finansieringsforma: Viss nokon trur at eit OPSprosjekther ville vorte rimelegare, så kan eg ikkje gå godfor det. Alle prosjekt må jo betalast. På Dal–Minnesundt.d. leverer dei no 19 km like raskt som eit OPS-prosjekt,og heller ikkje til høgare pris.Ingjerd Schou (H) [19:53:12]: Det som er gledelig idenne saken, er at det ikke er noen uenighet om fullføringog realisering av E18.Til statsråden har jeg lyst til å si: Nei, det ville ikke tattmer tid, for så vidt jeg hørte statsråden si som svar på minreplikk, så hadde statsråden gått en ekstra runde og vurdertbredere – om ikke lengre, så i hvert fall bredere – veiog dobbel tunnel.Til Fremskrittspartiet så er det det å si at vi er opptattav at prosjektet kommer nå, at det fullføres nå. Det eren teknikalitet å holde på med dette som går på firefeltog en tunnel som har dobbeltspor. Det er klart vi vil det!Vi har fremmet et forslag om ett prosjekt – helhetlig ogmed annen finansiering. Sånn sett er det like oppsiktsvekkendeat ikke Fremskrittspartiet er med på det. Det enestejeg hører når representanten Hoksrud fra Fremskrittspartiethar ordet, er at alt baserer seg på at man ikke skal habompenger. Jeg er ikke noe glad i bompenger på stamveier,men resultatet ville altså vært at man ikke kunne startevidere utbygging av E18 nå, og at vi heller ikke da haddefått ny trasé på 8,3 km nå.Jeg er glad for at det kommer 8,3 km ny vei. Jeg skullegjerne sett at dette var et helhetlig løp – med ny finansiering,annen finansiering – med fire felt og dobbel tunnel.Det ligger imidlertid gode planer om å fullføre dette.Jeg skulle også veldig gjerne sett at vi hadde fått en datoog et årstall for når dette kunne være ferdigstilt, og ikkebare signaler.Ellers har debatten gått langs de samme skillelinjer somvanligvis går i denne type debatter – med eller uten bompenger.Til det er det vel også det å si: I alle de prosjekteneder Fremskrittspartiet har stemt imot bompenger, forventerjeg også å se at de har lagt inn penger i de reviderte nasjonalbudsjettenesom er til behandling, som kompensererfor alle de prosjektene som Fremskrittspartiet har avskaffet,at vi kan se det på en egen linje, og at man synliggjørhvor mange ganger man har brukt opp pengene flertalletønsket å bruke til utredning av høyhastighetsbane, til åfinansiere med bompenger det man ellers ikke ville ha avnye veier.

4726 14. juni – Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka – Utbygging og finansiering av2011prosjektet E18 Melleby–Momarken i ØstfoldJeg skulle veldig gjerne ha sett at vi hadde fått ferdigE18 – som Åslaug Haga lovte oss til 2009 – til et bestemttidspunkt, at vi kunne ha sagt 2014. Det later ikke til å skjemed dagens regjering, men uansett er det altså enighet omat vi skal fullføre E18, og det er ingen uenighet om det.Irene Johansen (A) [19:56:26]: Stopp siden november2010, sier representanten Schou. Det er ikke sammenhengendeutbygging. Det er flisespikkeri. Men slik er detvel når man ikke har annet å spikke på.I henhold til den lokale representanten fra Vegvesenet iØstfold er verken anleggsmaskiner eller rigger pakket nedfør nå, i tillit til at utbyggingen skulle videreføres. Det ernå de har begynt nedrigging og flytting til ny strekning,og anbud er lyst ut.I den tiden som er gått, har altså statsråden brukt tid pånøye å vurdere utbyggingen og bredde, og det synes jeger veldig fornuftig i forhold til den historien vi har, somdet ble pekt på her, fra E6 i Østfold, når vi kjenner til diskusjonenrundt ÅDT og veibredde. Saken har vært til behandlingi de lokale kommunestyrene, i fylkestinget, ogforutsetningen i de sakene har hele tiden vært to felt. Jegforutsetter, som jeg sa i stad, at tallene fra departementeter kvalitetssikret, og at veien bygges for framtiden.Til sist: Det er nok ikke bare Fremskrittspartiet sombruker penger flere ganger. Alle OPS-prosjektene somHøyre nå har satt i gang siden vi vedtok NTP i 2009, måovergå alle rammer.Line Henriette Hjemdal (KrF) [19:58:01]: Det børikke være overraskende for representanten Bård Hoksrudat Kristelig Folkeparti ikke stemmer for en fullfinansiertstatlig utbygging av E18. Jeg har sans for ærlighet, og jegtror også Bård Hoksrud har sans for at jeg er ærlig, og jegsier det her og står for det. Og så har jeg sans for at statsrådener ærlig i forhold til sin framleggelse, og så har jegsans for at Hoksrud er ærlig i forhold til sin framleggelse.Jeg kunne ikke høre at statsråden ga noen begrunnelsetil innbyggerne i Indre Østfold for den vurderingen somhun har gjort av hvorfor vi får to felt, tre felt og fire feltmed sammenhengende forbikjøringsfelt når det gjelder de8,3 km, annet enn at det er årsdøgntrafikken som er detavgjørende, og at 2 500 av bilene skal kjøre på dagensE18. Dette er en eksportvei, dette er en vei der det går myetungtransport. Vi kjører isolasjon fra Glava, vi kjører kyllingpølsefra Nortura, vi kjører saft og syltetøy fra AskimFrukt- og Bærpresseri. Dette skjer på store biler. Ja, og såskal de kanskje over på den nye veien vår, da? Men det ernoe med sammenhengen her, når representanten Johansenbåde i sitt hovedinnlegg og nå i sitt siste innlegg sier athun stoler på prognosene, og at vi bygger for framtiden.Det er nettopp det jeg ønsker å utfordre statsråden på:Du har tatt en vurdering. Jeg aksepterer at du har brukttid, men er du trygg på denne vurderingen, at dette erframtidens europavei – ut av landet, inn i landet for åse vårt flotte land, for deg som samferdselsminister ogsenterpartistatsråd?Presidenten: Presidenten tror at representanten Hjemdaler en av dem som vet at all tale skal rettes tilpresidenten.Erlend Wiborg (FrP) [20:00:20]: Det har vært eninteressant debatt så langt, og det jeg dessverre kan registrere,er at mange valgløfter ikke er verdt mer enn papiretde er skrevet på, for representanten Ingjerd Schou menerat hvis hun nå hadde fulgt sitt valgløfte, hadde det ikkeblitt noen vei, og det hadde forsinket hele prosessen. Damå jeg si at jeg synes det er underlig at man lovte det – oggikk høyt på banen i sin motstand mot bompenger for kunto år siden.Så er det flere som har vært inne på hvordan Fremskrittspartietskal dekke inn kostnadene når vi sier nei tilbompengeinnkreving. Fremskrittspartiet er klare der – idesember hvert år, i samleproposisjonen, fremmer viinndekningsforslagene.Jeg har lyst til å si litt om at man nå velger tofelts veii forhold til hvilken trafikkvekst man venter framover. Vivet fra E6-utbyggingen gjennom Østfold at de trafikktallenesom departementet kom med da, som de regnet medat man skulle nå i 2020, nådde vi allerede i 2009. Så feiltok man da, og Fremskrittspartiet er bekymret for at mangår i samme fella på nytt. Når vi også vet at det er mye rimeligereå bygge en firefelts vei med en gang, enn å byggetofelts vei nå for så om noen år å måtte utvide, er det underligat ikke denne sal er mer framtidsrettet. Vi snakker trossalt her om en av hovedveiene inn til Norge fra kontinentet.Da er det rart at man ikke er mer framtidsrettet.Enda mer spesielt blir det at vi har en fylkesplan iØstfold som regjeringen nylig godkjente etter to års behandling,og som legger opp til en betydelig befolkningsvekst.Meg bekjent er den fylkesplanen med den betydeligebefolkningsveksten godkjent i regjeringen med noenendringer, foretatt etter at departementet utredet hvilkentrafikkvekst de regner med i Østfold. Da kunne det væreinteressant å høre hvordan statsråden ser på det i forholdtil de endrede forutsetningene som har kommet sidendepartementet lagde sine trafikkanalyser.Øyvind Halleraker (H) [20:03:09]: Sakens ordfører,Ingjerd Schou, har redegjort utmerket for saken og forHøyres standpunkter i denne saken, så jeg hadde derforsett for meg en liten «time out», hvis jeg kan bruke et sliktuttrykk, i denne saken.Men det var innlegget til Johansen som fikk meg til åbe om ordet, for det var litt overraskende fra den kanten.Det var vel kanskje et lite munnhell som ikke var så logiskbegrunnet. For det er jo slik at OPS er en finansieringsmåtesom i stor grad utsetter betalingen – enten det er tilen privat aktør eller prosjektfinansiering, som jeg forstårat partiet til Johansen nå går inn for – i en del år framover,ja faktisk helt opp i 25–30 år. Det betyr at belastningen påinneværende års budsjett, slik Ingjerd Schou her prøvde åfå fram i forhold til Fremskrittspartiets forslag, overhodetikke er relevant i forhold til OPS eller prosjektfinansiering.Jeg måtte bare få klart opp i det. Det var også grunnen tilat jeg ba om ordet.Når jeg først er kommet hit, hadde jeg nær sagt, tror

201114. juni – Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik om økt trafikksikkerhet,redusert forfall av infrastruktur og bilpark samt beskyttelse av vannkilder og natur gjennomredusert bruk av veisalt på norske veier4727jeg også jeg må få kommentere dette evinnelige med atdette er å kjøpe på avbetaling, som det blir sagt. At vilånefinansierer offentlige prosjekter, er da ikke noe unormalti norsk forvaltning? Sist jeg så tallene, var gjeldsbyrdenfra fylkeskommuner og kommuner i dette landetpå 230 mrd. kr. Hva vet jeg, kanskje har den øktnå? Det er altså helt vanlig både innenfor det offentligeog innenfor det private å finansiere goder på dennemåten – goder som man skal ha glede av i mange år framover,og som man ser vekstpotensialet, utviklingspotensialet,i ved at man tar det store løftet og heller betalerover tid. Selvsagt er det slik at det alltid vil være en alternativanvendelse av midlene, så også for Fremskrittspartiet,men den alternative anvendelsen hører vi veldigsjelden om. Det kunne vi kanskje fått en skikkelig grundigdebatt om etter å ha hatt disse nokså «repeat»-pregededebattene.Anne Marit Bjørnflaten (A) [20:06:34]: Jeg må si atdet har vært ganske spesielt å høre på den debatten somhar gått her i dag.Det første som jeg synes har vært spesielt, har vært kritikkenden rød-grønne regjeringen har fått når det gjeldertempoet på utbyggingen av E18 gjennom Østfold. Det erslik at den rød-grønne regjeringen har forsert tempoet påutbyggingen av E18 kraftig i forhold til bl.a. Bondevikregjeringenseget forslag til utbygging. Grunnen til at vihar gjort det, er at dette har vært en særdeles viktig sak forbefolkningen i Østfold. Derfor har vi, etter å ha lyttet nøyetil befolkningen i Østfold, funnet ut at dette er helt riktig,også fordi det er en av de mest trafikkerte stamveiene vihar i Norge.Og så vil jeg si at vi faktisk har gjennomført denneforseringen uten bruk av OPS. Det er en grunn til at viikke bruker OPS. Det er fordi erfaringene fra Sverige,erfaringene fra England, erfaringene fra Ungarn viser atdet er å bygge vei på avbetaling. Det binder opp de offentligebudsjettene. I Storbritannia ser vi at hvert sjuendepund av de offentlige budsjettene er bundet oppi OPS-prosjekter. Så det er mange gode grunner til atvi ikke velger OPS. Og jeg må si at når representantenHalleraker begynner å snakke om de alternativekostnadene, kan jeg love representanten at de alternativekostnadene ved bruk av OPS er mye, mye størreenn med den løsningen vi har valgt, som betyr åbruke penger på samferdsel og forsere utbyggingen avE18.Til slutt vil jeg faktisk gi representanten Hoksrudlitt honnør. Han har et veldig godt poeng, og det erat Høyre og Kristelig Folkeparti i denne saken bedriveret spill for galleriet. De later som om de er opptattav å få på plass en firefelts vei, men stemmer for forslagetfra den rød-grønne regjeringen. Det er ikke vakkert,det er ikke ærlig, det er kun et spill for galleriet.Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til saknr. 14.(Votering, se side 4799)S a k n r . 1 5 [20:08:50]Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteenom representantforslag fra stortingsrepresentantene BårdHoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen ogArne Sortevik om økt trafikksikkerhet, redusert forfall avinfrastruktur og bilpark samt beskyttelse av vannkilder ognatur gjennom redusert bruk av veisalt på norske veier(Innst. 404 S (2010–2011), jf. Dokument 8:114 S (2010–2011))Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteenvil presidenten foreslå at taletiden begrensestil 40 minutter og fordeles med inntil 5 minuttertil hvert parti og inntil 5 minutter til medlem avregjeringen.Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning tilreplikkordskifte på inntil fem replikker med svar etterinnlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordeltetaletid.Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg påtalerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.– Det anses vedtatt.Arne Sortevik (FrP) [20:10:08] (ordfører for saken):Saken gjelder et representantforslag fra representanteneBård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesenog Arne Sortevik om å begrense bruken av salt pånorske veier.Det er avholdt åpen høring om saken. Der deltok NorgesAutomobil-Forbund, Stopp Veisaltingen og NorgesNaturvernforbund. Fra deltakerne ble det pekt på en rekkeulemper knyttet til den omfattende saltbruken på norskeveier.Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.De øvrige partiene vil selv redegjøre for sitt syn.Fremskrittspartiet ønsker å redusere saltbruken på norskeveier. I Fremskrittspartiets forslag er det gitt en rekkeføringer for å få en bredest mulig vurdering knyttet tilsaltbruk. Fremskrittspartiet vil ha både trafikksikkerhetog miljømessige forhold vurdert. Konkret vil Fremskrittspartietha en halvering av saltbruken fra vintersesongen2012/2013.Subsidiært vil Fremskrittspartiet støtte forslaget fraHøyre og Kristelig Folkeparti. Vi tolker det forslaget somen tilslutning fra Høyre og Kristelig Folkeparti til hovedønsketfra Fremskrittspartiet: å stoppe den sterkt økendesaltbruken og snu utviklingen til langt mindre bruk av saltpå norske veier.Vi er også tilfreds med at regjeringspartiene ikke avviserforslaget, men vedlegger det protokollen. I dennesaken kan vi altså håpe på at regjeringspartienes ører ikkeer helt lukket – eller proppet med salt.Det kan selvsagt være fordi Statens vegvesen i snart fireår har holdt på med sitt eget saltprosjekt, Salt SMART, meni det minste ser veietaten selv på saltbruken. Underveisresultaterhar ikke vært synlige, tvert imot har bruken av saltpå norske veier gått opp i prosjektperioden 2007–2011.

14. juni – Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik om økt trafikksikkerhet,4728 redusert forfall av infrastruktur og bilpark samt beskyttelse av vannkilder og natur gjennom2011redusert bruk av veisalt på norske veierDette er ingen het politisk sak, men en sak som har etstort folkelig engasjement knyttet til trafikkulykker, saltskaderpå vei og kjøretøy og saltskader på natur og påvannkilder – langt mer enn bare salt strødd på glatt vei.Fremskrittspartiet er kjent med prosjektet Salt SMART.Vi mener det er bra at etaten selv ser på dette. Men vi ønskeret bredere perspektiv – vi ønsker innspill fra kompetanseutenfor veietaten selv for å sikre at forestillinger,hypoteser, regnestykker og strategier om saltbruk i vintervedlikeholdav norske veier blir utfordret. Det menerFremskrittspartiet er nødvendig. Fremskrittspartiet registrererogså at bruk av salt på norske veier har økt sterkt ide fire årene dette prosjektet har pågått.Det er flere grunner til at Fremskrittspartiet tar opp densterkt økende bruken av salt på norske veier. Salting eren konsekvens av strategien om bar vei, som medfører atdet brukes kjemisk brøyting i stedet for fysisk brøyting.Fremskrittspartiet mener økningen og omfanget av brukener betenkelig. Vi mener det er nødvendig å tenke smart oghandle smart, men uten salt.Vi ser en helt annen utvikling i våre naboland Sverigeog Finland. Det er to land det er naturlig å sammenligneseg med, som har redusert saltbruken for lengst, og somser ut til å ha lyktes langt bedre enn Norge i arbeidet medå redusere dødsulykker og alvorlige ulykker i trafikken.Fremskrittspartiet mener effekten av veisalting når detgjelder trafikksikkerhet, langt fra er så klar og dokumentertsom det hevdes. Fremskrittspartiet mener dette børetterprøves. Fremskrittspartiet ser at det faktiske er godegrunner for å hevde at salting av vei kan gi glattere vei ogglattere dekk med redusert bremseeffekt.Fremskrittspartiet mener følgeskadene på veien ettersalting av vei er betydelige, både på veidekket og på veifundamentetog i særdeleshet på broer og i tunneler dersaltet tærer på betong og armeringsjern. De siste sompekte på følgeskader på betong, var faktisk HuseiernesLandsforbund i sitt siste medlemsblad, som kom nylig.I andre land er man langt mer tydelige på dette medfølgeskader av salt. I USA slås det fast at følgeskaden er15 ganger kostnadene ved salting.Fremskrittspartiet har merket seg at lederen for SaltSMART-prosjektet mener at saltbruken kan halveres medvettig saltbruk. Det tyder på at dagens bruk er uvettig, i detminste uklok. Det tyder på mulighet for stor reduksjon isaltbruken. Det underbygger etter Fremskrittspartiets meningFremskrittspartiets krav om at en kraftig reduksjoner mulig, og at den bør komme fort. Det underbygger påstandenom at den praksis som har utviklet seg gjennommange år med stort og økende saltbruk, har vært uklok.Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tattopp det forslaget han refererte til.Susanne Bratli (A) [20:15:42]: Diskusjonen om veisaltinger en stadig tilbakevendende diskusjon. Den kommerhver vinter, og vi registrerer at det er svært ulike oppfatningerom hvorvidt salting er riktig, både når det gjeldertrafikksikkerhet og miljø.Det som gir enda større ammunisjon til denne diskusjonennå, er den enorme økningen vi har sett i saltbrukende senere årene. Det gjør at vi uansett må stoppe opp ogstille spørsmål ved om det er riktig og viktig å bruke saltpå veiene.For Arbeiderpartiet er det to spørsmål som må besvares:Gir det bedre trafikksikkerhet å salte? Hvordanpåvirker dette miljøet?Fremskrittspartiet har allerede svarene, har vi registrert.Vi stiller fremdeles spørsmålene.Statens vegvesen, som er vår faglige instans i dennesammenhengen, har så langt ment at salting gir bedre trafikksikkerhet,og at det ikke påvirker miljøet i unødvendiggrad.Ifølge brevet fra samferdselsministeren til komiteen erbruk av salt i dag det eneste reelle alternativet for å oppnågod framkommelighet og trafikksikkerhet på de mest trafikkerteveiene om vinteren, men det er viktig å innrettebruken av salt slik at skadene på miljøet begrenses.Ifølge departementet finnes det ingen gode alternativertil salt for å kunne opprettholde god friksjon gjennomhele vinteren på høytrafikkerte veier.Vi er også kjent med at Statens vegvesen i år vil avsluttedet 4-årige FoU-programmet Salt SMART. Formåletmed dette programmet er å finne ut hvordan man kan reduserebruken av salt samtidig som man opprettholder godframkommelighet og trafikksikkerhet gjennom vinteren.Prosjektet skal allerede ha resultert i økt kompetanseom effekter og konsekvenser ved bruk av salt. Som følgeav dette gjøres det hvert år justeringer av driftskontrakteneog oppfølging av dem. Ifølge Samferdselsdepartementetvil sluttresultatene fra Salt SMART ligge til grunn for Statensvegvesens forslag til strategi for vinterdrift av norskeveier i forslaget til Nasjonal transportplan 2014–2023, ogregjeringen vil presentere dette for Stortinget i stortingsmeldingenom NTP vinteren 2013.Når det gjelder virkningen på trafikksikkerheten vedbruk av salt, er det også delte meninger, men Trafikksikkerhetshåndbokenangir en gjennomsnittlig virkning på 15 pst.reduksjon i antall personskadeulykker ved bruk av salt.Vi fra vår side er godt fornøyd med at Statens vegveseni løpet av året vil få gjennomført en uavhengig og oppdatertgjennomgang av nyere relevant forskning på saltetsvirkning på trafikksikkerheten, og ser fram til resultateneav dette.Det er faglig uenighet om bruk av veisalt og effektenpå trafikksikkerhet og miljø. Vi hadde en høring om representantforslagethvor dette ble veldig tydelig. Arbeiderpartietmener det haster med å få på plass en ny strategi forvintervedlikehold basert på ny kunnskap og forskning påeffekter både på trafikksikkerhet og miljø, og derfor bervi i merknadene om at dette arbeidet forseres. Vi trengerikke vente til rulleringen av Nasjonal transportplan. Detbør være mulig å få det til raskere.Det bekymrer oss også at det i komiteens høring om representantforslagetkom fram påstander om at entreprenørersalter mer enn det som ligger i kontraktene, fordi detteer billigere enn mekanisk fjerning av snø og is. Derforforutsetter vi at Statens vegvesen har kontrollrutiner somavdekker og retter opp i slike forhold. Det er helt uhold-

201114. juni – Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik om økt trafikksikkerhet,redusert forfall av infrastruktur og bilpark samt beskyttelse av vannkilder og natur gjennomredusert bruk av veisalt på norske veier4729bart å bruke salt i stedet for mekanisk fjerning av snø ogis bare for å spare penger, enten dette er en del av, ellerikke en del av, driftskontraktene.Oppsummert: Det er faglig uenighet om hvorvidt brukenav veisalt er positivt for trafikksikkerhet og miljø. Vimener det haster å få avklart dette, og ber om at arbeidetmed dette forseres. Vi mener også at det er totalt uakseptabeltdersom det innebærer riktighet at entreprenørersalter mer enn det som ligger i kontraktene fordi dette erbilligere enn mekanisk fjerning av snø og is. Dette må itilfelle rettes opp snarest.Øyvind Halleraker (H) [20:19:50]: I Høyre mener viat problemstillingen som tas opp i dette representantforslaget,fortjener en grundig belysning. Men vi registrererogså at det er ulike tilnærminger til bruk av veisalting ogtil dels motstridende faktaforståelse. Det har også sakensgang i komiteen vist. Vi mener at det er nødvendig meden grundig gjennomgang og omfattende kartlegging av deulike sidene ved bruk av veisalting vinterstid. Derfor fremmervi sammen med Kristelig Folkeparti også et forslagom dette i innstillingen, som jeg da tar opp.Totalforbruket av veisalt i Norge har utvilsomt økt desenere år. Grunnen til dette håper vi å få belyst i ensånn gjennomgang, og som en følge av dette er det påvistforringelse av vannkvalitet i mange vannforekomsterog drikkevannsbrønner langs det saltede veinettet. Det erogså registrert til dels betydelige skader på vegetasjon ogøkosystemer nær saltede veier.Så er det slik at god fremkommelighet og trafikksikkerhetfor veitransport også er av stor samfunnsmessig betydning,og her ligger det jo da motstridende interesser. IHøyre har vi derfor med interesse merket oss at Statensvegvesen arbeider for å levere en god og forsvarlig vinterdrift,men med begrenset bruk av salt. Det er mangesom er bekymret for den økte saltingen. Det kom fram påhøringen både fra NAF, fra Naturvernforbundet og flere.Fra disse ble det pekt på en rekke ulemper knyttet til omfattendesaltbruk. Men fordelene er jo, som sagt, også vesentlige,og derfor er det viktig med en gjennomgang avalle sider av denne saken. Jeg er ikke sikker på om de sidenesom altså gir bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet,kom like godt fram på høringen. Men i Høyre sluttervi oss til at det er behov for å utvikle alternative metoderfor å ivareta krav om opphør, hvis det skulle gå så langt,eller om redusert bruk av salt.Høyre og komiteen er gjort kjent med at det gjennomføreset forskningsutviklingsprogram som er kaltSalt SMART. Vi ser fram til konklusjonene i dette programmet.Vi ser også fram til en skikkelig gjenomgangav konsekvensene av saltbruken, og håper at regjeringenvil følge ønsket vi har satt fram i vårt forslag, som jegnettopp refererte til, og komme tilbake til Stortinget medsaken, slik at vi kan få diskutert den i full bredde og medny kunnskap. Jeg håper at statsråden kan komme inn påakkurat det i sitt innlegg.Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker hartatt opp det forslaget han refererte til.Hallgeir H. Langeland (SV) [20:23:39]: I den føregåandedebatten var det snakk om om me har ei sosialistiskregjering. No, under saltsaka, trur eg eg skal oppklaradette. For meg er det det same om du kallar denneregjeringa, via ein hersketeknikk, for kommunistisk, leninistisk,anarkistisk, miljøregjering, fagbevegelseregjeringeller kva som helst – poenget er berre at regjeringa må fornyaNoreg. Det gjer denne regjeringa. Me bruker det somer Framstegspartiets slagord, og så gjer me det. Det gjerdei òg i Oslo, det gjer dei òg på Os – dei fornyar Noreg.Kva gjer dei på Stortinget? Fornyar dei Noreg?Ein markerer ei haldning til ei sak ein har ei meiningom, men ein fornyar ikkje Noreg. Ein skrik ut om andreløysingar enn den som eit fleirtal vel fordi dei vil haresultat, men det blir ikkje mykje fornying av Noreg.Eg må anbefala Framstegspartiet å leggja opp ein annanstrategi sånn at dei faktisk kan vera med og fornya Noreg,slik som den raud-grøne, kommunistiske regjeringa gjer!Så er det slik, som òg saksordføraren seier, at me harfaktisk lytta til forslaget, for for ein gongs skuld kjem deteit forslag som Framstegspartiet ikkje har tenkt skal blistemt ned. Det er eit forslag som faktisk er eit konstruktivtinnspel til ein debatt som er viktig, og som i utgangspunktetikkje er ei kraftig eigenmarkering av ein politikksom dei likevel ikkje får realisert. Det er bra.Eg synest saksordføraren har gjort ein god jobb. Riktignokhar han skrive litt langt, har eg forstått av komiteen,men me har hatt høyring, me har fått kunnskap omnoko me i alle fall ikkje hadde 100 pst. kunnskap om fråfør, og me jobbar vidare med saka for å finna ut meir.Med utgangspunkt i det som blei sagt i høyringa medNaturvernforbundet, tok eg kontakt med Miljøverndepartementetog forureiningsmyndigheitene om kvifor vegsaltikkje kom inn under det. Då fekk eg til svar, dessverre etterat innstillinga var lagd fram, at ein jobbar med det. Samanmed Vegdirektoratet held ein nettopp på med å sjå på denproblemstillinga knytt opp mot Klima- og forurensningsdirektoratet,Klif, og Vegdirektoratet. Dei held på med eitmandat for å gå inn i den problemstillinga knytt opp motmiljø. Kanskje var det nettopp på grunn av høyringa at mefekk meir fart i dette.Ei problemstilling som ikkje er teken opp, men somvi kjem tilbake til i neste sak om syklistar, er nettopp atSyklistenes Landsforening meiner at salting er svært dårlegegreier for tohjulingar og firhjulingar, som barnevogner.Det blir veldig mykje tyngre å ta seg fram, det blirsleipt og vanskeleg, slik at fleire vel vekk sykkelen ellerå gå tur med barnevogna fordi vegsaltet har gjort det såvanskeleg å koma fram. Det er òg ei problemstilling somregjeringspartia kjem til å sjå nærmare på.Til slutt forundrar det meg litt at det punktet som saksordførarenòg på ein glimrande måte var inne på, gjelddette med økonomien. Er det slik at entreprenørane rettog slett gjer dette fordi det blir billegare for dei å vedlikehalda?Den problemstillinga er lufta. Det er ikkje tvilom – eg ser Gullvåg òg er inne på det – at det må veranoko der. Då seier me, med utgangspunkt i forslaget fråFramstegspartiet, at det vil me sjå nærmare på. Me vilha kontroll med det, men Framstegspartiet er ikkje med

14. juni – Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik om økt trafikksikkerhet,4730 redusert forfall av infrastruktur og bilpark samt beskyttelse av vannkilder og natur gjennom2011redusert bruk av veisalt på norske veierpå den merknaden som seier at dette må me sjå nærmarepå, om det er eit problem. Ein vil ikkje vera med på åsjå på om skattebetalaranes pengar blir brukte fornuftig ientreprenørbransjen.Det synest eg er litt forunderleg, og det krev ei forklaringfrå Framstegspartiet, som har teke opp eit prisverdigforslag, som regjeringspartia viser tydeleg at dei lyttar til.Dei lyttar til Framstegspartiet når dei kjem med forslagsom det er noko i, og som ikkje er eigenmarkering på bompengarog slike ting som eg synest begynner å bli kjedelegå debattere, fordi ein veit at i praktisk politikk der ein harmakt, gjer ein dette for å få det til, og då vil ein gjernevera med på å fornya Noreg. Eg håpar at Framstegspartietno etter kvart kan bli med dei raud-grøne sosialistane ogfornya Noreg.Janne Sjelmo Nordås (Sp) [20:28:59]: Senterpartieter glad for at denne debatten er reist. Det er ikke noentvil om at det er et økende forbruk av vegsalt. Det viservinteren tydelig.Det er påvist forringelse av vannkvaliteten i flere vannforekomsterog drikkevannsbrønner langs vegnettet somsaltes. Det er også registrert skader på vegetasjon og økosystemernær saltede veger. Vi har registrert fra debatteni Oslo at trær i byparker eller områder der det er salting,skades. Dette, sammenholdt med at det forekommer påstanderom at entreprenører salter mer enn det som ligger ikontraktene, og at det er faglig uenighet om bruk av vegsaltog effekt på trafikksikkerhet og miljø, gjør at det er behovfor å forsere arbeidet med ny strategi for vintervedlikeholdfor å vekte disse forholdene.Resultatene av Salt SMART-prosjektet til Statens vegvesenvil, sammen med en uavhengig og oppdatert gjennomgangav nyere, relevant forskning på saltets virkningpå trafikksikkerhet, danne grunnlaget for strategi forvinterdrift av norske veger i forslag til NTP 2014–2023.Senterpartiet forutsetter at Statens vegvesen har kontrollrutinersom avdekker en eventuell salting utover detsom ligger i kontraktene, og at det i så fall rettes opp, slikat det vi kan kalle for oversalting, ikke finner sted.Videre ber vi om at arbeidet med en strategi for vintervedlikeholdforseres på en slik måte at man kan opprettholdegod framkommelighet og trafikksikkerhet om vinteren,men samtidig ivareta natur og vannkilder på en godmåte.Knut Arild Hareide (KrF) [20:31:20] (leiar i komiteen):Eg har lyst til å bekrefte det som var saksordførarenskommentar til forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti.Det er nettopp det som ligg i vårt hovudønskemed dette forslaget: å få snudd utviklinga, men òg få eingjennomgang av dette.Dette er ei problemstilling som eg synest det har vorespennande å følgje, og som eg synest det er heilt tydeleg atme treng å få ei nærare klargjering av. Det er fordi høyringaog dei innspela me har fått, har vore så veldig tydelegepå at det finst ulike faglege tilnærmingar til det som gårpå vegsalt, og at det er veldig mostridande faktaforståingknytt til dette.Derfor er det Kristeleg Folkepartis ønske å få ein grundiggjennomgang og ei kartlegging. Det meiner me sjølvsagtmå vere basert på faktakunnskap. Eg skal ikkje trekkjedenne debatten ut med å gå inn i mine vurderingar avdei ulike fakta- og fagtilnærmingane. Det som er KristelegFolkepartis ønske, er at me får ei sak tilbake. Me ønskjerå vere ryddige overfor regjeringa og gi ho moglegheit til ågjere det på eigna måte, for dette er ei sak som me meinerme må belyse nærare, ut frå to hovudargument. Det eineer trafikksikkerheit. Det er viktig at me har den vegsaltingasom er best når det gjeld trafikksikkerheit. Det andrehovudargumentet er sjølvsagt miljøperspektivet.Borghild Tenden (V) [20:33:12]: Jeg vil først takkeFremskrittspartiet for dette representantforslaget. Trafikksikkerheter, slik Venstre ser det, det viktigste samferdselspolitikerekan drive med.Veisalting, som er tema her i dag, kan være et godt tiltakfor å trygge trafikksikkerheten på enkelte veistrekninger,spesielt på hovedveier med stor trafikkbelastning, nårdet brukes under riktige vinterforhold.Samtidig har det kommet ny forskning, som flere harvært inne på, som også viser at veisalting kan medføreulykker, bl.a. fordi veisaltet brukes feil, korroderer bremser,forringer siktforholdene og medfører at bilister kjørerfortere enn forholdene tilsier.I debatten om veistandarden i de ulike fylkene i Stortinget3. mai i år spurte jeg samferdselsminister MagnhildMeltveit Kleppa om hun trodde at overdreven veisaltingkan være en av årsakene til den dårlige veistandarden, slikenkelte forskere antyder. På dette svarte Meltveit Kleppa:«Eg er einig med Borghild Tenden i at overdrivensalting kan ha medført ulukker.»I tillegg til dette kommer det fram, som også flere harsagt, flere og flere forskningsrapporter som antyder ensammenheng mellom veisalting og uheldige konsekvenserfor vegetasjonen og vassdrag. I Akershus har vi eteksempel på dette – nærmere bestemt i Follo.I 2007 sa daværende samferdselsminister Liv SigneNavarsete til Stortinget at vannforvaltningsplanene troligville få direkte konsekvenser for bruk av kjemikalier pånorske veier. Likevel har veisaltbruken mer en doblet segsiden den gang.Når nå ny forskning, bl.a. fra Sverige, antyder at trafikksikkerhetenikke nødvendigvis øker, men også kan reduseresved feil og unødvendig bruk av veisalting, menerjeg det er viktig at regjeringen setter i gang tiltak for å reduseresaltbruken. Det burde ikke være vanskelig, for detfinnes mange andre gode alternativer for mindre veier, somf.eks. mekanisk brøyting og strøing av oppvarmet sand.Jeg har også spurt samferdselsministeren om hun kangarantere at økonomiske hensyn ikke settes over miljøhensyni veisaltbruken. Det kan virke som om det kan væreøkonomiske hensyn som er grunnen til veisaltbruken, ogikke nødvendigvis trafikksikkerheten, i noen tilfeller. Jeghar mottatt signaler om at enkelte private aktører har avtalersom belønner økt saltbruk fremfor andre alternativer.Bruk av salt er et billigere alternativ isolert sett, meniberegnet totalutgiftene til miljø-, bil- og betongskader

201114. juni – Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik om økt trafikksikkerhet,redusert forfall av infrastruktur og bilpark samt beskyttelse av vannkilder og natur gjennomredusert bruk av veisalt på norske veier4731tror jeg regnestykket vil fortone seg annerledes. For oss iVenstre er det et viktig prinsipp at forurenser skal betalekostnadene ved forurensning. Jeg tror at saltbruken haddeblitt kraftig redusert om miljøforringelsene skulle betalesav forurenserne.Med dette varsler jeg at Venstre støtter Fremskrittspartietsforslag i innstillingen.Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:36:22]: Visaltar mykje på vegane våre. Saltforbruket vil variera frå årtil år, ut frå klimavariasjonar og kva for ein vinterstrategifor drift som er gjennomførd. Tala for saltforbruk for vinteren2010–2011 er ikkje heilt klåre enno, men førebelsetal frå Statens vegvesen fortel at det kan ha vorte brukt omlag 330 000 tonn salt i vinterdrifta vinteren som var. Saltbrukenhar auka sidan 2006. Det er ei utfordring som bådeeg og Statens vegvesen tek på alvor. Det blir gjort mykjefor å kunna bruka mindre salt i framtidig vedlikehald.Salt kan vera skadeleg for ferskvatn, jordsmonn og vegetasjonlangs vegnettet. Ei undersøking for eit par år sidanviste at mange av innsjøane langs det mest trafikkerte vegnettethar stilleståande, oksygenfattig botnvatn som følgjeav vegsalting. Statens vegvesen gjer no ei ny undersøkingav tilhøva i ferskvatna langs vegnettet.For vasskjelder er forskrifta for drikkevatn viktig. Statensvegvesen samarbeider med Mattilsynet og lokalevassverk for å kontrollera at vegsaltinga ikkje forureinardrikkevatn. Så langt Statens vegvesen kjenner til, er ingenvassverk i nærleiken av å vera over grenseverdien som erlovleg for innhald av klorid og natrium i drikkevatnet pågrunn av vegsalting.Trass i at saltinga har uheldige miljøeffektar som vi måmotverka, er det likevel slik at salting er eit viktig verkemiddeli vintervedlikehaldet. Omsynet til trafikktryggleikener viktig her. Vegane må vera frie for snø og is i eitslikt omfang at det er trygt å køyra på vinterføre. Sjølvom vi ynskjer å redusera saltbruken, særleg av omsyn tilmiljøet, er det ikkje til å koma frå at bruk av salt under deirette tilhøva gjev betre veggrep og fjernar snø og is effektivt.Her understrekar eg under dei rette tilhøva; salt erikkje noko universalmiddel. Det skal f.eks. ikkje brukastnår det er kaldt.Arbeidet med å minska bruken av salt skjer gjennomfleire prosessar. Det er mange miljø som forskar på dessespørsmåla, både i Noreg og internasjonalt. Lat meg særlegpeika på Statens vegvesen sitt FoU-prosjekt Salt SMART.Målet for prosjektet er at Statens vegvesen sin innsats forå oppretthalda framkomst og trafikktryggleik om vinterenikkje skal gje uakseptable skadar på miljøet.Salt SMART har fokus på det strekningsvise saltforbruket,med ei spesiell merksemd på å redusera forbruketpå strekningar som er særleg sårbare for naturskade.Arbeidet med Salt SMART har vore konsentrert om åforbetra kunnskapen ved å kartleggja problemområde, utviklametodikk, dokumentera erfaringar i driftsfasar, osv.Ein må òg innhenta erfaringar frå andre land med tilsvarandeklima som vårt, der ein har klart å reduserasaltbruken.Statens vegvesen seier at resultatet frå Salt SMART itid skal liggja føre slik at vi kan bruka resultata i arbeidetmed Nasjonal transportplan 2014–2023.Sjølv om dette er eit prioritert arbeid, vil vi dessverreikkje kunna endra saltpraksisen over natta. Årsakatil det er at nye krav må prøvast ut. Krava vil etterkvart bli innarbeidde i ytre miljøplanar, i handbøker og ikonkurransegrunnlaget for nye anbod.Eit viktig grep no er bl.a. å finna fram til nye mekaniskemetodar for effektivt å fjerna snø og is frå vegane.Statens vegvesen vil, som eg har skrive til komiteen, iløpet av året få gjennomført ein uavhengig og oppdatertgjennomgang av nyare og relevant forsking på saltet sinverknad på trafikktryggleiken. Det er eit viktig arbeid. Statensvegvesen prioriterer både det å få saltet sine verknaderpå det reine og samtidig det å få fram nye måtar someffektivt fjernar snø og is frå vegane. Eg tykkjer at det somhar kome fram gjennom komiteen si høyring, ytterlegareunderstrekar kor viktig dette arbeidet er.Presidenten: Det blir replikkordskifte.Arne Sortevik (FrP) [20:41:40]: Kan statsråden bekrefteat saltbruken er knyttet til strategien om å ha bareveier? Det er det ene.Det andre er et spørsmål knyttet til uttalelsen fra lederenav dette prosjektet som Vegvesenet selv har, SaltSMART. I alle fall ifølge media uttaler han at med vettigsaltbruk kan man halvere saltmengden. Hva er statsrådenssyn på en praksis som har utviklet seg gjennom mangeår – også gjennom de siste fire årene som dette prosjektethar pågått – når konklusjonen fra den som er satt tilå se på saltbruken, er at med vettig bruk kan man faktiskhalvere forbruket?Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:42:31]: Tildet fyrste spørsmålet: Det er slik at omsynet til trafikktryggleiker det overordna viktige. Vegane skal vera friefor snø og is i et slikt omfang at det er trygt å køyra påvinterføre.Så til utsegner frå Statens vegvesen. Eg synest detunderstrekar betydninga av nettopp dette prosjektet SaltSMART og det å setja i gang uavhengig forsking på detteområdet. Det som er eit dilemma, er sjølvsagt at det er uliktsyn her. Dersom det ikkje hadde vore det, hadde dennesaka vore mykje enklare.Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:43:45]: Det er joslik at Sverige har halvert sin saltbruk. Finland har redusertenda mer, og man vet at det ikke brukes salt verkeni USA eller i Canada. Disse landene er alle arktiske landsom har vesentlige likheter med Norge. Det er også landsom tenker trafikksikkerhet i vesentlig grad. Hvordan kandet ha seg at Norge har et så annerledes utgangspunkt forå behandle salt på sine veier enn hva man har i de andrelandene som hører hjemme i det samme arktiske området?Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:44:31]:Noko av forklaringa på ulik praksis frå land til land her erat vinterklimaet er forskjellig. Finland, f.eks., har eit meir

14. juni – Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik om økt trafikksikkerhet,4732 redusert forfall av infrastruktur og bilpark samt beskyttelse av vannkilder og natur gjennom2011redusert bruk av veisalt på norske veierstabilt vinterklima enn det vi har, og kan difor bruka eianna form for vintervedlikehald.Samtidig må eg berre seia at i løpet av høyringa, i løpetav komiteen si klargjering av denne saka, synest eg det harkome fram gode argument både for å sluttføra dette prosjektet,Salt SMART, og for å sjå nærare på den saka, fordet er ingen av oss som ynskjer eit vintervedlikehald somgår ut over miljøet og helsa. Det var jo det motsette somher var hensikta.Øyvind Halleraker (H) [20:45:44]: For å nyanseresiste replikk litt: Hele Norge har ikke arktisk klima. Deter litt av poenget mitt. I store deler av landet er det ikkenoe alternativ å brøyte. Saken er at det er stadig skiftendetemperaturer og innimellom regnbyger som gjør at vi fårislag på veien, og til denne tid i alle fall har man ikke kommetopp med noe som løser det noe særlig bedre enn salt.Det handler om trafikksikkerhet, rett og slett. Det handlerom å ha sikre veier for store og tunge vogntog, bl.a., atman ikke skal være redd for å møte dem rundt en svingpå islagt vei.Jeg har bare lyst til å gjenta det som ligger i forslagetfra Høyre og Kristelig Folkeparti. Kommer statsråden tilbaketil Stortinget med en bred tilnærming av dette ganskesnart, slik at vi kan få en ny og god debatt om dette?Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:46:50]: Deter jo sagt frå Statens vegvesen, som eg òg har meldt i brevtil komiteen, at dei reknar med å ha resultata frå sitt prosjekt,Salt SMART, i tide til å leggja det fram som eitt avmange grunnlag i samband med utarbeidinga av den nyenasjonale transportplanen – altså vinteren 2013.Når det gjeld den uavhengige gjennomgangen som Statensvegvesen har dette året, vil eg seia at så sant det ermogleg å få dette fram tidlegare til Stortinget, vil eg gjeramitt til at vi får ein brei debatt før Nasjonal transportplani 2013. Då er det òg mykje anna som skal debatterast.Presidenten: Replikkordskiftet er omme.De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil3 minutter.Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:48:16]: Dette forslageter viktig. Selv om vi ikke får gjennomslag for deti dag, er jeg rimelig sikker på at vi kommer til å få rett ivåre påstander.Til tross for Salt SMART-prosjektet, som de andre visertil, er det slik at vi i dag pøser ut veisalt som vi aldri tidligerehar gjort. 330 000 tonn blir pøst ut på veiene, utenat noen kan dokumentere god troverdighet med hensyntil trafikksikkerhetsgevinster. Sverige og Finland reduserersin bruk av salt. Sverige og Finland har ikke noe verretrafikkskadebilde enn Norge – tvert imot. De har langtfærre alvorlige ulykker enn oss, til tross for at de brukerlangt mindre salt enn oss. I USA og Canada er veisalt kategorisertsom gift, og ifølge deres forskning blir effekteni et vedlikeholdsperspektiv at salting av veiene medføreropp til 15 ganger dyrere drift og vedlikehold av veiene.På en reise Fremskrittspartiets fraksjon gjorde i Polen,hvor vi studerte motorveier og hvordan de forholdt seg tilsalting, så vi at det var anrettet viadukter etter motorveiene– mil etter mil – som samlet opp veisaltet og førte dettil store oppsamlingskummer. Og hvorfor? Jo, polakkeneer selvfølgelig klar over at dette er en gift, og de ønskerikke å spre denne giften ut i naturen. Har noen, noen gang,i det hele tatt tenkt tanken i Norge? Her pøser vi ut en gift.Bruken av salt har eksplodert under Salt SMART-prosjektet.Til og med våre egne drikkevannsreservoarer blir tilførtdenne giften. Å salte i så stor grad som det blir gjort idag, kan best sammenlignes med å tisse i buksa. Det varmeren liten stund, men fysj, hvor kjedelig det blir etternoen tid.Ja, Vegvesenet sparer penger der og da, men regningenover tid er jeg stygt redd for kan bli utrolig mye høyere ennde fleste er i stand til å drømme om. Vi vil bruke mer pengertil vintervedlikehold uten salt – ingen tvil om det – mensamfunnet vil som helhet tjene enormt på mindre bruk avsalt. Vi vet at de største utslagene ved issprenging skjer iovergangen fra is til vann. Normalt vil våre veier opplevedenne prosessen noen få ganger i året uten salt, men medsalt vil denne kjemiske prosessen som saltet frambringer,føre til at issprengingen pågår nær sagt sammenhengendei månedsvis. Det er vel ikke slik at våre veier er uten sprekker,revner og hull som gjør at ikke saltet trenger seg innnær sagt over alt, ikke minst ned i selve veifundamentet?Hvilken effekt dette har for veier, vedlikehold og skader,henger i luften, men jeg kan umulig forestille meg at deter positivt.Steinar Gullvåg (A) [20:51:47]: Jeg føler et visstbehov for å understreke at det ikke er Statens vegvesensom salter veiene lenger. Det er entreprenørene, og detgjør de til alt overmål, for tallenes tale er ganske klar: Førkonkurranseutsettingen av Statens vegvesens drift og vedlikeholdsoppgaverbrukte vi år om annet ca. 100 000 tonnsalt på norske veier. Denne vinteren er vi altså kommetopp i 330 000 tonn salt på veiene – altså en flerdobling avsaltbruken. Årsaken er etter min oppfatning ganske klar.Entreprenørene salter heller enn å brøyte fordi det er billigere.Entreprenørene har kontrakter der billigste løsninger beste løsning, fordi det øker egen fortjeneste, selv omdet utvilsomt bidrar til å øke statens utgifter både på kortog på lengre sikt – altså suboptimalisering av aller bestemerke.Resultatet ser vi nå. Aldri har vi hatt så dårlig asfaltdekkesom etter denne vinteren, til tross for at vi brukermer penger til drift og vedlikehold enn noen gang. Slik setter dette en flik av en langt større og viktigere debatt. Jegventer ikke at opposisjonspartiene skal erkjenne systemfeilsom de selv har skapt, eller at de skal kunne se noensammenheng i systemene. Men jo lenger vi venter med åangripe ondet ved roten, nemlig entreprenørenes melkingav drifts- og vedlikeholdsmarkedet, jo større konsekvenserkommer det til å bli av dette.Jeg synes ikke lenger vi skal finne oss i at stadig økendekostnader påløper, mens vedlikeholdet bare blir dårligere,samtidig som veistandarden reduseres. Jeg synesikke det er noe mål i seg selv å fylle entreprenørenes rik-

201114. juni – Representantforslag fra repr. Hareide, Dåvøy og Hjemdal om sikrere ogbedre fremkommelighet for syklisterholdige lommer med ytterligere midler. Det blir ikke merpenger på veien av det. Derfor er jeg glad for en gryendedebatt i flere fylker, bl.a. i mitt eget, der man ikke bare serpå kontraktsforvaltningen, men også på om det kan værefornuftig å ta tilbake vedlikeholdsoppgavene på veiene.Her er vi ved sakens kjerne. Vi trenger nå et helhetligveivedlikehold sommer som vinter, som forlenger veienslevetid, ikke bryter dekkene og veilegemet ned. Vi mågjenvinne kompetansen i vedlikeholdet. Jeg ønsker megkort og godt tilbake til den tida da vi hadde veiarbeideresom kunne noe om veien, som visste hvor det ble glatttidlig, og som saltet der og ikke over alt. Jeg ønsker megveiarbeidere som forstår at det må brøytes før det skalsaltes, ikke omvendt. Den kompetansen erverver vi ikkegjennom selskaper som gjerne bruker utenlandsk, innleidarbeidskraft til utførelsen av oppgavene.Arne Sortevik (FrP) [20:55:03]: Det var min intensjonat dette skulle bli det siste innlegget, men jeg er joikke sikker når jeg får gitt kommentarene til representantenGullvåg, som også i denne saken tar feil, men somkommer med et ganske så ventet innlegg.Jeg har faktisk snakket med en del mindre entreprenørersom jobber ute praktisk og faktisk med veivedlikehold.Det er slik at de har fått oppdraget sitt fra andre – altså fraveieier – og de får oppfølging av oppdraget, gitt av veieier.Det de forteller, er at de har en klar melding om å pøsepå med salt. Det er altså ikke den lille entreprenøren somgjør det selv, men det er signaler fra dem som har gitt demoppdraget, og det er signaler fra dem som har oppfølgingenav oppdraget. Det er en ganske annen historie enn detrepresentanten Gullvåg nå var oppe og fortalte.Det bringer meg videre til en liten hilsen til representantenLangeland fra Sosialistisk Venstreparti. Det er joslik at når sosialister snakker om fornyelse, så blir det ofteforandring, men uten forbedring, eller det blir bevaring.Noen ønsker seg til og med tilbake til fjern fortid, slik vinå hørte fra representanten Gullvåg.Når det er sagt, registrerer vi som har lagt frem forslaget,at det faktisk har fått en vennlig mottakelse. Det ervi jo ikke bortskjemt med i denne salen, for her har mansom ryggrefleks at forslag fra Fremskrittspartiet knapt erverdt å lese. Men vi registrerer at forslaget faktisk harfått en vennlig mottakelse. Vi registrerer med tilfredshetat representanten Hareide har bekreftet min fortolkning,at man både fra Høyre og Kristelig Folkeparti er ute etterå snu utviklingen. Det er Fremskrittspartiet også.Jeg har også med glede lyttet til innlegget fra samferdselsministeren,som bekrefter at dette ser man på med stortalvor og med stor tyngde, og at man er innstilt på kanskje ågjøre noe mer, og tidligere, enn det man opprinnelig varslet.Slik sett må vi jo si oss tilfreds med det. Jeg tror detviktigste er at vi får større fokus på bruken av salt.Jeg har lyst til å avslutte med å si at det er en veldigklar kobling, etter Fremskrittspartiets syn, mellom dennebarveistrategien og bruken av salt. Vi er kritiske til strategiensom medfører feil bruk av verktøy, og vi håperat det blir en del av utredningen og vurderingen, og atman kanskje må endre den barveistrategien betydelig forå unngå de klare ulempene som saltbruken medfører, utenvel dokumenterte gevinster for trafikksikkerhet.Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.(Votering, se side 4799)S a k n r . 1 6 [20:58:12]4733Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteenom representantforslag fra stortingsrepresentantene KnutArild Hareide, Laila Dåvøy og Line Henriette Hjemdalom sikrere og bedre fremkommelighet for syklister (Innst.410 S (2010–2011), jf. Dokument 8:145 S (2010–2011))Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteenvil presidenten foreslå at taletiden begrensestil 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter tilhvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til replikkordskiftepå inntil tre replikker med svar etter innleggfra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg påtalerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.– Det anses vedtatt.Hallgeir H. Langeland (SV) [20:59:22] (ordførar forsaka): Eg får konstatera at det som Framstegspartiet kallarei «sosialistisk regjering», faktisk no fekk skryt av Framstegspartietfor at ein var lyttande i forhold til forslagadeira. Så det er jo eit framskritt både for Framstegspartietog for sosialismen.Så kan me seia at no skal me òg over på den sameprofilen som den raud-grøne regjeringa hadde i den førresaka. Me lyttar altså til gode forslag. I denne saka dreierdet seg om at Kristeleg Folkeparti ikkje nødvendigvis vilsykla mot stjernene, men iallfall få folk til å sykla meir.Der har me – ikkje minst har statsråden gjennom sitt svartil komiteen, men òg i samarbeid med dei raud-grøne politikaraneher – prøvd å koma Kristeleg Folkepartis forslagi møte i stor grad. Me har òg sjølvsagt lytta til SyklistenesLandsforening og andre grupper som jobbar for åfremja meir bruk av sykkel.Det er derfor med litt undring at Kristeleg Folkepartivel å oppretthalda alle dei fem forslaga i dag. Deier ikkje tekne opp enno, men iallfall er det det som erutgangspunktet.Lat oss ta forslaga punkt for punkt. Det første erauka informasjonsarbeid. Det har me på mange måtarallereie vedteke i inneverande NTP, men så er det dåtidspunktet for når ein kan koma i gang med dette.Som statsråden skriv, skal me ha ein oppstart på dettei 2012, ein skikkeleg kampanje for å imøtekoma Nasjonaltransportplan sine krav, men òg det som KristelegFolkeparti repeterer i sitt forslag. Men me er noaltså inne i ein kartleggingsfase, sånn at me på ein måteskal skapa det samspelet som skal til for at ein får

4734 14. juni – Representantforslag fra repr. Hareide, Dåvøy og Hjemdal om sikrere og2011bedre fremkommelighet for syklisterden informasjonspakka som trengst for å gjera arbeidetbetre.Så tek òg Kristeleg Folkeparti opp eit forslag om ei belønningsordning.Når ein ser på talet på syklar rundt omkring,ligg Noreg på 4–5 pst., Sverige er oppe i 12 pst.,og danskane er oppe i 17 pst. Og det er store forskjellarmellom byane. I min by er det 5 pst., i Bergen er det3 pst., i Drammen er det 3 pst., mens ein i Kristiansand,f.eks., er oppe i 9 pst., og Trondheim har 8 pst. Dei harno lagt fram ei miljøpakke i raud-grøne Trondheim på650–800 mill. kr, som skal få til betre gangog sykkelvegarfor å få fleire til å sykla. Det er veldig positivt. Fleire byarog kommunar kan gjera dette utan at me pålegg dei detfrå Stortingets side. Men når det gjeld belønningsordning,skriv fleirtalet i si innstilling at sjølvsagt skal ein vurderadette, då i samband med revisjonen av NTP i 2013. Såme kjem det forslaget i møte på ein positiv måte etter mimeining.Så er forslagsstillarane inne på at ein må ha meir vekt påplanlegging og utbygging. Der tek òg regjeringa grep. Dersamarbeider Statens vegvesen med kommunar og fylkeskommunar.I 2013 skal alle tettstader med over 5 000 innbyggjararha ein sånn plan for utbygging. Då imøtekjemme det forslaget òg frå Kristeleg Folkeparti.Så er det litt meir komplisert, men likevel kjem me ògKristeleg Folkeparti i møte når det gjeld trafikkreglar. Derer det nemleg sånn at me ser på vikepliktsreglane. Det erno ute på høring. Me har sagt, og det skriv me òg i innstillinga,at me skal vurdera heile regelverket i samband medNTP, bl.a., og vurdera å ta inn prikkbelastingssystemet forbilførarar som oppfører seg dårleg eller kjører uvettig motsyklistane.Så det einaste punktet som eg ser at me er tydelege påat me ikkje vil gjera noko med før ei vurdering i NTP2012, er dette med krav om 1,5 meter avstand frå bil tilsykkel.Eg vil oppmoda Kristeleg Folkeparti, med utgangspunkti den positive haldninga som regjeringa, statsrådenog regjeringspartia har vist i forhold til Kristeleg Folkepartisine forslag, om å vurdera å ikkje lata seg stemmaned på forslag som eigentleg er tekne vare på i innstillingafrå dei raud-grøne partia.Så no har Kristeleg Folkeparti i denne saka fått følingmed korleis det er å vera inne i regjeringsvarmen.D a g Te r j e A n d e r s e n hadde her overtatt presidentplassen.Gorm Kjernli (A) [21:05:01]: Jeg vil starte med åtakke saksordføreren for en god jobb med et representantforslagsom tar opp mange gode og viktige spørsmål nårdet gjelder framkommelighet for syklister. Arbeiderpartieter grunnleggende positivt til forslagene. Noen av demer allerede under arbeid, andre kan det være aktuelt å senærmere på. Jeg vil komme inn på forslagene senere iinnlegget, men først la meg si dette:Sykkel trumfer alle andre transportmetoder når detgjelder å kutte utslippene, både av klimagasser og lokalforurensning. Sykkel trumfer alle andre transportmidler iet folkehelseperspektiv. Men la meg minne syklistene omat de ikke trumfer trafikkreglene, og at de også må følgedem. Men det gjelder også bilistene. Altfor mange bilisterhar en i beste fall uvøren, i verste fall direkte farligholdning overfor syklistene.Forslagsstillerne foreslår bl.a. å øke satsingen på informasjonsarbeidfor bedre samspill mellom trafikantgruppene.Jeg er glad for at regjeringen allerede har varslet et såntarbeid i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet. Statensvegvesen er i gang med å samle inn fakta og dokumentasjon.Holdningskampanjen skal starte opp i 2012. Jeg vilspesielt understreke at syklistenes meninger og erfaringermå bli tatt med i det arbeidet.Vi har et mye større potensial for sykkelbruk i Norgeenn det vi nå har klart å utnytte, som saksordføreren varinne på. Regjeringen har som mål å doble andelen syklisteri inneværende NTP-periode. Forslagsstillerne ønsker enegen belønningsordning for sykkel, på linje med den manhar for kollektivtrafikken. Jeg vil minne om at i dagensbelønningsordning for bedre kollektivtrafikk er det ogsåmulig å legge inn positive tiltak rettet mot gående og syklister.Som eksempel brukte Vest-Agder/Kristiansand – ien fireårsavtale om belønningsmidler – 10 mill. kr av debelønningsmidlene de fikk i 2010, til tiltak for gående ogsyklister.Arbeiderpartiet er heller ikke avvisende til å se nærmerepå en egen belønningsordning for sykkel, og menerdet naturlige tidspunktet for eventuelt å ta opp en diskusjonvil være i forbindelse med rulleringen av Nasjonaltransportplan. Men jeg må legge til: En belønningsordningfor sykkel må, på linje med den for kollektivtrafikken,også inneholde et element av bilbegrensende tiltak. Somet aktuelt eksempel kan nevnes å fjerne gateparkering forå legge til rette for sykkelveier, som jeg vet at er trøbletefor byrådet her i byen, men som kunne være et eksempelpå et aktuelt tiltak.Det er viktig å sikre at utbygging og planlegging avsykkelveier ikke taper i kampen mot bilene. Det er et målat alle tettsteder/byer med over 5 000 innbyggere skal hasammenhengende sykkelnett. Per i år har to tredjedeler avalle tettsteder og byer vedtatt planer for et hovedveinett forsykkel. Den siste tredjedelen følger med. Jeg har en formelsom jeg ofte tenker på, og det er P=1/2 J – planlegginger halve jobben. Med planene i bunn kan man starteutbyggingen, men da må sykkelvei prioriteres, spesielti bypakkene. Sykkel kan ikke bli en salderingspost for destørre og tyngre investeringsprosjektene, og fylkeskommunenemå bruke de pengene de får, og ikke sette dempå bok, som i Akershus, der den rød-grønne opposisjonenhar foreslått å bruke mer på gangog sykkelvei enn detblå-blå-gule styret i Akershus.Jeg nevnte viktigheten av å overholde trafikkreglene forbåde bilister og syklister. I representantforslaget reises detspørsmål ved om regelverket er godt og tydelig nok. Myetyder på at det ikke er det, og Samferdselsdepartementethar allerede et forslag til presisering av vikepliktsreglenetil behandling. Forslaget fra Kristelig Folkeparti er såledeså slå inn en allerede åpen dør.Jeg er også glad for at det store flertallet i komiteen,

201114. juni – Representantforslag fra repr. Hareide, Dåvøy og Hjemdal om sikrere ogbedre fremkommelighet for syklisterminus Fremskrittspartiet, er med på å be statsråden vurdereom hele regelverket for syklister bør gjennomgås, inkludertom prikkbelastningssystemet bør gjøres gjeldendeoverfor uvettig kjøring overfor eller for nær forbikjøringav syklister. Vi støtter ikke forslaget om 1,5 meters-regelnå, men det kan bli aktuelt å drøfte dette på nytt senere.Sykkel løser ikke alle transportproblemer, men har etstort uutnyttet potensial i nærtransporten de fleste steder,og ikke minst i byområdene, der folk må kjøre mindre bilskal vi løse miljø- og framkommelighetsproblemene. Statenmå bidra med midler og utbygging på de veiene vi haransvaret for, men fylkene og kommunene må også gjørejobben. Også de må tørre å gi syklene plass på bekostningav bilene, spesielt i de større byene.4735Bård Hoksrud (FrP) [21:10:13]: Representanten deRuiter sa før jeg gikk opp på talerstolen at det har værtmye diskusjon om firefelts vei i dag, så kanskje vi burdeforeslått en firefelts motorvei for syklistene også. Men dethar jeg ikke tenkt å gjøre.Så registrerer jeg at representanten Gorm Kjernli, ogfor så vidt Hallgeir Langeland også, er opptatt av at bilisteneer den store stygge ulven. Jeg opplever nok at dettekan deles veldig godt i to. Senest i dag morges var detinteressant å oppleve en syklist i fri utfoldelse på veien,og det var definitivt ikke noen god opplevelse. Så det ernok sånn at det finnes dårlige bilister, og det finnes dårligesyklister. Som på de fleste områder finnes det bådegode og dårlige. Noen er flinke til å følge trafikkregleneav både bilister og syklister, og noen er det ikke. Der trorjeg alle må ta sitt ansvar og ikke – sånn som jeg både oppleverat enkelte aviser og andre i denne sal før meg harvært veldig opptatt av – skyte på bilistene.Men til forslaget: Jeg oppfatter at det man legger opptil, og det forslagsstillerne ønsker, og som jeg er veldigenig i, er at flere skal bruke sykkel som transportmiddel.Ja, det er mange bra momenter i forslaget som KristeligFolkeparti legger fram. Men hvis man skal ta hensyn tilforslagsstillernes ønsker, trenges det også penger, og dettrenges mye penger. Dessverre må jeg nok si at ikke dettei like stor grad er fulgt opp i Kristelig Folkepartis alternativestatsbudsjetter så langt. Spørsmålet til representantenHareide må bli hvor han har tenkt å ta pengene til alledisse gode, men svært dyre forslagene fra. Er det bilistenesom skal tas og flås enda mer, eller skal det tas fra jernbane,eller er det kollektivtrafikken, eller skal det kommenye, friske penger? For hvis Kristelig Folkeparti skal gjennomføreat bilistene skal kjøre minst 1,5 meter på utsidenav syklisten – ja, med de utfordringene man har mangesteder i dette landet, ikke minst på Vestlandet, gleder jegmeg til å se den traileren som skal kjøre forbi 1,5 meterpå utsiden av syklisten når den treffer ham på en del avde dårlige vestlandsveiene. Det er ikke fysisk mulig. Ellerfor så vidt for å ta det i den byen vi er i nå, eller i en delandre byer, er det nesten håpløst å klare å få til at man skalkjøre 1,5 meter på utsiden av syklisten. Så jeg er veldigspent på hvordan representanten Hareide, og for så vidtalle de andre som er positive til dette, skal kunne klareå få til det på en kortsiktig måte når man vet hvor gnitnede er, og hvor vanskelig det er å få ut ekstra penger tilinfrastrukturtiltak.Fremskrittspartiet vil sørge for at det blir bygd ut bedresykkelstier og gangveier, men vi mener at det må være endel av den totale infrastrukturbyggingen, og viser derfor tilvåre forslag om en kraftig forsering av veibygging og trafikksikkerhetog utbygging av gangog sykkelvei, som vibl.a. har foreslått i storbypakken, som ligger i forslaget tilNasjonal transportplan, og som skal gjelde over en tiårsperiode.Dette vil bety en kraftig forbedring av syklistenesrammebetingelser i tiden fremover.Til prikkbelastningssystemet: Det er sånn at Fremskrittspartietmener, og har hele tiden ment, at dette er endårlig løsning. Vi mener også at man har kunnet dokumenteremed forskning at det ikke har hatt den effekten somman har ønsket. Derfor er vi også imot at man skal innføreet prikkbelastningssystem på dette området, når vi er imotdet på de andre områdene. Vi har gitt klart uttrykk for atvi er imot at man skal vurdere prikkbelastningssystemet iforslaget fra Kristelig Folkeparti.Men det er mange gode ønsker og mange gode intensjonerher. Jeg tror kanskje det å innføre belønningsordningerpå alle mulige områder ikke er det enkleste. Vi hari dag Aksjon skolevei, hvor mye av pengene faktisk gårnettopp til gangog sykkelvei for å bedre situasjonen forunge, og jeg tror kanskje man heller burde vurdere å utvideog styrke den ordningen, for det er noe mange fylkespolitikere,mange lag og foreninger og andre organisasjonerlokalt ønsker at man skal styrke. Så kanskje det burdevært bedre enn å opprette en ny ordning for bare gang- ogsykkelvei.Øyvind Halleraker (H) [21:15:01]: Jeg og Høyre oppfatterikke dette som et angrep på bilistene fra KristeligFolkeparti, og det er heller ikke sånn å oppfatte fra vår del,som har gått inn på en del av disse forslagene og merknadene.Snarere tvert imot har vi stor sympati for det initiativetsom er tatt, og for den debatten som Kristelig Folkepartireiser i denne saken.Høyre har lagt fram to viktige dokument for vår transportpolitikkframover. Det er Høyres transportplan, og deter vår kollektivplan for utviklingen i de store byene framover.I Høyres transportplan, som vi la fram for to år siden,beskriver vi en helhetlig og ny transportpolitikk som ogsåomfatter syklister. Her tar vi til orde for en slik belønningsordningpå 50 mill. kr til nettopp sykkeltiltak. Derforstøtter vi selvfølgelig også det forslaget som foreligger idag.Til dette med stimuleringsordninger, som noen er littskeptiske til: Jeg syns vi skal se på erfaringer fra belønningsordningenpå kollektivtransport med øyne som registrererat det har vært en stor suksess egentlig. Nåer vi altså oppe i 431 mill. kr for inneværende år. Detble lansert av Bondevik II-regjeringen, med et beløpsom var, jeg hadde nær sagt, tiendeparten av dette daman startet opp. Så her har vi altså sett en stor suksesssom har virket, og som vi også får tilbakemeldingerpå fra dem som har benyttet seg av den. Så jegtror faktisk på ordninger som dette, som skal være ak-

4736 14. juni – Representantforslag fra repr. Hareide, Dåvøy og Hjemdal om sikrere og2011bedre fremkommelighet for syklisterkurat det lille ekstra som får byene til å iverksette tiltak.Når det gjelder kollektivplanen for storbyene, vektleggervi særlig sykkeltiltak, fordi vi ser at vi ikke greier denstore utfordringen som kommer særlig i de store byområdenevåre, uten å ta en del av det økte transport- og mobilitetsbehovetpå sykkel og gange. Og derfor er det spesieltviktig å tilrettelegge for dette.Mange andre land har tilrettelagt for utstrakt sykkelturisme.Man baserer sin reiseopplevelse på sykkel. Vi fraHøyre har lagt inn en liten merknad om det i innstillingenog regner det vel nærmest som en inkurie at ikke flere harstøttet den, for den syns vi faktisk har ganske mye for seg.Vi får tilbakemelding fra mange som har vært på den typeferier i andre land. Man melder om flotte naturopplevelsersom man kommer mye tettere på når man opplever dette iet noe saktere tempo enn med en bil, og man kommer påsteder og veier som man vanligvis ikke reiser på. Det kanogså gi et nytt tilskudd til turismen i Norge.Nettopp av denne grunn og av de grunnene jeg harnevnt før, mener vi at sykkelløsninger må inngå som ennaturlig del av all planlegging av ny infrastruktur. Vi fårnærmest en vinn-vinn-vinn-situasjon: Det tjener folkehelsen,man får en større opplevelse langs veien, og det lettertrykket både på veiløsninger og kollektivløsninger i destore byene i framtiden.Så dette er en god sak. Det er stor enighet, og det er bra.Nå blir det interessant å se oppfølgingen fra regjeringen.Langeland fikk det nærmest til å høres ut som om dettevar hans forslag, og at det var irriterende å registrere atKristelig Folkeparti ikke hadde trukket seg på sine forslagennå siden han var enig i dem. Det syns jeg var enlitt pussig holdning. Det er vel sånn at det heter demokrati,eller et annet fremmedord er kanskje dialektikk – altsåting svinger. Jeg får gjøre Langeland oppmerksom på atopposisjonens rolle er å presse regjeringen også i sakersom regjeringen etter hvert er enig i.Jeg tar opp de forslag som Høyre er medforslagsstillertil.Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker hartatt opp de forslag han refererte til.Knut Arild Hareide (KrF) [21:20:20] (leiar i komiteen):Eg har sjølv sete som miljøvernminister med HallgeirLangeland i opposisjon, og eg veit godt at han kjennertil kva som er opposisjonens rolle.Eg har lyst til å takke for dei gode orda frå alle, faktisk,som har teke ordet i denne saka, men eg vil gje ein spesiellhonnør til saksordføraren, som eg opplever har gjort einveldig, veldig god jobb her, som gjer at me har eit fleirtalfor både ein betre og meir offensiv sykkelpolitikk. Det ereg veldig glad for, for eg trur at sykkel er veldig genialtmed det livet me lever i dag, der me sit meir og meir i ro,der mange av oss har eit arbeid som gjer at me ikkje fårbevega oss sånn som me fekk i tidlegare tider. Da er sykkelgenialt for å kome seg både til og frå jobb. Og, ikkjeminst, me har ei klimautfordring som blir større og større,og da er, som Gorm Kjernli sa, sykkel det mest miljøvenlegealternativet. Men det er eit lite paradoks: Medansykkelinteressa i Noreg kanskje er større enn nokon gong,er det sånn at når Birkebeinerrittet har påmelding kl. 10og me har sett møtet her i salen, er me når me er tilbakepå kontoret, for seine til å få plass i Birkebeinerrittet, forda er det fullteikna.Sykkelinteressa er større enn nokon gang, men talet pådei som syklar, går likevel ned. Frå 2005 til 2009 gjekkdet ned frå 5 pst. til 4 pst. Og det er enda meir dramatisknår vi veit at det frå 1992 gjekk ned frå 7 pst. og til dei4 pst. som vi hadde i 2009. Når me ser på talet for aldersgruppa14–17 år, var det 15 pst. i 1992, og i dag er taletnede på 9 pst. Det er dramatiske tal, og det viser at det erbehov for å kome med gode politiske tiltak.Derfor er eg veldig glad for dei signala som kjem fråfleirtalet, særleg frå regjeringspartia. 'Når det gjeld belønningsordninga, er det å få ei eigabelønningsordning for sykkel er eit veldig godt tiltak. Eghar lyst til å bruke to grunngivingar for det. Det eine er atme har hatt ei belønningsordning for kollektivtrafikk somhar vore veldig god. Eg trur at denne ordninga for sykkelkan vere like god. Så er det riktig, som det er sagt, at det erein del byar som kan bli med på den belønningsordningasom er i dag, men det er dei største byane. Veldig mangeav dei byane som kallar seg sykkelbyar, kan altså ikkje bliein del av den belønningsordninga me har for kollektivtrafikken.Derfor er det å få ei eiga belønningsordning forsykkel svært bra, og kjem ho, vil eg gjerne kalle ho forLangeland-ordninga.Eg har òg lagt merke til den positive viljen som me sernår det gjeld regelverket for syklistar. Det er behov for å sjåpå tryggleiken knytt til syklistane. Offentleg statistikk overtrafikkulykker med syklande involverte viser at to av treulykker skjer i samband med kryss. I perioden 2005–2008blei det registrert 2 900 ulykker med syklande involverte.1 809 av desse skjedde i kryss, heile 277 ulykker i avkjørsel,og 18 av dei 33 trafikkulykkene med drepne syklistari perioden frå 2005 til 2008 skjedde altså i kryss.Måla våre er altså at me skal få 8 pst. som syklar.I Nederland er talet oppe i 27 pst., i Danmark er det17 pst., og i Sverige er det 10 pst. Derfor er det viktig atme sikrar at det blir tryggare å sykle, sikrare å sykle. Deter viktig. Derfor vil eg fremme forslaga som ligg i innstillingapå vegner av Kristeleg Folkeparti. Så opplever egat ein har kome Kristeleg Folkeparti i møte på ein veldiggod måte, og eg vil vurdere om nokre av forslaga skal blioversendingsforslag. Men eg ventar med det til eg har hørtstatsråden.Presidenten: Representanten Knut Arild Hareide hartatt opp de tre forslagene han refererte til.Borghild Tenden (V) [21:25:43]: Først takk til KristeligFolkeparti for å ha tatt et riktig og viktig initiativ forsyklistene. En liten tur over Skagerrak til vår nabo i sør,Danmark, forteller meg at disse forslagene hadde hatt godtav å bli vedtatt her i dag.Jeg skal være kort, men vil varsle at Venstre vil støttemindretallsforslagene, noe som neppe vil overraske noen.

201114. juni – Representantforslag fra repr. Hareide, Dåvøy og Hjemdal om sikrere ogbedre fremkommelighet for syklisterVenstre har allerede i sitt alternative statsbudsjett foreslåtten belønningsordning for syklister, etter modell fra denbelønningsordningen Venstres samferdselsminister TorildSkogsholm opprettet for storbyene. Vi har også foreslåtten belønningsordning for syklister i vårt reviderte budsjett,som kommer opp på fredag.Det er lokalvalg til høsten, og noe av den viktigste sykkelsatsingenforegår i kommunene. Et etterlengtet sykkelløfter et løft både for klima, byluft og helsebudsjett. Dethenger også sammen med kommunenes ansvar når detgjelder forebyggende helsearbeid, som mange også fra regjeringspartienesnakket varmt om i første debatt her i dag,nemlig om Samhandlingsreformen. Det er derfor litt underligat de samme partiene stemmer ned dette forslagether i kveld.Så gjentar representanten Gorm Kjernli usannheter omat Akershus fylkesting setter penger på bok istedenfor åsatse på sykkel. Jeg har god dialog med flertallet i Akershus.De driver ansvarlig økonomisk politikk. De brukerpengene én gang, mens opposisjonen i Akershus brukerdem flere ganger og til forskjellige formål. Flertallet i fylkestingetla inn noen midler til buffer i budsjettet, men detvar frie midler som følge av forvaltningsreformen. I forrigedebatt ville representanten Kjernli bruke disse pengenepå vei, nå vil ha bruke dem på sykkel. RepresentantenKjernli må snart bestemme seg.Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:27:55]: Egbegynte denne dagen i Sund kommune. Det galdt opningav ein ny fylkesveg, ein gangog sykkelveg, Eide–Vorland,3,2 km – regn og blåst, musikkorps, som alltid er på plassnår noko skal feirast, mange glade folk.Det var den sjuande parsellen med gangog sykkelvegi Sund i løpet av dei ti åra dei hadde arbeidd med dette. Deiunderstreka kva lyft dei hadde fått då tiltakspakka kom ogdet var mogleg for alle som hadde planar, å rydda skuffaneog setja i gang. Dei understreka korleis dei heile tidahadde hatt ein strategi om å ha planar klare i tilfelle deiskulle få til ei realisering i ein fart. Dei hadde i tillegg tilplanar om gangog sykkelveg lagt til rette for vatn og forfiber. Dei hadde i det heile – i staden for det som mangekommunar gjer, grev opp og grev ned, grev opp og grevned – sett mykje i samanheng og lagt til rette både for eintrygg skuleveg og for meir trivsel for folk som vil gå ogsykle. Eit eksempel til etterfølging.Så tykkjer eg det er fint å avslutta denne dagen medein debatt om korleis vi kan få fleire til å sykla. Sykkel erhelse, miljø og framkomst. Eg er veldig fornøgd med atvi for fyrste gong ser ein nedgang i bruken av bil i sambandmed arbeidsreiser i Austlandsområdet. Det er fleiresom syklar, det er fleire som går, og det er fleire som reiserkollektivt enn før, men det er heilt openbert at skal vi fådette til meir systematisk, trengst det meir samanhengandesykkelvegnett. Difor er det no ein strategi der 27 byarmed over 5 000 innbyggjarar er med nettopp for å få påplass eit samanhengande gangog sykkelvegnett.Regjeringa har 500 km gangog sykkelveg som mål inasjonal transportplanperioden. Vi har auka innsatsen med150 pst. sidan den førre nasjonale transportplanen. Eg trurdet er viktig å bidra i lokale dugnader der det er lokal viljetil kreative løysingar, slik som vi såg i Sund, og slik somvi ser i Lesja. Der er dei faktisk i ferd med å få på plasssamanhengande gangog sykkelveg langs E136 gjennomheile Lesja. Grunneigarane har gjeve vel 100 dekar medmatjord. Det er utført mykje dugnad, og det er statlege, fylkeskommunaleog kommunale midlar i tillegg. Det fortelnoko om at lokal vilje gjev resultat. Det fortel òg innsatseni Kristiansand og Trondheim om. Der er altså sykkeldelendet doble av gjennomsnittet.Eg skal ikkje seia om det er belønningsordninga somhar slått direkte inn, men det er i alle fall tilfelle at iden belønningsordninga som vi har i dag, er òg det å hasykkelvegnett eit eige tema.Til dei andre forslaga frå Kristeleg Folkeparti, slik deier fremja i dag, har saksordføraren gått grundig igjennomdei, og eg har lite å føya til. Men sidan komiteens leiarynskjer statsråden si utkvittering av dei, så lat meg seiaat det kjem ein informasjonskampanje i 2012. Vi ser påei eiga belønningsordning i neste NTP. Vi brukar i dagordninga vi har, for å styrkja kollektivtransport, gang- ogsykkelvegar. Omsynet til sykkeltrafikken skal takast i vareved planlegging og utbygging av ny infrastruktur. Vi serpå klarare trafikkreglar. 1,5-metersregelen som ein her vilha på plass, ynskjer eg å venta med.Presidenten: Det blir replikkordskifte.4737Knut Arild Hareide (KrF) [21:33:19]: Da opplevdeme nesten at statsråden lyste velsigninga over delar avforslaget i sitt sluttinnlegg.Det eg har lyst til å stille statsråden spørsmål om,er den utviklinga me ser. Me ser at tala viser ein nedgangfrå 7 pst. i 1992 til 4 pst. i dag, og når ein serpå aldersgruppa 14–17 år, har ein i den same periodenhatt ein nedgang frå 15 pst. til 9 pst. Det kan hasi årsak i meir dataspel og slikt. Me har hatt ei målsetjingi denne perioden om å gå i positiv retning, og såser me at me har gått i negativ retning. Derfor er mittspørsmål: Vil statsråden no lyfte dette området så sterktat me greier å snu den negative utviklinga som me noser?Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:34:19]:Sykling er helse, miljø og framkomst. Difor er det avgjerandeviktig at vi uavlateleg prioriterer det frå regjeringog storting i alt vårt arbeid. Difor er det viktig medinformasjonskampanjar, og difor er det viktig med tilrettelegging.Det som er avgjerande, er nettopp den lokaletilrettelegginga.Så har eg stilt meg spørsmålet: Kva er det som skjulerseg bak desse tala? Det kan faktisk vera tilfellet atnoko av dette kjem av at fleire går, og at fleire reiserkollektivt framfor å bruka bil. Men eg synest det er allgrunn til både å vera uroleg og å forsterka innsatsen. Vihar sagt i nasjonal transportplansamanheng frå regjeringaat vi vil ha talet på skuleelevar mellom 6 og 15 årsom syklar, opp frå 60 pst. til 80 pst. Vi er ikkje der idag.

4738 14. juni – Representantforslag fra repr. Hareide, Dåvøy og Hjemdal om sikrere og2011bedre fremkommelighet for syklisterØyvind Halleraker (H) [21:35:38]: Jeg opplever atnår det gjelder de to forslagene som Høyre og KristeligFolkeparti står sammen om, så kommer det veldig tydeligeog sterke signaler fra regjeringen og regjeringspartiene.Det er veldig bra. Da er det litt fristende å snu speiletog spørre om det ikke kunne være en idé å stemme forto gode forslag som man er for, i stedet for å bruke tidpå å henstille om at forslag, som man da altså er enig i,skal trekkes, slik at man får anledning til å fremme demselv på et senere tidspunkt. Jeg tror at hvis statsråden girdet råd til sine medrepresentanter i de rød-grønne partiene,så ville vi få et stort flertall for de to forslagene. Kanstatsråden tenke seg det?Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:36:41]: Detmå jo vera opp til Stortinget å gjera ei vurdering av korleisein vil handtera dei ulike forslaga som er fremja.Når eg stiller meg grunnleggjande positiv til dei initiativasom er føreslåtte i forslaga, og saksordføraren, frå SV,og dei andre raud-grøne partia strekar under det same, såer jo det fordi vi faktisk er godt fornøgde med å varsla atfleire av desse forslaga som er fremja, i stor grad allereieer under arbeid. Stortinget pleier ikkje å ha for vane åstemma for forslag som allereie er i godt arbeid.Eg registrerer at her er brei semje om at sykkel er helse,miljø og framkost, og at vi må styrkja tilhøva.Presidenten: Replikkordskiftet er omme.De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil3 minutter.Susanne Bratli (A) [21:38:02]: Sykkel er bra for miljøet,sykkel er bra for folkehelsa, og sykkel er bra for humøretogså, hvis du spør meg. Men sykkel innebærer også,dessverre, stor risiko. Så tiltak for å øke sykkelandelener viktig, men samtidig må man også gjøre det tryggereå sykle. Idet vi startet debatten her i dag, var jeg inne pånett og leste Trønder-Avisa. Hovedoppslaget der var:«Syklist (12) kolliderte med bil. Fraktet til lege medmoderate eller lettere skader.»Heldigvis gikk det forholdsvis bra denne gangen – trossalt. Syklisten skulle krysse veien og kjørte inn i ensaktegående bil.Å være syklist er den vanskeligste rollen i trafikken.For «syklist» er ingen egen trafikantgruppe, man er entenkjørende eller gående i forhold til trafikkreglene. Detteskal vi altså lære ungene våre. Vi skal lære ungene våre atde er gående når de velger å sykle på fortauet, og at de erkjørende når de velger å sykle i veien. Dette er vanskelig.Sykler du i veien, er du kjørende. Hvis du skal gjennomet kryss, er det vanlige vikepliktsregler som gjelder, detsamme som gjelder for biler. Hvis du sykler på fortauet,er du gående, da må du gå av sykkelen og gå over gangfeltethvis bilistene skal ha vikeplikt for deg. Dette skalaltså ungene lære seg. De skal huske på det. Jeg ser dagligvoksne som ikke har lært seg dette – eller som ikkehusker på det. Så sykkelregler er vanskelig. Derfor er detlurt å ha en gjennomgang.Jeg testet meg selv i testen på vegvesen.no i dag – ogjeg klarte ikke alle oppgavene som en syklist bør klare.Det tyder på at enten er det meg det er noe galt med, ellerså er det reglene det er noe galt med – og jeg velger daselvfølgelig å tro det siste.Derfor håper jeg at denne gjennomgangen som mannå har, ender opp i en forenkling av trafikkreglene, ogat man vurderer om syklistene faktisk skal være en egentrafikantgruppe.Når man nå diskuterer tiltak overfor syklister, ikkeminst når det gjelder sikkerhet, overrasker det meg litt atikke Kristelig Folkeparti i samme omgang diskuterer dettemed sykkelhjelm. Bør vi ha sykkelhjelmpåbud? Det synesjeg er en reell og viktig diskusjon. Jeg mener grunnleggendesett at vi burde hatt det. Sykkelhjelm er for syklisterdet samme som bilbelte er for bilister. Dessuten finnes dethjelmer i mange varianter. Jeg har sett bilde av samferdselsministerenmed fin hjelm, og jeg fikk sist uke en vakkerhjelm, som ser ut som en hatt, i gave fra Trygg Trafikki Nord-Trøndelag. Sånne ting må vi også diskutere.Når det gjelder gangog sykkelveier, vil jeg bare si følgende:Det aller, aller viktigste må jo være at vi får gangogsykkelveier i en omkrets av skolene, først i en omkretsav 2 km, deretter i en omkrets av 4 km. Skal man se på enbelønningsordning eller en gjeninnføring av Aksjon skolevei,ja så bør vi begynne der. Først skoleveien til ungene,den bør trygges.Ingebjørg Godskesen (FrP) [21:41:17]: Jeg har tidligeresittet seks år i bystyret, i planutvalget i Arendal, ogvært med på å få anlagt gangog sykkelstier mange stederi min kjære kommune. Stor er ofte skuffelsen når jegsjelden eller aldri ser at syklistene bruker denne kostbaresykkelstien. De kjører alltid i bilveien – med noen få unntak.Da lurer jeg ofte på om de som sykler, egentlig vil hasykkelsti og trygge sykkelveier, og om det er noen vits iå bekoste dette. Man skulle kanskje innføre en form forprikkbelastning av syklister som ikke bruker tilgjengelig,kostbar sykkelsti. Det finnes vel ikke noe som er mer irriterende– og ikke minst farlig – enn at en syklist hindrertrafikken, og det er en fullverdig sykkelsti ved siden av,som ingen bruker. Men konklusjonen min er, tross alt, atfor barnas skyld er vi nødt til å bygge gangog sykkelstier.I Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 harvi lagt inn 100 mrd. kr til opprusting av transportnettet ide største byene. Dette inkluderer også midler til gangogsykkelveier.Kristelig Folkeparti krever at det skal være 1,5 m klaringved forbikjøring av syklister, men det vil føre til atde aller fleste veiene i Norge ikke er tilfredsstillende, noeveiene allerede i utgangspunktet ikke er – altså tilfredsstillende.Ja, selv ikke når vi kun tar hensyn til bilistene.Med de veiskuldrene vi har på våre veier i dag i Norge,ca. 10–30 cm på de fleste fylkesveier, blir det totalt umuligå tilfredsstille disse kravene om at det skal komme inni trafikkreglene at det skal være 1,5 m klaring ved forbikjøringav syklister. Dersom kravet er der før veiene er utbedret,kommer man i trafikkfarlige situasjoner, for manmå langt over i motgående kjørefelt hver gang man skalkjøre forbi en syklist, noe man allerede i dag gjør. Det er

201114. juni – Representantforslag fra repr. Hareide, Dåvøy og Hjemdal om sikrere ogbedre fremkommelighet for syklisterdet som gjør at det er nifst å kjøre forbi en syklist. Sliksom veisituasjonen er i dag, støtter vi statsrådens konklusjonom å vente med å sette i gang arbeidet med å innføre1,5-metersregelen.Det er i grunnen forunderlig at veiene ikke er bedretilrettelagt for syklister i landet vårt, særlig når vi ser tilbakepå at i 50 av de siste 66 årene har det vært sosialistiskeregjeringer – uten at det har forbedret veinettet forsyklistene i noen særlig grad.Jeg hører at noen misliker å bli kalt sosialister, men slikjeg ser det, er de det. På Google kan man lese: Sosialister ervanligvis medlemmer av et sosialistisk parti. Sosialistiskideologi har i stor grad vært arbeiderbevegelsen.Irene Johansen (A) [21:44:23]: Forslaget fra KristeligFolkepartis representanter om sikrere og bedre framkommelighetfor syklister er en viktig sak både for miljø,framkommelighet og folkehelse, og en fin oppfølging avdet arbeidet som vi gjorde i forbindelse med gjeldendetransportplan, der vi la til grunn en nasjonal sykkelstrategifor å få opp sykkelandelen i Norge og bedre sikkerheten.Sentrale mål i strategien er å bygge ut sammenhengendesykkelnett i byer og tettsteder og øke andelen somsykler fra dagens 4 pst. til 8 pst. over en tiårsperiode. Deter lagt til grunn at det skal bygges om lag 500 km nyegang- og sykkelanlegg i perioden.I innstillingen fra transportkomiteen til Nasjonal transportplan2010–2019 har flertallet, dvs. Arbeiderpartiet,SV, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vedtattnoe av det samme som ligger i forslaget fra KristeligFolkeparti, bl.a.– at det trengs en offensiv nasjonal innsats for bedreog flere sykkelveier der man etablerer sammenhengendesykkelveinett i byer og tettsteder der sykkeltrafikkenfår et eget nett som er atskilt fra biler oggående– at det er en rekke uklarheter og oppfatninger om eksisterenderegelverk som må ryddes opp i, eksempelvissykling i kjørebanen, vikeplikt i kryss, fortaussyklingosv.– at det er nødvendig med intensivert statlig informasjonsarbeidog omfattende holdningskampanjer– at ved planlegging og utbygging av nye infrastrukturanleggog andre endringer i transportnettet måhensynet til sykkeltrafikanter ivaretas,– at satsing på sykkel er tatt inn som et kriterium for åfå tilskudd fra belønningsordningen for kollektivtrafikki de største byeneSom vi ser av statsrådens svar til forslaget, er vi godt igang med å følge opp den nasjonale sykkelstrategien to årinn i planperioden. Det er jeg glad for. Likevel – vi har fortsattutfordringer, ikke minst når det gjelder holdningsskapendearbeid og en klargjøring av og opplæring i regelverksom gjelder for syklende og samspillet med andre trafikanter.Mopedister som får lov å kjøre i maks 40–45 km/t, mågjennom både teoretisk og praktisk opplæring før de fårbevege seg ut i trafikken. Det må ikke syklister som sykleri samme fart. Opplæring i trafikkregler er grunnleggendeviktig før man beveger seg ut i trafikken. Her mener jeg4739skolene i tillegg til foresatte har en rolle å spille når detgjelder å lære ungene dette, og kjøreskolene må ta meransvar for opplæring av bil- og motorsykkelførere når detgjelder samspill med syklister og andre medtrafikanter.Utbygging av et sammenhengende sykkelveinett ibyene er helt nødvendig for å øke andelen syklende, og jegmener det på sikt, når atskilte sykkel- og gangveier er bygdut, bør bli forbudt å sykle på fortau og i gågater. I tilleggbør vi skille mellom og tilrettelegge for transportsyklingog tursykling. I dag må man mange steder sykle på fortau,i veibanen eller på sykkelstier som er bygd slik at man måkrysse fortau og veier med høye kantsteiner. Det umuliggjørtransportsykling. Dette er en utfordring som må inni planene, for det er grunnleggende viktig for å få bygdut flere sykkelstier at kommunene sørger for klare planerfor sykkelstier slik at vi kan prioritere når pengene er der.Flere byer jobber systematisk med dette og har økt sykkelandelende siste årene. Det er bra. Men potensialet ermye større. Derfor er det bra at vi har samme ambisjonersom forslagsstillerne i denne saken.Gorm Kjernli (A) [21:47:54]: Representanten Tendenhar visstnok sett seg lei på at jeg også følger med på hvasom skjer i Akershus. Jeg beklager å måtte hefte nasjonalforsamlingenmed et fylkes prioriteringer, men når representantenTenden beskylder meg for å fare med usannheter,kan jeg ikke unngå å ta ordet en gang til. Hun beskyldermeg for å bruke penger to ganger. Jeg har ikke brukt pengerto ganger. Jeg har ikke sagt noe om fordelingen av dissepengene. Og hun har rett i at posisjonen i Akershus valgteå sette pengene i en buffer. Det ønsket ikke opposisjonenå gjøre. Det var det jeg sa.Så har posisjonen i Akershus åpnet for forskuttering,at kommunene skal forskuttere gangog sykkelvei for fylkeskommunen– altså at kommunene kan betale seg frami køen. Det har det vært liten interesse for i kommunene.Fylkeskommunen, og opposisjonen der – Høyre, Fremskrittspartiet,Venstre og Kristelig Folkeparti – skyver altsåansvaret over på kommunene.Det de rød-grønne i Akershus i tillegg har foreslått, eret lånopptak på 100 mill. kr for å få unna den køen som erpå gangog sykkelveier i Akershus, for å sørge for tryggeskoleveier – som for Oscar i Sørum, som i dag isteden måta taxi noen få hundre meter fordi han har en farlig skolevei.2 mill. kr, og Oscar hadde fått en trygg skolevei. Detstemte Venstre imot.For posisjonen i Akershus er det de store investeringsprosjektenepå vei som har fokus, og jeg registrerer atgang- og sykkelvei ikke blir prioritert der.Knut Arild Hareide (KrF) [21:49:46]: Eg vil takkefor ein god debatt.Eg har lyst til å vise til representanten Susanne Bratlisitt innlegg, som viser kor viktig det er at me får ei forenklingav trafikkregelverket for nettopp syklistane. Syklistaneer jo ei veldig ueinsarta gruppe. Det er tiåringensom syklar, det er trettiåringen i sykkeldrakt som syklar,og det er 75-åringen som har litt betre tid. Derfor er detviktig at me får sett på heilskapen i dette.

4740 14. juni – Representantforslag fra repr. Hareide, Dåvøy og Hjemdal om sikrere og2011bedre fremkommelighet for syklisterEg òg er open for å vurdere det som går på eit eventueltpåbod av hjelm, men eg synest òg det er viktig, før detregelverket eventuelt kjem på plass, at me har ei høyringom det forslaget, og at dei gruppene som det er naturlegå spørje, får lov til å gi sitt syn på det.Så tek representanten Godskesen opp kvifor det då erså mange som ikkje bruker gangog sykkelvegar når deier der. Og det er ei interessant problemstilling som eg synestdet er viktig at Statens vegvesen ser på. For det erfaktisk sånn at me har bygd mange gangog sykkelvegarsom ikkje blir opplevde som gode for syklistane. Det tekfor lang tid, dei er ikkje eigna til å bruke. Vegdirektørentok jo dette opp på den siste komitéreisa, der han sa atme må sjå på dette. Kva er gode gangog sykkelvegar iframtida? Statsråden sa det sjølv: Det er noko med at deter samanhengande, som gjer at du kjem deg raskt frå Atil B. Det er òg viktig for syklistane.Så er det fleire som har teke opp dette med 1,5 meter.Eg har lyst til å seie at dette er den norma som Statensvegvesen bruker i dag. Og dette gjeld altså i sambandmed forbikøyring, dvs. at dersom vegen ikkje tillèt det,viss vogntoget køyrer forbi og det då berre er 20 cm mellomsyklist og vogntog, ja då bør ikkje vogntoget køyreforbi. Det er jo det som er tanken. Det er sikkerheit somer grunnlaget for dette.Så vil eg òg seie at det skjer mykje positivt. Det er blittvist til byane, til Trondheim og Kristiansand. Der ser meat det kjem store vegpakkar samtidig som det er stor satsingpå sykkel. Den delen som Trondheim kjem med, erbetydeleg, og det vil gi eit lyft.Så vil eg gjere forslag nr. 3 frå Kristeleg Folkepartiom til eit oversendingsforslag. Det som går på informasjonsarbeidog haldningskampanjar, opplever eg er følgtopp. Både forslaga nr. 4 og 5 er forslag som står på eignebein. Derfor lèt eg dei stå, men gjer forslag nr. 3 om til eitoversendingsforslag.Presidenten: Forslag nr. 3 vil dermed bli gjort om tilet oversendelsesforslag.Freddy de Ruiter (A) [21:53:07]: Som Aust-Agderrepresentantføler jeg meg nesten forpliktet til å ta ordet idenne debatten. Vi er selvfølgelig veldig stolte av de tradisjonenevi har. Vi er særlig stolte av verdensmesterenvår, som det er grunn til å gratulere i dag. Han vant fjerdeetappe av Sveits rundt. Vi er selvfølgelig også stolteav Grimstad, som har kommet veldig langt, og som er enav sykkelbyene i front – dog ikke blant de største byene.Men jeg er veldig glad for fokuset – nå ser jeg at representantenTenden febrilsk prøver å fortelle meg at de harVenstre-ordfører, men dette har han ikke gjort helt alene.Jeg er i alle fall veldig stolt av Grimstad.Det er en annen Grimstad-syklist som er rimelig kjent.Han heter Dag Otto Lauritzen. Han har påpekt at norskebilister er blant de verste i verden når det gjelder å ta hensyntil syklister. Det er det verdt å legge vekt på. Er detnoen som har erfaringsgrunnlag etter å ha syklet i veldigmange land, er det jo disse toppsyklistene.Jeg er helt enig med representanten Bratli, som etterlyserfortgang i det som går på sykkelhjelm. Jeg ser egentligingen logikk i at det ikke skal være påbudt, ettersommange syklister sykler akkurat like fort som en mopedkjører. Men på moped må du ha hjelm, ikke på sykkel.Det som også fikk meg til å ta ordet, er psykologieni det Fremskrittspartiet sier. Det er veldig, veldig interessant,for selv i denne debatten klarer Fremskrittspartiet åskape et motsetningsforhold, de klarer å skape et inntrykkav at det er synd på bilistene, selv i forhold til syklistene.De klarer å forsvare den irriterte bilisten. Ja, genereltspiller de på den irriterte bilisten. Det gir seg også uttrykki politikken: høyere fart, nei til prikker, nei til gjennomsnittsmålinger.Tidligere var det også nei til utrykningspolitiet,og enkelte fremskrittspartirepresentanter vil ha spritpå bensinstasjonen. På denne måten blir det farligere forbåde de harde og de myke trafikantene. Så la oss håpe aten sånn politikk i hvert fall ikke får gjennomslag.Så til representanten Godskesen når det gjelder gangogsykkelsti. Nå er jeg relativt nybakt far, og det å gå påen smal sykkelsti med barnevogn når det kommer en syklistsusende i 40–50–60 km/t, viser at mange gang- ogsykkelstier ikke er egnet for den type transport. Så det erhelt forståelig at folk som skal sykle fort, søker ut i veien.Derfor må vi ha egne sykkelveier. Ellers blir ikke dettetrafikksikkert nok.Hallgeir H. Langeland (SV) [21:56:12]: Eg har berrelyst til å takka for ein god debatt og konstruktivt samarbeid.Takk for skryt – eg skryter gjerne tilbake, for ein harhatt ein konstruktiv tone på denne fronten for å forsøka åkomma fram til einigheit. At Kristeleg Folkeparti no gjerom eit av forslaga sine til oversendingsforslag, er òg eituttrykk for det.Så må eg kommentera Halleraker litt når det gjeld detat han foreslo at regjeringa skulle stemma for dei forslagadei eigentleg er for. Noko av problemet ved det er bl.a. atdet som går på belønningsordning, er knytt opp mot budsjettfor 2012. Og Høgre og Kristeleg Folkeparti, som harvore i ei regjering som ikkje satsa så mykje på sykkel, veitat å foreslå det i dag, og få det inn i budsjettet for 2012,er for seint. Derfor kan ikkje regjeringspartia støtta dengode intensjonen til Halleraker.Eg har òg lyst til å kommentera Halleraker sin inkuriepåstandi samband med turistnæringa. Det er for så vidtriktig, men noko av forklaringa er at Høgre kom medden merknaden seint og at han var knytt opp mot Høgrestransportplan. Derfor gjekk me ikkje inn i han. HaddeHalleraker komme og snakka med meg og vist kva deteigentleg var, så trur eg det hadde gått i orden. Men egmerka ikkje nokon lobbyisme frå Høgre når det gjeld denproblemstillinga.Eg håpar at den debatten me har i dag, kan gje grunnlagfor sterkare satsing på sykkel, som er viktig for helsa, formiljøet og for klimaet – alt det me har hatt oppe i debatten.Så vil eg takka Kristeleg Folkeparti for at dei fremmaeit godt forslag, eit forslag som er godt motteke.Bård Hoksrud (FrP) [21:58:25]: Man kan jo ikke dyseg etter å ha hørt representanten de Ruiter. Han prøver

201114. juni – 1) Samarbeidet i NATO i 2010 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOsparlamentariske forsamling for 2010på mange måter å framstille det som om Fremskrittspartietbare er opptatt av bilistene. Jeg tror faktisk ikke hanhørte etter under innlegget mitt, og jeg tror heller ikke hanhar lest hva vi har skrevet i merknadene våre. Han prøverå dra det ned på en type nivå som at vi er for ditt, og vier for datt – alkohol på bensinstasjoner. Det kunne værtartig, og vi kunne gjerne tatt den debatten, men jeg menerat den ikke hører hjemme i denne salen og i denne debatten.Men gjerne det: Når det passer i en alkoholdebatt, tarjeg gjerne debatt med representanten Freddy de Ruiter. Athan er for regulering og alt mulig, får være hans greie,men dette er mye mer enn som så.Jeg synes egentlig at dette har vært en veldig bra debatt.Og starten på de Ruiters innlegg var faktisk ganskegod. Men så tok det helt av.Jeg har veldig stor sans for en del av det som representantenHareide har tatt opp i denne debatten. Jeg synes ogsåstatsråden har vært bra på en del av utfordringene som harkommet, og Fremskrittspartiet er enig i det. Men så er vikanskje litt uenige – vi er ikke sikre på at om man barelager en ny ordning, så klarer man å løse dette. Det trengspenger. Vi blir alltid beskyldt for at vi har for mye penger,vi bruker for mye penger. Vi vet hvor vanskelig det er åklare å dra ut noen hundre millioner kroner ekstra. Menhvis en skal gjøre alt det som jeg hører representanter fraregjeringspartiene sier at de er veldig opptatt av, så kosterdet penger – det koster mye penger.Jeg synes det er viktig å få fram at ja, det finnes dårligebilister, men det finnes jammen dårlige syklister også.Det var hele poenget mitt, og det var det som var poengetda jeg tok opp dette, og ikke at jeg skulle henge ut syklisteneved å si at det bare var syklistene som var de stygge,og at jeg skulle forsvare bilistene. Man behøver ikke åkjøre veldig mye rundt i denne byen før man både ser bilistersom oppfører seg idiotisk i trafikken, og ser syklistersom også definitivt oppfører seg idiotisk i trafikken.Det er jo det dette handler om, og derfor er jegenig i mye av det som statsråden har kommet med. Jegsynes statsråden hadde et veldig grundig svar til komiteenpå spørsmålene som kom fra komiteen, og for såvidt på representantforslaget. Jeg er veldig glad for det,og jeg synes definitivt at det er en del ting man bør diskuterenærmere. Jeg har bare lyst til å vise til at i Telemarkhar man bl.a. et prosjekt hvor man også er aktivtute i skolen for å få ungdom til å sykle mer, hvorde også aktivt lærer trafikkreglene på en god måte.Det er et kjempeviktig og kjempegodt prosjekt, og viburde kanskje hatt flere av den type prosjekter, slik atflere unge ville begynne å sykle, og slik at de ogsåkunne trafikkreglene og oppførte seg sånn som manskal i trafikken, enten man er bilist eller man er syklist.Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til saknr. 16.(Votering, se side 4800)Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidentenforeslå at sakene nr. 17 og 18 behandles underett – og anser det som vedtatt.S a k n r . 1 7 [22:01:25]Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om samarbeideti NATO i 2010 (Innst. 413 S (2010–2011), jf. Meld.St. 24 (2010–2011))S a k n r . 1 8 [22:01:37]4741Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om årsrapportfra Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariskeforsamling for 2010 (Innst. 339 S (2010–2011), jf.Dokument 14 (2010–2011))Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteenvil presidenten foreslå at taletiden begrenses til40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert partiog inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskiftepå inntil seks replikker med svar etter innleggfra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlistenutover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.– Det anses vedtatt.Svein Roald Hansen (A) [22:02:20] (ordfører for sakenenr. 17 og 18): Det er bred oppslutning om Norgesmedlemskap i NATO og om norsk NATO-politikk,noe som bekreftes gjennom disse innstillingene. Gjennomdette trygger vi Norges sikkerhet og bidrar samtidig tilstabilitet og samarbeid i vår del av verden.En forutsetning for et godt militært samarbeid er imidlertidat vi også lykkes på det politiske plan. Med en utviklinghvor EU-landene i alliansen går langt i å samordnepolitikken på forsvars- og sikkerhetsområdet gjennomEUs organer, er det særlig viktig å sikre den politiske delenav NATO-samarbeidet. Vi er ikke tjent med en utviklinghvor NATO forblir den viktigste militære aktøren, mensde viktigste politiske diskusjonene om europeisk og globalsikkerhet finner sted i EU.Som kjent var Norges viktigste innspill i debatten iNATO om et nytt strategisk konsept det såkalte nærområdeinitiativet.Jeg deler fullt ut regjeringens vurdering avbetydningen av å tydeliggjøre balansen mellom NATOskjerneoppgaver og operasjoner utenfor NATOs geografiskenedslagsfelt. NATO må fokusere mer på alliansens kjerneoppgaverog utfordringene i NATOs geografiske periferi.Operasjoner langt borte må ikke gå ut over det kollektiveforsvaret av NATO-landenes territorier.Likeledes støtter vi helhjertet opp om arbeidet for å fåspørsmål om nedrustning høyere opp på agendaen. Det erall grunn til å hilse velkommen at NATO i sitt nye konseptfor første gang forplikter seg til å arbeide for en verdenuten kjernefysiske våpen.Når det gjelder regjeringens tredje prioriterte område,er det lett å gi tilslutning til viktigheten av et nært og konstruktivtsamarbeid med Russland. Et varig grunnlag forfred og stabilitet i vår del av verden må inkludere Russland.

4742 14. juni – 1) Samarbeidet i NATO i 2010 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOs2011parlamentariske forsamling for 2010NATO-samarbeidet er basert på konsensus. Dette har inoen tilfeller hvor landene ikke har kommet til enighet omå sette i verk militære aksjoner, ført til etablering av såkaltekoalisjoner av villige. Det er situasjoner hvor dette vil værenødvendig, men vi skal være oppmerksomme på at slikekoalisjoner vil kunne svekke den politiske alliansen som erselve limet i samarbeidet, om det foregår utenfor NATOsamarbeidetsformelle ramme og beslutningsorganer.Meldingen om samarbeidet i NATO i 2010 viser storaktivitet på mange fronter og med ISAF-operasjonene iAfghanistan som den største operative utfordringen. Vedtaketom å starte overføringen av ansvaret for sikkerhetentil afghanske myndigheter i 2011 innleder en ny fase foralliansens innsats i landet.Etter anmodning fra FN bidrar NATO gjennom operasjonenOcean Shield positivt i kampen mot piratvirksomhetenutenfor Afrikas Horn.NATOs engasjement i Kosovo skal etter planen gradvisreduseres etter hvert som de lokale myndigheter blir istand til å ivareta sikkerheten i området.Arbeidet for å implementere FN-resolusjon 1325 omkvinner, fred og sikkerhet i NATO fortsetter. Det er gledeligat regjeringen har utarbeidet en egen handlingsplanfor å ivareta behov og rettigheter for kvinner i konfliktområder.Det er et viktig område som ikke må glemmes ikampens hete.Den teknologiske utvikling gjør våre moderne samfunnsårbare mot angrep på tekniske installasjoner. Vern motdataangrep eller såkalt cyberforsvar blir derfor et stadigviktigere satsingsområde. Kunnskap og evne til å håndteretrusler både mot militære anlegg og grunnleggendesivile innretninger vil være avgjørende. NATO-toppmøteti Lisboa viet derfor dette temaet betydelig oppmerksomhet.Det legges opp til behandling av en oppdatertdataforsvarspolitikk i løpet av 2011.NATOs partnerskapspolitikk er en viktig del av alliansensvirksomhet. Den bygger på to grunnpilarer: enpraktisk del der NATO tilbyr diverse former for bistandog opplæring med sikte på forsvarsreform, økt trygghetfor det sivile samfunn og samarbeid med NATO-styrker,og en mer politisk del som omhandler politisk dialogog støtte til reformprosesser. I året som gikk, omfattetdenne virksomheten bl.a. Russland, landene på Balkan,Middelhavslandene, Ukraina og Georgia.Arbeidet med å reformere NATOs organisasjon fortsetter.Et viktig mål er å få på plass en ny kommandostrukturmed færre hovedkvarter og underorganer samt enreduksjon i antall stillinger, fra 13 000 til 9 000. En effektivkomitéstruktur og gode interne arbeidsprosesser er ennødvendig del av denne omleggingen.Som resten av verden har også medlemslandene iNATO blitt hardt rammet av finanskrisen, noe som førertil press på de nasjonale forsvarsbudsjetter og krever ettettere samarbeid mellom allierte ved utvikling og kjøp avmilitære kapasiteter.La meg så av hensyn til de mange som måtte lese referatetfra debatten og savne noen ord om operasjonen iLibya, bare understreke at årsaken til at det ikke er omtalti Innst. 413 S eller i mitt innlegg, er at denne innstillingenomhandler rapporten fra 2010, altså før Libya-operasjonenble iverksatt.Jan Arild Ellingsen (FrP) [22:07:44]: Det er to viktigesaker som debatteres. Ikke minst forholdet til NATOer av avgjørende karakter for Norge som nasjon.For to dager siden kom jeg tilbake etter et besøk iAfghanistan. Jeg hadde gleden av å møte mange representanterfor NATO-land, som er der nede som en del avISAF-styrken, og andre land som er der gjennom PfP-avtalen.Det som er gjennomgående, og som er særdeles positivt,er ønsket om å gjøre en bedring og å ta en risiko iantakeligvis verdens mest usikre nasjon p.t. Det synes jeger en honnør man skal ta med seg når vi diskuterer dissetingene, at NATO-landene er villig til å ta belastningeneog ikke minst kostnadene ved å gjøre slike tøffe oppdragog å satse på den måten man faktisk gjør.Så tror jeg man rett og slett må erkjenne at dette ikkehadde virket, hadde ikke USA tatt en lederrolle. Det kangodt hende at andre land mener at man gjør det som forventes.Men etter mitt skjønn er det hevet over enhver tvilat NATO og NATOs ressurser ikke ville ha vært i nærhetenav det samme hvis ikke USA hadde gått foran ogtatt de største belastningene. Vi er godt fornøyd med detvi gjør. Vi satser på mange ting og har et forsvar som eri utvikling. Vi har en åpen og langt på vei velfungerendesikkerhetsdebatt hjemme. Det synes jeg er bra.Samtidig registrerer jeg at forsvarsminister Gates ikkeer like imponert over resten av NATO-landene. Det trorjeg vi skal ta med oss som et alvorlig varsko i tiden framover.Jeg vil ikke bli overrasket hvis flere land også innenforNATO kommer til å lage nye avtaler – bilaterale ellermultilaterale, som vi ser at Frankrike og England har gjortpå hangarskipssiden – rett og slett, som saksordføreren varinne på, fordi økonomien er så tøff at det blir vanskelig forsmå og mellomstore nasjoner å prioritere forsvaret framforandre ting. Politikk handler om å velge. Det handler omprioritering. Jeg tror at enkelte vil måtte erkjenne at manikke har råd til alt, og man må finne nye samarbeidsformer.Utfordringen da vil være å sørge for at man gjør desmarte tingene, og at man finner gode partnere, som mankan stole på, og at man har en felles kultur, en felles definisjonav hva man skal oppnå. Hvis ikke kommer dettetil å kunne bli vanskelig for dem. I så måte er Norge i ensærstilling, som har en økonomi som gjør at vi kan gjøredet vi har politisk lyst til, og politiske ambisjoner om.Så kunne jeg tenke meg å si noe om den andre saken,som handler om NATOs parlamentarikerforsamling. Deter et organ der Stortinget har en delegasjon som markererseg bra, og som gjør en god jobb. Men det hadde værtfristende å spørre utenriksministeren om i hvor stor gradNATOs parlamentarikerforsamling spiller en rolle. Er detsidestilt med det Vestunionen får til? Sidestilles det medandre som produserer rapporter, kommer med uttalelser,som lagres på egnet sted, og dermed er glemt? Hvis det ertilfellet, synes jeg det er skuffende. Jeg håper jo selvfølgeligat det ikke er slik det er, fordi NATOs parlamentarikerforsamlinger et sted hvor folk som har et ønske om åta et ansvar for sine respektive nasjoner og for solidarite-

201114. juni – 1) Samarbeidet i NATO i 2010 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOsparlamentariske forsamling for 2010ten innenfor NATO, faktisk trenger respekt for den jobbenman gjør, og fordi man tar opp ting som er av ulik karakter,fra sivile ting som vann- og matsikkerhet til å bekjempeIED-er, veibomber, gjennom å produsere rapporter somgår til de respektive nasjonene og til NATOs generalsekretær.Jeg synes man skal ta vare på den slags ambisjoner.At politikere møtes, diskuterer felles temaer og fellesproblemområder, er kun positivt etter mitt skjønn. Derforhåper jeg det er slik at når man har gjort sine vedtak, manhar produsert sine rapporter i parlamentarikerforsamlingen,at de går til de respektive departementene og at man,om ikke annet av respekt, ser gjennom dem og ser om deter ting man kan anvende i den operative og daglige politikken.Hvis ikke har vi deltakere i et organ som møtes forå møtes, og det er egentlig en dårlig måte å forvalte skattebetalernespenger på, og ikke minst tiden til de som erder og gjør jobben sin der nede.Alt i alt er min konklusjon at NATO er en hjørnesteini vår utenriks- og sikkerhetspolitikk. Organisasjonen spillerpå mange fasetter – fra den rent militæroperative, skarpestebiten av det NATO gjør, til den sivile biten. Her eret stort spekter og et stort mangfold av tiltak – ikke minstengasjementet som nasjonene bidrar med, og kanskje allermest: innsatsen til hver enkelt som er ute og gjør en jobb,som de faktisk stiller opp og tar ansvar for.Ivar Kristiansen (H) [22:12:59]: Saksordføreren harpå en grundig måte redegjort for komiteens innstilling. Vislutter oss selvfølgelig til de formuleringer som saksordførerenhar ytret i dag.Det er liten tvil om at NATO i dag fremstår som vårsuverent viktigste utenrikspolitiske arena. Der er vi faktiskpå parlamentarikernivå «hands on» og deltar i den politiskebeslutningsutvikling. Det tror jeg utarbeidelsen avNATOs nye strategiske konsept i november 2010 på mangemåter har illustrert. Det er ingen tvil om at Norge både påregjeringsnivå og parlamentarisk har satt sine fotavtrykk.Denne institusjonen som mange har spådd avviklingen av,fremstår nå som mer potent enn kanskje noen gang, ogvil fremstå som det trafikkpoliti i verden som er i standtil å ordne opp der kimen til uro og konflikter vil kunneoppstå.Det er liten tvil om at NATO på mange måter utgjør etslags politisk paradoks internasjonalt. Paradokset har singrunn i at NATO er den eneste militæralliansen i historiensom har klart å overleve sine gamle fiender. Faktisker det slik at forskere og andre politiske analytikere i storgrad ikke helt har klart å forstå hvorfor alliansen har overlevd,og at den fremdeles blir oppfattet som nyttig og relevant.Den er et sikkerhetspolitisk instrument 20 år etteroppløsningen av Sovjetunionen og Warszawapakten. Detat NATO overlevde den kalde krigen, gjør derfor NATOtil et unikt fenomen i internasjonal politikk.Så har både saksordføreren og representanten Ellingsenvært inne på NATOs utfordring, de debattene, dennepolitiske arena man får anledning til å delta i med partnerskapsland,Midtøsten-land, og ikke minst at Norge harprioritert at NATO skal være opptatt av Russland-spørsmålet.Dette tror jeg er svært viktig, og min erfaring – jeg tror4743det er de flestes erfaring – er at NATO-alliansen og Russlandhar nærmet seg hverandre. Det er ingen tvil om at deter fellesnevnere som binder sammen NATO og Russland,og det kan på sikt skape en enda større og bedre grobunnfor stabil og fredfull utvikling. Stikkord som Iran, stikkordsom terror osv. har etter hvert blitt nøkkelord som skaperen fellesnevner.Det er også viktig å henlede oppmerksomheten på toppmøtetsom var i Lisboa, som var det viktigste på sværtmange år. Toppmøtet var en suksess for alliansen, menikke minst for generalsekretær Anders Fogh Rasmussenpersonlig, både fordi han ledet alliansen frem til enighetom det strategiske konsept, og også fordi han personligspilte en sentral rolle i utarbeidelsen av enigheten mellomRussland og NATO om missilforsvarssystemet. Ettertoppmøtet fremstår derfor generalsekretæren som en politiskleder som alliansens medlemsland i langt større gradenn tidligere støtter opp om.Så var representanten Ellingsen inne på USAs avtroppendeforsvarsminister, som har uttrykt sin bekymring forbyrdefordelingen, for Europa, hvordan man håndterer forsvars-og sikkerhetspolitikk. Jeg tror det er all grunn til åmerke seg bekymringen til USAs forsvarsminister, og dethar vi sett tendenser til i utviklingen også etter periodensom denne beretningen handler om, nemlig året 2010. Inngangentil 2011 var et klart uttrykk for å ta hånd om strid iMidtøsten, NATO stiller opp gjennom hjemmel i FN-vedtakosv. Men Europas sikkerhet, vår egen sikkerhet og våregen politikk kan ikke utvikle seg i en situasjon der vi serat USAs andel av NATOs samlede utgifter stiger faretruendehøyt; den har økt med ca. 25 pst. i løpet av de siste tiår. USAs andel av NATOs driftskostnader begynner etterhvert å balansere på et punkt mellom 75 og 80 pst., og slikbør det ikke utvikle seg.Samtidig vil det være alliansens utfordring å sørge forat vi fortsatt er med, er «hands on», og at alliansen somsådan kan bidra til at de nye stormakter, f.eks. India ogKina, også nå bidrar til å ta sin del av ansvaret for fredog utvikling i verden. Det holder ikke lenger å si at nåmå andre land stille opp for å rydde opp i Syria. Man hargjort det i Libya, og det er ikke alltid slik at man har rådi USA til å påta seg enhver fremtidig forpliktelse for fredog utvikling.Utenriksminister Jonas Gahr Støre [22:18:21]: Nåer ikke dette en kontroversiell melding, men det er godtå lese at det er en samlet komité som stiller seg bak den.Og det bringer meg rett over til en kommentar om NATOsparlamentarikerforsamling: Det parlamentariske elementeter veldig viktig i NATO, det har jeg erfart gjennom dissesiste årene. Neste uke skal jeg delta på parlamentarikersamlingeni Tromsø, og det er et uttrykk for at i NATOdemokratienespiller parlamentarikerne en veldig viktigrolle i forhold til forankring og inspirasjon til de vedtakenevi gjør på de kritiske områdene som NATO regulerer.Så til representanten Ellingsen vil jeg bare bekrefte det:Det er et viktig forum. Det er viktig forum for oss å få utogså norske prioriteringer, fordi det vinner gjenklang i delandene som er berørt.

4744 14. juni – 1) Samarbeidet i NATO i 2010 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOs2011parlamentariske forsamling for 2010Jeg har lyst til å si her at toppmøtet i NATO i fjor var enviktig milepæl i alliansens utvikling. Jeg vil derfor kommentereet forhold som ikke har vært omtalt så mye, somgjelder de endringene og moderniseringene i NATOs kommandostruktursom det ble truffet beslutning om, der manville redusere antall offiserer fra 13 000 til 8 800. Oppgavenmed å bestemme hvor kuttene skulle tas, ble overlatttil forsvarsministrene. Slike beslutninger er aldri enkle. Iførste omgang kommer kuttene i den operative kommandoen.Hovedkvarterene i Lisboa, Madrid, Heidelberg, Napoliog Izmir legges ned. Nye og mindre hovedkvartereropprettes på noen av disse stedene, men alt i alt har mannådd målsettingen fra toppmøtet. Det ble tidlig klart idenne perioden at det ikke ville bli gjort vesentlige endringeri transformasjonskommandoen, hvori Joint WarfareCentre på Jåttå er underlagt. Dette er vedtatt videreførtpå Jåttå i den nye kommandostrukturen, og det er enviktig seier for Norge og også en god kompliment til denkommandoens kvalitet. Jeg har lyst til å nevne det her.Så en kommentar til NATOs stilling her vi nå står, midti 2011, og det er jo vesentlige forhold som har kommet tiletter at denne meldingen ble skrevet, nemlig operasjonen iLibya. Jeg mener at forsvarsminister Gates’ innlegg i forrigeuke var en befriende refleksjon – igjen – over at det erdemokratier vi snakker om. At en utgående forsvarsministerbruker tiden til å snakke rett ut og gi klare meldinger,det skal vi ta med oss. Vi kan jo også ta med oss at hanher anerkjente den innsatsen som Norge har gjort i Libyaoperasjonen,uten at vi skal vie for stor oppmerksomhettil det her. Men for å sette hans innlegg noe i perspektivså er det viktig at også amerikanerne får høre tilbake atde NATO-allierte altså deltar for fullt og tar en betydeligkostnad og belastning ved operasjonen i Afghanistan, somer en utfordring for alle NATO-land, men som er en operasjonhvor USA har ført an, og som de allierte har sluttetopp om. Så byrdefordelingsprinsippet må ses i et littstørre perspektiv enn akkurat prosentandeler, slik Gatesfremførte det.Når det gjelder Norges rolle, så opplever jeg at nordområdenei dag er bedre forstått i NATO. Det er ikke et områdemed økt spenning og behov for en «uroplanlegging» i forsvarsalliansen,men det er en region som er i endring politisk,og hvor nærheten til Russland og samarbeidet medRussland i Arktis og i Barentsregionen er en viktig dimensjon– historisk – for dette motsetningsforholdet som varmellom NATO og Russland. Det er jo fortsatt slik at dengrensen som vi nå får komplett med Russland, tidligere varøst–vest-grensen, NATO–Warszawapakt-grensen. Dette ernå en grense der vi kan vise mye nytt samarbeid, og dettror jeg er et viktig norsk bidrag til den helhetsforståelsensom er i NATO.I forrige uke kunne vi markere 20-årsjubileum for debaltiske staters uavhengighet, og de bringer til torgs enhelt annen erfaring i det naboforholdet enn det vi gjør. Detsom er det spesielle ved NATO, er jo at vi slår erfaringenevåre sammen til det som blir en fellesnevner. Det trorjeg også blir en viktig del fremover.Til sist vil jeg si at det er gjennom våre NATO-alliertevi er deltakere i en veldig krevende militæroperasjon iAfghanistan, som nå er inne i sin transisjon mot afghansksikkerhetsansvar. Og vi er gjennom en NATO-kommandoengasjert i Libya. Det understreker alvoret vi forbindermed NATO. NATO er ikke en historisk etterlevning, menen organisasjon som i høyeste grad er i stand til å værerelevant, og til å svare på behov og utfordringer her og nå.Presidenten: De talere som heretter får ordet, har entaletid på inntil 3 minutter.Tore Nordtun (A) [22:23:35]: Jeg vil bare knytte noenord til innstillingene fra utenriks- og forsvarskomiteen,om bl.a. NATO i 2010. Jeg synes det er en veldig viktigmelding vi diskuterer i dag.Jeg har hatt gleden av å sitte i NATOs parlamentarikerforsamling,i den komiteen som har med økonomi og energisikkerhetå gjøre, og jeg kan bekrefte at det er megetinteressante samtaler som foregår der – det er viktige ting.Det som har vært på agendaen i flere møter nå, er denøkonomiske situasjonen innenfor de 28 alliansepartnernei de 28 NATO-landene, og der er det meget stor variasjon.Mange land må ta fatt i forsvarsbudsjettet og gjøre drastiskenedskjæringer, opptil 30 pst. og 40 pst. i enkelte land.Da sier det seg selv, når man må gjøre det år etter år, atforsvarsevnen innenfor de enkelte landene er ganske redusert.Da begynner man å drøfte nye måter å gjøre tingenepå, og der synes jeg alliansen er høyst oppegående. Ikkeminst Fogh Rasmussen, generalsekretæren, var i den sistesamlingen i Varna veldig offensiv på det området. Han toktil orde for et mye sterkere flernasjonalt samarbeid innenforde ulike områdene. Her er nå arbeidet i gang med investeringerog utvikling av den militære kapasiteten i etsamarbeid nettopp for å bygge opp kompetansen på trening,øving, nødvendige reformer, omorganisering, fellesinnkjøp osv. Dette er veldig viktig i den økonomiske situasjonenmange av disse landene befinner seg i. Her må manha en langsiktig satsing, slik at man får de strategiske kapasitetenevi trenger på plass i den nye militære strategienvi har framover. Men vi må ikke forlate de kollektive kjerneoppgaveneog nødvendige ressurser i denne sammenheng.Det er veldig viktig. De grunnleggende strategiskekapasitetene må fortsatt være der. Det er fundamentet forden kollektive militære evnen i alliansen.Så helt til slutt om omorganisering, som utenriksministerenvar inne på. Jeg synes det er gjort et godt arbeid,selvfølgelig ikke uten interne stridigheter, når mannå har redusert hovedkvarterene fra 15 til 7. Det er ganskedrastisk blant 28 medlemsland. Heldigvis ble treningsogomformingskommandoen i Stavanger opprettholdt somet av de viktige hovedkvarterene på det området. Manskal være oppmerksom på at det er her utdanningen tilde ulike hovedkvarterstabene nå foregår, stabene både iAfghanistan og i Libya – det er her man nå lærer oppdem som skal gjøre den gode internasjonale jobben forNATO.Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakenenr. 17 og 18.(Votering, se side 4800)

201114. juni – Voteringer 4745Etter at det var ringt til votering, uttaltepresidenten: Vi er klare til å gå til votering.Votering i sak nr. 1Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt åtteforslag. Det er– forslagene nr. 1–4, fra Per Arne Olsen på vegne avFremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti– forslag nr. 5, fra Per Arne Olsen på vegne av Fremskrittspartietog Kristelig Folkeparti– forslagene nr. 6–8, fra Borghild Tenden på vegne avVenstreForslagene nr. 1–5 er inntatt i innstillingen på side 47.Forslagene nr. 6–8 er omdelt på representantenes plasseri salen.Det voteres først over forslagene nr. 6–8, fra Venstre.Forslag nr. 6 lyder:«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan medsikte på å redusere antallet kommuner i Norge, forå sette kommunene i stand til å kunne møte de økteoppgavene som følger av samhandlingsreformen.»Forslag nr. 7 lyder:«Stortinget ber regjeringen med jevne mellomromom å komme med en stortingsmelding som tydeliggjørregjeringens politikk for omstillingsprosesser ihelseforetakene.»Forslag nr. 8 lyder:«Stortinget ber regjeringen redusere kommunenesfinansielle risiko ved å sette kommunens maksimalebetaling pr. innleggelse til 7.000 kroner.»Vo te r i n g :Forslagene fra Venstre ble med 94 mot 3 stemmer ikkebifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.35.19)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartietog Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:«Stortinget ber regjeringen legge til rette for gratistannbehandling til alle eldre med funksjonstap.»Vo te r i n g :Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartible med 68 mot 31 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.35.38)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, fraFremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber regjeringen umiddelbart starte arbeidetmed å utvikle en operativ nasjonal helse-, omsorgs-og sykehusplan som kan fremmes for Stortingetsenest i 2013 og avløse Nasjonal helse- og omsorgsplan(2011–2015).»Forslag nr. 2 lyder:«Stortinget ber regjeringen fremme en nasjonalopptrappingsplan for habilitering og rehabilitering ettermodell fra opptrappingsplanen for psykisk helse. Planenlegges frem for Stortinget i løpet av 2012. Planenskal inneholde forslag til utbygging av tilbudetbåde i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten,samt beskrivelse av tiltak for bedre organisering avtilbudet.»Forslag nr. 3 lyder:«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsenav en egen stortingsmelding for rusmiddelpolitikkenogså etablere en egen opptrappingsplan forrusfeltet. Planen skal legge til rette for en systematiskoppbygging av kapasitet og kompetanse innen forebygging,behandling, rehabilitering og ettervern, bådei kommunene og spesialisthelsetjenesten.»Forslag nr. 4 lyder:«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingenom kvalitet og pasientsikkerhet utredeog fremme forslag om en havarikommisjon forhelsetjenesten etter modell fra Havarikommisjonen fortransportsektoren.»Vo te r i n g :Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og KristeligFolkeparti ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.35.55)Komiteen hadde innstilt:Meld. St. 16 (2010–2011) – Nasjonal helse- og omsorgsplan(2011–2015) – vedlegges protokollen.Vo te r i n g :Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Votering i sak nr. 2Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 21forslag. Det er– forslagene nr. 1–16, fra Per Arne Olsen på vegne avFremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti– forslagene nr. 17–21, fra Per Arne Olsen på vegne avFremskrittspartiet og Kristelig FolkepartiPresidenten tar først for seg forslagene nr. 10–16, fraFremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og forslagenenr. 20 og 21, fra Fremskrittspartiet og KristeligFolkeparti.Forslag nr. 10 lyder:«Stortinget ber regjeringen sørge for at en avtalemellom helseforetak og kommuner om tilbudettil rusmiddelavhengige sikrer at det er utarbeidet etettervernstilbud fra første dag.»

4746 14. juni – Voteringer2011Forslag nr. 11 lyder:«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeid meden forskrift som presiserer innhold i kommunalt psykiskhelsearbeid. Det forutsettes at blant annet psykologtjenesteforskriftsfestes som nødvendig del av tverrfaglighelse- og omsorgstjeneste, og at det utarbeidesen plan for å gjøre denne kompetansen tilgjengelig ialle landets kommuner.»Forslag nr. 12 lyder:«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføringav bemanningsnormer for legedekningen vedsykehjem fra 2012.»Forslag nr. 13 lyder:«Stortinget ber regjeringen legge frem egen sakhvor Kompetanseløftet 2015 endres og styrkes for åta høyde for de utfordringene samhandlingsreformeninnebærer.»Forslag nr. 14 lyder:«Stortinget ber regjeringen legge til rette for atdet kan drives ulike pilotforsøk mellom samarbeidendekommuner og helseforetak for å prøve ut ulikesamhandlingsordninger, oppgaveoverføring, ansvarsdelingog finansiering. Det forutsettes at det leggestil rette for å drive følgeforskning på forsøksordningene.»Forslag nr. 15 lyder:«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om åetablere en ordning med eldreombud.»Forslag nr. 16 lyder:«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift regulereat Helsetilsynet i fylket videresender melding tilNasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om deforhold som har ført til skade på pasient, eller kunneha ført til skade på pasient.»Forslag nr. 20 lyder:«Stortinget ber regjeringen utvide kravet om politiattestslik at det også omfatter personer som skaljobbe med eldre i pleie- og omsorgssektoren, ettermodell fra kravet om vandelsattest for personer somjobber i yrker som yter tjenester til barn og psykiskutviklingshemmede.»Forslag nr. 21 lyder:«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift til§ 16 i helsepersonelloven regulere at helsepersonellkan melde direkte til Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten.»Disse forslagene blir i tråd med forretningsordenens§ 30 fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egne sakeri et senere møte.Det voteres over forslagene nr. 3 og 6–8, fra Fremskrittspartiet,Høyre og Kristelig Folkeparti.Her gjør presidenten oppmerksom på at et forslag veden inkurie ikke har blitt med i oversikten over mindretallsforslag.Det gjelder forslag fra Fremskrittspartiet, Høyreog Kristelig Folkeparti inntatt på side 31 første spalte i innstillingen.Det voteres over dette sammen med de refererteforslagene.Forslag nr. 3 lyder:«I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester(helse- og omsorgstjenesteloven) som foreslått i Prop.91 L (2010–2011) skal § 3-8a lyde:§ 3-8 a Pårørendeopplæring mv.Kommunen skal tilby råd, veiledning og opplæringtil pårørende til personer som mottar helsetjenester ihjemmet etter § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a eller personligassistanse etter § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b,når de pårørende anmoder om det.»Forslag nr. 6 lyder:«I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester(helse- og omsorgstjenesteloven) som foreslått i Prop.91 L (2010–2011) skal § 7- 2 andre ledd lyde:Den som har fått oppnevnt koordinator etter førsteledd, kan anmode kommunen om å få oppnevnt enannen koordinator dersom ordningen ikke fungerer tilfredsstillende.Dersom det er praktisk mulig, plikterkommunen å oppnevne ny koordinator.Andre ledd i proposisjonens lovforslag blir tredjeledd.»Forslag nr. 7 lyder:«I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenestenm.m. skal ny § 2-5a tredje ledd lyde:Den som har fått oppnevnt koordinator etter førsteledd, kan anmode om å få oppnevnt en annen koordinatordersom ordningen ikke fungerer tilfredsstillende.Tredje ledd i proposisjonens lovforslag blir fjerdeledd.»Forslag nr. 8 lyder:«I lov 2. juni 1999 nr. 63 om pasientrettigheter skalny § 2-10 lyde:§ 2-9 Rett til valg av sykehjemsplass i andre kommunerenn oppholdskommunenPasient som har fått vedtak om sykehjemsplass, harrett til å velge i hvilken kommune sykehjemsplassenskal tilbys.Departementet kan gi nærmere forskrifter om innholdetog gjennomføringen av valgretten etter bestemmelsenher.»Hvis forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartiom ny § 2-9 faller, blir paragrafen ny § 2-9.Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og KristeligFolkeparti som er tatt inn på side 31 i innstillingen,lyder:«I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter(pasientrettighetsloven) skal ny § 2-1 d lyde:§ 2-1 d Rett til å få helse- og omsorgstjenesterorganisert som brukerstyrt personlig assistanseDen som har stort behov for personlig assistanseetter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første leddnr. 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring,har rett til å få tjenesten organisert som brukerstyrtpersonlig assistanse etter samme lovs § 3-8.»Vo te r i n g :Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og KristeligFolkeparti ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.37.18)

201114. juni – Voteringer 4747Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17–19, fraFremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.Forslag nr. 17 lyder:«I lov om kommunale helse- og omsorgstjenesterm.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) skal § 3- 2 førsteledd punkt 7 lyde:7. Tilbud om eldresenter»Forslag nr. 18 lyder:«I lov om kommunale helse- og omsorgstjenesterm.m (helse- og omsorgstjenesteloven) skal § 3-2 førsteledd punkt 8 lyde:8. Tilbud om dagaktivitetstilbud til dementePunktet vil bli punkt 7 hvis forslag om tilbud omeldresenter som punkt 7 faller.»Forslag nr. 19 lyder:«I lov 2. juni 1999 nr. 63 om pasientrettigheter skalny § 2-9 lyde:§ 2-9 Rett til dagaktivitetstilbud for dementeDemente har rett til dagaktivitetstilbud fra kommunen.»Vo te r i n g :Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartible med 71 mot 27 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.37.34)Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre sliktvedtak:ALovom kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.(helse- og omsorgstjenesteloven)Kapittel 1 Formål og virkeområdeI§ 1-1 Lovens formålLovens formål er særlig å:1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring avsykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne,2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte,bidra til likeverd og likestilling og forebyggesosiale problemer,3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendigog til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse ifellesskap med andre,4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud,5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengeligfor pasient og bruker, samt sikre at tilbudet ertilpasset den enkeltes behov,6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt forden enkeltes integritet og verdighet og7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig.§ 1-2 Lovens virkeområdeLoven gjelder for helse- og omsorgstjenester som tilbyseller ytes i riket av kommunen eller private som haravtale med kommunen, når ikke annet følger av loven her.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom hva som er helse- og omsorgstjenester etter loven her.Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbardog Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler av hensyntil stedlige forhold. Kongen kan bestemme om og ihvilken utstrekning bestemmelser gitt i loven her skal gjeldepå norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyeri internasjonal trafikk og på installasjoner og fartøy iarbeid på den norske kontinentalsokkelen.Kapittel 2 Forholdet til andre lover§ 2-1 Forholdet til helsepersonellovenHelsepersonelloven gjelder tilsvarende for personellsom yter helse- og omsorgstjenester etter loven her. Departementetkan i forskrift gi nærmere bestemmelser tilutfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunderom at enkelte bestemmelser i helsepersonellovenikke skal gjelde for personell som yter bestemte tjenesteretter loven her.§ 2-2 Forholdet til forvaltningslovenForvaltningsloven gjelder for kommunenes virksomhetmed de særlige bestemmelser som følger av loven her ogav pasient- og brukerrettighetsloven.Kapittel 3 Kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester§ 3-1 Kommunens overordnede ansvar for helse- ogomsorgstjenesterKommunen skal sørge for at personer som oppholderseg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper,herunder personer med somatisk eller psykisksykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosialeproblemer eller nedsatt funksjonsevne.Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt tilå planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten,slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvarmed krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskriftgi nærmere bestemmelser om pliktens innhold.Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentligorganiserte helse- og omsorgstjenester som ikkehører under stat eller fylkeskommune.Tjenester som nevnt i første ledd, kan ytes av kommunenselv eller ved at kommunen inngår avtale med andreoffentlige eller private tjenesteytere. Avtalene kan ikkeoverdras.

4748 14. juni – Voteringer2011§ 3-2 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenesterFor å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blantannet tilby følgende:1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder:a. helsetjeneste i skoler ogb. helsestasjonstjeneste2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder:a. legevakt,b. heldøgns medisinsk akuttberedskap ogc. medisinsk nødmeldetjeneste4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunderfastlegeordning5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder:a. helsetjenester i hjemmet,b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand ogopplæring og støttekontakt,c. plass i institusjon, herunder sykehjem ogd. avlastningstiltak.Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom krav til innhold i tjenestene etter bestemmelsenher, herunder bestemmelser om kompetansekrav for uliketyper tjenester.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom fastlegeordningen, herunder om kvalitets- og funksjonskravog om adgangen til suspensjon av fastlegeordningen.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom privat helse- og omsorgsvirksomhet i kommunen, herunderom kvalitets- og funksjonskrav. Dette gjelder ogsåprivate tjenesteytere som ikke har avtale med kommunen.§ 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeidKommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenesterfremme helse og søke å forebygge sykdom, skadeog sosiale problemer. Dette skal blant annet skje vedopplysning, råd og veiledning.Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunensfolkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstandog påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven § 5.Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blirsatt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre ogfunksjonshemmede og andre som har behov for det.§ 3-4 Kommunens plikt til samhandling og samarbeidKommunens ansvar etter § 3-1 første ledd innebærerplikt til å legge til rette for samhandling mellom ulikedeltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytereder dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet avloven her.Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalthelseforetak og stat, slik at helse- og omsorgstjenesteni landet best mulig kan virke som en enhet.§ 3-5 Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelpKommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenestertil den enkelte når det må antas at den hjelpkommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunensansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelderundersøkelse, behandling eller annen hjelp som det erforsvarlig at kommunen yter.Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrerikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bligitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi deni tide.Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold forhelse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere medbehov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for depasienter og brukere som kommunen har mulighet til åutrede, behandle eller yte omsorg til.Kongen i statsråd kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelserom innholdet i plikten etter første til tredjeledd, herunder hvilke pasient- og brukergrupper som skalomfattes av tilbudet.§ 3-6 OmsorgslønnKommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personersom har et særlig tyngende omsorgsarbeid.§ 3-7 Boliger til vanskeligstilteKommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personersom ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet,herunder boliger med særlig tilpasning og medhjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunnav alder, funksjonshemning eller av andre årsaker.§ 3-8 Brukerstyrt personlig assistanseKommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter§ 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, i form av praktisk bistandog opplæring, organisert som brukerstyrt personligassistanse.§ 3-9 Helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsleri kriminalomsorgenI de kommunene hvor det ligger fengsler i kriminalomsorgenskal kommunen ha tilbud om helse- og omsorgstjenesterfor de innsatte.§ 3-10 Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeidmed frivillige organisasjonerKommunen skal sørge for at representanter for pasienterog brukere blir hørt ved utformingen av kommunenshelse- og omsorgstjeneste.Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse-og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemerfor innhenting av pasienters og brukeres erfaringerog synspunkter.Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeidmed brukergruppenes organisasjoner og med frivilligeorganisasjoner som arbeider med de samme oppgaversom helse- og omsorgstjenesten.Kommuner innenfor forvaltningsområdet for samiskspråk, jf. sameloven § 3-1 nr. 1, skal i tillegg til det somfremgår av første og andre ledd, sørge for at samiske pasienterseller brukeres behov for tilrettelagte tjenester blir

201114. juni – Voteringer 4749vektlagt ved utforming av tjenesten. Dette gjelder også denenkeltes utvidede rett til bruk av samisk språk i helseogomsorgstjenesten etter sameloven § 3-5.Kapittel 4 Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhetog kvalitet§ 4-1 ForsvarlighetHelse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etterloven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilretteleggetjenestene slik at:a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig ogkoordinert helse- og omsorgstjenestetilbud,b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud,c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utførertjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagteplikter ogd. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene.Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom kommunens plikt etter første ledd bokstav d.§ 4-2 Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhetEnhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter lovenher skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk forkvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom plikten etter første ledd, herunder krav til politiskbehandling av kvalitetskrav i kommunestyret eller annetfolkevalgt organ.Kapittel 5 Særlige plikter og oppgaver§ 5-1 Transport av behandlingspersonellFor å oppfylle ansvaret etter § 3-1 første ledd skalkommunen sørge for transport av behandlingspersonell tilpasienter som på grunn av sin helsetilstand ikke kan møtefrem på behandlingsstedet.§ 5-2 BeredskapsarbeidKommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan forsin helse- og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven.Planen skal samordnes med kommunensøvrige beredskapsplaner.§ 5-3 Plikt til bistand ved ulykker og andre akuttesituasjonerVed ulykker og andre akutte situasjoner som forårsakerekstraordinær pågang av pasienter, kan kommunen påleggepersonell som i kommunen utfører oppgaver etter lovenher, å utføre nærmere tilvist arbeid.Dersom forholdene tilsier det, skal kommunen yte bistandtil andre kommuner ved ulykker og andre akuttesituasjoner. Anmodning om bistand fremmes av denkommunen som har bistandsbehovet.Den kommunen som mottar bistand etter andre ledd,skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjonfor utgifter som pådras, med mindre noe annet eravtalt.§ 5-4 PolitiattestKommunen eller annen arbeidsgiver som yter tjenesteretter loven her, skal ved tilbud om stilling eller oppdrag,kreve politiattest fra personell som skal yte helse- og omsorgstjenestertil barn eller personer med utviklingshemning.Plikten omfatter ikke personell som bare sporadiskyter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil værealene med barn eller personer med utviklingshemning.Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt,ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven§§ 192 til 197, 199, 200 andre ledd, 201 bokstav c, 203eller 204 a. Attesten skal være uttømmende og ikke eldreenn tre måneder.Den som er ilagt forelegg eller dømt for overtredelsesom nevnt i andre ledd, er utelukket fra å utføre arbeideller oppgaver som omhandlet i første ledd.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom gjennomføringen av kravet om politiattest.§ 5-5 Kommunelege – medisinskfaglig rådgivningKommunen skal ha en eller flere kommuneleger somskal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov ellerinstruks. Kommunen kan samarbeide med andre kommunerom ansettelse av kommunelege. Kommunelegenplikter på anmodning fra departementet å delta i lokalredningssentral.Kommunelegen skal være medisinskfaglig rådgiver forkommunen.§ 5-6 SprøyteromSprøyteromsordninger etablert i medhold av sprøyteromslovener å anse som en kommunal helse- og omsorgstjeneste.Kommunen avgjør om den vil etablere en sprøyteromsordning.Kommunen kan ikke inngå avtale medprivate om drift av sprøyteromsordning.§ 5-7 Registrering av meldingerKommunen skal motta og registrere meldinger omhelsepersonell i kommunen.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom hvilke opplysninger som skal gis, når disse skalgis og hvordan de skal registreres og formidles videre tilet sentralt register.§ 5-8 Meldingsplikt til kommuneadministrasjonenKommunen kan pålegge personell som yter tjenesteretter denne lov å gi opplysninger til bruk for planlegging,styring og utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten.Utlevering av taushetsbelagte opplysningeretter første punktum kan bare skje etter samtykke fra denopplysningene angår, hvis ikke annet er bestemt i eller imedhold av lov.Pålegg etter denne bestemmelsen skal være saklig begrunnetog ikke omfatte flere opplysninger enn det som ernødvendig av hensyn til formålet.§ 5-9 Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn ogFylkesmannenEnhver som utfører tjeneste eller arbeid som omfattes

4750 14. juni – Voteringer2011av denne loven, skal på anmodning gi Statens helsetilsyneller Fylkesmannen opplysninger som tilsynsorganet finnernødvendige for å kunne utføre sine oppgaver i medholdav lov, forskrift eller instruks. Den som skal gi opplysningeretter første punktum, skal også gi Statens helsetilsynog Fylkesmannen adgang til virksomheten.Den som skal gi opplysninger etter første ledd, ellersom ønsker å gi opplysninger til Statens helsetilsyn ellerFylkesmannen av eget tiltak, kan gjøre det uten hinder avtaushetsplikt, dersom det antas å være nødvendig for åfremme tilsynsorganets oppgaver etter lov, forskrift ellerinstruks.Opplysninger som er gitt Statens helsetilsyn eller Fylkesmanneni henhold til denne bestemmelsen, kan utenhinder av taushetsplikten forelegges sakkyndige til uttalelseeller departementet til orientering.§ 5-10 Journal- og informasjonssystemerKommunen og virksomhet som har avtale med kommunenom å yte helse- og omsorgstjenester, skal sørge forat journal- og informasjonssystemene i virksomheten erforsvarlige. De skal ta hensyn til behovet for effektiv elektronisksamhandling ved anskaffelse og videreutvikling avsine journal- og informasjonssystemer.Kapittel 6 Samarbeid mellom kommuner ogregionale helseforetak mv.§ 6-1 Plikt til å inngå samarbeidsavtaleKommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale meddet regionale helseforetaket i helseregionen eller medhelseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer.Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen medandre kommuner.Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til atpasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helseogomsorgstjenester.Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlagetved utarbeidelsen av avtalen. Pasient- og brukerorganisasjonerskal medvirke i forbindelse med utarbeidelseav avtalene.§ 6-2 Krav til avtalens innholdAvtalen skal som et minimum omfatte:1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåeneer pålagt ansvaret for og en felles oppfatningav hvilke tiltak partene til enhver tid skalutføre,2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse,utskrivning, habilitering, rehabilitering og læringsogmestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengendehelse- og omsorgstjenester til pasienter medbehov for koordinerte tjenester,3. retningslinjer for innleggelse i sykehus,4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold forøyeblikk hjelp etter § 3-5 tredje ledd,5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklarepasienter som antas å ha behov for kommunale tjenesteretter utskrivning fra institusjon,6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutvekslingog for faglige nettverk og hospitering,7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid,8. samarbeid om jordmortjenester,9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt,10. samarbeid om forebygging og11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinskekjeden.Når det avtales samarbeidstiltak, må avtalen klargjøreansvarsforholdene, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares.Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltaketskal organiseres og finansieres.§ 6-3 Frist for inngåelse av avtaleDepartementet kan fastsette en frist for når avtale somnevnt i § 6-1 skal være inngått. Det kan settes ulik fristfor de forskjellige kravene etter § 6-2.§ 6-4 Innsending av avtaler til HelsedirektoratetDe regionale helseforetakene skal sende avtaler somnevnt i § 6-1 til Helsedirektoratet innen en måned etter atde er inngått, og senest en måned etter utgangen av fristfastsatt med hjemmel i § 6-3.§ 6-5 Endring og oppsigelse av avtalerAvtalepartene skal årlig gjennomgå avtalen med siktepå nødvendige oppdateringer eller utvidelser.Avtalen kan sies opp med ett års frist. Når en av partenesier opp avtalen, skal det regionale helseforetaket varsleHelsedirektoratet.§ 6-6 Samarbeid mellom kommunerDepartementet kan pålegge samarbeid mellom kommunernår det anses påkrevd for en forsvarlig løsning avoppgaver innen kommunenes helse- og omsorgstjeneste,herunder gi bestemmelser om hvilke oppgaver det skalsamarbeides om og fordeling av utgifter.Kapittel 7 Individuell plan, koordinator ogkoordinerende enhet§ 7-1 Individuell planKommunen skal utarbeide en individuell plan forpasienter og brukere med behov for langvarige og koordinertetjenester etter loven her. Kommunen skal samarbeidemed andre tjenesteytere om planen for å bidra til ethelhetlig tilbud for den enkelte.Dersom en pasient eller bruker har behov for tilbudbåde etter loven her og spesialisthelsetjenesteloven ellerpsykisk helsevernloven, skal kommunen sørge for at detblir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidetkoordineres.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom hvilke pasient- og brukergrupper plikten omfatter,og stille krav til planens innhold.§ 7-2 KoordinatorFor pasienter og brukere med behov for langvarige og

201114. juni – Voteringer 4751koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunen tilbykoordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølgingav den enkelte pasient eller bruker, samt sikresamordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet medindividuell plan.Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom hvilken kompetanse og hvilke oppgaver koordinatorenskal ha.§ 7-3 Koordinerende enhetKommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings-og rehabiliteringsvirksomhet. Denne enheten skalha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, ogfor oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatoretter §§ 7-1 og 7-2.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom hvilket ansvar den koordinerende enheten skal ha.Kapittel 8 Undervisning, praktisk opplæring,utdanning og forskning§ 8-1 Undervisning og praktisk opplæringEnhver kommune plikter å medvirke til undervisningog praktisk opplæring av helsepersonell, herunder videreogetterutdanning.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom kommunens medvirkning til undervisning og praktiskopplæring.§ 8-2 Videre- og etterutdanningKommunen skal sørge for at egne ansatte som utførertjeneste eller arbeid etter loven her, får påkrevd videreogetterutdanning.Kommunen skal medvirke til at personell som utførertjeneste eller arbeid etter loven her i privat virksomhetsom har avtale med kommunen, får adgang til nødvendigvidere- og etterutdanning.Personell som utfører tjeneste eller arbeid etter lovenher, plikter å ta del i videre- og etterutdanning somer nødvendig for å holde faglige kvalifikasjoner vedlike.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom videre- og etterutdanningen.§ 8-3 ForskningKommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskningfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten.Kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang ogmakt overfor enkelte personer med psykiskutviklingshemning§ 9-1 FormålFormålet med reglene i dette kapitlet er å hindre atpersoner med psykisk utviklingshemning utsetter seg selveller andre for vesentlig skade og forebygge og begrensebruk av tvang og makt.Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for denenkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt sommulig i overensstemmelse med brukerens eller pasientensselvbestemmelsesrett.Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkendemåte.§ 9-2 VirkeområdeReglene i kapitlet her gjelder bruk av tvang og maktsom ledd i tjenester etter § 3-2 nr. 6 bokstavene a til d tilpersoner med psykisk utviklingshemning.Som bruk av tvang eller makt etter reglene i kapitlether regnes tiltak som brukeren eller pasienten motsetterseg, eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstandmå regnes som bruk av tvang eller makt. Bruk avinngripende varslingssystemer med tekniske innretningerskal alltid regnes som bruk av tvang eller makt etter reglenei kapitlet her. Alminnelige oppfordringer og ledelsemed hånden eller andre fysiske påvirkninger av liknendeart anses ikke som bruk av tvang eller makt.§ 9-3 Rett til medvirkning og informasjonTjenestetilbudet skal så langt som mulig tilretteleggesog gjennomføres i samarbeid med brukeren ellerpasienten.Brukeren, pasienten, pårørende, verge eller hjelpeverge,skal høres før det treffes vedtak om bruk av tvangog makt etter reglene i kapitlet her og gis informasjonom adgangen til å uttale seg i saker som skal overprøves,klageadgang og adgangen til å bringe vedtaket inn fortilsynsmyndighet og tingretten.Dersom verge eller hjelpeverge ikke allerede er oppnevntder kommunen anser det aktuelt å fatte vedtak ombruk av tvang og makt etter reglene i kapitlet her, skalhjelpeverge oppnevnes. Kommunen skal begjære oppnevningav hjelpeverge dersom ikke oppnevning er begjært avandre som kan fremsette slik begjæring, jf. vergemålsloven§ 90 a. Opplysninger om personlige forhold som hjelpevergenmottar, kan bare gis videre dersom det er nødvendigfor å utføre hjelpevergeoppdraget.Som pårørende regnes den som er definert som pårørendei pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b.§ 9-4 Krav til forebyggingKommunen plikter å sørge for at forholdene legges tilrette for minst mulig bruk av tvang og makt. I tillegg til åtilrettelegge tjenestetilbudet i overensstemmelse med reglenei § 9-1 andre ledd, jf. også § 9-5 første ledd, plikterkommunen å gi nødvendig opplæring etter § 8-1, herunderfaglig veiledning og oppfølging i gjennomføring av tiltaketter kapitlet her.§ 9-5 Vilkår for bruk av tvang og maktAndre løsninger enn bruk av tvang eller makt skal væreprøvd før tiltak etter kapitlet her settes i verk. Kravet kanbare fravikes i særlige tilfeller, og det skal i så fall gis enbegrunnelse.Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig ogetisk forsvarlig. I vurderingen skal det legges særlig vektpå hvor inngripende tiltaket er for den enkelte bruker ellerpasient. Tiltakene må ikke gå lenger enn det som er nød-

4752 14. juni – Voteringer2011vendig for formålet, og må stå i forhold til det formåletsom skal ivaretas. Tvang og makt kan bare brukes for åhindre eller begrense vesentlig skade.Det kan anvendes tvang og makt i følgende tilfeller:a. skadeavvergende tiltak i nødssituasjonerb. planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødssituasjonerc. tiltak for å dekke brukerens eller pasientens grunnleggendebehov for mat og drikke, påkledning, hvile,søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings-og treningstiltak.§ 9-6 Særlige grenser for bruk av enkelte tiltakMekaniske tvangsmidler som hindrer brukerens ellerpasientens bevegelsesfrihet, herunder belter, remmer, skadeforebyggendespesialklær og liknende kan bare brukesfor å gi nødvendig støtte for fysiske funksjonshemninger,for å hindre fall og for å hindre at brukeren eller pasientenskader seg selv. I alle tilfeller må vilkårene i § 9-5 væreoppfylt.Dersom en nødssituasjon etter § 9-5 tredje ledd bokstavenea og b gjør det nødvendig å skjerme brukeren ellerpasienten fra andre personer, skal skjermingen foregå i etordinært beboelsesrom med ulåst dør. Sikkerhetsmessigehensyn kan unntaksvis tilsi at døren låses. Vedkommendeskal i alle tilfeller holdes under oppsyn, og skjermingenskal avbrytes straks situasjonen er brakt under kontroll.Det er ikke tillatt med opplærings- og treningstiltaketter § 9-5 tredje ledd bokstav c som påfører brukeren ellerpasienten smerte eller psykisk eller fysisk skade, herunderall form for fysisk refselse, eller som innebærer betydeligfysiske og psykiske anstrengelser for brukeren ellerpasienten eller medfører fysisk isolering.§ 9-7 Kommunens saksbehandlingBeslutning om bruk av tvang og makt etter § 9-5 tredjeledd bokstav a treffes av den som har det daglige ansvaretfor tjenesten, eller – dersom det ikke er tid til dette – avtjenesteyteren. Beslutningen skal nedtegnes straks etter attiltaket er gjennomført. Reglene i tredje ledd bokstavene atil e og bokstav i om hva som skal nedtegnes, gjelder tilsvarende.Det skal straks sendes melding om beslutningen tilden faglig ansvarlige for tjenesten, Fylkesmannen, vergeeller hjelpeverge og pårørende, eller på den måten Fylkesmannenbeslutter. Meldingen skal opplyse om adgangentil å klage etter § 9-11 første ledd.Vedtak i medhold av § 9-5 tredje ledd bokstav b ogc treffes av den som har det overordnete faglige ansvaretfor tjenesten. Vedtak kan treffes for inntil tolv månederom gangen. Spesialisthelsetjenesten skal bistå vedutformingen av tiltakene.Vedtaket skal settes opp skriftlig og inneholde:a. brukerens eller pasientens navn og tid og sted forvedtaket,b. beskrivelse av brukerens eller pasientens situasjon ogen faglig vurdering av denne,c. beskrivelse av de tiltakene som skal settes i verk ogden faglige begrunnelsen for disse,d. fastsettelse av tidsramme for tiltakene,e. bekreftelse på at vilkårene i kapitlet er oppfylt, herunderbegrunnelse etter § 9-5 første ledd annet punktum,f. opplysning om hvilken holdning brukeren eller pasientenog dennes representant har til tiltaket,g. angivelse av faglig ansvarlig for gjennomføringen avtiltaket,h. opplysning om Fylkesmannens overprøvingsmyndighetog adgang til å uttale seg i saker som skaloverprøves etter § 9-8, ogi. opplysning om tilsynsmyndighet.Vedtaket skal sendes Fylkesmannen til overprøvingetter § 9-8. Vedtaket skal samtidig sendes spesialisthelsetjenesten,verge eller hjelpeverge og pårørende som kanavgi uttalelse til Fylkesmannen. Frist for å avgi slik uttalelseer en uke fra vedtaket er mottatt. Vedtaket kan ikkeiverksettes før det er godkjent av Fylkesmannen. Dersomvedtaket er påklaget etter § 9-11 andre ledd, kan vedtaketikke iverksettes før fylkesnemnda for barnevern og sosialesaker har godkjent vedtaket.§ 9-8 Fylkesmannens overprøvingFylkesmannen skal overprøve vedtak etter § 9-5 tredjeledd bokstav b og c, jf. § 9-7 fjerde ledd. Fylkesmannenskal prøve alle sider av saken.Fylkesmannen skal gi vergen eller hjelpevergen og pårørendeopplysning om klageadgangen etter § 9-11 andreledd.§ 9-9 Krav til gjennomføring og evalueringSpesialisthelsetjenesten skal bistå ved gjennomføringenav tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstav b og c.Brukeren eller pasienten har rett til kvalifisert personaleved gjennomføringen av tiltak etter § 9-5 tredje leddbokstav b og c. Ved gjennomføringen av disse tiltakeneskal det være to tjenesteytere til stede dersom dette ikkeer til ugunst for brukeren eller pasienten.Når tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstav b gjennomføres,skal den ene av de to tjenesteyterne minst ha beståttutdanning i helse-, sosial- eller pedagogiske fag på høgskolenivå.Når tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstav c gjennomføres,skal den ene av de to tjenesteyterne minst habestått avsluttende eksamen i studieretning for helse- ogsosialfag i videregående opplæring. Fylkesmannen kan isærlige tilfeller gi dispensasjon fra utdanningskravet.Tiltaket skal vurderes kontinuerlig, og avbrytes straks,dersom vilkårene for vedtaket ikke lenger er til stede ellerdet viser seg ikke å ha de forutsatte konsekvenser eller åha uforutsette, negative virkninger.§ 9-10 Plikt til å føre journalReglene i helsepersonelloven kapittel 8 om dokumentasjonspliktog forskrift om pasientjournal gjelder.§ 9-11 KlageBeslutning etter § 9-5 tredje ledd bokstav a kan påklagesav brukeren eller pasienten, verge eller hjelpevergeog pårørende til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal prøvealle sider av saken.

201114. juni – Voteringer 4753Vedtak etter § 9-5 tredje ledd bokstavene b og c som eroverprøvd av Fylkesmannen etter § 9-8, kan påklages avbrukeren eller pasienten, vergen eller hjelpevergen og pårørende,til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.Klageadgangen gjelder også hvis Fylkesmannen har nektetå godkjenne kommunens vedtak, forutsatt at kommunenfortsatt ønsker å gjennomføre tiltaket. Fylkesnemndaskal prøve alle sider av saken.Det kan oppnevnes et eget utvalg av fagkyndige forsaker som etter reglene i dette kapitlet skal behandles avfylkesnemnda. Forhandlingsmøte for saker etter denne bestemmelsen,skal holdes snarest og hvis mulig innen touker etter at fylkesnemnda mottok saken, jf. barnevernloven§ 7-14. For øvrig gjelder reglene i barnevernloven§§ 7-1 til 7-8 og §§ 7-11 til 7-21. Kongen kan gi forskriftom at disse reglene skal gjelde helt eller delvis.Klagesaken skal forberedes av Fylkesmannen etter bestemmelsenei forvaltningsloven § 33 første til fjerde ledd.Fylkesmannen skal redegjøre for de omstendigheter somligger til grunn for vedtaket. De skriftlige uttalelser ogforklaringer som vedtaket bygger på, skal vedlegges. Detskal opplyses om hvilke personer som skal gi forklaringfor fylkesnemnda.Klagefristen er tre uker fra vedtaket eller melding ombeslutning er kommet frem til den som har klagerett etterførste og andre ledd.§ 9-12 Overprøving i tingrettenVedtak i klagesak etter § 9-11 andre ledd kan bringesinn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel36. Søksmålsadgangen gjelder ikke hvis fylkesnemndafor barnevern og sosiale saker har nektet å godkjennekommunens vedtak.Saksøker er den som tvangsinngrepet er rettet mot. Saksøkerkan reise sak på egen hånd dersom vedkommendehar evne til å forstå hva saken gjelder. Søksmål kan ogsåreises av pårørende, verge eller hjelpeverge. Om adgangenfor et barn til å reise søksmål gjelder pasientogbrukerrettighetsloven § 6-5.Fristen til å reise søksmål er to måneder fra den dag densom har rett til å reise søksmål, fikk melding om vedtaket.§ 9-13 SpesialisthelsetjenestenReglene i dette kapitlet gjelder tilsvarende for spesialisthelsetjenestennår den deltar i tiltak etter kommunalevedtak etter § 9-7.Som ledd i spesialisthelsetjenestens utførelse av oppgaveretter §§ 9-7 og 9-9, kan det treffes vedtak om bruk avtvang og makt i medhold av reglene i dette kapitlet. Saksbehandlingsreglenei dette kapitlet gjelder så langt de passer.Regionalt helseforetak plikter å sørge for at spesialisthelsetjenestenhar den kompetansen og bemanningen somer nødvendig for å yte forsvarlig bistand til kommuneneved tiltak etter reglene i dette kapitlet.§ 9-14 ForskriftKongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser tilutfylling og gjennomføring av reglene i dette kapitlet.Kapittel 10 Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige§ 10-1 Kommunens plikt til å vurdere bruk av tvangetter melding fra pårørendeKommunene skal ved melding fra pårørende om omfattenderusmiddelmisbruk foreta de nødvendige undersøkelseri saken, og vurdere om det skal fremmes sak etter§§ 10-2 eller 10-3. Når saken er utredet, skal den pårørendeha tilbakemelding om dette.En persons pårørende etter første ledd er den som erdefinert som pårørende i pasient- og brukerrettighetsloven§ 1-3 bokstav b.§ 10-2 Tilbakehold i institusjon uten eget samtykkeDersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helsefor fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersomhjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas atvedkommende uten eget samtykke kan tas inn i en institusjonutpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven§ 2-1 a andre ledd, for undersøkelse og tilretteleggingav behandling, og holdes tilbake der i opptiltre måneder.Vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda forbarnevern og sosiale saker. Fylkesnemnda skal samtidigta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøverav pasienten under institusjonsoppholdet.Fylkesnemndas vedtak etter første ledd kan bare settesi verk dersom institusjonen faglig og materielt er i standtil å tilby vedkommende tilfredsstillende hjelp sett i forholdtil formålet med inntaket i institusjonen. Kommunenkan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsierdet. Er vedtaket ikke satt i verk innen seks uker, faller detbort.Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes avkommunen dersom de interesser bestemmelsen skal ivaretakan bli vesentlig skadelidende dersom vedtak ikketreffes og gjennomføres straks. For øvrig gjelder reglenei barnevernloven §§ 7-22 og 7-23.Er det truffet midlertidig vedtak, skal et forslag til endeligvedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. Dersomsaken ikke er sendt til fylkesnemnda innen denne fristen,faller vedtaket bort.§ 10-3 Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengigeDet kan vedtas at en gravid rusmiddelavhengig uteneget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalthelseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a andreledd, og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersommisbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynligat barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltakikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda skal samtidig ta stillingtil om det skal være adgang til å ta urinprøver av dengravide under institusjonsoppholdet.Inntakets formål er å hindre eller begrense sannsynlighetenfor at barnet påføres skade. Under oppholdet skaldet legges vekt på at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelpfor sitt rusmiddelmisbruk og for å bli i stand til å ta varepå barnet.

4754 14. juni – Voteringer2011Kommunen skal, i samråd med institusjonen, minsthver tredje måned vurdere om det fortsatt er grunnlag fortilbakeholdelse. Tilbakeholdelsen kan bare fortsette dersomkommunen treffer avgjørelse om det innen dennefristen.Kommunen kan la være å sette et vedtak i verk om forholdenetilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen touker, faller det bort.Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes avkommunen dersom de interesser bestemmelsen skal ivaretakan bli vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikketreffes og gjennomføres straks. For øvrig gjelder reglenei barnevernloven §§ 7-22 og 7-23.Er det truffet midlertidig vedtak, skal forslag til endeligvedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. Dersom sakenikke er sendt til fylkesnemnda innen denne fristen, fallervedtaket bort.§ 10-4 Tilbakehold i institusjon på grunnlag av egetsamtykke.Når en rusmiddelavhengig på grunnlag av eget samtykkeblir tatt inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak,jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a andre ledd, kaninstitusjonen sette som vilkår at den rusmiddelavhengigekan holdes tilbake i opptil tre uker regnet fra inntaket.Ved opphold i en institusjon med sikte på behandlingeller opplæring i minst tre måneder kan det også settes somvilkår at den rusmiddelavhengige kan holdes tilbake i opptiltre uker etter at samtykket uttrykkelig er trukket tilbake.Tilbakehold kan bare skje opptil tre ganger for hvert opphold.Dersom den rusmiddelavhengige rømmer, men blirbrakt tilbake innen tre uker, regnes utgangspunktet for tilbakeholdsfristenfra det tidspunkt den rusmiddelavhengigeer brakt tilbake til institusjonen.Samtykket skal være skriftlig og skal gis til institusjonsledelsensenest når oppholdet begynner. Slikt samtykkekan også gis ved direkte overgang fra opphold medhjemmel i §§ 10-2 og 10-3. Før den rusmiddelavhengigegir sitt samtykke, skal han eller hun gjøres kjent medeventuelle vilkår som nevnt i første og andre ledd.Institusjonen kan sette som vilkår for oppholdet at denrusmiddelavhengige før oppholdet begynner, gir samtykketil at det kan tas urinprøver under institusjonsoppholdet.Et barn over 12 år med rusproblemer kan tas inn i institusjonpå grunnlag av samtykke fra barnet selv og desom har foreldreansvaret. Har barnet fylt 16 år, er barnetssamtykke tilstrekkelig.§ 10-5 Bruk av fylkesnemnda i saker etter §§ 10-2og 10-3Barnevernloven §§ 7-1 til 7-8 og §§ 7-11 til 7-23gjelder tilsvarende for saker etter §§ 10-2 og 10-3 i denutstrekning annet ikke fremgår av loven her.Forhandlingsmøte for saker etter §§ 10-2 og 10-3skal holdes snarest og hvis mulig innen to uker etter atfylkesnemnda mottok saken, jf. barnevernloven § 7-14.§ 10-6 Innledning til sak etter §§ 10-2 og 10-3En sak etter §§ 10-2 og 10-3 innledes ved at kommunenutarbeider begjæring om tiltak etter vedkommendebestemmelse.Dersom begjæringen skal forelegges et folkevalgtorgan, skal begjæringen, dersom organet er enig, medeventuelle merknader omgående sendes til fylkesnemnda.Haster saken, kan den sendes til nemnda uten at den erforelagt det folkevalgte organet på forhånd.§ 10-7 Overprøving i tingrettenNemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etterreglene i tvisteloven kapittel 36 av den private part ellerav kommunen. Kommunen er part i saken. Om adgangenfor et barn til å reise søksmål gjelder pasientogbrukerrettighetsloven § 6-5.Fristen for å reise søksmål er to måneder fra den dagden som har rett til å reise søksmål, fikk melding omvedtaket. Det kan gis oppfriskning etter tvisteloven motoversittelse av fristen.Kommunen dekker sine egne omkostninger i saken.§ 10-8 Ansvaret for å reise tvangssakAnsvaret for å reise sak etter §§ 10-2 og 10-3 har denkommunen der den rusmiddelavhengige oppholder seg.Ved avtale mellom de berørte kommunene kan ansvaretoverføres til en annen kommune som den rusmiddelavhengigehar tilknytning til.Den kommunen som har reist saken, har ansvaret foriverksetting av vedtaket. Endring i den rusmiddelavhengigestilknytning til kommunen medfører ingen endring i ansvarsforholdethvis det ikke blir inngått avtale som nevnti første ledd andre punktum.Kapittel 11 Finansiering og egenbetaling§ 11-1 Kommunens ansvar for utgifterKommunen skal sørge for bevilgninger som er nødvendigefor å yte tjenester og sette i verk tiltak kommunenhar ansvaret for etter loven her. Utgifter til bedriftshelsetjenestedekkes ikke av kommunen. Dette gjelder også nårslik tjeneste organiseres av kommunen.Kostnadene ved de tjenester og tiltak som er nevnti første ledd, skal dekkes av den kommunen som etter§ 3-1 og § 10-8 er ansvarlig for å yte tjenesten ellersette i verk tiltaket. Departementet kan i forskrift gi nærmerebestemmelser om utgiftsfordelingen mellom to ellerflere kommuner der en pasient eller bruker får tjenesterav en annen kommune enn der vedkommende harfast bosted eller fast opphold, og om behandling av tvistermellom kommuner om utgiftsfordeling i slike tilfeller.Utgifter til privat praksis som drives etter avtale medkommunen, skal helt eller delvis dekkes av kommunenetter nærmere avtale mellom den privatpraktiserende ogkommunen.Kommunen dekker reiseutgifter for behandlingspersonellsom gir helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5.Det samme gjelder for kommunalt ansatt helsepersonelleller helsepersonell som har avtale med kommunen for åyte helsehjelp, herunder helsepersonell ansatt ved familie-

201114. juni – Voteringer 4755vernkontor. Det er et vilkår at pasienten på grunn av sinhelsetilstand ikke kan møte frem på behandlingsstedet.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom dekning av reiseutgifter for behandlingspersonellog for andre tilfeller enn nevnt i fjerde ledd. Videre kandet gis forskrifter med nærmere bestemmelser om fastskyssgodtgjørelse til behandlingspersonell.I den utstrekning helsetjenester som omhandlet i § 3-2gir rett til stønad etter forskrift fastsatt i medhold avfolketrygdloven § 5-24 a, skal kommunen dekke utgiftertil helsetjenester som personer bosatt i kommunenhar mottatt i et annet EØS-land. Departementet kani forskrift gi nærmere bestemmelser om utgiftsdekningen.§ 11-2 Vederlag for helse- og omsorgstjenesteFor hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste,herunder privat virksomhet som driver etter avtale medkommunen, kan kommunen kreve vederlag av pasient ogbruker når dette følger av lov eller forskrift.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom vederlag for helse- og omsorgstjenester.§ 11-3 Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesterDepartementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom kommuners medfinansieringsansvar for pasientbehandlingi spesialisthelsetjenesten, herunder fastsette kriterierfor hvilke pasientgrupper eller behandlingsformersom skal omfatte,s og hvilken kommune som skal hafinansieringsansvaret.§ 11-4 Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklarepasienterKommunen skal fra og med dag én dekke utgifter forpasienter som er utskrivningsklare, men som oppholderseg i privat eller offentlig institusjon i spesialisthelsetjenesteni påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud.Kommunen skal inngå samarbeidsavtale med regionalthelseforetak om utskrivningsklare pasienter, jf. § 6-1.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom ordningens omfang og innhold, kriterier for når enpasient er utskrivningsklar, herunder kriterier for samarbeidmellom kommunen og spesialisthelsetjenesten om utskrivningsklarepasienter, betalingssatser etter første leddog om hvilken kommune som skal ha ansvaret for utgiftenefor utskrivingsklare pasienter.§ 11-5 Tilskudd fra statenStaten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning avkommunens utgifter. Tilskuddene fordeles gjennom inntektssystemetfor kommunene etter regler gitt av Kongen.Til de berørte kommuner yter dessuten staten årlig etsærskilt tilskudd til fengselshelsetjenesten, jf. § 3-9.Folketrygden yter stønad til dekning av utgifter til helsetjenesteretter de regler som er fastsatt i og i medholdav folketrygdloven.Kapittel 12 Forskjellige bestemmelser§ 12-1 TaushetspliktEnhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denneloven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 121.Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer,statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel ogarbeidssted. Opplysning om oppholdssted kan likevel gisnår det er klart at det ikke vil skade tilliten til helseogomsorgstjenesten å gi slik opplysning.Opplysninger til andre forvaltningsorganer etter forvaltningsloven§ 13 b nr. 5 og 6 kan bare gis når dette ernødvendig for å bidra til løsning av oppgaver etter lovenher, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorligskade for noens helse.Dersom et barns interesser tilsier det, kan Fylkesmanneneller departementet bestemme at opplysningerskal være undergitt taushetsplikt selv om foreldrene harsamtykket i at de gjøres kjent.§ 12-2 Legefordeling til kommunens helse- ogomsorgstjenesteDepartementet fastsetter hvert år en samlet ramme for1. antall nye legestillinger som kan opprettes i den kommunalehelse- og omsorgstjenesten og2. antall nye avtalehjemler for privat allmennlegevirksomhet.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom innhold og gjennomføring av legefordeling til denkommunale helse- og omsorgstjenesten.§ 12-3 Statlig tilsynFylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunensoppfyllelse av plikter pålagt i kapitlene 3 til 10og §§ 11-2, 11-3 og 11-4. Ved tiltak etter § 9-5 tredjeledd bokstavene b og c skal det også føres stedlig tilsyn.I forbindelse med tiltak etter kapittel 9 kan tilsynetgjennomføre tilsynsbesøk uten beboerens samtykke.Kommuneloven kapittel 10 A gjelder tilsvarende for tilsynsvirksomhetenetter første ledd, med unntak av § 60 d.Statens helsetilsyn kan gi pålegg etter lov om statlig tilsynmed helse- og omsorgstjenesten § 5.§ 12-4 Særlige bestemmelser ved opphold i institusjonEn institusjon skal drives slik at beboerne selv kan bestemmei personlige spørsmål og ha det samkvem medandre som de selv ønsker, så langt det er forenlig medformålet ved oppholdet og med institusjonens ansvar fordriften.Beboerne skal gis adgang til å bevege seg både i ogutenfor institusjonen med de begrensninger som institusjonenfastsetter av hensyn til behovet for trygghet ogtrivsel.Det er ikke tillatt å bruke innelåsing i enerom, andretvangstiltak eller å føre kontroll med beboernes korrespondanse,med mindre det er tillatt ved lov eller forskriftersom nevnt i fjerde ledd.

4756 14. juni – Voteringer2011Kongen kan gi forskrift til utfylling av bestemmelsenei første til tredje ledd, herunder om bruk av tvangsmidler,om urinprøvetaking, om kontroll med beboernes korrespondansemed sikte på å hindre at rusmidler eller farligegjenstander bringes inn i institusjonen og om forvaltningav beboernes midler.§ 12-5 Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere ogkvalitetsindikatorerHelsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholdenasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtterde mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten.Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskapom god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedringav virksomhet og tjenester.Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholdenasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelseog kvalitetsforbedring i den kommunale helseogomsorgstjenesten, og som grunnlag for at pasienter og brukerekan ivareta sine rettigheter. Kvalitetsindikatorene skalgjøres offentlig tilgjengelig.Kapittel 13 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelserog endringer i andre lover§ 13-1 IkrafttredelseLoven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.Kongen kan sette de enkelte bestemmelser i loven i krafttil forskjellig tid.§ 13-2 Eldre forskrifter mv.Forskrifter, vedtekter og instrukser gitt med hjemmel ilov som oppheves eller endres når loven her trer i kraft,gjelder også etter denne lov er satt i kraft, med mindre destrider mot loven her eller forskrift i medhold av loven.§ 13-3 Endringer i andre loverFra det tidspunktet loven trer i kraft, oppheves lov19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommuneneog lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer i andrelover:1. I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerligStraffelov gjøres følgende endring:§ 39 a femte ledd skal lyde:Kongen kan gi forskrift om at helse- og omsorgstjenestelovenkapittel 9 skal gjelde tilsvarende. Kongen kan gisærlige regler om saksbehandlingen.§ 39 b andre ledd skal lyde:Den domfelte, dennes nærmeste pårørende eller denfaglig ansvarlige ved den institusjonen som har behandlingsansvaretfor den domfelte, kan begjære opphør av reaksjonen.Hvem som er den domfeltes nærmeste pårørende,avgjøres etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3første ledd bokstav b. Påtalemyndigheten fremmer sakenfor tingretten, som avgjør den ved dom. Behandlingen avsaken skal påskyndes.2. I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning forsykepleiere gjøres følgende endringer:§ 1 andre ledd skal lyde:Offentlig godkjente sykepleiere ansatt i stilling knyttettil helse- og omsorgstjenesten i henhold til helseogomsorgstjenesteloven skal være medlemmer i pensjonsordningenfor sykepleiere. Herunder omfattes blant annetansatte ved:a. privat sykehjem hvor eier har inngått avtale medkommune om utgiftsgodtgjøringb. privat omsorgsbolig hvor eier har inngått avtale medkommune om utgiftsgodtgjøringc. allmennpraktiserende lege med fastlegeavtaled. privatpraktiserende fysioterapeut med avtale om driftstilskuddfra kommune.3. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 17tredje ledd nr. 1 lyde:1. I saker som skal behandles av fylkesnemnda etterhelse- og omsorgstjenesteloven.4. I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten skal§ 2-3 første ledd lyde:Den som ikke får den hjelp som er bestemt i denne lovog godkjent plan, kan klage til det organ fylkeskommunenbestemmer. Går avgjørelsen klageren imot eller avvisesklagen, kan avgjørelsen klages til Fylkesmannen.5. I lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn medhelsetjenesten gjøres følgende endringer:Lovens tittel skal lyde:Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m.(helsetilsynsloven)§ 1 skal lyde:§1TilsynsmyndigheteneStatens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn medhelse- og omsorgstjenesten i landet og skal utøve myndigheti samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter.Statens helsetilsyn ledes av en direktør. Direktørenutnevnes av Kongen på åremål.I hvert fylke skal det være en fylkeslege. Fylkeslegenutnevnes av Kongen.Fylkesmannen er tillagt myndighet til å føre tilsyn medhelse- og omsorgstjenesten og er da direkte underlagtStatens helsetilsyn.Kongen kan bestemme at en fylkesmann skal ha merenn ett fylke i sin embetskrets. Statens helsetilsyn kan giden enkelte fylkesmann oppgaver som omfatter et størregeografisk område enn eget fylke.§ 2 skal lyde:§2Fylkesmannens og Statens helsetilsyns oppgaverFylkesmannen skal føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesteni fylket og med alt helsepersonell og annetpersonell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester.I tilknytning til tilsynet skal Fylkesmannen gi råd, veiledningog opplysninger som medvirker til at befolkningensbehov for helse- og omsorgstjenester blir dekket.

201114. juni – Voteringer 4757Fylkesmannen skal holde Statens helsetilsyn orientertom forholdene i helse- og omsorgstjenesten i fylket og omforhold som innvirker på disse.Fylkesmannen skal informere Statens helsetilsyn omforhold som tilsier advarsel eller tilbakekall, frivillig avkall,eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenningeller rekvireringsrett eller begrensning avautorisasjon etter helsepersonelloven kapittel 11.Statens helsetilsyn gir administrative reaksjoner etterreglene i lov om helsepersonell kapittel 11. Fylkesmannenog Statens helsetilsyn kan ikke bruke melding til Nasjonaltkunnskapssenter for helsetjenesten etter spesialisthelsetjenesteloven§ 3-3 første ledd som grunnlag for å innlede sakeller fatte vedtak om administrativ reaksjon etter helsepersonellovenkapittel 11. Det samme gjelder begjæring ompåtale med hjemmel i helsepersonelloven § 67 andre ledd.Når Statens helsetilsyn mottar varsel etter spesialisthelsetjenesteloven§ 3-3 b, skal Statens helsetilsyn snarestmulig foreta stedlig tilsyn dersom dette er nødvendig forat tilsynssaken skal bli tilstrekkelig opplyst.Fylkesmannen og Statens helsetilsyn skal registrere advarselog tilbakekall, frivillig avkall, eller suspensjon avautorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsretteller begrensning av autorisasjon etter helsepersonellovenkapittel 11.Fylkesmannen og Statens helsetilsyn skal informerepersonellets arbeidsgiver om advarsel, tilbakekall, frivilligavkall, eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenningeller rekvireringsrett og begrensning avautorisasjon etter helsepersonelloven kapittel 11.§ 3 skal lyde:§3Plikt til å opprette internkontrollsystem og tilsyn medat det føres internkontrollEnhver som yter helse- og omsorgstjenester skal etablereet internkontrollsystem for virksomheten og sørge forat virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdesi samsvar med krav fastsatt i eller i medhold avlover og forskrifter.Fylkesmannen skal påse at alle som yter helse- og omsorgstjenesterhar etablert internkontrollsystem og førerkontroll med sin egen virksomhet på en slik måte at detkan forebygge svikt i tjenestene.§ 5 skal lyde:§5Adgang til å gi påleggHvis virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten drivespå en måte som kan ha skadelige følger for pasientereller andre eller på annen måte er uforsvarlig, kan Statenshelsetilsyn gi pålegg om å rette på forholdene.6. I lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott skal § 4første ledd bokstav c lyde:c) barnet får rett til fullt underhold av det offentlige. Dettegjelder likevel ikke underhold etter lov om sosialetjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.7. I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungengjeldsordning for privatpersoner skal § 1-5 lyde:§ 1-5 Kommunens plikt til å bistå personer med alvorligegjeldsproblemerKommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldnersom forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordningeller liknende med sine fordringshavere, jf. lov18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeidsogvelferdsforvaltningen § 17.8. I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøresfølgende endringer:§ 2-4 andre ledd skal lyde:Kongen kan samtykke til at det i forhold til andre somutfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, fravikesfra lovbestemt taushetsplikt som er fastsatt i denneloven og i følgende lover: Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenestenm.m. § 6-1, lov 2. juli 1999 nr. 64 omhelsepersonell m.v. kapittel 5, lov 10. februar 1967 ombehandlingsmåten i forvaltningssaker §§ 13 til 13 f, lov17. juni 2005 nr. 64 om barnehager § 20, lov … om kommunalehelse- og omsorgstjenester § 12-1 og lov 17. juli1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa§ 15-1. Det kan videre gis samtykke til at det påforsøksstedet opprettes et felles registreringskartotek. Kartoteketskal angi hvorvidt de enkelte forvaltningsorganersitter inne med opplysninger om den enkelte klient ellerpasient, og hvor opplysningene eventuelt finnes.§ 6-4 tredje ledd skal lyde:Også yrkesutøvere i medhold av helsepersonelloven,psykisk helsevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven,lov om familievernkontorer, meklingsmenn i ekteskapssaker(jf. lov om ekteskap), samt friskolelova plikter å giopplysninger etter reglene i andre ledd.§ 6-7 tredje ledd skal lyde:Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven§ 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendigfor å fremme barneverntjenestens, institusjonens,senteret for foreldre og barns eller omsorgssenteret formindreåriges oppgaver, eller for å forebygge vesentlig farefor liv eller alvorlig skade for noens helse. Også yrkesutøverei medhold av helsepersonelloven kan gis opplysningeretter denne bestemmelsen. Uten hinder av taushetspliktskal barneverntjenesten av eget tiltak gi opplysninger tilhelse- og omsorgstjenesten i kommunen når det er grunntil å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på enslik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil blifødt med skade, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3.Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringenav helse- og omsorgstjenesteloven, plikterbarneverntjenesten å gi slike opplysninger.9. I lov 25. september 1992 nr. 107 om lov om kommunerog fylkeskommuner gjøres følgende endringer:§ 28 f nr. 2 oppheves.§ 28 f nr. 3 skal lyde:Administrasjonen i vertskommunen er underinstansetter forvaltningsloven § 33 annet ledd ved behandling av

4758 14. juni – Voteringer2011klager etter nr. 1. Det samme gjelder der det i lov er fastsattat et statlig organ er klageinstans.§ 28 g nr. 2 oppheves.§ 28 g nr. 3 skal lyde:Hver av deltakerkommunene skal være representert iklagenemnd oppnevnt etter nr. 1. Klagenemnda velger selvsin leder og nestleder. For øvrig gjelder bestemmelseneom faste utvalg så langt de passer.10. I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsommesykdommer gjøres følgende endringer:§ 3-3 andre ledd skal lyde:Forhåndsundersøkelse kan kreves bare når en slik sykdomvil forårsake ekstraordinære forebyggende tiltak avhensyn til faren for overføring til andre pasienter eller tilpersonale, og såfremt tiltakene kan gi vesentlig større sikkerhetmot smitteoverføring eller bety en vesentlig lettelseeller besparelse for helse- og omsorgstjenesten.§ 3-8 første ledd skal lyde:Departementet skal fastlegge et nasjonalt program forvaksinering mot smittsomme sykdommer. Kommunen skaltilby befolkningen dette programmet.§ 4-9 skal lyde:§ 4-9 Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring,følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltakEtter pålegg fra kommunestyret har helsepersonell ansatti kommunen eller som yter helse- og omsorgstjenesterpå vegne av kommunen, plikt til å gjennomgå nødvendigopplæring for å kunne delta i de særlige oppgaver somsmittevernarbeidet krever.Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsomsykdom har helsepersonell som har gjennomgått nødvendigopplæring, plikt til å delta og utføre nødvendige oppgaveri smittevernarbeidet etter kommunestyrets nærmerebestemmelse.Helsepersonell har plikt til å følge Helsedirektoratetspålegg etter § 7-10 om at en allmennfarlig smittsom sykdomskal forebygges, undersøkes, behandles, eller pleiesetter bestemte faglige retningslinjer, eller at undersøkelsereller analyser skal gjøres slik Helsedirektoratet bestemmereller bare må gjøres av noen som Helsedirektoratethar godkjent.En lege som er ansatt i kommunen eller som yter helseogomsorgstjenester på vegne av kommunen, har plikt tilå delta i forebyggelse av en allmennfarlig smittsom sykdomog i undersøkelse og behandling av en person som ersmittet med en slik sykdom, når det er nødvendig og ettervedtak av kommunestyret.§ 6-1 første ledd skal lyde:Enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp. Smittevernhjelper å anse som en del av rett til nødvendige helseogomsorgstjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven§ 2-1 a første og annet ledd og § 2-1 b første og annet ledd.§ 7-1 andre og tredje ledd skal lyde:Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernetsom pålegges i loven her eller bestemmelser imedhold av loven, herunder– skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsommesykdommer som forekommer i kommunen,– drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi rådog veiledning om hvordan de forebygges,– sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt iverk,– sørge for at andre tiltak etter loven her, folkehelseloveneller helse- og omsorgstjenesteloven blir satt i verk.Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommereller motvirke at de blir overført skal utgjøre eteget område i planen for kommunens helse- og omsorgstjeneste.Helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal samarbeidemed myndigheter som har oppgaver av betydningfor tiltakene.§ 7-2 andre ledd bokstav a skal lyde:1. utarbeide forslag til plan for helse- og omsorgstjenestensarbeid med vern mot smittsomme sykdommer,herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere oglede dette arbeidet,§ 7-4 skal lyde:§ 7-4 Fylkesmannens oppgaverFylkesmannen skal ha særlig oppmerksomhet rettetmot allmennfarlige smittsomme sykdommer, og skal holdeStatens helsetilsyn og Helsedirektoratet orientert om forholdenei fylket, jf. helsetilsynsloven.§ 7-11 første ledd skal lyde:Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om samarbeid,og om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kommuner,fylkeskommuner og regionale helseforetak skalha etter denne loven, helse- og omsorgstjenesteloven ogspesialisthelsetjenesteloven i forbindelse med smittsommesykdommer.11. I lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud motkjønnslemlestelse skal § 2 lyde:Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes yrkesutøvereog ansatte i barnehager, barnevernet, den kommunalehelse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten, skoler,skolefritidsordninger og trossamfunn, som forsettlig unnlater,ved anmeldelse eller på annen måte, å søke avvergeten kjønnslemlestelse, jf. § 1. Tilsvarende gjelder for forstandereog religiøse ledere i trossamfunn. Avvergelsespliktengjelder uten hensyn til taushetsplikt. Unnlatelsener ikke straffbar hvis kjønnslemlestelsen ikke kommer tilfullbyrdelse eller til straffbart forsøk.12. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøresfølgende endringer:§ 5-4 andre ledd skal lyde:Stønad til legehjelp gis bare dersom legen har fastlegeavtalemed kommunen, jf. lov om kommunale helseogomsorgstjenester § 3-1 femte ledd, eller avtale om driftstilskottmed regionalt helseforetak, jf. lov 2. juli 1999

201114. juni – Voteringer 4759nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a sjette ledd.Det kreves ikke fastlegeavtale eller avtale om driftstilskottnår legehjelpen gis av kommunal legevakt eller gjelderøyeblikkelig hjelp.§ 5-8 andre ledd skal lyde:Stønad til fysioterapi ytes bare dersom fysioterapeutenhar avtale om driftstilskott med kommunen, jf. lovom kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-1 femteledd.§ 5-12 første ledd skal lyde:Trygden yter stønad til dekning av utgifter til kontrollundersøkelserunder svangerskap som utføres av jordmor.Stønad ytes bare dersom jordmor har avtale om driftstilskottmed kommunen eller er ansatt i kommunen, jf. lov omkommunale helse- og omsorgstjenester § 3-1 femte ledd.§ 6-8 første ledd skal lyde:Retten til grunnstønad og hjelpestønad faller bort nåret medlem oppholder seg i en institusjon etter lov om kommunalehelse- og omsorgstjenester eller lov om spesialisthelsetjenestenm.m. Det samme gjelder for et medlemsom sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjoni en slik institusjon eller i en av kriminalomsorgensanstalter.Strekpunkt fem i innledningen til kapittel 21 om saksbehandlingi trygdesaker skal lyde:– bistand fra barnevernstjenesten, den kommunale helseogomsorgstjenesten, sosialtjenesten og kommunaleorganer etter introduksjonsloven står i § 21-5§ 21-5 skal lyde:§ 21-5 Bistand fra barnevernstjenesten, den kommunalehelse- og omsorgstjenesten,sosialtjenesten og kommunale organer etter introduksjonslovenBarnevernstjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten,sosialtjenesten og kommunale organeretter introduksjonsloven plikter å innhente opplysningerog gi uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten og Helsedirektorateteller det organ Helsedirektoratet bestemmer omforhold som har betydning for behandlingen av saker etterdenne loven.Departementet gir forskrifter om samarbeid mellomArbeids- og velferdsetaten og Helsedirektoratet, barnevernstjenesten,den kommunale helse- og omsorgstjenesten,sosialtjenesten og kommunale organer etter introduksjonsloven.§ 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav f skal lyde:Kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester iarbeids- og velferdsforvaltningen,13. I lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer skal§ 9 lyde:§9Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenestenog sosialtjenestenFagpersonell ved familievernkontor skal i sitt arbeidvære oppmerksomme på forhold som bør føre til tiltak fraden kommunale helse- og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten,og skal av eget tiltak gi den kommunale helseogomsorgstjenesten og sosialtjenesten opplysninger om slikeforhold. Opplysninger kan likevel bare gis etter samtykkefra klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gisuten hinder av taushetsplikt.Uten hinder av taushetsplikt etter § 5 skal fagpersonellved familievernkontorer av eget tiltak gi opplysningertil den kommunale helse- og omsorgstjenesten når deter grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidlerpå en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnetvil bli født med skade, jf. helse- og omsorgstjenesteloven§ 10-3. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarligefor gjennomføringen av helse- og omsorgstjenesteloven,plikter fagpersonell ved familievernkontorer å gi slikeopplysninger.14. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntektgjøres følgende endringer:§ 5-42 første ledd bokstav e skal lyde:introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordningfor nyankomne innvandrere kapittel 3 ogkvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids-og velferdsforvaltningen.§ 5-43 første ledd bokstav c skal lyde:bidrag til livsopphold etter lov om sosiale tjenester iarbeids- og velferdsforvaltningen,§ 12-2 første ledd bokstav h skal lyde:introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordningfor nyankomne innvandrere kapittel 3 ogkvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids-og velferdsforvaltningen.15. I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenestenm.m. gjøres følgende endringer:§ 2-1 a skal lyde:§ 2-1 a De regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesterDet regionale helseforetaket skal sørge for at personermed fast bopel eller oppholdssted innen helseregionentilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon,herunder1. sykehustjenester,2. medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester,3. akuttmedisinsk beredskap,4. medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste ogambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt,5. tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet,herunder institusjonsplasser som kan taimot rusmiddelavhengige med hjemmel i helseogomsorgstjenesteloven §§ 10-2 til 10-4,6. transport til undersøkelse eller behandling i helseogomsorgstjenesten og7. transport av behandlingspersonell.

4760 14. juni – Voteringer2011Det regionale helseforetaket skal sørge for at helseinstitusjonersom de eier, eller som mottar tilskudd fra deregionale helseforetakene til sin virksomhet, bidrar til åfremme folkehelsen og forebygge sykdom og skade.De regionale helseforetakenes ansvar etter første leddinnebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluereog korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang oginnhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser ompliktens innhold.De regionale helseforetakene skal peke ut institusjoneri det enkelte helseforetak som kan ta imot rusmiddelavhengigemed hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven§§ 10-2 til 10-4.Det regionale helseforetaket plikter å yte hjelp vedulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen.Tjenester som nevnt i første ledd kan ytes av de regionalehelseforetakene selv, eller ved at de inngår avtale medandre tjenesteytere.Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelserom krav til tjenester som omfattes av denneloven.Ny § 2-1 e skal lyde:§ 2-1 e Samhandling og samarbeidDet regionale helseforetakets ansvar etter § 2-1 a førsteledd innebærer også en plikt til å legge til rette for nødvendigsamarbeid mellom ulike helseforetak innad i detregionale helseforetaket, med andre regionale helseforetak,fylkeskommuner, kommuner eller andre tjenesteytereom å tilby tjenester omfattet av loven.De regionale helseforetakene skal sørge for at det inngåssamarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven§ 6-1. Det regionale helseforetaket kan beslutteat ett eller flere av helseforetakene det eier, skal inngåog være part i slike avtaler.§ 2-2 skal lyde:§ 2-2 Plikt til forsvarlighetHelsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denneloven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skaltilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene,blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter,og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetligog koordinert tjenestetilbud.§ 2-5 nytt andre ledd skal lyde:Dersom en pasient har behov for tjenester både etterloven her og etter helse- og omsorgstjenesteloven, skalkommunen sørge for at arbeidet med planen settes i gangog koordineres. Helseforetaket skal så snart som muligvarsle kommunen når det ser at det er behov for en individuellplan som omfatter tjenester både fra spesialisthelsetjenestenog kommunen, og skal i slike tilfeller medvirke ikommunens arbeid med individuell plan.Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.Ny § 2-5 a skal lyde:§ 2-5 a KoordinatorFor pasienter med behov for komplekse eller langvarigeog koordinerte tjenester etter loven her, skal det oppnevneskoordinator. Koordinator skal sørge for nødvendigoppfølging av den enkelte pasient, sikre samordning avtjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsopphold ogoverfor andre tjenesteytere samt sikre fremdrift i arbeidetmed individuell plan.Koordinatoren bør være lege, men annet helsepersonellkan være koordinator når det anses hensiktsmessig ogforsvarlig.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom hvilke oppgaver koordinatoren skal ha.Ny § 2-5 b skal lyde:§ 2-5 b Koordinerende enhetHelseforetaket skal ha en koordinerende enhet som skalha en generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltaki helseregionen. Enheten skal ha oversikt over,og nødvendig kontakt med, habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheteni kommunen. I tillegg skal enheten haoverordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og foroppnevning, opplæring og veiledning av koordinator, jf.§§ 2-5 og 2-5 a.Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelserom hvilket ansvar den koordinerende enheten skalha.Ny § 2-6 skal lyde:§ 2-6 Utskrivningsklare pasienterRegionalt helseforetak skal inngå samarbeidsavtalemed kommunene om utskrivningsklare pasienter, jf. § 2-1 eannet ledd.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom ordningens omfang og innhold og kriterier for nåren pasient er utskrivningsklar, herunder kriterier for samarbeidmellom kommunen og spesialisthelsetjenesten omutskrivningsklare pasienter, og betalingssatser etter førsteledd.§ 3-2 første ledd skal lyde:Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skalsørge for at journal- og informasjonssystemene ved institusjonener forsvarlige. Den skal ta hensyn til behovetfor effektiv elektronisk samhandling ved anskaffelse ogvidereutvikling av sine journal- og informasjonssystemer.Ny § 3-3 skal lyde:§ 3-3 Meldeplikt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestenFormålet med meldeplikten er å forbedre pasientsikkerheten.Meldingene skal brukes for å avklare årsaker tilhendelser og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen.Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal

201114. juni – Voteringer 4761straks sende melding til Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten om betydelig personskade på pasient somfølge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skaderen annen. Det skal også meldes fra om hendelser somkunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen skalikke inneholde personidentifiserende opplysninger.Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal behandlemeldingene for å bygge opp og formidle kunnskaptil helsepersonell, helsetjenesten, brukere, ansvarlige myndigheterog produsenter om tiltak som kan iverksettes forå forbedre pasientsikkerheten.Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal sikreat opplysninger om enkeltpersoner ikke kan tilbakeførestil den det gjelder.Ved mistanke om alvorlig systemsvikt skal Nasjonaltkunnskapssenter for helsetjenesten varsle Statens helsetilsyn.Melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestenkan ikke i seg selv danne grunnlag for å innlede sakeller fatte vedtak om reaksjon i medhold av helsepersonellovenkapittel 11. Det samme gjelder for begjæring ompåtale etter helsepersonelloven § 67 annet ledd.Departement kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom meldinger som nevnt i annet ledd, herunder om innholdeti meldingene. Departementet kan bestemme at meldepliktenogså skal gjelde for spesialisthelsetjenester somikke er omfattet av annet ledd.Ny § 3-3 a skal lyde:§ 3-3 a Varsel til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelserFor å sikre tilsynsmessig oppfølging skal helseforetakog virksomheter som har avtale med helseforetak ellerregionale helseforetak straks varsle om alvorlige hendelsertil Statens helsetilsyn. Med alvorlig hendelse menesdødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet eruventet i forhold til påregnelig risiko.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom varsling som etter første ledd, herunder om innholdeti varslene. Departementet kan i forskrift også bestemmeat andre helsetjenester enn de som fremgår av første ledd,skal omfattes av varslingsplikten.Ny § 3-4 skal lyde:§ 3-4 Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalgHelseinstitusjon som omfattes av denne lov, skal opprettekvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg som ledd i detsystematiske arbeidet institusjonen skal utføre i henholdtil § 2-1 a tredje ledd og § 3-4 a.Utvalgene kan uten hinder av taushetsplikt kreve opplysningersom er nødvendige for utførelse av deres arbeid.Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelserom utvalgenes arbeid, herunder om informasjon tilpasienter og om habilitet for utvalgets medlemmer.Ny § 3-4 a skal lyde:§ 3-4 a Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhetEnhver som yter helsetjenester etter denne lov, skalsørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedringog pasientsikkerhet.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom plikten etter første ledd.§ 3-7 oppheves.§ 3-11 første og andre ledd skal lyde:Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, harplikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig forat allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. pasient-og brukerrettighetsloven § 2-1 b, § 2-2, § 2-3, § 2-4og § 2-5.Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, harplikt til å gi slik informasjon som pasienten har rett til åmotta etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 sisteledd.§ 3-12 skal lyde:§ 3-12 Henvisning fra den kommunale helse- og omsorgstjenestenog sosialtjenestenHelseinstitusjon som omfattes av denne loven skal vurderehenvisning fra den kommunale helse- og omsorgstjenestenog sosialtjenesten om behandling som nevnt i § 2-1a første ledd nr. 5.Kongen kan fastsette nærmere forskrifter om den kommunalehelse- og omsorgstjenestens og sosialtjenestensadgang til å henvise til behandling som nevnt i § 2-1 aførste ledd nr. 5.§ 3-13 skal lyde:§ 3-13 Varsel til tilsynsmyndighetenHelseinstitusjon som omfattes av denne loven skal utenugrunnet opphold varsle Fylkesmannen ved innleggelsemed hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og10-3. Varsel skal også gis ved innleggelse med hjemmel ihelse- og omsorgstjenesteloven § 10-4 dersom samtykketer gitt ved direkte overgang fra opphold med hjemmel ihelse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3.§ 3-14 skal lyde:§ 3-14 Adgang til tilbakeføring ved rømming fra behandlingfor rusmiddelavhengighet m.m.Er en person plassert i en institusjon med hjemmel ihelse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2, 10-3 eller 10-4,kan institusjonen begrense adgangen til å forlate institusjoneni den utstrekning det er nødvendig etter vedtaketsformål.Bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven § 12-4gjelder tilsvarende for tjenester som nevnt i § 2-1a førsteledd nr. 5.Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelserom tilbakeføring ved rømming fra institusjon etterplassering med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven§§ 10-2, 10-3 eller 10-4, herunder regler om ansvar

4762 14. juni – Voteringer2011for innbringing, praktisk gjennomføring og saksbehandling.§ 3-15 skal lyde:§ 3-15 Varsel til kommunen ved utskrivningNår utskrivning fra tjeneste som nevnt i § 2-1 a førsteledd nr. 5 bør medføre tiltak fra den kommunale helseogomsorgstjenesten, og pasienten ønsker det, skal kommunenvarsles om utskrivningen i god tid på forhånd. Utskrivningskal planlegges og forberedes i samarbeid mellomberørte parter. Ved utskrivning etter innleggelse medhjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3skal kommunen alltid varsles.§ 3-16 andre ledd skal lyde:Regler etter første ledd bokstav b og d kan gjøre unntakfra reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bandre og fjerde ledd.§ 4-2 fjerde ledd nytt andre punktum skal lyde:Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelserom tildeling av avtalehjemmel til lege- ogpsykologspesialister.§ 5-2 tredje ledd skal lyde:Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregionskal dekke utgifter til behandling, forpleining, reise ogopphold og reise og opphold for nødvendig ledsager nåren pasient har rett til nødvendig helsehjelp etter pasientogbrukerrettighetsloven § 2-1 b fjerde eller femte leddog annen norsk myndighet har forskuttert beløpet overfornorske eller utenlandske tjenesteytere.§ 6-2 skal lyde:§ 6-2 Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og FylkesmannenEnhver som utfører tjeneste eller arbeid som angår helsetjenestersom omfattes av denne loven, skal på anmodninggi Statens helsetilsyn eller Fylkesmannen opplysningersom tilsynsorganet finner nødvendige for å kunneutføre sine oppgaver i medhold av lov, forskrift eller instruks.Den som skal gi opplysning etter første punktum,skal også gi Statens helsetilsyn og Fylkesmannen adgangtil virksomheten.Den som skal gi opplysninger etter første ledd, ellersom ønsker å gi opplysninger til Statens helsetilsyn ellerFylkesmannen av eget tiltak, kan gjøre det uten hinderav taushetsplikt dersom det antas å være nødvendig for åfremme tilsynsorganets oppgaver etter lov, forskrift ellerinstruks.Opplysninger som er gitt Statens helsetilsyn eller Fylkesmanneni henhold til denne bestemmelsen, kan utenhinder av taushetsplikten forelegges sakkyndige til uttalelseeller departementet til orientering.§ 6-3 skal lyde:§ 6-3 Veiledningsplikt overfor den kommunale helse- ogomsorgstjenestenHelsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjonersom omfattes av denne loven, eller som mottar tilskuddfra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi denkommunale helse- og omsorgstjenesten råd, veiledning ogopplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet forat den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunneløse sine oppgaver etter lov og forskrift.§ 6-4 skal lyde:§ 6-4 Bistand fra politietHelsepersonell kan uten hinder av taushetsplikt gi uttaushetsbelagte opplysninger når dette er nødvendig for åinnhente bistand fra politiet til fullbyrdelse av tvangsvedtakoverfor rusmiddelavhengige etter helse- og omsorgstjenesteloven§§ 10-2 og 10-3 eller vilkår etter helseogomsorgstjenesteloven § 10-4. Politiet har plikt til å yte slikbistand.Kapittel 7 overskriften skal lyde:Kapittel 7. Forskjellige bestemmelserNy § 7-3 skal lyde:§ 7-3 Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorerHelsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholdenasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtterde mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten.Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskapom god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedringav virksomhet og tjenester.Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholdenasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelseog kvalitetsforbedring i spesialisthelsetjenesten, ogsom grunnlag for at pasienter kan ivareta sine rettigheter.Kvalitetsindikatorene skal gjøres offentlig tilgjengelige.16. I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføringav psykisk helsevern gjøres følgende endringer:§ 1-2 andre og tredje ledd skal lyde:Med tvungen observasjon menes slik undersøkelse,pleie og omsorg som nevnt i første ledd, med sikte påå klarlegge om vilkårene for tvungent psykisk helsevernforeligger uten at det er gitt samtykke etter bestemmelsenei pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4.Med tvungent psykisk helsevern menes slik undersøkelse,behandling, pleie og omsorg som nevnt i første ledduten at det er gitt samtykke etter bestemmelsene i pasientogbrukerrettighetsloven kapittel 4.§ 1-3 første ledd skal lyde:Med offentlig myndighet forstås i loven her kommunelegeneller dennes stedfortreder, den kommunale helseogomsorgstjenesten, sosialtjenesten, politiet eller kriminalomsorgen.

201114. juni – Voteringer 4763§ 1-5 skal lyde:§ 1-5 Forholdet til pasient- og brukerrettighetslovenVed etablering og gjennomføring av psykisk helseverngjelder pasient- og brukerrettighetsloven.§ 2-1 første ledd skal lyde:Psykisk helsevern ytes på bakgrunn av samtykke etterbestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven, medmindre annet følger av loven her.§ 22 andre og tredje ledd skal lyde:For barn under 16 år kreves slikt samtykke etterbestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4.Grunnen til begjæringen om slikt samtykke og selvesamtykket skal nedtegnes i et dokument som undertegnesav pasienten og den faglig ansvarlige. Gjelder det personersom på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senildemens eller psykisk utviklingshemning åpenbart ikke er istand til å forstå hva samtykket omfatter, undertegner denfaglig ansvarlige og den som eventuelt handler på pasientensvegne, med de begrensninger som følger av pasientogbrukerrettighetsloven § 4-3. Gjelder det barn under 16år, undertegner den faglig ansvarlige og den eller de somsamtykker på vegne av barnet.§ 3-6 første ledd skal lyde:Offentlig myndighet skal ved varsling av helse- og omsorgstjenestenog ved nødvendig bistand som beskrevet iloven her, bidra til at personer som må antas å fylle vilkårenefor tvungent psykisk helsevern, og som ikke selvsøker behandling, blir undersøkt av lege. Om nødvendigskal det fremmes begjæring om tvungen undersøkelse,tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern.§ 4-1 nytt andre ledd skal lyde:Dersom en person har behov for tilbud både etter lovenher og etter helse- og omsorgstjenesteloven, skal kommunensørge for at arbeidet med planen settes i gang og koordineres.Institusjonen skal så snart som mulig varsle kommunennår den ser at det er behov for en individuell plansom også omfatter kommunale helse- og omsorgstjenester,og skal i slike tilfeller medvirke i kommunens arbeid medindividuell plan.Nåværende andre ledd blir tredje ledd.§ 4-5 tredje ledd skal lyde:Utover det som følger av rimelige begrensninger i husordensreglement,kan det ikke vedtas restriksjoner i rettentil å kommunisere med kontrollkommisjonen, departementet,Statens helsetilsyn, Fylkesmannen, Stortingetsombudsmann for forvaltningen, pasient- og brukerombud,prest eller tilsvarende sjelesørger, juridisk rådgiver ellerden som opptrer på pasientens vegne i en klagesak.§ 6-1 andre ledd skal lyde:I den utstrekning det er mulig, skal kontrollkommisjonenogså føre den kontroll den finner nødvendig for pasientenesvelferd. Den kan ta opp saker etter eget initiativeller etter henvendelse fra pasienten, pasientens nærmestepårørende eller personalet. Finner den forhold den vil påpeke,skal den ta saken opp med den faglig ansvarlige ogeventuelt Fylkesmannen.17. I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter gjøresfølgende endringer:Lovens tittel skal lyde:Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasientogbrukerrettighetsloven)§ 1-1 skal lyde:§ 1-1 FormålLovens formål er å bidra til å sikre befolkningen liktilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter ogbrukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdetmellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten,fremme sosial trygghet og ivareta respekten for denenkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.§ 1-3 skal lyde:§ 1-3 DefinisjonerI loven her menes meda. pasient: en person som henvender seg til helseogomsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, ellersom helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelpi det enkelte tilfelle;b. pasientens pårørende: den pasienten oppgir som pårørendeog nærmeste pårørende. Dersom pasienten erute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørendevære den som i størst utstrekning har varig ogløpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tasutgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrertpartner, personer som lever i ekteskapslignendeeller partnerskapslignende samboerskap med pasienten,myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret,myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmersom står pasienten nær, verge ellerhjelpeverge. Ved tvungen observasjon eller tvungentpsykisk helsevern har den som i størst utstrekning harhatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarenderettigheter som den nærmeste pårørende etter psykiskhelsevernloven og loven her, dersom ikke særligegrunner taler mot dette.c. helsehjelp: handlinger som har forebyggende, diagnostisk,behandlende, helsebevarende, rehabiliterendeeller pleie- og omsorgsformål, og som er utført avhelsepersonell;d. helse- og omsorgstjenesten: den kommunale helseogomsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenestenog private tilbydere av helse- og omsorgstjenester;e. helsepersonell: personer som nevnt i lov om helsepersonell§ 3;f. bruker: en person som anmoder om eller mottar tjenesteromfattet av helse- og omsorgstjenesteloven somikke er helsehjelp etter bokstav c.

4764 14. juni – Voteringer2011Kapittel 2 overskriften skal lyde:Kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester ogtransport§ 2-1 oppheves.Ny § 2-1 a skal lyde:§ 2-1 a Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- ogomsorgstjenestePasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp frakommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5.Pasient og bruker har rett til nødvendige helseogomsorgstjenester fra kommunen.Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud isamsvar med helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 førsteledd, bokstav b.Kommunen skal gi den som søker eller trenger helse-og omsorgstjenester, de helse- og behandlingsmessigeopplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett.Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelserom hva som skal anses som helse- og omsorgstjenestersom pasient og bruker kan ha rett til.Ny § 2-1 b skal lyde:§ 2-1 b Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenestenPasienten har rett til øyeblikkelig helsehjelp, jf. spesialisthelsetjenesteloven§ 3-1.Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.Retten gjelder bare dersom pasientenkan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står irimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenestenskal fastsette en frist for når en pasient som har en slikrettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp. Fristen skalfastsettes i samsvar med det faglig forsvarlighet krever.Helse- og omsorgstjenesten skal gi den som søkereller trenger helsehjelp, de helse- og behandlingsmessigeopplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett.Dersom det regionale helseforetaket ikke har sørget forat en pasient med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenestenfår den nødvendige helsehjelpen innentidspunkt fastsatt i medhold av annet ledd, har pasientenrett til nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendigfra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket.Dersom det regionale helseforetaket ikke kan yte helsehjelptil en pasient som har rett til nødvendig helsehjelpfordi det ikke finnes et adekvat tilbud i riket, har pasientenrett til nødvendig helsehjelp fra tjenesteyter utenfor riketinnen den frist som er fastsatt etter annet ledd.Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelserom hva som skal anses som helsehjelp som pasienten kanha rett til.Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelserom fastsettelse av, og informasjon om, tidsfristenfor å yte helsehjelp som nevnt i annet ledd, herunder enfrist for når barn og unge under 23 år med psykiske lidelsereller rusmiddelavhengighet senest skal motta nødvendighelsehjelp. Departementet kan også gi forskriftermed nærmere bestemmelser om organiseringen av, og oppgjøretfor, tjenester pasienten har rett til å motta fra privattjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket etter fjerdeledd.Ny § 2-1 c skal lyde:§ 2-1 c Pasientrettigheter i fastlegeordningenEnhver som er bosatt i en norsk kommune, har retttil å stå på liste hos lege med fastlegeavtale. Det sammegjelder asylsøkere og deres familie når de er medlem avfolketrygden.Personer som står på fastleges liste har rett til å skiftefastlege inntil to ganger i året, og rett til å få enny vurdering av sin helsetilstand hos en annen lege medfastlegeavtale.Rettigheter i første og annet ledd gjelder ikke i de kommunerder plikten til å ha fastlegeordning er suspendertetter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 tredje ledd.Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelserom gjennomføring og utfylling av pasientrettighetenei fastlegeordningen, herunder om barns plassering påliste og om rett til å bytte fastlege.§ 2-3 skal lyde:§ 2-3 Rett til fornyet vurderingEtter henvisning fra allmennlege har pasienten rett tilfornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten.Retten gjelder bare én gang for samme tilstand.Ved behov for tverrfaglig spesialisert behandlingfor rusmiddelavhengighet, gjelder retten til fornyet vurderingogså etter henvisning fra helse- og omsorgstjenesteni kommunen og sosialtjenesten.§ 2-4 tredje ledd skal lyde:For pasienter under tvungen observasjon eller tvungentpsykisk helsevern etter psykisk helsevernloven kapittel 3,gjelder ikke retten etter første ledd dersom dette vil væreuforsvarlig eller i betydelig grad er egnet til å svekkeformålet med det tvungne vernet. Tilsvarende gjelder forpasienter som tas inn på institusjon med hjemmel i helseogomsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3, dersom dette vilvære uforsvarlig eller i betydelig grad er egnet til å svekkeformålet med inntaket. Retten etter første ledd gjelderheller ikke valg av senter for legemiddelassistert rehabiliteringi spesialisthelsetjenesten dersom dette vil være uforsvarligeller i betydelig grad egnet til å svekke formåletmed behandlingen.§ 2-5 skal lyde:§ 2-5 Rett til individuell planPasient og bruker som har behov for langvarige og koordinertehelse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidetindividuell plan i samsvar med bestemmelsene ihelse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenestelo-

201114. juni – Voteringer 4765ven og lov om etablering og gjennomføring av psykiskhelsevern.§ 2-7 skal lyde:§ 2-7 Forvaltningslovens anvendelseForvaltningsloven kapittel IV og V gjelder ikke forvedtak som treffes etter dette kapitlet.For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven§§ 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d,3-6 og 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker,gjelder likevel reglene i forvaltningsloven kapittel IV ogV med de særlige bestemmelsene som følger av lovenher.Er det flere som samtidig søker en tjeneste det er knapphetpå, regnes de ikke som parter i samme sak. En søkersom mener seg forbigått, kan ikke klage over at en annenhar fått ytelsen.Ny § 2-8 skal lyde:§ 2-8 Tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaverDe som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreveat den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer vedtakom at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrdenog hva tiltakene i tilfelle skal bestå i.§ 3-1 skal lyde:§ 3-1 Pasientens og brukerens rett til medvirkningPasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføringav helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunderrett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige ogforsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningensform skal tilpasses den enkeltes evne til å giog motta informasjon.Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes isamarbeid med pasient og bruker. Det skal legges storvekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming avtjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8. Barn under 18 år skal tasmed på råd når barnets utvikling og modning og sakensart tilsier det.Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, harpasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammenmed pasienten.Ønsker pasient eller bruker at andre personer skal væretil stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette somhovedregel imøtekommes.§ 3-2 skal lyde:§ 3-2 Pasientens og brukerens rett til informasjonPasienten skal ha den informasjon som er nødvendigfor å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.Pasienten skal også informeres om mulige risikoer ogbivirkninger.Informasjon skal ikke gis mot pasientens uttrykte vilje,med mindre det er nødvendig for å forebygge skadevirkningerav helsehjelpen, eller det er bestemt i eller imedhold av lov.Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengendenødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskadefor pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersomdet er klart utilrådelig av hensyn til personer som stårpasienten nær, å gi slik informasjon.Dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner,skal pasienten informeres om dette. Pasientenskal samtidig gjøres kjent med adgangen til å søkeerstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning.Dersom det etter at behandlingen er avsluttet, oppdagesat pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følgeav helsehjelpen, skal pasienten om mulig informeres omdette.Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig forå få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunneivareta sine rettigheter.§ 3-3 skal lyde:§ 3-3 Informasjon til pasientens nærmeste pårørendeDersom pasienten samtykker til det eller forholdenetilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjonom pasientens helsetilstand og den helsehjelp somytes.Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivaretasine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser,demens eller psykisk utviklingshemning, harbåde pasienten og dennes nærmeste pårørende rett tilinformasjon etter reglene i § 3-2.§ 3-5 skal lyde:§ 3-5 Informasjonens formInformasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelleforutsetninger, som alder, modenhet, erfaring ogkultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på enhensynsfull måte.Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakerenhar forstått innholdet og betydningen av opplysningene.Opplysning om den informasjon som er gitt, skalnedtegnes i pasientens eller brukerens journal.§ 4-4 tredje ledd skal lyde:Før helsehjelp som nevnt i bokstav b gis skal beggeforeldrene eller andre med foreldreansvaret, så langt råder, få si sin mening. Beslutning om helsehjelp som nevnt ibokstav b kan påklages til Fylkesmannen etter kapittel 7.Fylkesmannen kan vedta at helsehjelpen skal avsluttes inntildet er fattet vedtak på grunnlag av klage fra den andreforelderen eller andre med foreldreansvaret.§ 4A-6 tredje ledd andre punktum skal lyde:Videre skal kopi av vedtak etter § 4A-5 sendes tilFylkesmannen.§ 4A-7 første ledd skal lyde:

4766 14. juni – Voteringer2011Vedtak om helsehjelp etter § 4A-5 kan påklages tilFylkesmannen av pasienten eller pasientens nærmestepårørende.§ 4A-8 skal lyde:§ 4A-8 Overprøving og etterfølgende kontrollFylkesmannen kan av eget tiltak overprøve vedtak somer truffet etter § 4A-5.Dersom et vedtak om helsehjelp etter dette kapitlet ikkeer påklaget og helsehjelpen vedvarer, skal Fylkesmannen,når det har gått tre måneder fra vedtaket ble truffet, av egettiltak vurdere om det fortsatt er behov for helsehjelpen.§ 4A-10 skal lyde:§ 4A-10 DomstolsprøvingVedtak i klagesak etter § 4A-7 som innebærer innleggelseog tilbakeholdelse i institusjon, eller helsehjelp somstrekker seg ut over tre måneder, kan av pasienten ellerpasientens nærmeste pårørende bringes inn for retten etterreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergangi sivile tvister (tvisteloven) kapittel 36. Tilsvarende gjelderfor Fylkesmannens vedtak om helsehjelp som innebærerinnleggelse og tilbakeholdelse, eller som strekker seg utover tre måneder, jf. § 4A-8.§ 5-1 skal lyde:§ 5-1 Rett til innsyn i journalPasienten og brukeren har rett til innsyn i journalen sinmed bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasientenog brukeren har etter forespørsel rett til en enkelog kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende.Pasienten og brukeren kan nektes innsyn i opplysningeri journalen dersom dette er påtrengende nødvendig forå hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienteneller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig avhensyn til personer som står vedkommende nær.En representant for pasienten eller brukeren har rett tilinnsyn i opplysningene som pasienten eller brukeren nektesinnsyn i, med mindre representanten anses uskikket fordette. En lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, medmindre særlige grunner taler for dette.Reglene i § 3-3 og § 3-4 om andres rett til informasjongjelder tilsvarende for innsyn i journal.Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter enpasients eller brukers død, om ikke særlige grunner talermot dette.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom retten til innsyn i journal, herunder bestemmelserom betaling for kopier.§ 5-2 skal lyde:§ 5-2 Retting og sletting av journalPasienten, brukeren eller den som opplysningene gjelder,kan kreve at opplysningene i journalen rettes ellerslettes etter reglene i helsepersonelloven § 42 til § 44.§ 5-3 skal lyde:§ 5-3 Overføring og utlån av journalPasienten og brukeren har rett til å motsette seg utleveringav journal eller opplysninger i journal. Opplysningenekan heller ikke utleveres dersom det er grunn til å troat pasienten eller brukeren ville motsette seg det ved forespørsel.Utlevering kan likevel skje dersom tungtveiendegrunner taler for det. Overføring eller utlevering av journaleller opplysninger i journal skal skje i henhold tilbestemmelsene i lov om helsepersonell.§ 6-1 skal lyde:§ 6-1 Barns rett til helsekontrollBarn har rett til nødvendig helsehjelp også i form avhelsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidigoppholder seg, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2.Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar ihelsekontroll.Ny § 6-5 skal lyde:§ 6-5 Barns partsrettigheterEt barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettighetergjeldende dersom det har fylt 12 år og forstårhva saken gjelder. I en sak som gjelder tiltak overforrusmiddelavhengige under 18 år, jf. helse- og omsorgstjenestelovenkapittel 10, skal barnet alltid regnes sompart.§ 7-1 oppheves.§ 7-2 skal lyde:§ 7-2 KlagePasient eller bruker eller dennes representant sommener at bestemmelsene i kapitlene 2, 3 og 4, samt §5-1, § 6-2 og § 6-3 er brutt, kan klage til Fylkesmannen.Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket elleravgjørelsen.Pasient eller representant for pasienten som mener atbestemmelsen i § 2-1 b femte ledd ikke er overholdt,kan klage til en klagenemnd som oppnevnes av departementet.Klagenemnda skal ha fem medlemmer. Lederenskal være jurist. Departementet oppnevner medlemmerog deres personlige varamedlemmer for to år omgangen. Det er adgang til å gjenoppnevne medlemmer ogvaramedlemmer.Første ledd gjelder tilsvarende for andre som mener deikke har fått sine selvstendige rettigheter etter kapitlene 3til 6 oppfylt.Pasientens eller brukerens representant etter første ogannet ledd er den som har fullmakt til å klage på pasientenseller brukerens vegne, eller som har samtykkekompetanseetter kapittel 4. Fullmektig som ikke er advokat,skal legge frem skriftlig fullmakt.§ 7-3 skal lyde:

201114. juni – Voteringer 4767§ 7-3 Klagens form og innholdKlage til Fylkesmannen skal være skriftlig. Klagen skalvære undertegnet av pasienten eller brukeren eller den somrepresenterer pasienten eller brukeren. Klagen bør nevnedet forhold som det klages over og gi opplysninger somkan være av betydning for behandlingen av klagen. Inneholderklagen feil eller mangler, setter Fylkesmannen enkort frist for rettelse eller utfylling.§ 7-4 skal lyde:§ 7-4 Anmodning om vurdering av mulig pliktbruddPasienten, brukeren eller andre som har rett til detkan, dersom vedkommende mener bestemmelser om plikterfastsatt i eller i medhold av helsepersonelloven er brutttil ulempe for seg, be tilsynsmyndigheten om en vurderingav forholdet. Tilsynsmyndigheten kan eventuelt ileggeen administrativ reaksjon etter helsepersonelloven kapittel11. Reglene i dette kapitlet kommer ikke til anvendelse påslike anmodninger.§ 7-5 skal lyde:§ 7-5 Frist for klageFristen for klage etter § 7-2 er fire uker etter at vedkommendefikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskaptil å fremme en klage.§ 7-6 første ledd skal lyde:Forvaltningslovens regler om behandling av klager overenkeltvedtak gjelder så langt de passer, med de særligebestemmelser som er gitt i dette kapitlet. Fylkesmannenskal ved prøving av kommunale vedtak om helsetjenesterlegge vekt på hensynet til det kommunale selvstyretved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven§ 34 andre ledd tredje punktum. For øvrige kommunalevedtak skal klageinstansen legge stor vekt på hensynettil det kommunale selvstyre ved prøving av det frieskjønn.§ 8-1 skal lyde:§ 8-1 FormålPasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivaretapasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhetoverfor den statlige spesialisthelsetjenesten og denkommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedrekvaliteten i disse tjenestene.§ 8-2 første ledd skal lyde:Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombudi hvert fylke. Pasient- og brukerombudets arbeidsområdeomfatter statlige spesialisthelsetjenester ogkommunale helse- og omsorgstjenester.§ 8-3 første ledd skal lyde:Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelderforhold i den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunalehelse- og omsorgstjenesten, opp til behandlingenten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelseeller av eget tiltak.§ 8-6 skal lyde:§ 8-6 Pasient- og brukerombudets adgang til helse- ogomsorgstjenestens lokalerPasient- og brukerombudet skal ha fri adgang til allelokaler hvor det ytes statlige spesialisthelsetjenester ogkommunale helse- og omsorgstjenester.18. I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøresfølgende endringer:§ 1 skal lyde:§1Lovens formålLovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienterog kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit tilhelsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.§ 3 første ledd nr. 2 skal lyde:personell i helse- og omsorgstjenesten eller i apoteksom utfører handlinger som nevnt i tredje ledd,§ 3 tredje og fjerde ledd skal lyde:Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende,diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterendeeller pleie- og omsorgsformål og som utføresav helsepersonell.Med helseinstitusjon menes institusjon som hørerunder spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven.Departementet kan i forskrift fastsette nærmerebestemmelser om hvilke institusjoner som skal omfattes.§ 4 andre ledd skal lyde:Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner,og skal innhente bistand eller henvise pasientervidere der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientensbehov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeidog samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonellhar plikt til å delta i arbeid med individuellplan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etterpasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.§ 7 første ledd skal lyde:Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evnernår det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Medde begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven§ 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasientenikke er i stand til å samtykke, og selv om pasientenmotsetter seg helsehjelpen.§ 10 første ledd skal lyde:Den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til densom har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven§ 3-2 til § 3-4. I helseinstitusjoner skal informasjonetter første punktum gis av den som helseinstitusjonenutpeker.

4768 14. juni – Voteringer2011§ 16 andre ledd skal lyde:Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelserom ordinering av legemidler gjennom virksomhetensprosedyrer som skal kunne erstatte leges ellertannleges individuelle ordinering til enkeltpasienter.§ 18 andre ledd skal lyde:Dersom helsepersonell skal yte tjenester til barn ellerpersoner med utviklingshemning, skal politiattest somnevnt i § 20 a vedlegges meldingen. Inneholder meldingenen politiattest med merknader, skal den straks oversendesFylkesmannen.§ 20 skal lyde:§20Plikter etter pasientskadelovenDen som utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenestenyter helsehjelp som nevnt i pasientskadeloven § 1,skal melde fra og yte tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatningetter pasientskadeloven § 8.§ 20 a første ledd skal lyde:Helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn ellerpersoner med utviklingshemning, har plikt til å fremleggepolitiattest ved tilbud om stilling, ved inngåelse av avtaleom å yte helse- og omsorgstjenester etter helseogomsorgstjenesteloven § 3-1 femte ledd, inngåelse av avtaleetter tannhelsetjenesteloven § 4-2 første ledd og spesialisthelsetjenesteloven§ 2-1 a sjette ledd, samt ved meldingom åpning, overtagelse, og inntreden i privat virksomhet,jf. § 18. Plikten omfatter ikke personell som bare sporadiskyter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil værealene med barn eller personer med utviklingshemning.§ 22 skal lyde:§22Samtykke til å gi informasjonTaushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysningergjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder,eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushetsamtykker. Et forsikringsselskap kan likevel ikke fåadgang eller kjennskap til opplysninger som den opplysningenedirekte gjelder, kan nektes innsyn i etter pasientogbrukerrettighetsloven § 5-1 annet ledd.For personer under 16 år gjelder reglene i pasientogbrukerrettighetsloven §§ 4-4 og 3-4 annet ledd tilsvarendefor samtykke etter første ledd.For personer over 16 år som ikke er i stand til å vurderespørsmålet om samtykke av grunner som nevnt i pasientogbrukerrettighetsloven § 3-3 annet ledd, kan nærmestepårørende gi samtykke etter første ledd.§ 29 b skal lyde:§29bOpplysninger til kvalitetssikring, administrasjon,planlegging eller styring av helse- og omsorgstjenestenDepartementet kan bestemme at helseopplysninger kaneller skal gis til bruk ved kvalitetssikring, administrasjon,planlegging eller styring av helse- og omsorgstjenesten,og at det kan skje uten hensyn til taushetsplikt. Dettekan bare skje dersom behandlingen av opplysningene erav vesentlig interesse for samfunnet og hensynet til pasientensintegritet og velferd er ivaretatt. Graden av personidentifikasjonskal ikke være større enn nødvendig fordet aktuelle formålet. Kun i særskilte tilfeller kan det gistillatelse til bruk av direkte personidentifiserbare opplysningersom for eksempel navn eller fødselsnummer. Regleneom taushetsplikt gjelder tilsvarende for den som mottaropplysningene.Departementet kan sette vilkår for bruken av opplysningeretter paragrafen her.§ 30 skal lyde:§30Opplysninger til Statens helsetilsyn og FylkesmannenHelsepersonell skal gi Statens helsetilsyn og Fylkesmannenadgang til virksomhetens lokaler, og gi alle deopplysninger som ansees påkrevd for utøvelsen av tilsynmed helsepersonells virksomhet. Helsepersonell skal utenhinder av taushetsplikten utlevere de dokumenter, lyd- ogbildeopptak og lignende som kreves av Statens helsetilsynog Fylkesmannen.§ 32 skal lyde:§32Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenestenDen som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksompå forhold som bør føre til tiltak fra den kommunalehelse- og omsorgstjenesten, og skal av eget tiltak giden kommunale helse- og omsorgstjenesten opplysningerom slike forhold etter å ha innhentet samtykke fra pasienten,eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinderav taushetsplikt etter § 21.Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonellav eget tiltak gi opplysninger til den kommunale helse-og omsorgstjenesten, når det er grunn til å tro at engravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at deter overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade,jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3. Også etter påleggfra de organer som er ansvarlige for gjennomføringenav den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven, skalhelsepersonell gi slike opplysninger.I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skalha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.§ 38 første ledd, første punktum skal lyde:Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal snarestmulig gi skriftlig melding til Fylkesmannen om betydeligpersonskade som voldes på pasient som følge avytelse av helsehjelp, eller ved at en pasient eller brukerskader en annen.Ny § 38 a skal lyde:§38aMelding om behov for individuell plan og koordinator

201114. juni – Voteringer 4769Helsepersonell skal snarest mulig gi melding om pasientersog brukeres behov for individuell plan og koordinator,jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5, helseogomsorgstjenesteloven §§ 7-1 og 7-2, samt spesialisthelsetjenesteloven§ 2-5 a. Helsepersonell som yter spesialisthelsetjenester,skal gi melding til koordinerende enhetfor habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i spesialisthelsetjenesten.Annet helsepersonell skal gi melding tilkoordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheti kommunen.§ 41 første ledd skal lyde:Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalentil den som har krav på det etter reglene i pasientogbrukerrettighetsloven § 5-1.§ 42 tredje ledd skal lyde:Avslag på krav om retting kan påklages til Fylkesmannen,som etter å ha innhentet uttalelse fra Datatilsynet,avgjør om retting kan foretas.§ 43 tredje ledd første punktum skal lyde:Avslag på krav om sletting kan påklages til Fylkesmannen.§ 55 skal lyde:§55Anmodning om vurdering av mulig pliktbruddDen som mener at bestemmelser om plikter fastsatt ieller i medhold av denne lov er brutt til ulempe for seg,kan be Fylkesmannen om en vurdering av forholdet. Pasienteneller brukeren kan opptre ved representant. Kravetsendes Fylkesmannen.Representant etter første ledd er den som har fullmakttil å fremsette en anmodning på andres vegne eller som harsamtykkekompetanse etter reglene i pasient- og brukerrettighetslovenkapittel 4. Fullmektig som ikke er advokat,skal legge frem skriftlig fullmaktFylkesmannen skal vurdere de synspunkter som erfremsatt i anmodningen, og kan også ta opp forhold somikke er berørt i anmodningen.Hvis Fylkesmannen mener at det bør ilegges en reaksjonetter kapittel 11, skal saken oversendes Statens helsetilsyn.Tredje ledd gjelder tilsvarende for behandlingenav saken hos Statens helsetilsyn.Statens helsetilsyn eller Fylkesmannen skal gi den somhar fremsatt en anmodning, underretning om resultatetav sin behandling av saken og en kort begrunnelse forresultatet.Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelserom Statens helsetilsyn og Fylkesmannenssaksbehandling, og kan herunder fastsette regler om fristfor fremsettelse av anmodning etter denne paragraf.§ 56 første ledd skal lyde:Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonellsom forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter dennelov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddeter egnet til å medføre fare for sikkerheten i helseogomsorgstjenesten, til å påføre pasienter eller brukereen betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekketilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.§ 64 første ledd skal lyde:Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for å kalle tilbakerekvireringsretten er oppfylt og helsepersonell ansees åvære til fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten,kan Statens helsetilsyn suspendere retten til å rekvirere legemidlersom nevnt i § 63 inntil saken er avgjort, men ikkeutover seks måneder. Hvis helsepersonellet forhaler saken,kan suspensjonen forlenges en gang med ytterligere seksmåneder.Ny § 67 a skal lyde:§67aForbud mot bruk av meldinger etter spesialisthelsetjenesteloven§ 3-3 som grunnlag for å opprette sakmot helsepersonell i medhold av kapittel 11Melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestenetter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 kan ikke i segselv danne grunnlag for å innlede sak eller fatte vedtak omreaksjon i medhold av kapittel 11 i loven her. Det sammegjelder for begjæring om påtale etter § 67 annet ledd.19. I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek gjøres følgendeendringer:§ 2-8 første ledd bokstavene a og b skal lyde:a. samarbeid med den lokale helse- og omsorgstjenestenb. utføring av farmasøytisk kvalitetskontroll i den lokalehelse- og omsorgstjenesten§ 5-5 a andre ledd skal lyde:For pasienters innsynsrett i lagrede opplysninger gjelderpasient- og brukerrettighetsloven.20. I lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosialberedskap gjøres følgende endringer:§ 1-1 første ledd skal lyde:Formålet med loven er å verne befolkningens liv oghelse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenesterog sosiale tjenester kan tilbys befolkningenunder krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.§ 2-2 første ledd skal lyde:Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetakog staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse-og omsorgstjenester eller sosialtjenester de skal sørgefor et tilbud av eller er ansvarlige for. Beredskapsplanenskal også omfatte tjenester som etter lov eller avtale tilbysav private virksomheter som en del av de respektive tjenester.Det skal også i nødvendig utstrekning utarbeidesdelplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder.§ 2-3 skal lyde:§ 2-3 Varsel og rapporteringVirksomheter loven omfatter, plikter å varsle om forholdinnen helse- og omsorgstjenesten eller sosialtjenes-

4770 14. juni – Voteringer2011ten som kan gi grunnlag for tiltak etter denne lov. Varselgis til departementet eller den myndighet departementetbestemmer.Departementet kan pålegge virksomheter som nevnti første ledd formell rapportering om forhold av betydningfor helse- og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten.Departementet kan gi forskrift om rapporteringsplikten.§ 3-1 første ledd skal lyde:Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan departementetmed de begrensninger som følger av annet ledd mot erstatningkreve avstått til staten til eie, bruk eller annen særligrådighet fast eiendom, rettigheter og løsøre av ethvert slagsom trengs til bruk for helse- og omsorgstjenester eller sosialetjenester, til bolig for personell eller lagring av materiellog utstyr. Avståelse til bruk omfatter rett til å foretade endringer ved gjenstanden eller den faste eiendom somanses nødvendig.§ 5-1 skal lyde:§ 5-1 Ansvars-, oppgave- og ressursfordelingNår betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan departementetpålegge en eller flere virksomheter som omfattes av lovenå ta imot og å gi nødvendige helse- og omsorgstjenestereller sosiale tjenester til personer, uten hensyn til hvordisse bor eller oppholder seg. Departementet kan viderebestemme at en slik virksomhets ressurser innen helseogomsorgstjenesten eller sosialtjenesten, herunder personellressurser,skal stilles til rådighet for en kommune, enfylkeskommune, et regionalt helseforetak eller staten.§ 6-2 første ledd skal lyde:Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføringav denne loven, herunder om tilsyn med planleggingog gjennomføring av tiltak etter loven og omadministrasjon og drift av helseogomsorgstjenesten ogsosialtjenesten under krig, samt ved kriser og katastroferi fredstid.21. I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straffmv. gjøres følgende endringer:§ 7 a andre ledd skal lyde:Uten hinder av taushetsplikten har kriminalomsorgenrett til å innhente fra:a. Folkeregisteret; opplysninger om innsattes navn, fødselsnummer,fødested, bopel og statsborgerskap.b. Tilsatte i barnevernet og sosialtjenesten; opplysningerom innsattes barne- og familieforhold som er nødvendigefor å ivareta hensynet til barnet og den øvrigefamilien under straffegjennomføring, ved permisjon,ved løslatelse og ved overføring til andre gjennomføringsformerenn fengsel med høyt sikkerhetsnivå.c. Helsepersonell i helse- og omsorgstjenesten; opplysningersom nevnt i bokstav b, samt opplysninger somer strengt nødvendige for å avverge fare for liv og helsefor den innsatte selv, andre innsatte og tilsatte.22. I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandlingav helseopplysninger gjøres følgende endringer:§ 1 skal lyde:§1Lovens formålFormålet med denne lov er å bidra til å gi helse-og omsorgstjenesten og helseforvaltningen informasjonog kunnskap uten å krenke personvernet, slik at tjenestenekan gis på forsvarlig og effektiv måte. Gjennomforskning og statistikk skal loven bidra til informasjon ogkunnskap om befolkningens helseforhold, årsaker til nedsatthelse og utvikling av sykdom for administrasjon, kvalitetssikring,planlegging og styring. Loven skal sikre athelseopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggendepersonvernhensyn, herunder behovet for personligintegritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet påhelseopplysninger.§ 3 skal lyde:§3Saklig virkeområdeLoven gjelder for1. behandling av helseopplysninger i helseforvaltningenog helse- og omsorgstjenesten, som skjer helt eller delvismed elektroniske hjelpemidler for å fremme formålsom beskrevet i § 1, og2. annen behandling av helseopplysninger i helseforvaltningenog helse- og omsorgstjenesten til slike formål,når helseopplysningene inngår eller skal inngå i ethelseregister.Loven gjelder både offentlig og privat virksomhet.Kongen i Statsråd kan i forskrift bestemme at loven helteller delvis skal gjelde for behandling av helseopplysningerutenfor helseforvaltningen eller helse- og omsorgstjenestenfor å ivareta formål som beskrevet i § 1.Loven gjelder ikke for behandling av helseopplysningersom reguleres av helseforskningsloven.§ 5 fjerde ledd skal lyde:Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-3 til 4-8 gjeldertilsvarende for samtykke etter denne lov. Barn mellom 12og 16 år kan selv treffe beslutning om samtykke, dersompasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker atopplysningene gjøres kjent for foreldrene eller andre medforeldreansvar.§ 6 nytt fjerde ledd skal lyde:Kongen kan i forskrift fastsette at opplysninger ibehandlingsrettet register skal behandles elektronisk.§ 6 a skal lyde:§6aVirksomhetsovergripende, behandlingsrettede helseregistreDet kan bare etableres virksomhetsovergripende, behandlingsrettedehelseregistre som fremgår av loven hereller annen lov.Virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistrekan bare inneholde nærmere bestemte helseopplysningeri et begrenset omfang som er nødvendige og relevantefor samarbeid mellom virksomheter om forsvarlige

201114. juni – Voteringer 4771helse- og omsorgstjenester til pasienten eller brukeren.Slike registre kan bare etableres i tillegg til de behandlingsrettedehelseregistrene virksomheten etablerer internti virksomheten, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-2 oghelse- og omsorgstjenesteloven § 5-10, jf. helsepersonelloven§§ 39 og 40. Virksomhetsovergripende, behandlingsrettedehelseregistre skal føres elektronisk.Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom etablering, drift og behandling av helseopplysningeri virksomhetsovergripende behandlingsrettedehelseregistre. Virksomhetsovergripende behandlingsrettedehelseregistre kan bare etableres uten samtykke fra pasienteneller brukeren dersom dette er nødvendig forå ivareta formålet med registeret. Det kan ikke etableressentrale behandlingsrettede helseregistre etter dennebestemmelsen.Forskrift etter tredje ledd skal nærmere angi formåletmed behandlingen av helseopplysningene og hvilke opplysningersom skal behandles. Forskriften skal videre angihvem som er databehandlingsansvarlig for opplysningene,herunder om plassering, tilgang, tilgangskontroll, samt gipasienten eller brukeren rett til å motsette seg behandlingav opplysninger i registeret eller stille krav om samtykke.§ 6 c første ledd skal lyde:Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom etablering av registre og behandling av helseopplysningeri registrene til følgende formål:1. saksbehandling for å avgjøre om det kan treffes vedtakom frikort og refusjon av betalte egenandeler, jf.pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6, spesialisthelsetjenesteloven§ 5-5 og folketrygdloven kapittel 52. administrering og samordning av transport til undersøkelseeller behandling i helse- og omsorgstjenesten,jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første leddnr. 6.§ 7 tredje ledd skal lyde:Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom etablering av lokale helseregistre og behandlingav helseopplysninger i lokale helseregistre for ivaretakelseav oppgaver etter helse- og omsorgstjenestelovenog smittevernloven. Navn, fødselsnummer eller andre direktepersonidentifiserende kjennetegn kan bare behandlesetter samtykke fra den registrerte. Samtykke fra denregistrerte er ikke nødvendig, dersom det i forskriften bestemmesat helseopplysningene bare kan behandles i pseudonymiserteller avidentifisert form. Forskriften skal angiformålet med behandlingen av helseopplysningene, hvilkeopplysninger som kan behandles, og eventuelt nærmereregler om hvem som skal foreta pseudonymiseringen ogprinsipper for hvordan det skal gjøres. Kommunen er databehandlingsansvarligfor opplysningene, med mindre noeannet er bestemt i forskriften. Databehandlingsansvaretkan delegeres.§ 8 andre ledd skal lyde:Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom etablering av sentrale helseregistre og behandlingav helseopplysninger i sentrale helseregistre forivaretakelse av oppgaver etter apotekloven, helse- og omsorgstjenesteloven,tannhelsetjenesteloven, smittevernlovenog spesialisthelsetjenesteloven, herunder overordnetstyring og planlegging av tjenestene, kvalitetsutvikling,forskning og statistikk. Navn, fødselsnummer eller andredirekte personidentifiserende kjennetegn kan bare behandlesetter samtykke fra den registrerte. Samtykke fra denregistrerte er ikke nødvendig, dersom det i forskriften bestemmesat helseopplysningene bare kan behandles i pseudonymiserteller avidentifisert form. Forskriften skal eventueltfastsette nærmere regler om hvem som skal foretapseudonymiseringen og prinsipper for hvordan det skalgjøres.§ 9 skal lyde:§9 Særlig om innsamling av helseopplysninger til sentrale,regionale og lokale helseregistre, meldingsplikt mv.Virksomheter og helsepersonell som tilbyr eller ytertjenester i henhold til apotekloven, helse- og omsorgstjenesteloven,smittevernloven, spesialisthelsetjenesteloveneller tannhelsetjenesteloven, plikter å utlevere eller overføreopplysninger som bestemt i forskrifter etter §§ 6 a,6 c, 7 og 8 samt etter paragrafen her.Kongen kan gi forskrifter om innsamling av helseopplysningeretter §§ 6a,6 c, 7 og 8, herunder bestemmelserom hvem som skal gi og motta opplysningene og omfrister, formkrav og meldingsskjemaer. Den som mottaropplysningene, skal varsle avsenderen av opplysningenedersom opplysningene er mangelfulle.§ 11 andre ledd skal lyde:Helseopplysninger kan bare anvendes til andre formålenn helse- og omsorgstjenester til den enkelte eller administrasjonav slike tjenester når personidentifisering ernødvendig for å fremme disse formålene. Det skal alltidbegrunnes hvorfor det er nødvendig å benytte personidentifiserbareopplysninger. Tilsynsmyndigheten kan i medholdav § 31 kreve at den databehandlingsansvarlige leggerfrem begrunnelsen.§ 12 første ledd skal lyde:Helseopplysninger i behandlingsrettet helseregister kansammenstilles med opplysninger om samme pasient ellerbruker i annet behandlingsrettet helseregister, i den gradhelseopplysningene kan utleveres etter helsepersonelloven§§ 25, 26 og 45.§ 13 a skal lyde:§13aForbud mot urettmessig tilegnelse av helseopplysningerDet er forbudt å lese, søke etter eller på annen måtetilegne seg, bruke eller besitte helseopplysninger som behandlesetter denne loven uten at det er begrunnet i helse-og omsorgstjenester til den enkelte, administrasjonav slike tjenester eller har særskilt hjemmel i lov ellerforskrift.

4772 14. juni – Voteringer2011§ 15 fjerde og femte ledd skal lyde:Taushetsplikt er likevel ikke til hinder for utleveringav opplysninger om en pasient eller bruker skal betaleegenandel til helsepersonell eller andre som gir helseogomsorgstjenester eller yter andre tjenester til pasient ellerbruker som folketrygden er stønadspliktig for. Taushetsplikter heller ikke til hinder for utlevering av slike opplysningertil helseforetakene i forbindelse med oppgjør forsyketransport.Opplysninger om en pasients eller brukers navn, transportbehovog om pasienten eller brukeren skal betaleegenandel og eventuelt beløpet kan gis til transportør iforbindelse med transport som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven§ 2-1 a første ledd nr. 6.§ 15 a overskriften skal lyde:§15aOpplysninger til kvalitetssikring, administrasjon,planlegging eller styring§ 16 fjerde ledd skal lyde:Kongen kan gi forskrift om sikkerhet ved behandlingav helseopplysninger etter denne lov. Kongen kan herundersette nærmere krav til elektronisk signatur, kommunikasjonog langtidslagring, om godkjenning (autorisasjon) avprogramvare, sertifisering og om bruk av standarder, klassifikasjonssystemerog kodeverk, samt hvilke nasjonaleeller internasjonale standardsystemer som skal følges.§ 22 første ledd skal lyde:Den som ber om det, har rett til innsyn i behandlingsrettethelseregister i den grad dette følger av pasientogbrukerrettighetsloven § 5-1 og helsepersonelloven § 41.§ 25 første ledd skal lyde:Det kan nektes innsyn i behandlingsrettet helseregisteretter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1.§ 31 første ledd skal lyde:Datatilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i lovenblir fulgt og at feil eller mangler blir rettet, jf. personopplysningsloven§ 42, med mindre tilsynsoppgavenepåligger Statens helsetilsyn eller Fylkesmannen etterhelsetilsynsloven.23. I lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskadermv. gjøres følgende endringer:§ 1 første ledd, bokstav a skal lyde:i institusjon under spesialisthelsetjenesten og den kommunalehelse- og omsorgstjenesten.§ 2 første ledd bokstav e skal lyde:forhold som medfører ansvar for helse- og omsorgstjenesteneller helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler.§ 7 skal lyde:§7Plikt til å betale tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatningfor den offentlige helse- og omsorgstjenestenStaten, regionale helseforetak, fylkeskommuner ogkommuner yter tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatningfor å dekke erstatning for pasientskader voldt i den offentligehelse- og omsorgstjenesten, samt bidrag til driften isamsvar med forskrift gitt av Kongen.Til den offentlige helse- og omsorgstjenesten regnesvirksomheten til staten, de regionale helseforetakene, helseforetakene,fylkeskommunene eller kommunene. Detsamme gjelder virksomhet som drives på oppdrag av ellermed driftstilskudd fra noen av disse. Kongen kan i forskriftpresisere hva som skal regnes til den offentlige helse-og omsorgstjenesten, herunder gjøre unntak fra førsteog annet punktum.§ 8 skal lyde:§8Plikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentligehelse- og omsorgstjenesten til å melde fra og ytetilskudd til Norsk PasientskadeerstatningDen som utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenestenyter helsehjelp som nevnt i § 1, skal melde fra ogyte tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning for å dekkeerstatning for pasientskader voldt utenfor den offentligehelse- og omsorgstjenesten samt bidrag til driften.Nærmere bestemmelser om melde- og tilskuddsplikten,om registrering av meldingene og om tilskuddsordningenfastsettes av Kongen i forskrift, herunder kan det fastsettesfritak fra plikten etter første ledd.Den som forsettlig unnlater å oppfylle plikten til åmelde fra eller plikten til å betale tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning,straffes med bøter eller fengsel inntil3 måneder. Det samme gjelder den som i meldingen girfeil opplysninger slik at det betales for lavt tilskudd.§ 19 skal lyde:§19Lovens virkeområdeLoven gjelder skade som voldes i riket med Svalbard.Loven gjelder også skade ved helsetjenester som mottasi utlandet i medhold av pasient- og brukerrettighetsloven§ 2-1 b fjerde eller femte ledd eller etter annet oppdrag franorske myndigheter, og som det offentlige helt eller delvisbekoster, herunder behandlingsreiser. Kongen kan bestemmeat loven ikke skal gjelde når det ytes helsehjelpher i riket med særskilt liten norsk tilknytning.24. I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. gjøresfølgende endring:§ 1 første ledd skal lyde:Lovens formål er å bidra til å oppfylle de målsettingersom er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven § 1-1 ogpasient- og brukerrettighetsloven § 1-1, ved1. at det opprettes regionale helseforetak som etter eiersretningslinjer skal planlegge og organisere spesialisthelsetjenestenog legge til rette for forskning og undervisning,2. at det legges til rette for at de regionale helseforetake-

201114. juni – Voteringer 4773ne skal organisere sine sykehus og andre helseinstitusjonersom helseforetak.§ 2 tredje ledd skal lyde:Helseforetak er virksomhet som eies av regionalt helseforetakalene og som er opprettet i medhold av § 9.Helseforetak yter spesialisthelsetjenester, forskning og undervisningsamt andre tjenester som står i naturlig sammenhengmed dette, eller som er pålagt i lov eller avtaltmed den kommunale helse- og omsorgstjenesten.§ 33 nytt tredje ledd skal lyde:Regionalt helseforetak skal sørge for at den enkelte pasientsutvidede rett til bruk av samisk språk i spesialisthelsetjenestenblir ivaretatt, jf. sameloven § 3-1 nr. 4 og§ 3-5.25. I lov 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp skal § 48a andre ledd bokstav d lyde:d) at forbrukeren kan ta kontakt med sosialtjenesten i denkommunen forbrukeren har fast bosted, for å avklareom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningengir rett til økonomisk stønad for å avhjelpesituasjonen.26. I lov 21. februar 2003 nr. 12 om behandlingsbiobankergjøres følgende endring:§ 11 skal lyde:§11Samtykkebestemmelse for diagnostiske biobanker ogbehandlingsbiobankerSamtykke til helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven§§ 4-1 og 4-2 omfatter også innhenting, oppbevaringog behandling av humant biologisk materiale, herunderbruk av materialet til forebygging, kvalitetskontrollog metodeutvikling.For personer uten samtykkekompetanse etter pasientogbrukerrettighetsloven § 4-3, gjelder pasient- og brukerrettighetsloven§§ 4-4 til 4-8 om samtykke på vegne avandre tilsvarende.§ 17 første ledd skal lyde:Statens helsetilsyn skal i samsvar med helsetilsynslovenføre tilsyn med at lovens bestemmelser overholdes.27. I lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling avsykdom mv. gjøres følgende endringer:§ 2 tredje ledd skal lyde:Med alternativ behandling menes helserelatert behandlingsom utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten, ogsom ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandlingsom utøves i helse- og omsorgstjenesten eller av autoriserthelsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativbehandling når det brukes metoder som i all vesentlighetanvendes utenfor helse- og omsorgstjenesten.§ 2 femte ledd skal lyde:Når alternativ behandling utøves i helse- og omsorgstjenesteneller av autorisert helsepersonell, gjelder ogsåhelsepersonelloven. Autorisert helsepersonell skal gi informasjonog innsyn i journal tilsvarende det som følgerav helsepersonelloven § 10 og § 41, også dersom pasientenikke har rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven.§ 7 tredje ledd skal lyde:Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom behandlingenskjer i samarbeid eller samforståelse med pasientenslege, og pasienten er myndig og har samtykkekompetanseetter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3første og andre ledd. Det samme gjelder for andre pasienterdersom helse- og omsorgstjenesten ikke har helbredendeeller lindrende behandling å tilby pasienten. Samtykkebestemmelsenei pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-4,4-5, 4-7 og 4-8 gjelder tilsvarende så langt de passer.28. I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett tilstatstilskot skal § 3-8 lyde:§ 3-8 HelsetilsynForskrift gitt i medhald av helse- og omsorgstjenesteloven§ 3-2 andre ledd gjeld for elevar ved skolar i Noreggodkjende etter denne lova. Kommunen der skolen ligg,har ansvaret for å gjennomføre helsetenesta i samsvar medforskrifta og å dekkje utgifter for helsetenesta ved skolaneetter same reglar som for offentlege skolar.29. I lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinskbruk av bioteknologi m.m. gjøres følgende endringer:§ 2A-6 første ledd skal lyde:Dersom nemnda finner at preimplantasjonsdiagnostikkskal tilbys, og behandling ikke kan utføres forsvarlig iNorge etter aksepterte metoder, skal tjenesten kjøpes i utlandet.Dette gjelder uavhengig av om vilkårene i pasientogbrukerrettighetsloven § 2-1 b femte ledd er oppfylt.5-8 overskriften skal lyde:§ 5-8 Forbud mot bruk av genetiske opplysninger utenforhelse- og omsorgstjenesten30. I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon avmerverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.skal § 2 første ledd bokstav c lyde:private eller ideelle virksomheter som produserer helse-og omsorgstjenester, undervisningstjenester eller sosialetjenester som kommunen eller fylkeskommunen erpålagt å utføre ved lov,31. I lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med lokaler forinjeksjon av narkotika gjøres følgende endringer:§ 2 første ledd skal lyde:En sprøyteromsordning som er etablert i medhold avdenne loven, er å anse som kommunal helse- og omsorgstjeneste.§ 3 andre ledd skal lyde:For brukere av sprøyteromsordningen skal sprøyteromsordningenvære et supplement til kommunens øvrigehelse- og omsorgstjenester.§ 6 tredje ledd skal lyde:

4774 14. juni – Voteringer2011Adgang til sprøyterommet er ikke nødvendig helsehjelpetter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a. Avgjørelseom adgang til sprøyterommet kan ikke påklagesetter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2.32. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgendeendringer:§ 64 andre ledd skal lyde:Kongen kan gi forskrift om at helse- og omsorgstjenestelovenkapittel 9 skal gjelde tilsvarende. Kongen kan gisærlige regler om saksbehandlingen.§ 65 andre ledd skal lyde:Den domfelte, hans nærmeste pårørende og den fagligansvarlige ved den institusjon som har behandlingsansvaretfor den domfelte, kan begjære opphør av reaksjonen.Hvem som er den domfeltes nærmeste pårørende, avgjøresetter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 første leddbokstav b. Påtalemyndigheten fremmer saken for tingretten,som treffer avgjørelsen ved dom. Behandlingen avsaken skal påskyndes.§ 284 tredje ledd skal lyde:Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes yrkesutøvereog ansatte i barnehager, barnevernet, sosialtjenesten, helse-og omsorgstjenesten, skoler, skolefritidsordninger ogtrossamfunn, som ved anmeldelse eller på annen måte unnlaterå søke å avverge en kjønnslemlestelse. Tilsvarendegjelder for forstandere og religiøse ledere i trossamfunn.Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt.Unnlatelsen er ikke straffbar hvis kjønnslemlestelsen ikkekommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk.33. I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager skal § 21 lyde:§21Opplysningsplikt til sosialtjenesten og den kommunalehelse- og omsorgstjenestenBarnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten og denkommunale helse- og omsorgstjenesten bistand i klientsaker.De skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold sombør føre til tiltak fra kommunens side, og skal av eget tiltakgi sosialtjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenestenopplysninger om slike forhold. Av eget tiltakkan opplysninger bare gis etter samtykke fra klienten,eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder avtaushetsplikt. Opplysninger skal normalt gis av styrer.34. I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningengjøres følgende endringer:§ 11 andre ledd skal lyde:Pålegg om å gjøre tjeneste i sosialtjenesten og den kommunalehelse- og omsorgstjenesten etter lov 23. juni 2000nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 4-1 kan ogsåomfatte ansatte i etaten.§ 14 a tredje ledd skal lyde:Brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov,har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret planfor hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Detskal likevel ikke utarbeides aktivitetsplaner for personersom har rett til kvalifiseringsprogram etter lov om sosialetjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.35. I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang tilriket og deres opphold her skal § 84 andre ledd lyde:Offentlige myndigheter skal etter anmodning gi utlendingsmyndigheteneopplysninger om referansepersonen ien sak om oppholdstillatelse etter kapittel 6 eller om oppholdsrettetter kapittel 13 i loven her har mottatt økonomiskstønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningendet siste året før opplysningene avgis.Opplysningene gis uten hinder av taushetsplikt i lov omsosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 44.36. I lov 20. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskrimineringpå grunn av nedsatt funksjonsevne skal § 12 fjerdeledd lyde:Kommunen skal foreta rimelig individuell tilretteleggingav tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenestelovenav varig karakter for den enkelte, for å sikre at personermed nedsatt funksjonsevne får et likeverdig tilbud.37. I lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefagligforskning gjøres følgende endringer:§ 17 andre til sjette ledd skal lyde:Samtykkekompetanse etter første ledd kan bortfalle isituasjoner som vist til i pasient- og brukerrettighetsloven§ 4-3 andre ledd.Foreldre eller andre med foreldreansvar må samtykketil forskning med mindreårige mellom 16 og 18 år sominnebærer legemsinngrep eller legemiddelutprøving.For samtykke til forskning som inkluderer deltakereunder 16 år, gjelder samtykkebestemmelsene i pasientogbrukerrettighetsloven § 4-4 tilsvarende. Dersom barn mellom12 og 16 år av grunner som bør respekteres, ikke ønskerat foreldrene, andre med foreldreansvar eller barnevernstjenestengjøres kjent med opplysninger om barnet,skal dette ivaretas.For personer uten samtykkekompetanse etter pasientogbrukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd skal nærmestepårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3bokstav b samtykke.For personer som er umyndiggjorte etter lov 28. november1898 om umyndiggjørelse gjelder pasientogbrukerrettighetsloven § 4-7 tilsvarende.§ 18 første ledd skal lyde:Forskning som inkluderer mindreårige og personeruten samtykkekompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven§ 4-3 kan bare finne sted dersoma. eventuell risiko eller ulempe for personen er ubetydelig,b. personen selv ikke motsetter seg det, ogc. det er grunn til å anta at resultatene av forskningenkan være til nytte for den aktuelle personen eller forandre personer med samme aldersspesifikke lidelse,sykdom, skade eller tilstand.§ 28 skal lyde:

201114. juni – Voteringer 4775§ 28 Adgang til bruk av biologisk materiale som erinnsamlet i helse- og omsorgstjenesten til forskningDen regionale komiteen for medisinsk og helsefagligforskningsetikk kan bestemme at humant biologisk materialeinnsamlet i helse- og omsorgstjenesten som ledd idiagnostisering og behandling, kan eller skal brukes tilforskningsformål uten innhenting av pasientens samtykke.Dette kan bare skje dersom slik forskning er av vesentliginteresse for samfunnet og hensynet til deltakernes velferdog integritet er ivaretatt. Den regionale komiteen for medisinskog helsefaglig forskningsetikk kan sette vilkår forbruken.Pasienten skal på forhånd ha blitt informert om at humantbiologisk materiale i visse tilfeller kan benyttes tilforskning og må ha fått adgang til å reservere seg motforskning på humant biologisk materiale.Det skal opprettes et elektronisk register med oversiktover de pasientene som har reservert seg mot at deresbiologiske materiale benyttes til forskning.§ 35 skal lyde:§35Adgang til bruk av helseopplysninger som er innsamleti helse- og omsorgstjenesten til forskningDen regionale komiteen for medisinsk og helsefagligforskningsetikk kan bestemme at helseopplysninger kaneller skal gis fra helsepersonell til bruk i forskning, ogat det kan skje uten hinder av taushetsplikt. Det sammegjelder opplysninger innsamlet i helse- og omsorgstjenesten.Dette kan bare skje dersom slik forskning er av vesentliginteresse for samfunnet og hensynet til deltakernesvelferd og integritet er ivaretatt. Den regionale komiteenfor medisinsk og helsefaglig forskningsetikk kan sette vilkårfor bruken. Reglene om taushetsplikt etter § 7 gjeldertilsvarende for den som mottar opplysningene.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskning.38. I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandlingskal § 12-7 nr. 10 lyde:krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltaketter planen, og at utbygging av et område ikke kan finnested før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning,transport og vegnett, sosiale tjenester, helseogomsorgstjenester, barnehager, friområder, skoler mv. ertilstrekkelig etablert,39. I lov 19. juni 2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbodskal § 4 andre ledd lyde:Tilbod og tenester etter denne lova kan inngå som leddi samordninga av ein individuell plan etter anna lovgiving,jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1, pasient- og brukerrettighetsloven§ 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1, oglov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen§§ 28 og 33.40. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøresfølgende endringer:§ 3-2 første ledd skal lyde:(1) Omsetning og formidling av helsetjenester er unntattfra loven, herunder tjenester soma. omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenestelovenb. omfattes av tannhelsetjenesteloven, samt tannteknisketjenesterc. omfattes av folketrygdloven kapittel 5 og 10d. ytes av yrkesgrupper med autorisasjon eller lisens etterhelsepersonellovene. ytes av bedriftshelsetjenesten§ 3-4 første ledd skal lyde:(1) Omsetning og formidling av sosiale tjenester erunntatt fra loven, herunder sosiale tjenestera. etter helse- og omsorgstjenesteloven og barnevernlovenb. som ytes i barne- og ungdomsinstitusjoner, fritidsklubber,feriekolonier og lignendec. som gjelder pass av barn41. I lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål gjøres følgendeendringer:§ 57 første ledd skal lyde:Må det antas at det er behov for vergemål for en personsom er innlagt i institusjon, skal institusjonen meldefra til Fylkesmannen. Meldeplikten gjelder også ansvarligfor kommunens sosialtjeneste og kommunens helseogomsorgstjeneste utenfor institusjon. Meldingen skalbegrunnes.§ 67 skal lyde:§67Vurdering av tvungen forvaltningI forbindelse med opprettelsen av vergemålet skal Fylkesmannenvurdere om midler som er underlagt tvungenforvaltning i medhold av folketrygdloven § 22-4, folketrygdloven§ 22-6, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-4,i stedet skal forvaltes av vergen.§ 71 femte ledd skal lyde:Retten sørger for at saken blir tilstrekkelig opplyst.Retten har i den forbindelse krav på å få bistand fra politiet.Helsepersonell, ansatte i helse- og omsorgstjenesten,sosialtjenesten og ansatte i barnevernstjenesten kangi nødvendige og relevante opplysninger til oppnevnt sakkyndigog avgi vitneforklaring uten hinder av taushetsplikt.Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteeensinnstilling til lovens overskrift og forslag nr. 1, fraFremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslagetlyder:«I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester(helse- og omsorgstjenesteloven) som foreslått i Prop.91 L (2010–2011) skal lovens tittel lyde:4. Lov om kommunale helse-, omsorgs- og sosialtjenesterm.m. (helse-, omsorgs- og sosialtjenesteloven)»

4776 14. juni – Voteringer2011Vo te r i n g :Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling tillovens overskrift og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyreog Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 54 mot46 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.38.06)Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteensinnstilling til § 3-2 første ledd nr. 4 og forslagnr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.Forslaget lyder:«I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester(helse- og omsorgstjenesteloven) som foreslått i Prop.91 L (2010–2011) skal § 3-2 første ledd nr. 4 lyde:Utredning, diagnostisering og behandling, herunderfastlegeordning, psykologtjeneste, sykepleietjeneste,fysioterapitjeneste og jordmortjeneste»Vo te r i n g :Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingtil § 3-2 første ledd nr. 4 og forslaget fra Fremskrittspartiet,Høyre og Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifaltmed 54 mot 47 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.38.32)Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteensinnstilling til § 3-10, paragrafens overskrift og tredjeledd og forslagene nr. 4 og 5, fra Fremskrittspartiet, Høyreog Kristelig Folkeparti.Forslag nr. 4 lyder:«I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester(helse- og omsorgstjenesteloven) som foreslått i Prop.91 L (2010–2011) skal overskriften til § 3-10 lyde:§ 3-10 Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeidmed frivillige og ideelle organisasjoner og privateleverandører»Forslag nr. 5 lyder:«I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester(helse- og omsorgstjenesteloven) som foreslått i Prop.91 L (2010–2011) skal § 3-10 tredje ledd lyde:Helse- og omsorgstjenesten skal samarbeide medbrukergruppenes organisasjoner og med frivillige ogideelle organisasjoner og private leverandører som arbeidermed de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten.»Vo te r i n g :Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingtil § 3-10, paragrafens overskrift og tredje ledd og forslagenefra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepartible innstillingen bifalt med 53 mot 48 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.39.02)Presidenten: Det voteres så over komiteens innstillingtil § 11-3.Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti harvarslet at de ønsker å stemme imot.Vo te r i n g :Komiteens innstilling til § 11-3 ble bifalt med 53 mot48 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.39.29)Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteensinnstilling til lov om pasientrettigheter § 7-6 førsteledd og forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet, Høyre ogKristelig Folkeparti. Forslaget lyder:«I lov 2. juni 1999 nr. 63 om pasientrettigheter skal§ 7-6 første ledd lyde:Forvaltningslovens regler om behandling av klagerover enkeltvedtak gjelder så langt de passer. Fylkesmannenskal ved prøving av kommunale vedtak omhelse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenestelovenlegge vekt på hensynet til det kommunaleselvstyret ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven§ 34 andre ledd tredje punktum.»Vo te r i n g :Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingtil lov om pasientrettigheter § 7-6 første ledd og forslagetfra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti bleinnstillingen bifalt med 53 mot 48 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.39.55)Presidenten: Det voteres over alt øvrig under A, og detdreier seg om hele innstillingens forslag til vedtak utenomdet vi allerede har votert over.Vo te r i n g :Komiteens innstilling til alt øvrig under A ble enstemmigbifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift ogloven i sin helhet.Vo te r i n g :Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmigbifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annengangs behandling i et senere møte i Stortinget.Videre var innstilt:

201114. juni – Voteringer 4777BStortinget ber regjeringen utrede videre de økonomiskeog administrative konsekvensene og raskt komme tilbaketil Stortinget med et forslag om rettighetsfesting av brukerstyrtpersonlig assistanse for brukere med stort behovinnenfor den samme økonomiske rammen som gjelder idag.Presidenten: Innstillingens forslag til vedtak punkt Bblir i tråd med forretningsordenens § 30 fjerde ledd åføre opp på dagsordenen som egen sak i et senere møte iStortinget.Votering i sak nr. 3Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt treforslag, forslagene nr. 1–3, fra Per Arne Olsen på vegneav Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.Forslag nr. 3 lyder:«Stortinget ber regjeringen legge frem en vurderingav mulighetene for rehabiliteringstilbud i utlandet oghvilken finansiering som kan legges til grunn.»Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egen sak i etsenere møte i Stortinget.Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre sliktvedtak tillovom folkehelsearbeid (folkehelseloven)Kapittel 1 Innledende bestemmelser§1FormålFormålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutviklingsom fremmer folkehelse, herunder utjevner sosialehelseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningenshelse, trivsel, gode sosiale og miljømessigeforhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisksykdom, skade eller lidelse.Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner ogstatlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordnersin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte.Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematiskfolkehelsearbeid.§2VirkeområdeLoven gjelder for kommuner, fylkeskommuner og statligemyndigheter. Det som er fastsatt for fylkeskommuneri denne loven gjelder også for Oslo kommune.Lovens kapittel 3 gjelder i tillegg for privat og offentligvirksomhet og eiendom når forhold ved disse direkteeller indirekte kan ha innvirkning på helsen.Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse påSvalbard og Jan Mayen og kan fastsette særlige regler avhensyn til stedlige forhold. Kongen kan bestemme om ogi hvilken utstrekning bestemmelser gitt i loven her skalgjelde på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyeri internasjonal trafikk og på installasjoner og fartøyi arbeid på den norske kontinentalsokkelen.Loven gjelder for helsepersonell, offentlige tjenestemennog private der dette fastsettes i medhold av §§ 28og 29.§3DefinisjonerI loven her menes meda) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordanhelsen fordeler seg i en befolkningb) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorersom direkte eller indirekte fremmer befolkningenshelse og trivsel, forebygger psykisk og somatisksykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mothelsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling avfaktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.Kapittel 2 Kommunens ansvar§4Kommunens ansvar for folkehelsearbeidKommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel,gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebyggepsykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse,bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra tilå beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativinnvirkning på helsen.Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaverog med de virkemidler kommunen er tillagt, herunderved lokal utvikling og planlegging, forvaltning ogtjenesteyting.Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensynblir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkningskal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeidog deltagelse i planlegging. Kommunen skal leggetil rette for samarbeid med frivillig sektor.§5Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktoreri kommunenKommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstandeni befolkningen og de positive og negative faktorersom kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annetbaseres på:a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunengjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25,b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene,jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 ogc) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunnsom kan ha innvirkning på befolkningenshelse.Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringenei kommunen, herunder vurdere konsekvenserog årsaksforhold. Kommunen skal særlig væreoppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape elleropprettholde sosiale eller helsemessige problemer ellersosiale helseforskjeller.

4778 14. juni – Voteringer2011Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav tilkommunens oversikt.§6Mål og planleggingOversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlagfor arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting avkommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien,jf. plan- og bygningsloven § 10-1.Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etterplan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnedemål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnettil å møte de utfordringer kommunen står overfor medutgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.§7FolkehelsetiltakKommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møtekommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blantannet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforholdsom bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosialemiljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker,tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning omhva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for åfremme helse og forebygge sykdom.Kapittel 3 Miljørettet helsevern§8Virkeområde og forskrifterMiljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet somtil enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning påhelsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske,fysiske og sosiale miljøfaktorer.Departementet kan innenfor formålene etter § 1, gi forskrifterom miljørettet helsevern, herunder bestemmelserom innemiljø, luftkvalitet, vann og vannforsyning, støy,omgivelseshygiene, forebygging av ulykker og skader mv.Det kan også gis forskrifter om plikt til å ha internkontrollsystemerog til å føre internkontroll for å sikre at kravfastsatt i eller i medhold av dette kapittel overholdes.§9Kommunens oppgaver og delegering av myndighetKommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forholdi miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan hainnvirkning på helsen, jf. § 8. Ansvar og oppgaver innenmiljørettet helsevern som i denne lov er lagt til kommunen,kan i tillegg til å delegeres etter bestemmelsene ikommuneloven delegeres til et interkommunalt selskap.Kommunens myndighet kan utøves av kommunelegendersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig forat kommunens oppgaver etter dette kapittel skal kunneutføres.§10Meldeplikt og godkjenningDepartementet kan innenfor miljørettet helsevern, jf.§ 8, gi nærmere bestemmelser om meldeplikt til, eller plikttil å innhente godkjenning fra, kommunen før eller vediverksetting av virksomhet som kan ha innvirkning på helsen.Det samme gjelder ved endring av slik virksomhet.Kommunen kan ved godkjenning sette vilkår for å ivaretahensynet til folks helse, jf. §§ 1 og 8. Nærmere bestemmelserom godkjenning, herunder saksbehandlingsreglertil utfylling av tjenesteloven, kan gis i forskriftene. Unntakfra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres nårdet er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn.For virksomheter som er underlagt melde- eller godkjenningsplikt,kan det i forskrift etter første ledd krevesat en vurdering fra et akkreditert inspeksjonsorgan skalfremlegges. Slik vurdering kan kreves innhentet ved nærmerebestemte tidsintervaller. Virksomheten dekker utgiftenetil vurderingen fra det akkrediterte inspeksjonsorganet.Dersom godkjenning ikke foreligger, kan kommunenkreve virksomheten stanset. Stansing kan bare kreves dersomulempene ved stansing står i rimelig forhold tilden helsefare som unngås. Stansing kan om nødvendiggjennomføres med bistand fra politiet.I forskriftene kan det bestemmes at fylkesmannen skalha godkjenningsmyndighet dersom virksomheten berørerflere kommuner. Berører virksomheten flere fylker, kandet bestemmes at departementet skal ha godkjenningsmyndigheten.For vann og vannforsyning kan det i forskriftbestemmes at annen statlig myndighet enn fylkesmannenskal ha godkjenningsmyndigheten. Det kan videre gis særskiltebestemmelser om klageordning i tilfeller hvor fylkesmannen,departementet eller annen statlig myndighetgir godkjenning.§11HelsekonsekvensutredningKommunen kan pålegge den som planlegger eller drivervirksomhet, eller den ansvarlige for forhold ved eneiendom, for egen regning å utrede mulige helsemessigekonsekvenser av tiltaket eller forholdet. Slik utredningkan bare kreves dersom ulempene ved å foreta utredningenstår i rimelig forhold til de helsemessige hensyn somtilsier at forholdet utredes.Klageinstansen har ved behandling av klagesaker tilsvarenderett til å kreve helsekonsekvensutredning.§12OpplysningspliktKommunen kan pålegge den som planlegger eller drivervirksomhet som kan ha innvirkning på helsen, en plikttil, uten hinder av taushetsplikt, å gi kommunen de opplysningersom er nødvendige for at den kan utføre sine gjøremåletter dette kapittel. Når særlige grunner tilsier det, kankommunen kreve at opplysningene gis av enhver som utførerarbeid for den som har opplysningsplikt etter førstepunktum. Opplysninger som nevnt i første punktum kanogså kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinderav taushetsplikt.Den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som nevnti første ledd, skal av eget tiltak gi kommunen opplysningerom forhold ved eiendommen eller virksomheten somåpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen.Kommunen kan dessuten pålegge den ansvarlige foreiendom eller virksomhet som nevnt i første ledd, plikttil å gi allmennheten, kunder eller andre opplysninger omforhold ved eiendommen eller virksomheten som kan hainnvirkning på helsen.

201114. juni – Voteringer 4779§13GranskingKommunen kan for å ivareta sine oppgaver etter dettekapittel beslutte at det skal foretas gransking av eiendomeller virksomhet. Granskingen kan gjennomføres avden som er delegert myndighet etter § 9 eller av kommunelegeni hastesaker. Granskingen kan om nødvendiggjennomføres med bistand fra politiet.Den som utfører granskingen skal uhindret ha adgangtil å inspisere eiendom og virksomhet og til å ta nødvendigeprøver uten godtgjøring. Det kan kreves fremlagtdokumenter og materiale og kreves foretatt undersøkelsersom kan ha betydning for kommunens gjøremåletter dette kapittel. Omkostninger forbundet med granskingenbetales av den ansvarlige for eiendommen ellervirksomheten.Fylkesmannen har i klagesaker tilsvarende adgang tilå gjennomføre granskning.Ved gransking av virksomhet eller eiendom, skal densom utfører granskingen, først ta kontakt med representanterfor virksomhetens ledelse.§14RettingKommunen kan pålegge forhold ved en eiendom ellervirksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte ellerindirekte kan ha negativ innvirkning på helsen eller er istrid med bestemmelser gitt i medhold av dette kapittel.Retting kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta rettingenstår i rimelig forhold til de helsemessige hensynsom tilsier at forholdet rettes.Pålegget skal være skriftlig og inneholde en frist for nårdet skal være utført. Det skal rettes til den som er ansvarligfor forholdet, eller til virksomheten som sådan. Kostnadeneved å gjennomføre pålegget skal dekkes av densom er ansvarlig for forholdet, eventuelt av virksomhetensom sådan.§15TvangsmulktKommunen kan ved oversittelse av frist for å oppfyllepålegg om retting av forhold etter § 14 ilegge adressatenfor pålegget tvangsmulkt i form av engangsmulkteller løpende dagmulkt. Tvangsmulkten må være fastsattenten samtidig med pålegget eller i forbindelse med fastsettelseav ny frist for oppfyllelse av pålegget. Tvangsmulktensstørrelse fastsettes under hensyn til hvor viktigdet er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnaderdet antas å medføre. Tvangsmulkten tilfaller statskassen.Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg.Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelseog beregning av tvangsmulkt.§16StansingOppstår det forhold ved en virksomhet eller eiendomsom medfører en overhengende fare for helseskade, skalkommunen stanse hele eller deler av virksomheten elleraktiviteten inntil forholdene er rettet eller faren er over.Stansing kan om nødvendig gjennomføres med bistand frapolitiet.§17OvertredelsesgebyrDepartementet kan i forskrift fastsette at kommunenkan ilegge overtredelsesgebyr overfor den som forsettligeller uaktsomt overtrer bestemmelsene i §§ 10 til 14 og§ 16. Det samme gjelder ved overtredelse av forskriftergitt i medhold av §§ 8 og 10 når det er fastsatt i forskriftenat overtredelse kan medføre slik sanksjon.I forskrift etter første ledd kan departementet gi nærmerebestemmelser om hvilke overtredelser nevnt i førsteledd som kan medføre overtredelsesgebyr. Videre skal forskriftengi nærmere bestemmelser om utmåling og betalingav gebyret, og det kan gis regler om rente og tilleggsgebyrdersom overtredelsesgebyr ikke blir betalt ved forfall.Gebyret tilfaller statskassen.Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlagfor utlegg.Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr i samsvar medførste til tredje ledd når overtredelsen er begått av noensom har handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selvom ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr.§18StraffMed bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller beggedeler straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrerpålegg eller forskrifter gitt i medhold av dette kapittel.Medvirkning straffes på samme måte.Har overtredelsen ikke medført helseskade eller kunubetydelig fare for helseskade, skjer offentlig påtale kunetter begjæring fra kommunestyret selv.§19KlageFylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet avkommunen eller kommunelegen etter dette kapittel.Kapittel 4 Fylkeskommunens ansvar§20Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeidFylkeskommunen skal fremme folkehelse innen deoppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunener tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling ogplanlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kanmøte fylkets folkehelseutfordringer, jf. § 21 annet ledd.Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeideti kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysningeri henhold til § 21, jf. § 5 første ledd bokstava. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordnefolkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennompartnerskap.§21Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktoreri fylketFylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstandeni fylket og de positive og negative faktorersom kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annetbaseres på:a) opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengeligetter § 25,b) relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenestenog andre deler av fylkeskommunens virksomhet medbetydning for folkehelsen.

4780 14. juni – Voteringer2011Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringenei fylket, herunder vurdere konsekvenserog årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksompå trekk ved utviklingen som kan skape elleropprettholde sosiale eller helsemessige problemer ellersosiale helseforskjeller.Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringeretter annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidetmed fylkeskommunens planstrategi. En drøftingav disse utfordringene bør inngå i strategien, jf. plan- ogbygningsloven § 7-1.Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav tilfylkeskommunens oversikt, herunder om plikt til å gjennomførebefolkningsundersøkelser, og om innholdet i oggjennomføringen av slike undersøkelser i fylket.Kapittel 5 Statlige myndigheters ansvar§22Statlige myndigheters ansvarStatlige myndigheter skal i sin virksomhet vurderekonsekvenser for befolkningens helse der det er relevant.§23Fylkesmannens ansvarFylkesmannen skal bidra til å iverksette nasjonal politikkpå folkehelseområdet og være pådriver for kunnskapsbasertfolkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå,blant annet gjennom råd og veiledning til kommuner ogfylkeskommuner.§24Helsedirektoratets ansvarHelsedirektoratet skal følge med på forhold som påvirkerfolkehelsen og bidra til å iverksette nasjonal politikkpå folkehelseområdet og være en pådriver for kunnskapsbasertfolkehelsearbeid, blant annet gjennom utvikling avnasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid.Helsedirektoratet skal gi kommuner, fylkeskommuner,fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonellog befolkningen informasjon, råd og veiledning om strategierog tiltak i folkehelsearbeidet. Direktoratet skal videresamarbeide med Nasjonalt folkehelseinstitutt om ågjøre tilgjengelig opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktoreretter § 25.§25Nasjonalt folkehelseinstitutts ansvarNasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke utviklingenav folkehelsen, utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstandog faktorer som påvirker denne, samt driveforskning på folkehelseområdet.Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gjøre tilgjengeligopplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenesoversikter etter §§ 5 og 21. Opplysningeneskal være basert på statistikk fra sentrale helseregistre,samt annen relevant statistikk. Nasjonalt folkehelseinstituttskal gi bistand, råd, veiledning og informasjon i denforbindelse.Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelserom opplysninger som skal gjøres tilgjengelig forkommunen og fylkeskommunen.Nasjonalt folkehelseinstitutt skal i forbindelse med eksponeringfor helseskadelige miljøfaktorer bistå kommuner,fylkeskommuner, fylkesmenn og andre statlige institusjoner,helsepersonell og befolkningen for å sikrebeskyttelse av befolkningens helse.Kapittel 6 Samarbeid, beredskap, internkontroll,tilsyn mv.§26Samarbeid mellom kommunerDepartementet kan pålegge samarbeid mellom kommunernår det anses påkrevet for en forsvarlig løsningav folkehelsearbeidet i kommunene, herunder gi bestemmelserom hvilke oppgaver det skal samarbeides om ogfordeling av utgifter.Dersom forholdene tilsier det, skal kommunen yte bistandtil andre kommuner ved ulykker og andre akuttesituasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunensom har bistandsbehovet. Den kommunen sommottar bistand skal yte kommunen som bidrar med hjelp,kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre anneter avtalt eller bestemt i medhold av første ledd.§27Samfunnsmedisinsk kompetanseKommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinskkompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Detskal ansettes en eller flere kommuneleger som medisinskfagligrådgiver for kommunen for å ivareta blant annet:a) samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid,jf. §§ 4 til 7, herunder epidemiologiskeanalyser, jf. § 5 annet ledd,b) hastekompetanse på kommunens vegne i saker innenmiljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskapogc) andre oppgaver delegert fra kommunestyret.Kommunene kan samarbeide med andre kommuner omansettelse av kommunelege.§28BeredskapKommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen, Helsedirektoratetog Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvarfor nødvendige beredskapsforberedelser og for tiltak iberedskapssituasjoner, jf. helseberedskapsloven § 2-1.Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan forsine oppgaver etter denne lovens kapittel 3, i samsvarmed helseberedskapsloven. Helseberedskapsplanen skalsamordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelserom kommunens beredskap innen miljørettet helsevern,og om meldeplikt for kommuner, helseforetak og helsepersonelltil Nasjonalt folkehelseinstitutt om miljøhendelsereller mistanke om utbrudd av sykdom relatert til eksponeringfor helseskadelige miljøfaktorer. I forskrift kan videregis nærmere bestemmelser om oppgaver for og ansvarsfordelingmellom kommuner, fylkeskommuner og statligehelsemyndigheter for å sikre beskyttelse av befolkningenshelse.§29Gjennomføring av avtaler med fremmede staterog internasjonale organisasjoner

201114. juni – Voteringer 4781Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelserfor gjennomføring av avtaler på folkehelseområdetmed fremmede stater og internasjonale organisasjoner.Forskrift etter første ledd kan gi bestemmelser om gjennomføringav Verdens helseorganisasjons internasjonalehelsereglement (IHR), herunder om etablering av IHRregistre.IHR-registre kan inneholde helseopplysninger iavidentifisert eller i personidentifiserbar form, uten samtykkefra de registrerte. Det kan gis bestemmelser om pliktfor helsepersonell, offentlige tjenestemenn og private til åmelde eller varsle helseopplysninger til IHR-registre. Viderebehandling av opplysninger i IHR-registre skal værei tråd med bestemmelsene i helseregisterloven.Forskrift etter første ledd kan gi bestemmelser omiverksetting av midlertidige og stående tiltak fra Verdenshelseorganisasjon.§30InternkontrollKommunen og fylkeskommunen skal føre internkontrollfor å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av lovenher overholdes.Kommunenes tilsyn med virksomhet og eiendom i henholdtil § 9 skal dokumenteres særskilt, herunder uavhengighetog likebehandling i tilsynet.§31Statlig tilsyn med lov om folkehelsearbeidFylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunensog fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagti eller i medhold av §§ 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 i lovenher.Reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder fortilsynsvirksomheten etter første ledd.§32Overordnet faglig tilsynStatens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynmed loven her i henhold til § 31, og skal utøve myndigheti samsvar med det som er bestemt i lov og forskrift.§33Videreføring av forskrifterForskrifter gitt eller videreført i medhold av lov 19. november1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene kapittel4a og § 7-9 gjelder også etter at loven her har trådt ikraft.§34IkrafttredelseLoven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongenkan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjelligtid.§35Endringer i andre loverFra det tidspunkt loven trer i kraft, gjøres følgendeendringer i andre lover:1. Lov 19. juni 2009 nr. 65 om fylkeskommuners oppgaveri folkehelsearbeidet oppheves.2. I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskadergjøres følgende endringer:§13annet ledd skal lyde:Reglene vedrørende kommunestyrets og Arbeidstilsynetsvirksomhet som tilsynsorgan etter henholdsvis folkehelselovenkapittel 3 og arbeidsmiljøloven § 18-4 til 18-8får tilsvarende anvendelse ved tilsyn etter paragrafen her.3. I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsommesykdommer gjøres følgende endringer:§ 2-2 åttende ledd skal lyde:Når det er nødvendig for iverksetting av tiltak eller foroversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer,kan kommunelegen, fylkesmannen, Helsetilsyneti fylket, Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn og Nasjonaltfolkehelseinstitutt kreve opplysninger fra offentligekilder eller privat helse- og omsorgstjeneste uten hinderav lovbestemt taushetsplikt. Helsedirektoratet og Nasjonaltfolkehelseinstitutt kan i en smittesituasjon behandleopplysninger samlet inn etter dette ledd i utbruddsregistre.Behandling av opplysninger skal være i tråd medbestemmelsene i helseregisterloven.§ 4-10 første til tredje ledd skal lyde:Tjenestemenn ved politiet, skipskontrollen, losvesenet,tollvesenet og havnevesenet, på flyplasser og ansatte iMattilsynet plikter å ha særlig oppmerksomhet rettet motsmittsomme sykdommer. De plikter å bistå med gjennomføringenog overholdelsen av de bestemmelser som er gitti denne loven eller helse- og omsorgstjenesteloven, eller imedhold av disse lovene.Tjenestemenn etter første ledd skal uten hinder av lovbestemttaushetsplikt underrette kommunelegen når de haren sterk mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdomeller oppdager et tilfelle av en slik sykdom. Det sammegjelder når de blir oppmerksom på forhold som kan medføreen nærliggende fare for overføring av en slik sykdomog det åpenbart er nødvendig med hjelp eller tiltak fra helse-og omsorgstjenesten. Hvis kommunelegen ikke er tilstede, skal tjenestemennene underrette fylkesmannen.§ 4-10 tredje oppheves. Nåværende fjerde ledd blirnytt tredje ledd og skal lyde:Mattilsynet skal straks underrette kommunelegen ellerfylkesmannen ved mistanke om eller tilfelle av smittsomdyresykdom som kan utgjøre en fare for mennesker ellerved mistanke om smittsom sykdom som formidles tilmennesker via næringsmidler.§ 4-10 femte ledd blir nytt fjerde ledd og sjette leddblir nytt femte ledd.4. I lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosialberedskap gjøres følgende endringer:Lovens tittel skal lyde:Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosialberedskap (helseberedskapsloven)§ 1-3 første ledd skal lyde:Denne lov gjelder for:a) den offentlige helse- og omsorgstjeneste og kommunensfolkehelsearbeid etter folkehelseloven kapittel 2og 3,b) private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse-

4782 14. juni – Voteringer2011og omsorgstjenester eller sosialtjenester til befolkningen,c) private som uten formell tilknytning til kommune,fylkeskommune, regionalt helseforetak eller statentilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester,d) Mattilsynet,e) offentlige næringsmiddellaboratorier,f) private næringsmiddellaboratorier,g) vannverkh) apotek, grossister og tilvirkere av legemidler.Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteensinnstilling til lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)§ 4 tredje ledd tredje punktum og forslag nr. 1, fraFremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslagetlyder:«I lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) skal§ 4 tredje ledd tredje punktum lyde:Kommunen skal legge til rette for samarbeid medfrivillig sektor og andre aktører, herunder private ogideelle aktører.»Vo te r i n g :Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling tillov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) § 4 tredje leddtredje punktum og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyreog Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 53 mot48 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.41.09)Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteensinnstilling til § 31 første ledd og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet,Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:«I lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) skal§ 31 første ledd lyde:Fylkesmannen kan føre tilsyn med lovligheten avkommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikterpålagt i eller i medhold av denne lov §§ 4 til 9, 20,21 og 27 til 30.»Vo te r i n g :Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til§ 31 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyreog Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 54 mot47 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.41.34)Presidenten: Det voteres samlet over alt øvrig i innstillingensforslag til vedtak.Vo te r i n g :Komiteens innstilling til alt øvrig ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift ogloven i sin helhet.Vo te r i n g :Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmigbifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annengangs behandling i et senere møte i Stortinget.Komiteen hadde innstilt:Votering i sak nr. 4Dokument 8:121 S (2010–2011) – representantforslagfra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli, Bent Høie,Øyvind Halleraker, Elisabeth Røbekk Nørve og ElisabethAspaker om tiltak for å styrke kapasiteten og kvaliteteni den kommunale jordmortjenesten – vedleggesprotokollen.Vo te r i n g :Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Votering i sak nr. 5Presidenten: Under debatten har Per Arne Olsen sattfram to forslag, forslagene nr. 1 og 2, på vegne avFremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeid for åinnføre et «pakkeforløp» innen kreftomsorgen og delerav iskemisk hjertesykdom etter dansk modell.»Forslag nr. 2 lyder:«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeidesprognoser for forventet ventetid på behandling avde ulike kreftformene, slik at kreftpasienter kan velgesykehus også ut fra forventet ventetid, på lik linje medandre pasienter.»Det voteres alternativt mellom disse forslagene ogkomiteens innstilling.Komiteen hadde innstilt:Dokument 8:130 S (2010–2011) – representantforslagfra Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjos og Jon JægerGåsvatn om å innføre såkalt «pakkeforløp» innen kreftomsorgenog deler av iskemisk hjertesykdom etter danskmodell – vedlegges protokollen.

201114. juni – Voteringer 4783Vo te r i n g :Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og KristeligFolkeparti ble innstillingen bifalt med 53 mot 48 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.43.09)Votering i sak nr. 6Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre sliktvedtak tillovom endringer i legemiddellovenII lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v.gjøres følgende endringer:§ 1 nytt annet punktum skal lyde:Uavhengig av § 2 første ledd gjelder denne loven ogsåfor de stoffer, droger, planter, sopper og blandinger somKongen etter § 22 har fastsatt som narkotika.Kapittel VIII overskriften skal lyde:Kap. VIII. Narkotika§ 22 skal lyde:Kongen fastsetter hvilke stoffer, droger, planter, sopperog blandinger (narkotika) som skal komme inn under bestemmelsenei dette kapittel og gir forskrifter om tilvirkning,omsetning (salg, kjøp, annen overdragelse og mellommannsvirksomhet),innførsel, utførsel, gjennomførsel(transitt), utlevering, forsendelse og oppbevaring av disse,samt om dyrking av vekster som skal nyttes til fremstillingav narkotika.I forskriftene kan inntas forbud mot besittelse, bruk,tilvirkning, anskaffelse, omsetning, innførsel, utførsel oggjennomførsel av visse narkotika. Forskriftene skal gjeldeogså for frihavner, frilager og transittopplag.§ 23 skal lyde:Tilvirkning av narkotika må bare foregå i den utstrekningdet er uttrykkelig fastsatt i tillatelse etter § 12.Innførsel av og engros- og detaljomsetning med narkotikamå bare foregå i den utstrekning dette er tillatt i henholdtil §§ 13, 14 og 16. Dersom ikke annet er bestemti forskrifter, må innførsel, utførsel og gjennomførsel avnarkotika bare skje etter særskilt tillatelse (sertifikat) forhver gang og på de vilkår som er fastsatt i tillatelsen elleri forskrifter. Tillatelsen utstedes av den myndighet somKongen bestemmer.Omsetning, utlevering og forsendelse av narkotika erbare tillatt til medisinsk, vitenskapelig eller industriellbruk i samsvar med gjeldende forskrifter.Tilvirkere og selgere er pliktige til å gi de meldingerog opplysninger som departementet krever.Ny § 23a skal lyde:Det kan kreves gebyr for behandling av søknader omsærskilt tillatelse til innførsel og utførsel av narkotika. Departementetkan i forskrift gi nærmere bestemmelser omgebyr, herunder om gebyrets størrelse.§ 24 første ledd skal lyde:Det er forbudt uten lovlig adkomst å være i besittelseav eller å bruke narkotika og å skaffe seg adgang til åfå kjøpt slike varer under falske opplysninger, f.eks. omnavn, bosted, sykdom eller sykdomstegn.§ 25 første og annet ledd skal lyde:Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysningerom mulig misbruk av narkotika gis til Statenshelsetilsyn.Leger, tannleger, veterinærer, apotekere og apotekbestyrere,psykologer, edruelighetsnemnder og politiet erpliktig til på anmodning å gi Statens helsetilsyn opplysningerom bestemte personers mulige misbruk av narkotika,eller om andre bestemt angitte tilfeller av misbrukeller overtredelse av bestemmelser i lov eller forskrifterom disse varer. I sak om straff eller inndragning p.g.a.overtredelse av slike bestemmelser kan retten uten hinderav straffeprosessloven § 119 motta vitneprov om disseforhold.Kap. VIII a. overskriften skal lyde:Kap. VIII a. Stoffer som kan brukes ved ulovlig fremstillingav narkotika§ 25a første ledd skal lyde:Kongen kan gi forskrifter om at det kreves særskiltgodkjenning for import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak,besittelse, håndtering og omsetning av stoffer som kanbrukes ved illegal fremstilling av narkotika, for å hindrespredning av slike stoffer.§ 31 annet ledd skal lyde:Besittelse og bruk av narkotika, jfr. § 24 første ledd,straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder, ellerbegge deler.§ 32 annet ledd skal lyde:Departementet bestemmer også hva som skal gjøresmed narkotika som er å regne som hittegods.IILoven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.Vo te r i n g :Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift ogloven i sin helhet.

4784 14. juni – Voteringer2011Vo te r i n g :Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmigbifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annengangs behandling i et senere møte i Stortinget.Komiteen hadde innstilt:Votering i sak nr. 7Stortinget samtykkjer i at Helse- og omsorgsdepartementetog Kommunal- og regionaldepartementet får fullmakttil å gjere endringar i løyvingane til kommunane ogtrygderefusjonane for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapifrå 1. juli 2011 på grunnlag av eventuelle avtalarmed Den norske legeforening, Norsk Psykologforening ogNorsk Fysioterapeutforbund frå same dato.Vo te r i n g :Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Votering i sak nr. 8Presidenten: Under debatten har Per Arne Olsen sattfram to forslag, forslagene nr. 1 og 2, fra på vegne avFremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig oppretteen hjertebro til Danmark, i det omfang som er nødvendigfor at ventetidsgarantien for ablasjonspasienteroverholdes.»Forslag nr. 2 lyder:«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet medå bygge opp tilstrekkelig kapasitet knyttet til ablasjonspasienterved Feiringklinikken, samt utnytte dennekapasiteten.»Det voteres alternativt mellom disse forslagene ogkomiteens innstilling.Komiteen hadde innstilt:Dokument 8:131 S (2010–2011) – representantforslagfra Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjos og Jon JægerGåsvatn om opprettelse av en hjertebro til Danmark forablasjonspasienter – vedlegges protokollen.Vo te r i n g :Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og KristeligFolkeparti ble innstillingen bifalt med 52 mot 48 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.44.35)Votering i sak nr. 9Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 37forslag. Det er– forslag nr. 1, fra Kenneth Svendsen på vegne avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti ogVenstre– forslag nr. 2, fra Kenneth Svendsen på vegne avFremskrittspartiet og Høyre– forslagene nr. 3–6, fra Arve Kambe på vegne av Høyre,Kristelig Folkeparti og Venstre– forslagene nr. 7–9, fra Arve Kambe på vegne av Høyreog Venstre– forslagene nr. 10–13, fra Arve Kambe på vegne avHøyre– forslagene nr. 14–21, fra Laila Dåvøy på vegne avKristelig Folkeparti– forslagene nr. 22–37, fra Borghild Tenden på vegne avVenstrePresidenten tar først for seg forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet,Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, forslagenenr. 12 og 13, fra Høyre og forslagene nr. 20 og 21,fra Kristelig Folkeparti.Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en høringom lovendringen i skatteloven § 16-22 om fradrag forutenlandsk skatt. Lovendringen fremmes på nytt i statsbudsjettfor 2012 om regjeringen velger å holde fast pålovendringen etter høringen.»Forslag nr. 12 lyder:«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortingetpå egnet måte med forslag på hvordan et meldesystemder den som blir søkt på får melding om hvemsom søker på ens navn i skattelistene, kan innføresgjennom bruk av MinID.»Forslag nr. 13 lyder:«Stortinget ber regjeringen begrense den offentligallmenne tilgjengelighet for søk i skattelistene gjennomSkattedirektoratets hjemmesider til de i dag gjeldendetre uker.»Forslag nr. 20 lyder:«Stortinget ber regjeringen om å sikre at pressenfår mulighet til å identifisere skattyteres kjønn ogfødselsdato i skattelistene.»Forslag nr. 21 lyder:«Stortinget ber regjeringen gjøre det mulig for frilansjournalisterå få den samme tilgangen til skattelistenesom fast ansatte journalister.»Disse forslagene blir i tråd med forretningsordenens§ 30 fjerde ledd å føre opp som egne saker i et seneremøte i Stortinget.Det voteres først over forslagene nr. 22–37, fra Venstre.Forslag nr. 22 lyder:

201114. juni – Voteringer 4785«II lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue oginntekt gjøres følgende endring:§ 16-10 annet ledd skal lyde:(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosentav innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover tilnærmeste kronebeløp.§ 16-10 tredje ledd skal lyde:(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kronerpr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett forbegges samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrenseni dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignesunder ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare tilfradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.IIEndringene under I trer i kraft straks med virkning fraog med inntektsåret 2011.»Forslag nr. 23 lyder:«II lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue oginntekt gjøres følgende endringer:§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:c. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjektvedrørende klima, miljø eller energieffektiviseringbegrenset til 10 mill. kroner, eller14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjongodkjent av Norges forskningsråd.Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse skalikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.IIEndringene under I trer i kraft straks og med virkningfra og med inntektsåret 2011.»Forslag nr. 24 lyder:«II lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue oginntekt gjøres følgende endring:§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragrafmed til sammen 15 000 kroner årlig.IIEndringen trer i kraft straks med virkning fra og medinntektsåret 2011.»Forslag nr. 25 lyder:«II lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntektgjøres følgende endring:§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:a) Fordelen settes til differansen mellom den verdiensom kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusertmed 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen.Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige10 000 kroner pr. inntektsår.IIEndringen under I trer i kraft straks og med virkningfra og med inntektsåret 2011.»Forslag nr. 26 lyder:«II lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntektgjøres følgende endring:§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner ellermed en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettigetkontingent er betalt for bare en del av året.IIEndringen under I trer i kraft straks med virkning fraog med inntektsåret 2011.»Forslag nr. 27 lyder:«II lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue oginntekt gjøres følgende endringer:Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annetpunktum skal lyde:Dette gjelder ikke forskuddskatt for personlige skattytere.IIEndringen under I trer i kraft straks, med virkningfra og med inntektsåret 2011.»Forslag nr. 28 lyder:«II lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formueog inntekt jøres følgende endringer:§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter,inventar mv. – 25 prosent.§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har påviseligmiljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret,i tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd,avskrives med inntil 5 prosent av kostpris. Tilsvarendegjelder for påkostning på driftsmiddel som nevnt,jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kan gi forskriftertil utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunderom kravet til påviselig miljø- og klimamessigeffekt.IIEndringen under I trer i kraft straks og med virkningfra og med inntektsåret 2011.»Forslag nr. 29 lyder:«II lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøresfølgende endringer:§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeidsom lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift tilopplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer1. januar 2011 eller senere.

4786 14. juni – Voteringer2011Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortendeledd.IIEndringene under I trer i kraft straks med virkningfor lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2011.»Forslag nr. 30 lyder:«II lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøresfølgende endringer:§ 23-2 nytt tidende ledd skal lyde:For nyetablerte foretak med færre enn fem ansatte, skalarbeidsgiveravgift svares med 50 prosent av den arbeidsgiveravgiftsom ellers følger av gjeldende regler og satseri etableringsåret og de to påfølgende årene.Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte tilfjortende ledd.IIEndringene under I trer i kraft straks med virkning forvirksomheter som registreres for første gang 1. juli 2011eller senere.»Forslag nr. 31 lyder:«II lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøresfølgende endring:§ 15-3 første ledd skal lyde:1. Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttaki løpet av et kalenderår ikke overstiger to mill. kroner,merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykkei at omsetningsoppgave skal leveres en gang i året.Oppgaveterminen er kalenderåret.IIEndringene under I trer i kraft fra 1. juli 2011.»Forslag nr. 32 lyder:«II lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøresfølgende endringer:§ 5-2 skal lyde:1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert satsved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Detskal likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig satsfor næringsmidler som omsettes som en del av en serveringstjeneste.Det samme gjelder ved omsetning, uttak oginnførsel av brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer.2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevareog enhver annen vare som er bestemt til å konsumeresav mennesker.(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer,alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menesmed næringsmidler, serveringstjenester, brus og sukkerholdigedrikkevarer og omsetning av næringsmidler.IINy § 6-16 a skal lyde:§ 6-16 a Frukt og grønnsakerOmsetning av frukt og grønnsaker er fritatt for merverdiavgift.III§ 7-1 skal lyde:Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel avvarer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,§§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16 a.IVEndringene under I, II og III trer i kraft 1. juli 2011.»Forslag nr. 33 lyder:«II lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøresfølgende endring:§ 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til syvendeledd blir andre til sjette ledd.§ 3-8 skal lyde:Omsetning av tjenester i form av rett til å utøve idrettsaktiviteterer unntatt fra loven. Unntaket omfatter ikkeomsetning og utleie av retten til å benytte idrettutøvere fraandre enn idrettslag mv. hvis idrettstilbud hovedsakelig erbasert på ulønnet innsats.§ 5-11 oppheves.Ny § 6-16a skal lyde:§ 6-16 a Idrettsarrangementer.Omsetning og formidling av tjenester som gir noen retttil å overvære idrettsarrangementer, er fritatt for merverdiavgift.IIEndringene under I trer i kraft fra 1. juli 2011.»Forslag nr. 34 lyder:«II lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøresfølgende endring:§ 6-1 nytt annet ledd skal lyde:Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av aviseromsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.II§ 6-3 annet ledd skal lyde:Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver avbøker omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til nytt femteledd.IIIEndringen under I og II trer i kraft med virkning fraog med 1. juli 2011.»Forslag nr. 35 lyder:«II lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøresfølgende endring:§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjonerer beløpsgrensen 500 000 kroner.

201114. juni – Voteringer 4787IIEndringen under I trer i kraft med virkning fra ogmed 1. juli 2011.»Forslag nr. 36 lyder:«II lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjoni arbeidsforhold gjøres følgende endring:§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og annetpunktum kan ikke overstige 6 prosent av vedkommendepersons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet,godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats ideltakerlignet selskap eller lønn mellom 1 og 12 G.IIEndringen under I trer i kraft straks, med virkningfra og med inntektsåret 2011.»Forslag nr. 37 lyder:«II lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd m.m.gjøres følgende endringer:§ 8-34 første ledd skal lyde:Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepengermed 80 prosent av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10og 8-35.§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt pågrunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilretteleggingeller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke ermulig, skal trygden dekke sykepenger med 100 prosentfra første sykmeldingsdag.Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femteledd.§ 8-36 første ledd skal lyde:En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepengermed 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag.En selvstendig næringsdrivende kan mot særskiltpremie tegne forsikring som kan omfatte sykepengermed 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag.§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivendesom har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersomhan eller hun er borte fra arbeidet.§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspengerfra første dag med 100 prosent av sykepengegrunnlaget.§ 9-16 andre ledd skal lyde:Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlagetsom gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivendevil ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Tilarbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 omsykepenger til arbeidsledige.IIEndringene under I trer i kraft med virkning fra1. juli 2011.»Vo te r i n g :Forslagene fra Venstre ble med 100 stemmer mot1 stemme ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.45.53)Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 14–19,fra Kristelig Folkeparti.Forslag nr. 14 lyder:«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue oginntekt gjøres følgende endring:I§ 16-10 tredje ledd skal lyde:(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kronerpr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoenkan ikke overstige 225 000 kroner. For ektefeller som lignesunder ett for begges samlede formue og inntekt gjelderbeløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløpfra barn som lignes under ett med foreldrene, jf.§ 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt somlignes særskilt.IIEndringene under I trer i kraft straks med virkningfra og med inntektsåret 2011.»Forslag nr. 15 lyder:«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue oginntekt gjøres følgende endring:I§ 5-13 skal lyde:§ 5-13. Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettestil 30 pst. av bilens listepris som ny, inntil et beløpfastsatt av departementet i forskrift, og 20 pst. av overskytendelistepris. For biler eldre enn 3 år per 1. januari inntektsåret, regnes det bare med 75 pst. av bilenslistepris. Vederlag for bruk av arbeidsgivers bilpåvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder fornår arbeidstaker selv dekker bilkostnader. Fordel ved privatbruk av arbeidsgivers nullutslippsbil settes til nullkroner.(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføringav første ledd. Herunder kan det gis forskriftom særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.IIEndringene under I trer i kraft straks med virkningfra og med inntektsåret 2011.»Forslag nr. 16 lyder:«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue oginntekt gjøres følgende endring:I§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

4788 14. juni – Voteringer2011Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragrafmed til sammen 24 000 kroner årlig.IIEndringsloven trer i kraft straks med virkning fra ogmed inntektsåret 2011.»Forslag nr. 17 lyder:«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue oginntekt gjøres følgende endring:I§ 14-43 annet ledd skal lyde:(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo fora. bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å haen brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldofor slikt bygg kan avskrives med inntil 8 pst.b. driftsmidler som omfattes av første ledd bokstav h ogsom eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruksom med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skaleller kan levere årsoppgave for beregning av merverdiavgift,og for bortforpaktere som med hjemmel i forskrift6. juni 2001 nr. 117 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet.Saldo for disse driftsmidlene kanavskrives med inntil 6 pst.IIEndringen under I trer i kraft straks med virkning fraog med inntektsåret 2011.»Forslag nr. 18 lyder:«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøresfølgende endringer:I§ 23-2 tiende ledd skal lyde:For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd foretter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skalarbeidsgiveravgift svares med 50 pst. av den arbeidsgiveravgiftsom ellers følger av gjeldende regler og satser, nårlærlingen tiltrer 1. juli 2011 eller senere.Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte tilfjortende ledd.IIEndringene under I trer i kraft straks med virkning forlønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2011.»Forslag nr. 19 lyder:«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøresfølgende endring:I§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonenseller organisasjonens totale lønnsutgifter er opptil 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til50 000 kroner per ansatt.IIEndringen under I trer i kraft straks med virkningfra og med inntektsåret 2011.»Vo te r i n g :Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 91 mot9 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.46.10)Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 10 og11, fra Høyre.Forslag nr. 10 lyder:«II lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue oginntekt gjøres følgende endringer:§ 16-10 annet ledd første punktum skal lyde:Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent avsparebeløp.§ 16-10 tredje ledd skal lyde:Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kronerpr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett forbegges samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrenseni dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barnsom lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommerbare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.IIEndringene under I trer i kraft straks med virkning fraog med inntektsåret 2011.»Forslag nr. 11 lyder:«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue oginntekt gjøres følgende endring:I§ 14-43 tredje ledd skal lyde:(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som erervervet etter 30. juni 2011 kan i ervervsåret, i tillegg tilavskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosentav kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddeli saldogruppe d foretatt i 2010, jf. § 14-40 tredjeledd.IIEndringen under I trer i kraft straks med virkning forinntektsåret 2011»Vo te r i n g :Forslagene fra Høyre ble med 82 mot 18 stemmer ikkebifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.46.27)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7–9, fraHøyre og Venstre.Forslag nr. 7 lyder:«ILov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaveroppheves.IIDenne loven trer i kraft straks og med virkning forarv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd,anses ervervet av arve- og gavemottaker 1. juli 2011 ellersenere.Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelseeller av reglene i femte og sjette ledd, anseesrådigheten ervervet slik:a. Over arvemidler som ikke har vært under offentligskifte: ved arvelaters død.

201114. juni – Voteringer 4789b. Over midler som har vært behandlet av tingretten: nårde utloddes eller utleveres uten utlodning eller boettilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlaghar vært lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse,jf. bokstav a, og fristen for å påklage den tidligere verdsettelseer utløpet ved åpningen av offentlig skifte, jf.§§ 35 og 37.c. Over forsvunnet persons midler som ikke undergis offentligskifte: når dødsformodningsdagen er endeligfastsatt i henhold til lov om forsvunne personer mv. av23. mars 1961 § 8, jf. samme lovs §§ 1 og 12.d. Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2 tredje leddansees ytet.Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke atrådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefellebeholder midlene i uskiftet bo i henhold til lov,testament eller samtykke fra førstavdødes arvinger.Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet seesdet bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om atmidlene skal behandles som umyndiges midler ellervære undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse(livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgiftmv.) ansees i sin helhet å være ervervet ved førstetermins forfall eller ved bruksrettens inntreden. Når deter forbundet med særlige vansker å fastsette kapitalverdienav inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finnerdet hensiktsmessig av andre grunner, kan rådighetenansees ervervet etterskuddsvis for hvert enkelt års verdiav inntektsnytelsen.Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan krevesgjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi eravhengig av en betingelse, ansees rådigheten over midleneikke ervervet før betingelsen er inntrådt. Rådighetenover livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt,ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det eruvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vilfå.»Forslag nr. 8 lyder:«II lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti forlønnskrav ved konkurs mv. gjøres følgende endringer:§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder førfristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettigetover lønnsgarantien. Arbeidstaker kan fådekning for krav som har forfalt tidligere dersom det ertatt rettslige skritt for å få fastslått kravets eksistens.§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent isamme år som fristdagen og det foregående år.§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:Det gis kun dekning for krav i samme måned som konkursåpningenog den påfølgende måned. Fristen gjelderfra konkursdato.§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostningersom relaterer seg til krav som er berettiget lønnsgarantietter denne bestemmelses annet til tredje punktum, erdekningsberettiget over lønnsgarantien.III lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrettskal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerdepunktum lyde:Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven§ 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, harstatens regresskrav mot boet fortrinnsrett.IIIEndringene under I og II trer i kraft straks.»Forslag nr. 9 lyder:«I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og denvidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:IOpplæringslova § 13-5 oppheves.IIEndringen under I trer i kraft med virkning fra 1. juli2011.IIIStortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i tilhørendeforskrift.»Vo te r i n g :Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 80 mot 18stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.46.43)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–6, fraHøyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.Forslag nr. 3 lyder:«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue oginntekt gjøres følgende endringer:I§ 16-40 annet ledd skal lyde:(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersomde også er fradragsberettiget etter kapittel 6:a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt,begrenset til 8 mill. kroner i inntektsåret.Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjektutført av forskningsinstitusjoner godkjent avNorges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner iinntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norgesforskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstava og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.II§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:Kostnadsrammene i bokstav a og b skal oppreguleresårlig i henhold til konsumprisindeksen.IIIEndringene under I og II trer i kraft straks og medvirkning fra og med inntektsåret 2011.

4790 14. juni – Voteringer2011IVStortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrifttil forskrift 19. november 1999 nr. 1158 (forskrift til skatteloven),som opphever regelen om maksimal timesats på500 kroner og maksimal antall timer per år for egne ansattepå 1 850 timer fra og med 1. juli 2011.»Forslag nr. 4 lyder:«II lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordninggjøres følgende endring:§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlagfor administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlagfor forvaltning av årets innskudd og premie, kan forhver person ikke overstige 40 000 kroner.III lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntektgjøres følgende endring:§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.IIIEndringen under I trer i kraft med virkning fra og med1. juli 2011.Endringen under II trer i kraft med virkning fra og medinntektsåret 2011.»Forslag nr. 5 lyder:«I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og vissegaver gjøres følgende endring:I§ 4 femte ledd skal lyde:Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b) og§ 2 annet ledd, til juridisk person med allmennnyttig formåler unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etterarveloven § 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjonsom har mottatt avgiftsfri arv eller gave etterreglene i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget pågrunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fragiveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gisikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse ombruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn underet allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift giregler til utfylling og gjennomføring av reglene i detteledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap ogrevisjon.IIEndringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4 gjelderlikevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten,jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2011 ellersenere.»Forslag nr. 6 lyder:«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøresfølgende endringer:I§ 6-6 første ledd skal lyde:(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet,herunder leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitettil fremdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaketgjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtakom engangsavgift § 5 første ledd bokstav i og som erregistreringspliktige etter vegtrafikkloven.II§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:(2) Utleie, herunder leasing av batterier til kjøretøysom omfattes av første ledd er fritatt for merverdiavgift.Fritaket omfatter også tjenester som leveres som ledd iutleien.Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.IIIEndringsloven trer i kraft 1. juli 2011.»Vo te r i n g :Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreble med 75 mot 26 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.47.05)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartietog Høyre. Forslaget lyder:«II lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue oginntekt gjøres følgende endring:§ 18-3 tiende ledd skal lyde:10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som iinntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under11 000 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.IIEndringen under I trer i kraft straks med virkning fraog med inntektsåret 2011.»Vo te r i n g :Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 60mot 41 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.47.23)Presidenten: Når vi nå skal votere over innstillingensforslag til vedtak, er partigruppene innstilt på å avstå fraå følge opp sine primærstandpunkter, slik at vi slipper enoppsplittet og til dels komplisert votering. Dette er underden klare forutsetning at det ikke blir brukt mot dem veden senere anledning.Som saksordføreren, Thomas Breen, har redegjort for,skal det under A og B istedenfor «I lov …» stå «Lov …»etter «Lovens tittel skal lyde:»Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikevedtak:A.Vedtak til lovom endringar i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgiftpå arv og visse gaver

201114. juni – Voteringer 4791ILovens tittel skal lyde:I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og vissegaver (arveavgiftsloven)I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og vissegaver gjer ein følgjande endringar:§ 9 andre ledd skal lyde:Bestemmelsen under første ledd bokstav a til d medførerikke at rådigheten anses ervervet så lenge gjenlevendeektefelle eller samboer beholder midlene i uskiftet bo ihenhold til lov, testament eller samtykke fra førstavdødesarvinger.§ 47 A nytt andre ledd skal lyde:Den som var samboer i samsvar med arveloven § 28c med rett til å sitte i uskifte anses også å være samboeri arveavgiftsloven i forbindelse med samboeruskifte.III lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og vissegaver gjer ein følgjande endringar:Overskrifta til § 7 skal lyde:§7Hvilken ektefelle eller samboer midlene skal regnes åkomme fra§ 7 første ledd skal lyde:Når en gjenlevende ektefelle eller samboer som sitteri uskiftet bo foretar utdelinger av boets midler, utgjør avgiftsgrunnlagetdet hver enkelt mottaker får tildelt. Slikutdeling anses som gave fra lengstlevende ektefelle ellersamboer med mindre annet følger av de øvrige regler idenne lov.§ 7 andre ledd første punktum skal lyde:Utdeling fra gjenlevende ektefelles uskiftebo til noensom er livsarving eller testamentsarving etter begge ektefellene,ansees ved arveavgiftsberegningen å komme meden halvpart fra hver av ektefellene.§ 7 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:Utdeling fra gjenlevende samboers uskiftebo til noensom er livsarving eller testamentsarving etter begge samboerne,anses ved arveavgiftsberegningen å komme frahver av samboerne forholdsmessig etter nettoverdien avderes eiendeler i uskifteboet på den tiden da uskiftet toktil.Gjeldande andre punktum blir til nytt tredje punktum.§ 7 tredje ledd første punktum skal lyde:Utdeling fra gjenlevende ektefelles eller samboersuskiftebo til noen som bare er arving etter førstavdøde,regnes i sin helhet som arv etter denne, med mindre mottakerengodtgjør at utdelingen overstiger avdødes andel iboet.§ 7 fjerde ledd første punktum skal lyde:Ved oppgjør av boet etter lengstlevendes død skal detsom hver arving mottar på skiftet, med tillegg av det vedkommendehar mottatt under uskiftet, anses å komme fraektefellene eller samboerne, i samme forhold som omsamtlige midler var fordelt på skiftet, jf. § 6 første ledd.§ 8 tredje ledd andre punktum skal lyde:Utdeling fra gjenlevende ektefelles eller samboersuskiftebo til noen som gjennom arvefrafall blir førstavdødesarving, anses som arv etter førstavdøde så langtarvefrafallet rekker.IIIEndringane under I tek til å gjelde straks.Endringane under II tek til å gjelde for arv og gåveder rådvelde blir oppnådd 1. juli 2011 eller seinare, jf.arveavgiftsloven §§ 9 og 10.B.Vedtak til lovom endringar i lov 12. desember 1975 nr. 59om dokumentavgiftILovens tittel skal lyde:I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift(dokumentavgiftsloven)I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjerein følgjande endringar:§ 2 bokstav e og f skal lyde:e) betaling av renter av avgift som blir erlagt for sent ogrentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av avgift,f) innbetalingsordningen og om bankers plikt til å avvisebetalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger.IIEndringslova tek til å gjelde straks.C.Vedtak til lovom endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 omligningsforvaltningII lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjerein følgjande endringar:§ 3-13 nr. 4 første punktum skal lyde:Hvis opplysninger gis med hjemmel i nr. 2 eller nr. 3til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov,gjelder taushetsplikten etter nr. 1 tilsvarende for den somfår opplysningene.§ 8-8 skal lyde:§ 8-8 Skatteliste1. Når ligningen er ferdig, utarbeides det en liste over allesom det er foretatt ligningsfastsettelser for. Det kan gisinnsyn i og utskrift av opplysninger i listen så langtdet følger av bestemmelsen her. Offentleglova får ikkeanvendelse ved krav om innsyn i slike lister.2. Skattelisten skal inneholde den enkelte skattyters navn,

4792 14. juni – Voteringer2011postnummer, poststed, kommune, fødselsår for personligskattyter, organisasjonsnummer for upersonligskattyter, den fastsatte nettoformue og nettoinntekt,skatter og avgifter. Skattelisten skal ikke inneholdeopplysninger om avdøde personer, opplysninger ompersoner som er 17 år eller yngre ved inntektsårets utgang,opplysninger om personer med adresse som ersperret i henhold til bestemmelse gitt i eller i medholdav lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 nr. 1,opplysninger om personer uten fast bopel og opplysningerom personer der opplysningene som inngår iskattelisten kan røpe et klientforhold.Personlig skattyter skal bare tas med for den kommunehvor vedkommende er skattepliktig etter skatteloven§ 3-1 eller § 3-4.Liste over personlige og upersonlige skattytere kanlegges ut til forskjellig tidspunkt.Departementet kan bestemme at det skal legges utskattelister for bestemte grupper skattytere, og hvorslike lister skal legges ut.3. Skattedirektoratet gjør skattelisten tilgjengelig på Internetttil alminnelig ettersyn. Utlegging av skattelistekunngjøres.På anmodning skal opplysninger fra skattelisten omden enkelte skattyter gis skriftlig til ham selv, ektefelle,dødsbo, konkursbo eller domstol. Slike opplysningerkan også i rimelig utstrekning gis skriftlig til andre.4. Fullstendige skattelister kan utleveres i elektroniskform til pressen. Listen over personlige skattytere kanlikevel bare utleveres dersom det inngås avtale mellomden enkelte redaksjon og Skattedirektoratet om athele eller deler av den mottatte skattelisten ikke kanlegges ut på Internett eller gis videre til andre. Det kankreves betaling ved utlevering av skattelister.5. Departementet kan gi forskrifter til utfylling av bestemmelseneher.IIEndringslova tek til å gjelde straks.D.Vedtak til lovom endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt avformue og inntektII lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntektgjer ein følgjande endringar:§ 6-81 tredje ledd skal lyde:(3) Særfradrag etter første og annet ledd gis til og medden måned skattyter fyller 67 år.§ 6-81 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.§ 14-48 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:Første ledd gjelder ikke for negativ saldo i gruppea, c, d og j eller gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto,ved likvidasjon etter norsk selskapsrett av selskap mv.som tidligere er utflyttet, jf. skatteloven § 10-71 førsteledd.§ 14-48 nye fjerde og femte ledd skal lyde:Tredje ledd gjelder ikke for negativ saldo i gruppe a, c,d og j, og heller ikke for gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto,når skattyter er eller blir hjemmehørende i annenstat i EØS, unntatt for selskap mv. som er eller blir hjemmehørendei lavskatteland innenfor EØS og som etter flyttingenikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitetder, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstavb. Bestemmelsene i §§ 14-45 til 14-47 gjelder for inntektsføringav negativ saldo i gruppe a, c, d og j og gevinstsaldopå gevinst- og tapskonto etter utflyttingen. Det måstilles sikkerhet svarende til skatteforpliktelsen, i form avbankgaranti, pant i verdipapirer eller annen betryggendesikkerhet. Kravet til sikkerhetsstillelse fastsettes av skattekontoret.Kravet til sikkerhetsstillelse gjelder ikke dersomNorge i medhold av folkerettslig overenskomst med skattyterenshjemstat kan få bistand til innfordring av skattekrav.Dersom kravet om betryggende sikkerhet i et senereinntektsår ikke lenger er oppfylt, skal negativ saldo igruppe a, c, d og j og gevinstsaldo på gevinst- og tapskontoinntektsføres i sin helhet dette året. Tredje ledd gjeldertilsvarende for skattyter som tidligere er utflyttet, og somblir hjemmehørende utenfor EØS, samt for selskap mv. somer eller blir hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØSog ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitetder, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b.Tredje ledd gjelder ikke ved fusjon og fisjon som nevnti § 11-11 første ledd, unntatt når ett eller flere av selskapenesom deltar i fusjonen eller fisjonen er hjemmehørendeutenfor EØS, eller hjemmehørende i et lavskattelandinnenfor EØS og ikke er reelt etablert og driver reell økonomiskaktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i§ 10-64 bokstav b. Bestemmelsene i fjerde ledd annet tilsjuende punktum gjelder tilsvarende.§ 16-1 med ny kapitteldeloverskrift skal lyde:Fradrag i skatt for pensjonsinntekt§ 16-1. Skattefradrag for pensjonsinntekt(1) Det gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift medet beløp som fastsettes av Stortinget, for skattyter soma. mottar alderspensjon etter folketrygdloven,b. mottar avtalefestet pensjon (AFP) etter lov 25. juni2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer avStatens pensjonskasse eller andre tilsvarende avtalereller lovfestede ordninger eller omfattes av § 12 i AFPtilskottsloven,ellerc. er skattepliktig hit for tilsvarende pensjonsinntekt somangitt i bokstav a og b, fra annen EØS-stat.(2) Fradraget reduseresa. tilsvarende pensjonsgraden ved uttak av gradert alderspensjonetter folketrygdloven,b. tilsvarende prosentvis reduksjon i avtalefestet pensjonnår slik pensjon er redusert mot arbeidsinntekt, ogc. tilsvarende antall måneder i løpet av inntektsåret som

201114. juni – Voteringer 4793skattyter har mottatt pensjon som nevnt i første ledd.Det samme gjelder for skattyter som har vært bosatt iriket bare en del av inntektsåret.(3) Fradraget nedtrappes når skattyters samlede pensjonsinntektetter § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser.Beløpsgrensene fastsettes årlig av Stortingeti to trinn. Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pensjonsinntektsom overstiger beløpsgrensen i trinn 1, ogmed 6 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrenseni trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarendesom etter annet ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikkeer skattepliktig hit, inngår i samlet pensjonsinntekt etterdette ledd. I samlet pensjonsinntekt etter dette ledd inngårikke uførepensjon og andre ytelser som nevnt i skatteloven§ 17-1 første ledd forut for overgang fra slike ytelser tilalderspensjon i løpet av inntektsåret.(4) Skattyter som oppfyller vilkårene for skattefradragetter denne paragrafen og for skattebegrensning etter§§ 17-1 eller 17-4 i samme inntektsår, får skatten fastsattetter den bestemmelsen som gir lavest skatt.(5) Skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2-3 fjerdeledd kan kreve skattefradrag etter denne paragraf dersoma. skattyteren er bosatt i annen EØS-stat,b. Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kankreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyterensinntekts- og formuesforhold, ogc. hele eller tilnærmet hele skattyterens alminneligeinntekt i inntektsåret skattlegges i Norge.(6) Skattefradraget fastsettes ikke med høyere beløp ennsummen av utlignede inntektsskatter og trygdeavgift.(7) Departementet kan gi forskrift til utfylling oggjennomføring av denne paragraf.§ 16-10 andre ledd andre punktum vert oppheva.§ 16-22 første ledd skal lyde:Utenlandsk skatt som ikke kommer til fradrag ved detteårets skatteoppgjør, kan fremføres til fradrag i skatt i deinntil fem påfølgende årene innenfor hver av inntektskategorienei § 16-21 første ledd a til c. Skatt betalt i utlandet iet tidligere år fradras i sin helhet før det gis fradrag for skattbetalt i utlandet i et senere år. Fremført fradrag gis etter atdet er gitt fradrag for utenlandsk skatt som knytter seg tilvedkommende inntektsår. Samlet fradrag for det enkelte år,innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21 første ledda til c, kan ikke overstige det maksimale kreditfradragetfor dette året.§ 16-60 skal lyde:§ 16-60. Anvendelsesområde for bestemmelsene omskattefradrag for underskudd for inntektsårene2008 og 2009(1) Bestemmelsene i §§ 16-61 til 16-64 gjelder forselskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd.(2) Bestemmelsene gjelder også for selskap mv. som tilsvarerselskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd, og somer skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav b eller etterpetroleumsskatteloven § 2, jf. § 1.(3) Bestemmelsene gjelder ikke for selskap som er stifteti inntektsåret etter bestemmelsene om skattefri omdanningav virksomhet, jf. § 11-20.(4) Bestemmelsene gjelder ikke for selskap mv. som eroppløst i inntektsåret.§ 17-1 første ledd bokstav a skal lyde:a) mottar foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven§ 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er sattned med minst 2 ⁄ 3. Dette gjelder ikke skattyter somsamtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.III lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntektskal § 10-36 første ledd lyde:(1) Dersom skattyter eier flere aksjer fra samme aksjeklassei et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, ansesden aksjen som var først anskaffet, for å være realisertførst. Dette gjelder tilsvarende når aksjer overføres somgave.IIII lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntektgjer ein følgjande endringar:§ 2-38 tredje ledd bokstav e skal lyde:e. gevinst ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskapsom nevnt i § 10-40 første ledd eller tilsvarendeutenlandsk selskap, dersom selskapets samlede verdiav aksjer mv. som faller inn under a-d i dette ledd, pånoe tidspunkt de to siste årene frem til innvinningstidspunktethar oversteget 10 prosent av selskapets totaleverdier av aksjer mv.§ 2-38 tredje ledd ny bokstav f skal lyde:f. tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskapsom nevnt i § 10-40 første ledd eller tilsvarende utenlandskselskap, dersom selskapets samlede verdi avaksjer mv. som faller inn under a-d i dette ledd, i enperiode på to år forut for oppofrelsestidspunktet sammenhengendehar oversteget 10 prosent av selskapetstotale verdier av aksjer mv.Gjeldande tredje ledd bokstav f blir tredje ledd ny bokstavg.IVI lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntektskal § 16-40 sjuande ledd nytt siste punktum lyde:Departementet kan gi forskrift om utveksling av opplysningertilknyttet et forsknings- og utviklingsprosjekt mellomNorges forskningsråd og ligningsmyndighetene uavhengigav taushetsplikt, og gi forskrift om sanksjoner vedbrudd på vilkårene for godkjenning av prosjekt.VEndringane under I tek til å gjelde straks med verknadfrå og med inntektsåret 2011.Endringa under II tek til å gjelde straks med verknadfrå og med 13. mai 2011.

4794 14. juni – Voteringer2011Endringane under III tek til å gjelde straks med verknadfor gevinstar og tap som blir realiserte frå og med 13. mai2011.Endringa under IV tek til å gjelde 1. juli 2011.E.Vedtak til lovom endring i lov 12. desember 2003 nr. 108 omkompensasjon av merverdiavgift for kommuner,fylkeskommuner mv.II lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon avmerverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. skal§ 15 andre ledd lyde:Kompensasjon tillegges renter fra den dag fristen forbehandling av kravet etter §9er utløpt og til og med dendag kompensasjonsbeløpet utbetales.IIEndringslova tek til å gjelde straks.F.Vedtak til lovom endring i lov 21. desember 2007 nr. 119 omtoll og vareførselII lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførselskal § 12-1 fjerde ledd første punktum lyde:Hvis opplysninger gis med hjemmel i annet ledd ellertredje ledd, til noen som ikke selv har like streng ellertilsvarende taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetspliktenetter første ledd tilsvarende for den som fåropplysningene.IIEndringslova tek til å gjelde straks.G.Vedtak til lovom endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 ommerverdiavgiftII lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjer einfølgjande endringar:§ 13-2 fjerde ledd første punktum skal lyde:Hvis opplysninger gis med hjemmel i annet ledd, tredjeledd eller forvaltningsloven § 18 til noen som ikke selvhar taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetspliktenetter første ledd tilsvarende for den som får opplysningene.§ 21-3 første ledd første punktum skal lyde:Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loveneller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har ellerkunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosentavgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og§ 18-4 første og annet ledd.IIEndringslova tek til å gjelde straks.Vo te r i n g :Komiteens innstilling – med den foretatte rettelse ilovens tittel under A og B – ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift ogloven i sin helhet.Vo te r i n g :Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmigbifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opptil annengangs behandling i et senere møte i Stortinget.Votering i sak nr. 10Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre sliktvedtak tillovom endringer i merverdiavgiftsloven mv. (ny og enkelregistrerings- og rapporteringsordning for tilbyderesom leverer elektroniske tjenester fra utlandet)II lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøresfølgende endringer:§ 2-1 tredje ledd skal lyde:(3) Tilbyder som leverer elektroniske tjenester, herunderelektroniske kommunikasjonstjenester,omfattet av§ 3-30 fjerde og femte ledd, skal registreres. Når leveranseneskjer ved bruk av formidler, anses formidler somtilbyder. Beløpsgrensen i første ledd gjelder.§ 3-1 tredje ledd skal lyde:(3) Omsetning av elektroniske tjenester som skjer vedbruk av formidler, anses både som selgers og formidlersomsetning.Nåværende § 3-1 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.§ 10-1 annet ledd skal lyde:(2) Næringsdrivende i utlandet som er registrert etterforenklet registreringsordning etter §§ 14-4 til 14-7, harrett til refusjon av inngående merverdiavgift dersoma) merverdiavgiften gjelder anskaffelse av varer ellertjenester i merverdiavgiftsområdet eller innførsel av

201114. juni – Voteringer 4795varer til merverdiavgiftsområdet, og varene eller tjenesteneer til bruk i virksomheten, ogb) merverdiavgiften hadde vært fradragsberettiget dersomvirksomheten var registrert avgiftssubjekt i merverdiavgiftsområdet.Nåværende § 10-1 annet og tredje ledd blir tredje ognytt fjerde ledd.§ 11-3 annet ledd skal lyde:(2) Ved kjøp av elektroniske tjenester, herunder elektroniskekommunikasjonstjenester, omfattet av § 3-30 fjerdeog femte ledd, skal tilbyder som er nevnt i § 2-1 tredjeledd beregne og betale merverdiavgift.§ 13-2 femte ledd skal lyde:(5) Taushetsplikten omfatter ikke opplysninger om aten næringsdrivende er eller ikke er registrert i Merverdiavgiftsregistereteller etter forenklet registreringsordning.Kapittel 14 overskriften skal lyde:Kapittel 14. Registrering i Merverdiavgiftsregisteret mv.og forenklet registreringsordningI kapittel 14 skal ny deloverskrift foran § 14-1 lyde:I Registrering i MerverdiavgiftsregisteretI kapittel 14 skal ny deloverskrift foran § 14-4 lyde:II Forenklet registrerings- og rapporteringsordning fortilbydere av elektroniske tjenester utenfor merverdiavgiftsområdet(forenkletregistreringsordning)Ny § 14-4 skal lyde:§ 14-4 Hvem ordningen gjelder for(1) Avgiftssubjekt som ikke har forretningssted ellerhjemsted i merverdiavgiftsområdet og bare skal beregneog betale merverdiavgift på elektroniske tjenester, herunderelektroniske kommunikasjonstjenester, omfattet av§ 3-30 fjerde og femte ledd, kan velge forenklet registreringsordning.(2) Tilbyder som nevnt i første ledd kan tillates registrertetter forenklet registreringsordning før samlede leveranserhar oversteget beløpsgrensen etter § 2-1 tredjeledd.(3) Tilbyder som er registrert etter første ledd, skal ikkesamtidig registreres i Merverdiavgiftsregisteret.Ny § 14-5 skal lyde:§ 14-5 Registrering(1) Tilbyder som ønsker forenklet registreringsordning,skal sende melding til skattekontoret. Tilbyderen skalmelde fra til skattekontoret om endringer av informasjonengitt i meldingen.(2) Når tilbyder har valgt forenklet registreringsordning,skal skattekontoret tildele tilbyderen et identifikasjonsnummer.(3) All kommunikasjon mellom skattekontoret og tilbyderi forenklet registreringsordning skal skje elektronisk.(4) Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysningerden elektroniske meldingen som nevnt i første leddskal inneholde. Departementet kan også gi forskrift omutforming av forenklet registreringsordning.Ny § 14-6 skal lyde:§ 14-6 Refusjon av merverdiavgiftTilbyder i forenklet registreringsordning har ikke retttil fradrag for inngående merverdiavgift etter kapittel 8,men har rett til refusjon av inngående merverdiavgift etter§ 10-1 annet ledd.Ny § 14-7 skal lyde:§ 14-7 Sletting(1) Tilbyder skal melde fra til skattekontoret når virksomhetenopphører eller vilkårene for å benytte forenkletregistreringsordning ikke lenger er oppfylt.(2) Tilbyder skal slettes fra registeret nåra) virksomheten er opphørt,b) vilkårene for å benytte forenklet registreringsordningikke lenger er oppfylt, ellerc) tilbyderen gjentatte ganger misligholder pliktene somfølger av merverdiavgiftsloven.(3) Dersom merverdiavgiftspliktig innførsel er faltunder den til enhver tid gjeldende beløpsgrensen i § 2-1tredje ledd uten at virksomheten er slettet i medhold avdenne paragrafen, skal tilbyder forbli registrert i minst tohele kalenderår.(4) Tilbyder som blir slettet i medhold av annet leddbokstav c, og som fortsatt har avgiftspliktig virksomhet,skal registreres ved representant etter § 2-1 sjette ledd.(5) Tilbyder som har blitt slettet i medhold av annetledd bokstav c, skal kunne registreres på nytt nåra) tilbyderen etter slettingsvedtaket har fulgt pliktene somfølger av merverdiavgiftsloven,b) det må antas at tilbyderen ved ny registrering vil følgepliktene som følger av merverdiavgiftsloven, ogc) tilbyderen har oppfylt tidligere betalingsforpliktelser.(6) Departementet kan i forskrift gi utfyllende reglerom vilkårene for sletting og nyregistrering av tilbydere somhar blitt slettet.§ 15-6 overskriften skal lyde:§ 15-6 Særskilt omsetningsoppgave mv.§ 15-6 tredje til femte ledd skal lyde:(3) Tilbyder i forenklet registreringsordning skal levereomsetningsoppgave som viser identifikasjonsnummer,beregningsgrunnlag og beregnet merverdiavgift omregnettil norske kroner. Beløpene avrundes nedover til nærmestehele krone.(4) Omsetningsoppgave som nevnt i første til tredje leddleveres terminvis. Første termin er januar, februar og mars,annen termin er april, mai og juni, tredje termin er juli, augustog september og fjerde termin er oktober, novemberog desember.(5) Departementet kan fastsette skjema for omsetningsoppgavesom nevnt i første til tredje ledd.§ 15-7 tredje ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

4796 14. juni – Voteringer2011Omsetningsoppgave i forenklet registreringsordningskal leveres elektronisk.§ 15-8 første ledd nytt femte punktum skal lyde:Oppgavefristen for omsetningsoppgave i forenklet registreringsordninger 20 dager.§ 15-9 første ledd nytt annet punktum skal lyde:Beløp som nevnt i § 15-6 tredje ledd oppgis for denterminen betalingen skjedde.§ 15-10 fjerde ledd skal lyde:(4) Tilbyder i forenklet registreringsordning skal føreen oversikt over transaksjoner som omfattes av § 3-30fjerde og femte ledd. Transaksjonsoversikten skal være tilstrekkeligdetaljert til at skattekontoret kan fastslå at merverdiavgiftsberegningeni omsetningsoppgaven er korrekt.Transaksjonsoversikten skal være elektronisk tilgjengeligfor skattekontoret innen tre uker etter anmodning. Transaksjonsoversiktenskal oppbevares i ti år fra utgangen avdet året transaksjonene er gjennomført.Nåværende § 15-10 fjerde ledd blir nytt femte leddog skal lyde:(5) Departementet kan gi forskrift om plikt til registreringog dokumentasjon av regnskapsopplysninger. Departementetkan også gi forskrift om tidspunktet for utstedelseav salgsdokumentasjon og dokumentasjon av uttak,herunder gjøre unntak fra tredje ledd. Departementet kani tillegg gi forskrift om hva transaksjonsoversikten somnevnt i fjerde ledd skal inneholde.§ 15-11 første ledd nytt sjette punktum skal lyde:Fjerde punktum gjelder tilsvarende for tilbyder i forenkletregistreringsordning.§ 15-14 første ledd skal lyde:(1) Bare den som er registrert avgiftssubjekt eller tilbyderi forenklet registreringsordning, kan oppgi merverdiavgiftsbeløpi salgsdokumentasjon og opplyse i prisangivelseat vederlaget omfatter merverdiavgift.§ 16-2 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:Første og annet punktum gjelder tilsvarende for opplysningerom tilbyder i forenklet registreringsordning.§ 18-1 første og annet ledd skal lyde:(1) Avgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlagetfor utgående merverdiavgift og beløpet for inngåendemerverdiavgift ved skjønn, herunder rette feil i etavgiftsoppgjør, nåra) omsetningsoppgave ikke er kommet inn til avgiftsmyndighetene.Oppgave som kommer inn etter at vedtakom skjønn er truffet, anses ikke som innkommet etterdenne bestemmelsen,b) mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendigeller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvarmed gjeldende regnskapslovgivning, ellerc) noen er blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret ellerblitt stående registrert uten å fylle vilkårene for registrering,og staten på grunn av dette er påført etavgiftstap.(2) Fastsetting ved skjønn for mer enn en termin kanforetas samlet, men ikke for et lengre tidsrom enn ettkalenderår. Retting av konkrete poster i et avgiftsoppgjørmå knyttes til bestemte terminer.§ 18-3 femte ledd skal lyde:(5) Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for mottakereog tilbydere som skal levere omsetningsoppgave etter§ 15-6.§ 18-4 første ledd skal lyde:(1) Vedtak etter § 18-1, § 18-3, § 21-2 og § 21-3 kanendres av skattekontoret og Skattedirektoratet. Det sammegjelder vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregistereteller i forenklet registreringsordning nårdet samtidig er truffet vedtak etter § 18-1 som har direktesammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket.§ 20-1 annet og tredje ledd skal lyde:(2) Når domstolen i søksmål mot staten som gjelderrettigheter og plikter etter denne lov kommer til at noenbare skal betale en del av et omtvistet avgiftsbeløp ellerbare skal ha tilbake en del av et tilbakebetalingskrav, ogdet ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger til å fastslådet riktige beløpet, skal det i domsslutningen angishvordan ny fastsetting skal utføres. Kommer domstolentil at et vedtak om grunnlaget for et merverdiavgiftskravikke kan opprettholdes på grunn av formelle mangler, skalden henvise vedtaket til ny behandling av vedkommendeavgiftsmyndighet.(3) Søksmål mot staten til prøving av avgiftsoppgjørmå reises innen seks måneder etter utløpet av terminenavgiftsoppgjøret gjelder eller etter at melding om vedtakble sendt. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristenetter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Etter utløpetav søksmålsfristen gjelder likevel fristen i skattebetalingsloven§ 17-1 femte ledd i sak om tvangsfullbyrdelseeller midlertidig sikring.§ 20-2 tredje ledd annet punktum skal lyde:(2) Den vedtaket retter seg mot, skal varsles om søksmålet.§ 21-3 annet ledd skal lyde:(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter segmot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barnshandlinger.III lov 10. desember 2010 nr. 71 om endringer i lov19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift skal § 3-30 fjerdeledd første punktum lyde:For fjernleverbare tjenester i form av elektroniske tjenester,herunder elektroniske kommunikasjonstjenester,oppstår merverdiavgiftsplikten også når tjenesten leverestil andre mottakere enn nevnt i annet ledd, forutsatt

201114. juni – Voteringer 4797at mottakeren er hjemmehørende i merverdiavgiftsområdetog tjenesten er merverdiavgiftspliktig ved omsetning imerverdiavgiftsområdet.IIII lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkrevingav skatte- og avgiftskrav skal § 9-1 første ledd nytt annetpunktum lyde:Tilbyder i forenklet registreringsordning som nevnt imerverdiavgiftsloven §§ 14-4 til 14-7 skal betale avgiftskravetved overføring av beløpet til innkrevingsmyndigheteneskonto.IVI lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring skal § 2annet ledd nytt annet punktum lyde:Dette gjelder likevel ikke tilbydere av elektroniske tjenestersom leverer omsetningsoppgave som nevnt i merverdiavgiftsloven§ 15-6 tredje ledd, og som er bokføringspliktigutelukkende på grunnlag av plikten til å levereomsetningsoppgave etter bestemmelsen her.VEndringsloven trer i kraft 1. juli 2011. Del II om endringav endringslov 10. desember 2010 nr. 71 trer likeveli kraft straks.Presidenten: Fremskrittspartiet og Venstre har varsletat de ønsker å stemme imot.Vo te r i n g :Komiteens innstilling ble bifalt med 76 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.48.41)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift ogloven i sin helhet.Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Venstre ønskerå stemme imot.Vo te r i n g :Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med76 mot 24 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.49.26)Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annengangs behandling i et senere møte i Stortinget.Votering i sak nr. 11Presidenten: Under debatten har Olemic Thommessensatt fram et forslag på vegne av Høyre. Forslaget lyder:«Stortinget ber regjeringen i forskrift fastsette overskuddsfordelingenmellom bingoformålene og tippenøkkelentil en fast prosentandel, slik at andelen overførttippenøkkelen ikke overskrider 15 pst.»Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egen sak i etsenere møte i Stortinget.Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre sliktvedtak tillovom endringer i pengespilloven (ny revisorordningfor Norsk Tipping AS og fordeling av overskudd frabingoterminaler)II lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. gjøresfølgende endringer:§ 7 tredje ledd skal lyde:Selskapets regnskap revideres av en revisor som velgesav departementet.§ 10 nytt annet ledd skal lyde:Overskuddet fra de utbetalingsautomater som kun ertillatt oppstilt i bingohaller (bingoterminaler), kan fordelesdirekte til lag og organisasjoner som mottar overskuddetfra de øvrige bingospill i bingohallen. Kongenkan ved forskrift fastsette nærmere regler for slik fordeling.Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.IILoven gjelder fra den tid Kongen fastsetter.Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartietønsker å stemme imot.Vo te r i n g :Komiteens innstilling ble bifalt med 77 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.50.06)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift ogloven i sin helhet.Presidenten antar at Fremskrittspartiet også her ønskerå stemme imot.Vo te r i n g :Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med77 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.50.24)Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annengangs behandling i et senere møte i Stortinget.

4798 14. juni – Voteringer2011Votering i sak nr. 12Presidenten: Under debatten har Line Henriette Hjemdalsatt fram et forslag på vegne av Kristelig Folkeparti.Forslaget lyder:«Stortinget ber regjeringen gjenoppta forhandlingenemed ESA om krav til rettighetshaveres organisasjonog ledelse av petroleumsvirksomheten på norsk sokkelog bruk av baser mv.»Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egen sak i etsenere møte i Stortinget.Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre sliktvedtak tillovom endringer i petroleumslovenII lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhetgjøres følgende endringer:§ 4-12 annet ledd annet punktum skal lyde:For transporten gjelder § 4-10 fjerde ledd tilsvarende.§ 4-13 annet ledd første punktum skal lyde:Bestemmelsene i § 4-12 annet ledd kommer tilsvarendetil anvendelse såfremt den spesielle situasjon ikke tilsiernoe annet.§ 6-1 tredje ledd skal lyde:Lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing kapitlene 2 og 3gjelder tilsvarende så langt de passer og ikke annet følgerav loven her eller forskrifter gitt i medhold av loven.§ 10-2 skal lyde:§ 10-2 Ledelse av petroleumsvirksomhet, base mv.Rettighetshaver skal påse at virksomheten kan utøvespå forsvarlig måte i samsvar med gjeldende lovgivningog under ivaretakelse av hensynet til god ressursforvaltning,helse, miljø og sikkerhet. Rettighetshavers organisasjoni Norge skal ha en struktur og størrelse somgjør at rettighetshaver til enhver tid kan fatte informertebeslutninger om sin petroleumsvirksomhet etter dennelov.For å sikre etterlevelse av første ledd kan departementeti det enkelte tilfelle, og i den grad det anses nødvendigi forhold til omfanget av rettighetshavers virksomhet,oppstille særskilte krav til rettighetshavers organisasjon iNorge. Departementet kan også, dersom hensynet til godressursforvaltning eller helse, miljø og sikkerhet tilsier det,pålegge rettighetshaver å bruke bestemte baser.Rettighetshaver skal påse at forholdene blir lagt til rette,slik at fagforeningsvirksomhet blant egne ansatte og entreprenørensog underentreprenørens personell kan foregåi samsvar med norsk praksis.IILoven trer i kraft straks.Presidenten: Kristelig Folkeparti har varslet at deønsker å stemme imot.Vo te r i n g :Komiteens innstilling ble bifalt med 88 mot 6 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.51.01)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift ogloven i sin helhet.Kristelig Folkeparti har varslet at de også her ønsker åstemme imot.Vo te r i n g :Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med90 mot 7 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.51.20)Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annengangs behandling i et senere møte i Stortinget.Votering i sak nr. 13Presidenten: Under debatten har Arne Sortevik sattfram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslagetlyder:«Stortinget samtykker i at:1. Fosenpakken i Sør- og Nord-Trøndelag gjennomføresslik den er beskrevet i Prop. 124 S (2010–2011), men slik at statlig finansiering erstatter brukav bompenger.2. Staten forskutterer om nødvendig midler for åholde planlagt fremdrift. Endelig finansiering innarbeidesi sluttsaldering av statsbudsjettet for2011.»Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteensinnstilling.Komiteen hadde innstilt:Stortinget samtykkjer i at:1. Bompengeselskapet får løyve til å krevja inn bompengartil delvis bompengefinansiering av prosjekt ogtiltak innafor Fosenpakka etter vilkåra i Prop. 124 S(2010–2011) og Innst. 409 S (2010–2011).2. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtalemed bompengeselskapet og fastsetja nærarereglar for finansieringsordninga.Vo te r i n g :Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifaltmed 78 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.52.01)

201114. juni – Voteringer 4799Votering i sak nr. 14Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag.Det er– forslag nr. 1, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet– forslag nr. 2, fra Ingjerd Schou på vegne av Høyre ogKristelig FolkepartiDet voteres først over forslag nr. 2, fra Høyre ogKristelig Folkeparti. Forslaget lyder:«Stortinget ber regjeringen realisere fortløpendeog ferdig utbygging av E18 Vinterbro–Sverige/Riksgrensenfinansiert gjennom offentlig privat samarbeid(OPS).»Vo te r i n g :Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 73mot 28 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.52.36)Komiteen hadde innstilt:1. Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får tillatelsetil å kreve inn bompenger til delvis bompengefinansieringav utbyggingen av E18 på strekningenMelleby–Momarken i Østfold. Vilkårene fremgår avProp. 131 S (2010–2011) og Innst. 411 S (2010–2011).2. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtalemed bompengeselskapet og fastsette nærmereregler for finansieringsordningen.Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteensinnstilling og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet.Forslaget lyder:«Stortinget samtykker i at utbygging av E18 påstrekningen Melleby–Momarken, inkl. sideveistiltak,bygges som omtalt i Prop. 131 S (2010–2011), og somfull firefeltsvei med dobbel tunnel med to felt i hverretning. Stortinget samtykker videre i at prosjektet i sinhelhet finansieres av staten. Stortinget legger til grunnat staten om nødvendig forskutterer midler for å holdeplanlagt fremdrift, og at endelig finansiering legges inni sluttsalderingen for budsjettet for 2011.»Vo te r i n g :Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifaltmed 78 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.53.02)Votering i sak nr. 15Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag.Det er– forslag nr. 1, fra Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet– forslag nr. 2, fra Øyvind Halleraker på vegne av Høyreog Kristelig FolkepartiDet voteres først over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet.Forslaget lyder:«Stortinget ber regjeringen etablere et eget utvalgmed deltagelse fra berørte departement som skal leggefrem ny strategi om bruk av salt på norske veier medsikte på kraftig reduksjon i bruk av salt med effekt fravintersesongen 2012/2013.Stortinget forutsetter at:– miljøskader på vann og natur samt skader på infrastruktur/følgekostnaderved saltbruk vektlegges,– virkning av veisalting på trafikksikkerhet gis en spesieltgrundig vurdering. Stortinget peker spesielt påat det bør vurderes innført særskilte vintertiltak innenforveitrafikken som kan sikre trafikksikkerhetenved bruk av mindre veisalt slik det er gjort i andreland som har redusert bruk av salt på vei,– iarbeidetinnhentes innspillfrakompetansemiljøer utenforStatens vegvesen og Vegdirektoratet og andre berørtedepartement. Arbeidet bør være avsluttet våren 2012slik at ny saltstrategi kan få effekt vinteren 2012/2013,– det legger til grunn at Stortinget på egnet måte blir informertom saltstrategien og om de konkrete mål forsaltbruk og for trafikksikkerheten på vinterveiene.»Vo te r i n g :Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 22stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.53.33)Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fraHøyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:«Stortinget ber regjeringen foreta en grundig gjennomgangav konsekvenser ved veisalting, herunder veisaltingenseffekt på trafikksikkerhet og miljø. Regjeringenbes fremme forslag til tiltak basert på oppdatertkunnskap, og å komme tilbake til Stortinget på egnetmåte.»Fremskrittspartiet har varslet at de støtter forslagetsubsidiært.Vo te r i n g :Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 53mot 48 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.53.53)Komiteen hadde innstilt:Dokument 8:114 S (2010–2011) – representantforslagfra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-HenrikFredriksen, Ingebjørg Godskesen og Arne Sortevik

4800 14. juni – Referat2011om økt trafikksikkerhet, redusert forfall av infrastrukturog bilpark samt beskyttelse av vannkilder og natur gjennomredusert bruk av veisalt på norske veier – vedleggesprotokollen.Vo te r i n g :Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber regjeringen opprette en statlig belønningsordningfor gangog sykkelvei.»Forslag nr. 2 lyder:«Stortinget ber regjeringen sikre at hensynet til sykkeltrafikkenblir ivaretatt ved planlegging og utbyggingav ny infrastruktur.»Venstre har varslet at de støtter forslagene.Vo te r i n g :Votering i sak nr. 16Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt femforslag. Det er– forslagene nr. 1 og 2, fra Øyvind Halleraker på vegneHøyre og Kristelig Folkeparti– forslagene nr. 3–5, fra Knut Arild Hareide på vegne avKristelig FolkepartiForslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti, er omgjort til etoversendelsesforslag. Forslaget lyder da i endret form:«Det henstilles til regjeringen å øke den statlige satsingenpå informasjonsarbeid og holdningskampanjer forå skape bedre samspill mellom trafikantgruppene.»Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes regjeringenuten realitetsvotering. – Det anses vedtatt.Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra KristeligFolkeparti.Forslag nr. 4 lyder:«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag tilendring av trafikkreglene slik at syklister får bedre sikkerhetog fremkommelighet. Dagens minimumskrav på1,5 meter til trygg forbikjøring av syklister tas inn itrafikkreglene.»Forslag nr. 5 lyder:«Stortinget ber regjeringen endre vikepliktsreglenesom gjelder der gangog sykkelvei krysser vei og avkjørselslik at syklende gis prioritet og bedre fremkommelighet.»Venstre har varslet at de støtter forslagene.Vo te r i n g :Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 94 mot 7stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.55.01)Komiteen hadde innstilt:Dokument 145 S (2010–2011) – representantforslagfra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, LailaDåvøy og Line Henriette Hjemdal om sikrere og bedrefremkommelighet for syklister – vert lagt ved protokollen.Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteensinnstilling og forslagene nr. 1 og 2, fra Høyre ogKristelig Folkeparti.Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble innstillingenbifalt med 74 mot 26 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.55.40)Komiteen hadde innstilt:Votering i sak nr. 17Meld. St. 24 (2010–2011) – samarbeidet i Nato i2010 – vedlegges protokollen.Vo te r i n g :Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Komiteen hadde innstilt:Votering i sak nr. 18Dokument 14 S (2010–2011) – Årsrapport fra Stortingetsdelegasjon til NATOs parlamentariske forsamling for2010 – vedlegges protokollen.Vo te r i n g :Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.S a k n r . 1 9 [22:56:14]Referat1. (369) Statsministerens kontor melder at1. lov om endringer i skatteloven (skattefri omorganiseringmv.) (Lovvedtak 50 (2010–2011))2. lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse avfedrekvoten mv.) (Lovvedtak 52 (2010–2011))– er sanksjonert under 10. juni 2011.Enst.: Vedlegges protokollen.

201114. juni – Referat 48012. (370) Fiskeriavtalane Noreg har inngått med andreland for 2011 og fisket etter avtalane i 2009 og 2010.(Meld. St. 26 (2010–2011))3. (371) Representantforslag fra stortingsrepresentanteneSvein Flåtten, Harald T. Nesvik og Abid Q. Rajaom en helhetlig anbudsstrategi som blant annet skaloppnå mer innovasjon og leverandørutvikling og styrkeforbrukerinteressene ved å innføre en uavhengigkonkurransenemnd (Dokument 8:151 S (2010–2011))4. (372) Representantforslag fra stortingsrepresentanteneFrank Bakke-Jensen, Siri A. Meling, Ivar Kristiansenog Elisabeth Aspaker om tiltak for bergindustrien(Dokument 8:153 S (2010–2011))Enst.: Nr. 2–4 sendes næringskomiteen.5. (373) Representantforslag fra stortingsrepresentanteneGjermund Hagesæter, Per-Willy Amundsen, ÅgeStarheim og Jan-Henrik Fredriksen om at Norge trerut av ILO-konvensjon nr. 169, nedlegger Sametinget,opphever finnmarksloven og avvikler forvaltningsområdetfor samiske språk (Dokument 8:154 S (2010–2011))Enst.: Sendes kommunal- og forvaltningskomiteen.6. (374) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2010,eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid(Meld. St. 25 (2010–2011))Enst.: Sendes utenriks- og forsvarskomiteen.Presidenten: Forlanger noen ordet før møtet heves?– Møtet er hevet.Møtet hevet kl. 22.57.

PDF - Stortinget

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?