Try again - av Hilda Lishaugen Nyfløt, Dagbladet, Magasinet 2011

LIVET Tekst: <strong>Hilda</strong> <strong>Lishaugen</strong> <strong>Nyfløt</strong> Foto: Nina Ruud<br />

LIVET Tekst: <strong>Hilda</strong> <strong>Lishaugen</strong> <strong>Nyfløt</strong> Foto: Nina Ruud<br />

70 MAGASINET 25. juni <strong>2011</strong><br />

Hun fikk 250 gjester til<br />

å komme i bryllupet sitt.<br />

Uten å nevne ordet bryllup.<br />

qqq<br />

Kjærlig<br />

kunst<br />

Utstillingsvindu:<br />

Da gjestene ankom<br />

til det de trodde var<br />

en kunstvernissage<br />

på Unge kunstnerers<br />

samfund ble de<br />

møtt <strong>av</strong> ryggen til<br />

kunstner Charlotte<br />

Thiis-Evensen. Inne<br />

i boksen gjorde hun<br />

seg klar til å gifte<br />

seg.

---

q<br />

–Det hadde ikke blitt noe bryllup om det ikke var for at<br />

det er et kunstprosjekt.<br />

Kunstneren Charlotte Thiis-Evensen (42) har på seg en<br />

hvit, gjennomsiktig kjole. Hun sitter inne i en stor boks,<br />

fire meter over gulvet. Boksen har en glassvegg, slik at<br />

alle de 250 gjestene kan se henne. Hun skal gå ned fra<br />

boksen, gjennom mengden og opp på et platå. Der skal<br />

hun stirre kjæresten Eivind Buene (37) i øynene. Foran<br />

alle, i fem tause minutter. Ingen vil vite at dette er noe <strong>av</strong><br />

det siste de gjør før de gifter seg. De skal bli viet <strong>av</strong> en<br />

dommerfullmektig og bli mann og kone. Gjestene vet<br />

ikke at dette er et bryllup.<br />

–Kjernen er å ha en stor fest for å feire kjærligheten. Vi<br />

bruker elementer fra ritualet, slik at det blir gjenkjennelig,<br />

sier Charlotte.<br />

«<strong>Try</strong> Again» har de kalt kunstprosjekt, en énkvelds<br />

performance på Unge kunstneres samfund i Oslo. Skilsmissestatistikkene<br />

viser hvor lite sannsynlig det er at de<br />

vil holde sammen, så de vil at gjestene skal sette spørsmål<br />

ved hele ritualet. Tenke seg om. Charlotte og Eivind<br />

vil forvandle bryllup til kunst.<br />

–Dette er ikke et raddisbryllup, det føyer seg godt inn<br />

de prosjektene hun har gjort tidligere, sier kunstner<br />

Marianne Heier (41).<br />

Charlotte vokste opp i Porsgrunn. Hun hadde en birolle<br />

i Aune Sands film «Dis», giftet seg 24 år gammel, tok<br />

hovedfag i litteratur og fikk jobb i NRK. Seinere gikk hun<br />

på kunstakademiet og begynte å lage kunst. Dokumentarisme<br />

innenfor foto, video og installasjoner. Og så<br />

møtte hun Eivind. På en utstilling for sju år siden. De så<br />

på hverandre og glemte hva de sa. Begge var gift, det<br />

skulle ta ett år før de kunne være sammen. Han har en<br />

datter på åtte fra tidligere forhold, hun ei på 14 og en på<br />

ti. I dag jobber hun som journalist i kulturprogrammet<br />

«Nasjonalgalleriet» i NRK i tillegg til å være kunster. Han<br />

er komponist.<br />

–Jeg har jobbet med kunst og journalistikk parallelt.<br />

Gradvis er det blitt mer og mer kunst. Jeg har brukt<br />

familien og skyggesidene i livet mitt i prosjektene mine<br />

før. Men jeg har aldri selv vært i fokus i egne kunstprosjekter.<br />

Det skal jeg nå.<br />

På Bygdøy, rett ved Kongsgården. Omringet <strong>av</strong> jorder og<br />

noen hundre meter fra E6, bor Charlotte og Eivind. I et<br />

grått rekkehus.<br />

–Andrea? Kan du komme hit?<br />

–Ja?<br />

72 MAGASINET 25. juni <strong>2011</strong><br />

Kjære Gjest.<br />

Jeg og Eivind skal presentere et kunstprosjekt<br />

på UKS 11. juni ettermiddag/<br />

kveld. Det er svært personlig og det betyr<br />

mye for oss at du er til stede.<br />

Svar utbedes innen 1. mai<br />

Den 14 år gamle datteren til Charlotte tar en pause fra<br />

leksene.<br />

–Hva synes du: Rosa, svart eller hvitt undertøy under<br />

brudekjolen?<br />

–Skal jeg være helt ærlig?<br />

–Ja.<br />

–Hvitt!<br />

Hun forsvinner igjen. Designer Iselin Engan (32), kjent<br />

fra konkurransen «Designerspirene» på TV3, og Charlotte<br />

står tilbake. Med en gang Charlotte så kjolen til Iselin<br />

bestemte hun seg for å gifte seg i den. Tolv kunstnervenner<br />

har blitt invitert til å være med og lage bryllupet. De<br />

skal stå for sang, tale, klær, arkitektur, foto. Iselin er en<br />

<strong>av</strong> dem.<br />

–Blir det ikke for romantisk med hvitt undertøy? spør<br />

Charlotte.<br />

–Nei, det er ikke romantisk når undertøyet ditt synes,<br />

svarer designeren raskt. De har prøvd en knall rosa badedrakt.<br />

Svart undertøy. Nå hvitt. Tatt bilder <strong>av</strong> alt. Sagt<br />

ting som «Dette blir vilt», «Kjære vene», «Spektakulært»<br />

og «Dette klarer jeg ikke bestemme meg for nå». Undertøy<br />

er viktig når brudekjolen er gjennomsiktig. Det er fire<br />

dager til bryllupet og det offisielle brudebildet tas nå.<br />

Derfor kommer kunstfotograf Signe Marie Andersen (42)<br />

inn i rommet. Hun snakker litt og går ut igjen. Bildet skal<br />

tas på jordet ved siden <strong>av</strong> huset. Ett i finstasen, ett i bare<br />

undertøy. Bildene skal henges opp under bryllupet lørdag.<br />

–Søstrene mine er skeptiske. De er alltid kritiske og<br />

stiller spørsmål ved ting, og det er bra. Det skal ikke alltid<br />

være en automatikk i alt som skjer, sier Charlotte.<br />

Ute i åkeren får Eivind en oppblåsbar papegøye festet<br />

til skuldra. Charlotte må holde en oppblåsbar kaktus.<br />

Hva det skal symbolisere vil ikke fotograf Signe si. Det<br />

skal man tolke på sin egen måte. Paret vet ikke selv heller.<br />

–Bryllupsritualet betyr mye i dagens samfunn. Det er<br />

en trygghet i livet. En stadfesting. Mange gifter seg i<br />

søvne, og tar i bruk de tradisjonelle ritualene uten å<br />

tenke så mye over hva det innebærer. Men for de fleste,<br />

oss inkludert, er det et fint påskudd for å ha en stor<br />

kjærlighetsfest, fortsetter Charlotte.<br />

Støyen fra E18 og fotballrop fra en bane høres i det<br />

fjerne. Noen joggere senker tempoet. Det er lummert.<br />

–Jeg er ikke så opptatt <strong>av</strong> giftermålet. Vi gifter oss ikke<br />

fordi det er kult å gifte seg i et galleri. Meningen er å stille<br />

spørsmål ved ritualet, sier Eivind.<br />

q<br />

Charlotte Thiis-<br />

Evensen (42)<br />

Kunstner, vokste opp<br />

i Porsgrunn.<br />

Har studert kunst ved Statens<br />

Kunstakademi og litteraturvitenskap.<br />

Har jobbet i NRK i over ti år.<br />

Er nå ansatt i programmet<br />

«Nasjonalgalleriet».<br />

I 2002 intervjuet hun sju<br />

kunstnere til programmet<br />

«Safari» og g<strong>av</strong> dem i oppdrag<br />

å bruke henne fysisk i kunsten.<br />

Hun ble <strong>av</strong>bildet naken og fikk<br />

mye oppmerksomhet.<br />

«Faren min forsøkte å ringe<br />

moren min» er det største<br />

kunstprosjekt hun har gjort.<br />

Der stilte hun ut bilder faren<br />

tok med mobilen på sykehuset.<br />

Han lå på dødsleiet og prøvde<br />

å ringe moren hennes og visste<br />

ikke at bildene ble tatt.<br />

Eivind Buene (37)<br />

Samtidskomponist, født i<br />

Oslo.<br />

Studert komposisjon og<br />

pedagogikk ved Norges<br />

Musikkhøgskole.<br />

Har skrevet musikk for en<br />

lang rekke internasjonale<br />

ensembler, orkestre og<br />

festivaler. Debuterte som<br />

forfatter med romanen «Enmannsorkester»<br />

i fjor.<br />

Gift før: Eivind giftet et seg da han var 19, Charlotte da hun var 24. Den gangen giftet de seg, ifølge seg selv,<br />

supertradisjonelt.<br />

Pikedrøm:<br />

Pikedrøm:<br />

– –Jeg Jeg drømte<br />

nok om bryllup<br />

da jeg var liten,<br />

sier Charlotte.<br />

nok om bryllup<br />

da jeg var liten,<br />

sier Charlotte.<br />

God hjelp: Designer Iselin Engan hjalp Charlotte å dandere kjolen.<br />

Sukkertøyrosa: Leppene ble<br />

Sukkertøyrosa: Leppene ble<br />

malt rosa og sminken lagt.<br />

–Det – Det er er destruktivt, destuktivt, jeg har på<br />

en måte ikke troen på på å å holde<br />

sammen over tid, sier Charlotte.<br />

sammen over tid, sier Charlotte.<br />

25. juni <strong>2011</strong> MAGASINET 73

---

«Det forundrer meg at<br />

par alltid gjør det på<br />

den samme måten.»<br />

Eivind Buene, brudgom<br />

Intetanende: Arrangementet var åpent for alle i tillegg til<br />

de inviterte gjestene.<br />

q Det var for ett og ett halvt år siden det skjedde. At de<br />

fant ut at de skulle gifte seg. Eivind mener det var en<br />

nachspielidé. En idé som hørtes utrolig bra ut da, og som<br />

også lot seg gjennomføre. Charlotte er mer usikker, men<br />

de ble i hvert fall enige om å lage en performance for å<br />

undersøke ritualet.<br />

–Det tok litt tid før vi innså at vi kom til å bli gift også,<br />

sier hun.<br />

–Handler dette like mye om forholdet deres som kunsten?<br />

–Nei, men man kan si at det er en performativ hendelse<br />

like mye som det er en diskusjon om hva et bryllup er. Det<br />

handler om hva bryllup betyr for oss, og hva det betyr for<br />

publikum. Et kunstprosjekt er ikke bra om det ikke vekker<br />

nye tanker hos de frammøtte. Berører det bare kunstneren,<br />

er det alt for privat, fortsetter Charlotte.<br />

–Hva er kunst for deg?<br />

–Det er vanskelig å svare på, men det er å sette noe på<br />

spill, få folk til å tenke nytt. Reflektere rundt ting.<br />

Tittelen på prosjektet er hentet fra sitatet til den irske<br />

nobelprisvinneren i litteratur, Samuel Beckett. «All of old.<br />

Nothing else ever. Ever tried. Ever failed. No matter. <strong>Try</strong><br />

<strong>again</strong>. Fail <strong>again</strong>. Fail better.»<br />

–Man kan velge å bli totalt destruktiv og ikke tro på<br />

giftermål, eller fortsette å leve i håpet. Eivind og jeg har<br />

stor tro på kjærligheten og at vi vil holde sammen resten<br />

<strong>av</strong> livet.<br />

11. juni <strong>2011</strong>. Lørdag. Klokka er seks på kvelden, seremonien<br />

begynner sju. En gutt i caps og joggesko har dukket<br />

opp. Ei middelaldrende dame med cocktailkjole. Et par<br />

kommer med g<strong>av</strong>er, de er kanskje de eneste. Få familiemedlemmer<br />

vet hva som skal skje.<br />

–Bryllup og begr<strong>av</strong>else er de to store handlingene i<br />

livet. Det forundrer meg at par alltid gjør det på den samme<br />

måten. Jeg er ikke nervøs. Jeg er vant til å opptre, og<br />

nå skal jeg bare stå der, uten å falle, sier Eivind.<br />

Charlotte har satt seg i den hvite boksen. I taket slipper<br />

vinduene dagslyset inn. Midt på gulvet er det en catwalk,<br />

formet som et kors. Det er der vielsen skal finne sted.<br />

Publikum skal stå rundt.<br />

–Någleder jeg meg mest til å være alene, sier hun.<br />

Hun har på brudekjolen og er nervøs. Redd for å be- q<br />

Spente: Rikke Buene (f.v), Andrea Thiss-Evensen og Gust<strong>av</strong> Thiis-Evensen<br />

visste godt hva foreldrene planla.<br />

Kunstklare: Det er halvannet år siden paret begynte å planlegge arrangementet.<br />

–Kjærlighet er å være sjenerøs med hverandre, sier Charlotte.<br />

Gratulasjoner: Etter kysseseansen i boksen fikk gjestene gratulere de nygifte.<br />

For Charlotte og Eivind betyr kunsten like mye som familien.<br />

Trusefine: Bryllupsbildet der paret<br />

bare er iført undertøyet ble hengt<br />

opp ved inngangen.<br />

25. juni <strong>2011</strong> MAGASINET 75<br />

Dobbel betydning: –Scenen er religiøs fordi den er formet som et kors, og den er en catwalk fordi bryllup nærmest har blitt en mote-sak, sier Charlotte.<br />

qsvime,<br />

og veldig alene. Hun har sagt at sønnen på ti ble<br />

lei seg da han fikk vite om bryllupet. Han hadde hele tide<br />

håpet på at mamma og pappa skulle finne tilbake til<br />

hverandre.<br />

–Det er en høy pris å betale. Det å skille seg. Det er ikke<br />

hyggelig for noen.<br />

Gjestene kommer inn. To hvisker om undertøyet. De<br />

står etter hvert tett i tett.<br />

–Dama er veldig spesiell, sier ei.<br />

–Det må ligge mye vilje bak det her, sier en annen.<br />

Oppe i boksen henger hendene til Charlotte ned langs<br />

siden. Hun sitter helt stille, beveger seg ikke. Det er<br />

varmt. Døra til boksen er lukket. Gjestene småprater,<br />

venter på at noe skal skje.<br />

Eivind står på catwalken, ser rett fram, ser ned. To<br />

menn i 30-åra er kveldens brudepiker. Kunstnervenner<br />

de også. De går opp trappa og henter Charlotte i boksen.<br />

Tar hver sin side <strong>av</strong> det fem meter lange slepet. Hun går<br />

gjennom massen. Baner vei. Seinere sier hun at hun var i<br />

en transe. At hun måtte konsentrere seg om å gå sakte.<br />

Ikke ramle. Sebraskoene har ti centimeter høye hæler.<br />

Hun går til ham.<br />

–Det ser ut som de skal gifte seg, sier en dame.<br />

Charlotte holder en liten hvit boks, ingen brudebukett.<br />

Bare hun og Eivind vet hva som er inne i den. De ser på<br />

hverandre.<br />

–Iwanna know what love is, I know you can show me,<br />

synger «DJ Gud Junior», eller Tori Wrånes, venninnen til<br />

«Det var veldig intenst,<br />

det var et spenn, fra<br />

ubehagelig til vakkert.»<br />

Charlotte Thiis-Evensen, brud<br />

Charlotte. Hun har øynene lukket. Hun er redd for å<br />

bryte sammen om de to venninnene får blikkontakt.<br />

Charlotte feller en tåre.<br />

–Med ekteskapet blir dere en enhet, sier vieren. Han er<br />

dommerfullmektig.<br />

–Vil du ha Eivind?<br />

–Ja.<br />

Stemmen ble nesten borte. Hun smiler.<br />

–Da erklærer jeg …<br />

Salen bryter ut i en stormende applaus. Lik den man<br />

hører på konserter.<br />

–Charlotte har en voldsom energi. Hun legger mye <strong>av</strong><br />

seg i alt hun gjør. Hun er en flott, vakker kvinne. Også har<br />

hun den irrasjonelle siden, hun virker så straight, men så<br />

er hun ganske gæren. Hun er flink på kjærlighet i hverda-<br />

gen, bare måten hun skjærer brødskiver på, hun skjærer<br />

dem som snitter. Hun løfter alt rundt seg, har Eivind<br />

tidligere sagt. Nå har de fått hverandre.<br />

–Jeg blir glad hver dag når jeg ser ham. Jeg er utrolig<br />

forelsket. Han planlegger 20 år fram i tid. Hvor vi skal bo,<br />

hvilket land. Det er rørende. Jeg liker ham for de små<br />

tingene han gjør. På bursdagen min kom han inn på rommet<br />

og spilte gitar for meg. Naken. Og i konfirmasjon til<br />

datteren min hadde han fått med de andre barna våre og<br />

laget en rap, har Charlotte sagt.<br />

De har sagt de er like og at de aldri kjeder seg sammen.<br />

Nå går de opp trappa igjen, inn i boksen igjen. De kysser.<br />

–Skal de ha sex der oppe? Det vet jeg ikke om jeg vil se,<br />

sier en dame. To andre nikker enig.<br />

Men paret kommer ned igjen. Ingen sex, flere blir lettet.<br />

Det blir gratulasjoner og klemmer og venner som er<br />

overrasket og mennesker som sier at de skjønte at det<br />

måtte være et bryllup hele tiden. Festen varer til halv<br />

fire. Paret tar bryllupsreisen til vinteren. Det var ikke<br />

aktuelt å <strong>av</strong>lyse oppdrag og si hva som skulle skje.<br />

–Det var veldig intenst, det var et spenn, fra ubehagelig<br />

til vakkert. Noen sa det var årets kunstopplevelse. Det<br />

betyr veldig mye at folk i kunstmiljøet sier dette, sier<br />

Charlotte og fortsetter:<br />

–Ien verden full <strong>av</strong> elendighet er vi privilegerte her i<br />

Norge. Vi kan lage et kunstprosjekt om kjærlighet. h<br />

hin@dagbladet.no<br />

25. juni <strong>2011</strong> MAGASINET 77