Arbeiderpartiet fastholder at ordningen som hadde vært fordelaktig for pensjonistene de siste tre årene, er den beste ordningen uansett. Selv om Jens Stoltenberg selv forkastet forslaget da pensjonsreformen ble vedtatt, har Arbeiderpartiet nå valgt å snu kappen etter lønnsveksten.
– Trygghet for pensjonistene
Arbeiderpartiet har med brask og bram lansert sitt forslag om å endre reguleringen av pensjon. NRK har regnet på at endringen fra Arbeiderpartiet ville utgjort om lag 300 kroner ekstra i året for hver pensjonist i perioden mellom 2010 og 2020. Differansen er selvfølgelig noe større når lønnsveksten ellers i samfunnet er lavere. De 300 kronene fra Arbeiderpartiet blir noe puslete mot de 4000 kronene pensjonistene i snitt har fått i skattelette i løpet av denne perioden. For de med inntekt under 500.000 kroner i året er tilsvarende tall 2.700 kroner årlig.
Det er helt riktig at så lenge lønnsveksten er lavere enn 1,5 % vil pensjonistene få mer med Arbeiderpartiets forslag. Med andre ord, så lenge økonomien går svakt, vil deres forslag lønne seg. Situasjonen er tvert i mot at ledigheten går ned, veksten går opp og det skapes flere jobber. Dette vil føre til at også lønnsveksten blir sterkere i årene som kommer, men den veksten vil ikke pensjonistene få ta del i med Arbeiderpartiets forslag.
Jeg vil ikke kategorisk avvise å endre noen deler av reguleringen av pensjon, men jeg mener Arbeiderpartiet her opptrer opportunistisk på et område hvor de tidligere har vært ansvarlige. Muligheten for at pensjonistene kunne oppleve nedgang i kjøpekraft i tider hvor det var spesielt svak lønnsvekst i økonomien, var man også klar over da man vedtok pensjonsreformen. Jens Stoltenberg forkastet forslaget fordi det hadde for mange uheldige utfall. Likevel velger Arbeiderpartiet nå, i opptakten til et valg, å komme med forslag som først og fremst er gunstig i de tre ekstraordinære årene vi har vært gjennom. Da er det dessverre vanskelig å ta det på alvor.
Mer rettferdig og trygg pensjon
Urovekkende er det også at denne ordningen vil føre til økte pensjonsforpliktelser i en tid der man typisk behøver økt handlingsrom til å drive motkonjunkturpolitikk. Dersom statens utgifter til pensjon skulle økt med flere hundre millioner de siste årene, ville det påvirket regjeringens anledning til å drive effektiv motkonjunkturpolitikk. En motkonjunkturpolitikk som de siste årene har vært avgjørende for å få fart i økonomien igjen.
I løpet av de siste årene har regjeringen styrket pensjonistenes økonomi. Vi har senket skattene, redusert avkortningen for gifte og samboende pensjonister, i tillegg til at vi både har økt, og skal øke, minstepensjonen. Dette er treffsikker politikk som sørger for bedre økonomi for pensjonistene.