Bom fra Erstad

I en kommentar i Vårt Land 6. juni hevder kommentator og tidligere tilhenger av Støre-samarbeid, Emil André Erstad, at Høyre har plassert seg selv på sidelinjen når det gjelder lakseskatt og havvindsubsidier. Han bommer.

Høyre ønsker å bygge ut havvind, men vi ønsker å gjøre det uten dyre subsidier på over 23 milliarder fra skattebetalerne. Dette er egentlig Ap også enig i, men de er bundet av Sps motstand mot kraftsamarbeid med utlandet. F.eks. sier regjeringen ja til hybridkabler på kommende prosjekter, bare ikke på dette første. Det gir ingen logikk. Høyres forslag innebærer også at vi kan bygge ut tre ganger så mye kraft, noe som gir ny grønn kraft tilsvarende elforbruket til 1,25 millioner innbyggere.

I en tid hvor mange opplever trang privatøkonomi, må ansvarlige politikere vise at vi kan husholdere fornuftig med folks skattepenger. Regjeringens ideologiske tilnærming til havvindprosjekt er i så måte lite tillitsvekkende, og det er leit at regjeringen ikke ville komme Høyre i møte i denne saken.

Det er leit at regjeringen ikke ville komme Høyre i møte i denne saken

Lakseskatten

Videre viser Erstad til lakseskatten. Vi deltok i samtaler med regjeringen for å finne en løsning som innebar at bransjen kunne bidra med mer i skatt, men uten å kvele vekstkraften til næringen. Der ble vi møtt med et take-it-or-leave-it-tilbud om 30 prosent skattesats. Det takket vi nei til og forlot forhandlingene. Så hørte vi aldri tilbake fra regjeringspartiene før rundt ti minutter før de sendte ut en pressemelding, og fortalte oss at de hadde kommet frem til en enighet med Venstre og Pasientfokus. Hadde regjeringspartiene hatt mer kompromissvilje f.eks. ved å senke skatten mer og fjerne bunnfradraget, kunne det vært grunnlag for et bredt kompromiss som stod seg over tid. Støre valgte i stedet et smalt flertall, uten en gang å ha med seg budsjettpartner SV. Det gir ikke forutsigbarhet.

Dersom Støre ønsker å finne sammen over blokkgrensene, er Høyre villige til å ha samtaler om det. Gode eksempler hvor det kan være grunnlag for forlik er helsepersonellkommisjonen, forsvarskommisjonen eller en konkret plan for å nå klimamålene. Høyre har også vist gjennom pandemien, i strømkrisen og senest ifm. opplæringsloven at vi kan samarbeide med regjeringspartiene.

Linjeskift?

Erstad viser avslutningsvis til at Støres samarbeid med Pasientfokus (!), KrF og V er uttrykk for en sentrumsdreining. Skal det være noe troverdighet bak et slikt «linjeskift», må Støre skrote avkommersialiseringsutvalget – som skal fase ut alle private aktører i velferden og skattenivået senkes betydelig. For det er disse sakene som sterkest representerer Støre-regjeringens venstredreining. Før det skjer vil Støre neppe klare å gjenreise tilliten til Norge som et godt land å investere i.

[ Ateisten Peder Kjøs bruker bibelhistoriene for å tenke om livet ]