– Utnytter måten folk ser verden på
Flatbrød fra «mor», syltetøy «heimefrå» og brunost fra Gudbrandsdalen. «Kosenavnene» er helt bevisste, mener ekspert.
Det kan bli slutt på produksjonen av Gudbrandsdalsost i Gudbrandsdalen.
Det vekker sterke reaksjoner.
Avgjørelsen skulle egentlig komme torsdag, men Tine har valgt å utsette beslutningen.
Spørsmålet kanskje mange stiller seg nå er: Kan brunosten kalle seg Gudbrandsdalsost om produksjonen flyttes ut av landsdelen?
Førstelektor Karl-Fredrik Tangen ved Høyskolen Kristiania mener svaret på det er ganske enkelt: Ja!
– Folk irriterer seg over at produksjonen kan flyttes ut av Gudbrandsdalen fordi det er en stor og kjent merkevare. Men det rokker trolig ikke ved handlemønstrene våre. Slike saker som dette, blomstrer opp, før de dør igjen, sier Tangen, som er ekspert på markedsføring.
Tangen tror først det vil påvirke våre handlemønstre om for eksempel smaken på osten skulle endre seg.
Allerede i dag lages 90 prosent av all G35 utenfor Gudbrandsdalen.
– Uavhengig av hvor osten produseres vil osten fortsatt hete Gudbrandsdalsost, sier pressevakt Margrethe Holm Regne i Tine.
Et lite stykke ... Sverige
Tangen sier produsenter av merkevarer tar i bruk mange grep for å få deg og meg til å kjøpe produktet.
Og der kommer navnet inn.
Et av grepene er å fortelle en historie, som at produktet er laget nær deg, enten i sted eller i person.
Han trekker fram flere eksempler:
«Mors flatbrød» er trolig ikke laget av verken din eller min mor. Det samme gjelder «Mors sursild».
Andre merkevarer som knyttes til sted, er Strandaskinke, Vossafår og ikke minst Freias slagord «Et lite stykke Norge».
Men flere av produktene til Freia er ikke produsert i Norge, selv om det står «Et lite stykke Norge» på flere av produktene. Det gjelder blant annet «Melkehjerter» og «Melkeknapper». De er produsert i henholdsvis Sverige og Tyskland/Litauen.
Philadelphiaost er heller ikke produsert i delstaten Philadelphia.
Det at Gudbrandsdalsost kan ende med å ikke lenger bli produsert i Gudbrandsdalen, er dermed ikke noe nytt når man ser på hva andre produsenter gjør.
– Merkevarene skal fortelle en historie som gjør at du skal ha tro på produktet, som at det er autentisk, godt og laget med omsorg. For eksempel at en person står bak eller at et produkt er laget med en gammel oppskrift, sier Tangen.
– De utnytter måten folk ser verden på enkelte måter, sier han.
Riktignok er det produsenter som faktisk lager varene de har navn fra, som Rørossmør og Askim eplemost.
– Folk ofrer ikke en tanke
Tine er et av de mest kjente merkevarene i Norge.
Derfor tror heller ikke professor Fred Selnes ved Handelseshøyskolen BI at salget av brunosten kommer til å bli påvirket om produksjonsstedet «flytter fra» det opprinnelige navnet.
Det er nemlig salgsnedgang som er årsaken til at selskapet nå må ta økonomiske grep.
– Brunosten er såpass innarbeidet i markedet at jeg tror ikke det har noe å si på salgstallene om produksjonen skulle flytte ut av Gudbrandsdalen, forutsatt at det ikke blir en proteststorm rundt avgjørelsen, sier Selnes.
– Men jeg tror mange folk ikke ofrer en tanke om hvor osten blir produsert. Men på andre produkter har det mer å si, som når man skal velge bil, sier Selnes.
Motstand
Meieriet i Lom og Skjåk kan miste produksjonen. Mandag sendte ordførere fra tolv kommuner i Gudbrandsdalen et brev til styret i Tine. De har signet et opprop om at brunosten ikke skal flyttes ut av dalen.
I brevet skriver ordførerne:
«Gudbrandsdalsosten blir bare en brunost. Uten identitet, tradisjoner, verdi, historie og kultur, vil merkevaren Gudbrandsdalsost forvitre og miste sin troverdighet. For merkevaren har en viktig verdi, ikke bare for oss i Gudbrandsdalen, men også for Tine som konsern».
I en pressemelding onsdag sier Tine at de har utsatt beslutningen fordi det skal «gjennomføres en intern innspillsrunde blant lokale ansatt-tillitsvalgte».
Styrets endelige vedtak vil bli kommunisert 19. oktober.