Vil gi deg «piratlov», DLD, og TV-lisens på alt utstyr

Dette lover Arbeiderpartiet hvis de får fortsette på topp.

Varg Aamo

Publisert 17. august 2013

Med drøye tre uker igjen til valget har alle partiene store vyer for fremtiden, som de gjerne deler for at du skal gi dem din stemme. Det er imidlertid ikke alle som lar seg overbevise av reklame og valgløfter, så vi har heller stilt alle partiene konkrete spørsmål.

Siden våre lesere er over gjennomsnittlig interesserte i teknologi, er det dette temaet vi har valgt å fokusere på når vi har stilt partiene til veggs. Ved å belyse hva de mener om ting du bryr deg om, håper vi at vi kan gjøre valget litt lettere for akkurat deg – og i dag presenterer vi svarene fra Arbeiderpartiet.

Eirik Sivertsen er stortingsrepresentant for Nordland Arbeiderparti, og er medlem av Kommunal- og forvaltningskomitéen på Stortinget.

Som representant for regjeringens største parti er han opptatt av å fortelle om hva regjeringen har utrettet til nå, men kan også si mye om hva hans parti planlegger fremover dersom de får fortsette i posisjon etter valget.

Siden Arbeiderpartiet måtte gå sammen med rivalene i Høyre for å klare å få innført EUs datalagringsdirektiv i Norge, er det ingen stor overraskelse at Sivertsen tar direktivet i forsvar. Han sier Arbeiderpartiet ønsker å innføre dette, og at det vil gi en harmonisering av reglene for hvor lang tid man lagrer teledata i hele Europa.

– Premissene for Arbeiderpartiets ønske om innføring av direktivet er tredelt: Å gjøre det mulig å oppdage, etterforske og straffeforfølge alvorlig kriminalitet, å styrke personvernet i forhold til dagens regelverk, og at innholdet i kommunikasjonen ikke skal lagres, forteller Sivertsen til Hardware.no.

Med styrking av personvernet – hvis svekkelse har vært ett av de mest brukte argumentene fra motstandere av direktivet – menes at Arbeiderpartiet ønsker strenge regler for lagring, oppbevaring og innsyn i teledata. Sivertsen sier dette betyr at hvem som får innsyn, så vel som hvordan teleselskapene oppbevarer dataene, må være transparent og under demokratisk kontroll.

Det er imidlertid ikke bare datalagringsdirektivet som har blitt kritisert for å svekke personvernet. Det samme har de nylig vedtatte endringene i åndsverkloven, også kjent som «piratloven».

Denne åpner for at internettleverandører skal kunne pålegges å sperre for tilgang til nettsteder hvor det foregår storstilt piratkopiering, samt at private aktører skal kunne overvåke Internett-trafikk til og fra mistenkte fildelere uten konsesjon fra Datatilsynet.

– Formålet med lovendringene er å styrke rettighetshavernes muligheter for håndheving av sine rettigheter ved krenkelser på Internett, for eksempel ved ulovlig fildeling og ulovlige strømmingstjenester, forklarer Sivertsen.

Han gjentar Arbeiderpartiets tidligere innvending mot kritikken, og sier det har blitt lagt vekt på å finne balanserte løsninger som ivaretar andre hensyn enn bare til rettighetshaverne, som personvern, rettssikkerhet og ytringsfrihet.

Det er imidlertid ikke bare innenlands overvåkning som har opptatt folket i det siste. De nylige Snowden-avsløringene har vist at også norske borgere og bedrifter kan overvåkes av utenlandske organisasjoner, og dette faller ikke i god jord hos Arbeiderpartiet.

– Det er uakseptabelt om utenlandsk etterretning overvåker norske borgere eller virksomheter uten konkret mistanke om at de utgjør en terrortrussel, insisterer Sivertsen.

Han forklarer at etter Arbeiderpartiets syn må enhver regjering, i samarbeid med andre land, arbeide for at overvåkning kun skal skje på mistankegrunnlag og at den er underlagt domstolskontroll.

Kringkastingsavgiften, populært kalt TV-lisensen, er et brennhett tema hver gang NRK sender ut sine regninger – men det er ikke sikkert at den kun vil gjelde TV-en din i fremtiden. Nylig utvidet nemlig Sverige lisensen til å også gjelde datamaskiner, noe vi spurte om kunne være aktuelt for Arbeiderpartiet å innføre i Norge. Svaret vi fikk på dette var nokså ullent, men det er klart at partiet overhodet ikke vil avvise muligheten.

– Regjeringens politikk ble lagt da Stortinget behandlet digitaliseringsmeldinga, der hovedkonklusjonen var at hovedlinjene i dagens avgiftsordning skulle videreføres, med en teknologinøytral definisjon av begrepet fjernsynsmottaker, innleder Sivertsen.

– Regelverket praktiseres allerede i dag slik at det ikke er avgjørende hva slags apparat man benytter, men om det benyttes til mottak av fjernsyn, avslutter han som svar på vårt konkrete spørsmål.

Det er imidlertid ikke bare kringkastingsavgiften Arbeiderpartiet er opptatt av at skal være teknologinøytralt. Partiet vil blant annet at digitale og papirbaserte aviser skal likebehandles, i alle fall når det gjelder pressestøtte.

– Regjeringen er i ferd med å legge om den direkte pressestøtte som i dag utelukkende går til papiraviser, til en plattformnøytral støtteordning for nyhets-og aktualitetsstoff, forteller Sivertsen.

Vi får imidlertid ikke vite hva partiet mener om å gjøre elektroniske bøker og aviser fritatt fra moms, slik som de papirbaserte variantene er; og heller ikke om likestilling av digitale og papirbaserte bøker i skolen eller biblioteker er aktuelt.

Om partiet er uklare på enkelte punkt, er de imidlertid svært tydelige på hva de mener om næringslivet. Sivertsen sier at Arbeiderpartiet vil satse på nye næringer, og peker på at IKT og Internett bidrar til verdiskaping på mange områder.

– Det gir mulighet til at hver enkelt bedrift kan drives mer effektivt, og gir tilgang til et globalt marked. IKT gir norske virksomheter et konkurransefortrinn når de skal inn i utenlandske markeder, men samtidig som IKT-bransjen bidrar til utvikling i mange næringer, skaper den også produkter på egenhånd, sier han.

Sivertsen mener at bedrifter som utnytter mulighetene og skaper produkter som svarer til kundenes forventninger, er fremtidens bedrifter. Han peker på at norske bedrifter leverer produkter i verdensklasse basert på IKT-løsninger, men også at det norske markedet er så lite at det er viktig å sørge for at norske aktører har anledning til å eksportere.

– Arbeiderpartiet vil sørge for at det offentlige er en tilrettelegger for næringen, samtidig som det offentlige bør være forsiktig med å gripe inn i markeder på en måte som kan hemme innovasjon, sier han.

Stortingsrepresentanten forteller også at partiet hans ønsker å gjøre offentlige data tilgjengelige for fri viderebruk, og at de har fulgt opp en rekke etater for å sørge for at dette blir gjort.

– Frem til nå har statlige virksomheter vært litt tilbakeholdne med å tilgjengeliggjøre offentlige data. Det har vært skepsis knyttet til verdien av å tilgjengeliggjøre data, og usikkerhet knyttet til juss, ansvar, organisering og hva slags teknologi som må til. Dette tankesettet er i endring nå, forteller Sivertsen, og fortsetter:

– Når Arbeiderpartiet sier at offentlige data normalt skal være gratis tilgjengelig for viderebruk, så mener vi det. Brønnøysundregistrene tilgjengeliggjorde i fjor høst organisasjonsnummer og adressene til én million virksomheter for viderebruk.

Sivertsen kommenterer altså ikke frislipp av offentlig finansiert kultur, men bemerker at både miljøvernministeren og fornyingsministeren i april tok initiativ til å frikjøpe en del kartdata og geodata for å vise at regjeringen tar problemstillingen på alvor.

Når det gjelder helsesektoren, hvor det fremdeles er sykehus som utveksler informasjon på disketter, forteller Sivertsens svar oss at Arbeiderpartiet vil satse kraftig. Opprusting av både utstyr og kompetanse står i sentrum for det han sier er deres tre viktigste saker innen skjæringspunktet mellom helse og IT:

– For det første vil Arbeiderpartiet ruste opp det medisinsk tekniske utstyret og gjennomføre IKT-investeringer som gjør at fastleger, sykehus og kommuner kan kommunisere elektronisk på sikkert nett, redusere byråkratiet og sikre sykehus og pasienter adgang til en elektronisk pasientjournal, sier han, og gjentar dermed løftet om at diskettene skal begraves.

– For det andre vil vi ta i bruk ny IT-teknologi i morgendagens omsorgstjenester. Vi har varslet et eget program for utvikling og integrering av velferdsteknologi skal gjøre det lettere for mange å mestre hverdagen og kunne delta aktivt, til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan bidra til at flere kan bo lenger hjemme i trygge omgivelser, påpeker Sivertsen.

– For det tredje må de ansatte i helsesektoren ha god nok kunnskap og opplæring om IT og ny teknologi. Arbeiderpartiet vil gi opplæring innen bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgsutdanningene, og legge grunnlaget for innovasjon innen velferdsteknologi gjennom utdanningsløpene og i yrkeslivet, avslutter han om temaet.

Det er imidlertid ikke bare helse- og omsorgsutdanningen som skal få et IT-løft med Arbeiderpartiet i regjering. Sivertsen omtaler IKT som en grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving og regning, og sier hans parti vil modernisere grunnskolen gjennom en nasjonal strategi for IKT i skolen.

– Vi er opptatt av å skape gode utdanningstilbud for morgendagens arbeidsplasser, og her står også IT-utdanning sentralt. Kunnskap og kompetanse innen IKT er viktig for Norges framtid, sier han, og peker på at norsk konkurransekraft i utlandet vil styrkes gjennom utdanning, kompetanse og forskning innen IKT.

På vårt avsluttende spørsmål om partiet vurderer et eget IT-departement svarer Sivertsen avkreftende, og peker på at at det er statsministeren som velger ut hvilke departementer han eller hun vil ha – samt hvem som skal lede disse.

Han sier at målet med IKT-politikken er å påvirke utviklingen innen IKT for å oppnå forenkling og effektivisering i offentlig sektor, fremme innovasjon og verdiskaping i næringslivet og sikre en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling.

– IKT-politikken griper på tvers av samfunnssektorene og slik det er i dag har Fornyings-, administrasjons og kirkeministeren ansvaret for å samordne politikken på dette området. Ansvaret for samordning av forebyggende IKT-sikkerhet i sivil sektor ble i år overført fra dette departementet til Justisdepartementet, forteller han.

På neste side kan du lese alle spørsmålene og svarene i sin helhet »

Spørsmålene vi har utformet er basert på aktuelle saker og tema, og ofte ting vi har skrevet om på Hardware.no tidligere. Alle partiene fikk den samme e-posten med de samme spørsmålene, og den samme forklaringen til hver sak som vi gjengir nedenfor.

Det ene temaet vi har spurt om dreier seg om sensur og overvåkning på Internett. Disse spørsmålene handler om datalagringsdirektivet, åndsverkloven og innholdsfiltre – samt sikkerhet mot overvåkning fra utenlandske makter.

Vi har også spurt om hva slags holdning partiene har til digital kultur. Ved siden av åndsverkloven har vi her spurt om hvordan partiene stiller seg til å gjøre offentlig innhold tilgjengelig på nett, likebehandling av papir og digitale medier, og «TV-lisens» på PC-er.

Videre har vi spurt om hvordan partiene stiller seg til å hjelpe oppstartsbedrifter innen IT, og hvordan de vil forholde seg til «den neste industrielle revolusjonen» – altså 3D-skrivere. De måtte også svare på hva som er de viktigste sakene når det gjelder IT i helsesektoren, IT-utdanning, og om de vurderer en egen IT-minister.

EUs datalagringsdirektiv (DLD) har vært en het potet siden før Høyre og Arbeiderpartiet fikk vedtatt at det skulle innføres i Norge, og vi har skrevet en rekke saker om direktivet. Blant annet har Danmark hatt heller dårlig erfaring med sin variant, og den norske telekom-bransjen er nærmest udelt negative til innføringen.

Spørsmål:
I korte trekk, hva er ditt partis syn på DLD, og vil dere gjøre noe for å stanse det eller sikre at det blir innført?

Svar:
Arbeiderpartiet ønsker å innføre Datalagringsdirektivet (DLD) i Norge. Direktivet vil sikre at vi får en harmonisering av reglene for hvor lang tid man lagrer teledata i hele Europa.

Premissene for Arbeiderpartiets ønske om innføring av direktivet er tredelt: Å gjøre det mulig å oppdage, etterforske og straffeforfølge alvorlig kriminalitet, Å styrke personvernet i forhold til dagens regelverk og at innholdet i kommunikasjonen ikke skal lagres.

DLD vil kunne føre til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse over landegrensene i en tid der planlegging eller gjennomføring av grov kriminalitet kan utføres ved hjelp av moderne teknologi. Innholdet i kommunikasjonen (telefonsamtaler, e-post, med mer) skal ikke lagres, kun trafikkdata (tid, sted, avsender og mottaker).

Arbeiderpartiet er opptatt av personvern. Vi ønsker strenge regler for lagring, oppbevaring og innsyn i teledata. Hvem som får innsyn og hvordan teleselskapene oppbevarer slike data må være transparent og underligge demokratisk kontroll.

Storbritannia holder for tiden på med innføring av et «pornofilter»; i form av et stykke lovverk som vil pålegge internettleverandører å blokkere tilgangen til en rekke nettsteder for alle nye abonnenter – men som abonnentene deretter skal kunne be om å få fjernet; en såkalt «opt-out»-løsning.

Dette er ment å sikre at barn ikke får tilgang til pornografisk materiale på nett, men har kommet under kritikk som et skritt på veien mot et sensurert Internett. EU har også vurdert et liknende tiltak, men gikk deretter bort fra det.

Spørsmål:
Er dette en type tiltak ditt parti kunne gått inn for?

Svar:
Nei.

En ny åndsverklov trådte nylig i kraft. Enkelt sagt har denne to relevante konsekvenser; den åpner for lovpålegg om blokkering av nettsteder hvor spredning av opphavsrettsbeskyttet materiale foregår i stor skala, samt at private aktører skal kunne overvåke Internett-trafikk til og fra mistenkte fildelere uten konsesjon fra Datatilsynet.

Loven har fått kritikk for å innskrenke ytringsfriheten grunnet blokkerings-biten, og for å true personvernet grunnet overvåkningen; mens støttespillere peker på nødvendigheten av å sikre norske kunstneres inntekter og rettigheter.

Spørsmål:
Hvordan stiller ditt parti seg til denne loven?

Svar:
Ifølge proposisjonen er formålet med lovendringene å styrke rettighetshavernes muligheter for håndheving av sine rettigheter ved krenkelser på Internett, for eksempel ved ulovlig fildeling og ulovlige strømmingstjenester. Bakgrunnen er at det i lang tid har vært vanskelig for rettighetshavere å håndtere krenkelser av opphavsrett på Internett.

Lovendringene gir bedre verktøy for å forfølge åpenbare og alvorlige krenkelser. Det ble ved utformingen av lovforslaget lagt vekt på å finne balanserte løsninger som ivaretar andre hensyn som håndheving av rettigheter på Internett berører, slik som personvern, rettssikkerhet og ytringsfrihet.

Med overgangen fra fysiske til digitale medier godt underveis ønsker flere, særlig i bransjene, å få innført et mer teknologinøytralt rammeverk for kultur. Dette inkluderer digitalt utlån fra biblioteker, fritak for merverdiavgift på digitale bøker og aviser, og likestilling av digitale og fysiske bøker når det kommer til innkjøp av lærebøker, med mer.

Spørsmål:
Hva er ditt partis politikk på dette feltet?

Svar:
Regjeringen har jobbet for å oppdatere det regulatoriske rammeverket slik at der i større grad skal være tilpasset en digital tid. Dette er for eksempel tilfelle i pressepolitikken, der regjeringen er i ferd med å legge om den direkte pressestøtte som i dag utelukkende går til papiraviser til en plattformnøytral støtteordning for nyhets-og aktualitetsstoff, uavhengig av publiseringsplattform.

Mer og mer av det norske folks mediekonsum foregår i dag via Internett, og NRK publiserer stadig mer innhold på denne plattformen. I Sverige har det på bakgrunn av denne utviklingen blitt innført «TV-lisens» på datamaskiner.

Spørsmål:
Er dette noe som vil være aktuelt for ditt parti å arbeide for å innføre i Norge?

Svar:
Regjeringens politikk ble lagt da Stortinget behandlet digitaliseringsmeldinga (St. meld. nr 30 (2006-2007): Kringkasting i en digital fremtid), der hovedkonklusjonen var at hovedlinjene i dagens avgiftsordning skulle videreføres, med en teknologinøytral definisjon av begrepet fjernsynsmottaker.

Regelverket praktiseres allerede i dag slik at det ikke er avgjørende hva slags apparat man benytter, men om det benyttes til mottak av fjernsyn.

Skattepengene finansierer svært mye innholdsproduksjon, fra Kartverkets kartfliser til Operaens oppsetninger. Enkelte ønsker at statlig finansiert innhold, som i begge disse eksemplene eksisterer digitalt, skal gjøres fritt tilgjengelig over Internett. Dette kan praktisk sett gjøres ved hjelp av alt fra store sentraliserte serverparker, eller ved hjelp av eksisterende fildelingsteknologi.

Spørsmål:
Hvordan stiller ditt parti seg til slik tilgjengeliggjøring?

Svar:
Arbeiderpartiet har som mål at offentlige datasett skal være åpne og tilgjengelige på nett.

Frem til nå har statlige virksomheter vært litt tilbakeholdne med å tilgjengeliggjøre offentlige data. Det har vært skepsis knyttet til verdien av å tilgjengeliggjøre data, og usikkerhet knyttet til juss, ansvar, organisering og hva slags teknologi som må til. Dette tankesettet er i endring nå. Mange offentlige etater har begynt å tenke nytt om det å legge ut data til fri viderebruk.

Når Arbeiderpartiet sier at offentlige data normalt skal være gratis tilgjengelig for viderebruk, så mener vi det. Regjeringen har fulgt opp offentlige etater nøye for å dele dataen sine.

Brønnøysundregistrene tilgjengeliggjorde i fjor høst organisasjonsnummer og adressene til én million virksomheter fra Enhetsregisteret for viderebruk gjennom nettstedet data.norge.no. Miljøvernministeren og Fornyingsministeren tok blant annet et initiativ i april til å frikjøpe en del av kartdata og eiendomsdata (geodata) for å vise at regjeringen tar dette på alvor.

3D-utskrift har blitt omtalt som «den neste industrielle revolusjonen», og sies å kunne føre med seg en rekke positive effekter både for miljø, innovasjon og industri – blant annet.

Denne nye teknologien åpner altså for mye godt, men har samtidig en skyggeside, som muligheten til å skrive ut sine egne skytevåpen på kjøkkenbenken. Kritikere av dette argumentet påpeker imidlertid at man kan lage skytevåpen i garasjen ved hjelp av deler man kjøper i en jernvareforretning.

Spørsmål:
Vil ditt parti regulere 3D-skrivere, satse på videreutvikling av slik teknologi i Norge, eller la utviklingen gå sin gang?

Svar:
Våpenlovens regler om tilvirking av skytevåpen er teknologinøytrale. Bruk av 3D-printer for å tilvirke skytevåpen er på samme måte som tradisjonell produksjon omfattet av våpenlovens regler. Tilvirking av skytevåpen og våpendeler krever særskilt tillatelse. Slik tillatelse gis bare dersom søker oppfyller lovens krav til skikkethet og at tilvirkningen har et lovlig formål. Brudd på våpenlovens bestemmelser er straffsanksjonert.

Skytevåpen kan tilvirkes med relativt enkle midler. Risikoen for at det produseres ulovlige våpen har derfor eksistert lenge. Jeg mener derfor at gjeldende våpenlovgivning fanger opp den teknologiutviklingen som skjer knyttet til våpentilvirkning, men jeg ser også at ny teknologi utfordrer regelverket vårt.

I arbeidet med ny våpenlov vil det vurderes om gjeldende regelverk er tilstrekkelig for å forebygge ulovlig tilvirkning og spredning av skytevåpen.

Folk flest kan kanskje slå på en datamaskin, men de færreste vet hvordan man programmerer. Dette er noe som flere sterke stemmer ønsker å gjøre noe med, og da fortrinnsvis ved å styrke IT-fokuset allerede i grunnskolen. Samtidig mener flere at IT-utdanningen på høyere nivåer behøver et løft.

Spørsmål:
Hvordan stiller ditt parti seg til IT-utdanning?

Svar:
IKT er en av de grunnleggende ferdighetene barn i grunnskolen skal lære seg, på lik linje med lesing, skriving og regning. Arbeiderpartiet vil modernisere skolen gjennom en nasjonal strategi for IKT i skolen, og utvikling av moderne digitale læremidler som et verktøy for tilpasset opplæring og ferdighetstrening.

Vi er opptatt av å skape gode utdanningstilbud for morgendagens arbeidsplasser, og her står også IT-utdanning sentralt. Kunnskap og kompetanse innen IKT er viktig for Norges framtid.

Arbeiderpartiet vil styrke Norges konkurransekraft gjennom utdanning, kompetanse og forskning innen IKT. Derfor må vi ha tilstrekkelig kompetanse også på høyt utdanningsnivå.

I kjølvannet av Snowden-avsløringene har overvåkning av Internett blitt satt ettertrykkelig på dagsordenen. At amerikansk og britisk etterretning kan overvåke det aller meste som skjer av kommunikasjon på Internett, inkludert e-poster mellom folkevalgte, journalister og andre, har satt sinnene i kok hos flere.

Spørsmål:
Vil ditt parti gjøre noe for å sikre at folket ikke overvåkes av fremmede makter, og hvordan?

Svar:
Det er uakseptabelt om utenlandsk etterretning overvåker norske borgere eller virksomheter uten konkret mistanke om at de utgjør en terrortrussel. Ap mener enhver regjering, i samarbeid med andre land, må arbeide for at overvåkning kun skal skje på mistankegrunnlag og at den er underlagt domstolskontroll.

Mens norsk industri stadig er i en utsatt posisjon kommer det stadig solskinnshistorier fra IT-sektoren. Bransjen selv etterlyser dog et bedre klima for oppstartsbedrifter, og ønsker seg tiltak som blant annet skatteletter, medeierskap og opsjoner – og flere later til å foretrekke slikt over offentlige tilskuddsordninger.

Spørsmål:
Vil ditt parti legge forholdene bedre til rette for oppstartsbedrifter innen IT, og i så fall, hvordan?

Svar:
Arbeiderpartiet vil satse på nye næringer. IKT og Internett bidrar til verdiskaping på mange områder. Det gir mulighet til at hver enkelt bedrift kan drives mer effektivt, og gir tilgang til et globalt marked. IKT gir norske virksomheter et konkurransefortrinn når de skal inn i utenlandske markeder.

Samtidig som IKT-bransjen bidrar til utvikling i mange næringer, skaper den også produkter på egenhånd. Bedrifter som utnytter mulighetene og skaper produkter som svarer til kundenes forventninger, er framtidas bedrifter. Norske bedrifter leverer produkter i verdensklasse basert på IKT-løsninger.

IKT-markedene er i kontinuerlig utvikling. Arbeiderpartiet vil sørge for at det offentlige er en tilrettelegger for næringen, samtidig som det offentlige bør være forsiktig med å gripe inn i markeder på en måte som kan hemme innovasjon.

Utvikling av apper blitt en ny næring, og mange produkter utvikles basert på offentlige registre som gjøres tilgjengelig som datasett. Norge er et lite marked, og det er derfor viktig at vi baserer oss på internasjonale standarder for å gi norske aktører tilgang til eksportmarkeder.

Helse og IT har vært tema for mange medieoppslag de siste to stortingsperiodene, og vi har blant annet pekt på at det fortsatt utveksles pasientjournaler per telefaks og diskett. I tillegg til slike utfordringer, åpner imidlertid også moderne teknologi for en rekke muligheter innen helsevesenet.

Spørsmål:
Hvordan vil ditt parti satse på IT innen helsesektoren, og hva er etter deres syn de tre viktigste sakene her?

Svar:
For det første vil Arbeiderpartiet ruste opp det medisinsk tekniske utstyret og gjennomføre IKT-investeringer som gjør at fastleger, sykehus og kommuner kan kommunisere elektronisk på sikkert nett, redusere byråkratiet og sikre sykehus og pasienter adgang til en elektronisk pasientjournal.

For det andre vil vi ta i bruk ny IT-teknologi i morgendagens omsorgstjenester. Vi har varslet et eget program for utvikling og integrering av velferdsteknologi skal gjøre det lettere for mange å mestre hverdagen og kunne delta aktivt, til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan bidra til at flere kan bo lenger hjemme i trygge omgivelser.

For det tredje må de ansatte i helsesektoren ha god nok kunnskap og opplæring om IT og ny teknologi. Arbeiderpartiet vil gi opplæring innen bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgsutdanningene, og legge grunnlaget for innovasjon innen velferdsteknologi gjennom utdanningsløpene og i yrkeslivet.

Informasjonsteknologi blir, som innholdet i disse spørsmålene belyser, stadig en større, viktigere og mer inngripende del av alle menneskers liv.

Spørsmål:
Vil dere vurdere å opprette en egen dedikert ministerpost, med et eget departement, som innehar kompetansen som behøves for å styre IT-lovgivningen i riktig retning?

Svar:
Det er Statsministeren som til en hver tid bestemmer hvilke departementer og statsrådsposter han vil ha. Målet med IKT-politikken er å påvirke utviklingen innen IKT for å oppnå forenkling og effektivisering i offentlig sektor, fremme innovasjon og verdiskaping i næringslivet og sikre en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling.

IKT-politikken griper på tvers av samfunnssektorene og slik det er i dag har Fornyings-, administrasjons og kirkeministeren ansvaret for å samordne politikken på dette området. Ansvaret for samordning av forebyggende IKT-sikkerhet i sivil sektor ble overført fra dette departementet til Justisdepartementet, med virkning fra 1. april 2013.

Samtidig finnes det allerede i tilknytning til justissektoren kompetansemiljøer som det vil være naturlig å utnytte i denne sammenheng. Ved å samle mer i Justisdepartementet vil dessuten faren for dobbeltarbeid og uklare roller reduseres.

I dagene fremover mot valget kommer vi til å gjøre en tilsvarende gjennomgang av en rekke andre partier, og like før valgdagen gjør vi en oppsummering av alle partiene vi har fått svar fra.

Les også hva Fremskrittspartiet mener »

Husk også på at saker på Hardware Ekstra som du deler på Facebook og Twitter kan leses fritt – også av lesere uten Ekstra-abonnement.

Les også

Regjeringen kan ikke si om de vil stoppe DLD

Norges nye regjering lover deg superbredbånd

Dette er løftene: Slik blir din nye og blå IT-hverdag

Oppsummering

Sosialistisk Venstreparti

Høyre

Senterpartiet

Kristelig Folkeparti

Rødt, Piratpartiet og MDG

Fremskrittspartiet

Ny regjering kan få DLD skrotet i Norge

Fra og med i dag er småpirater lett bytte

Nå skal norske sykehus slutte å bruke disse

Datalagringsdirektivet vil koste nesten en halv milliard – det første året

Venstre