– Politisk vilje har det vært lenge, men det har manglet handling. Både Grensehinderforum og Nordisk råd har fokus på dette, så det er ikke noen unnskyldning for ikke å gå i gang umiddelbart, sa Bendiks H. Arnesen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, under et seminar i Stortinget torsdag 12. april om grensehinder i Norden. 

Leder av den norske delegasjonen til Nordisk råd, Rigmor Andersen Eide (KrF), åpnet seminaret med å trekke frem tall som viser hvor stor betydning Norden har for Norge:

• Norge har importert varer fra de øvrige nordiske landene for ca. 119 milliarder euro de siste ti årene, mens importen fra Kina kom opp på ca. 28 milliarder euro i samme periode.
• Vi eksporterte til våre nordiske naboer for ca. 102 milliarder euro i tiårsperioden, mens eksporten til USA lød på ca. 52 milliarder euro.
• Fra 2001 til 2009 flyttet 300 000 mennesker mellom de nordiske landene, og 200 000 personer pendlet over de nordiske grensene.

Grensehinderdebatt i Stortinget

Seminaret var et ledd i oppkjøringen til den store grensehinderdebatten i Stortinget tirsdag 24. mars. Regjeringen vil gi en redegjørelse for arbeidet med å rydde unna grensehindre. Redegjørelsen etterfølges av en debatt der stortingsrepresentantene får muligheten til sette lys på ulike grensehindre , men også komme med forslag til konkrete løsninger. Tilsvarende debatter finner sted i alle de nordiske parlamentene i april. 
 

Åpne grenser gir økt vekst

275 000 nordboere bor i et annet nordisk land enn sitt hjemland og langpendling, for eksempel fra Stockholm og Reykjavik til Oslo, blir mer og mer vanlig. Grensependling er i dag en viktig bidragsyter til den nordiske økonomi. 
 

– Øresundsregionen i Sverige sparer for eksempel 1,5 milliarder kroner årlig på grensependling, mens Danmark tjener 6 milliarder kroner. Hvis man fjerner hindringer skaper man en vinn-vinn situasjon for alle parter, sa Espen Stedje, generalsekretær for Foreningen Norden.
 
Det er ikke bare enkeltpersoner som rammes av grensehindringer. Også handelshindre er et problem, fordi handel over grensene er essensielt for utviklede land. 
 

– Økonomer er genuint enige om at dess nærmere geografisk land ligger, dess mer handler de med hverandre, og færre grensehinder gir mer handel. Nyere økonomisk forskning viser dessuten at det særlig er de små hindringene som er kostbare. Det viser seg at de i forhold til størrelsen er veldig kompliserte å løse, sa konferansier Leo A. Grünfeld fra Menon.
 
Den norske opposisjonen er også opptatt av å løse grensehinder, og Vigdis Giltun, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, mente at det må lages saker i parlamentene slik at man kan få gjort noe med dem. 
 

– Det er fint med et ekstra fokus på temaet, og vi som har fulgt grensehinderarbeidet tett må følge opp våre politiske kollegaer. Selv får jeg mye henvendelser om dette, fordi jeg kommer fra grensefylket Østfold. Det er særlig utfordringer knyttet til sosiale spørsmål, men også skatt og økonomiske hindringer, sa Giltun. 
 

Tjenestemenn med løsningsforslag

– For å løse grensehinder er vi avhengig av sterkere politisk styring. Det at en tjenestemann sier at hinder ikke kan løses sprer seg oppover i systemet. Politikere må ta tak i dette og vi må se en vilje til å løse hinder fra politisk hold, sier Johan Englund, senior rådgiver hos Nordisk Innovation.
 
Englund fikk blant annet støtte av Bjarne Mørch Eide, Norges representant i Grensehinderforum og tidligere statsråd. Grensehinderforum har foreslått å endre forretningsordenen i departementene slik at tjenestemenn på et tidlig tidspunkt må komme med løsningsforslag på grensehinder.
 
Preventivt arbeid er også noe Englund trakk fram. I forbindelse med innføring av EU-direktiv er det viktig at de nordiske landene samkjører seg. Det kan føre til at våre standarder blir gjeldende, istedenfor at vi må tilpasse oss andres.
 

Små hinder, store kostnader

– Hindrene i Norden er små og irriterende, og kan få store praktiske og økonomiske konsekvenser for enkeltpersoner, forklarte Tone Heiene, prosjektleder for Hallo Norden.
 
Pappapermisjon er noe Hallo Norden ofte blir kontaktet om, og var et av grensehindringene Heiene trakk fram. Mange fedre opplever det som urettferdig at de ikke har får pappapermisjon selv om de bidrar til det norske samfunnet, fordi mor og barn bor i et annet land og fedrekvoten blir avledet av mors permisjon i Norge.
 
Det er ikke harmoniserte byggeregler for trehus i Norden, og det hindrer handel mellom landene, forklarte Per Jæger, administrerende direktør i Byggenæringens Forening, og som presenterte et handelshinder under seminaret. En tillatt løsning i Sverige kan ikke nødvendigvis brukes i Norge. Svenske ferdighus tilfredsstiller for eksempel ikke norske krav til energi og universell utforming. Dermed må husene omprosjekteres og utføres på en annen måte, noe som fører til økte kostnader for kundene.
 
Grensehinderforum og Nordisk Innovation har hatt fokus på trehusindustrien i flere år, fordi grensehindrene i denne bransjen fører til store kostnader for samfunnet. Små forskjeller i blant annet våtrom, trappehøyder og dørbredder er beregnet til koste Norden 1,4 milliarder norske kroner i året. Dette viser hvor kostbart grensehinder er for Norden, og hvor viktige det er å unngå nye. Første mulighet til å gjøre noe med hindringene er i grensehinderdebatten i Stortinget 24. april, som seminaret var en opptakt til. I løpet av april arrangeres lignende parlamentarikerdebatter i alle de nordiske landene, og det er første gang en slik parlamentsturne gjennomføres i Norden.