- Vi bor i et eldorado! Elisabeth Røbekk Nørve , tramper oppover grønne stier på Aksla, byfjellet. Her er hun så ofte hun kan, mellom pendling til Løvebakken i Oslo, familie og fotballkamper. - I Oslo er noe av det jeg savner mest den friske havlufta! I to år har hun pendlet mellom Ålesund og stortingsalen i Oslo. Hun kom inn som vara da stortingsrepresentatnt Petter Løvik døde i 2007. Hun har allerede hatt en periode på Stortinget under bondevik 2 i 2001-2005. Nå er hun førstekandidat for Høyre i Møre og Romsdal, og sjans en er stor for at hun havner på Stortinget i neste periode.
Ingen vanlig jobb
Livet som politiker er ingen ni til fire jobb. Hun har en telefon som ringer i jevn dur, e- poster som skal besvares, nyheter som må følges med på. Hun er alltid klar for å svare, forsvare, komme med uttalelse til enhver tid. Det har blitt mer en livstil. - Hvorfor ble du politiker? - Jeg har en tendens til å mene mye og blande meg opp i så mangt. Så da barna mine var små og skolen på Larsgården kanskje skulle nedlegges , ble jeg aktiv. Jeg hadde vært medlem i Høyre en stund, men det var skolenedleggelsen som var utslaget. Og så gikk det slag i slag!
Bondetuppe
Fra leiligheten sin i Aspegata i Ålesund kan hun se over til hjemsteden Mauseidvåg på Sula. Det var visstnok virkelig på landet den gangen. Forkjærligheten for naturen har hun fra oppveksten her. - Besteforeldrene mine hadde et lite gardsbruk, så vi hesja på sommeren, og klatret i trær. Jeg føler meg heldig som har hatt en så fin barndom, med stor familie. Vi er fem søsken, og vi har et nært forhold ennå.
Den største lykka
Nå har hun selv blitt bestemor og det er ifølge henne selv noe som gir lykke, hver dag. - Det er noe helt annet enn å få barn selv. Å stifte familie og få egne barn er en stor lykke. Men med egne barn er det så mange bekymringer, over ansvaret og økonomi og slike ting. Med barnebarna er det noe helt annet. Det er helt fantastikt å få bli mormor, ler hun. Når hun ikke er politiker lengre, noe hun har vanskelig for å se for seg, håper hun på mer tid til å gjøre ingenting, rett og slett. - Kanskje får jeg mer tid til å dille. Og til å gå på fotballkamp! Da ville i så fall min mann blitt veldig lykkelig. Familien, er som de fleste andre i Ålesund er aldeles fotballfrelst. - Det er fantastsik gøy og sosialt å være på kamp, og at oppslutninga rundt AaFK har blitt så stor, ikke bare her i byen, men hele Sunnmøre. Da moren min levde satt hun hjemme i stua foran TV'n med skjerfet rundt halsen, og armene i været. Så håper jeg å få mer tid til familien og venner, selvsagt. Å få ta med barnebarnet til Akvariet, eller ned i fjøra. - Å få være mormor er en lykke som aldri tar slutt.