Dette er aldersdiskriminering satt i system. Og hadde pensjonsveksten fulgt lønnsveksten, ville gjennomsnittspensjonisten som i 2015 mottok 250 000 kr, nå hatt en pensjon på 289 314 – nesten 14 000 kr mer enn dagens pensjonsnivå.

Vi er umyndiggjort

Pensjonistene er i realiteten umyndiggjort. Regjeringen og stortingsflertallet har tatt fra oss forhandlingsretten gjennom stortingsvedtak. Vi er prisgitt en regjering og et stortingsflertall som med vitende og vilje, og år for år, reduserer vår kjøpekraft.

De skjuler seg bak pensjonsforliket fra 2011, som alle partier utenom Fremskrittspartiet sto bak. Frps alternativ var flat pensjon for alle. Stortinget vedtok en underregulering av pensjonene med 0,75 prosent i forhold til lønnsveksten. På det tidspunkt var det nærmest utenkelig at dette skulle føre til en negativ kjøpekraftutvikling for pensjonistene. Med unntak av ett av de siste 6 årene har så skjedd. I samme periode har lønnstakerne hatt reallønnsvekst, det vil si at lønningene har økt mer enn prisveksten.

Gjør ingenting

Så skulle man tro at regjeringen, når den så resultatet av underreguleringen, tok affære og endret systemet. Men, nei. De ser hva som skjer, men gjør ingenting med det. Regjeringen og regjeringspartiene, inkludert Fremskrittspartiet (så lenge de satt i regjering), syns nemlig det er helt greit at pensjonistenes kjøpekraft svekkes år for år. De er ikke bekymret over at forskjellene i samfunnet øker. Det er deres politikk! De har rett nok satt ned et utvalg som skal vurdere konsekvensene av pensjonsforliket i 2011. Utvalget skal avgi innstilling 1. mars 2022. Med andre ord: Om den sittende regjeringen får fortsette etter stortingsvalget om et år, kan det tidligst bli en endring i 2024!

Få tilbake den gamle ordningen!

Regjeringspartiene har årvisst avvist Arbeiderpartiets forslag om å gå tilbake til den gamle reguleringsordningen, der pensjonistene sikres økt kjøpekraft når lønnstakernes inntekter øker. Den er bedre enn dagens ordning, men heller ikke god nok. For hvorfor i all verden skal pensjonister som har betalt sin egen pensjon gjennom et langt yrkesliv, avspises med en dårligere inntektsutvikling enn lønnstakerne? Rene rettferdshensyn burde selvfølgelig tilsi at pensjonistene sikres samme inntektsøkning som lønnstakerne.

Og når det koster noen kroner mer, burde vi alle være villige til å betale den regninga. I løpet av høsten vil Arbeiderpartiet igjen fremme sitt pensjonsforslag i Stortinget. Så får vi se om Frp gjør som de sier, etter at de marsjerte ut av regjeringskontorene. I så fall kan forslaget få flertall. Men vi tror det ikke før vi får se det.

Vi må bruke maktmidler

Vel så viktig er det at forhandlingsretten gjeninnføres, altså at Pensjonistforbundet, LO og Regjeringen forhandler om innretningen på oppgjøret. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen syns det er en dårlig idé. Han vet naturligvis at det i så fall vil komme lavpensjonsgruppene til gode – og det er ikke høyrepolitikk!

Pensjonistene har ikke noe streikevåpen. Pensjonene renner automatisk inn på konto den 20. hver måned, nær sagt om vi vil eller ikke. Regjeringen og regjeringspartiene har så langt nektet å høre pensjonistenes protester og krav.

Men vi er ikke uten maktmidler. Vi kan bruke stemmeseddelen. Og for å forebygge enhver form for politisk demens i tida fram til stortingsvalget, skal vi bruke hver anledning til å minne om, og stille regjeringspartiene til ansvar for de siste årenes pensjonsran.

Derfor gjør vi felles sak med Pensjonistforbundet og krever:

 Fjern underreguleringen av pensjonene.

 Gjeninnfør forhandlingsretten.