Da mener hun tydeligvis ikke i positiv forstand ved at vi har en økonomi som gjør at vi lykkes bra med vårt tjenestetilbud innen skole, helse og andre sentrale områder. Samt scorer topp på kommunesammenligninger i Norge.

Nei, hun anklager våre lokale politikere nærmest rett ut for å fikse ting på bakrommet, at de bare vil tenke stort og holder møter uten referater. Hun skriver at «det blir slik de med penger og makt i Sandefjord vil».

Er i farlig terreng

Ingen vil visstnok diskutere annet enn penger og profitt i vår kommune. Og alle kommunale utredninger og kalkyler overlates visstnok til konsulenter som skriver regning med gaffel i kombinasjon med et utstrakt kameraderi med politikerne.

Lundby er i farlig terreng når hun mer enn antyder at dette foregår i en samrøre med det politiske arbeidet i vår kommune.

Hun bør rett og slett dokumentere sine påstander.

Problemet hennes er at det kan hun ikke. Hun fører ikke ett eneste eksempel i marken i sin artikkel i retning av konkret dokumentasjon for noen av sine beskyldninger.

Ikke et fnugg av dokumentasjon

Hun vet da også tydeligvis selv at hun ikke kan dokumentere noe som helst av påstandene. Det er vel derfor hun sier i en parentes helt til slutt i innlegget

(at korrupsjon finnes ikke i Sandefjord)

Nei vel, fint det men hvorfor da bruke en helside i SB til en beskrivelse av våre lokale politikere som må få folk til å tro at det er nettopp det som foregår?

Dette er derfor meget alvorlige påstander (uansett hennes parentes) mot alle politikere i Sandefjord, ikke bare mot dem som representerer flertallet og pengemakta som hun kaller det. Flertallet skifter jo i saker i vår kommune og mange saker, særlig de store og viktige, har ofte et tungt tverrpolitisk flertall bak seg.

Politikerne fortjener bedre

Folk fra alle partier som bruker fritiden sin på den samfunnsjobben det er å være lokalpolitiker fortjener bedre enn å utsettes for denne type karakteristikker og udokumenterte generelle utsagn om maktmisbruk og «pengemakt».

Så ønsker Lundby seg mer direkte demokrati, deltakende budsjettering fra innbyggerne, utvidet rett til innbyggerforslag og tilrettelegging for samvirkeeide bedrifter slik at innbyggerne kan delta.

Les også

Tenk smått, tenk nært! Tenk nettverk og samarbeid på kryss og tvers for å løse verdensproblemene i Sandefjord!

Ingen har vel noe imot at innbyggerne engasjerer seg i saker. Det er bare positivt. Det gjøres da også hele tiden både i organisert og uorganisert form via høringer og innspillsmuligheter. Og ikke minst gjennom klageadgangen på kommunale vedtak.

Hvem skal avgjøre?

Men skal hennes forslag om mer folkestyre erstatte det representative demokratiet vi har hatt i norske kommuner siden formannskapslovene i 1837, modernisert og komplettert mange ganger? Og hvem skal ta den endelige avgjørelsen i de enkelte saker og ikke minst i de store saker av vesentlig betydning for vårt lokalsamfunn?

Skal det det være innbyggergrupper og de som er med på «deltagende budsjettering» eller er medeiere i de kooperativer som skal dannes, som skal ha det endelige ordet? Eller skal det være det demokratisk valgte flertallet i kommunen til enhver tid? Dette gir hennes innlegg intet svar på.

Hva med en annen tilnærming?

Lundby og jeg står på hver vår side i politikken. For meg og mitt parti er det viktig stadig å forandre, men gjennom å bevare. Ta med seg historien, lærdommen, tidligere generasjoners erfaring, men også lære av deres feil og ikke minst … av sine egne! Lundby ønsker omgående revolusjonerende endringer, ifølge det hun skriver.

Men selv om vi er uenige om både retning, mål og tempo i politisk arbeid, så burde det være mulig med en annen tilnærming enn å fremstille lokale politikere som mest opptatt av personlig økonomisk vinning gjennom sine verv.

I mine 30 år med nokså tett kontakt med Sandefjords politikere, kan jeg ikke huske å ha erfart, sett, lest eller hørt om noen som har hatt personlig vinning som motiv for sitt arbeid.