Christian Borch om flyktningestrømmen

Et foredrag med Christian Borch er en lang reise på kryss og tvers geografisk samtidig som han går fram og tilbake i tid etter behov. Som nyhetsanker i 40 år har han sittet tett på begivenhetene. Dramatiske meldinger i siste sekund skal formidles med den største sinnsro.

I tillegg har han gjennom sitt yrke som journalist hjemme og ute fått anledning til å følge svært mange av de politikerne som har preget denne perioden. Noen av dem er blitt gode bekjentskaper eller venner som Kåre Willoch (statsminister 1981-86).

Tema for foredraget er «Flyktningestrømmen til Europa – hva vil den bety for oss?». Men han går langt utenfor tema i foredraget som han krydrer med personlig opplevde eller andre anekdoter. Det er krevende for en skribent å følge med i alle innfall.

Berlin-murens fall

Han starter en torsdag kveld i november 1989 og natt til 10. november: Berlin-murens fall kunne ingen forutse. Det viser at alt er usikkert. Det preger også dagens situasjon. Så har vi etterpåklokskapen med forsøk på å finne sikre ting som varslet hendelsene. Men slik klokskap er lite verdt.

Hadde noen i september det året stått fram med spådom om Berlin-murens fall i løpet av et par måneder, ville absolutt ingen ha trodd på dem. Men Berlin-muren falt og vi fikk et nytt internasjonalt scenario der den tidligere så lukkede grensen nå var åpen.

I desember 1991 drøye to år senere var det overnasjonale Europa (de andre EU-landene på den tid) opptatt av å hindre tysk alenegang. Derfor ble det presset fram ambisjoner om en felles utenrikspolitikk. I mellomtiden blir det bråk i Bosnia. Det er et nytt toppmøte i Luxembourg i januar 1992.

Nå er det tema å løse Balkan-krigen, Da var det politiske leder som fløy til Balkan om natta, Dette var tida for den sterke duoen Helmut Kohl og Francois Mitterand. De kan og vet alt, men hadde ingen forestilling om hva som skjedde. Helsingfors-komiteene sine analyser ble feilaktig avvist.

Inn i en ny tid

Vi står nå i en ganske interessant situasjon i Europa midt i et paradigmeskiftet etter oppgangsperioden fra 80-tallet og fram til 2010. Vi er på veg inn i «jeg vet ikke hva». Men vi får en ny situasjon med nye ordninger. Vi vil blant annet få et Europa med en mye bedre utdannet generasjon som vet at det er 50% sjanse for at det ikke er bruk for dem. De vil kreere andre verdinormer enn dansen rundt gullkalven som har vært sentral så lenge.

Vi får et sett av impulser utenfra. Migrasjonsbølgen er en menneskeforflytning som folkevandringen. Det er Russlands posisjon og måten Putin annekterte Krim på. Det skaper en annen balanse i det sikkerhetspolitiske bildet med andre militære disposisjoner etter nedlatende brudd på internasjonal rett. Det var som forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sa til CNN: «Vi kan ikke forholde oss til Russland som før. Forholdene er endret».

Den geopolitiske situasjonen endrer seg. Den fransk statsminister Manuel Valls sa i februar: - Vi står framfor en ny epoke med terrorisme som drives av fanatismen. Selvmordet har forplantet seg med en stor smitteeffekt. Vi vet ikke hvor fienden er. Frankrike har sin egen kolonifortid med ydmykelse og fattiggjørelse av lokalbefolkningen.

Paris er en helt annen verden med et parallelt samfunn inne i samfunnet. Enhver utfordring møtes med en motoffensiv fra de ansvarlige. Det er grunn til å høre på de som drar dette ut av den vante tankegangen. For vi må snu tankegangen og kan ikke henge igjen i gamle forestillinger. Forestillingen «Aldri mer 9. april» med konvensjonell krig holder ikke mer.

NATOs oppgaver

Jeg har en klar erindring fra et toppmøte i NATO tidlig i 1985 med sammenbrudd i forhandlingene om mellomdistanserakettene. Sovjetunionen ble på den tid ledet av Konstantin Tsjernenko som året før etterfulgte Jurij Andropov. De var noen spesielle fremtoninger.

Da kommer en komite nedsatt av NATO som har arbeidet med i tre år med en rapport. Den sier at morgendagens motstandere kommer fra jihadismen. Det gamle fiendebildet med Øst-Europa måtte legges til side. Men rapporten ble lagt til side. Det er det som har skjedd.

Vi har et NATO som har vært preget av nedtrapping av militær slagkraft i en tid med avspenning etter Berlin-murens fall. NATO er nedbygget mililtært og har vaklet politisk sett. NATO har hatt sterk slagkraft, men den er svekket. En rekke land er kommet inn fra øst med andre innfallsvinkler. Det er trusler utenfor kjerneområdet.

Kampen for 2 %

Når du får en svekket økonomi og folkevandring, så får du en annen og ny situasjon som krever et sterkere NATO. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fastholder at hun vil kjempe for penger til Forsvaret med 2 % av BNP. Men hun får motbør av statsministeren.

Norge har i hele denne perioden fra midten av 90-årene gjort seg til talsmann for gjenskaping av det gamle NATO. Norge har godt støtte fra Øst-Europa, Det er en vanskelig tilbakegang. Ingen ting foregår i rådet «Russland – NATO». Dette er en utfordring.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har det mindre moro enn han tenkte han kunne få. Han må i kontrast til sin bakgrunn som mild sosialdemokrat være en autoritær rådgiver for å styre gjennom en sprikende. Det kan bli en interessant utvikling.

Vi har den gamle forestillingen om at «Den som Gud har gitt et embete får også forstand». Det tror jeg ikke noe på lenger. De parlamentariske systemene har gitt fra seg makt med å slippe kapitalkreftene fri. Alt var kontrollert på 60-tallet. Så fikk vi studentopprør og hippie-bevegelse. I bakgrunnen satt de gamle sosialdemokratene slukøret: «Det var ikke dette vi ventet».

Ny tid med Thatcher

Maggie Thatcher og «The Conservatives» vinner det britiske valget i 1979. Fra da ble ikke Europa ikke det samme. Hennes politikk var en motsats til det gjennomregulerte Europa med en ny samfunnsutvikling uten offentlig støtte. Det samme skjer i hele Europa. Kåre Willoch i Norge i 1981 og Helmut Kohl blir forbundskansler i Vest-Tyskland. Det er ikke konservativ kapitalisme, men ren liberalisme.

Jeg kjente Maggie ganske godt og dekket henne på 80-tallet. Hun hadde en formidabel retorikk. Jeg husker en pressekonferanse der jeg stilte et spørsmål. Hun svarte: «Oh, it’s you again». Skal kapitalen ha frihet, kan den ikke detaljstyres.

Under Maggie får kapitalkreftene definere sine egne premissene. Jappene lånte penger for å bli rike. Tida var preget av en narcissistisk personlighetsforstyrrelse hos mange. Det politiske engasjementet svekkes og samfunnet mangler beslutningsstruktur. Det er vårt problem. Vi får andre typer politiske strukturer. Hva er det som foregår?

Manglende legitimitet

Det osmanske riket går i oppløsning etter 1. verdenskrig. Da er det europeiske kolonimakter som trekker streker for å styrke sine egne interesser og svekke de lokale. Vi får en verden av geometriske formasjoner og regimer uten legitimitet. Statene som har oppstått i kjølvannet av det osmanske riket har ikke fått utvikle seg politisk. Det ser vi resultatet av i dag. Det osmanske riket ga Europa mange positive impulser.

Det blir gjerne sagt at Versailles-traktaten etter 1. verdenskrig ledet opp til 2. verdenskrig. Etter krigen skulle det deles. Da er det en livlege som skriver dagbok. Churchill, Roosevelt og Stalin (Jalta, sjekke) skulle fordele Europa. Livlegen kommenterer Churchills alkoholkonsum og Roosevelt sykdom. Stalin er den mest oppegående.

Møtet er ferdig og Roosevelt skal reise hjem fra Jalta til New York med et skip som blir boardet av et arabisk skip. Her blir det inngått en forpliktende samarbeid mellom USA og Saudi-Arabia som sikret USA etterlengtet olje. Avtalen er bygget på amerikanske interesser, USA skriker etter råoljen. Det saudi-arabiske kongedømmet har ikke legitimitet.

Bondevik tok kontroll

Det andre eksemplet er herrene Rumsfield, Cheney og George Bush som i 2003 vil gå til krig mot Irak. I den norske regjeringen på den tida vil både utenriksminister Jan Petersen og forsvarsminister Kristin Krohn Devold være med. Men statsminister Kjell Magne Bondevik flytter beslutningen inn i statsministerens kontor og setter Petersen til side.

De tar Saddam Hussein. Det som var bekymringsfullt var at alle offiserer ble fjernet sammen med hele statsadministrasjonen. USA støtter Maliki som er en god venn av Washington. Maliki vil åpne Irak. Sunniene bygger opp IS med topputdannede kjemikere og offiserer. Den nye situasjonen oppstår på grunn av en ekstremt klønete politisk håndverk.

Vi har også den situasjonen at legitimiteten i den vestlig alliansens forsvarspolitikk er forsvar av sunne verdier som demokrati. Alle er likeverdige. 99 % av de som kommer er fordrevet og har en legitim rett til å skaffe «lebensraum» for seg og sine. Du kan ikke møte dette med stengte grenser.

Alle er enige i dette i en festtale, men problemet er at visjonene blir fragmentert med nasjonale interesser. Ungarns statsminister Viktor Urban suspenderer og undergraver grunnloven i Budapest.

Politikernes korte perspektiv

NATO har problem med Tyrkia og den politiske utviklingen i Polen. Det blir påpekt at du kan ikke slippe inn en million flyktninger hvert år. Men da må man finne løsninger. Ellers bryter du ned din egen rett.

Vi har i de siste 30 år utviklet politikere som dominerende arbeider i et 4-årsperspektiv. De arbeider med å forme politikken for å vinne neste valg. For neste gjenvalg er det viktigste. Det er vanlig å tenke på kommersielle kampanjer som farger politikken. Det betyr at politisk grunnlag spiller en underordnet rolle for å utforme politikk.

Vi har en annen side ved dette som er gjenstand for vel så stor oppmerksomhet. Ved å gå fra den ene ytterlighet til den andre kan du ende opp i en snillisme. Belgia som jeg kjenner godt har fått parallelle samfunn inne i samfunnet. Nå er det deler av byen der du ikke bør gå i alle fall om natten.

Det er skapt parallellsamfunn innenfor samfunnet. Men du må bevare nasjonens egenart. Du kan ikke fjerne kristne verdier for å assimilere muslimer. Du må gi et åpent rom for at andre kan bli assimilert. Men det vil kreve andre politikere. Vi er glad i NATO og stoler på NATO. Men NATO har ingen løsninger på immigrasjonsproblemet. Det har EU.

Behov for nye tanker

En er nødt til å forholde seg til Russland. Putins handlinger må møtes med nye tanker. Våre forestillinger bygger på gamle holdninger. Putin spiller på følelser som selvstendighetsfølelsen. Det er en politikk av innenrikspolitisk karakter.

Han har bygget om forsvaret og investert enorme beløp. Nå er kjernefysiske mellomdistanseraketter montert på flyttbare ramper. Han hadde ikke råd til å være i Syria lenger. Tilbaketrekkingen var ikke for å være hyggelig mot USAs utenriksminister John Kerry. Men dette er en sak med betydelig kompleksitet.

Da sier jeg som de gamle indianere: Jeg har talt, sier Christan Borch og takker for seg.

Spørsmålsrunde

Etterpå er det tid for spørsmål med stor spennvidde. Det startet med Putin som bryter med internasjonale konvensjoner. Utenriksminister Børge Brende reagerte voldsomt på annekteringen i Ukraina. Våre verdier tilsier at vi skal motta flyktninger.

Borch: - Brendes reaksjon var helt berettiget. Det var et ekstremt problematisk brudd på folkeretten og bryter med de avtaler som russerne har vært med på å bygge opp. Vestens ledere kommer til kort. Angela Merkel måtte dra Francois Hollande etter håret for en felles reaksjon. Men vårt verdensbilde er preget ut fra økonomisk tankegang.

I 1991 kjører George Bush senior krig mot Hussein. Men Bush sr. har latt seg overbevise av dem som advarer mot å ta ut Saddam Hussein pga. konsekvensene. Det rådet følger ikke hans sønn 12 år senere.

Felles handling

-          Er Europa i stand til å takle flyktninge-problemet?

Borch: - Da er det avgjørende å oppnå politisk enighet til felles handling. Det går an hvis man vil. Men det er sprik på europeisk side. Italia og Hellas tar mye av støyten. Viktor Urban i Ungarn står mot felles handling.

Men ut i fra våre normer vil vi ta imot flyktningene. Det handler om å få en politisk mekanisme for byrdefordeling. De prøver å oppnå indre enighet i EU.

-          Hvilket alternativ er det til den store stygge ulven Assad?

Minoritetenes president

Borch: Han har vært minoritetenes president. Vi har de ortodoks kristne i Syria. Assad har gått over streken. Oppstanden våren 2011 var sekulær. Opprørerne ble slått ned og definert som terrorister av Assad. Etter hvert et motstanden fragmentert.

Det er mange som kjemper for egne interesser i Syria. ISIS er et produkt av feilslått amerikansk politikk i Irak. Saudi-Arabia har gått inn i Bahrain og Jemen. Selvmordsbomberne kom først på 90-tallet med martyrets helliggjørelse. Kampen mellom gruppene i Syria er uoversiktelig. Vi vet ikke hvem som er mot hvem.

President Erdogan i Tyrkia vil ikke stå på samme side som kurderne i denne konflikten. Vi har fått en situasjon som vokst ut av kontroll. Derfor kan vi ikke si at «sånn er det». For det vet vi ikke.

-          Strategier mot IS?

Borch: - Det er krevende. Vi må regne med at planene først blir kjent senere. Luftangrep må følges opp med bakkestyrker for å få en effekt. Men det vil være å sende soldater inn i den visse død. ISIS har Saddams generaler og kjemikerne.

Britisk nei og EU

-          Hvilke konsekvenser får et britisk nei til videre medlemskap for EU?

Borch: - Britene vil ikke ha samme skitne valgkamp som de hadde om Maastricht-avtalen. Derfor blir det neppe noe stort tempo i valgkampen før eventuelt helt på slutten. Londons borgermester Bobby Johnson gikk inn på nei-siden. Det var et taktisk grep for å posisjonere seg som en etterfølger til statsminister Calderon.

Men så langt har det trekket ikke gitt noen virkning. Calderon har et sterkt budskap om at britene har fått særordninger. Det hjelper også andre land som høster positive effekter av britenes forhandlinger. Det er ingen felles nei-front som kjemper mot fortsatt medlemskap.

Jeg synes stemningen peker mot et ja til fortsatt medlemskap. Et nei vil være svært negativt for EU. Drømmen om å skape et felles Europa blir knust. For Storbritannia vil Skottland umiddelbart prøve å løsrive seg for å opprettholde den viktige kontakten med EU.

Løse oppgaver

Vi ser at det er ekstremt primitivt i Belgia. Høsten ga oss erfaring med Norges takling av utfordringene med alle flyktningene over Storskog. Det hører med til situasjoner som man må velge å løse. Ellers registrerer jeg noe overrasket hvordan min gode venn Kåre Willoch roser statsråd Sylvi Listhaug som vil legge en mal for hva vi kan godta. Vi må betrakte oss som et EU-land.

Gudmund Beitland: - Hva tror du om Donald Trump?

Borch: - USAs oppmerksomhet er konsentrert om andre deler av verden enn Europa. Men det er en kontinuitet i holdningen til de amerikanske styrkene. De har en enorm innflytelse. Generelt kan vi si at ingen av Trumps valgløfter kan gjennomføres. Trump og Putin ville være litt av en duo.

-          Hverdagsintegrering i Norge?

Borch: - Jeg er vokst opp med økende innvandring og kjenner både 2. og 3. generasjons innvandrere. De utmerker seg med å være høfligere enn nordmenn og fanatisk ivrige som skoleelever og studenter. Jeg tror det å trappe ned på våre særtrekk er den feile vegen.

For det norske samfunnet har alltid vært påvirket av innflytelse utenfra.

Myraunet oppsummerer

Leder i Norges Forsvarsforening Lars Myraunet: - Du beskriver et kjempedilemma. Mange mennesker vil ha et bedre liv. Noen har behov for beskyttelse, skal de velge land. Det handler om ta vare på disse menneskene.

Bruk av penger i nærområdene må være deler av en løsning. Det vil bety betydelige «sacrifices» for alle som tar imot dem. Det er ingen enkle nasjonale løsninger med behov for etterretning som sier hvor gruppene kommer fra.