Det er vinneren av RBs tradisjonsrike tegnekonkurranse som får æren av å framkalle det store «Åhhh» fra tusenvis av frammøtte i sentrum den første søndagen i advent. I år er det 12 år gamle Emma Sørby Johansen fra 7C på Skjetten skole. Gratulerer! Jeg benytter anledningen til å takke alle barneskoler som har satt av tid og gitt sine flotte bidrag til konkurransen.

Søndag er den 67. tenningen. Første gang det gikk et gisp gjennom forsamlingen var 8. desember 1957. I Akershus Arbeiderblad, som vi het på Nedre Romerike den gang, kunne vi lese følgende: «Julegaten med juletreet i Lillestrøm vakte berettiget oppsikt – så fint hadde ingen ventet det skulle bli».

Julegata i Lillestrøm er en vinterattraksjon for Romerike og er med på å bygge opp under en positiv identitet og patriotisme. Den betyr mye for folk. På grunn av sin spesielle karakter og sitt vakre utseende er julegata blitt kjent langt utenfor Romerike. BBC i London laget i sin tid et fjernsynsprogram herfra, og et amerikansk magasin plasserte den på ti på topp-fineste julegater i verden.

Granbargirlandere – det grønne symboliserer liv – med ledestjernen i midten, strukket mellom trehus over snødekte gater, viser vei opp Storgata mot målet, kirken. Utsmykningen ble laget med ramme om Jesu komme. Den gjennomtenkte planen bak det hele tilskrives Reidar Quamme. Driftsingeniøren og den senere e-verkssjefen ved Lillestrøm Kommunale Elektrisitetsverk skal ha syslet med tanker og tegninger helt siden krigens dager da han satt i tysk fangenskap for illegal virksomhet. I 1957 satte Lillestrøm Vel- og Hagebruksforening ned en komité fra det lokale næringslivet som belønte og finansierte Quammes utkast.

Julegatas far var opptatt av «julas egentlige budskap», og da denne avis skrev om 10-årsjubileet under tittelen «20.000 kroner koster desembers store lysfest» i 1966, uttalte han: «Det er en åpenbar forbindelse mellom stjernen og korset. Derfor vandrer vi i fakkelprosesjon under stjernemylderet i Storgata for å avrunde det hele med en andakt i kirken under det lysende korset. Dette skaper både høytid og fest. Vi vil ikke la begivenheten utarte til show og bajas-streker.»

Det er mye arbeid med julegata, særlig de første årene da den besto av ekte granbar. De første 12 åra var det Johan-Adolf Kristoffersen og kona Asta fra Lillestrøm som fysisk skapte den populære julegata. Johan-Adolf var til daglig i full jobb som bygningsarbeider, men hadde erfaring fra blomsterbinding og fikk den omfattende jobben med å lage girlandere. Hele familien ble satt i arbeid. De hentet de enorme mengdene granbar fra skogene i Aurskog-Høland og lagret det på landstedet sitt i vår østligste kommune. Selve bindingen fant sted i bomberom på Vigernes skole og S-laget.

I dag er bestanddelene plastikk og energisparende ledlys, men julegata er seg selv lik.

Den hedenske juleskikken startet lenge før mysteriet rundt jesusbarnet som Quamme var så opptatt av. Nordboerne «fant på» jula: Vintersolverv – at det gikk mot lysere tider – ble feiret med gilder og blot. Ordet jol betyr ganske enkelt fest, og det å lyse opp har alltid vært en del av skikken, enten den har vært hedensk eller kristen. Noe av det mest grunnleggende for mennesker er å tenne lys når det er mørkt. Enten man tror på Jesus eller ikke, er det grunn for alle til å feire den store lysfesten jula er.

Ha en fin og opplyst adventstid!