Liturgy : NYC Black metal-snakkis

(Oslo/PULS): Rundt 30 betalende hadde tatt turen til Garage i Oslo denne kvelden for å få med seg Liturgy, som sies å være et av banda og få med seg i New Yorks metal scene for tiden. Puls tok turen, og opplevde en litt annerledes black metal enn hva man er vant til her til lands.


Liturgy / /


Det aldeles glimrende Årabrot, for anledningen under navnet The Symbol, var første av to band på scenen denne kvelden. Labert oppmøte til tross, fikk vi servert et upåklagelig sett, med blant annet flere låter fra Årabrots enestående kommende plate, Revenge. Albumet kommer 13. september, og en anmeldelse vil selvfølgelig dukke opp her i Puls.


FOTO: THOMAS RODAHL DEDEKAM.

Filosofiutdannede, tekstforfatter og komponist, Hunter Hunt-Hendrix, startet i 2004 på gutterommet sitt solo-prosjekt, Liturgy. For å kunne realisere seg selv musikalsk, ble én til fire, og live-spilling ble en realitet. EP`n Immortal Life ble sluppet i 2008, og året etterpå slapp bandet sin første fullengder, Renihilation.

Debuten har i utelandsk presse skapt stor begeistring, og amerikanske CMJ kalte albumet tiårets black metal utgivelse (!). Man kan tenke sitt om det, men det er ingen tvil om at Renihilation er en intens affære, med burst-beats, støyende gitarer og et tvers igjennom rått tempo. Uttrykket burst-beats, er ifølge sjefen selv, en av hovedgrunnene hvorfor Liturgy, nå er bestående av 4 medlemmer.


FOTO: THOMAS RODAHL DEDEKAM.

- Denne trommeteknikken er selve pulsen i musikken, og skal representere selve livet. Tempoet går jevnt fra kjapt til sakte, som et menneskes pust, og dette klarte jeg ikke å gjenskape med en trommemaskin. Det kunne bare skje live, sier Hunter i et intervju med Metalsucks.net.

En kort halvtime etter at Årabrot forlot scenen var det altså kveldens hovedattraksjon sin tur. Ytterligere 10-15 publikummere hadde funnet veien ned trappene til Garage, og fikk en oppvisning i annerledes sort metall. Her er det ingen liksminke, ingen posering eller metallfakter å spore. Foruten det musikalske, er det kun tidvis headbanging som skulle tilsi at disse gutta er ett metall av den mørkeste sorten. Tankene går mer til grunge, og Hunter Hunt-Hendrix sin jamrete vokal, og tilsynelatende uinspirerte fremtoning, gjør vel at dette rent visuelt er litt vanskelig å svelge. Trommis Greg Fox, gjør sakene sine bra og holder det hele i gang, omringet av stillestående, men kapable bandkamerater.

Liturgy er et spennende band på plate, men det er tvilsomt om de leverer en forestilling som det frister å gjennoppleve. I likhet med sine landsmenn og sjangerkompiser i Wolves In The Throne Room, lyser det igjennom helt andre ting enn spilleglede og publikumsfrieri. Dette er for all del ikke et must, men bidrar klart til at man ikke er like sikker på om det frister til gjentakelse neste gang de besøker byen.

Alt i alt, en ok mandagskveld på Garage. Mye takket være Årabrot, som gjerne kan stå med ryggen til. De leverer, alltid.


Del på Facebook | Del på Twitter

Tenacious D: En samlende kraft

(01.05.24) Forutsigbare? Kanskje. Aldrende? Definitivt. Harry? Litt. Men det som slår meg som mest beskrivende for Tenacious D, er ordet forsonende. Sjeldent samler et rockeband så mange ulike mennesker, som det jeg så på konserten i Oslo Spektrum i går kveld.


Ny sjef på Rockefeller

(30.04.24) Knut Harald Pleym er ny daglig leder for Auditorium AS - Rockefeller / John Dee / Sentrum Scene.


Van Morrison uten ord - stemning uten stemme

(30.04.24) Van Morrison er ved siden av Elvis Presley og Roy Orbison øverst på lista mi over de store stemmene i rockehistorien. Da er det litt av et paradoks at et rent instrumental-album viser seg å være hans beste på kanskje 20 år!


Bel Canto er tilbake i meget god form

(29.04.24) Det er ikke enkelt å forklare hva "arktisk" betyr. Men dette er arktisk. Bel Canto er tilbake.


Pearl Jam inn i evigheten

(28.04.24) De begynner å ligne en evighetsmaskin. Og for meg må de gjerne holde på langt inn i evigheten.


Er pop-stjerna Maria Ulven indie?

(27.04.24) Hvor ofte får du et flunka nytt pop-album i henda, der du faller hodestups for absolutt alle låtene – ved første gjennomhøring? Indie-pop har blitt det nye mainstream-pop.