Fru Justitia og rettferdighetens gudinne. Foto: iStock / Getty Images

Nedbemanning i justissektoren

Forslaget til statsbudsjett for justissektoren har skapt sterke reaksjoner, og det forberedes nedbemanning i domstolene og kriminalomsorgen. Kritiske røster frykter nedbemanning også i politi- og lensmannsetaten.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Parat24 har tidligere skrevet om den akutte situasjonen i domstolene, hvor det nå arbeides med en konkret plan for nedbemanning i 2019. Nå varsles det nedbemanning i kriminalomsorgen, og tillitsvalgte i politiet frykter nedbemanning også i politi- og lensmannsetaten.

Les også: Krise i domstolene - styrt nedbemanning i 2019

Les også: Krisen i domstolene - nå må Stortinget ta ansvar

Les også: Alle er enig - budsjettet for domstolene er ikke godt nok

Les også: Politiet og domstolene sultefores

Ba om 500 millioner

I forbindelse med Justiskomiteens budsjetthøring på Stortinget, sa daværende leder i Parat, Hans-Erik Skjæggerud at forslaget til statsbudsjett innebærer en klar underfinansiering av justissektoren, og at dette setter rettssikkerheten i fare.

– Parat ber Stortinget tilføre sektoren ytterligere 500 millioner i friske midler, sa han under budsjetthøringen.

Les også: Parat krever 500 millioner mer til justissektoren

Les også: Foreslår budsjettløft for politiet

Etter at regjeringspartiene og KrF ble enig om en budsjettavtale for 2019, ble sektoren tilført 40 millioner til satsing på etterforsking av vold og overgrep mot barn, 10 millioner til barnehusene og 10 millioner til domstolene for å redusere saksbehandlingstiden.

Skuffelse

Nyvalgt leder i Parat, Vegard Einan var skuffet.

– Regjeringens opplegg for justissektoren har møtt massiv kritikk fra alle kanter, jeg må innrømme at jeg strengt tatt hadde større forventninger til påplussinger innenfor denne sektoren, sa han til Parat24 da avtalen ble kjent.

Les også: Skuffelse etter budsjettenighet

Oppsigelser og nedbemanning i kriminalomsorgen

Konstituert direktør i Kriminalomsorgen, Jan-Erik Sandlie, sier til FriFagbevegelse at for første gang i historien står man overfor en mulig nedbemanning i kriminalomsorgen.

– Hvis forslaget om nedleggelse av fengsel blir vedtatt i sin helhet, blir det oppsigelser. Pendling og flytting vil være aktuelt, sier han til nettstedet.

Oppsigelser og nedbemanning i domstolene

Direktøren i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, har tidligere sagt til Parat24 at om budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og KrF blir stående, vil prosessen med nedbemanning og oppsigelser i domstolene bli videreført.

Frykter oppsigelser og nedbemanning i politi- og lensmannsetaten

Også i politi- og lensmannsetaten er man bekymret etter at regjeringen og KrF blitt enige om en budsjettavtale for 2019.

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund sier til NRK at han frykter store kutt i sektoren, og forbundet frykter nå masseoppsigelser i politiet.

– Dette går ut over tryggheten til befolkningen, og det går ut over rettssikkerheten. Vi har sjekket med alle våre 12 lokallagsledere i de 12 politidistriktene. Tilbakemeldingene er at ingen av distriktene vil kunne opprettholde dagens bemanning i 2019, sier han til NRK.

Bolstad får støtte fra Geir Krogh, leder for Norges Politilederlag i Parat.

– Den eneste måten å balansere budsjettet på er å holde stillinger vakante og samtidig holde igjen på investeringer. Dette vil få konsekvenser for tjenestene og en aldrende bilpark, sier han.

Krogh sier han registrerer at representanter for regjeringspartiene sier de frie driftsmidlene er opprettholdt i 2019, men dette er han uenig i.

– Våre egne beregninger og tilbakemeldinger fra politiledere tyder på at driftsmidlene blir redusert med omlag 250 millioner kroner på landsbasis i forhold til saldert budsjett i år, sier han.

Underskudd i flere politidistrikt

Han sier det i tillegg ligger an til underskudd i flere politidistrikt, og at det vil bli nødvendig med en meget stram budsjettdisiplin i politidistrikter og særorgan hvis dette ikke skal gå ut over politiets tjenester.

– Politiet er nå midt i gjennomføringen av Nærpolitireformen. Det koster å gjennomføre en så omfattende reform og vi erfarer samtidig en reduksjon i kapasiteten spesielt innen etterforskning av vold og overgrep mot barn. Det kreves langsiktige og målrettede tiltak for å bedre situasjon. Derfor er det trist at regjeringen og KrF ikke følger opp med finansiering. En nedskjæring nå vil gjøre det svært vanskelig å løse de store utfordringene i etterforskningsfeltet, sier Krogh.

Tør ikke å ansette i faste stillinger

Politilederen sier han håper politiet unngår oppsigelser, men at det vil nok bli svært vanskelig å få fast jobb for de nyutdannede politibetjentene i 2019.

– Vi får tilbakemelding om at det nå kun ansettes midlertidig politibetjenter for å nå måltallet for 2018 pr 31.12. Få politidistrikter tar sjansen på å forplikte budsjettet med faste ansettelser nå. Til det er utsiktene til driftsbudsjett for usikkert, sier Krogh.

Han sier at for å unngå oppsigelser neste år har politiet i realiteten bare tre valg hvis budsjettet skal holdes.

– Enten må målet om to politiansatte per. 1000 innbygger settes på vent eller så må aktiviteten reduseres, samtidig som det må innføres innkjøp- og ansettelsesstopp på alle andre stillinger, sier Krogh.

Krogh sier konsekvensene av det siste vil bli en reduksjon av aktiviteter og tjenester og en kraftig brems i endringsarbeidet.

– Et siste alternativ er å utsette de store investeringene i beredskapssenter, nye helikoptre og terrorsikring, noe som nok vil bli en vanskelig politisk øvelse, sier han.

Powered by Labrador CMS