Far: Amund Kjernli
Alder: 50
Parti: Ap. Nummer 1 på listen
Yrke: Ordfører/rådgiver i posten
Sønn: Gorm Lybeck Kjernli
Alder: 25
Parti: Ap. Nummer 5 på listen
Yrke: Studerer statsvitenskap
Sønn: Hermund Lybeck Kjernli
Alder: 19
Parti: Ap. Nummer 37 på listen
Yrke: Fylkessekretær i Østfold AUF
Når trioen Kjernli fra Kråkstad skal finne tonen, spiller de Dubliners. De diskuterer lite politikk over søndagsmiddagen, men det kan gå hett for seg når det gjelder fotball. Rampestrekene fikk ordførerfar servert i 50-årstalen, og nå er alle klare for valg.
– Hva er ditt første politiske minne?
Gorm: – 1. mai i barndommen. Det var en festdag. En mini 17. mai, som ble feiret i klubbhuset på Kråkstad.
Hermund: – Det er min første sommerleir på Utøya. Da var jeg 15 år og fikk øynene opp for politikk.
– Hva påvirket partivalget ditt?
Gorm: – Jeg var aldri i tvil. Selv om jeg står til venstre i Ap, er det dette partiet som har historien og den største politiske kraften.
Hermund: – For meg var det aldri aktuelt med noe annet.
Amund: Jeg håper ikke jeg blir oppfattet som her har drevet politisk påvirkning, og de kunne gjerne ha valgt et annet parti, men jeg er glad de er politisk aktive. Organisasjonsarbeid er en god skole, og den tredje av guttene mine er engasjert i fagbevegelsen.
– Hva er dere mest uenige om?
Amund: – EU. Da jeg var meget ung og radikal i 1972, var jeg sterk imot, men jeg er blitt ja-menneske med årene. Begge guttene er motstandere.
Gorm: – Og Ap er ikke så stort ja-parti, som mange tror.
– Hva har du lært av far?
Gorm: – Rettferdighet, i alle sammenheng, også politisk.
– Har du lært noe av guttene?
Amund: – Pågangsmot og ungdommens brennende engasjement når de står på for en sak.
– Hva er de tre viktigste sakene du vil kjempe for?
Hermund: –Styrke helsetilbudet for ungdom, få i gang ungdomskafeen igjen og styrke ungdomsklubbene. Sette i stand grønne lunger i Ski sentrum og øke antallet lærlinger i kommunen.
Gorm: – Lærlingeplasser er også viktig for meg. Jeg er saksordfører når dette skal legges frem, og kommunen er ikke i dag gode nok til å se nytten av å ha lærlinger, for eksempel i omsorgsyrkene. Klimaet er en utfordring, også på lokalplan. Vi må se på egne utslipp, bilparken i kommunen og muligheten for strømsparing. Merkelig nok er jeg blitt mer og mer opptatt av eldreomsorg selv om jeg bare er 25. Valgfrihet er viktig. Ikke mellom privat og offentlig sektor, men innholdet i det offentlige. De eldre må få velge om de vil bo hjemme eller på institusjon, når de skal stå opp og hva de skal spise.
Amund: – Nok sykehjemsplasser i egen kommune. Vi må ta lokale grep når det gjelder klimaet, og der er de unge pådrivere. Den tredje kampsaken er at E18 ikke skal gjennom marka i Ski, og vi må få til et levende sentrum.
– Når får dere kjeft?
Gorm: – Tidligere fikk vi høre det når vi rotet over alt eller gjorde for mange spik. Han kan være bråsint. Jeg husker jeg skulle øvelseskjøre på en liten veistubb ved en hytte vi leide i Danmark. Da vi hadde skingret av gårde 30 meter, fikk han panikk.
– Har dere hatt noen råd å gi til far?
Gorm: – Det kom litt brått, men jeg syntes ikke han fremsto som en ordførertype.
Amund: – Så jeg ble rådet til å være meg selv.
– Har dere tre brødrene slåss?
Hermund og Gorm: – Ja, mange ganger.
Amund: – Men jeg har aldri gått imellom.
Gorm: – Når de to yngste har rottet seg sammen mot meg, har jeg søkt dekning på rommet mitt, så det har gått noen dører.
– Det er kjent at Amund og Gorm er ihuga Ham-Kam-fans, men har dere noe lag dere kan enes om?
Alle: – Kråkstad. Når vi snakker om engelske lag, blir det verre.
Gorm:– Liverpool.
Amund: – Stoke.
Hermund: Og jeg er litt sær for jeg holder med Milton Keynes Dons, så det blir ikke så enkelt å dra på fotballtur sammen.
– Hva ga dere far til jul?
Gorm: – Konsertbilletter til Sivert Høyen fra Madrugada. Jeg liker å gi bort opplevelser i stedet for ting.
Amund: – Men det passet dessverre ikke den gangen, for jeg prioriterte Kongens 70-årsdag.
Gorm: – Så jeg tok billettene selv.
Amund: – Til 50-årsdagen fikk jeg gavekort til Hurtigruta fra guttene, så den turen skal kona og jeg ta til våren.
– Hva slags musikk kan dere høre sammen?
ALLE: – Dubliners. Der klaffer både stemningen og stilen.
– Er det plass til tre Kjernli i kommunestyret?
Amund: – Folk får tenke hva de vil. Jeg har to selvstendige gutter, som ikke kopierer meg.
Hermund: – De andre er sikret plass, mens jeg må drive valgkamp for meg selv.
– Hva er det mest rampete dere har gjort?
Gorm: – Det kommer ikke på trykk i avisen. Men i talen til far på 50-årsdagen fortalte jeg om da jeg tyvlånte bilen, så kanskje kommer det mer når han fyller 60.
Alder: 50
Parti: Ap. Nummer 1 på listen
Yrke: Ordfører/rådgiver i posten
Sønn: Gorm Lybeck Kjernli
Alder: 25
Parti: Ap. Nummer 5 på listen
Yrke: Studerer statsvitenskap
Sønn: Hermund Lybeck Kjernli
Alder: 19
Parti: Ap. Nummer 37 på listen
Yrke: Fylkessekretær i Østfold AUF
Når trioen Kjernli fra Kråkstad skal finne tonen, spiller de Dubliners. De diskuterer lite politikk over søndagsmiddagen, men det kan gå hett for seg når det gjelder fotball. Rampestrekene fikk ordførerfar servert i 50-årstalen, og nå er alle klare for valg.
– Hva er ditt første politiske minne?
Gorm: – 1. mai i barndommen. Det var en festdag. En mini 17. mai, som ble feiret i klubbhuset på Kråkstad.
Hermund: – Det er min første sommerleir på Utøya. Da var jeg 15 år og fikk øynene opp for politikk.
– Hva påvirket partivalget ditt?
Gorm: – Jeg var aldri i tvil. Selv om jeg står til venstre i Ap, er det dette partiet som har historien og den største politiske kraften.
Hermund: – For meg var det aldri aktuelt med noe annet.
Amund: Jeg håper ikke jeg blir oppfattet som her har drevet politisk påvirkning, og de kunne gjerne ha valgt et annet parti, men jeg er glad de er politisk aktive. Organisasjonsarbeid er en god skole, og den tredje av guttene mine er engasjert i fagbevegelsen.
– Hva er dere mest uenige om?
Amund: – EU. Da jeg var meget ung og radikal i 1972, var jeg sterk imot, men jeg er blitt ja-menneske med årene. Begge guttene er motstandere.
Gorm: – Og Ap er ikke så stort ja-parti, som mange tror.
– Hva har du lært av far?
Gorm: – Rettferdighet, i alle sammenheng, også politisk.
– Har du lært noe av guttene?
Amund: – Pågangsmot og ungdommens brennende engasjement når de står på for en sak.
– Hva er de tre viktigste sakene du vil kjempe for?
Hermund: –Styrke helsetilbudet for ungdom, få i gang ungdomskafeen igjen og styrke ungdomsklubbene. Sette i stand grønne lunger i Ski sentrum og øke antallet lærlinger i kommunen.
Gorm: – Lærlingeplasser er også viktig for meg. Jeg er saksordfører når dette skal legges frem, og kommunen er ikke i dag gode nok til å se nytten av å ha lærlinger, for eksempel i omsorgsyrkene. Klimaet er en utfordring, også på lokalplan. Vi må se på egne utslipp, bilparken i kommunen og muligheten for strømsparing. Merkelig nok er jeg blitt mer og mer opptatt av eldreomsorg selv om jeg bare er 25. Valgfrihet er viktig. Ikke mellom privat og offentlig sektor, men innholdet i det offentlige. De eldre må få velge om de vil bo hjemme eller på institusjon, når de skal stå opp og hva de skal spise.
Amund: – Nok sykehjemsplasser i egen kommune. Vi må ta lokale grep når det gjelder klimaet, og der er de unge pådrivere. Den tredje kampsaken er at E18 ikke skal gjennom marka i Ski, og vi må få til et levende sentrum.
– Når får dere kjeft?
Gorm: – Tidligere fikk vi høre det når vi rotet over alt eller gjorde for mange spik. Han kan være bråsint. Jeg husker jeg skulle øvelseskjøre på en liten veistubb ved en hytte vi leide i Danmark. Da vi hadde skingret av gårde 30 meter, fikk han panikk.
– Har dere hatt noen råd å gi til far?
Gorm: – Det kom litt brått, men jeg syntes ikke han fremsto som en ordførertype.
Amund: – Så jeg ble rådet til å være meg selv.
– Har dere tre brødrene slåss?
Hermund og Gorm: – Ja, mange ganger.
Amund: – Men jeg har aldri gått imellom.
Gorm: – Når de to yngste har rottet seg sammen mot meg, har jeg søkt dekning på rommet mitt, så det har gått noen dører.
– Det er kjent at Amund og Gorm er ihuga Ham-Kam-fans, men har dere noe lag dere kan enes om?
Alle: – Kråkstad. Når vi snakker om engelske lag, blir det verre.
Gorm:– Liverpool.
Amund: – Stoke.
Hermund: Og jeg er litt sær for jeg holder med Milton Keynes Dons, så det blir ikke så enkelt å dra på fotballtur sammen.
– Hva ga dere far til jul?
Gorm: – Konsertbilletter til Sivert Høyen fra Madrugada. Jeg liker å gi bort opplevelser i stedet for ting.
Amund: – Men det passet dessverre ikke den gangen, for jeg prioriterte Kongens 70-årsdag.
Gorm: – Så jeg tok billettene selv.
Amund: – Til 50-årsdagen fikk jeg gavekort til Hurtigruta fra guttene, så den turen skal kona og jeg ta til våren.
– Hva slags musikk kan dere høre sammen?
ALLE: – Dubliners. Der klaffer både stemningen og stilen.
– Er det plass til tre Kjernli i kommunestyret?
Amund: – Folk får tenke hva de vil. Jeg har to selvstendige gutter, som ikke kopierer meg.
Hermund: – De andre er sikret plass, mens jeg må drive valgkamp for meg selv.
– Hva er det mest rampete dere har gjort?
Gorm: – Det kommer ikke på trykk i avisen. Men i talen til far på 50-årsdagen fortalte jeg om da jeg tyvlånte bilen, så kanskje kommer det mer når han fyller 60.