Inger Brit Skjønberg (73) fra Raufoss er en svært ivrig strikker. Hvert år produseres tunikaer, gensere, babytøy, votter og sokker som ved årets slutt selges på den store julemessa i Gjøvikhallen. Sju barn, 18 barnebarn og tre oldebarn skal også ha raggsokker hver jul.

Ooops...

Puter har det imidlertid ikke blitt så mange av. Så da hun fisket den ukentlige utgaven av ukebladet Hjemmet opp fra postkassa for tre uker siden, bladde hun raskt opp i det medfølgende strikkebilaget og falt umiddelbart for den mariusgenser-inspirerte elgputa.

- Jeg syntes jo denne puta var fin, og tenkte den kunne være julegave til noen elgjegere jeg kjenner. Men da jeg var ferdig syntes jeg liksom at det manglet noen bein. Jeg hadde ikke fått med meg at at dem hadde seg, ler Skjønberg.

Skjønbergs sønn syntes også puta var artig, og la ut bilde av morens småfrekke, nye pyntepute på Facebook - med svært god respons.

Sjarmerende mønster

- Du skal spørre om elgputa, ikke sant? spør Hjemmets fagsjef Vigdis Winge når vi ringer ukebladet for å høre om de har hatt god respons på forrige strikkebilag.

- Vi har ikke fått noen reaksjoner nei, ut over at alle vi i redaksjonen synes den er kjempesjarmerende. Jeg har faktisk strikket den selv, sier Winge.

Talende tittel

Oppskriften er hentet fra boka «Putefest» av Nina Granlund Sæther, gitt ut på Cappelen Damm. Mønsteret heter «hyrdestund i solnedgang», og Sæthers mønster har vært veldig i vinden etter at den nevnte utgaven av Hjemmet kom ut.

- Det er veldig morsomt, det tok litt av særlig med dette bilaget i Hjemmet. Jeg har laget en del varianter av puter med ulike mariusmønstre som jeg har publisert på bloggen min, sier Granlund Sæther til OA.

Her kan du se flere oppskrifter på Sæthers blogg.

Hopper bukk?

De fleste synes puta er bare morsom, mens noen få har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å ha elger som «har seg» i sofaen.

- Det var jo en søt historie som fulgte med i Hjemmet, der en fireåring hadde spurt sin mor om hva disse elgene egentlig drev med.

Da moren drøyde litt med svaret, fant fireåringen ut av det hele selv.

- Men mamma, de hopper jo bukk, sa hun.

Geriljastrikking

Geriljabroderier er etter hvert blitt et kjent fenomen. Men er geriljastrikking nytt?

- Du kan kanskje kalle dette geriljastrikking, i den forstand at mønsteret er overraskende og litt på kanten - kombinert med et tradisjonelt uttrykk, sier Sæther.

Tilbake på Raufoss ligger puta med de kopulerende elgene fortsatt trygt forvart hos Inger Brit Skjønberg. Selv kikket hun ikke så nøye på hva mønsteret het før hun ga seg i kast med strikkepinnene.

- Hadde jeg lest at det sto «Hyrdestund i solnedgang» hadde jeg nok skjønt det før, ler hun.

Selv synes hun puta er artig, og den skal fortsatt bli julegave til de nevnte elgjegerne. Skjønt, overraskelsen blir kanskje ikke så stor etter dette...