Det er en storm rundt Rock City Namsos. Jeg har ved flere anledninger uttalt i pressen at jeg ikke forstår hva Rock City gjør, og hvem de skal være for. Dette har ført til at mange journalister ringer meg for at jeg skal kommentere det økonomiske kaoset som nå nøstes opp i rockebyen Namsos.
Som daglig leder i en interesseorganisasjon for landets festivaler og helårsarrangører er det ikke min rolle å bidra til å fyre enda mer opp under et bål som allerede brenner godt.
Når det er sagt, så synes jeg at hele denne saken er trist. I tillegg gir det selvfølgelig et utrolig feilslått og dårlig bilde av musikkbransjen når den aktøren som har mandat til å være et nasjonalt ressurssenter for norsk musikkbransje, klarer å svi av 10 millioner mer enn budsjettet deres på 10 millioner.
LES OGSÅ: Selvfølgelig var det en dårlig idé å legge Rock City til Namsos
Mye å bli provosert av
I denne saken er det mye som provoserer meg.
Det provoserer meg at representanter fra Rock City nå beklager at de ikke har oppfylt det nasjonale mandatet, mens de bare for et par uker siden satt i paneldebatt på by:Larm og forsvarte den viktige jobben de gjør.
Det provoserer meg at Rock City, som ifølge PWC-rapporten har kontorlokaler i et tomt råbygg som ikke er tatt i bruk, klarer å få en budsjettøkning på 2 millioner kroner på Statsbudsjett 2013.
Det provoserer meg at Ap-politiker Stokkan-Grande, ved fremleggelsen av dette budsjettet skinner mens han uttaler at «Rock City er en drøm som er blitt realisert. Fra regjeringen ser vi at ringvirkningene allerede er blitt større enn noen kanskje turte drømme om. Økt tilskudd er en tillitserklæring til arbeidet som er gjort, og planene videre. Og vi ønsker nå ytterligere å forsterke satsingen på Rock City og det nasjonale mandatet som er lagt til Rock City».
Det provoserer meg at daværende kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) ved åpningen av senteret kunne fortelle at «Rock City bygges på steingrunn, lag på lag med solide steinblokker, som gir et solid fundament for en lysende fremtid.»
Det provoserer meg at nåværende kulturminister Hadia Tajik (Ap) sitter stille som en mus mens hun venter på at den verste stormen går over. Samtidig vet hun at Kulturdepartementet har bevilget 14,675 millioner til dette luftslottet.
Skal vi miste troen på politikerne?
Hvor er ryggraden? Skal jeg miste troen på politikere nå så kort tid før vi alle skal gå til stemmeurnene? Kanskje jeg er naiv som tror at våre folkevalgte legger en kulturpolitikk og satser kulturkroner fordi de ønsker å utvikle feltet, ikke fordi dette bunner i politisk maktspill?
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Vi gjør alle feil, men det er noe i å tørre å vise storsinn når man innser at det er tatt feil beslutninger. Man burde agert tidligere når man så at den gode ideen ikke var begrunnet i verken behov eller ønske.
Det gjør meg trist at jeg, i forkant av Norsk Rockforbunds debatt om Rock City Namsos, fikk råd fra en klok mann i musikkbransjen om at «nå må dere passe på å ikke stille spørsmål ved de midler som spyttes inn i denne bransjen. Vi skal være glad for alle små kulturkroner som brukes».
Takknemlige, ikke tannløse
Selvfølgelig er vi takknemlige, men det betyr vel ikke at vi samtidig skal bli tannløse, stille personer som ikke tør å være kritiske til politisk spill? Hva skjer med ytringsfriheten og musikkbransjen som helhet hvis som representanter for bransjen ikke selv tør å være sterke stemmer som er stolt av det vi representerer og tør å løfte frem diskusjoner om vår egen bransje? Skal vi være stille og takknemlige for å bli sett?
Jeg tror det var veldig viktig at Norsk Rockforbund satte Rock City på dagsorden under årets by:Larm og at vi stilte spørsmål da Rock City Namsos fikk en økning på årets statsbudsjett. Etter to fremlagte rapporter er det jo nå helt tydelig at dette ikke har vært annet enn et luftslott. Da var det jo ikke så rart at vi ikke forsto noe.
Det er mye jeg er takknemlig for.
Jeg er takknemlig for at jeg får jobbe for å bedre rammebetingelser til landets konsertarrangører. Jeg er takknemlig for at det er behovene til de 200 helårsarrangører og 85 festivaler som er medlemmer i NRF som styrer hva vi skal gjøre i det daglige.
Ønsker vi virkelig en slik lobbyist?
Jeg innser at vi dessverre ikke har vår egen Stokkan-Grande som kan lobbe inn og deretter sole seg i glansen om Norsk Rockforbund skulle få sin sårt etterlengtede økning i driftsmidler.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Likevel spørs det om det er det vi ønsker. Den dagen vi forhåpentligvis får denne økningen, skal det være fordi det er fortjent, ikke fordi det er politikk. Vi skal være en uavhengig organisasjon som ikke lener oss på enkeltpartier eller enkeltpersoner. Vi skal være en troverdig part for alle som ønsker arrangørfaglig kunnskap og opplæring.
Vi vil i fremtiden fortsette å stille spørsmål ved politikernes pengebruk og kulturpolitiske satsningsområder. Dette tror jeg er livsviktig for at man som kulturorganisasjon skal være fristilt fra politiske spill. Selvfølgelig skal vi være takknemlige, men vi skal ha integritet. Vi skal være stolt av hva vi representerer, tørre å vise hva vi gjør og fortsette å stille spørsmål.
