Nei til EU og Europabevegelsen i Norge retter et felles krav til regjeringen om å sørge for en offisiell oversettelse av EUs nye grunnlovstraktat. De mener det er viktig at oversettelsen aktivt gjøres gratis tilgjengelig for norsk offentlighet.
Europakommisjonen: Uoffisiell oversettelse til norsk av EUs grunnlovstraktat (PDF-dokument)
EUs informasjonssider om grunnlovstraktaten, ratifiseringsprosessen m.m.
Det uvanlige fellesfremstøtet er rettet til regjeringen ved utenriksminister Jan Petersen (H), og sendt i kopi til partiene på Stortinget.
Spania har alt hatt folkeavstemning om grunnlovstraktaten. Statsminster José Luis Rodríguez Zapatero fikk ja-flertall. (Foto: Reuters/Scanpix)
– Uavhengig av våre ulike syn på norsk EU-medlemskap, mener vi at en informert og kvalifisert debatt om EU i Norge i tiden framover forutsetter innsikt også i den nye EU-grunnlovstraktaten og dens innhold, heter det i brevet, som er undertegnet av Heming Olaussen, leder i Nei til EU, og leder i Europabevegelsen, Svein Roald Hansen.
Bakgrunnen for felleshenvendelsen er at EU har utarbeidet en grunnlovstraktat som skal erstatte tidligere inngåtte traktater, og som nå er til behandling i EUs medlemsland.
Noen land tar stilling til traktaten direkte i det nasjonale parlament, mens andre legger den ut til folkeavstemning.
Entydig
– En offisiell oversettelse gjør at vi slipper å krangle om spissfindigheter og juridiske detaljer. Vi kan diskutere realitetene, og det tror jeg er en fordel, sier Svein Roald Hansen til NTB.
Han får full støtte fra sin opponent, EU-motstander Heming Olaussen:
– Vi mener at kunnskap om og innsikt i hva denne grunnlovstraktaten innebærer er et viktig premiss også for den norske EU-debatten. Derfor vil vi ha den oversatt – og da oversatt i en offisiell utgave.
Grunnlovstraktaten ble undertegnet av EU-landenes ledere i Roma i oktober i fjor. Her gir Sveriges statsminister Göran Persson sin underskrift på dokumentet. (Foto: AFP/Scanpix)
Ikke mildere
Det er første gang de to organisasjonene har rettet en felles henvendelse til regjeringen om opplysning og informasjon til det norske folk om EU.
Men det betyr ikke at den kommende EU-kampen blir mildere enn de to foregående, som kulminerte i folkeavstemning i 1972 og 1994, begge med nei som resultat.
– Nei, men jeg håper vi kan vente en saklig debatt hvor vi diskuterer realitetene, og kanskje med litt mindre følelser enn vi hadde forrige gang. Fra begge sider, sier Hansen.
Og Olaussen føyer til og utdyper:
– Vi er i en fase i dette spørsmålet der vi legger vekt på argumenter og saklighet. Men så vet vi jo at hvis saken spisser seg til og vi går mot en folkeavstemning, så kommer engasjementet og trøkket for fullt. Men på dette stadiet håper jeg inderlig at det er argumentene som skal telle. Og da trenger vi entydig kunnskap i bunn, ikke minst kunnskap om EU-grunnloven.
Også andre områder?
Hvilke andre områder kan det være aktuelt å samarbeide om?
Olaussen er åpen, men medgir at partene ikke har diskutert spørsmålet nærmere. Tiden vil vise om de finner andre felter der det er naturlig med et samarbeid, tross fundamental uenighet i sak, sier han.
Hansen: – Det måtte være tiltak som kunne bidra til å få en mer informert debatt og få debatten høyere opp på dagsordenen. Det er en viktig sak for Norge.
Så en felles søknad om bevilgninger til informasjonsformål i EU-debatten er ingen av partene fremmed for.
Det første samarbeidsfremstøtet valgte de å presentere i løvens hule, Eidsvollgalleriet på Stortinget.
EUS GRUNNLOVSTRAKTAT
- LAND - RATIFISERINGSFORM
- Storbritannia - Folkeavstemning våren 2006. ER UTSATT PÅ UBESTEMT TID
- Danmark - Folkeavstemning 27. september 2005. ER UTSATT PÅ UBESTEMT TID
- Frankrike - AVVIST i folkeavstemning 29.mai 2005
- Irland - Folkeavstemning. ER UTSATT PÅ UBESTEMT TID
- Luxembourg - Folkeavstemning 10. juli 2005
- Nederland - AVVIST i rådgivende folkeavstemning 1. juni 2005
- Portugal - Folkeavstemning desember 2005. ER UTSATT PÅ UBESTEMT TID
- Spania - RATIFISERT ved folkeavstemning 20. februar 2005
- Østerrike - RATIFISERT i parlamentet 25. mai 2005
- Latvia - RATIFISERT i parlamentet 2. juni 2005
- Estland - Ratifisering i parlamentet høsten 2005
- Litauen - RATIFISERT i parlamentet 11. november 2004
- Belgia - Ratifisering i parlamentet juni 2005
- Kypros - Ratifisering i parlamentet juli 2005
- Tsjekkiske rep. - Folkeavstemning sommeren 2006. ER UTSATT PÅ UBESTEMT TID
- Finland - Ratifisering i parlamentet høsten 2005
- Tyskland - RATIFISERT i parlamentet 12./27. mai 2005
- Hellas - RATIFISERT i parlamentet 19. april 2005
- Ungarn - RATIFISERT i parlamentet 20. desember 2004
- Italia - RATIFISERT i parlamentet 6. april 2005
- Malta - Ratifisering i parlamentet juli 2005
- Slovakia - RATIFISERT i parlamentet 11. mai 2005
- Slovenia - RATIFISERT i parlamentet 1. februar 2005
- Sverige - Ratifisering i parlamentet desember 2005. ER UTSATT PÅ UBESTEMT TID
- Polen - Folkeavstemning, tidspunkt ikke bestemt