Hopp til innhold

– De sniker seg unna ansvaret

Regjeringa har gitt kreftpasienter falskt håp, mener Bente Kampevold. Selv måtte hun vente i tre måneder fra svulsten ble oppdaget til første strålebehandling.

Bente Brekke Kampevold

I dag er Bente Kampevold kreftfri. Men hun sier det er forkastelig at hun i fjor vinter måtte vente i 113 dager fra hun først oppsøkte fastlegen med symptomer på kreft til behandlinga startet.

Foto: Fridtjof Kampevold

– Jeg er så lettlurt og gammeldags at jeg trodde et ord var et ord og en mann var en mann, sier den 64 år gamle bestemora fra Lindås til NRK.no.

Trodde kampen var vunnet

Men nå føler hun seg lurt av Jens Stoltenberg og regjeringa. For fem måneder siden ropte hun «hurra» inn i røret da NRK ringte og fortalte at regjeringa hadde bestemt at det maks skal gå 20 dager fra kreften oppdages til behandlinga starter.

Her ser du hva Stoltenberg sa om tidsfristen i Dagsrevyen 24. juni.

Kampevold har selv følt den lange ventetida på kroppen. Gjennom brev og medieopptredener sa hun klart ifra om at dette ikke var en velferdsstat verdig.

Da NRK snakket med henne sist, trodde Kampevold at Stoltenbergs tidsfrist betydde at ingen andre måtte gå gjennom det hun beskriver som en vond ventetid.

Jens Stoltenberg om kreftgaranti

Det var under statsministerens oppsummering av regjeringas arbeid i juni i år at Jens Stoltenberg lanserte tidsfristen på 20 dager. Først neste år kommer pengene.

Foto: Åserud, Lise / Scanpix

Lover ingenting

Men det var i slutten av juni. I dag – nær fem måneder senere – måtte helseministeren svare Stortinget på hvorfor ingenting har skjedd.

Bakgrunnen er en reportasje i TV2 Nyhetene sist uke, der leger ved kraftavdelinger over hele landet fortalte at tidsfristen ikke har hatt noen effekt fordi sykehusene ikke har fått mer penger.

– Når vil løftet innfris? spurte Høyres Sonja Irene Sjøli under spørretimen i Stortinget i formiddag.

Sonja Irene Sjøli

Sonja Irene Sjøli, Høyre.

Foto: Høyre

Anne-Grete Strøm-Erichsen

Anne-Grete Strøm-Erichsen, Ap.

Foto: arkiv / NRK

Heller ikke dag kunne helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen gi noe klart svar på når 20-dagersregelen blir mer enn en målsetting på papiret.

– Jeg registrerer at hun ikke kan si noe konkret. Dette har gått fra å være en garanti, til å bli en målsetting til å bli omtalt som en faglig retningslinje, kommenterte Sjøli fra Stortingets talerstol.

Peker på sykehusene

Allerede i juni advarte legeforeningen overfor NRK.no at en tidsfrist ikke er mulig å overholde slik situasjonen er i dag.

Men Anne-Grete Strøm-Erichsen er klar på at det er sykehusene selv som må rydde opp. Ifølge helseministeren bør de organisere arbeidet bedre og fjerne det hun kaller «flaskehalser» som fører til lang ventetid.

– Vi har satt styringskrav til sykehusene om at de må klare 20 virkedager fra henvisningen mottas av sykehuset til behandlingen starter, og dette skal gjelde 80 prosent av pasientene, sier hun.

– Utover å si at dette er det faglige kravet – hva gjør regjeringa for at sykehusene skal klare å nå målet?

– Vi skal ha et todagers arbeidsmøte med de ulike fagmiljøene fra de forskjellige sykehusene neste uke, sier Strøm-Erichsen.

Regjeringa har i sitt forslag til neste års budsjett satt av 1,4 milliarder kroner på kreftbehandling, og Helsedirektoratet vil i 2012 lage et system for å sjekke om sykehusene når målene.

Helseministeren mener mye er gjort bare sykehusene blir flinkere til å lære av hverandre samt samarbeide tettere på tvers av de forskjellige faggruppene.

På spørsmål om når regjeringa krever at tidsfristen skal overholdes av alle sykehus i Norge, kan ikke statsråden love noe.

– Så snart som mulig, er det eneste hun vil si.

Konkrete krav fra Kreftforeningen

Men siden Stoltenberg lanserte tidsfristen i sommer, har Kreftforeningen mottatt svært mange henvendelser fra pasienter som blir skuffet når de innser at fristen ikke følges.

– De opplevde dette som en garanti, sier strategisk rådgiver Beate Heieren Hundhammer til NRK.no.

Men tidsfristen innebar verken rettigheter for pasientene eller straksbevilgninger til sykehusene.

– Mange av disse pasientene har mer enn nok med å være syke, og så sitter de men en opplevelse av løftebrudd i tillegg, sier Hundhammer.

Hun sier Kreftforeningen har tre konkrete tiltak de mener må gjennomføres for at sykehusene skal kunne leve opp til målsettingen om kortere tidsfrist:

  • Mer penger til sykehusene.
  • Klarere signaler på hvordan sykehusene skal organisere seg.
  • Flere fagpersoner ved sykehusene, som radiologer.

Provosert og kamplysten

Også 64 år gamle Kampevold mener kortere ventetid for kreftbehandling er et politisk ansvar.

– De fleste legene gjør jo så godt de kan, sier hun.

Allerede i mai i år skrev hun et brev til helseministeren der hun krevde svar på hvorfor hun måtte vente så lenge på behandling.

Kampevold er i dag kreftfri, men venter fortsatt på svar fra ministeren.

– Jeg har vært sliten en stund nå, men nå føler jeg at kamplysten er tilbake, sier hun.

– Jeg blir så provosert over at de forsøker å snike seg unna ansvaret.

AKTUELT NÅ