Eirik droppet ut fra videregående til foreldrenes skuffelse

Stortingskandidaten fra Ap om:

• Å bli en «dropout» fra videregående.
• Utfordringen med å balansere tunge politiske verv med familielivet.
• Og om å trekke seg tilbake til bestefarens hus på Sandhornøy for å slappe av.

Eirik Sivertsen lar seg stadig irritere over å bli beskyldt for å være trønder.

Joda, han er født og oppvokst i bydelen Byåsen i Trondheim, hvor han gikk både barne- og ungdomsskole. Men nå har han tilbrakt vesentlige deler av livet i Nordland. Dessuten er faren fra Gildeskål. Det gjør han til «halvt etnisk nordlending», ifølge Sivertsen.

– Jeg regner meg som nordlending så god som noen, sier stortingskandidaten for Arbeiderpartiet.

Nå går han mot sin tredje periode på Stortinget der en av hans hjertesaker er utdanning. Men det du kanskje ikke visste er at Sivertsen selv aldri har fullført videregående.

Fullførte bare førsteåret

– Jeg startet på handel og kontor, men sluttet midtveis i andreåret. Så jeg er det man i dag omtaler som en «dropout» fra videregående.

Skolekameratene synes nok det var litt rart, for Sivertsen hadde aldri gitt uttrykk for at skolen var spesielt tøff eller vanskelig. De fleste viste likevel forståelse.

Beslutningen var verre å svelge for familien hjemme, hvor han ble møtt med skuffelse. Ikke alle skjønte valget han hadde tatt.

– For foreldre med ambisjoner på vegne av egne barn, kunne det nok fremstå som nokså uforståelig at en som hadde klart skolen såpass godt plutselig skulle slutte.

– Men på det tidspunktet i livet var det ikke noe for meg. Det ble rett og slett for kjedelig, for lite givende.

– Hva skjedde videre?

– Jeg fikk jo barn tidlig, som noen liker å si, i en alder av 19. Jeg har en datter som i år fyller 27. Så fikk jeg meg arbeid, familie og forsørg.

Jobbet som postbud

Den unge familiemannen jobbet med å selge forsikringer, bake pizza og med å levere brev og pakker som postbud.

Etter hvert fikk han seg jobb i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Her skulle han – av alle ting – begynne å jobbe med videregående opplæring.

– Det var jo på en måte et paradoks, all den tid jeg ikke hadde fullført videregående selv. Jeg gikk fra å være en «dropout» til å bli en opplæringsforkjemper.

Sivertsen tok utgangspunkt i sine egne erfaringer både i jobben her og i sin senere rolle i Nordland fylkeskommune.

Sammen med fylkesutdanningssjefen fikk han utviklet ordninga med elev- og lærlingombud i 1996, som i dag finnes i 17 fylker.

– Dropouts handler om mennesker som opplever at det ikke er noe rom for dem i skolen, og denne ordninga var et forsøk på å utfordre skolesystemet. Fremdeles har vi en del problemstillinger vi må ta fatt på for å få ned antallet som ikke fullfører videregående.

Derfor er utdanning en av Sivertsens viktigste politiske saker.

Var negativ til ideen om å være folkevalgt

Spør man dem som kjente Sivertsen tilbake i barne- og ungdomstida, om de er overrasket over at han endte opp i politikken, vil nok flesteparten svare negativt på det.

For han har alltid vært samfunnsengasjert. Likevel var det aldri planen å jobbe fulltid som folkevalgt.

– Snarere tvert imot så har jeg gjentatte ganger uttrykt meg negativt til ideen til å være folkevalgt i det store og hele.

Da han likevel valgte å melde seg i partipolitikken 23. april 2004 var det et resultat av nettopp samfunnsengasjement han hadde hatt med seg hele livet. Alt to år senere tok han over partiledervervet i Bodø Arbeiderparti.

– Det var en ganske lang modningsprosess, men for meg handlet det om interessen for det samfunnet jeg faktisk lever i, sier Sivertsen.

– Jeg har noen oppfatninger om hva jeg synes er rimelig og rettferdig, hva jeg mener er gode og dårlige løsninger. Og ville være med å bidra i forhold til det.

Har et brennende engasjement for Arktis

Den da 33 år gamle Sivertsen så imidlertid ikke politikk som en mulig karrierevei. I alle fall ikke til å begynne med.

Men folk rundt så potensialet, og etter kommunevalget i 2007 fikk han flere sentrale oppgaver i bystyregruppa. Blant annet som leder for planutvalget.

Politikk ble en hovedbeskjeftigelse, og Sivertsen forlot stillingen som kvalitetskoordinator ved daværende Høgskolen i Bodø.

I forkant av stortingsvalget i 2009 ble han nominert på sikker plass. Han ble medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité i første periode, før han senere i neste periode flyttet han over til transport- og kommunikasjonskomiteen hvor han ble første nestleder.

– Jeg har et brennende nordområde- og arktisengasjement, og er leder for Stortingets arktiske delegasjon. Jeg har også æren av å lede den internasjonale arktiske komiteen, sier Sivertsen.

– Jeg føler meg heldig som får være med å skape det samfunnet jeg er en del av, gjennom å ha oppgaver jeg finner veldig betydningsfulle.

Men det å ha tunge verv både nasjonalt og internasjonalt kommer også med en pris.

Krevende å finne balansen

– Det er krevende å balansere mellom de ulike rollene som man har, medgir Sivertsen.

Han har en samboer, en sønn på seks samt en datter på 26. Å kombinere familielivet med det travle politikerlivet kan være utfordrende.

– Det som er utfordrende er at du hele tiden må prioritere mellom alle de retningene som sliter i deg. Du skal både være på Stortinget, hjemme hos familien og rundt i fylkespartiene.

– Du skal ivareta nasjonale oppgaver og tunge internasjonale verv som hver tar sin tid. Det er uhyre givende og spennende oppgaver, men det er krevende å finne balansen. For du rekker ikke over alt og alle.

– Får du balansen til å fungere?

– I det store og hele; ja. Men det varierer veldig med periodene. Jeg har kommet fram til at det i mellomvalgår må være lov å prioritere familien og ta litt lengre sommerferie, mens det i andre perioder – som i oppkjøringen til en valgkamp – nødvendigvis må bli mindre tid til familien.

Har sitt fritidsparadis på Sandhornøy

Arbeiderpartiet har slitt på meningsmålingene i det siste, men meningsmålinger er nå en gang meningsmålinger. Det endelige svaret kommer mandag.

– Det må ikke herske noen tvil om at Arbeiderpartiet sin ambisjon er at vi skal ta over regjeringsmakta. Vi vil ha et annet samfunn enn det denne regjeringa fører oss i retning av, fastslår Sivertsen.

Eirik Sivertsens engasjement dreier seg om så vel lokale som globale forhold.

– Hva gjør du når du skal koble av, da?

– Jeg er så heldig at jeg har huset som farfaren min bygde på Sandhornøy, som er mitt fritidsparadis. Min farfar og farmor er på en måte selve inkarnasjonen av fiskerbonden, de bygde opp et lite småbruk fra ingenting.

– I dag er dette mitt paradis, det er her jeg kjenner at jeg har røttene mine og det er her jeg virkelig kan slappe av og være meg selv. Og gjøre noe annet enn å bare flytte på papirer og lese dokumenter.