I et svar til undertegnedes tekst om eldreomsorgen i Tromsø, bruker Tove Karoline Knutsen tiden på å skrive om Sverige og problemene som de visstnok har der. Norge og Tromsø virker hun ikke like opptatt av.

Min originale tekst handler om at det nok en gang hoper seg opp med pasienter på sykehus i Norge. Flere kommuner klarer rett og slett ikke å ta imot nok utskrivningsklare pasienter, fordi de har nedskalert for mye i eldreomsorgen. Tromsø fremstår som en versting. Jeg foreslår derfor at kommunens politikere ser på muligheten for å sette ut mer drift til private.

Les også

Kan konkurranseutsetting av eldreomsorg være et svar på noen av problemene i Tromsø?

Les også

Civita gir dårlige råd

Tromsø setter selvsagt de økonomiske rammene for omsorgen i kommunen og tar kostnadene. At velferdstjenestene i all hovedsak skal være offentlig finansiert og regulert, er det så å si ingen som er uenige i. Det er for eksempel lite som hindrer Tromsøs politikere i å konkurranseutsette driften av et sykehjem og stille krav om at de ansatte skal ha samme lønns- og pensjonsrettigheter som sykehjemmene kommunen drifter, selv om det vil være mer penger å spare uten slike anbudskrav.

Mange av oss er bekymret for at velferdsstaten fremover ikke vil klare å fylle det ansvaret som den har for landets borgere, slik vi ser tendenser til i Tromsø og i andre kommuner. Det er dette konkurransesetting handler om – en bærekraftig velferdsstat. Hvis offentlig driftet eldreomsorg har noe å sammenligne seg med, vil omsorgen trolig bli både bedre og mer effektiv. Vi kan for eksempel se til erfaringer fra Oslo.

I Oslo er det foretatt flere kvantitative analyser av sykehjem. En av disse er fra rådgivningsselskapet Rambøll, som utførte en kartlegging i 2019. Analysen baserer seg på objektive kvalitetsindikatorer fra Oslo kommune og pårørendeundersøkelser. Når Rambøll ser på kvalitetsindikatorene samlet, er det ingen vesentlig forskjell mellom de ulike driftsformene i Oslo. Når kvalitetsindikatorene blir sett på hver for seg, finner de at det er forskjell på kvalitet mellom ulike driftsformer når det gjelder kartlegging av ernæringsmessig risiko. Analysen viser at kommersielle sykehjem kom best ut (score 99) når det gjelder kartlegging av beboere, etterfulgt av private ideelle (score 89) og kommunale (score 75). Svarene på spørsmålene i pårørendeundersøkelsen viser at de private ideelle sykehjemmene gjorde det best (score 76), deretter kom de kommersielle (score 72), mens kommunale gjorde det dårligst (score 68).

Les også

Velferdsstaten som ideologisk prosjekt

En tidligere undersøkelse, som ligner på rapporten fra Rambøll, utført av NyAnalyse AS, finner lignende resultater. Mellom 2007 og 2015 gjorde kommersielle sykehjem det best i snitt på objektive kvalitetsindikatorer (score 68), ideelle nest best (score 62) og offentlige dårligst (score 61). Når man så på pårørendeundersøkelser over tid, gjorde de ideelle det best, etterfulgt av kommersielle og offentlige. Disse funnene er med andre ord svært sammenfallende med de nyere funnene til Rambøll.

Det mest interessante er egentlig at de offentlige har blitt bedre fra den ene undersøkelsen til den andre – noe som kan tyde på at konkurransen med private, både ideelle og kommersielle aktører, fører til bedre og mer effektiv offentlig sykehjemsdrift.

Kommersielle har i mange år ledet an innen tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi i mange bransjer. For eksempel har kommersielle aktører innenfor eldreomsorgen vært i front med generasjonsmøter, GPS med tale, kulturledere, livstestament, pasientsikkerhetsarbeid med Helsedirektoratet og uterestauranter. Dette er innovasjoner som bedrer hverdagen for mange eldre og ansatte. Det frigjør ressurser og gir bedre omsorgstjenester. Det er en grunn til at kommunene senere har tatt i bruk mange av innovasjonene som kommersielle har introdusert.

Miksen av offentlig og privat har tjent oss svært godt på flere av velferdsstatens områder i mange år. Det er lov å håpe at Ap skal komme på bedre tanker og kvitte seg med Rødt og SVs tvangstrøye. Men det er vel for mye forlangt.