(Nettavisen): Etter at X-brukeren Oslostudenten avslørte at Sandra Borch (Sp), statsråd for høyere utdanning, hadde plagiert deler av sin masteroppgave, har media saumfart masteroppgavene til en rekke politikere.
Staten har under denne regjeringen behandlet plagiatsaker strengt. Dermed har det vært aktuelt for mediene å undersøke statsrådenes egne masteroppgaver.
Få saker har dukket opp, noe som tyder på at plagiat er sjelden vare blant norske toppolitikere.
Men blant annet har VG avslørt at helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) også har hentet tekst fra andre uten å oppgi kilde i sin masteroppgave. Siden er det oppdaget flere tilfeller av tekstlikheter uten sitering i Kjerkols oppgave, som ble levert hos Nord universitet i 2021.
Ap-toppen i Trondheim mener Kjerkol må være ferdig om dette skjer: – Da må hun gå
Båndlagt av Giske
Nettavisen har også gjennomgått masteroppgavene til flere politikere. I det arbeidet har vi forsøkt å få tak i en masteroppgave tidligere forskningsminister Trond Giske (Ap) leverte hos NTNU i fjor.
Kun sammendraget ligger ute på NTNU-portalen NTNU open. Oppgaveteksten er båndlagt av studenten, opplyser NTNU til Nettavisen.
– Oppgaven er båndlagt, av Trond Giske selv. Så da må dere spørre ham direkte om å få den utlevert. Den ble båndlagt da han leverte den til NTNU i 2023. Alle studenter har mulighet til å velge om de vil at oppgaven skal publiseres, eller ikke. Det er deres åndsverk, sier Jan Erik Kaarø, kommunikasjonssjef ved NTNU, til Nettavisen.
Nettavisen har tatt oppfordringen, og ba tirsdag Giske om å få oppgaven - som er i statsvitenskap - tilsendt.
Giske har ikke besvart gjentatte henvendelser om å få tilsendt oppgaven. Nettavisen får bekreftet fra Nidaros sosialdemokratiske forum at Giske er på jobb hos partilaget denne uka.
Et vanvittig kjør for ordfører Kent Ranum (H). Men det blir som det blir
En nyhet i seg selv
Elin Ørjasæter er dosent i HR og arbeidsliv ved Høyskolen Kristiania, og forteller til Nettavisen at alle masteroppgaver i utgangspunktet skal være offentlige, men at studenter strengt tatt er i sin fulle rett til å holde oppgaven tilbake.
Hun legger dog til at det er svært uvanlig.
– Men offentlig betyr at de skal utleveres når man henvender seg til forfatteren, og høyskolene og universitetene har ulik publiseringspraksis. Hos oss publiserer vi alle med karakteren A og B, forklarer Ørjasæter til Nettavisen.
Og fortsetter:
– Utgangspunktet er at alle oppgaver skal være offentlige. Unntaket er at publisering kan utsettes, og det er ganske vanlig. Da sier man at «denne er offentlig om tre år». Dette er av hensyn til informanter. Hvis man for eksempel forsker på forretningsstrategien til ulike bransjer, så kan disse selskapene ha et berettiget krav til at offentliggjøringen utsettes.
Det samme gjelder hvis man forsker på taushetsbelagt informasjon. Da mener Ørjasæter at kan det være gode grunner.
– At han ikke ønsker å utlevere denne oppgaven er jo en nyhet i seg selv. Det er spesielt, og han bør ha en god begrunnelse. Jeg ser ikke helt hva det skulle vært ut fra oppgavens tittel. Det ser ikke ut til å være forretningshemmeligheter eller spesielt sårbare informanter her, pasientinformasjon eller lignende. Men det ser jeg ikke her – gitt at jeg har forstått utdraget av oppgaven hans.
Ørjasæter sier videre at slik hun tolker utdraget som ligger åpent på nett, så ser det ut som Giske bygger på andres data og analyser, noe hun understreker er god praksis, og en verdifull måte å forske på.
– Men det som hadde vært interessant å vite er om det er hans undersøkelse han viser til, eller om det er SSB, Gallup eller lignende. Hvilke data er det her?
Ble til bok
Giskes masteroppgave ble til boka «Verdt å slåss for», gitt ut av Kagge Forlag i fjor høst.
I oppgaven bruker Giske en ny politisk skillelinje fra den britiske forfatteren David Goodharts 2017-bok «The Road to Somewhere.» Goodhart deler velgerne inn i det Giske har oversatt til nærvelgere og globalvelgere, for å forklare Brexit, valget av Donald Trump og sosialdemokratiske partiers tapte oppslutning i Europa i nyere tid.
Globalvelgere «er positive til innvandring, endring og globalisering. De føler de har makt og innflytelse», skriver Giske, og forklarer at nærvelgere er «skeptisk til masseinnvandring, raske endringer og globalisering.»
Giske undersøker om skillelinjen kan brukes for å analysere norske velgere, noe han konkluderer med at den kan. Han fant blant annet at Arbeiderpartiet har tapt seg blant nærvelgerne, men fortsatt foretrekkes av mange globalvelgere.