Torsdag ble statsbudsjettet for 2023 lagt frem.
Totalt skal staten bruke 1748 milliarder kroner neste år. Det utgjør 320.000 kroner for hver eneste innbygger i Norge, eller 1,3 millioner for en familie på fire.
I tillegg kommer mye av pengebruken til kommunene.
Her er fire ting det er verdt å merke seg:
1. Ikke et budsjett der det kuttes
Regjeringen har i lang tid snakket om hvor stramt budsjettet kommer til å være. Men det er vanskelig å finne tegn på at det strammes inn.
Det legges opp til å bruke 164,4 milliarder kroner mer neste år enn i år. Det er en økning i utgiftene på hele 10,6 prosent.
Til sammenligning antas prisøkningen å være bare 2,8 prosent neste år, mens årets lønnsoppgjør ble på 3,7 prosent.
Økningen tilsvarer mer enn 30.000 kroner for hver eneste innbygger i Norge.
Så mye dyrere blir alkohol, tobakk og drivstoff i 2023
Økningen skyldes ikke ekstraordinært mye penger til forsvar: Økningen av forsvarsbudsjettet er mindre enn den gjennomsnittlige økningen til budsjettet.
Alle sektorer får mer penger enn i fjor. Den eneste som får mindre vekst enn prisøkningen er samferdselssektoren.
Dette er regjeringens egen oversikt som viser utgiftene:
2. Overskuddet til Norge er astronomisk
Det stramme med årets budsjett er ikke at utgiftene reduseres, men at skattene strammes til ganske kraftig.
Mens utgiften øker med 164,4 milliarder, øker inntektene utenom oljesektoren med 186,6 milliarder kroner. Rundt 130 av disse milliardene er økt skatt på inntekt, formue og arbeidsgiveravgift.
Men de reelle inntektene er mye, mye høyere enn som så:
Ifølge regjeringen kommer nemlig statens inntekter neste år til å være 1316 milliarder kroner høyere enn i fjor. Det er en økning i inntekter på 84,4 prosent.
Økningen kommer av at staten regner med å få helt ekstraordinært store inntekter fra olje- og gassindustrien. Disse inntektene regner man ikke med i det vanlige budsjettet. I stedet sluses det inn i «Statens pensjonsfond – utland» – bedre kjent som Oljefondet.
Regjeringen tror staten samlet sett vil gå med et overskudd på 1415 milliarder kroner neste år. Det er mer enn Fastlands-Norges inntekter i år.
Det utgjør 259.300 kroner for hver eneste innbygger i Norge.
3. Norge har blitt et fattigere land det siste året
Det er ikke bare neste år at staten regner med å tjene helt astronomisk mye penger. Høye gass- og oljepriser har gjort at overskuddet også i 2022 er enormt. I år regner staten med å gå med et samlet overskudd på 1117,2 milliarder kroner
En skulle derfor tro at Norge har blitt et veldig mye rikere land det siste året.
Det har vi ikke.
For samtidig som det er satt mye penger inn i Oljefondet, har de tapt enormt med penger på både aksjer og andre ting. I første halvår tapte Oljefondet 1680 milliarder kroner.
«Til tross for høye petroleumsinntekter er fondet i slutten av september fortsatt lavere enn ved inngangen til året. Norske kroner har svekket seg siden årsskiftet, og nedgangen i fondsverdien er derfor enda sterkere målt i utenlandsk valuta, som er det mest relevante for kjøpekraften av fondet», skriver finansminister Trygve Slagsvold Vedum i Nasjonalbudsjettet.
Han har derimot klokkertro på at fondet vil vokse fram mot nyttår. Han mener at statens to pensjonsfond ved nyttår samlet vil være 175 milliarder større enn ved starten av året.
Problemet at folketrygdens forpliktelser til alderspensjon har økt mye mer: På ett år er denne fremtidige gjelden økt med 564 milliarder kroner – og har nå passert 10.000 milliarder kroner med solid margin.
4. Er bekymret for at nordmenn ikke vil takle rentehevingene
Helt siden 90-tallet har nordmenn brukt stadig mer av sin disponible inntekt på bolig, i nær sammenheng med at boligprisene stort sett bare har pekt i én retning: Oppover.
Problemet nå er at nordmenn bruker omtrent like mye av sin inntekt til å betale lån og avdrag, som det man gjorde på slutten av 80-tallet da boligmarkedet kollapset.
Og det er før rentehevingene har begynt å slå inn.
– Høy gjeld og høye eiendomspriser er de største sårbarhetene i det norske finansielle systemet. I en lengre periode har husholdningenes gjeld vokst mye, og den er nå historisk høy i forhold til inntektene. Det er et tegn på at sårbarheter har bygget seg opp. Den høye gjelden i husholdningene gjør at en forholdsvis stor andel av deres inntekter går til å betjene renter og avdrag. Andelen vil trolig øke fremover, etter hvert som boliglånsrentene settes opp, skriver Vedum i sin redegjørelse.
Det at nordmenn i liten grad har fastrente gjør Norge ekstra sårbare:
– De fleste husholdninger bør ha tatt høyde for disse renteøkningene, gitt det lave rentenivået. Det er likevel usikkert hvordan husholdningene vil tilpasse seg de økte rentene. Flytende renter på boliglån er langt vanligere i Norge enn i andre land. Effekten av renteøkninger for norske husholdninger er derfor større enn i de fleste andre OECD-land, og større enn tidligere, siden gjelden er høyere.
Vedum tror ikke boligprisene vil fortsette oppover, men ser i stedet fare for at de vil falle ganske mye.
Det er i dag et krav om at man må ha 15 prosent egenkapital for å kjøpe nye bolig. Blir prisfallet større, er mange reelt i fare for å miste mer enn alle sine sparepenger hvis de må selge boligen.
Et prisfall på 15 prosent betyr i praksis bare at prisene går tilbake til 2020-nivå.