STORTINGET (Nettavisen): - Du trenger ikke være noe supermenneske eller perfekt på noen måte for å være politiker, sier Helga Pedersen (39).

Tobarnsmoren fra Vestertana i Finnmark kan vise til en kometkarriere i Arbeiderpartiet, og har tidligere blitt omtalt som «den nye Gro».

Nettavisen har møtt Helga Pedersen i «Det Store Intervjuet».

- Jeg er flink til å sortere
Det er onsdag ettermiddag og vi har avtalt å møte Pedersen på kontoret hennes på Stortinget. Hun ønsker oss velkommen og hilser pent, før vi setter oss ned ved et møtebordet.

- Det er så harde korker på de her, sier Pedersen, og skrur opp en Farris-flaske. Hun skjenker, og legger betryggende til:

- Vi har nok, for å si det sånn.

For uten mat og drikke, duger helten ikke. Så med sprudlevann glassene kan intervjuet starte.

- Føler du deg ofte som en superkvinne?

- Nei, og hadde du vært over dørstokken hos meg, ville du sett det. Jeg er nok veldig flink til å sortere og prioritere, sier Pedersen smilende.

Og prioritere det må hun. For som parlamentarisk leder og nestleder i Arbeiderpartiet, gift og med to barn på 1 og 5 år, er dagene hektiske.

- Min mann er sjef på hjemmebane, og tar mye av støyten der. Men målet er å være hjemme til middag ved 17-tiden, og så jobber jeg noen timer på kvelden hjemmefra når ungene har lagt seg, forteller den aktive småbarnsmoren.

Var regjeringens yngste
Pedersen ble født i Sør-Varanger i 1973, og vokste opp i Vestertana i Tana kommune med en far som bonde og mor som sykepleier.

Hun gikk på videregående skole i Frankrike, og har studert både russisk og historie.

Etter studiene har det gått slag i slag. Den politiske karrieren startet hun som 19-åring, da hun ble leder av Tana AUF. Hun har vært leder av Arbeiderpartiets samepolitiske råd, politisk rådgiver i Nærings- og handelsdepartementet - og ble som 30-åring valgt til fylkesordfører i Finnmark.

Det var da hun traff sin mann, journalisten Erik Brenli fra Hadeland.

Men karrieren stoppet ikke der. For da Jens Stoltenberg skulle danne ny regjering i 2005, hentet han finnmarkingen sørover, og gjorde henne til regjeringens yngste statsråd som fiskeriminister i en alder av 32 år.

I 2007 overtok hun også som nestleder i Arbeiderpartiet etter Hill-Marta Solberg, og etter stortingsvalget i 2009 trådte hun ut av regjeringen og ble stortingsrepresentant og partiets parlamentariske leder .

Fire kjappe

- Hva gjør deg glad?

- Blide barn og god mat.

- Hva gjør det trist?

- Alt som har med 22. juli å gjøre, treffe pårørende og ungdommer som er hardt skadet.

- Hvordan kobler du av?

- Da legger jeg meg på sofaen og leser en god bok, gjerne krim. Akkurat nå leser jeg «Kollektivt selvmord».

- Liker du å trene?

- Jeg er veldig glad i å gå turer, både i skogen og til fjells.

- Føler ikke at jeg ofrer noe
- Hva tenker du at du ofrer ved å være politiker?

- Jeg føler at det regnskapet går i pluss. Jeg har jo ikke spesielt mye fritid, og jeg får ikke fulgt opp venner på den måten jeg skulle ønske, men jeg tenker at det har jeg til felles med veldig mange andre småbarnsmødre, sier Pedersen, og fortsetter:

- Jeg tenker at det er en tid for alt. Venner og sånn har jeg dyrket tidligere i livet, og det vil jeg få mulighet til å gjøre senere i livet. Så akkurat det er greit at er på vent. Jeg føler ikke at jeg ofrer noe, men det er klart at det å bo to steder, pendle og leve såpass nomadisk som vi gjør, det er jo kanskje ikke optimalt, men det går, sier hun.

Pedersen har nemlig to hjem, stortingsleiligheten på Tøyen i Oslo og familiegården som hun har overtatt i Vestertana. Hun forteller at de reiser så ofte de kan nordover.

- Det går litt sånn i rykk og napp. I fjor var vi for eksempel veldig mye hjemme, for da var jeg ute i permisjon i noen måneder og hele familien var hjemme i Tana. Men etter at jeg var ferdig med permisjonen så har det blitt sjeldnere enn før, for med ett barn går det greit å reise hjem på en langhelg, men med to barn så det hardt arbeid. Så nå konsentrerer vi oss om påskeferie, jul og sommerferie, sier hun

- Hva gir det deg å være der?

- Jeg kobler av. Det er langt unna Stortinget, og jeg føler jeg kan legge fra meg jobben så lenge jeg har mobilen på. Jeg blir minnet på røttene mine, og får andre perspektiver og tilbakemeldinger enn jeg gjør når jeg ferdes i Oslo, sier Pedersen.

Råd fra mamma, og samisk kultur
- Er det mange som snakker politikk med deg når du er hjemme i Tana?

- Spesielt mamma, da, sier hun, og ler godt.

- Hun har selv vært aktiv i politikken. Jeg har vokst opp med at motorferdsloven og dispensasjonssøknader har vært fast innslag i ethvert juleselskap og i bursdager. Mamma kommer gjerne med gode råd og tilbakemeldinger, men når familiemedlemmer girer seg opp, prøver jeg å skifte tema. Det er greit med noen frisoner, påpeker hun.

- Hva betyr den samiske kulturen for deg?

- Den samiske kulturen er veldig viktig for meg. Jeg er vokst opp med det, er tatt med ut i naturen og har lært å bygge gamme. Det er en viktig del av min identitet. I tillegg vokste jeg opp da samebevegelsen rørte på seg. Jeg var 14 år da Sametinget ble etablert, sier Pedersen engasjert.

Selv om familien nå bor mest i Oslo, er den samiske kulturen en viktig del av hverdagen. Blant annet går barna i en samisk barnehage.

- Jeg har ikke selv samisk som morsmål, men jeg kan det jo i en viss grad i hvert fall. Med eldstebarnet mitt snakket jeg samisk til hun var 2,5 år, men det ble litt for avansert da hun begynte å spørre om hvorfor sola sto opp på morgenen og hvorfor månen var der om natta, og da strakk ikke mitt ordforråd til. Nå går hun i samisk barnehage, og der får hun veldig god oppfølging.

- Yngstebarnet mitt som nå er 15 måneder, får ikke det helt samme utgangspunktet, for jeg kan ikke snakke samisk med den yngste og norsk med den eldste. Men også hun har jo et opplegg i barnehagen og vil jo høre samisk når vi er hjemme i Tana, sier Pedersen.

- Det er jeg komfortabel med
Likevel, siden de er bosatt i en av Oslos største innvandrerbydeler, vil jentene hennes få en helt annen påvirkning når de begynner på skolen. Eldstemann starter på skolen til høsten.

- Jeg vil anta at det er en 50-60 prosent andel med innvandrere på hennes skole. Det er jeg helt komfortabel med, og jeg mener det er en berikelse for mitt barn at hun får bli kjent med barn som har en annen bakgrunn enn det hun selv har. Jeg synes også at balansen på denne skolen virker veldig grei. Men hadde hun havnet på en skole med 90-95 prosent elever med innvandrerbakgrunn, ville jeg nok tenkt annerledes om det, sier Ap-kvinnen, og legger til:

- Jeg mener det er riktig for integreringen at man er sikker på at elevene får en god språklig utvikling og en god språkopplæring når de begynner på skolen, sier hun.

Vi er inne på et tema som åpenbart opptar henne, og politikeren Pedersen hever stemmen.

- Vi lever i et av verdens rikeste land. Det er klart at vi skal ta vår del av ansvaret for verdens flyktninger. Men de siste årene har det kommet alt for mange hit uten gyldig grunn, på bekostning av kvoteflyktninger, sier hun.

- Politiet må gjøre jobben sin
Hun er imidlertid ikke enig i at Arbeiderpartiet har nærmet seg Fremskrittspartiet i innvandringspolitikken, fordi de har blitt strengere og tvangsreturnerer flere uten lovlig opphold.

- 6500 asylsøkere er på avveie i Norge i dag. Hva skal vi gjøre med det?

- Det er absolutt ikke bra. Vi skal ha en streng og rettferdig asylpolitikk. Vi skal beskytte de som har krav på det, styrke arbeidet med ID-kontroll og retur - og så må politiet gjøre jobben sin med å finne dem, påpeker 39-åringen.

Hun mener det er viktig at politiet bruker ressursene de har riktig.

- Vi har doblet opptaket til Politihøgskolen og økt budsjettet hvert år. Vi skal fortsette å styrke politiet, men så må også politiet bruke ressursene hensiktsmessig. Dette er ikke justisministerens oppgave å ordne opp i, sier hun.

- Fersk statistikk viser også at 83 mennesker, inkludert barn, har dødd på asylmottak de siste årene. Hva tenker du om det?

- Det er helt forferdelig. Igjen, det er viktig at de ikke inviteres hit på sviktende grunnlag, sier Pedersen.

- Erna blir ikke statsminister
Asylpolitikk er en viktig sak, men det er utallige andre saker som også må vinnes for å sikre en rødgrønn valgseier i 2013. Pedersen vedgår at det ikke blir en enkel jobb.

- For tiden så går ikke meningsmålingene i vår favør. Det tror jeg vi må slå fast. Arbeiderpartiet ligger på et anstendig nivå, men måling er måling - og valg er valg. Ingen må tro at valget avgjøres våren 2012, sier hun bestemt.

- Høyre har jo vært landets største parti på flere målinger. Går det mot at Erna blir statsminister?

- Nei, ikke hvis vi gjør jobben vår fram mot valget i 2013. Det er veldig viktig for meg å understreke at vi ligger jo bedre an på målingene så langt i 2012 enn det vi gjorde på det samme tidspunktet i 2008. Vi kan fortsatt hente inn det som er nødvendig for å vinne valget, og det skal vi jobbe veldig hardt for å få til, sier Pedersen.

- Gjennomsnittet for maimålingene viser også et klart flertall for de borgerlige partiene. Mister du nattesøvnen på grunn av det?

- Nei, jeg gjør ikke det. Det er fordi at jeg har vært med på dette her såpass lenge nå, at jeg vet at målinger svinger. Selv om det ser stygt ut på målingene, så går det an å vinne et valg. I forrige periode lå vi jo under på målingene i nesten hele perioden, men likevel vant vi valget. Nå sier jeg ikke at vi skal lene oss tilbake og tenke at det ordner seg sikkert, fordi at folk tenker annerledes når det er valg, men det viser at det er mulig å snu stemningen og at det er mulig å mobilisere fram mot valget, sier hun.

Ikke lenger grønt og rødt
Det er særlig Aps samarbeidspartnere, Senterpartiet og SV, som sliter på målingene. På en måling utført for Dagbladet nylig, var Senterpartiet under sperregrensen og SV fikk rekordlave fire prosent.

- Sp-leder Liv Signe Navarsete har sagt at dersom man ikke klarer å snu trenden, betyr det slutten for det rødgrønne prosjektet. Er du enig med henne?

- Enten vi vinner eller taper valget, så gjør vi det sammen. Men vi skal ikke ta sorgene på forskudd.

- Er det dramatisk det vi ser?

- Da Åslaug Haga gikk ut av regjeringen i 2008 lå Senterpartiet på 2,5 prosent, men de klarte å komme tilbake. Jeg har altså tro på at Senterpartiet klarer å mobilisere det som er nødvendig, både for å komme over sperregrensen, men også for å bidra med sitt for en rødgrønn valgseier, sier Pedersen.

- Hvordan er stemningen i regjeringen nå? Er det krisestemning?

- Det er ikke krisestemning i den rødgrønne leiren, sier hun, med skikkelig trykk på ikke.

- Ikke jubel over situasjonen
Det er likevel ikke til å komme utenom at det har stormet rundt regjeringen nå på forsommeren. Bøndene har aksjonert, og offentlig sektor førte Norge ut i en storstreik.

Pedersen legger ikke skjul på at hun liker det dårlig.

- Jeg skulle ønske det var fred og fordragelighet, men historien om arbeiderbevegelsen viser at det ikke alltid har vært tilfelle. Sånn er det nå også. Så er det ingen tvil om at bøndene og arbeidstakerne totalt sett kommer mye bedre ut med de rødgrønne enn med det mørkeblå alternativet, sier hun til Nettavisen.

Enkelte mener regjeringen vil tape valget på grunn av disse konfliktene, men Pedersen mener det er feil å overdramatisere effekten for noe som skal skje om halvannet år.

- Hvordan skal dere vinne valget i 2013?

- For det første så skal vi gjøre jobben vår fram mot valget, og det handler om at vi fortsatt skal ha Europas laveste ledighet - og sikre høy sysselsetting og at flere blir inkludert i arbeidslivet. Og så skal vi bygge eldreomsorgen ut videre og jobbe for en bedre skole. Det er de aller viktigste tingene, sier Pedersen.

Hun mener valget blir et avgjørende valg for Norges fremtid.

- Valget neste høst blir et valg om samfunnsretning. En rødgrønn retning eller en mørkeblå, fordi det utkrystalliserer seg et regjeringsalternativ på høyresiden der Høyre og Frp utgjør kjernen. Det vil i så fall være første gang i norsk historie, sier hun.

- Høyre har velgere til låns
- Hvor irriterende synes du det er at Høyre tar velgere fra Arbeiderpartiet?

- Hvis du sikter til meningsmålingene så er det i beste fall velgere de har til låns, sier hun, og ler godt - og lenge.

- Skyldes dette at Høyre har blitt litt varmere og mykere i sin politikk?

- Nei, det vil jeg arrestere deg på. De har blitt mykere og varmere i sin terorikk, men ikke i sin politikk. Erna Solberg bekreftet senest i partilederdebatten i forrige uke at skattepolitikken til Høyre står fast. Og det vi ser i Stortinget er at de i svært liten grad, og om i det hele tatt, har endret sin politikk, sier Pedersen, og tordner videre:

- Når vi ser Høyres budsjett så er det skattekutt som er den den altoverskyggende prioriteringen. Når det gjelder arbeidslivspolitikken så har vi registrert at Torbjørn Røe Isaksen sier at nå skal de gjøre ting helt nytt, men i Stortinget så fortsetter de å stemme ned regjeringens politikk om sosial dumping - og sånn kan vi ta område for område.

- Jeg flykter Siv Jensen
Hun har lite godt å si om Høyres politikk, men enda verre mener hun det blir om også Fremskrittspartiet kommer i regjering.

- Frykter du Siv Jensen i regjering?

- Ja, det må jeg si. Det må jeg virkelig si, sier hun.

- Jeg diskuterte det nettopp med en venninne som mente at det var jo ikke noe å være redd for, for de ville ikke få noe å si uansett. Men å tro at Fremskrittspartiet og Høyre skal danne regjering, og at Siv Jensen skal gjøre som Høyre-folkene sier uten å få gjennomslag for sin politikk...

Det banker på døra. Stortingskollega Martin Kolberg må snakke med Pedersen.

- Han kan ikke vente i ti minutter?

- Det haster litt.

- Er det greit at for dere?

- Jeg tenker med skrekk og gru
Hun haster ut av kontoret, og blir borte noen minutter før hun igjen er tilbake - klar for nye spørsmål fra Nettavisen.

- Vi var inne på Siv i regjering...

- Ja, det frykter jeg, fordi jeg tror ingen som kjenner Siv Jensen vil tenke at hun vil sitte i regjering og så skal hun bare gjøre som Høyre-folkene sier. Det er klart at hvis Høyre og Fremskrittspartiet får flertall og danner regjering sammen, så vil Frp få gjennomslag for sin politikk på lik linje med Høyre, sier Pedersen.

- Hva frykter du mest?

- Den største bekymringen da er den økonomiske politikken, der Fremskrittspartiet jo har en helt annen tilnærming enn alle andre partier i Norge. Siv har lovet et skattekutt i størrelsesorden opp til 100 milliarder kroner, det er der Frp-taksameteret stopper i dag. Samtidig skal de bruke penger over budsjettene, og det bærer ikke. Da går det lukt til et visst sted, mener hun.

- Er du bekymret for velferden til norske borgere hvis vi får et Høyre/Frp-styre?

- Ja, det er jeg. En ting er at vil gi skjevere fordeling når de de som har mest skal bidra mindre. Det andre handler om at fellesskapet vil miste mellom 20 milliarder, som er Høyres utgangspunkt, eller 100 milliarder kroner hvert eneste år. Det er veldig naivt å tro at det ikke vil merkes i det hele tatt, sier Pedersen, og legger til:

- Så jeg tenker med skrekk og gru dersom det der skulle bli en realitet.

- Jeg blir irritert når kvinner snakkes ned
Som kvinne er Pedersen også opptatt av likestilling i politikken. Selv har hun nådd langt, men hun vedgår at det fortsatt er vanskelig - det å løfte kvinner opp og fram.

- Det går ikke av seg selv. En ting er på passe på balansen, men det handler også om å se an kulturen, sørge for god oppfølging og jobbe aktivt for å rekruttere kvinner. Kvinner må ofte være helt overbevist om at de takler vervet, mens guttene sier at «dette klarer vi», sier Pedersen.

Hun blir tydelig mer engasjert.

- Jeg blir irritert når noen prøver å snakke ned kvinner som Anne-Grete Strøm-Erichsen, Grete Faremo og Hanne Bjurstrøm, når de sitter på så tunge poster, sier hun.

Samtidig er det mye positivt på likestillingsfronten, for Ap har aldri vært så likestilt som nå, ifølge henne.

- Gro fikk solid anerkjennelse for sin kvinneregjering. Men posisjonene er mye bedre ut fra et kvinneperspektiv i dag. For første gang har vi flertall i stortingsgruppa, sier Pedersen.

Selv beskriver hun sitt eget politiske løp som en solskinnshistorie, uten særlige hindre.

- Men da jeg var politisk rådgiver for Grete Knutsen opplevde jeg baksiden av medaljen, og måtte bruke albuene fysisk. Det var hardt arbeid fra morgen til kveld, forteller hun.

- Hvem er dine politiske forbilder?

- Det er først og fremst de nære og kjære. De viktigste er dem jeg traff på i Finnmark, tidligere fylkesordfører Evy-Ann Midttun, som dessverre døde i fjor, og gammelordføreren i Tana, Ingrid S. Rolstad. De var helt vanlige mennesker, og det tror jeg er viktig å vise til de yngre som vi ønsker å rekruttere, sier Pedersen.

- Sterkt berørt av 22. juli
Den uredde Ap-politikeren er ikke redd for å vise følelser. Det fikk hele Norge se da Frps nestleder Per Sandberg uttalte i Stortinget at Ap spiller offer etter 22. juli. Da brast hun i gråt.

- Jeg er dypt rystet. De uttalelsene kom som et sjokk. Det å bli beskyldt for å spille offer, det oppleves som et overgrep mot våre representanter, sa Pedersen til TV 2.

Flere Ap-representanter forlot stortingssalen, gråtende. Etterpå måtte Sandberg beklage formuleringen, og la seg helt flat.

- Hvordan har 22. juli preget deg?

- Jeg blir veldig berørt av alle familiene som har mistet et barn, eller en mann. Det har gjort like sterkt inntrykk på meg som på alle andre. Der er vi i samme bås. Som politiker er jeg blitt mer obs på at vi ikke kan ta livet som en selvfølge. Jeg er blitt flinkere til å nyte dagene og se mine medmennesker, sier Pedersen.

Hun forteller at hun selv ikke har følt seg utrygg etter 22. juli.

- Jeg føler meg veldig trygg her på Stortinget, og jeg setter utrolig stor pris på at vi ikke har en jernring av sikkerhetsvakter rundt oss, sier hun.

- Vil du bli statsminister?
Pedersen har mye på hjertet, og viser at hun har store ambisjoner for Arbeiderpartiet og regjeringen.

- Men hvor høye er dine politiske ambisjoner?

- Mine politiske ambisjoner har aldri handlet om posisjoner. Jeg føler jeg har ganske mye makt i dag, sier Pedersen.

- Har du lyst til å bli statsminister?

Det blir stille en liten stund, før hun svarer smilende og ler:

- Det er ikke tema i dag. Det er absolutt ikke tema i dag. Jeg har lyst til at vår statsminister fortsetter, og det gjør han hvis han blir valgt, sier hun.

Hun holder det helt åpent hvor lenge hun vil holde på med politikk.

- Jeg tar fire år om gangen, og nå har jeg nettopp svart nominasjonskomiteen hjemme, at jeg går for fire nye år.

- Gratulerer!

- Jo, takk, men nominasjonen er ikke ferdig. Helga bryter ut i en voldsom latter - igjen.

- Veldig bra. Vi er i mål. Tusen takk!