Det var kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) selv som sa på pressekonferansen fredag at hun først hadde begynt å lure på sin egen habilitet da sakene rundt statsrådskollega Tonje Brenna ble kjent.

Derfor hadde hun tirsdag tatt kontakt med Statsministerens kontor (SMK) for å få vurdert sin habilitet i tidligere saker.

Det stemmer ikke.

Les også Erik Stephansen: Nå vil ukulturen i Arbeiderpartiet ramme flere

Regjeringens egen redegjørelse fredag viser at Trettebergstuen allerede i 2022, for over ett år siden, foreslo en av sine nære venner, Bård Nylund, som nytt medlem av Mannsutvalget.

«Departementsråden sa at Nylund ikke kunne utnevnes siden han er en venn av statsråden. Statsråden svarte bekreftende, og Nylund ble ikke brakt videre i prosessen», skriver KUD på sine nettsider.

Likevel foreslo Anette Trettebergstuen igjen Nylund igjen 23. mars i år, denne gang til et styreverv i Norsk Folkemuseum. Da var ikke departementsråden til stede, men denne gang var det en statssekretær som satte spørsmålstegn ved Trettebergstuens habilitet, på grunn av det nære vennskapet mellom de to.

«Statsråden svarte at hun ville melde seg inhabil og at statssekretæren kunne foreslå navnet til avdelingen i KUD,» skriver regjeringen. Deretter var det statssekretær Odin Bohmann (Ap) som foreslo Nylund i en e-post til departementets fagavdeling.

Jeg mener at Tonje Brenna og Anette Trettebergstuen er og har vært blant regjeringens aller sterkeste statsråder.

Jeg ser at sjefredaktør Danby Choi i kulturavisen Subjekt gir henne ros for å være en kunnskapsrik statsråd om alltid stiller opp, selv i saker der de er sterkt uenige. Det er en ros jeg deler.

Jeg vet at også mange i mediebransjen deler denne oppfatningen når det gjelder mediepolitikk.

Derfor er det dobbelt overraskende at Trettebergstuen ikke bare har tatt lett på habilitetsreglene. Sakene viser også at Trettebergstuen (og deler av apparatet rundt henne) har sett på habilitet som en rent instrumentell sak, frikoblet fra egen integritet.

Sagt mer direkte:

Trettebergstuen mer enn antyder at habilitet er noe du kan komme unna hvis du bare er smart nok.

Det underlige er at heller ikke Kulturdepartementet problematiserer dette i sin redegjørelse.

Ved å peke på sin statssekretær blir nemlig også statssekretæren åpenbart inhabil, siden han er Trettebergstuens nærmeste politiske underordnede.

For ikke bare er Trettebergstuen øverste ansvarlige uansett, og ikke bare har hun allerede brutt habilitetsreglene ved å be en underordnet om å foreslå sin venn for henne.

Hun har også satt sin statssekretær i en umulig situasjon:

Han kan nå enten bli beskyldt for å «smiske» overfor sin sjef dersom han følger hennes oppfordring/befaling og faktisk foreslår Nylund (noe han gjorde).

Eller han kan risikere represalier fra sjefen dersom han ikke følger hennes oppfordring/befaling.

Slik blir også han gjort inhabil. Noe han burde gått til den «vrange» departementsråden for å få avklart, siden Trettebergstuen åpenbart ikke var den rette å rådføre seg med.

Les flere kommentarer av Erik Stephansen

Uansett viser departementets egen redegjørelse at Anette Trettebergstuen ikke sa hele sannheten da hun hevdet at hun først begynte å tenke på dette med habilitet denne uken.

Dessverre viser denne saken at Trettebergstuen har manglet helt avgjørende integritet i flere ansettelsessaker. I stedet har hun sett på dette med integritet mest som en slag formell «snubletråd» som man kan vri seg rundt. Det er ikke integritet.

Legger vi velviljen til, kan vi si at deler av denne integriteten tok hun igjen fredag, ved å gå av.

Likevel er det dette som gjør Tretteberstuens sak mer alvorlig enn Brennas. I tillegg skaper den ytterligere mistanke om to ting:

• Den skaper mistanke om at kulturministeren har manglet integritet også i andre saker
• Og den skjerper mistanken om at dette er vanlig også i resten av regjeringsapparatet