– Jeg kaster meg fort ut i ting og tenker at «det går bra»! Det er kanskje min styrke og min svakhet, ler Marte Røhnebæk.

Døgnet rundt

Et skilt har vist oss veien til Nerlien på halvøya Nes i Mjøsa, gården Marte og mannen Anders Røhnebæk tok over i 2000. Den brune hanen på skiltet er symbolet for «gardsmat og bygdeturisme», og ei seng forteller at her kan du overnatte. Men hvordan er det å dele sitt eget hjem med folk man ikke kjenner?

– Det er morsomt, men utfordrende. Og folk kan jo egentlig dukke opp hele døgnet, forteller Anders.

Reiselivsdrøm

– Jeg har nok alltid hatt en reiselivsdrøm. Drivkraften er ønsket om å bruke det man har, presentere gårdens historie og være gode representanter for det norske landbruket, sier Marte, som har vokst på gården.

Da paret ble gårdseiere, tok de derfor fatt på oppgaven med å restaurere gårdens kårbolig. Den rommer i dag tre utleieleiligheter med kjøkken. Våningshuset holder familien foreløpig stort sett for seg selv – det er greit å ha litt privatliv også.

Mens Marte er lærer og hjelper til på gården når det trengs, har Anders hovedansvaret for den tradisjonelle gårdsdriften med sau, kjøttfe, korn og gress. Satsingen på gjestevirksomhet kan derfor drukne litt i mylderet av vanlige gjøremål, innrømmer paret, som har fire barn. Nå skal imidlertid Marte jobbe litt mindre som lærer, og planen er å bruke mer tid på å videreutvikle gårdsovernattingen.

– Man skulle gjerne vært topp vertskap hele tiden. Men det er ikke alltid det passer å være blid vert på tunet. Møkkete er jeg ofte også, smiler Anders.

Nettverk

Familien Røhnebæk er langt ifra den eneste i området som åpner dørene for gjester. Sammen med 16 andre gårder er Nerlien medlem av gårdsnettverket Mjøsgårdene. Her driver alle med gjestevirksomhet av ulik art, og gårdene ligger med lett spredning fra Minnesund i sør til Biri i nord.

– Det er ikke noe nytt at gårder driver med selskapeligheter. Gårdene har tradisjonelt vært økonomiske og sosiale institusjoner, og med sine stuer og saler er de bygget for å ta imot folk. Vi bare gjør det på en litt ny måte, forteller prosjektleder Ingeborg Sørheim i Mjøsgårdene.

Sørheim har også skrevet boka «Mjøsgårdene», som kom i høst. Selv driver hun og familien Sveinhaug gård & historisk pensjonat i Ringsaker. Tradisjonsrike festlokaler så vel som gallerier, butikker, kafeer og sengeplasser er det som nå lokker nye gjester til gårdene rundt Mjøsa.

– Dette området er en hvit flekk på kartet for mange, men vi synes jo det er så fint her. Og de siste årene har det tatt av med besøkende, sier Sørheim.

Mjøsgårdene har hentet inspirasjon fra andre nettverk, slik som Den Gyldne Omvei i Inderøy og Gardimellom i Gudbrandsdalen.

Framtidsplaner

På Nerlien er Marte midt i forberedelsene til kveldens julebord for Midt i Mjøsa, et annet bedriftsnettverk Nerlien er en del av. I festsalen skal bordene pyntes, og på kjøkkenet er krumkakerøra i ferd med å mikses i hop.

Går det som Marte og Anders håper, vil stuebordene i framtida dekkes på også for overnattingsgjestene. En ombygging av hovedhuset med nytt kjøkken og såkalte logistikkrom tilpasset en husholdning på flere enn dagens seks mennesker, står derfor på ønskelista for paret.

Enda nærmere er planen om å gjøre gårdens strandlinje ved Furnesfjorden litt mer tilgjengelig for gjestene. Anders er opptatt av å utnytte jorda til landbruk, og om sommeren beiter dyra på området mellom gården og vannet. En liten teig er han likevel villig til å skjerme fra dyra.

– Det er gøy på landet, men man kan ikke la folk gå i kumøkk. Der har du litt av dragkampen mellom den tradisjonelle bonden og reiselivsbonden, humrer han.

Skapende binæring

Gårdsturisme kommer i mange former og finnes i de fleste deler av landet. Det kan handle om mat, ridning, overnatting, naturopplevelser og lokalhistorie. For de fleste er det likevel en binæring, tror høyskolelektor Terje Onshus ved Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer.

– Men det skaper verdier. Dette er god ressursbruk og kan komme den enkelte, men også reiselivet og kommuner til gode. Og totalt sett skaper det arbeidsplasser, sier Onshus.

Han er usikker på hvor stort ubenyttet potensial som ligger i næringsveien, men tror et kjøpesterkt kurs- og konferansemarked kan være en viktig kundegruppe. Det finnes også et ferie- og fritidsmarked.

Bærebjelker

– I dag er det mange som ikke er vant til dyrehold for eksempel, og folk er glad i naturen og å komme seg ut i roen. Og det er jo ofte dette det handler om, sier han.

Men kapital, både i form av penger og kunnskap, er viktige bærebjelker for gårdsturismen. Kurs- og konferansevirksomhet stiller for eksempel krav til en del fasiliteter.

– Det er ikke bare å sette i gang. Det er store krav til produktet og krav fra offentlige myndigheter. Og det trengs kapital til eventuelle ombygginger og restaurering. Man må ha kompetanse på matlaging, vertskap og gjerne gårdens historikk, sier Onshus.