Artsinformasjon

Artene i fløyfiskfamilien kjennetegnes på den spoleformete kroppen, og hodet som er tiltrykt ovenifra. Selv om hodet er bredt, så er munnen liten. De to store øynene sitter tett sammen oppe på hodet, og er tilpasset et liv nedgravd i sand. Familien er mest utbredt i alle varmere hav, men vi har tre arter i sør i Norge.

Sandflyndre er utbredt på sand- og bløtbunn på 2-150 meters dyp langs hele norskekysten. I Nord- Europa er sandflyndren tallrik, og blir sjelden over 25 cm lang. Den kjennes igjen på de ru skjellene på øyesiden, den lille munnen og den ovalt buete sidelinjen over brystfinnen. Føden består av nesten alle typer virvelløse dyr som arten finner på de stedene den oppholder seg.

Kjennetegn: Svartulken, eller bånnulke som den også kalles, er den av kutlingene våre som kanskje lettest lar seg identifisere. Den er også den største, og kan bli opptil 17 cm lang. Fargen er brun til blåsvart og varierer med størrelse, kjønn og levested. Typisk for arten er at 4. stråle i 1. ryggfinne er lengst.

Utbredelse: Svartkutlingen forekommer langs kysten i Sør- Norge nord til Trondheimsfjorden.

Leveområde: Den lever på sand- eller mudderbunn, men ogå mellom alger på steinbunn fra fjæra og ned til 75 meters dyp.

Næring: Føden består av smådyr som krabber, mark, tanglus og muslinger.

Torsken kjennes igjen på den lange, ofte tykkmagete kroppen og den tydelige skjeggtråden under haken. Fargen til torsken kan variere etter levested, og f. eks. den lille, rødaktige taretorsken er samme art som den store havtorsken (som kan bli over 55 kg tung). Torsk forekommer fra fjæra og ned til over 600 meters dyp, både i de frie vannmasser og som bunnfisk. En skiller gjerne mellom to hovedtyper torsk: vandrende oseanisk torsk, og den stasjonære kysttorsken. I tillegg kan torsken deles inn i flere stammer. Arten er en av de vanligste og økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Den forekommer langs hele kysten og i havområdene rundt Norge. Hovednæringen består for det meste av annen småfisk og krepsdyr.

Vanlig ulke er vanlig langs hele norskekysten og lever som regel på 0-25 meters dyp. Det er en bunnfisk som forekommer på nesten all slags bunn der den spiser fisk, krepsdyr og børstemark. Den er en utpreget stasjonær art, og danner som regel lokale populasjoner. I Norge kan vanlig ulke bli opptil 40 cm lang, og veie litt mindre enn en kilo.