INNSPILL: Geir Ove Ystmark, Sjømat Norge
I et leserinnlegg med tittelen «Hvem i all verden trenger en tillitsvalgt som Svein Roald Hansen?» skriver stortingsrepresentant Adelsten Iversen et konspiratorisk innlegg jeg ikke hadde forventet å lese fra en norsk folkevalgt. I vårt land har vi hatt tradisjon for en respektfull tone ovenfor meningsmotstandere. Når jeg velger å svare på hans innlegg, er det fordi han bruker meg og organisasjon jeg leder som sannhetsvitne i sin sverting av Svein Roald Hansen (Ap). Og la meg understreke at få politikere har som Hansen fra Østfold evnet å se sjømatnæringen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Få norske politikere har like stor kjennskap til handelsavtaler og betydningen av disse.
Adelsten Iversen hevder at jeg har gått god for at tollsatser på sjømatprodukter ikke er det største hinder for utvikling av sjømatnæringen i Norge. Dette som argument for at Norge skal rive ned EØS-avtalen og følge britenes eksempel. La meg være helt tydelig: Sjømat Norge har vært krystallklare på at vi trenger mer internasjonalt samarbeid. Ikke mindre!
De tollhindringer som norske sjømatvarer møter i EU er ikke omtrentlige størrelser, men rene fakta. For hver enkelt varelinje er det uomtvistelig hvilke importbetingelser våre varer møter. For noen produkter har vi tollfri handel, noen har lav tollsats og noen har høy tollsats. Spør man bedrifter som eksporterer varer som er omfattet av tollfri handel eller har lav toll om de har utfordringer med handelen med EU bør svaret bli nei. Og spør man bedrifter som har middels høy tollsats vil svaret blir at det er utfordrende å konkurrere i EU-markedet. For varer med høy tollsats, generelt mer bearbeidede varer må man lete etter bedriftene. De har nemlig blitt gradvis færre og for mange produkt er de helt borte. Vi regner med at norsk sjømat gir rundt 20 000 arbeidsplasser i EU.
Vi trenger politikere som forstår helheten i sjømatnæringen. Og som ser verdien av at vår industri kan konkurrere på lik linje med industrien i Europa. Vi er nemlig avhengige av å ha like handelsbetingelser og god markedsadgang for å sikre økt aktivitet og verdiskaping av den verdifulle råvaren vår i Norge.
Sjømatnæringa er kanskje den næringa som i størst grad har forutsetninger for å bidra til at distriktene, kysten og landet for øvrig kan restitueres etter pandemien. At Adelsten Iversen da angriper det beste sikkerhetsnettet vi har for en forutsigbar adgang til vårt desidert største marked, er både uansvarlig og skremmende. Det er et direkte angrep på alle oss som arbeider for en kyst i full aktivitet, til beste for hele landet.
Til slutt la meg understreke at det har vært et kvalitetstegn for det norske demokratiet og ordskiftet at vi behandler hverandre med respekt og anstendighet, uavhengig av meninger om EØS-avtalen eller andre politiske spørsmål. Det må Adelsten Iversen innse umiddelbart.