Historien om Strømsgodset er fortalt mange ganger, men vi blir aldri lei av de uvirkelige prestasjonene til disse ikoniske fotballspillerne. De tok hele Norge med storm da de klatret fra et liv på 4. nivå i norsk fotball og vant alt som kunne vinnes i løpet av 10 syke sesonger. Fra å spille seriekamper mot Liull, Raumnes & Årnes og Geithus i 1963 til Seriemesterskap, Cupmesterskap og Europacup mot Arsenal, Leeds og Liverpool 10 år senere. Det er en reise INGEN andre i hele verden kan overgå. Inge Thun, Tor Alsaker-Nøstdahl, Thorodd Presberg og Steinar Pettersen var med hele denne veien.

På denne dag, 21. oktober 1973, entret våre 11 utvalgte en isete og hard Ullevaalmatte til en cupfinale det fortsatt prates mye om. Veien fram dit var kronglete, men vi fant fram. 5-0 over Hønefoss i 1. runde før Drafn ble slått 2-0 på Marienlyst i runde nr. 2. Lille Varegg fra Bergen kriget godt, men måtte til slutt gi tapt etter en sen scoring av Thorodd Presberg i runde 3, før Bjørn Odmar Andersen og Bjørn Erik “Billy” Halvorsen scoret våre to mål i den knepne 2-1 seieren mot Stjørdals/Blink i runde 4. Da var det duket for kvartfinale!

Kvartfinalekampen mot Tom Lunds Lillestrøm var jevn og tett med over 12 000 tilskuere på Gamle Gress. Det måtte magi til for å sikre avansement, og som så uendelig mange ganger før var det Steinar Pettersen som utgjorde forskjellen. Da viseren på stadionuret sto rett opp, og viste 90 minutter, mottok Steinar P ballen like utenfor 16 metersstreken, dempet ballen på brystet og før den nådde bakken, med strak vrist, limte lærkula opp i krysset utagbart for Håvard Larsen i LSK buret. 1-0 til Strømsgodset, på en spektakulær måte, og billett til semifinale var booket!

Semfinalen ble like jevn og like tett. Viking var motstander på Marienlyst, og igjen ble kampen avgjort helt, helt på tampen. Nå var det Thorodd Presberg som dukket opp i mølja etter en corner og fra kloss hold kriget ballen i nettet og drøye 12 000 mennesker gikk fra konseptene innenfor Marienlyst portene. Da var det duket for ny Ullevaal finale for Strømsgodset.

21. oktober 1973 skinte solen over et iskaldt Ullevaal. Nattefrosten hang fortsatt i da Kong Olav entret podiet og dommer Svein Inge Time blåste kampen i gang. Historien kjenner de aller fleste; Rosenborg var best, Rosenborg produserte sjanse etter sjanse, Strømsgodset spillerne skled rundt ute på grasset og en helt eksepsjonell keeper, Inge Thun, holdt oss inne i matchen. 0-0 holdt seg. Minuttene gikk, sjanser ble skapt, Inge reddet. Og reddet. Ingen vet hvor mange ganger RBK spillerne kom alene med Inge, men for oss på tribunen virket det som at Rosenborg hadde flere spillere på banen, og at presset var konstant og massivt. Men, Inge tok alt. Alt. Absolutt alt.

12 minutter før slutt regisserte SIF et flott angrep. Steinar P hentet ballen inne på egen banehalvdel, fant Thorodd med en utsøkt pasning fremover i banen. Thorodd tverrvendte og sendte Finn Aksel Olsen igjennom, og i en løpeduell inne i RBK feltet falt Finn Aksel (som om noen har skutt han i ryggen) og dommer Time blåste for straffe. Ingen VAR den gang, kanskje heldigvis, så straffe ble dømt og straffe skulle det bli. Thorodd Presberg scoret på straffe da vi avgjorde seriegullet i 1970, og han scoret også fra krittmerket i finalen mot Lyn samme år, men nå var det sjefen selv som tok ansvar. Mens hele Ullevaal sitret i spenning, og alle i Buskerud holdt pusten, gikk Steinar rolig fram og satte ballen opp i venstre kryss mens RBK keeper Geir Karlsen lå nede til høyre. 1-0! Drøye 10 minutter igjen – og 1-0!!! I sluttsekundene fikk RBK enda en gedigen sjanse da ballen var fri og spratt rett utenfor 5-meterstreken. På halv volley banket RBK-spissen ballen mot mål. Men, igjen, det var ikke mulig å score mål på Inge denne dagen – og igjen reddet han Strømsgodset med en klasseredning.

Det holdt inn! Vi fortjente den seieren!!! Det er jo lov å ha en god målmann!

Dette ble vår tredje cuptriumf, og med det vant vi den STORE Kongepokalen til odel og eie. Det var også den siste pokalen våre største legender vant, 10 år etter de slo Kjellermyra, (en bitteliten klubb midt mellom Elverum og Kongsvinger dypt inne i de dype skoger) og rykket opp fra 4. nivå en regntung høstkveld i 1963.

Steinar ble matchvinner på Ullevaal, men dette var udiskutabelt Inge Thuns kamp. I dag er det 50 år siden, i dag feirer vi minnene om Inge, og om et fotballag som aldri noensinne vil bli glemt.

Strømsgodset - Rosenborg 1-0 (0-0)
Ullevaal Stadion, 21. oktober 1973
1-0 Steinar Pettersen (78)
Dommer: Svein Inge Time
23 209 tilskuere

Strømsgodsets vinnerlag (spillere i uthevet skrift vant cupgull i 69, 70 og 73 og seriegull i 70): Inge Thun, Per Rune Wølner, Johnny Vidar Pedersen, Tor Alsaker-Nøstdahl, Svein Dahl Andersen, Odd Arild Amundsen, Finn Aksel Olsen, Bjørn Odmar Andersen, Thorodd Presberg, Steinar Pettersen, Ingar Pettersen, Bjørn Erik Halvorsen, Helge Widemann Karlsen og Runar Larsen.

PS. Trener for laget var Erik J. Eriksen som selv var med på Gullaget i 1969 og 1970 som spiller.