KV Bjørnøya - styrket kystvakt inn i fremtiden

Hva vil innfasingen av KV Bjørnøya si for Sjøforsvaret og Kystvakten?

- Norge er en maritim arktisk nasjon med suverene plikter og rettigheter over store havområder, som henter sin velferd fra kysten og våre havområder. Dette krever en troverdig og relevant Kystvakt som er i stand til å ivareta norske interesser og bidra til å sikre velstand. Jan Mayen klassen avløser Nordkappklassen som har vært i drift i over 40. år, siden 1980. Kystvaktens oppgaver har tradisjonelt vært delt i Forsvarets oppgaver og Kystvaktens oppgaver slik disse er beskrevet i kystvaktloven. Kystvaktloven angir hva Kystvakten skal og kan gjøre innenfor det sivile spekter. Kystvakten skal i fredstid bidra til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, forteller fungerende Sjef Kystvakten, kommandør Endre Barane.

KV Bjørnøya (sammen med sine to andre søsterskip) vil spille en nøkkelrolle for Sjøforsvaret i fremtiden. Overvåkningen av norske hav- og interesseområder, hevdelse av norske suverene rettigheter, utøvelse av kontroll rundt våre verdifulle naturressurser, og sikringen av norsk suverenitet.

- Kystvakten skal også produsere sjømilitære styrker for sine krigsoppgaver. Dette omfatter blant annet stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet. Norge er en maritim nasjon. Kystvakten er helt nødvendig for å forvalte Norges ansvar, plikter og rettigheter i våre store havområder. Kystvakten er en del av Sjøforsvaret og skal demonstrere synlig og troverdig militær tilstedeværelse i våre havområder. 

Den nye Jan Mayen-klassen, med sin imponerende lengde på over 136 meter og et deplasement på over 10 000 tonn, er en robust kapabilitet som er godt egnet til å møte de utfordringene det barske arktiske klimaet byr på.

På hvilken måte ser du for deg at KV Jan Mayen, KV Bjørnøya og KV Hopen best kan brukes i fremtidig oppdragsløsning for Norge og våre allierte?

- Jan Mayen sitt primære operasjonsområdet vil være Barentshavet og nordområdene. Fartøyene er bygget for å operere i værharde områder hvor størrelsen på fartøyene alene gjør at de blant annet vil være i stand til å operere helikopter i mer vær enn hva Nordkappklassen kunne. Størrelsen på fartøyene gjør og at det er plass til mer utstyr når det gjelder militær oppdrag, plass til å kunne ta om bord flere besetningsmedlemmer og andre som Forsvaret mener at det er behov for.  

I tillegg gjør størrelsen det mulig for fartøyet å kunne operere alene til havs. Etter hvert vil også fartøyene motta egne helikoptre som vil gi økt rekkevidde og gi større fleksibilitet under inspeksjoner og redningsaksjoner. Fartøyene er for øvrig også utrustet for å kunne levere drivstoff til helikoptre mens det er hengende i luften (HIFR). JM-klassen har i tillegg CBRN-beskyttelse (chemical, biological, radiation, and nuclear) - det vil si tiltak mot kjemisk, biologisk, radioaktiv og nukleær forurensing.

- Jan Mayen-klassen sine kapasiteter er utvidet i forhold til Nordkappklassen ved at alle fartøyene vil ha oljevernkapasitet og større slepekapasitet. Kystvaktens oppgaver er oppsyn og kontroll med fiskeriressursene, redningsberedskap, oljevernberedskap, slepeberedskap, sjøsikkerhet og andre sivile oppgaver som er fastsatt i Kystvaktloven og i avtaler med statlige etater. Dette er oppgaver som Jan Mayen klassen vil videreføre fra Nordkappklassen, avslutter kommandør Barane.

Fartøyene har også moderne sykehus- og sanitetsfasiliteter. Dette gjør dem til mobile medisinske enheter for nødsituasjoner på havet og øker betraktelig muligheten for rask og effektiv behandling under ekstreme forhold på sjøen hvor man ikke har tilstrekkelig vær eller rekkevidde for helikopterevakuering.

Hva tenker du blir annerledes med å være skipssjef på KV Bjørnøya, kontra de andre fartøyene i Kystvakten som du har vært skipssjef på tidligere?

- Jeg tenker den vesentligste forskjellen blir å lære seg, drifte og vedlikeholde så mange avanserte og moderne systemer som vi har om bord. Dette krever høy kompetanse i besetningen og strekker seg over mange fagfelt. I starten kreves et enormt pågangsmot for å lære seg alt. Vi har derfor noen tøffe uker og måneder foran oss. Men sammen med en motivert besetning er jeg sikker på at vi skal klare å få fartøyet operativt ila relativt kort tid, forteller skippsjef KV Bjørnøya, orlogskaptein Kjell Ivar Kjelsnes.

Hvordan mener du fartøyet best kan benyttes innenfor Sjøforsvaret og Kystvaktens virke?

- Byggingen av fartøyene en fortsettelse av tankegangen til norske myndigheter på 70-tallet; I forbindelse med Norges etablering av en økonomiske sone på 200 nautiske mil besluttet man å bygge havgående kystvaktfartøy. Norge trengte et verktøy for å drive suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i disse områdene. Den gang ble Nordkapp-klassen bygget, de har nå fullført sin tjeneste og det er naturlig at de blir erstattet.  Så fartøyene skal primært benyttes som kystvaktfartøy i Barentshavet og nordområdene.
Disse nye fartøyene vil representere en enda bede kapasitet til å sikre norske interesser i nord og bidra til å trygge hverdagen til alle dem som har havet som arbeidsplass. 

- Men fartøyene har også kapasiteter som gjør dem godt egnet til internasjonale operasjoner, primært i områder med lav intensitet. Dette er store fartøy som vil få helikopter, har plass til flere containere, har gode medisinske kapasiteter og kan ha flere avanserte lettbåter, avslutter orlogskaptein Kjelsnes. 

Hva tenker du blir annerledes med å være skipssjef på KV Bjørnøya, kontra de andre fartøyene i Kystvakten som du har vært skipssjef på tidligere?

- Den største forskjellen er faktisk størrelsen. Dette er Kystvaktens største fartøyer noen gang. Å lære seg å operere et slikt avansert fartøy er utfordrende og krevende for besetningen. KV Bjørnøya er helikopterbærende og kan operere inne i isen. Det nye er at vi også har utstyr for bekjempelse av akutt forurensning og har en utvidet slepekapasitet. Besetningen er større enn hva jeg er vant med, men det ser jeg frem til. Jeg er stolt og ydmyk over denne oppgaven og gleder meg til å ta fartøyet i bruk, forteller skipssjef på andre pulje, orlogskaptein Bjørn Amundsen. 

Hvordan mener du fartøyet best kan benyttes innenfor Sjøforsvaret og Kystvaktens virke? 

- KV Bjørnøya er flott og moderne, men for meg er menneskene om bord viktigst. Opplæring og utsjekk på alle systemer kommer til å kreve mye av oss. Jeg er sikker på at vi skal få fartøyet operativt og besetningen godt trent for oppgavene. KV Bjørnøya er designet for å beherske operasjoner i Arktis, men kan også operere i varme strøk. Fartøyet er spesialbygget til å løse oppdrag innenfor Sjøforsvaret og Kystvakten sin oppdragsportefølje. Dette er et fartøy som har gode fasiliteter for småbåtoperasjoner, ledelse av operasjoner, akuttmedisinske kapasiteter og helikopter. Jeg mener fartøyet best kan benyttes ved å utnytte alle kapasiteter om bord. Slik får vi ut det fulle potensialet til KV Bjørnøya, avslutter orlogskaptein Amundsen.