Den 22. juni 2000: Politikerne er samlet til siste bystyre- møte før sommerferien. En rekke saker står på programmet. Mange tripper og vil hjem. Neste siste sak, nummer 447, blir banket igjennom: Endelig skal et skjemmende industrilik i kanten av Vesterelven bli byens nye boligperle.
I reguleringsplanen som bystyret vedtar, står det svart på hvitt at «bygningenes form og materialbehandling skal være i tradisjonell byggestil, typisk for kystbebyggelse. Husene skal ha gammeldags saltak, og de som styrer kommunen på velgernes vegne, bystyret, vedtar altså tydelige begrensninger på byggehøyde og ikke minst hvor stort selve bygget og prosjektet skulle bli.
Skandale uten konsekvenser
I dag – over ti år senere – er Tankodden-prosjektet en av de største kommunale fadesene på lange tider: Stikk i strid med hva bystyret har bestemt, har det reist seg et stort byggeprosjekt i moderne funkisstil, med takbokser og flatt tak. Med administrasjonens ja.
Saken fortsetter under bildet.
2011: Tankodden er blitt et boligkompleks med flatt tak i funkisstil - i strid med
reguleringsplanen. Foto: Trond Thorvaldsen
Byggehøyden er blitt betydelig større, prosjektet er større, inngrepene i naturen og i kystlinjen betydelig mer omfattende enn hva politikerne i sin tid sa ja til.
Det meste er blitt helt annerledes enn hva som var bestemt.
Og kanskje det mest oppsiktsvekkende ved hele saken: Så langt har ikke skandalen fått konsekvenser for noen personer. Men i går fortalte rådmann Jan Lasse Hansen at han har satt i gang en intern gransking for å finne ut hvorfor utbyggingssaken kunne gå så galt:
– Rapporten foreligger om et til to tre uker, sier Hansen til FB.
I dette dokumentet på åtte sider, går FB inn i og forsøker å finne svar på hva som har skjedd rundt det mye omtalte prosjektet de siste elleve årene.
Dramaet rundt Tankodden går nå inn i en avgjørende fase med gransking, ny reguleringsplan, mer strid og uklar jus.
Planutvalget i kommunen kjemper for å vri seg unna et potensielt meget stort erstatningskrav, som de, hvis de taper, må sende videre til skattebetalerne. I potten ligger toppetasjen i de nye millionleilighetene. Enkelte politikere har allerede pratet høyt om å rive.
I planutvalgets møte torsdag ble det politisk flertall for å forsøke å manøvrere kommunen ut av knipen – ved å vedta en ny reguleringsplan tilpasset det som allerede er bygget.
Det vil si at hele prosessen skal kjøres i feil rekkefølge.
Noe neppe andre ville fått får lov til.
Planla sørlandsidyll
– Dette handler til og syvende og sist om tilliten til det offentlige styringssystemet, sier advokat og Tankodden-nabo Helge Skaaraas.
Han er mannen som alene har avdekket feil på feil og skjøvet kommunen fra skanse til skanse. Og som fikk fylkesmannen til stanse hele prosjektet og å radbrekke den kommunale byggeprosessen. Beboerne i de 21 leilighetene som er solgt, vet ikke hva som blir deres skjebne. For hva fylkesmannen til slutt vil si om den nye reguleringsplanen, vet ennå ingen.
Historien om Tankodden begynner på mange måter med konkursen i byggmesterfirmaet Terje Søland A/S i 2003. Søland hadde utviklet et prosjekt med sørlandshusinspirert bebyggelse. Det var dette området ble regulert til.
Etter konkursen kommer nye koster og overtar Tankodden utviklingsområde. Nå heter prosjektet Solodden AS, et navn som skulle gjøre området mer tiltalende når leilighetene skulle selges.
Det var mye annet som ble annerledes også.
Bak firmaet står byggmester Per Bjørklund, forretningsmann Tor Bringa, mangemillionær Dag Høili og Fredrikstad og Omegn Boligbyggelag.
De nye eierne bestemmer seg for å kaste helt rundt på prosjektet.
Ny koster ga nye tegninger
– Det var ikke noe marked for de sørlandshusene som var tegnet inn. Derfor ønsket vi å endre prosjektet, forklarer Per Bjørklund til FB i dag.
11. mai 2006 sender SG Arkitekter, på vegne av Solodden A/S, et varsel til Fredrikstad kommune om at prosjektet skal endres. I brevet til kommunen blir det argumentert med at sørlandshusene blir for store og dyre, og at de derfor ikke er salgbare.
«Vi regner med at det nye prosjektet vil inneholde ca. 36 enheter i forhold til 22 som tidligere er godkjent. Vi mener det reviderte prosjektet er visuelt bedre og riktigere med tanke på skala, uttrykk og materialbruk», skriver arkitekten.
Saken fortsetter under bildet
REAGERTE KRAFTIG Finn Åsmund har irritert seg kraftig over byggesaken på Tankodden.
Han var den første som stod frem og protesterte - i 2006.. Da var tomten sprengt ut og
plattingen på plass. Arkivfoto: Trond Thorvaldsen.
Når arkitekten skriver til kommunen er det allerede sprengt parkeringskjeller i fjellet og tomten er fylt opp med masse sprengsten. Folk i området begynner å reagere på at Tankodden er et lite vakkert syn, noe arkitekten utnytter i sin argumentasjon:
«Tomten er byggeklar og ser ødslig ut uten hus,» skriver SG arkitekter.
Ny reguleringsplan på vei
I dag står problemene i kø. Solodden AS har fått godkjent 36 leiligheter. 24 av dem står ferdigbygd. For å få bygget ferdig de siste 12 leilighetene er eiendomsutviklerne avhengige av at den nye reguleringsplanen kommunen skal lage, faller ut i deres favør.
Usikkerheten ligger i høringsrunder, klagefrister og hva som blir neste trekk fra nabo Helge Skaaraas.
Til nå har han vunnet frem med det meste.
Byggetrinn nummer to står dermed på vent, og det kan bli flere år med juridisk krangel.
– Vi er innstilt på at det kan ta tid før vi kommer videre, sier Per Bjørklund til FB.
Men i Fredrikstad kommune gikk saksbehandlingen raskt i 2006. Åpenbart altfor raskt: På et drøyt år gir kommunen to omfattende dispensasjoner fra reguleringsplanen fra 2000.
Ingen varsellamper blinker, heller ikke i kommuneadministrasjonen, selv om prosjektet ved noen pennestrøk har blitt noe helt annet enn det som opprinnelig var godkjent.
Og det er her feilen ligger.
Ga dispensasjon
Den første dispensasjonen ble gitt av planutvalget 22. juni 2006.
Robert R. Hansen (Ap), Grete Nygren Rognes (SV), Arvid Vestvik (Frp), Guri Liss Steen-Larsen (Frp), Tor Prøitz (H), Marit Stahl (Ap), Hans Petter Dahl (Ap), Arve Slettevold (KrF), Sigvald Oppebøen (Onsøylista) stemte alle for innstillingen fra administrasjonen:
Å si ja til dispensasjon for takvinkel, gesimshøyde, gavlebredde og endring fra saltak til flatt tak. Gesimshøyden endres fra seks til åtte meter.
Arvid Vestvik fra Fremskrittspartiet har vært selvkritisk i ettertid.
– Selv er jeg ikke stolt over det jeg har vært med på, sier Vestvik i dag, og fortsetter:
– Jeg husker også at jeg kjørte båt ut elven. Da oppdaget jeg disse «såtene» som dukket opp på takene på Tankodden. Da sa jeg til meg selv: Har jeg virkelig vært med på dette?
Saken fortsetter under bildet
Men det hadde ikke Frp-politikeren.
Her er det nemlig snakk om en ytterligere, omfattende dispensasjon.
Og den fikk ikke engang politikerne vite om.
Hva visste kommunesjefene?
SG Arkitekter har problemer med å få høydekabalen til å gå opp. 13. juni 2007 skriver SG Arkitekter brev til overingeniøren i Fredrikstad kommune, som de tydelig vet at sitter på Tankodden-saken :
«Har jobbet litt lenger med prosjektet siden sist og ser nå at for å komme ut på terrassen på en fornuftig måte må høyden på takoppbyggene med trappeløsningene bli noe høyere. Inklusive dekker og isolasjon blir maks høyde ca. 9,2 meter.»
15. oktober 2007 skrev en overingeniør med saksbehandleransvar under på et papir der Solodden A/S får lov til å bygge takbokser med vinduer på toppen av de flate takene. Dette var et såkalt delegert vedtak. Overingeniøren som ga dispensasjon på egen hånd for 1,2 meter ekstra i høyden, synes saken er belastende:
– Jeg husker ikke om det var flere som var inne i denne konkrete saken. Men det var vanlig å diskutere slike saker med fagleder eller bygnings- og reguleringssjefen, eller med andre erfarne byggesaksbehandlere, sier mannen, som i dag ikke lenger er ansatt i kommunen.
Este ut
I dag hevder bygnings- og reguleringssjef Lasse Henriksen at han ikke kan huske å ha godkjent eller ha visst om denne dispensasjonen fra hans egen avdeling og hans egen ansatt.
Saken fortsetter under bildet
FB: – Ble vedtaket overingeniøren fattet på egen hånd drøftet med deg før det ble sendt ut fra kommunen?
Lasse Henriksen: – Ikke så vidt jeg kan huske. Jeg var ikke spesielt trukket inn i Tankodden på det tidspunktet. Det skjedde ikke før klagen fra Skaaraas kom. Vi har heller ikke i ettertid funnet spor av at saken er drøftet med noen. Men det kan godt være at den er drøftet kollegialt. Det kan synes som om dispensasjonen ble vurdert som kurant.
Men med de to dispensasjonsvedtakene este også Tankodden-prosjektet dramatisk i størrelse. Målt i bruksareal, et uttrykk for hvor mange kvadratmeter med leiligheter det er tillatt å bygge, ble prosjektet hele 54 prosent større.
Det var det neppe mange som forsto.
FB har fått en kvalitetssikret gjennomgang av tallene på kontoret til bygnings- og reguleringssjef Lasse Henriksen:
Før dispensasjonene var det tillatt å bygge 2.789 kvadratmeter bruksareal. Etter dispensasjonene var tillatt bruksareal oppe i 4.296 kvadratmeter.
Differansen er på hele 1.512 kvadratmeter.
– Mesteparten av økningen ligger i den dispensasjonen som planutvalget ga, sier Henriksen til FB i dag.
FB: – Skjønte politikerne at prosjektet plutselig ble mye større?
– Det var ikke noen tydelig skrevet tekst rundt dette, og som politikerne fikk seg forelagt. Vi erkjenner at økningen av bruksarealet kunne vært tydeliggjort mer. Men det forelå tegninger, snitt og oppriss, så visuelt sett var det mulig å se at volumene økte.
Bjørge Johansen, Arbeiderpartiet, var den gang formann i planutvalget.
–Jeg kan ikke uttale meg om vedtaket, jeg hadde fravær på dette møtet, sier han i dag.
Fire år senere, i fjor, gikk han imot et forslag om å granske hva hans eget utvalgt hadde gjort og ikke gjort i Tankodden-saken:
– Fylkesmannen har fortalt oss hva vi har gjort feil. Vi trenger derfor ingen granskning. Nå må vi enten rive eller omregulere området, sa Bjørge Johansen til FB i fjor.
–Tror du at politikerne som fattet vedtak, forsto rekkevidden av teksten i vedtaket?
– Det må du spørre hver enkelt om, sier Johansen.
Men historien om hvordan prosjektet vokste, stopper ikke her.
Stikk i strid med praksis
Mens «Solodden» vokste i størrelse og ikke minst endret utseende ut over i 2007, flyttet en intetanende advokat inn rett bak Tankodden-prosjektet.
Stillheten var brutt.
Utbyggerne hadde fått en fjern nabo som skulle vise seg å bli plagsom nysgjerrig på hva som hadde foregått.
Naboens navn var Helge Skaaraas.
FOBBL truet kommunen med gigantsøksmål
Da havsiktlinjen fra verandaen til Helge Skaaraas begynte å gro igjen med Tankodden-bygninger 600 meter unna, gikk han til krig mot prosjektet. Men da klagene begynte å komme, fikk kommunen klar beskjed fra utbyggerne:
- Stopper dere oss, saksøker vi dere!
Saken fortsetter under bildet
Reagerte på planene
FB kan i dag dokumentere trusselen som kan ha gjort at kommunen ikke torde dra i bremsen, etter at klagene og advarslene begynte å strømme inn. Selv ikke da fylkesmannen hevet pekefingeren, mente kommunen det var grunn til å ta en pause i byggingen. I et hittil ikke omtalt brev fra utbyggerne, med FOBBL i spissen, signert prosjektdirektør Trond Amundsen i august 2008, heter det:
«For det tilfelle stoppordre vil bli gitt, varsles det herved at det vil bli fremmet krav om erstatning for det tap som Solodden A/S vil bli påført.»
Da hadde det gått to år siden de første mørke skyene kom til syne. Lenge før byggene hadde reist seg, begynner forbipassende å reagere på de store inngrepene i naturen og strandsonen som det nye prosjektet medfører.
En diger utsprengt platting gliser mot båteier Finn Åsmund Johnsbråten når han putrer fordi Tankodden sommeren 2006.
Johnsbråten tar kontakt med FB. Han reagerer kraftig:
– En slik voldtekt av landskapet burde vært utenkelig i vår by. Det er helt utrolig at noen offentlig myndighet har godkjent et slik prosjekt, sier han.
600-700 meter unna Tankodden-prosjektet er advokat Helge Skaaraas og Evelyn Lundh på visning forsommeren 2007.
De er på kikk etter et nytt sted å bo på Kråkerøy. Valget faller på en eiendom i Festningsveien på Kråkerøy. Den gir dem en fantastisk utsikt mot Lera, Søsterøyene og utover mot havet. Paret er enig om å slå til:
De blar opp 6,2 millioner kroner for kremeiendommen.
De begynner å undersøke
Skaaraas er skarpskodd advokat og reagerer kraftig når han utover høsten oppdager at bebyggelsen på Tankodden blir langt høyere og mer omfattende enn han hadde forestilt seg.
Skaaraas sjekker papirene, reguleringsplanen og dispensasjonene og skjønner fort at utsikten rett til havs vil bli forringet. Naboene har lenge stanget hodet i veggen. De klarer ikke å få gjort noe med byggeprosjektet som este ut. De møter mektige utbyggere med FOBBL i spissen.
Skaaraas derimot, bestemmer seg for å ta opp kampen.
Koste hva det koste vil.
I romjulen 2007 begynner flere ubehagelige spørsmål å dukke opp. De to omfattende dispensasjonene er allerede gitt av kommunen. Byggene er ikke reist ferdig, men FOBBL legger ut sitt salgsprospekt. Med ett blir det klart for alle at bygningene i vannkanten blir langt høyere enn først antatt, firkantede og svært dominerende.
Nå ser folk det svart på hvitt.
– Når jeg i ettertid får spørsmålet om jeg er stolt over å ha vært med på å fatte vedtak i denne saken, må jeg bare være ærlig og si at det er jeg ikke. Men jeg må også si at jeg tar ansvar for det jeg har vært med på, sier den nyvalgte lederen av byens planutvalg, Arvid Vestvik, i FB nyttårsaften 2007.
Men tabbene er gjort. Og utbyggerne er svært utålmodige.
– Prosjektet er for lengst godkjent av kommunen. Absolutt alle formaliteter er på plass. Nå skal vi bygge! Jeg har ingen dårlig følelse for arkitekturen, kontrer FOBBLs daglige leder, Ragnar Vermedal.
Når klagesakene begynner å komme, reagerer også fylkesmannen som krever at parkeringskjelleren må regnes inn i arealet. Da var tillatt areal overskredet med solid margin.
Fylkesmannen reagerer
Sommeren 2008 får kommunen første tydelige advarsel fra fylkesmannen. Samtidig anmoder fylkesmannen kommunen om å gå igjennom egen saksbehandling og gyldigheten av vedtakene.
Da alle begynte å forstå at Tankodden er en bombe som var i ferd med å smelle, nekter utbyggerne å stoppe byggearbeidet. De mener at Tankodden er kommunens problem, siden det er kommunen som har gitt tillatelser som ikke burde vært gitt.
Da kommer den skriftelige trusselen om søksmål fra utbyggerne.
Den tanken har åpenbart kommunen allerede selv tenkt. Eller blitt hvisket i øret.
27. juni 2008 kommer nemlig kommunens daværende juridiske rådgiver i et internt notat med følgende dom over saksbehandlingen:
«Kommunen kan i aktuelle sak kunne komme i et erstatningsrettslig ansvar basert på saksbehandlingen av tiltaket. Ansvaret kan være basert på culpa, jf. Skadeserstatningsloven paragraf 2–1 om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten ».
Culpa betyr skyldansvar for dårlig arbeid.
Fra eneboligen sin i Festningsveien kikker Helge Skaaraas i dag ned på et helt boligkompleks som er oppført i sjøkanten og til dels langt ut i elven, men hvor det ikke lenger er noen gyldig igangsettingstillatelse som alle må ha for å bygge.
En ny reguleringsplan er på trappene – tilpasset bygningsmassen som ligger der, men ingen vet om fylkesmannen vil godkjenne den og hva som til slutt blir enden på visa.
– Hvordan kunne det gå så galt med byggeprosjektet på Tankodden?
– Her har jeg mange tanker. Noen av dem egner seg ikke på trykk. Per i dag er det nytteløst å spekulere i det. Jeg bare konstaterer at det er gjort feil. Noe slik kan ikke noen andre til- late seg, selv i en liten, enkel garasjesak, svarer Helge Skaaraas.
Ut over i 2008 og 2009 fortsetter Skaaraas kampen mot kommunen. Han klager, klager og klager. Hele tiden. Han mener han har rett og kommunen har gjort feil.
Saken fortsetter under bildet
Flere av dem som har kjøpt leilighet, havner i en vanskelig situasjon.
De ønsker bare fred.
Anne Marit Buvik er en av dem.
– Det har vært forferdelig å leve med usikkerheten rundt dette den siste tiden, sa hun til Fredriksstad Blad under den mest turbulente perioden i 2008. I dag ønsker verken familien Buvik, eller andre Tankodden-beboere FB har kontaktet, å uttale seg om hvordan det har vært å leve med usikkerheten.
Beboer Kai Jacobsen har tidligere gitt utrykk for sin sterke fortvilelse over Skaaraas og klagene:
- Spissfindigheter
– Vi trodde vi kom til himmelriket da vi kjøpte leilighet her ute. Det har vist seg å være en helt annen plass. Det har blitt et mareritt. Vi har levd i uvisshet i snart to år, det er en meget stor påkjenning og en sterk belastning. Vi har satset alt på leilighetene våre her. Og nå kan vi miste alt! Hva skjer hvis man må rive det hele? sier Jacobsen.
– Dette er blitt en prestisjesak for Skaaraas! Han har fått med Fylkesmannen på dette fordi han selv er ekspert på plan- og bygningssaker. Dette handler jo bare om bagateller egentlig. At kommunen godkjente prosjektet før tegningene lå på bordet, er bare spissfindigheter for oss. Alle kan gjøre feil. Det får da være grenser for hvilke konsekvenser dette skal få, fortsetter han.
Men konsekvenser ble det.
– Start på nytt
22. oktober 2009 opphever fylkesmannen dispensasjonen for bygging av takboksene. Ett års tid senere blir også kommunens igangsettingstillatelse for hele byggeprosjektet opphevet, noe som innebærer at det nå står 24 flere-millionleiligheter på Tankodden som ikke er godkjent bygget. Saksbehandlingen i kommunen blir i realiteten helslaktet. Alt må rykke tilbake til start: Kommunen får beskjed om å starte prosessen på nytt – og late som om Tankodden-prosjektet ikke står der.
Også ved å holde det underjordiske parkeringsanlegget utenom arealberegningen, kunne volumet på Tankodden-utbyggingen ese. Det er nemlig slik at reguleringsplanen fastsetter en tomteutnyttelsesgrad.
Og TU, som fagfolkene sier, viser hvor mye det kan bygges i forhold til tomtestørrelsen. På Tankodden ble T/U satt til 50 prosent. Det innfridde utbyggerne ved de holdt parkeringskjelleren unna TU-beregningene.
I dag forsvarer bygnings- og reguleringssjef Lasse Henriksen fortsatt den kommunale saksgangen. Ved å holde parkeringsanlegget unna arealutregningene, fikk utbygger mer kvadrat til å bygge leiligheter.
– Hvem initierte at parkeringskjelleren skulle holdes utenfor beregningene, og når skjedde det ?
– Det har vært en gradvis utvikling i den problemstillingen. På plankartet, som er en del av reguleringsplanen fra 2000, er parkeringskjelleren tegnet inn med bebyggelse over. Vår oppfatning er at en slik kjeller, hvor det ligger bebyggelse over, ikke skal regnes med i arealet.
– Hvor mye ekstra boligflate fikk utbyggerne ved at dere holdt parkeringskjelleren utenom?
– Det er jeg usikker på.
– Kan det ha betydd opptil flere leiligheter ekstra?
– Ja. Det får konsekvenser der. Det betyr en del.
– Var utbyggeren på Tankodden opptatt av å holde parkeringskjelleren utenom?
– Jeg tror at ansvarlig søker leste kartet på samme måten som oss.
– Mener du det er kommunen eller arkitekten som er ansvarlig for at dere feilaktig holdt parkeringskjelleren utenom arealet?
– Vi mener at kommunens fortolkning av plankartet og planens intensjon er det korrekte. Denne vurderingen har trolig også ansvarlig søker gjort. Dette forholdet er tydeliggjort i forslag til ny plan.
Innhabil kommunalsjef
Lasse Henriksen blir ansatt som bygnings- og reguleringssjef i 2007 etter Øivind Aarvik. Samme år blir kommunalsjef Roy Henning Jakobsen valgt inn i styret hos en av eierne og utbyggerne av Tankodden-prosjektet; FOBBL.
Fra sommeren 2009 er Roy Henning Jakobsen Lasse Henriksens nærmeste sjef.
Dermed sitter øverste ansvarlig for bygg- og reguleringssaker i kommunen, Roy Jakobsen, også på den andre siden av bordet i Tankodden-saken i deler av klageperioden. Som utbygger.
Rådmann Lasse Hansen forklarer at Lasse Henriksen i Tankodden-saken forholder seg til rådmannen, ikke til kommunalsjef Roy Jakobsen - og at dette dermed løser habilitetsproblemet. Slik har det vært hele veien så lenge Jakobsen har vært Henriksens nærmeste sjef, understreker Lasse Hansen.
– For meg er ikke Roy Jakobsens styreverv noe som dukker opp. Dette er noe jeg har kjent til lenge, og hatt et bevisst forhold til. Når Roy Jakobsen har vært med i FOBBL-styret, har vi gjort det slik at hans underordnede, bygnings- og reguleringssjef Lasse Henriksen, i praksis har håndtert Tankodden-saken, uttaler rådmann Lasse Hansen til FB, 26. mars 2010.
Én måned senere sender kommunen ut følgende pressemelding:
«Rådmannen har hele tiden ment at kommunalsjefen var inhabil.»
Resultatet er altså at det ble fortsatt byggesaksbehandling nedover i systemet mens bare noen få av byens politikere var klar over kommunalsjefens betydningsfulle rolle hos utbyggeren FOBBL.
Rådmannen er knusende i sin dom over hele saken når han møter i kontrollutvalget 3. november 2010:
– Det er ingen tvil om at administrasjonen mener dette er en skandalesak, sier rådmann Lasse Hansen.
Utbyggerne fortviler
Utbyggerne mener de har blitt syndebukker, mens alt de har gjort er å søke dispensasjoner – og fått medhold. De mener de ikke bør bli økonomisk skadelidende for feil andre har gjort.
– Vi har vært offer for en hekseprosess. Det har vært ødeleggende for økonomien. Den har vært tragisk, sier Per Bjørklund, en av aktørene bak eiendomsutviklingsprosjektet.
– Forstår du at noen reagerer på at resultatet i dag er totalt i strid med reguleringsplanen?
– Nei, det forstår jeg ikke. Saken er politisk behandlet og godkjent. Vi må gå ut fra at kommunen forstår hva de driver med når de gir dispensasjoner, svarer Bjørklund.
Det er ikke bare den kommunale saksgangen som blir gjenstand for sterk kritikk: Samtidig med Tankodden-utviklingen, synker utbygger FOBBL stadig lenger og lenger ned i problemer. De mottar en knusende rapport fra Finanstilsynet. Finanstilsynet slår fast at FOBBL har gitt blaffen i grunnleggende krav til sikkerhet for kjøperne. Og verre: At FOBBL bevisst har løyet.
En sentral mekler blir sågar fratatt meglerbrevet.
Saken fortsetter under bildet
PÅDRIVERE: Arkitekt, Per Stenseth (til venstre) og FOBBLs direktør, Ragnar Vermedal, foran
boligkomplekset på Tankodden, Kråkerøy i 2008. Arkivfoto: Trond Thorvaldsen.
Nå starter arbeidet med å lage en ny reguleringsplan for området – tilpasset bygget som står der. Hva som skjer videre, vet ingen. Den kan bli godtatt, den kan bli stoppet. I ytterste konsekvens kan deler av bygget måtte rives.
For det er fylkesmannen som har siste ordet i saken. Ifølge bygnings- og reguleringssjef Lasse Henriksen har ikke
Tankodden-saken fått noen spesielle konsekvenser for verken ham selv eller andre ansatte.
– Jeg har ikke vurdert å trekke meg. Jeg føler at jeg har gjort en god jobb med å utvikle avdelingen. Vi fokuserer på kvalitet, rutiner og kontroll. Det å drive en bygningsmyndighet uten at vi av og til gjør feil, er umulig.
– Har du ikke ansvar for feil som en underordnet gjør?
– Jo, det ligger i rollen.
Gransker saken
Rådmann Lasse Hansen har ikke lagt skjul på at han sterkt misliker Tankodden-saken. Nå har han engasjert kommunerevisjonen for å undersøke om ansatte har gått ut over sine fullmakter.
– Jeg er i ferd med å gjennomføre en intern granskning. Rapporten foreligger om to til tre uker, sier Hansen til FB.
I dag er det strammet inn, slik at alle vedtak skal undertegnes av bygnings- og reguleringssjef Lasse Henriksen.
– Du har tidligere uttalt at Tankodden er en skandale. Hva legger du i det?
– På Tankodden er det noen som har kjøpt leiligheter, betalt og flyttet inn, og så viser det seg i ettertid at bebyggelsen er oppført på sviktende grunnlag. Jeg sa at det var en skandaløs situasjon.
Hansen kommer til å orientere både ordføreren og kontrollutvalget i kommunen om resultatet.
– Hvorfor er denne rapporten viktig for deg?
– Tankodden har vært en omfattende sak – med mye medieomtale. Konsekvensene er betydelige for mange mennesker, deriblant dem som har kjøpt leilighet. Jeg er opptatt av å få gått gjennom alle sider av saken. Her skal det ikke henge igjen noe som uoppklart.