Svein Roald Hansen (67) har akkurat i dag en fartstid på 15 år og 22 dager på Stortinget. Nå ber han om velgernes tillit i Aremark, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss og resten av fylket for å representere oss i fire nye år. Hansen vil ha en femte periode i Norges nasjonalforsamling. I så fall vil han bli sittende på Stortinget til han er 72 år gammel. Men før vi putter stemmeseddelen i valgurnen 11. september neste år, bør det være betimelig å spørre: Trenger egentlig Østfold Svein Roald Hansen?

Les også: Svein Roald Hansen skjønner at folk reagerer

2017 er valgår, og det er bare å stålsette seg. For vi vet alle hva som kommer: En stri strøm av ellers så bortgjemte og anonyme rikspolitikere som skal hjem til sine «egne» for å sanke stemmer. De siger ut av Stortingets ærverdige og tunge dører. Snart vil du igjen se dem to meter bak en partileder på ett eller annet valgstunt, ivrig opptatt med å havne i rett kameravinkelen dersom lokalmedia skulle være til stede. Og det skal skrives debattinnlegg om alt som vil komme på stell i hjemfylket, bare man blir belønnet med fire nye år der inne på Løvebakken.

Helt siden Grunnloven og Stortingets fødsel i 1814, har en viktig grunnidé ved vårt demokrati vært at vi – folket – skal velge inn «våre egne». Derfor har fylket Østfold i dag rett til å fylle opp ni av 169 seter i Stortinget (hvorav én plass er et såkalt utjevningsmandat). Østfold-benken, blir de ni som regel omtalt som. For utgangspunktet var jo nettopp det – at de skulle tale vårt fylkes sak. Men når hørte du egentlig noe sist fra Bengt Morten Wenstøb, Irene Johansen eller Svein Roald Hansen?

Når gikk de virkelig på barrikadene for våre lokale utfordringer; arbeidsplasser som forsvinner, tog- og veistrekninger det tar tiår å få ferdig, en utbedring av Borg havn som bare utsettes og utsettes? Listen kunne vært gjort lengre. Faktum er at Østfolds utfordringer svært sjeldent når opp i det nasjonale nyhetsbildet. Unntaket var innføringen av flyseteavgiften tidligere i år og det katastrofale utslaget det fikk for Moss lufthavn Rygge. Da var Aps Svein Roald Hansen og Frp-duoen Ulf Leirstein/Erlend Wiborg tilsynelatende mest opptatt av å krangle om hvem som historisk hadde gjort minst for Rygge. Symptomatisk for Østfold-benken? Tja, det etterlot i hvert fall ikke inntrykk av fylkespolitikere som var i stand til å danne felles front når det virkelig sto viktige fylkesinteresser på spill.

Stortingets oppbygning og arbeidsfordeling gjør det i dag umulig for enhver folkevalgte å konsentrere seg fullt ut om eget hjemfylke. Etter valget hvert fjerde år blir de 169 representantene fordelt på 16 ulike komiteer. Dessuten venter roller i delegasjoner og – dersom man har fartstid nok – kanskje en plass i Stortingets presidentskap. Det er der Svein Roald Hansen befinner seg i dag. Siden han ble valgt inn til sin fjerde stortingsperiode i 2013, har politikerveteranen og den tidligere Fredrikstad-ordføreren hatt følgende oppgaver: Tredje visepresident i Stortinget, medlem av utenriks- og forsvarskomiteen, medlem av Europautvalget og medlem av Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet.

Se Svein Roald Hansens komplette Stortings-profil her

Som man skjønner; det blir lite tid igjen til Østfold i det hele. Det ser man også på 67-åringens engasjement i sosiale medier. Vi får tro at han der forsøker å henvende seg til ikke bare politiker- og partikollegaer, men også folk flest: Det aller meste på Hansens Twitter-profil handler om Europa-politikk.

 

Om ganske nøyaktig én måned, lørdag 26. november, står det avgjørende nominasjonsslaget i Østfold Arbeiderparti. Da skal det avgjøres hvem som skal stå øverst på partiets liste foran stortingsvalget neste år. Nominasjonskomiteen har foreslått Svein Roald Hansen på tredjeplass. Blir han stående der, vil det med stor sannsynlighet ende med en ny periode på Stortinget.

Det forundrer meg at fylkets klart største partiorganisasjon, med rundt 2.800 medlemmer og en armada av engasjerte lokalpolitikere rundt i 18 kommuner, ikke makter å mobilisere mer fornyelse og vitalitet. Hvorfor greier ikke Fredrikstad, fylkets største Ap-lag, å komme opp med Svein Roald Hansens naturlige arvtager, 16 år etter at han byttet ut lokal- med rikspolitikken? Det er ingen grunn til å tvile på at Ap-veteranen gjør en stødig og solid jobb internt i partiets stortingsgruppe. En arbeidshest som drar plogen i utenrikspolitikken. Nå ønsker han selv en femte periode på Stortinget, og hvem tør egentlig utfordre partiveteranen da? Tilsynelatende ingen.

Jeg har tidligere kritisert det indre liv i Fredrikstad Høyre. Partiet har på mange måter vært et lett bytte for dem som har ønsket å harselere over vingling og åpne maktkamper.

Les også: Høyre-oppvisning i utydelighet

I Ap er situasjonen stikk motsatt. Det er ytterst sjeldent åpne debatter som avdekker uenighet om noe som helst. Det tas «på kammerset», slik tradisjonen er. Derfor vil vi som vanlige innbyggere og velgere i Østfold trolig aldri få vite om det reelt sett er noen som kunne tenke seg å utfordre Hansens kandidatur. Så høyt i partihiarkiet har Hansen klatret etter en mannsalder i politikken, at han er «untouchable».

Men dette står igjen som en kjensgjerning: Noen direkte velgermagnet for partiet vil han ikke bli i 2017. Og jeg tviler på at engasjementet vil bli flyttet fra Europa til Østfold i en ny valgperiode. Mentalt vil den tidligere lederen for Europabevegelsen fremdeles befinne seg nærmere Brussel enn Borge. Selv om det er der han bor, i Borge, altså.

 

Jeg har brukt Svein Roald Hansen som utgangspunkt for denne lørdagskommentaren. Men særlig mer markante har heller ikke andre Østfold-politikere vært i rikspolitikken de siste årene. Når får vi en folkevalgt som virkelig går på barrikadene og roper ut fylkets utfordringer så høyt at det når gjennom den rikspolitiske lydmuren? Jeg tviler på at det skjer med det første, men lov til å håpe må det jo være.

God helg!