Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kjersti Barsok, leder i LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL), la ikke fingrene imellom da hun 8. november 2018 toget ut fra Folkets hus i Oslo med hele NTLs landsmøte i ryggen. Det som måtte fikses, var pensjon fra første krone for alle arbeidstakere, et rettferdig og overmodent krav på vegne av over én million ansatte i privat sektor.
Foran Stortinget sluttet NTL seg til LOs markering av at tålmodigheten nå var slutt. Arbeiderpartiet tok saken til Stortinget, men vi ble nedstemt av det borgerlige flertallet i forrige stortingsperiode.
1. januar 2022 var saken fikset. Det var en stor dag for mange norske arbeidstakere. Det måtte et stortingsvalg til, som ga nytt rød-grønt flertall og ny regjering før det ble fart i saken. Velgerne sa sitt, de var lei av forskjellsbehandling og økte forskjeller mellom folk. Nå var det vanlige folks tur! For Arbeiderpartiet betyr vanlige folks tur også retten til en anstendig og rettferdig pensjon.
Det er nettopp det pensjon fra første krone handler om, rettferdig pensjon til alle. Obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor gjaldt fram til 1. januar 2022 ikke for alle. Lønn opp til kr. 106 399 ga ingenting. Ansatte under 20 år og ansatte i stilling under 20 prosent fikk ikke pensjonsopptjening i det hele tatt.
Pensjon oppleves som komplisert av mange, noe vi ikke tenker så mye på mens vi fortsatt er i yrkesaktiv alder. Mange visste ikke om de urettferdighetene som lå i den tidligere ordningen. De trodde de fikk pensjonsopptjening på grunnlag av den lønna de hadde. Det gjorde de altså ikke.
De som har aller størst grunn til å juble over mer rettferdig pensjon, er lavtlønte, deltidsansatte, sesongarbeidere, innleide arbeidstakere, de som jobber i flere små stillinger hos flere arbeidsgivere – ofte ungdom, kvinner og studenter - helt vanlige folk som jobber i privat sektor. De får nå pensjonsopptjening fra første lønnskrone. De vil ikke merke det nå, men de vil merke det den dagen de går av med pensjon. Da får de mer.
Det må tas et lite, men viktig forbehold. Det var ikke forbudt for arbeidsgiverne å la lønn under kr. 106 399 telle med før heller, men det var valgfritt. Som så ofte ellers, gjorde det at de med mye, fikk mer. Noen hadde allerede opptjening fra første krone. Det gjaldt særlig dem med høy lønn i ledende stillinger. De hadde dessuten oftere høyere opptjening enn minstesatsen på t prosent av lønna. Actecan gjorde i 2019 en kartlegging av private tjenestepensjonsordninger på oppdrag fra LO-forbundet Handel og Kontor. De fant store forskjeller mellom ansatte i ulike næringer. Nederst fant de ansatte i hotell og restaurant og detaljhandel. Øverst fant de ansatte innen olje og gass. Nå blir slike forskjeller mindre. Fri Fagbevegelse viste for eksempel til en navngitt renholder på 29 år, som med de nye reglene vil få 230.000 kroner mer i pensjon.
Saken om pensjon fra første krone viser også en annen viktig sak: Det lønner seg å være fagorganisert. Ny og mer rettferdig pensjon er resultatet av fagbevegelsens iherdige innsats for sine medlemmer i privat sektor helt siden lønnsoppgjøret i 2014. Da ble kravet utsatt til 2016, så til 2018 – uten løsning. NHO viste til lovgiver.
Ny regjering og nytt storting har levert. Nå er ny lov om obligatorisk tjenestepensjon trådt i kraft. Pensjon fra første krone skal heretter gjelde for alle.
Andre stemmer fra Buskerudbenken:
Å skrote fritt behandlingsvalg er å sette systemet foran pasienten
Med disse tiltakene kan Stortinget senke strømprisen
Vi står i fare for å miste verdifull kompetanse for å få kulturen på beina igjen
Tidenes høyeste strømpris brukes til å fylle statskassen på bekostning av folk flest
