Nord-Norge

− Vi må erkjenne at Arbeiderpartiet er i en vanskelig situasjon

Hun var en lysende stjerne på arbeiderpartihimmelen, men så pakket hun kofferten og reiste hjem til Tana. Fra sin utpost i nord ser ordfører Helga Pedersen (50) at partiet hennes er i krise.

Helga Pedersen bekrefter nå at hun stiller seg til disposisjon som partisekretær i Ap under det kommende landsmøtet. Dagsavisen gjorde dette intervjuet med Pedersen tidligere i vinter. Da ville hun ikke snakke om comeback eller fortelle om hvordan hun ville gjort det. Men på ett punkt var hun krystallklar.

TANA BRU (Dagsavisen): − Det er en grunnleggende ting, at SV bør inviteres inn i regjeringen og jeg synes de bør si ja til det. I den situasjonen verden er i, så bør alle gode krefter dra i samme retning, ikke minst ved å ha et stabilt flertall på Stortinget. Den forutsigbarheten bør både AP, SP og SV bidra til å gi landet, sier Pedersen.

Helga Pedersen var nestleder i Arbeiderpartiet fra 2007 til 2015. Fra 2009 til 2017 var ho stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Finnmark. Hun var også fiskeriminister i Stoltenberg II regjeringen. Men så byttet hun ut nasjonal politikk til fordel for lokalpolitikken i Tana.

Tana bru er administrasjonssenteret for Tana kommune. Den mektige Tanaelva renner stille forbi. Brua over elva som fører E6 videre østover mot Kirkenes sto ferdig i september 2020. Folk i kommunene er stolte over den nye brua som har blitt et landemerke. Men det er det som er under brua som opptar tanaværingene mest, Tanaelva. Den har stor kulturell betydning og laksefisket betyr alt for veldig mange.

Eksistensielt år

− Det er to ting som er viktig for Tana kommune. Først er det er befolkningsutvikling og næringsliv. Det andre er forvaltning av Tanaelva. 2023 er et eksistensielt år for tanalaksen. Det handler grunnleggende sett om den forfatningen Tanalaksen er i. Det er en lav bestand som vi ikke helt vet hvorfor. Elva har vært stengt for fiske i to år. Det er en stor sorg for tanaværingene, sier Pedersen.

Miljømyndighetene har ikke bestemt om Tanaelva skal stenges i år også. Tanaværingene har følt at beslutningene om stenging av elva har blitt tatt over hodene på dem.

− Den gjensidige tilliten mellom miljømyndighetene og tanaværingene er veldig lav. Tanaværingene mener at deres erfaring og kunnskap ikke blir lyttet til. De tiltakene vi lokalt mener er viktige er det vanskelig å komme gjennom med. Samtidig føler ikke tanaværingene at beslutninger og forskernes råd blir godt nok forklart. Og nå har vi pukkellaksinvasjon på trappen igjen. Hvis vi ikke klarer å slå pukkellaksen tilbake så er jo spørsmålet om hva vil skje med tanalaksen, vannkvaliteten i elva og økosystemet, sier Pedersen.

Helga Pedersen menet at noe av det beste med å drive med lokalpolitikk er nærheten til folk. Her i samtale med ansatte i Tana Kommune.

Tana kommune prøver å styrke dialogen mellom miljømyndigheter og lokalbefolkningen, og Espen Barth Eide er den første miljøministeren som har vært i Tana for å møte folk. Miljødirektoratet kom til Tana og arrangerte seminar om pukkellaks sammen med kommunen og Nasjonalt villakssenter, og det er også noe helt nytt. Det går fremover.

− Det er ikke så mange arbeidsplasser knyttet til Tanaelva som på finsk side. For oss handler det om kultur og holde på med det man alltid har holdt på med, fiske laks og spise den første laksen på 17. mai. Tanaværingene har ekstremt sterke følelser for laksefisket, sier ordføreren.

---

Helga Pedersen

  • Født 13. januar 1973, Sør-Varanger, Finnmark. Vokste opp i Tana.
  • Pedersen var leider av Tana AUF i 1992–1993. Leder i 2000–2002 i Aps samepolitiske råd, og sekretær i 2001–2002 og leder fra 2002 i Tana Ap. Varamedlem av fylkestinget i Finnmark i 1999–2003 og fylkesordfører i Finnmark i 2003–2005.
  • Pedersen var personlig rådgiver i Nærings- og handelsdepartementet i 2001 for statsråd Grete Knudsen. Fra 2007 til 2015 var hun nestleder i Arbeiderpartiet. Fra 2009 til 2017 var hun stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Finnmark og var parlamentarisk leder fra 2009 til 2013. Hun var statsråd i regjeringen Stoltenberg II i Fiskeri- og kystdepartementet i 2005–2009.

Kilde: Store Norske Leksikon

---

Ryddesjau

På kontoret i rådhuset på Tana bru står det stablet en søppelsekk og litt rask i et hjørne. Pedersen forteller at hun har et ryddeprosjekt på kontoret. Men hun har ikke tenkt å rydde i Arbeiderpartiet, men kan godt tenke litt høyt om hvordan det står til med sosialdemokratiet.

− Sosialdemokratiet har en framtid og Arbeiderpartiet har definitivt en framtid. Vi har vært i krise før og vi må komme oss gjennom denne krisen også, sier hun.

− Jeg skal vokte meg veldig for å sitte på veggen å rope i hornet og fortelle hva som gjøres galt og om hva som bør gjøres. Vi må erkjenne at Arbeiderpartiet er i en vanskelig situasjon. De sosialdemokratiske verdiene står fortsatt sterkt i det norske folket. Jeg har veldig stor tro på at Arbeiderpartiet skal komme tilbake som er stort og bredt folkeparti og det må være ambisjonen. Vi kan ikke snakke om sosialdemokratiet som noe som var viktig og relevant i etterkrigstiden og at det nå ikke har relevans lengre. Det mener jeg er helt feil når vi ser verden i dag med krig i Europa, med økende forskjeller. Med alt det vi ser rundt oss så skriker det etter sosialdemokratiet, sier hun.

Har Arbeiderpartiet mislykket med å kommunisere ut den sosialdemokratiske politikken?

− Nå skal jeg være forsiktig med å være bastant og si at sånn er det. Jeg tror det er noen samfunnsendringer som har kommet over oss veldig fort. Når det har oppstått en krise, har vi i mange år kunne løse det med å bruke mer oljepenger. Både under finanskrisen og i aller høyeste grad under koronaen. Men også før koronaen ble det brukt veldig mye oljekroner. Erna Solberg gikk konsekvent til oljefondet og henta penger da hun skulle holde samme sin regjering, selv om hun gikk til valg i 2013 på at hun skulle redusere oljeavhengigheten. Det hun gjorde i praksis var å øke den kraftig, sier Pedersen.

− Nå er vi i en situasjon der vi har masse oljepenger, men vi kan ikke bruke dem uhemmet fordi det vil gjøre problemene langt verre for folk ved at rente og priser øker enda mer. Og da blir det vanskelige avveininger, både når det gjelder hvor mye penger man kan bruke over statsbudsjettet, og om pengene skal gå til strømstøtte, sykehus eller kommuneøkonomi, sier hun.

Hva ville du gjort selv?

− Jeg har ikke det store svaret på spørsmålet. Men det er viktig å være tydelig og ærlig på de tingene som er vanskelige og som kommer til å være vanskelige i årene som kommer. Strømspørsmålet er vanskelig. Vi skal redusere klimautslippene og ha lav strømpris samtidig som vi skal ta vare på naturen. Det betyr noen vanskelige valg, og ofte er ikke det å ta valg mellom det verste og det beste, men valg mellom pest eller kolera. Ingen andre land i verden har et bedre utgangspunkt for framtiden enn det Norge har. Regjeringen får mye kjeft nå, men etter min oppfatning har de fullt trykk på å lage et kraftsystem for framtiden. Det er grunnleggende både for aktivitet og sysselsetting i hele landet, grunnlaget for velferdsstaten og for trygghet og stabilitet i vår del av verden, sier hun.

Comeback?

Noen vil hevde at Arbeiderpartiet kunne trenge en politiker som Helga Pedersen. Tidligere politisk redaktør Olav Versto i VG mente helga Pedersen var et politisk talent da hun ble nestleder i 2007, og at det var som en statsministerskole å regne. Men det var ikke i hennes tanker.

− ­Nei. Jeg sa ja til å være nestleder og det var det jeg sa ja til. Ikke noe mer. Når du er nestleder ligger det bakerst i hodet at ting kan skje, men det er aldri noe jeg har søkt, sier Pedersen.

Har du tenkt på comeback i nasjonal politikk?

− Det er en hypotetisk problemstilling. Jeg har aldri vært folkeregistrert noen annen plass enn i Tana kommune. Det var hele tiden planen om at vi skulle hjem igjen og at ungene skulle få vokse opp som finnmarkinger, sier hun.

- Det var hele tiden planen om at vi skulle hjem igjen og at ungene skulle få vokse opp som finnmarkinger, sier Helga Pedersen.

Det er lokalpolitikken og jobben som ordfører i Tana som Helga Pedersen brukes sin politiske kraft til. Hun har sittet som ordfører i Tana siden forrige valg og går inn for en ny periode

− Jeg synes det er veldig artig. Det har vært et privilegium å ha vært politiker både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Det er selvfølgelig ulike perspektiver med det å drive politikk. Når du sitter i regjering tar du beslutninger hver dag som ofte har virkning fort. På Stortinget har du mer evigheten som perspektiv, der er det et langsiktig arbeid som gjelder. I en kommune er det litt av begge deler. Det jeg liker er at jeg er tett på folk. Selv om vi også jobber langsiktig, er det ting vi ser effekten veldig fort.

Om å gjøre noe annet

− Jeg har fylt femti år og har tenkt tanken om at jeg burde gjøre noe annet i livet enn bare politikk. Men samtidig er det artig å være folkevalgt. Ingen dager er lik og det utrolig spennende. Jeg kan jo i stor grad bestemme selv hvilke saker jeg vil prioritere, og så er jeg jo sammen med folk. Politikken har en veldig stor tiltrekningskraft.

Tana kommune har en stabil befolkning. I 3. kvartal bodde det 2.796 mennesker i Tana. I Statistisk sentralbyrås prognoser vil dette stor sett være uforandret fram mot 2050. Kommunene i Øst-Finnmark har store befolkningsutfordringer framfor seg.

− Jeg er ikke bekymret for Tana, men for denne delen av Finnmark. Det som skjedde under Solberg-regjeringen, var at de flyttet ut statlige arbeidsplasser i et veldig høyt tempo fra Øst-Finnmark. Flere av disse var statlige institusjoner som var plassert i Øst-Finnmark på grunn av nærheten til Russland. Derfor er det viktig at de sivile offentlig funksjonen kommer tilbake. Man må balansere en økt militær tilstedeværelse med økt sivil statlig tilstedeværelse for å ha en balanse, sier hun.

− Det er veldig viktig at Finnmark blir eget fylke slik at vi har beslutningsmakt i denne delen av landet, sier Pedersen.

For tanaværingene er det elva som er det viktigste. I de beste årene utgjorde Tanalaksen nesten halvparten av all elvefangst i Norge. Helga Pedersen vokste opp ved Tanafjorden og i hennes oppvekst var det garnfiske etter laks i fjorden som skapte kulturen – en kultur som ligger i ryggraden til de fleste tanaværingene.

− Jeg er ikke noen trussel mot laksebestanden. Jeg har vokst opp ved fjorden, og vi fisket laks i sjøen. Jeg har veldig gode minner knyttet til spenningen om laksen hadde gått i garnet, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen