En ørn går inn for landing

– Jeg har ikke hatt det som noen ambisjon, det er tilfeldigheter som har gjort at jeg har havnet i de posisjonene, sier Hansen selv beskjedent om karrieren som nylig ble rundet av etter 20 år som stortingsrepresentant.

Det var som journalist i NTB den nå 72 år gamle Borge-karen startet sin yrkeskarriere. Han gikk videre til samme rolle i Oppland Arbeiderblad før han fikk jobb som redaksjonssjef i Demokraten i hjembyen. Men det politiske engasjementet har han alltid hatt i blodet.

– Da jeg flyttet tilbake til Fredrikstad etter å ha bodd en periode på Gjøvik, ble jeg medlem av Arbeiderpartiet. Og jeg har alltid hørt til der, kan man si. Faren min hadde vært aktiv, sittet i kommunestyret i Borge og en periode i formannskapet også, forteller Hansen.

[ Disse Østfold-politikerne kom inn på Stortinget ]

Headhuntet av «landsmoderen»

Likevel var det først under hans tid som redaksjonssekretær ved A-pressens Oslo-kontor, at den politiske karrieren skjøt fart.

– En dag kom sjefredaktør Arvid Jacobsen med et klipp til meg, fra det som den gangen het Arbeiderbladet, om at Rune Gerhardsen skulle slutte som rådgiver for Gro (Harlem Brundtland, journ.anm.) i Stortinget og gå tilbake til LO. Da sa Arvid «nå er det din tur».

– Så ble jeg spurt av Gro, og det sa jeg selvsagt ja til, og begynte i juni 1983. Den samme høsten sa jeg også ja til å stå på kommunevalglista til Arbeiderpartiet i Borge kommune, og ble valgt inn. Det var starten, minnes Hansen.

Vi slet jo med etterdønningene av sammenslåingen, og vurderte om vi skulle gå til Stortinget og be om at Onsøy ble tatt ut igjen.

—  Svein Roald Hansen om tida som ordfører i «nye» Fredrikstad kommune

Ytterligere tre år senere ble det regjeringsskifte, og Hansen fulgte Brundtland videre til Statsministerens kontor (SMK) som politisk rådgiver fram til 1989.

– Det var veldig spennende å få være med på den utviklingen som skjedde gjennom de årene. I 1986 fikk vi jo «kvinneregjeringen», og det skiftet som kom da vi gikk inn i regjeringsapparatet – med likestillingspolitikk, satsing på barnehageutbygging, satsing på familiepolitikk – var det veldig morsomt å få være så tett på.

– Litt før det hadde Gro også blitt bedt av FNs generalsekretær om å lede verdenskommisjonen for miljø og utvikling. Da vi kom inn i regjeringsapparatet, fortsatte hun det arbeidet, og jeg fikk være med på møtene i Canada og Moskva. Jeg fikk også være med da rapporten ble presentert i Rio de Janeiro i 1992, forteller Ap-veteranen.

For dette året vendte han nemlig tilbake til SMK, denne gangen som statssekretær og senere stabssjef. Hansen husker tilbake på tida med Brundtland som en arbeidshverdag preget av høyt tempo.

– Jeg hadde ved Statsministerens kontor, og også i stortingsgruppa, et ansvar for timeplanen til Gro. Det var et puslespill uten like, med mange henvendelser.

– Hvordan var det å ha «landsmoderen» som sjef?

– Det var veldig bra, hun krevde ikke mer av deg enn hun kunne forvente, og var veldig flink til å bruke medarbeiderne sine til det de var best egnet til. Det var mange som lurte på det, men hun var overhodet ikke vanskelig å arbeide for, og vi fikk en veldig god samarbeidskjemi, fastslår Hansen.

[ Over dobbelt så mange forhåndsstemte i Fredrikstad, Råde og Hvaler ]

Nytt rådhus og Værste-kjøp

Høsten 1995 var det imidlertid hans tur til å påta seg lederrollen, da han ble valgt som ordfører i hjemkommunen, som bare to år tidligere hadde fullført en krevende og følelsesladd sammenslåingsprosess.

– Vi slet jo med etterdønningene av sammenslåingen, og vurderte om vi skulle gå til Stortinget og be om at Onsøy ble tatt ut igjen. Det er mulig vi hadde fått til det, vi hadde jo flertall på vår side i Stortinget, men vi var bekymret for at det ville bli starten på en prosess der også Rolvsøy ville følge etter, og så at det ville falle fra hverandre bit for bit. Så vi droppet den tanken, og satset heller på å få den nye kommunen til å fungere best mulig, og det tror jeg var veldig riktig, sier Hansen.

– Argumentene for å se dette distriktet under ett har bare blitt sterkere. Det viktigste argumentet hele tiden, har jeg ment, er disponering av arealene. Det var fem kommuner, alle skulle ha sine tomte- og boligområder, alle skulle ha sine næringsområder, i stedet for at vi nå kunne se det samlet, legger han til.

I dag tror jeg alle er glade for at det ble innført, og nå snakker man også om å skjerpe kravene.

—  Svein Roald Hansen om båtførerbeviset, en av hans kampsaker

Det var riktignok ikke bare brannslukking som ble gjennomført i løpet av hans fireårsperiode som Fredrikstads politiske frontfigur. Hansen trekker spesielt fram to saker han er stolt av at gikk gjennom på hans vakt.

– Det første var å plassere det nye rådhuset, for det betød at en veldig viktig brikke i sentrumsutviklingen kom på plass. Det andre var å bidra til hjemkjøpet av Værste-området, altså at kommunen gikk inn sammen med privat kapital, folk som er opptatt av utviklingen av Fredrikstad, patriotisk kapital. De to tingene har vært veldig viktige for den videre utviklingen vi nå ser av Fredrikstad, og ikke minst i sentrum.

– Vi hadde et samarbeid med mange partier, og foran valget i 1999 tok jeg med meg partiprogrammene til de andre på ferie, og skrev et regnskap for dem, viste hvor mye vi hadde fått til av det som også sto i deres programmer. Arbeiderpartiet har alltid gjort det, men de andre partiene hadde ikke noen tradisjon for det, så de var ganske overrasket da jeg kom tilbake og sa «se her, hva vi har greid i fellesskap». Og det var viktig for å holde flokken samlet, mener han.

[ Debatt: Avtalen med britene er bra, men EØS er bedre ]

Vei og bane

Etter ordførerperioden ble det ikke lange politiske pausen før Hansen fikk et nytt kall til å representere partiet sitt på nasjonalt nivå, nærmere bestemt som stortingskandidat ved valget i 2001.

– Det var Fredrikstad Arbeiderparti som ønsket at jeg skulle stille, jeg gikk ikke rundt og tenkte på det. Men da de først spurte sa jeg jo ja til det, kommenterer han nok en gang beskjedent.

Gjennom de neste 20 årene representerte han velgerne i Østfold på Løvebakken – som medlem av finanskomiteen, kontroll- og konstitusjonskomiteen, utenriks- og forsvarskomiteen og arbeids- og sosialkomiteen. Likevel er det samferdselssaker som har preget mye av hans arbeid på Stortinget.

– Og den viktigste oppgaven jeg følte jeg hadde da jeg ble valgt inn, var faktisk ikke dobbeltsporet, men E6. Utbyggingen var påbegynt, så det å få fart på gjennomføringen av den. Bondevik-regjeringen hadde jo ikke flertall, og jeg husker daværende samferdselsminister Torild Skogsholm ringte meg og spurte om Østfold Arbeiderparti ville støtte bompengefinansiering av den nye Svinesundsbrua, og at en halv milliard derfra kunne brukes til å fortsette utbyggingen nordover. Det svarte jeg på sparket ja til, snakket ikke med noen, og det fikk vi til og bidro til at E6 ble bygd ut fortløpende, sier Hansen.

– Men så var det toget, og da vi overtok regjeringsmakten i 2005 var jo satsingen på jernbane en av tingene som ble løftet opp. Vi holdt på utover mot Drammen, lagde ny stasjon som slukte veldig mye penger, men så kom vi over på vår side og fikk satt i gang arbeidet med Follobanen. Det er faktisk sånn at når den kommer i drift, vil vi merke det fra Fredrikstad. Jeg har irritert meg så mange ganger over at vi kommer til Ski, og så blir vi stangende bak lokaltoget innover. Nå blir den flaskehalsen borte, og det vil være veldig viktig for regulariteten og kjøretiden.

Jeg er ikke ferdig med engasjementet eller interessen, men med vervene.

—  Svein Roald Hansen

Man kommer likevel ikke utenom utbyggingen av dobbeltsporet gjennom Østfold, som har vært gjennom stadige utsettelser og utfordringer, og som det nå er uvisst når kommer seg videre til Fredrikstad, Sarpsborg og Halden.

– Det er dessverre en lang historie, og på vårparten i år satt Knut Arild Hareide seg ned ved siden av meg i restauranten i Stortinget og spurte «Svein Roald, hva skal vi gjøre med Østfoldbanen?». For da var jo problemene begynt å komme. Og da sier jeg «du skal bygge den». Det er ikke noe annet å gjøre, det går et spor der fra før av, det må gå an å lage et til. Så tror jeg også at litt av utfordringen har vært denne høyhastighetstenkningen, at vi må moderere litt på den. Det kommer aldri til å gå et tog i 250 kilometer i timen gjennom Fredrikstad, men vår ambisjon er jo å ta det videre, sier Hansen.

– Når tror du det kommer til å bli realisert?

– Jeg tror ikke jeg skal spå om det, hehe.

[ Bytter ut Glommafestivalen med skutefest (+) ]

Kampen for sjøsikkerhet

Videre trekker han fram det nye Østfold-sykehuset («selv om det ble flyttet fra Fredrikstad»), nye fengsler i Halden og Sarpsborg og økte kulturbevilgninger som noen av seirene for østfoldbenken gjennom hans tid på Stortinget.

– Det er jo en forestilling om at vi fra Østfold ikke får til noe, og det samme møter alle de andre fylkesbenkene. Det er ingen som syns at deres representanter får til noe. Men hvis man ser på de åtte årene vi satt i regjering, skjedde det veldig mye i Østfold. Litt av utfordringen her nede er at det som skjer i Indre Østfold skrives det ikke om i Fredrikstad, og omvendt, slik at vi blir litt oppsplitta. Så jeg har mant litt på å lage regnskaper også for oss selv, slik at vi husker hva vi har oppnådd, utdyper Hansen.

Det er også en sak av nasjonal betydning, som kanskje ikke alle er klar over at den nå avgåtte stortingsrepresentanten har hatt en viktig rolle i. Og da skal vi til sjøs – nærmere bestemt til båtførerbeviset.

– Under min første periode på Stortinget la Arbeiderpartiet fram et forslag om dette, men ble nedstemt av det borgerlige flertallet. Grethe Fossli, som hadde jobbet med det, ga seg på Stortinget i 2005, og da tenkte jeg at jeg skulle ta tak i denne saken. Da vi fikk regjeringsmakt i 2005, samarbeidet jeg med statssekretær Terje Moland Pedersen i justisdepartementet om dette, og til slutt fikk vi regjeringen med på å fremme et forslag. I dag tror jeg alle er glade for at det ble innført, og nå snakker man også om å skjerpe kravene, sier Hansen.

– I politikken er det veldig få ganger du kan si at dette ikke hadde skjedd uten meg, men akkurat der tror jeg man kan si at det i alle fall ikke hadde kommet på det tidspunktet hvis ikke Terje og jeg hadde jobbet det fram. For det var også tvil og usikkerhet i regjeringen rundt hvordan folk ville reagere – vi har hundretusener av småbåteiere, mange av dem født og oppvokst i båt. Skal vi plutselig sette dem på skolebenken? Mitt argument overfor Jens (Stoltenberg, journ.anm.) var at «ja, det er mange som har båt, men det er flere som ikke har båt. Og som sannsynligvis syns det er litt rart at man kan kjøpe seg en heftig båt uten at noen har sjekket om du skjønner hva du driver med», fortsetter han.

[ Går av som NRK-sjef: En haug gullforgylte fridager i vente ]

Trygg på arvtakeren

Nå har han overlatt plassen i stortingssalen til avtroppende Fredrikstad-ordfører Jon-Ivar Nygård, og føler seg sikker på at setet på østfoldbenken blir godt ivaretatt.

– Jon-Ivars fordel, i tillegg til erfaringen han har fra lokalpolitikken, er at han nå har sittet flere år i Arbeiderpartiets sentralstyre. Han har fått et bein også i den nasjonale politikken, kjenner partiledelsen og mange av de andre han treffer i stortingsgruppa gjennom det. Så han er ny i stortingsbygningen, men ikke i stortingsarbeidet. Det er litt av det samme som med meg i 2001, jeg hadde jo ruslet i Stortinget siden 1983, om ikke hele perioden, men man kjenner jo det politiske miljøet, og det vil han også gjøre. Det gir en flying start.

For Hansens egen del handler det meste nå om å tilvenne seg en ny, og kanskje litt roligere fase i livet.

– Jeg er ikke ferdig med engasjementet eller interessen, men med vervene. Nå er jeg jo pensjonist, og alle som er pensjonister sier de har det så travelt, så vi får se.

– Så det blir ikke et comeback i bystyret ved neste anledning?

– Fredrikstad Arbeiderparti har så mange gode folk å spille på, at de behøver ikke trekke fram … Nei, jeg tror ikke det blir behov for det. Men jeg gir gjerne gode råd hvis noen ønsker det, avslutter 72-åringen med et smil.

[ En «Kurte» i livet ]

---

Svein Roald Hansen (72)

• Arbeiderparti-politiker fra Fredrikstad.
• Satt i Borge kommunestyre 1983-1993, og i Fredrikstad kommunestyre (senere bystyre) 1993–2011. Fra 1995 til 1999 var han ordfører i Fredrikstad kommune.
• Innvalgt på Stortinget fra Østfold i 2001, og satt i fem perioder fram til stortingsvalget i 2021.
• Politisk rådgiver for Gro Harlem Brundtland i Stortinget 1983–1986 og ved Statsministerens kontor 1986-1989, statssekretær ved SMK 1992–1995.
• Leder for Europabevegelsen 2003–2009
• Foruten den politiske karrieren, har han blant annet vært journalist i NTB og Oppland Arbeiderblad, redaksjonssjef i Demokraten, redaksjonssekretær i A-pressens Oslo-redaksjonen, ansvarlig redaktør i Sarpsborg Arbeiderblad og konserndirektør for informasjon og samfunnskontakt i Hafslund ASA.

---