«Scandinavian Star: Den brennende likkisten»

Av Erik Wiggo Larsen

Publisert i boka «Spor», 2010

Den «brennende likkisten» føres til kai i Lysekil. Et minne jeg tror vil sitte i hjernebarken til evig tid. Den verste skipskatastrofen i norsk historie var et faktum. I hovedsak var det giftige blåsyregasser som ble utviklet da de innvendige kledningene i båten brant, som tok menneskeliv. Nasjonen var lammet av sorg etter den ufattelige tragedien ombord i Danmarks-ferja.

Mitt første «møte» med ulykken var når telefonen kumte tidlig lørdag morgen. Det var journalist Dag Olav Riise som var på vakt nede i avisa.

Det var bare å hive på seg klærne, gripe fatt i ei tørr brødskive og gomle den i seg på vei ned i avisa. Derfra bar det sammen med journalisten til Sykehuset Østfold hvor en del av de overlevende ble fraktet.

Her var det kaos med en rekke journalister og fotografer på plass, men sykehusledelsen mestret krisesituasjonen veldig bra.

Så kom beskjeden om at båten skulle slepes til kai i Lysekil i Sverige. Nok en gang var det bare å hive seg inn i bilen. Denne gang med Lysekil som mål. Adrenalinet steg for hver kilometer både hos meg selv og journalist Rino Rådahl.

Hva ville møte oss?

(Saken fortsetter under bildet)

Busslaster med overlevende etter Scandinavian Star utenfor Sykehuset Østfold. Foto: Erik Wiggo Larsen

Vel fremme i den svenske byen blir vi nok en gang møtt av et enormt pressekorps som venter på den første pressekonferansen. Noe det for øvrig skulle bli mange av utover dagen og kvelden.

Stadige utsettelser av «spøkelses-skipets» ankomst. Nervene var i helspenn og kjøreturen for å speide etter båten var mange.

Så skjer det, et syn ingen av oss vil glemme. Ferja runder odden inn til Lysekil i halvmørket med en kraftig røyksøyle rett til vers. Gassen i bånn med kurs for kaia der den skal legge til.

Det første som møter oss er politisperring. Pressefolk strømmer til og kampen om de «beste plassene» er i gang, så makabert det enn kan høres.

Blitzer lyner i mørket, der båten legger til kai. Men ventetiden er ikke over. Timer ved politisperringen, småhustrende og ganske slitne. Nye fakta legges på bordet på en pressekonferanse nattestid. Ny ventetid ved politisperringen, før vi drar tilbake til hotellet og bestiller vekking klokken fem neste morgen. Utslitte tar vi sjansen på noen timers søvn.

Neste morgen opplever vi den stille byen i gul morgensol med den brennende likkisten som spyr sin svarte røk utover byen. Et inntrykk verken undertegnede eller journalist Rådahl noensinne kommer til å glemme. Tankene går til de etterlatte der vi står på høyden og skuer ut over dette triste synet.

På kaia er det full aktivitet blant redningsmannskapene. Ansikter preget av nattens lange kamp mot flammene. Etter en rådslaging utover dagen setter vi oss i bilen for å legge Lysekil bak oss. Det siste inntrykket vi tar med oss er «frysebilene» som skal hente de forulykkede.

Bilhjulene rullet mot Fredrikstad den søndagen, men tankene våre var nok fortsatt ved kaia i Lysekil. I etterkant viste det seg raskt at brannen hadde vært påsatt.

Etter over ett års etterforskning pekte politiet ut mannen de mente hadde tenk på båten, en 37 år gammel danske som tidligere var dømt for brannstiftelse. Dansken døde selv i brannen. Dermed ble saken henlagt, og ingen flere spørsmål ble stilt.

Samtidig ble det klart at en rekke mystiske omstendigheter rundt de påsatte brannene aldri hadde blitt etterforsket. Opplysninger som kunne tide på at brannen på «Scandinavian Star» ikke var en tilfeldig brannstifters verk.

Skipets eier, rederidirektøren Ole B. Hansen og skipets norske kaptein Hugo Larsen ble i november 1993 dømt til seks måneders ubetinget fengsel. De måtte etter rettens mening bære ansvaret for store mangler ved sikkerheten ombord.

Les også: 25 år siden ulykken på Scandinavian Star