Enighet om kristen formålsparagraf
Helt overraskende har regjeringen klart å sikre enighet om den kristne formålsparagrafen i den norske skolen.
I en pressemelding fra Kristelig Folkeparti heter det at partiet er strålende fornøyd med at formålsparagrafen i skolen.
- Den har fått en tydelig forankring i kristne og humanistiske verdier og at foreldrenes avgjørende rolle for oppdragelsen av egne barn har fått en tydelig vektlegging, sier KrF-nestleder Dagrun Eriksen i en kommentar.
KrFs1. nestleder Dagrun Eriksen har tidligere gjort det helt klart at det ikke ville bli noe forlik om formålsparagrafen dersom de kristne verdiene ikke kom tydeligere fram.
Tilsvarende har det skapt harme at KrF har vært kompromissløse i spørsmålet.
- KrF fremstår som et bortskjemt barn som ikke får viljen sin,kommenterer skolerådgiver i Human-Etisk Forbund Hans Christian Nes.
Kristne verdier i bunn
Eriksen i KrF mener paragrafen vil bli et godt og oppdatert verktøy for lærerne.
- I sak etter sak er det skapt uro og usikkerhet om hvilken plass den kristne kulturarven skal ha i samfunnet. Stortinget har tatt jobben med å bestemme hvilken formålsparagraf vi skal ha for fremtiden og slått fast at opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Det står det respekt av, sier KrF-nestlederen.
- Skal skolen kunne forvalte den nasjonale kulturarven er det viktig med en tydelig formålsparagraf. Vi må bygge opp og videreutvikle en felles kulturell identitet, samtidig som vi viser åpenhet og toleranse overfor ulike kulturelle og religiøse grupper og individer. Jeg tror skolen nå vil få et verktøy som vil kunne ivareta dette på en god måte, sier Eriksen.
Se det fremforhandlede resultatet her. (Word dokument.)
FrP takker KrF og Høyre
Også i FrP mottas forliket med glede.
- Jeg vil særlig takke Høyre og KrF for samarbeidet. Et felles utgangspunkt for forhandlingene med regjeringspartiene har vært en viktig premiss for resultatet, mener FrPs skolepolitiske talsmann Anders Anundsen.
- Fremskrittspartiets hovedkritikk mot Bostad-utvalgets innstilling var at den ikke hadde en tydeligere verdiretning og forankring. Den jobben som nå er gjort i Stortinget har gitt den nødvendige forankringen og tatt et ganske annet utgangspunkt enn Bostad-utvalgets innstilling, som siden ble regjeringens forslag, fortsetter Anundsen.
- Jeg er sikker på at denne formålsparagrafen vil gi et godt utgangspunkt for skolen, elevene, foreldrene og lærerne, avslutter en fornøyd Anundsen.
Den nye paragrafen legger vekt på at skolen skal bygge på noen felles grunnverdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene.
- Det er et viktig prinsipielt gjennombrudd at Stortinget nå slår fast at skolen ikke lenger skal oppdra barna til en bestemt tro. I stedet har vi fått et inkluderende grunnlag for opplæringen som bygger på de verdiene vi har felles, uavhengig av tro, sier Lena Jensen (SV).
