DEBATT

Debatt: Valg 2017

Hvem beskriver virkeligheten?

Fattigdom, den viktigste indikatoren på forskjeller i samfunnet, var ikke en viktig sak i valget.

VIKTIG, MEN...: «Trond Helleland tar opp viktige saker, men jeg er redd innlegget er et godt bevis på at de dominerende partiene i Norge verken debatterer de største utfordringene i særlig grad, eller forsøker gi svar på disse,» skriver artikkelforfatteren.
VIKTIG, MEN...: «Trond Helleland tar opp viktige saker, men jeg er redd innlegget er et godt bevis på at de dominerende partiene i Norge verken debatterer de største utfordringene i særlig grad, eller forsøker gi svar på disse,» skriver artikkelforfatteren. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Trond Helleland har et interessant innlegg i Dagbladet 26. september. Han går langt i å konstatere at Høyre og Frp vant valget fordi de ga velgerne den mest korrekte beskrivelsen av utfordringene samfunnet sto overfor ved stortingsvalget 2017.

Helleland tar opp viktige saker, men jeg er redd innlegget er et godt bevis på at de dominerende partiene i Norge verken debatterer de største utfordringene i særlig grad, eller forsøker gi svar på disse. Da de rødgrønne vant valget og fikk fortsette i regjering i 2009, var antall personer med lavinntekt i Norge 8,2 prosent av befolkningen, ifølge SSB. I 2015, midt i Erna Solbergs første regjeringsperiode, var tallet 9,8 prosent. Antall personer med vedvarende lavinntekt, definert som under den årlige lavinntektsgrensen og som var under lavinntektsgrensen i minst to av de tre foregående årene, steg fra 5,1 i 2009 til 6 prosent i 2015.

Fattigdom, den viktigste indikatoren på forskjeller i samfunnet, var ikke en viktig sak i valget. Ikke for Trond Helleland og Høyre, og heller ikke for mange andre. Til Hellelands forsvar skal det sies at klima faktisk er et tema av stor viktighet som ble debattert, men dessverre konsentrerte man seg bare om fliker av saken. Basert på ordskiftet skulle man tro at bilparken og flytrafikken utgjorde de største miljøsynderne i Norge, og at offentlig politikk tok tak i problemet. Men slik er det jo ikke. Utslipp av miljøgasser for all landtransport i Norge økte fra 4797000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2009 til 5959 tusen tonn i 2015.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.