Jeg er barn av to industriarbeidere. Jeg husker med gru krisen på 80-tallet da renten var skyhøy og nedleggingstrusselen lå over industrien. Selv om jeg var et barn, forsto jeg at det var alvor. Jeg lærte om ansiennitet og om fagforeningen. Heldigvis er det vanlig å krite på butikken, tenkte jeg. Det var starten på mitt politiske engasjement.

Jeg meldte meg inn i Ådal AUF i 1987. Jeg var 14 år og hjertet var sosialdemokratisk. En gjeng ville bygge motocrossbane på Hallingby og jeg var med. Det tok ikke lang tid før jeg forsto at det ikke bare var fritidstilbud en kunne jobbe for politisk, men også gratis skolebøker, lærlingplasser og støtteordninger for unge i etablererfasen. Jeg opplevde å bli hørt og få innflytelse. Politikk ga mening.

Arbeid og sosial trygghet er et kjerneområde for meg. Det skyldes min historie. Min bestemor var født i Øia, et lite småbruk i Ådal. De hadde fire barn og det var lite å rutte med. Mamma måtte jobbe fra hun var 15 år, ikke fordi hun ville, men fordi hun måtte. I dag er det vanlig med fem år høyere utdanning. Hvilket kvantesprang vi har tatt! Vanlige folk har kjempet retten til utdanning fram. Det norske fellesskapet løfter oss alle mer enn hva den enkelte klarer alene. Det er lik rett til utdanning et godt eksempel på. I 2007 innførte Arbeiderpartiet gratis skolebøker i videregående. Engasjement ikke minst fra AUF ble kronet med seier. Slik er politikken. Noen ganger tar det tid, men det nytter. Har du fortsatt å lese helt hit, vil jeg oppfordre deg å melde deg inn i et politisk parti. Politikken trenger deg.

Mye står på spill ved valget neste høst og sakene er mange. Landbruk, samferdsel og reiseliv i Hallingdal og Numedal. Ringeriksbanen, dobbeltspor til Hokksund og Kongsbergbanen er alle viktige jernbaneprosjekter for oss i Buskerud. Nytt sykehus i Drammen. Akutthjelp og oppgradering av bygningsmassen ved Kongsberg og Ringerike sykehus er saker som må løses. På nasjonalt plan er økende ulikhet, klimakrisen og reduksjonen i bruk av olje og gass store utfordringer for Norge. Regjeringens hovedprioritering er skattekutt til de som har mest fra før. Dette øker de økonomiske forskjellene i Norge, og er finansiert ved hjelp av usosiale velferdskutt og store lån fra fremtidige generasjoner. Vi trenger en ny kurs.

Det Norge vi kjenner i dag er resultatet av hvordan vi som samfunn har evnet å omstille oss i møte med store endringer. Folk flest har gjennom engasjement og pågangsmot jobbet fram viktige reformer, også når vi var et fattigere land enn i dag.
Vi står sterkere når vi står sammen.