Felles krav om ekstra helsekroner

Arbeiderpartipolitikere fra Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge samler seg til distriktsopprør mot sin egen statsråd i kampen om flere helsekroner.

Denne artikkelen er over 16 år gammel

— Nok er nok, nå må vi få gjort noe med skjevfordelingen en gang for alle, sier leder for Hordaland Ap, Per Rune Henriksen.

Han viser til Magnussen-utvalget som kom med en enstemmig innstilling til nytt finansieringssystem som vil gi Helse Vest 246 millioner kroner mer pr. år.

— Det betyr at vi etter en mengde objektive kriterier får 246 millioner for lite nå, sier Henriksen.

Den samme innstillingen slo fast at Helse Nord og Helse Midt-Norge også får mindre i forhold til befolkningsgrunnlag og sykdomsbilde.

Felles strategi

— Dette finner vi oss ikke i. Denne skjevfordelingen må rettes opp i sin helhet i 2009-budsjettet, lyder kravet fra lederen i Hordaland Ap til egen regjering og helseminister Sylvia Brustad.

Men han medgir at de ikke har fått noen signaler fra Brustad på noe som helst når det gjelder budsjettet.

I kampen om helsemillionene vil Per Rune Henriksen alliere seg med partifellene i Nord- og Midt-Norge.

— Vi er ikke alene i denne kampen. De er i samme situasjon som oss, sier han.

Etter initiativ fra Henriksen møtes Ap-representantene fra de «underfinansierte» helseregionene i morgen. Deretter er målet å få til en felles og tverrpolitisk front på Stortinget.

Støtte fra alle distrikter

BT har snakket med en rekke av Henriksens partifeller fra landsdelene utenfor Sørøst-Norge. Alle er enige i at skjevfordelingen må rettes opp snarest mulig.

- Det er helt uholdbart at det skal gis et dårligere helsetilbud til innbyggerne i Bergen, på Sotra eller i Trøndelag enn til innbyggerne på det sentrale Østlandet, sier Gunn Karin Gjul, som representerer Sør-Trøndelag på Stortinget.

Selv om enigheten er stor, er ikke alle Ap-politikerne optimister foran budsjettarbeidet.

— Vil man spenne beina under tilliten til helsevesenet og sykehusreformen andre steder enn på Grünerløkka, er det bare å fortsette som i dag. Med de stålsterke dokumentene som ligger til grunn, regner jeg med at de helseregionene som får for lite nå får en oppjustering. Men jeg er realist og innser at alt ikke kan rettes opp i ett budsjett, sier Tore Nordtun fra Rogaland Ap.

For åtte år siden konkluderte Hagen-utvalget med at vestlendingers helse verdsettes mindre enn helsen til østlendingene. I januar i år var det altså Magnussen-utvalgets tur til å trekke samme slutning.

Denne gangen tror Henriksen at tiden er moden for å følge utvalgets innstilling.

— Det faglige grunnlaget er så sterkt at det er veldig vanskelig å komme utenom, mener han.

- Må gjennom samme kur

Og mens rikspresse og etermedier fyller spaltemeter og sendeflater med klagesang fra landets eneste «overfinansierte» helseregion, mener Per Rune Henriksen de kan spare seg tårene.

— Krisen det snakkes om i helsevesenet, handler om mer enn finansiering. Det handler om organisering også, og på det punktet må Helse Sørøst gjennom den kuren som alle de andre. Det er ikke noen vei uten om, sier han.

Henriksen mener at de 781 millionene som Helse Sørøst får «for mye», er noe de bør klare å hente inn gjennom effektivisering.

Også her får han støtte fra flere av kollegene rundt om i landet.

— Det er jo den situasjonen vi har vært i i mange år som nå oppstår i Helse Sørøst. Det er første gang de egentlig må gjennom tunge økonomiske krafttak i den helseregionen, sier Gunn Karin Gjul.